Prioritering av 2020-prosjekter by Norsk Vann

Norsk Vann

Prosjektforslag 2020

Norsk Vann Prosjekt

PRIORITERING AV PROSJEKTER 2020 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2020. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for. Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2020, se side 6.

Økonomiske rammer Vi forventer å få inn ca. 12 mill kroner i prosjektmidler i 2020. Av dette budsjetteres 0,5 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2019 ble det bundet opp 0,75 mill av 2020-midlene. I tillegg fikk vi inn ca. 2 mill i prosjektmidler mer enn forventet/budsjettert i 2019. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2020 er da ca. 12,75 mill kroner.

Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no 06.11.19, og samtidig sendt til Norsk Vanns komitéer. Høringsfrist for å komme med innspill til prosjektprioriteringen er 06.12.19. Høringsinnspillene sendes til Fred Ivar Aasand. Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: • • •

Gjennomføres i 2020 Utsettes til ny vurdering i 2021 Avslås

Hamar, 05.11.19 Kjetil Furuberg og Fred Ivar Aasand Norsk Vann

Norsk Vann prosjektforslag 2020 Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 ......................................................... 4 Samlet vurdering .......................................................................................................................................................... 6 D-1-20 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter ............................................ 8 D-9-20: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet ................................................................................................ 10 11-2019 Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR .................................. 12 14-2019 Norsk avløpsslam som sekundær fosforkilde ............................................................................................. 17 15-2019 Rørinspeksjon og rehabilitering av stikkledninger for vann og avløp......................................................... 17 16-2019 Håndtering av legemiddelrester i norske avløpsrenseanlegg .................................................................... 18 1-2020 Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger ......................................................................... 23 2-2020 Fremtidig kompetansebehov i vannbransjen ............................................................................................... 28 3-2020 Finansieringsbehov i vannbransjen 2021-2050 ............................................................................................ 32 4-2020 Bransjeløft for norsk vannbransje i København 2020 ................................................................................... 36 5-2020 Nye veiledere/brukerstøtte på overvannsområdet ...................................................................................... 39 6-2020 Lederutvikling som virkemiddel for å styrke vannbransjens utviklings- og innovasjonsevne – forprosjekt .................................................................................................................................................................. 43 7-2020 Lokale avløpsforskrifter etter forurensningslovgivningen ............................................................................ 48 8-2020 Krav til kompetanse innen vannforsyning, fra driftspersonell til mastergrad.............................................. 52 9-2020 Kriterier for risikoanalyse av fjellsprengte vannbasseng .............................................................................. 57 10-2020 Veiledning for dimensjonering av mindre avløpsanlegg ............................................................................ 61 11-2020 Etableringsstøtte – Nasjonalt senter for vanninfrastruktur ....................................................................... 66 12-2020 Nytt læremateriell til avløpskurs for driftspersonell................................................................................... 70 13-2020 Ny veiledning om selvkost og for utarbeidelse av lokale forskrifter for vannog avløpsgebyr ................................................................................................................................................................ 74 14-2020 Trykksenkning på vannledningsnettet – beste praksis ............................................................................... 77 15-2020 Tilknytning av eksisterende bygninger til kommunale ledninger ............................................................... 80 16-2020 Helsemessig sikker drift av vannledningsnett – oppdatering ..................................................................... 83 17-2020 Sirkulær økonomi – muligheter, flaskehalser og tiltak ............................................................................... 86 18-2020 Kunstig infiltrasjon for klimasikker og bærekraftig vannforsyning i Norge ................................................ 89 19-2020 Revisjon av Rapport 173 –Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør.................................................... 93 20-2020 Fremtidens vannog avløpssystemer ......................................................................................................... 98 Prosjektoversikt med økonomi og prioriteringskriterier ......................................................................................... 102

Prioriteringskriterier

Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 (Vedtatt av årsmøtet 2015, med tillegg av kriterium 7 som et resultat av evaluering av prosjektsystemet) Kriterium 1: Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene. Kriterium 2: Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier? • • •

Tekniske veiledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vannog avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området. Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene. Kriterium 3: Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier? • Små kommuner • Store kommuner • Selskaper Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium. Kriterium 4: Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Fører prosjektet til revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy.

Prioriteringskriterier Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode. Kriterium 5: Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat? Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet. Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt. Kriterium 6: Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet? Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet. Kriterium 7: Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler? Beskrivelse: Vil bidraget fra NV-prosjektsystem være med å få finansiert og gjennomført et ekstern FoU-prosjekt, er dette et argument for å prioritere prosjektet. Begrunnelse: Ved å benytte prosjektmidlene som egenandel inn i FoUI-prosjekter, vil man få mer ut av prosjektmidlene som er tilgjengelig i prosjektsystemet, og bidra til økt FoUI-aktivitet.

