Norsk vann aarsberetning 2013

Ă…rsberetning 2013

Visjon

Rent vann – vår framtid Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til en bærekraftig utvikling for å oppfylle visjonen om rent vann ved målrettet og strategisk arbeid med: • Vannbransjens omdømme og kundekontakt • Påvirkning av rammebetingelser • Utdanning og rekruttering • Kompetanseutvikling og formidling Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vann- og avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser for vann og avløp samt noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester.

Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer.

Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar og styres av eierne gjennom årsmøte og et styre sammensatt av representanter for eierne.

SAMFUNNSUTVIKLING Kommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4-5

Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6-9

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHET Erfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 - 11

Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Sikkerhet og beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSE Utdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 - 15

Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 - 17

Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 - 19

ORGANISASJON Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 - 22

Medlemsutvikling, økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24 - 25

Årsberetning og revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 - 27

VEDLEGG

2

Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 - 29

Medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 - 31

Direktørens tilbakeblikk på 2013 Det er heldigvis noen år siden VA-sektoren med rette ble kalt «de hemmelige tjenester».

Vi som har vært med noen år husker godt den tiden da all omtale ble sett på som negativt.

Et vanlig utsagn var at «avisene skriver bare om det som er galt». Det beste var å få jobbe i fred med de faglige oppgavene vi skulle gjøre uten forstyrrende avbrytelser.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

For å sitere Odd Børresen: «– jeg vet ikke akkurat når det begynte …». Men en gang etter tusenårsskiftet kom det snikende en erkjennelse av at økt synlighet kunne ha noen positive sider. Jeg tror nok det hadde sammenheng med noen andre endringer som inntraff på denne tiden. Medlemmene vedtok at Norsk Vann også skulle jobbe med «interessesaker», dvs aktivt påvirke sektorens rammebetingelser. Rekrutterings-utfordringene ble synlige, det var ikke lenger like lett å rekruttere ingeniører med VA-kompetanse. Det kom også en økende erkjennelse av at sektoren burde kommunisere bedre med sine abonnenter, senere kalt kunder.

Nå er det en stor bevissthet i VA-sektoren (heretter kalt vannbransjen) om å synliggjøre vann og avløp som kritisk infrastruktur. Vann- og avløpsverkene kan imidlertid ikke gjøre denne jobben alene. Leverandører, rådgivere og andre aktører med interesser innenfor vannbransjen må trekke lasset sammen med oss. Grunnen er så enkel som at alle disse aktørene trenger gode rammebetingelser og god tilgang på vann- og avløpskompetanse.

For å trekke noen historiske linjer igjen: – det er slutt på den tiden da en nyutdannet VA-ingeniør begynte i kommunen og ble der til pensjonsalderen.

Omdømmeprosjektet har vært en viktig aktivitet for Norsk Vann i 2013. Styrken i dette prosjektet er at aktørene nevnt ovenfor trekker lasset sammen, med god støtte fra Innovasjon Norge. Viktige tiltak er å bygge intern stolthet og ta i bruk nytt og mer fengende språk.

Norsk Vann vil fortsatt være pådriver i arbeidet med omdømme, synlighet, rammebetingelser og rekruttering. Vi forventer at de andre aktørene også deltar aktivt i dette spleiselaget til felles beste. Et eksempel er den landsdekkende trainee-ordningen som Norsk Vann har vedtatt å starte. Den krever bred oppslutning for å bli vellykket.

Det er gledelig at regjeringens klimatilpasningsmelding og statsbudsjettet varsler økt statlig oppmerksomhet om vann- og avløpsområdet generelt og klimatilpasning inkludert overvann spesielt. Staten har oppnevnt Miljødirektoratet som koordinerende direktorat på klimatilpasningsområdet og nedsatt et eget lovutvalg på overvannsområdet. Dette er et stort framskritt. Et lovarbeid om vanntjenestene har vært en kampsak for Norsk Vann i 10 år.

I 2013 ble VAnnforsk skilt ut fra Norsk Vann og etablert som egen forening. Dette vil styrke VAnnforsk som en arena for FoU arbeid på vann- og avløpsområdet hvor alle aktører samarbeider om teknologiutvikling. Dette arbeidet har også stor betydning for vann­bransjen som framtidig arbeidsplass for ungdom som søker spennende utfordringer.

En stor takk til alle dere som har hatt ulike «tillitsverv» i det store nettverket Norsk Vann representerer. Uten deres engasjement og innsats for fellesskapet stopper VA-Norge.

Hamar 11. april 2014

Einar Melheim

3

Samfunnsutvikling

Kommunikasjon og omdømme

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør

Oppslag og debatt i media Norsk Vann har i 2013 lagt vekt på å få debatt i media om noen av bransjens hovedsaker. Den tyngste pressesaken gjaldt investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren, som i Norsk Vann rapport B17 ble estimert til hele 490 mrd. kr frem til 2030. Gjenanskaffelsesverdien på dagens anlegg ble beregnet til 1053 mrd. kr. Presseutspillet ble lagt rett i forkant av regjeringens budsjettkonferanse i mars og resulterte i oppslag i bl.a. Dagsrevyen, NRK Hedmark/Oppland, NTB, radiokanaler, nettaviser og en rekke aviser og fagtidsskrifter.

Andre presseutspill fra Norsk Vann har vært på områder som ledningsnett, klimatilpasning, vannforvaltning og utdanning/rekruttering. I flere av sakene er det oppfordret til større statlig engasjement på vannområdet. Det gikk også ut pressemelding om bedreVA når de årlige resultatene forelå i september, der mye av hensikten er å få lokale oppslag. Norsk Vann har samarbeidet også med andre interesseorganisasjoner, som KS, Sabima m.fl., om felles presseutspill og kronikker.

4

Samarbeid med Kirkens Nødhjelp Høsten 2013 ble det avgjort at Kirkens Nødhjelp ble tildelt TV-aksjonen på NRK for 2014, med formålet «Vann til 1 million». Norsk Vann tok raskt kontakt, og det ble allerede i september enighet om et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann om en rekke tiltak før, under og etter TV-aksjonen 2014. Sam­arbeidet vil bidra til å synliggjøre viktigheten av rent vann og vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt.

Vann-musikk Musiker Lars Martin Myhre utga mot slutten av året sitt verk «Livets vann – et vannverk» på CD. Norsk Vann støttet utgivelsen, da dette verket vil bidra til økt oppmerksomhet om vann og være en ny måte for profilering av viktige budskap på vannområdet. Det ble også utformet pakketilbud for Norsk Vanns medlemmer som ønsket å bestille CD til eget bruk, eksempelvis som julegave til ansatte.

Omdømmeprosjekt I samarbeid med Vannklyngen, Smart Water Cluster og nasjonalkomiteen i IWA, med støtte fra Innovasjon Norge, har Norsk Vann gjennomført et forprosjekt for vannbransjens omdømme og synlighet. Hovedelementene i prosjektet er bl.a. nytt språk, intern stolthet og rekruttering. Norsk Vann har også vært deltaker i Innovasjon Norges FRAM-prosjektet hvor hensikten har være å rendyrke en profil som gir økt synlighet og gjennomslag.

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Styret oppnevnte i 2013 en egen arbeidsgruppe for kom­ mu­ ni­ ka­ sjon og synlighet. Gruppen hadde et opp­startsmøte i juni, men ble deretter lagt på is ut resten av året som følge av vakanse i sekretariatet. Arbeidet startes derfor opp igjen med full tyngde primo 2014.

Nasjonalt brukerforum Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren gjennomførte to heldagsmøter i 2013; 26. april og 31. oktober. Det er stort engasjement i forumet i saker som gjelder abonnenter av vann- og avløpstjenester. Viktige temaer i 2013 har vært selvkostregelverket, utbyggingsavtaler, investerings­ behov, standardbrev og brosjyrer til abonnentene

www. norsk vann. no

www. vannk lynge n.no

VA N N VER DEN S VIK TIG STE RES SUR S

www. smart water clust

er.no

www. iwahq .org

VAN NBRA NSJE N – LIVS VIKT IG TEKN OLO GI1

«Blåboka» er viktig dokum

entasjon fra omdømmepro sjektet.

5

Samfunnsutvikling

RAMMEBETINGELSER

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren

Klimatilpasning Stortingsmelding om klimatilpasning ble lagt frem 7. mai, og Norsk Vann kunne si seg godt fornøyd med meldingen etter langsiktig påvirkningsarbeid på området.

Viktige interessesaker for vannbransjen var også viktige temaer i meldingen. Norsk Vann ga innspill til Stortingets behandling av meldingen og til Statsbudsjettet 2014 på klimatilpasningsområdet. I budsjettet ble det bl.a. bevilget midler til lovutvalget og til senter for klimatjenester, samt gitt avklaringer om myndighetsansvar for overvann og havnivåstigning. Gode samarbeidspartnere for Norsk Vann på klimatilpasningsområdet er KS, Huseierens Landsforbund og Finans Norge.

Samordning av ledningsarbeider I begynnelsen av 2013 ble «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG) etablert, som en videreutvikling av tidligere samarbeid i «strategigruppe for ledninger i grunnen». SLG er et forum for bransjeforeninger og myndigheter med visjonen: «Orden på ledninger – et felles ansvar». SLG består av 4 departementer, 6 direktorater/tilsyn og ca. 10 interesseorganisasjoner. Norsk Vann deltar sammen med Kommunal- og modernise-

ringsdepartementet, Geomatikkbedriftene og Statens Vegvesen i arbeidsutvalget for SLG. Det har i 2013 vært jobbet med regelverksutvikling, standardisering, FoU og møteplasser for å oppnå bedre samordning av ledningsarbeider og bedre utveksling av ledningsdata.

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning er et langsiktig og krevende arbeid for alle involverte myndigheter og bransjer, for å få tilstrekkelig kunnskap og hensiktsmessig regelverk og forvaltning. I 2013 har Norsk Vann fortsatt sitt påvirkningsarbeid gjennom aktiv deltakelse i nasjonal referansegruppe for vannforskriften, gjennom høringer og gjennom en rekke foredrag og innlegg. Særlig har Norsk Vann, sammen med andre interesseorganisasjoner, jobbet for å få økt oppmerksomhet på behovet for mer statlige midler til vannforvaltningsarbeidet. Som eksempler på påvirkningsarbeid kan nevnes kronikk i Bergens Tidende 14. august, intervju i Aftenposten 31. august og brev til ny klima- og miljøminister 5. november. Budsjettbehandlingen resulterte i 15 mill. kr ekstra til vannforvaltningsarbeidet for 2014.

Under Arendalsuka fikk Norsk Vann god kontakt med sentrale politikere fra alle partier.

6

Norsk Vann mener | Fornyelsesbehov 2013

| Klimatilpasning 2013

vann- og Behov for satsing på n avløpsinfrastrukture ved ekvator.

rundt jorden ng som rekker 7 ganger e.

Tenk deg en rørledni og avløpsledningen på de norske vannom de ikke synes.

Det tilsvarer lengden ha god kvalitet selv d i bakken, men må e av De ligger nedgrav vedlikehold og fornyels storstilt satsing på Det er behov for en tem»! «rotsys samfunnets viktige dningene Vann- og avløpsle

fra krana, I Norge drikker vi vann ned i toatar oss en dusj og spyler selvfølge. Det lettet med den største har et velsignet kan vi gjøre fordi vi fra naturens vannrikt utgangspunkt for dette e side. Men helt avgjørend strukgodet er vann- og avløpsinfra opp gjennom turen som er bygget de siste 150 årene.

av ledninger, Infrastrukturen består enger, pumpestasjoner, høydebass og sørger for at kummer med mere, fra vannberent vann blir fraktet frem til alle handlingsanleggene forurenset vann bygninger og frakter til avløpsrensebort fra bygningene turen har anleggene. Infrastruk for vårt noenlunde samme funksjon røttene har moderne samfunn, som

Norsk Vann mener

Norsk Vann mener

Norsk Vann mener | Vannforvaltning 2013

Vannkilder | 2013

et endret klima: sjen må tilpasse seg Vann- og avløpsbran ! kevannskilder digheterDrik

k og myn Det må også regelver

mot forurensning

Kommuner og stadig tydeligere. klimaendringene blir klima, men Konsekvensene av å tilpasse seg et endret lskaper arbeider med etingelsene vann- og avløpsse at de statlige rammeb veg å gå. Det er viktig mest velge de beste og har fortsatt en lang kan ransjen at vann- og avløpsb legger til rette for e. tiltaken asnings klimatilp kostnadseffektive

må beskyttes

stor grad vannverk bruker i næringsmiddel. Norske ene er Vann er vårt viktigste nn. Drikkevannskild til produksjon av drikkeva ende utbygging overflatevannkilder mulig mot forurens og må beskyttes best sin del av under stadig press myndigheter må ta og e politiker vannbransjen, og aktivitet. Både nn. drikkeva felles vårt ansvaret for å sikre

e for at tiltak på for et tre; de er nødvendig Det er altså behov for for å ta unna fungere og kunne tilby gode er ikke dimensjonert samfunnet skal kunne mange fronter for å nå ser eksemStore utfordringer Drikkevannskilder den domineester fremover. slike mengder som vi vokse. Ledningene er vann- og avløpstjen globale klimavannrikt land, behov for å Konsekvensene av de viktig er et velsignet som et Norge viktige «rotpler på. Det er derfor rende delen av dette Klimatilpasning må inn merkbare i har årlige t i grunendringene er allerede byg-fra naturens side planer ogsom infiltrere mer av overvanne fører til systemet». hensyn i kommunale på hele 377 ingene forsinker Klimaendr som Norge. ferskvannsressurser av nye vannnen, sørge for anlegg gesaker, ved bygging øpet, og vanner vann. Det øke kapasiteten på endringer i vannkretsl milliarder kubikkmet 100.000 dene, forbedring nesten ved og vannmeng gg særlig Det ligger nedgravd har nok vann til flomveger og avløpsanle avløpsbransjen har derfor betyr at vi i teorien inger hovedlednog ledningsnettet og etablere de anlegg. seg eksisteren tilpasse km kommunalt eide av å verdens innmed alle ekstremsituasjostore utfordringer å kunne forsyne I tillegg der vannet kan gå i for vann og avløp i Norge.

150 liter vann daglig. klima. skade. med stor endret for byggere et og gjøre stikkkm vannner uten å er det omlag 180.000 Mange kommuner og gang med dette å håndtere avløpsselskaper er i forDet er særlig krevende ingene fører også til og andre arbeidet, og Norsk Vann ngdene vi har Klimaendr mange drikkede ekstreme nedbørme er og verktøy for verret vannkvalitet i har utgitt veiledning senere årene. investeres i sett eksempler på de bør vannskilder, og det må hvordan tilpasningsarbeidet av på overflaten på endel vannNedbør som renner en økt vannbehandling res. Det er imidlertid strøk har gjennomfø tettbygd I og vannkalles overvann. sansverk. Videre ligger mange stor utfordring at myndighet blitt ført bort vassdrag, og nær overvannet i stor grad og i gg og regelverket avløpsanle varet ikke er avklart egne overog ras. i avløpsledninger og derfor sikres mot flom sset». må ttet «klimatilpa er ikke ledningsne vannsledninger, men

å gjøre det i Men det er ikke aktuelt billigere og praksis, da det vil være e land å igangbedre for vannfattig eller sette avsalting av sjøvann boring av dypere brønner.

mellom to typer Grovt sett skiller vi sformål: vannkilder til drikkevann

ning er viktig, Helhetlig vannforvalt men krevende som en selvfølge. ta rent vann i naturen og Norge I Norge vil vi helst for dårlig kvalitet, vannforekomster har l.

Faktum er at mange ropeiske vannkvalitetsmå tiltak for å nå felleseu er må gjøre omfattende r til arbeidet og incentiv kunnskap, mer ressurse Dette vil kreve økt gjennomføres. tiltak ige som sikrer at nødvend

er og og grunnvannsDet jobbes nå i vannregion Overflatevannkilder arbeidet er innsjøutarbeide for­ På nasjonalt nivå ledes vannområder med å kilder. Overflatevannkilder praksis av en departe­ Vannsamarbeid i ram­ % av innbygetter vannforskriften valtningsplaner og tiltaksprog er og elver, og ca 90 nale år for direktorats­ 2013 er FNs internasjo som Planene skal mentsgruppe og en EUs mer for hele landet. gerne får vann fra vannverk rbeid. I Europa er det epartementet fra vannsama Grunnvann gruppe, der Miljøvernd vedtatt i 2015 og gjennom­ være bruker overflatevann. føringene for gir som iv sentrale har er vanndirekt Norge har og oppkomm og Miljødirektoratet føres fra 2016 til 2021. løsavsetninger, fjell vannsamarbeid og vann­ tivt er Norge delt inn europeisk for Administra foreløpige betydning men roller. mye rent vann, er også av vesentlig iv er tatt inn i 100 vann­ kvalitet. EUs vanndirekt men bare det må settes i 11 vannregioner, drøyt vurderinger viser at vannforsyningen globalt, vannforskriften, norsk regelverk som og ca. 24.500 vannfore­ vannkvaliteten d i vass­ områder inn tiltak for å sikre er vi med som skal sikre god miljøtilstan omster. komster. I tillegg samarbeid i Norge. i en rekke vannforek sdragene. drag, grunnvann og kystvann nabolandene om grensevas

Norsk Vann

Rapport 190

Norsk Vann

2012

vann

innen ngstiltak planer Klimatilpasni i kommunale og avløp

Rapport 162

2008

Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering

Rorevann, Arendal.

Arendalsuka Arendalsuka skal være en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arendalsuka ble arrangert for andre gang 8.-13. august 2013, og Norsk Vann hadde stand i politisk gate sammen med Arendal kommune. På standen var det fokus på 4 prioriterte temaer for vannbransjen, se faksimile av budskapsarkene.

Det ble i løpet av uken delt ut 4000 vannflasker med godt Arendalsvann og gjennomført en rekke samtaler med politikere, innbyggere, presse og andre interesseorganisasjoner om viktige vanntemaer. Norsk Vann hadde også et eget innslag fra scenen foran kulturhuset, ved at 3. generasjons vanningeniør Christen Ræstad fremførte monologen «Ibsen er død, men vannutfordringene lever» i forkant av Nasjonalteaterets oppsetning av «En folkefiende» i kulturhuset. Basert på de gode erfaringene, vil Norsk Vann delta på Arendalsuka også i 2014.

Ved Hyllsjøen i Engerdal.

Innspill til myndighetene Norsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på vannområdet. Dialogen skjer gjennom møter, telefon, brevveksling og mail. Det er eksempelvis faste kontaktmøter med Miljødirektoratet to ganger i året. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over myndighetsdialogen.

Den fragmenterte statlige styringen på vannområdet medfører at Norsk Vann har erfaringer med mange sider av statlig forvaltning. På Forvaltningskonferansen 2013 fikk Norsk Vann ved Toril Hofshagen anledning til å komme med forslag til forbedringer av statlig forvaltning, i debatt med departementsrådene Bjørn-Inge Larsen og Ingelin Killengreen.

Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har jevnlige samarbeidsmøter med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Eksempelvis arrangerte Norsk Vann og Avfall Norge 19. april en felles høringsworkshop for medlemmene for å drøfte forslag til nye retningslinjer for selvkost. Et annet eksempel er felles pressemelding 11. desember fra KS og Norsk Vann, der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble utfordret til å øke innsatsen for å utdanne flere ingeniører med nødvendig kompetanse innen bl.a. vann og avløp.

Mot slutten av 2013 ble det inngått en ny samarbeidsavtale mellom KS og Norsk Vann for 2014-15, som har som mål å skape økt bevissthet og styrket fokus på vannbransjen som kommunalt ansvarsområde, samt bidra til god ressursutnyttelse og arbeidsfordeling mellom organisasjonene.

I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre norske organisasjoner fra sak til sak.

KS og Norsk Vann undertegnet en ny og mer omfattende samarbeidsavtale i 2013. F.v. Lasse Jalling (KS), Einar Melheim, Kjetil Bjørklund (KS) og Toril Hofshagen.

7

Samfunnsutvikling

8

Høringsuttalelser i 2013: – alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no

Andre initiativer og påvirkninger i 2013: – de fleste saker er mer utførlig omtalt på www.norskvann.no og www.va-jus.no

❱ Uttalelse til endring i småbåtloven om vannscootere (Miljøverndepartementet, 24.01.2013) ❱ Uttalelse til rapport om overdekning av ledninger i veg (SINTEF/ Samferdselsdepartementet, 31.01.2013) ❱ Uttalelse til forslag til miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vann m.v. (Klif, 15.03.2013) ❱ Uttalelse til forskrift om bruk av vannscooter (Miljøverndepartementet, 17.04.2013) ❱ Uttalelse til nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (Kommunal- og regionaldepartementet, 15.05.2013) ❱ Uttalelse til Stortingsmelding om klimatilpasning (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 23.05.2013) ❱ Uttalelse til nasjonale mål under protokoll om vann og helse (Mattilsynet, 31.05.2013) ❱ Uttalelse til endringer i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven (Kommunal- og regionaldepartementet, 25.10.2013) ❱ Uttalelse til implementering av byggevareforordningen i norsk rett (Kommunal- og regionaldepartementet, 28.10.2013) ❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2014 vedr. vannforvaltning og klimatilpasning (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 07.11.2013) ❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2014 vedr. protokoll vann og helse og drikkevannssatsing (Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, 14.11.2013) ❱ Uttalelse til veileder for fastsettelse av innblandingssoner (Miljødirektoratet, 19.11.2013) ❱ Uttalelse til krav til geodata for ledninger m.v.

(Klima- og miljødepartementet, 05.12.2013) ❱ Uttalelse til endringer i forurensningsloven om avfallsgebyr (Miljødirektoratet, 12.12.2013)

❱ Innspill til Miljøverndepartementet vedr. behov for tolkninger av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ❱ Innspill til Klif vedr. biogasstrategi ❱ Dialog med Mattilsynet vedr. tilsynsresultater for vannverk ❱ Innspill til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vedr. revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser ❱ Innspill til Direktoratet for naturforvaltning sitt arbeid med veiledninger mv. på vannforvaltningsområdet ❱ Dialog med Klif, Bondelaget m.fl. vedr. regelverksutvikling på gjødselvareområdet ❱ Innspill til politiet vedr. bransjestandard og behov for en forutsigbar straffepraksis i utslippssaker ❱ Innspill til Difis arbeid med rapport om direktoratenes rolle ❱ Innspill til Klif vedr. rapport om miljøgifter i avløpsvann ❱ Innspill til Statens Strålevern om behov for risikovurderinger ved søknad om påslipp til avløpsnett ❱ Innspill til NVE om behovet for forbedringer av retningslinjer om flom og skredfare i arealplaner ❱ Innspill til Mattilsynets arbeid med revisjon av drikkevannsforskriften og påvirkning av drikkevannsdirektivet ❱ Innspill til Stiftelsen Miljømerking sine merkeordninger ❱ Informasjon til Riksrevisjonen på vannområdet ❱ Innspill til Riksantikvarens arbeid med veiledning til kulturminneloven ❱ Innspill til Skattedirektoratet vedr. skattefritak for samvirkevannverk ❱ Innspill til Miljøverndepartementet vedr. gebyrregelverket ❱ Påvirkning av produsenter av «nedspylbare» våtservietter ❱ Innspill til Olje- og energidepartementet vedr. regelverk for uttak av vann ❱ Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet vedr. praktisering av sikkerhetsloven for vannverk ❱ Innspill til Forbrukerrådets sak vedr. markedsføring av vannfiltre ❱ Partshjelp for Nordre Land kommune vedr. legalpant ❱ Dialog med Klif m.fl. vedr. uttesting av minirenseanlegg ❱ Innspill til politisk ledelse i en rekke departementer vedr. investeringsbehov ❱ Innspill til flere forskningsprogrammer ❱ Innspill til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt arbeid med «KIKS» ❱ Dialog med flere myndigheter vedr. behov for krisestøtteenhet for vannverk

Internasjonalt samarbeid Nordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveksles erfaringer både på direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser.

Norsk Vann er representert i EUREAUs generalforsamling, styre og de tre fagkommisjonene. I 2013 er det videreført et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EUREAU, som fungerer godt.

I 2013 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske direktør­ møter: ❱ Nordisk samarbeid i europeisk vannpolitikk ❱ Konsept for nordiske konferanser ❱ Klimatilpasning ❱ Europeisk benchmarking ❱ Felles nordiske prosjekter innen f.eks No-Dig og ­lekkasjer

Noen aktuelle saker for Norge som er behandlet i EUREAU i 2013: ❱ Drikkevannskvalitet ❱ Risiko og sikkerhet i vannforsyning ❱ Kjemikalier og legemidler i avløp ❱ Framføring av bredbånd i avløpsledninger ❱ Organisering av vann- og avløpstjenester ❱ Kostnader og statistikk

Europeisk: Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU.

Globalt: Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA.

Sentrale personer i ledelsen av EUREAU. F.v. Bruno Tisserand (leder kommisjon avløp), Carl-Emil Larsen (president), Claudia CastellExner (leder kommisjon vann) og Roberto Zocchi (leder kommisjon økonomi og lovgivning).

9

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHET

Erfaringsoverføring / møteplasser

Resultatmål:

Norsk vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive tjenester med høy kvalitet

Jus-veiledning Den viktigste veiledningen i juridiske spørsmål skjer gjennom Norsk Vanns nettside va-jus.no, hvor informasjon om gjeldende rett og konkrete hjelpemidler for kommunene ligger åpent tilgjengelig. Nettsiden hadde i løpet av året hatt 5 661 besøkende. Av disse så 4 326 nærmere på «tidligere stilte spørsmål». Denne generelle informasjonen om svar på spørsmål er med andre ord et svært populært tilbud som bidrar til å avlaste den individuelle svartjenesten.

Medlemmer har mulighet til å stille direkte spørsmål til Norsk Vanns jurist, som i prinsipielle spørsmål involverer va-jus nettverket som nå består av 42 personer. I løpet av 2013 ble det besvart 128 henvendelser per e-post, i tillegg til en del spørsmål per telefon.

Nettverk for de interkommunale selskapene Styreledere og direktører for de interkommunale selskapene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte saker av felles interesse. I 2013 var IVAR IKS vertskap for samlingen, som fant sted i Stavanger 7.-8. mai. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. hva som er tilstrekkelig sikkerhetsnivå, strategier for selskapene og ny modul i bedreVA for selskapene, i tillegg til faste programposter som nyheter fra selskapene og nytt fra Norsk Vann.

Interkommunale selskaper samlet i Stavanger.

10

VASK-nettverk De 10 største kommunene hadde sin årlige samling 23. og 24. april i Oslo med ca. 30 deltakere. De viktigste temaene på møtet var FoU og innovasjon, omdømme og rekruttering, bruk av rammeavtaler samt BIM og 3D. Arbeidsutvalget i VASK har hatt to møter i 2013.

Driftsassistansesamling 25 personer fra styrer og administrasjon i driftsassistansene deltok på det tradisjonelle møtet på Hamar i januar.

En rekke aktuelle temaer ble drøftet, bl.a. akkreditering, beredskap, spredt avløp og VA-norm.

Fagtreffuker Norsk Vanns fagtreff ble holdt 5. – 6. februar og 22. – 24. oktober. I alt 305 personer deltok på de 5 dagene.

Viktige temaer på arrangementene var ressurseffektive VA-tjenester, kvalitetssikring på nyanlegg og i drift, sikkerhet i vannforsyningen samt investeringsbehov i vann- og avløpssektoren. Norsk Vanns fagtreff er en viktig møteplass for alle som ønsker å holde seg faglig oppdatert innen VA-sektoren.

VASK-samlingen ble holdt i Oslo.

For både vann- og avløp hadde ca. 40 % av deltaker­ kommunene god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene i 2012 mot ca. 30 % i 2011.

Standarden på vannforsyningen var fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men standarden på avløp utviklet seg svært positivt fra 2011 til 2012. Årsgebyrene for både vann og avløp har de siste fire årene i gjennomsnitt økt med totalt 15 % utover prisstigningen. Dette kan være et resultat av den positive utviklingen av standarden på tjenestene.

2009 Forprosjekt 52 om videreutvikling av bedreVA, herunder 61 2010 modul for interkommunale selskap igangsatt høsten 69 2011 2012, ble fullført Forberedelser til gjennomføring 69 i 2013.

2012 av hovedprosjektet startet 77 2013 høsten 2013.

Paneldebatt under årskonferansen.

Norsk Vanns årskonferanse 220 personer deltok på årskonferansen som ble holdt i Bergen 2. og 3. september. Gode foredrag, Matz Sandman som dreven debattleder og stort engasjement fra deltakerne gjorde dette til en verdifull arena for e ­ rfaringsutveksling og debatt. Myndigheter innen vannforsyning og miljø var godt representert. En rekke aktuelle tema som politisk ambisjonsnivå innen klimatilpasning, sikkerhet og risiko, avløpsutslipp, selvkost, samt hvordan ny teknologi kan tas i bruk ble debattert.

90 80 70 60 50 40 30

Tilstandsvurdering av vanntjenestene med bedreVA Resultatene fra Norsk Vanns tilstandsvurdering av vanntjenestene i 69 deltakerkommuner med 2012-data viste en klar bedring. I løpet av de siste fire år har andelen kommuner med «god standard» blitt omtrent fordoblet.

20 10

2009

2010

2011

2012

0

2013

Antall deltakerkommuner i bedreVA

Kvalitet på vanntjenestene – data for 2012 (2011 i parentes) Alle 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt og mangelfullt på ett, % av antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde ledningsnett

Vannforsyning

8,7 (7,2)

42 (29)

0,88 (0,84)

Avløpshåndtering

19,1 (14,7)

35 (31)

0,72 (0,70)

Antall kommuner: 69 (69)

11

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHET

Morgendagens utfordringer

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer

Bærekraft Norsk Vann har startet et forprosjekt for å beskrive «Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene». Prosjektet vil bli rapportert sommeren 2014.

Klimatilpasning Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann la fram sin sluttrapport i desember. (se www.norskvann.no) Arbeidsgruppen har også bidratt til utarbeidelse av brosjyre til hus­eiere for å unngå kjelleroversvømmelser.

Notat om bedre regress-prosesser bør følges opp med sjekklister for kommuner og forsikringsselskaper.

Fremtidens vannforvaltning VA-sektoren risikerer å bli pålagt et urimelig stort ansvar etter vannforskriften; blant annet for å finansiere over­ våking og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene for vannforekomstene. En egen «Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» har i 2 år arbeidet med viktige spørsmål innen helhetlig vannforvaltning og avsluttet sitt arbeid iht. mandatet i 2013.

Sluttrapport finnes på www.norskvann.no.

Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann. F.v. Elin Riise, Norsk Vann, Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune, Jan Stenersen, Tromsø kommune, Anton Bø, Askøy kommune, Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune og Eva Britt Isager, Bergen kommune.

12

Ledningsnettfornyelse Arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse la fram sin sluttrapport i desember (se www.norskvann.no). Arbeids­­­ gruppen har vurdert fornyelsesbehovet på nasjo­nalt nivå og gitt anbefalinger om hvordan det kan b ­ eregnes i den enkelte kommune.

Anskaffelser Innkjøpsregelverket er komplisert og blir ofte feilaktig oppfattet som en hindring for å inkludere FoU og innovasjon i større anskaffelser. Leverandørutviklings-prosjektet i regi av Innovasjon Norge, NHO, DIFI med flere, har utarbeidet gode rutiner for å inkludere FoU ved innkjøp.

Det er flere piloter/prosjekter innen vannbransjen som nå er knyttet til dette programmet. Norsk Vann har i 2013 samarbeidet med Leverandørutviklingsprosjektet i disse prosjektene for å synliggjøre for vannbransjen mulighetene og metodene.

Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften. Fra venstre Trond Møllersen, Hemnes kommune, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Gjertrud Eid, Norsk Vann, Anita Borge, PURA, Monica Nesse, Sandnes kommune, Dag Erik Håvimb, Melhus kommune.

Sikkerhet og beredskap

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren har egnede systemer og god kultur innen sikkerhet, risikostyring og beredskap

Sikkerhet Sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften setter krav til kartlegging av skjermingsverdige objekter innen vannforsyningen. Norsk Vann har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført dialog med de største vannverkene for å finne en felles forståelse for hvordan er slik vurdering skal foretas.

Hvilket nivå og omfang på vanntjenestene er tilstrekkelig for å ivareta ulike krav til sikkerhet og tjenestekvalitet? Dette har vært mye debattert og ledet til prosjektet «Sikkerhetsstrategi for norsk vannbransje» vedtatt i 2013. Målet med dette prosjektet er å evaluere eksisterende sikkerhetskultur og –systemer i VA-sektoren og på basis av det utvikle en sikkerhetsstrategi for VA-sektoren, grunnleggende prinsipper for god sikkerhetskultur, gode ledelsesverktøy og forslag til evt. forbedringer og suppleringer i rammebetingelser og veiledningsmateriell.

Risikovurderinger Tilstrekkelig sikker drift av anleggene var tema på både IKS-samlingen og på Jus-konferansen (Vann, avløp og nye rettsregler). Foranledningen var økt fokus fra Miljødirektoratet og politiet på hva som er straffbar uaktsomhet knyttet til «uhells-utslipp» fra avløpsanlegg. Norsk Vann ferdigstilte i løpet av året en rapport om Vurdering av risiko for ytre miljø ved avløpsanlegg. Sammen med veiledningen om Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen som Norsk Vann utga i samarbeid med Mat­tilsynet i 2006, har bransjen nå fått verktøy som kan bidra til å sikre at praksis i bransjen oppfyller myndighetenes krav til tilstrekkelig sikker drift av anleggene.

Sikkerhetskultur har vært tema på fagtreff 22.10.2013.

Beredskap Arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen har gjennom 2013 arbeidet med mange ulike tema innen beredskap. Forslag til organisering av en norsk krisestøtte­ enhet ble fremlagt etter dialog med svenskt VAKA. Det arbeides videre med etablering av en slik enhet opp mot norske myndigheter. Ulike mangler ved beredskapen innen vannforsyningen er identifisert. Disse er samlet i prosjektforslaget «ROS og beredskap innen vannfor­ syningen» som skal gjennomføres i 2014.

Beredskap har vært tema på fagtreff i 2013.

13

Kompetanse

Utdanning og rekruttering

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse

VA-yngre VA-yngre er et nettverk for yngre personer i VA-­bransjen med ca. 300 medlemmer. VA-yngre tar ansvar for rekruttering av nye studenter og ansatte til VA-bransjen.

Medlemmene har stilt på stand på ulike rekrutteringsarrangementer.

Arbeidsutvalget i VA-yngre arrangerte det årlige VA-­yngre seminaret i september, denne gang i Narvik.

Skolebyen og Nordlands «teknologihovedstad». 44 del­ takere fra kommuner, leverandører, rådgivende sel­skaper og Universitet/høgskoler deltok på årets arrangement. Tradisjonen tro ble det tatt opp interessante og aktuelle temaer for den yngre generasjonen i vannbransjen. På programmet stod blant annet nasjonale utfordringer, internasjonale muligheter, nødhjelp og et kurs i motivasjon og arbeidsglede. Og sist, men ikke minst, en sosial happening på Fagernesfjellet og besøk på Narvik Mountain Lounge.

Samarbeid med høyskoler og universiteter Nettverkssamlingen for høyskoler og universiteter ble arrangert i juni av Norsk Vann, RIF og VA-yngre. Ved høyskolen i Gjøvik er det igangsatt en pilot for ingeniørutdanning innen vann og avløp i samarbeid med Norsk

Vann og driftsassistansene i Hedmark og Oppland. Det forventes at denne piloten vil ha overføringsverdi til andre høgskoler.

Rekrutteringsdager Norsk Vann har i løpet av 2013 deltatt på stand ved utdanning- og rekrutteringsdager ved høgskoler og universitetene som tilbyr utdanning i vann- og miljøteknikk, der kan nevnes Vassfiks (NTNU) i mars, Karrieredagen (NMBU, tidl. UMB) i oktober, BM-dagen (NTNU) i november og Vanndammen i Narvik i november. I tillegg har lokalkontakter og arbeidsutvalget i VA-yngre vært på besøk hos flere høgskoler gjennom året.

Norsk Vann deltok på Østlandske lærerstevne sammen med Tekna. Vi presenterte vannkunnskap.no og vårt nye rekrutteringsprosjekt som er under utarbeidelse.

Prosjektet er et samarbeid med Tekna, hvor vi utvikler en vannsekk/vannboks. Dette er et pedagogisk opplegg til bruk i barnehagene, hvor formålet er lek og lær med 148 2005 vann og realfag.

193 2006 223 240 235 257 270 296 293

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

300 250 200 150 100 50 2005

0

VA-yngre seminar i Narvik.

14

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Medlemsutviklingen i VA-Yngre. Kvinneandelen er ca. 35%

2013

Lokal rekruttering og et eksempel til bruk for Norsk Vanns medlemmer Norsk Vann tok initiativ til et lokalt engasjement i forbindelse med årets Forskningsdager, hvor hav og vann var tema. Sammen med samarbeidspartnere som Hamar kommune, Hedmarken brannvesen, Hias m.fl arrangerte vi to våte vanndager for ca. 1700 gjester. Målsettingen var å slå et slag for den lokale rekrutteringen, samtidig som vi lager et eksempel på hvordan våre medlemmer kan bruke hele eller deler av konseptet til å finne på vannaktiviteter i egen kommune.

Sommerjobber For fremtidig rekruttering til vannbransjen er det svært viktig at flest mulig unge får kunnskap om vår bransje på et tidlig stadium før de velger videre utdanning.

Norsk Vann ønsker å øke interessen for sommerjobb og sikre bredere markedsføring inn mot de jobbsøkende studentene med en felles annonseringsplattform på www.norskvann.no for rekruttering til bransjen. I løpet av våren 2013 var ca. 10 sommerjobbannonser utlyst gjennom denne plattformen. Norsk Vann tilbød alene to studenter 6 – 8 ukers engasjement sommeren 2013.

Trainee Vann Det er gjennomført en forstudie i 2013 der Norsk Vann kartla mulighetene for en landsdekkende traineeordning, rendyrket for vannbransjen. Kartleggingen foregikk i form av en spørreundersøkelse tilpasset ønsket mottakergruppe, henholdsvis studenter og Norsk Vanns medlemmer. Det var betydelig interesse blant mange kommuner i bransjen for å ta del i traineeordningen, primært 3 arbeidsperioder hos ulike arbeidsgivere à 6 måneder var ønskelig for flertallet. Mange mellomstore og små kommuner (< 20 000 innb.) var også interesserte. Det samme gjelder mange aktører i leverandørindustrien, samt i offentlige og private selskaper for øvrig.

Studentenes tilbakemeldinger sammenfaller godt med medlemmenes faglige ønsker og profil. Et stort flertall er mest opptatt av den faglige innsikten og de mange spennende erfaringene ved en slik ordning – og mindre opptatt av lønn. Studentene vektlegger i tillegg et felles kompetanseprogram med de andre traineene i ordningen.

Trainee hos Norsk Vann (Trainee innlandet) Christopher Gehrken Strauman begynte i stillingen som trainee i Norsk Vann 1. september 2013. Norsk Vann er en av 12 bedrifter lokalisert i Hedmark og Oppland som er medlemmer i Trainee Innlandet. Traineeprogrammet består av tre arbeidsperioder, á 8 måneder, i løpet av to år. Christopher kommer fra Vann- og miljøteknikk­ studiet på Ås og skal videre i traineeløpet innom Hamar kommune og Hias IKS.

15

Kompetanse

Kunnskapsformidling / kurs

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren

Norsk Vanns nettsider Hovedkanalen for informasjon ut til Norsk Vanns medlemmer er nettsiden ­norskvann.no. Her publiseres interne nyheter fortløpende i tillegg til enkelte eksterne ­nyheter. På norskvann.no blir også våre egne og andres VA-arrangementer lagt inn i VA-kalenderen, og nye Norsk Vann-rapporter publiseres og legges ut for salg og nedlasting i VA-bokhandelen. En annen medlemstjeneste på norskvann.no er stillingsannonser, der medlemmer legger ut VA-relaterte jobber og sommerjobber.

700 adresser i løpet av 2013. Det er i gjennomsnitt ca.

1200 som åpner nyhetsbrevene og ca. 450 som klikker seg videre på «les mer»-lenkene.

I tillegg har Norsk Vann sendt ut to elektroniske nyhetsbrev skreddersydd for tilknyttede organisasjoner.

Norsk Vann bulletin Norsk Vann bulletin kom i fire utgivelser i 2013. Opplaget var på 3600 eksemplarer og hvert nummer var på 52 sider. Bulletinen publiseres også elektronisk på norskvann.no i en bla- og søkbar versjon. Selv om Bulle­tinen fortsatt er et annonsefritt medlemsblad, innførte vi i 2013 en leverandørguide der tilknyttede organisasjoner har an­ledning til en kort bedriftspresentasjon og kontaktinformasjon. Leverandørguiden går igjen i hvert nummer.

En annen nyvinning i Bulletinen i løpet av 2013, var innføring av den faste spalten Det praktiske ledningsnetthjørnet, der artikkel­for­fatteren utfordrer neste skribent til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan få til bedre utførelse og drift av ledningsnettet.

I dag er det nesten 2000 registrerte brukere på norskvann.no, det vil si en solid økning på ca. 500 brukere i løpet av 2013.

Totalt besøkende på norskvvann.no i 2013 var 77 500, en betydelig økning på ca. 40 % fra 2012.

Norsk Vanns nyhetsbrev I løpet av 2013 har Norsk Vann sendt ut 15 elektroniske nyhetsbrev. Disse nyhets­brevene går per desember 2013 til ca. 4200 e-postadresser. Dette er en økning på nesten

Norsk Vann

Norsk Vann bulletin nr 1

bulletin nr 2

Norsk Van n

Juni 2013

nn Norsk Va

Mars 2013

bulletin nr 4 Desemb er

2013

ber 2013

ptem nr 3 Se bulletin

Lednings Parallell nett, driftskon B (- «fri troll og vannbeh vandring» mellom

Tidspunkt

andling parallellen e)

B17

2013

13.00

Befaring

15.30

Norsk Vann er en ikke-kommersiell in

teresseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sek toren). Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilk år og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsde ling.

Ankomst

ring

om vannforsyning sanlegg

til vannforsyning

i Bergens-områ det

sanlegg hotellet

og avgang

til Bergen

stasjon

og Flesland

Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren

Norsk Vann eies av norske kommune

r, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsass istanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 360 kommuner med over 95 % a v landets innbyggere.

Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene.

G 3. SEP TEM

årsmøtet og av et r fra eierne.

14

Norsk Vanns årskon holdes feranse i Bergen 2013 2. og Benytt 3. septem anlednin ber. kollegae gen til å treffe r og bli skjer oppdate gode i vannog avløpssert på det som ktoren.

Påmeldi ngsfrist

Vågen Reiselivslag/Willy i Solnedgang

Velkommen til Årskonferansen i Bergen 49-50

se side 5. juli

en 143,

esse:

Norsk

Vann

BA,

2321

Hamar

Vangsveg

Returadr

Lokal ove rvannshåndtering

ke treffu som til Fag ren. for de ser ekto mmen plas n VA-s Velko ge møte t inne vikti ater ne er g oppd reffe fagli Fagt e seg 35 vil hold

se side info rmoen garde t Hotel, : Airpor tog STED er on Blu fra fly og oktob radiss st g 22. adkom tirsda Kort

For mer

ff

en fagtre

omité

Vannk

er

nok?

n god

g 23.

er sikke

itéens

fagtre

gskom

viklin

en satse

nnsut

Samfu

ver? fremo

ransj

an bør

oktob

ff onsda

rhete

Når

FAg

tre

FFu

Nor Ke i

se side

Norsk Vann Vangsvegen BA 143

2321 Hamar norskvann.no

idetrykk.no

nasjonal Vi trenger en n NÅ satsing på van

Bergen

Haraldsen

Har du spørsmål Sissel om konferansen, Løvås-Hauge e-post ta kontakt sissel.lovas@npå telefon 62 55 med orskvann.no 30 30 eller

mføres hvert år

innenfor

gjennom føringen

idetrykk.no

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

V Års elkomm kon en t fera il nsen i Be rgen

Fotograf

BER

styre sammensatt av representante

prosjekter for ca. 6 mill. kroner

vann- og avløp som utredes

Vann

Årskonfe ransen

2. – 3. septem ber 2013

TIRSDA

Norsk Vann styres av eierne gjennom

I Norsk Vanns prosjektsystem gjenno Det er praktiske og aktuelle spørsmål Deltakerne foreslår prosjekter, styrer og får full tilgang til alle resultater

flyplass

Norsk Formål Norsk Vanns avløpssektoreårskonferanse presenterer rammebetingen. Dette er årets nye og lser. Her viktigste og diskuterer gamle dagsaktuelle kollegaer. blir du oppdatert møteplass for alle problemstillin på det Målgrupper som er siste opptatt ger i i faget vannAnsatte av og kan og utveksle VA-faget og i kommuner Folkevalgte våre erfaringer og med Styremedlemmed ansvar VA-selskaper for tekniske Rådgivende mer i VA-selskaper saker ingeniører Ansatte i fylkeskommunog leverandører er og Praktiske statlige forhold etater Årskonferanse med ansvar 2013. n innen Det går holdes på VA Radisson konfe ransen flybuss fra Blu Royal Bergen Overnatting framgår Hotel lufthavn av påmeldingssk gjøres til hotellet.på Bryggen opp direkte i Bergen jema.

Deltakeravgift Påmelding 2. med hotellet. Faktura for deltakelse en for og 3. september Påmelding ulike elementer vil bli Alternativt skjer enklest sendt fra Norsk i via Norsk kan påmeldingssk Påmeldingsfri Vann.

Vanns hjemmesider sten er Alle som jema sendes 5. juli. oppgir www.norskva til sissel.lovas@n e-postadresse nn.no Årsmøte vil få orskvann.no tilsendt Norsk bekreftelse Vann holder Årsmøtet når påmeldingsfri skal bl.a. sitt årsmøte sten er 2. september vedta gått ut. strategiplan Befaringer kl 17.00 for Norsk i tilknytning Etter lunsj Vann til årskonferanse 3. september for 2014. vannforsyning vil det n. sanlegg bli to i Bergens-områ alternative befaringer det. til aktuelle avløpsrensean legg og

N

Lunsj,

Orientering

VAN

Klimaendringe r og dårligere Nyttige verktøy råvannskvalite fra Norsk Sjefsforsker Vann t kan Bjørnar kreve Eikebrokk, og pågående oppgradert prosjekter SINTEF vannbehandlin «vannspeil» innen området. g. og utstillingsvand

11.00 12.30

SK

Forsker

ten

Rapport

«Er det greit å og styre sitte hjemme vannbehandlin i sofaen brettet hvor en gsanlegget ungene også leser via nettleker med spill?». aviser og Jon Røstum, SINTEF

10.30

Oldebrå

Norsk Vann

- Christin

Kaffe, «vannspeil» og utstillingsvand Tilstandskartle Møteleder: ring gging Kjetil Går det og fornyelse Furuberg an man har, å bli god på av ledningsnettet fornyelse ei heller Forsker av VA-ledningssn . har Jon Røstum, oversikt over tilstanden? ett når SINTEF man ikke Dimensjonerin vet hvilke g og utforming ledninger Hva er viktig av VA-transportsy Seniorrådgiverå ta hensyn til når Bjørn stemer vi skal Tønder planlegge Smith, VA-systemer Norconsult «vannspeil» for 100 og utstillingsvand års levetid? ring i driftskontrollsy stemer.

Kaffe,

Sikkerhet

yrligaar k/event

Program

08.00 08.30

Foto: Faceboo

TEMA:

09.00

09.30 10.00

vannb

g 24.

er

oktob

ff torsda

Hvord

téens

fagtre

er

skomi

Avløp

ge rundt

oll?

Har

DU kontr

ffene

1. oktob

vil forelig

te fagtre

de enkel

asjon.

Vann am for vann.no! organis Norsk Progr tor. tanse til fia@norsk nterer KS. VA-sek kompe og omtale bilde se- og g i norsk represe ale med Send iere av? eidsavt stolt sin interes utviklin andelse du er Våre erkene bærekraftig en samarb VA-anlegg har nser. du et og avløpsv eid og Vann assista er vann-r for samarb og drifts ing. Norsk Vann befolkn arbeide VA-selskaper Norsk Vann Norges ner, % av Norsk kommu og 95 av ner eies kommu 360

Har

16

en til er Velkomm 4. oktob ke 22.-2 fagtreffu 35 se side

4-6

Frostskader på ledninger

14-15

Målstyrt VA-ledelse

16-17

Samarbe id Kirkens Nødmed hjelp

27

Kurs Etterspørselen etter tre ukers grunnkurs for drifts­ operatører har vært større enn noen gang. Det ble i 2013 holdt 10 slike kurs, derav tre kurs for drift og vedlikehold av VA-transportsystemene. Dette er et nytt kurs, som det har tatt litt tid å markedsføre. Behovet er stort, for i følge kartlegging er det hele 3000 personer som arbeider med drift og vedlikehold av transportsystemene.

Etter­spørselen etter grunnkurset «Innføring i vann og avløp» har også vært stor. Det er i 2013 arbeidet for å øke lærerkapasiteten i samarbeid med utvalgte medlemmer.

I tillegg til grunnkurs for driftsoperatører og innføringskurs for nye i VA-sektoren er det i 2013 holdt en rekke fordypningskurs over 1 – 3 dager.

Mange av kursene er holdt i samarbeid med driftsassistanser.

Nytt kurs i 2013 Norsk Vann utga «Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken» i 2012 (Norsk Vann rapport 192). Rapporten gir en god innføring i de sensorer og instrumenter som finnes på markedet og er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vannforsyning og avløpshåndtering.

Fagbrev for driftsoperatører Norsk Vann har i 2013 fortsatt arbeidet med å utvikle et kurs for driftsoperatører som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess («Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess»). Kurset vil være et tilbud både til voksne, som bl.a. har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess.

2010 2011 2012

Internkurs hos medlemmene Norsk Vann har utviklet et tilbud til med­lemmene om interne kurs/diskusjoner om konkrete driftsrelaterte spørsmål med seniorer som kursledere. I 2013 er det holdt 8 slike kurs med i alt ca. 110 deltakere. Tema har vært Driftsoperatørkurs vann 32 45 54 Driftsoperatørkurs avløptil utviklingsprosjektet ble 66 det i 2013 65 startet opp 54 Knyttet • Pumping av vann og avløpsvann Driftsoperatørkurs VA-­‐ transportsystemer 0 15 18 • VA-økonomi et prøvekurs med 14 deltakere. Den første av 8 samlinger VA for ikke-­‐VA-­‐personer 0 0 16 • VA-hydraulikk ble holdt ultimo 2013.

2013 68 53 73 34

Dri�soperatørkurs vann

Dri�soperatørkurs avløp

Dri�soperatørkurs VA-­‐ transportsystemer

VA for ikke-­‐VA-­‐personer

80 70 60 50 40 30 20 10 0

Interesserte og fornøyde deltaker på Norsk Vanns driftsoperatørkurs.

2010

2011

2012

2013

Antall deltagere på Norsk Vanns grunnkurs 2010-2013

17

Kompetanse

Kunnskapsutvikling / prosjekter

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren

Norsk Vann prosjekt Deltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er ­forbeholdt andelseierne. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektgjennom­ føringen styres av representanter for andelseierne. I 2013 var ca. 70 personer engasjert i slike styringsgrupper. De aller fleste prosjekter munner ut i en prosjektrapport.

Disse er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer. For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv.

Satsningsområder Etter en omfattende og engasjert prosess blant medlemmene i 2012, vedtok årsmøtet følgende satsningsområder for prosjekter i perioden 2013 – 2015: A: Sikkerhet og beredskap B: Rekruttering C: Bærekraftig VA D: «Åpen klasse» VAnnforsk VAnnforsk har i 2013 arbeidet videre med å synliggjøre muligheter for FoU innen vann og avløp. Både inn mot bevilgende myndigheter og mot bransjen. Å skape møteplasser på tvers av bransjen er viktig. Innovasjonskonferansen ble første gang arrangert i mars 2013. Dette ble en suksess. Følgelig har VAnnforsk deltatt i arbeidet med planleggingen av en tilsvarende konferanse i 2014.

Kvalitetssikring av søknader er et tilbud til medlemmene som nå er etablert. Årsmøtet i VAnnforsk vedtok i 2013 å etablere VAnnforsk som egen forening.

Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter.

Per 31.12.2013 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning: ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (VASK) ❱ Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold (driftsassistansene) ❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS (IKS) ❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune (vann­ komiteen) ❱ Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg (avløpskomiteen) 9 ❱ Bjarte 2009Koppen, Molde Vann og Avløp 8 2010 (samfunnsutviklingskomiteen)

10 6 8

2011 2012 2013

11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

2009

2010

0

Antall prosjektrapporter

18

2011

2012

2013

Utgitte Norsk Vann rapporter Veiledning for drift av koaguleringsanlegg (188) Vannkvalitet og produksjonskapasitet, samt effektiviteten og stabiliteten av koaguleringsbarrierene er helt og holdent avhengig av hvor godt et koaguleringsanlegg drives. Følgende spørsmål er derfor sentrale: Hvordan kan og bør slike koaguleringsanlegg drives for å opprettholde optimal vannkvalitet/sikkerhet, høy produksjonskapasitet, god barriereeffektivitet og barrierestabilitet, samt maksimal bærekraft/ressurseffektivitet? Rapport 188 gir svarene på dette.

Sikkerhet og sårbarehet i driftskontrollsystemer for VA-anlegg (195) Driftskontrollsystemer (DKS) som brukes til å styre og overvåke VA-systemene er en viktig del av infrastrukturen. Økende bruk av IKT innen drift av VA-systemer har gitt store muligheter for bedre overvåkning og styring, og derav økt effektivisering, pålitelighet og produktivitet, men har samtidig gjort VA-sektoren mer sårbar for nye typer trusler.

Veiledningen har som mål å peke på uønskede hendelser som kan oppstå i DKS og gi konkrete råd og anbefalinger til tiltak som kan gjøre DKS og bruken av disse enda sikrere.

Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer (196) Rapporten viser et rammeverk for hvordan kommuner og VA-selskap systematisk bør jobbe med tilstandskartlegging og fornyelse av VA-ledningsanlegg. Det er fokus på å vise gode eksempler og gi gode råd for hvordan planlegging og gjennomføring av fornyelse av VA-ledningsnett kan og bør utføres. Vedrørende fornyelsesmetoder gis en oversikt over grøftefrie metoder eller NoDig teknikk.

Avløpsanlegg. Vurdering av risiko for ytre miljø (197) Veiledningen beskriver en arbeidsprosess for å vurdere og håndtere risiko for utslipp til ytre miljø fra avløpsanlegg, herunder risiko for utslipp til miljøet fra transportsystem og renseanlegg. Den omfatter både akutte, uønskede og planlagte hendelser. Betydning av klimaendring er også tatt med.

Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam – Resultater fra undersøkelsen i 2012/13 (198) Innholdet av miljøgifter i slam er lavt og har blitt enda lavere. Resultatene bekrefter at det er trygt å bruke slam som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Det er tatt 5 månedsblandprøver fra 15 renseanlegg i perioden oktober 2012 til februar 2013. Åtte av disse anlegg har vært med i tidligere undersøkelser fra 1996/97, 2001/02 og 2006/07. De stoffene som er analysert er de samme som ved forrige undersøkelse i 2006/07.

Resultatene viser et lavere innhold for flere av stoffene i forhold til tidligere undersøkelser.

Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren (B17) I denne rapporten er det beregnet gjenanskaffelsesverdien for norske vann- og avløpsanlegg basert på statistiske data om anleggene samt erfaringstall for kostnader. Gjenanskaffelsesverdien er definert som det beløp som må investeres for å bygge eksisterende vann- og avløpsanlegg på nytt i dag. Gjenanskaffelsesverdien er beregnet til 1053 mrd. kr. Av dette er 62 % knyttet til offentlige anlegg og 38 % knyttet til private anlegg, som er huseierens egne stikkledninger, vann- og avløpsanlegg for hus i spredt bebyggelse og andelsvannverk/ sam­virkevannverk.

ABC kommunikasjon for vannbransjen (B18) Service betyr tjeneste eller hjelp for brukerne. Mange oppfatter kontakt med kommunen utilfredsstillende fordi de ikke får den hjelpen de trenger og forventer å få.

Service handler om mennesker som innenfor et rammeverk (mennesker, bygninger, regler og utstyr), anvender sin kompetanse (kunnskaper og ferdigheter) til å utføre et sett av aktiviteter, som i sum oppleves som verdifullt for kundene/brukerne. Service kan være knyttet til et fysisk produkt, men kan også være knyttet til en idé, et konsept eller en tjeneste.

Varmepumper i drikkevannsforsyningssystem (B19) Flere vannverk har varmepumper som benytter vann fra ledningsnettet i vannforsyningssystemet. Er dette en løsning som er sikkerhetsmessig tilfredsstillende?

Rapport B19 belyser ulike prinsipielle løsninger for varmepumper og vurderer risikoen for disse ut fra et vannhygienisk perspektiv. Det finnes en rekke forvaltningsmessige utfordringer knyttet til bruken av drikkevann i varmepumper. Et sentralt spørsmål er om det skal tillates installasjoner i ledningsnettet som ikke er nødvendig for drift av vannforsyningen. Såkalte 3. parts installasjoner. Med basis i rapporten anbefaler Vannkomiteen ikke å tillate bruk av varmepumper som benytter vann fra ledningsnettet i vannforsyningssystem. Dette vil utgjøre en ekstra risiko og skape usikkerhet.

19

organisasjon

Medlemskontakt og sekretariat

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene.

Årsmøtet Norsk Vanns årsmøte ble holdt i Bergen 2. september 2013. 42 andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. Styret Etter årsmøtet i 2013 har styret følgende s­ ammensetning: ❱ Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) ❱ Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder) ❱ Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF ❱ Iselin Nybø, Stavanger kommune ❱ Sigurd Grande, Oslo kommune ❱ Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Vararepresentanter: 1. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune 2. Randi Erdal, Bergen kommune 3. Hilde Sandstedt, Rana kommune Valgkomiteen ❱ Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune ❱ Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nordland ❱ Ingar Tranum, NRV / NRA

God oppslutning om årsmøtet.

20

Organisasjonskart Nytt organisasjonskart for Norsk Vann BA 2011 for Norsk Vann BA Årsmøte

Styre

Direktør

Sekretariat

Fagkomité Vann

Kontorleder

Fagkomité Avløp

Sekretærer Ass.dir.

Rådgivere/ prosjektledere

Fagkomité Samfunnsutvikling Prosjektutvalg Arbeidsgrupper

Styreleder Jostein Aanestad.

Fagkomiteene Årsmøtet valgte følgende medlemmer til ­fagkomiteene: Vannkomiteen ❱ Tanja Breyholtz, VIV IKS (leder) ❱ Bjørn Skulstad, Ålesund kommune (nestleder) ❱ Målfrid Storfjell, Hias IKS ❱ Svein Ove Moen, Bodø kommune ❱ Johnny Sundby, MOVAR IKS ❱ Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune ❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune ❱ Lars Enander, Sweco ❱ Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Avløpskomiteen ❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder) ❱ Jørgen Fidjeland, TAU IKS (nestleder) ❱ Kristine Akervold, Bergen kommune ❱ Eline Nilsen Furre, IVAR IKS ❱ Frode Hult, Oslo kommune ❱ Arne Eikefet, Lindås kommune ❱ Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune ❱ Hilde Henriksen, Nordreisa kommune ❱ Steinar Muri, Powel Samfunnsutviklingskomiteen ❱ Live Johannessen, Drammen kommune (leder) ❱ Geir Helø, Tromsø kommune (nestleder) ❱ Morten Finborud, Hias IKS ❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune ❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF ❱ Signe Kvandal, Sandnes kommune ❱ Sveinung Sægrov, NTNU ❱ Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection ­Technologies ❱ Sigrun Jahren, Ålesund kommune

Arbeidsgrupper 4 arbeidsgrupper har avgitt sluttrapport i 2013: ❱ Utdanning og rekruttering ❱ Klimatilpasning og overvann ❱ Gjennomføring av vannforskriften ❱ Ledningsnettfornyelse Ved utgangen av 2013 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper: ❱ Beredskap i vannforsyningen ❱ Kommunikasjon og synlighet ❱ Kildekontroll ❱ Ledninger i grunnen ❱ Kommunal planlegging Arbeidsgruppene består av til sammen 25 representanter for andelseierne. Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Om Norsk Vann».

Medlemskontakt Gjennom årsmøtevalgte grupper, arbeidsgrupper, prosjektgrupper samt andre møter og arrangementer (se side 28 og 29) har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forankring av prioriteringer og synspunkter Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene.

21

organisasjon

medlemskontakt og sekretariat

Ansatte i Norsk Vann i 2013 Einar Melheim Direktør ansatt fra 2003

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær ansatt fra 1997

Ingrid Skjærbakken Rådgiver ansatt fra 2010

Toril Hofshagen Ass. direktør ansatt fra 2001

Ole Lien Rådgiver ansatt fra 1997

Elin Riise Rådgiver ansatt fra 2011

Svein Erik Moen Spesialrådgiver ansatt fra 1987 engasjert fra 2008

Kjetil Furuberg Rådgiver ansatt fra 2006

Gjertrud Eid Rådgiver ansatt fra 2012

Steinar Nybruket Rådgiver ansatt fra 1989

Trond Andersen Rådgiver ansatt fra 2006

Arne Haarr Rådgiver ansatt fra 2012

Turid E. Nybruket Kontorleder ansatt fra 1991

Fred Ivar Aasand Rådgiver ansatt fra 2008

Trond Kaulum Lærer Ansatt fra 2012

Sissel Løvås-Hauge Sekretær ansatt fra 1993

Ketil Kjenseth Rådgiver ansatt fra 2010 Stortingspermisjon 2013-2017

Terje Berg Rådgiver Ansatt fra 2013

Arbeidsmiljø i sekretariatet Kartlegging, medarbeidersamtaler og sykefravær viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering er gode.

Det er gjennomført tiltak for bedre stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i omorganiseringsprosessen som er startet i 2013. Sykefraværet var 2 % i 2013. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn.

Av 3 ledere i administrasjonen er 2 kvinner.

22

Sekretariatet tok i bruk nye og bedre kontorlokaler i august 2013.

Adressen er den samme.

Medlemsutvikling, økonomi, regnskap

Resultatmål:

Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver

Økonomi I 2013 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 33,5 millioner kroner. Dette omfattet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 2 millioner (ca. 6 %) fra 2012. Driftsoverskuddet for 2013 var på 0,47 millioner kroner, som tilsvarer 1,4 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 22,6 millioner kroner og egenkapitalen 20 %. Da er ikke 12,8 millioner kroner bundne prosjektmidler/ øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og ­beret­ninger på de påfølgende sider.

av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,8 millioner innbyggere, som tilsvarer 95 av landets befolkning.

Norsk Vann har ved årets slutt 85 tilknyttede organisasjoner. Se liste på side 31. I løpet av året har det vært åtte innmeldinger og sju utmeldinger.

Medlemmer I 2013 har Norsk Vann fått 11 nye andelseiere, mens to har meldt seg ut etter sammenslåing. Per 31.12.2013 hadde Norsk Vann 226 andelseiere. Dette er kommuner, 2009 2010 2011 2012 kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassisAndelseiere 209 213 217 tanser samt noen private samvirker/andelsvannverk. De217 DA-­‐kommune 150 165 165 165 11 driftsassistansene representerer 162 kommuner med i 84 Tikn.org.

77 80 84 alt ca. 715 000 innbyggere. Disse kommunene får mange

Medlemsutviklingen i Norsk Vann

Andelseiere

Prosjektøkonomi I 2013 har prosjektkontingenten vært 2 kroner per inn­bygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2013 ble det innbetalt 8,5 millioner kroner i prosjektkon2013fra deltakerne. Prosjektene har hatt 2,9 millioner tingent 226i inntekter fra andre bidragsytere. Dette inkludekroner 162 rer også salg av læreboka. Forbruk av prosjektmidler var 85 7,7 millioner kroner.

DA-kommuner

Tikn.org.

Andelseiere

DA-kommuner

Tikn.org.

250

250 200

200 150

100 150

50

100 0

50

2009

2010

2011

2012

2013

23

0 2008

2009

2010

2011

24 5)

4)

3)

1) 2)

Knut Bjarne Sætre 1. vara

1. varaBjarne Sætre Knut

Terje Lilletvedt

Terje Lilletvedt

styrets nestleder

styrets nestleder

Arild Eek

Oslo, 9. april 2014

styrets leder

Iselin Nybø

0

2012

000 480 841 178

Trude Rostrup Bertnes

Sigurd Grande

Sigurd Grande

-17 942 040

Einar Melheim Direktør Einar Melheim Direktør

0

-4 041 500

-242 -3 248 -232 -318

-13 900 540

-1 866 428 0 -569 455 -669 600 0 -1 104 868 -235 000 -32 000 -128 031 -317 846 -8 977 312

17 942 040

0 16 268 538 -707 731 066 115 419 -26 000 353 630 404 551 0 95 543

Trude Rostrup Bertnes

-22 644 262

Arild Eek

Iselin Nybø

000 452 841 480 -4 612 773

-250 -3 658 -232 -471

Jostein Aanestad

styrets leder

Jostein Aanestad

Sum gjeld og egenkapital

Beregnet Resultat

Sum egenkapital

Egenkapital Andelskapital Likviditetsfond Fond Utenlandskontakt Årets regnskapsmessige overskudd

-18 031 489

Sum kortsiktig gjeld

286 000 819 082 0 114 564 000 0 176 448 -154 -12 821

-1 156 -607 -40

-1 543 -475 -583 -650

22 644 262

Sum Eiendeler Gjeld Leverandørgjeld Forskuddsfakturert kontigent/prosjekt Skyldig skattetrekk Skyldig arbeidsgiveravgift Skyldig pensjon-/fagforeingstrekk Skyldig feriepenger og lønn Påløpte kostnader / avsetninger Støtte Professorat II, NTNU For oppstartskostn. komiteer2012 Prosjektfinansiering Bundne midler

332 479 18 936 281 0 1 694 940 171 226 -26 000 412 225 247 130 0 875 981

2013

Eiendeler Inventar og utstyr Kontanter og bankinnskudd Hjelpekonto VISA Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Tap på fordringer Egenkapitalinnskudd KLP MVA til gode Overføring/trekk negativ lønn Påløpt ikke fakturert inntekt

Kontonavn

BALANSE 2013

organisasjon

regnskap og balanse

NOTER TIL REGNSKAP 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Organisasjonen deltar i en ytelsesbaserte flerforetaksordning. Da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning. Det betyr at årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Inntekter og kostnader Medlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert. Øvrige inntekter regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Note 5: Likviditetsfond Fondet er tilført kr 318 178 fra overskuddet i 2012. Kr 91 793,- som er overskudd avsl prosjekt «For­prosjekt bedreVA» er tilbakeført fondet. Saldo per 31.12.12 er kr 3,6 mill.

Note 6: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært større enn for­­ventet og gitt et økt dekningsbidrag i forhold til budsjett. Kr 300 000 er overført til prosjekt 76014 for videre kursutvikling.

Note 7: Øvrige inntekter (poster 3 – 8) og øvrige utgifter (poster 5 – 22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har økt noe i forhold til budsjett. Økningen skyldes i hovedsak ny avtale på bankinnskudd og refusjon sykelønn. Økningen i øvrige driftutgifter skyldes i hovedsak økte info-utgifter og anskaffelse inventar.

Note 8: Pensjonskostnader, ytelser til ledende personer og honorarer Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Organisasjonens ytelsesbaserte pensjonsordninger er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden.

Forpliktelsene er fondert gjennom forsikringsselskapet KLP. Etter god regnskapsskikk for små foretak balanseføres ikke organisasjonens pensjonsforpliktelser, men kostnadsfører alle innbetalinger til forsikringsselskapet. Egenkapitalinnskuddet balanseføres som anleggsmiddel etter anbefaling fra KLP og vurderes årlig for nedskriving.

Pensjonskostnaden er bokført med kr 1.573.108,-.

Totalt i ordningen er 29 personer, av disse er 16 aktive.

Posten er redusert i forhold til budsjett pga redusert kostnad KLP.

Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier.

Ytelser til ledende personer Andre

Lønn godtgj.

Daglig leder 1 010 244 7 687 Styret – 121 000

Revisor Godtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2013 kr 63 000 delvis inkl mva. Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 20 000 delvis inkl. mva.

Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering

Note 9: Arbeidsinntekter. Inntekter prosjekter (post 9) og utgifter prosjekter (post 24) Arbeidsinntekter fra prosjekter er litt mindre en budsjettert.

Note 1: Varige driftsmidler Driftsløsøre,

inventar, verktøy o l Anskaffelseskost 01.01.13 – Tilgang kjøpte driftsmidler 349 979 Anskaffelseskost 31.12.13 349 979

Akk. avskrivninger 01.01.2013 – Årets avskrivning 17 500 Akk. avskrivninger 31.12.2013 17 500 Bokført verdi pr. 31.12.13 332 479

Økonomisk levetid 5 år Avskrivningsplan lineær

Note 10: Bundet Bundne midler i løpende prosjekter per 31.12.12 er kr 12,8 mill.

Note 2: Bankinnskudd Av bokførte bankinnskudd er kr 620 349 bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler.

Note 3: Kundefordringer Størsteparten av utestående kundefordringer er ikke forfalt ved årsskiftet.

Note 4: Påløpte kostnader/avsetninger Posten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer 2013 som utbetales i 2014 og avsetning til ekstraord. kostnader 2014, bl.a. avsetning til organisasjonsutvikling/omorganisering 2014.

Av dette er 11 mill knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. 1, mill er knyttet til øvrige interne prosjekter og 0,8 mill til «eksterne» prosjekter som ADK og VA-yngre.

Note 11: (hele 1000 kroner)

Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett

Driftsinntekter 1. Kontingenter, merinntekt + 278 2. Konferanser, merinntekt + 519 3. Øvrige driftsinntekter, merinntekt + 369 4. Arbeidsinntekter, mindreinntekt ÷ 217 Sum merinntekt + 949

Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostnader, mindreutgift ÷ 270 2. Konferanser, merutgift + 381 3. Øvrige driftsutg., merutgift + 367 Sum merutgift + 478 Overskudd driftsregnskapet

471

25

organisasjon

STYRETS BERETNING

Styrets beretning Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening.

Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes §3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis.» Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2013.

Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar.

Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

FoU Selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 18 og 19.

Arbeidsmiljø i sekretariatet Kartlegging, medarbeidersamtaler og sykefravær viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering er gode. Det er gjennomført tiltak for bedre stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i om­organiseringsprosessen som er startet i 2013. Sykefraværet var 2 % i 2013. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn.

Av 3 ledere i administrasjonen er 2 kvinner.

Oslo, 9. april 2014

Jostein Aanestad

Arild Eek

styrets leder

styrets nestleder

Iselin Nybø

Terje Lilletvedt

Knut Bjarne Sætre 1. vara

26

Sigurd Grande

Trude Rostrup Bertnes

Einar Melheim Direktør

revisors beretning

27

VEDLEGG

VEDLEGG

Antall deltakere på seminarer, konferanser, fagtreff og kurs i 2013 ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand uke 3, 8 og 12 18 deltakere

❱ Vannforsyningstreff TEKNA Kristiansand, 4. – 6. juni 150 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Bergen 4, 8 og 15 18 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 35, 39 og 45 18 deltakere

❱ Seminar for landets driftsassistanser Hamar 23.- 24. januar 40 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 6, 11 og 17 18 deltakere ❱ Fagtreffuke 2013 Gardermoen, 5. – 6. februar 135 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Molde uke 7, 12 og 16 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hias uke 9, 15 og 22 18 deltakere ❱ Miljøteknologi innen vannbransjen Oslo, 21. mars 145 deltakere ❱ Avslutningskonferanse VISK Oslo, 19. – 20. mars 35 deltakere ❱ VASK-seminar Oslo, 23. – 24. april 35 deltakere ❱ IKS-Samling Stavanger, 7. – 8. mai 20 deltakere ❱ VA-seminar kommunalteknikkmessa Oslo, 13. – 15. mai 25 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Bergen uke 23, 34 og 38 18 deltakere

28

❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hias uke 36, 41 og 47 18 deltakere ❱ Årskonferansen Bergen, 2. – 3. september 200 deltakere ❱ VA-yngre seminar Narvik, 10. – 11. september 50 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Kristiansand 37, 43 og 49 18 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemer Hias 42, 48 og 3 (2014) 18 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns vannkomité Gardermoen, 22. oktober 75 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns samfunnskomité Gardermoen, 23. oktober 40 deltakere ❱ Fagtreff i Norsk Vanns avløpskomité Gardermoen, 24. oktober 55 deltakere ❱ Forkurs kjemiprosess Hias, 19. november 16 deltakere ❱ Vann, avløp og nye rettsregler Gardermoen, 27. – 28. november 200 deltakere ❱ Emnekurs i kjemisk rensing, fordypningskurs Hias 11. – 14. desember 15 deltakere

2009 14 21

2010 9 19

2011 24 19

2012 31 14

2013 28 15

Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer*

2009 250 1350

2010 200 1100

2011 350 1200

2012 500 1200

2013 428 1245

Oppslutning om Norsk Vanns kurs og arrangementer

❱ Møte med styre og fagkomiteer Kringler, 12. – 13. november 40 deltakere ❱ E-læringskurs og samlinger – Innføring i vann- og avløp 34 deltakere 2009

Antall kurs Antall arrangementer*

Antall kurs 14 Antall arrangementer* 21 ❱ E-læringskurs og samling

2010 9 19

2011 24 19

2012 31 14

Antall deltakere arrangementer*

2010 200 1100

2011 350 1200

2012 500 1200

– HMS avløpsanlegg 2009 16 deltakere Antall deltakere kurs 250

35

1350

❱ 8 stk. Internkurs – konomi, VA-hydraulikk og pumping 110 deltakere

20 15 10 5 0

1400

30

1200

25

1000

20

800

15

600

2013 28 15

10 5 0

2009

2013 428 1245

400 200 0 2010

Antall kurs

2011

2009 2012

2013

Antall arrangementer*

Antall deltaker

1400 1200

30 25

35

❱ 3 stk. kurs Elektro for ikke-elektrikere 57 deltakere ❱ 1 stk. kurs Elektrofagbevis 15 deltakere 2009

2010

2011

1000 800 600 400 200 0 2009

2012

2013 Til sammen 45 kurs/arrangementer med i altAntall ca. 1670 deltakere kurs Antall arrangementer*

2010

Antall deltakere kurs

2011

2012

2013

Antall deltakere arrangementer*

*) Omfatter også seminarer hvor Norsk Vann er medansvarlig i hht formell avtale

29

vedlegg

MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2013 ❱ Nye medlemmer i 2013 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.)

Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (10 komm.)

Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.)

Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm.)

Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.)

Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.)

Driftsassistansen i Nordre Nordland (23 komm.)

Driftsasssitansen i Buskerud (14 komm.)

Driftsassistansen i Møre og Romsdal (31 komm.)

Driftsassistansen i Telemark (14 komm.)

Driftsassistansen i Østfold (7 komm.)

Eid kommune ❱ Eide Vassverk SA Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune

30

❱ Farsund kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) ❱ Frogn kommune Frosta Vassverk A/L Fusa kommune Førde kommune Gimilvann BA GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket Gloppen kommune Gran kommune Granvin Herad Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune ❱ Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune ❱ Herøy Vasslag SA Hias IKS (Hamar-regionen) Hitra kommune Hof kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen) Jevnaker kommune Karasjok kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Kroksjøen vannverk Kvalsund kommune

Kvam Herad Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Narvik VAR KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune ❱ Nordkapp kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS ❱ Nærøy kommune ❱ Nærøy og Vikna Fellesvassverk Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rygge kommune

Rælingen kommune Røros kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune Sauda kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stokke kommune Stord Vatn og Avlaup KF ❱ Stranda kommune Stryn kommune Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS Sveio kommune Svelvik kommune ❱ Søndre Follo renseanlegg IKS Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune Tana kommune Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Tønsberg Renseanlegg IKS Ullensaker kommune Ulvik Herad Vadsø VAR KF Valle kommune ❱ Vardø kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Vestfold Interkommunale Vannverk IKS Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA

Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk A/L Ås kommune TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivende ingeniører Ancistrus AS Aprova Aquateam AS Asplan Viak AS (18 kontorer) Breivoll Inspection Techn.

Cowi AS (13 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivning AS Hjellnes Consult as Kinei AS LabForum Multiconsult AS (7 kontorer) Norconsult AS ( 16 kontorer) Norsk Rørsenter AS Norsk Vekstjord Powel ASA Promitek AS Provar AS Rambøll AS (7 kontorer) Reinertsen Engineering AS Siv.ing. Christen Ræstad Siv.ing. Steinar Skoglund AS Siv.ing. Tobias Dahle Sweco Norge AS (10 kontorer) VA-support AS Xepto AS Leverandører ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS Ax Flow Basal AS Biowater Technology AS Brimer Kvamsøy AS Brødrene Dahl AS ❱ Digpro Technology AB ❱ Franefoss Miløkalk AS ❱ Froster VVS AS Goodtech Environment ❱ Ivar Holte AS Kamstrup AS Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Krüger Kaldnes AS Lindum AS Nessco AS

Norsk Wavin AS ❱ Olimb Group AS Pipelife Norge AS Saint-Gobain Vann og Avløp AS Salsnes Filter AS Xylem Norge AS (tidl. ITT Flygt) ØPD Solutions Undervisningsinstitusjoner Bardufoss videregående skole Breivika Tekniske Fagskole Fagskolen i Gjøvik Fauske videregående skole Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark avd. teknologi ❱ Høgskolen i Vestfold, ITEK Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk ❱ Stavanger Offshore tekn fagskole UMB, Inst. for matematiske realfag ❱ Universitetet i Stavanger Vannlaboratoriet DA Østfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs) Øksnevad vgs (tidl. Time) Andre Bekkelaget Vann KLP Skadeforsikring Leverandørforeningen for Godkjente Minirenseanlegg i Norge Marine Harvest Norway AS Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgrupen Norge Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning Rørinspeksjon Norge SINTEF, avd. Vannrensing og VA Smart Water Communities Cluster VA og VVS produsentene ÅRIM IKS

31

idetrykk.no

Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no

Foto: Fotograf Bergen Reiselivslag/Willy Haraldsen