Samlet vurdering iht prioriteringskriteriene

Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2020. En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. Merk at prosjektene D1-2019 og D9-2019 ikke er tatt med i oppsummeringen nedenfor. Kriterium 1: Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %. Vurdering: Av de 18 innstilte prosjektene er det ingen prosjekter som ikke direkte støtter strategiplanen. Kriterium 2: Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Vurdering: Av de 18 innstilte prosjektene er det 8 prosjekter som er vurdert til å falle inn under kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». 9 prosjekter er under kategori c) Strategiske prosjekter og 1 prosjekt er ikke spesifisert under noen av disse. Det vil si at ca. 44 % av prosjektene er innenfor «tekniske- og forvaltnings-rapporter», noe som er en god del under føringen på minimum 60 %. Av årets prosjektforslag er det 2 «tekniske prosjekter» som foreløpig er utsatt til ny vurdering. Følgelig er det mulighet til endringer som kan øke andelen noe. Tidligere år har føringen vært oppfylt, men i denne runden er det blant annet mange forslag knyttet til kompetanse som er blitt innstilt. Det bes om at dette kommenteres i høringen. Kriterium 3: Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet. Vurdering: Av de 18 innstilte prosjektene har 13 prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. 3 prosjekter vurderes å dekke både små- og store kommuner, mens 1 prosjekt anses i hovedsak for mindre kommuner og 1 prosjekt i hovedsak for store kommuner. Kriterium 4: Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Vurdering: 4 av de 18 innstilte prosjektene er oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er godt innenfor minstekravet i kriterium 4. Kriterium 5: Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet.

Samlet vurdering iht prioriteringskriteriene

Vurdering: De ulike forslagsstillerne har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de foreløpig innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes. Kriterium 6: Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet. Vurdering: Av de 18 foreløpig innstilte prosjektene er 4 prosjekter budsjettert med eksterne tilskudd. I tillegg er det i 5 av prosjektbeskrivelsene antydet angitt en mulighet for eksterne tilskudd. Kriterium 7: Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler? Av de 18 foreløpig innstilte prosjektene er det for 3 av prosjektene angitt sannsynlighet for at prosjektet vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter eller -midler.

Prosjektbeskrivelser

D-1-20 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, programmer fra Forskningsrådet og andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid.

Bakgrunn Gjennom arbeidet med teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann og VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE) er et av flere aktuelle programmer i Forskningsrådet. De regionale forskningsfondene har også midler rettet inn mot offentlig sektor. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/ bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader er typisk 4 til 6 mnd. Det kan også være aktuelt å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard. Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok. Evalueringen av prosjektsystemet i 2019 ga tilslutning til økt fokus på medfinansiering av FoU-prosjekter. I Norsk Vanns årsmøte ble det gitt støtte til følgende vurdering: «Prosjektstørrelsen for «Midler til egeninnsats for deltakelse i søknader om VA-prosjekter» økes til kr 500 000,-. Imidlertid er dette et prosjektforslag som behandles på lik linje med andre forslag årlig. Følgelig kan beløpet justeres både opp og ned utfra profilen på den totale prosjektporteføljen i et gitt år».

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en sum på kr 500 000 som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til styret.

Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk.

Kostnader. Finansiering Det avsettes en sum på kr 500 000 for 2020.

Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2020.

Prosjektbeskrivelser

Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling.

Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Vannspeilet, www.norskvann.no, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant.

Hamar, 30.09.19 Kjetil Furuberg, Norsk Vann Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Vurdert og anbefalt i forbindelse med evaluering av prosjektsystemet. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

D-9-20: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, ha frihet til å gjennomføre mindre utredningsprosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene i prosjektsystemet eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig.

Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1–2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk. Evalueringen av prosjektsystemet i 2019 ga tilslutning til økt fleksibilitet i prosjektsystemet. I Norsk Vanns årsmøte ble det gitt støtte til følgende vurdering: «Rammen for prosjektet «Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet» økes til kr 700 000,- fra 2020. Imidlertid er dette et prosjektforslag som behandles på lik linje med andre forslag årlig. Følgelig kan beløpet justeres både opp og ned utfra profilen på den totale prosjektporteføljen i et gitt år».

Beskrivelse Prosjektsystemets fleksibilitet vil økes ved å kunne disponere en pott til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag, gjennomføre mindre (haste-) prosjekter mellom de årlige prioriteringsrundene eller undervegs i gjennomføringen av vedtatte prosjekter. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til styret.

Kostnader/finansiering Finansiering Norsk Vann prosjekt

700 000

Ekstern

Totalt

700 000

Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov.

Prosjektbeskrivelser Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

11-2019 Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR Forslagsstiller Asker og Bærum Vannverk ved Jon Mobråten

Målsetting for prosjektet Målet er å bidra til å realisere prosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR, som er planlagte spleiselagsprosjekter med stor deltakelse fra norske vannverk. Prosjektet BARRiNOR har som mål å kartlegge hygieniske barrierer i norske vannbehandlingsanlegg. Målet med SLAMiNOR er å øke kunnskapsnivået om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i norske vannbehandlingsanlegg med koagulering.

Bakgrunn Bakgrunn og behov for BARRiNOR-prosjektet og SLAMiNOR-prosjektet er belyst via omtale, innlegg og diskusjoner på følgende nylige arrangementer: 1. 2.

BARRiNOR- og SLAMiNOR workshop arrangert av Norsk Vann og SINTEF, Park Inn Hotel, Gardermoen, 16. oktober 2018. Norsk Vanns Fagtreff under Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg, Thon Hotel Oslo Airport, 24. oktober 2018.

En sikker drikkevannsforsyning skal i henhold til drikkevannsforskriften av 2017 være fundert på et tilstrekkelig antall hygieniske barrierer. Barriereffekten i norske vannbehandlingsanlegg er i liten grad kartlagt eller målt, slik at vurderinger av barriereffekter og log-reduksjoner av ulike typer mikroorganismer hovedsakelig er basert på utenlandske erfaringer. Dette til tross for at forekomsten av hvilke spesifikke mikroorganismer og patogener som er i fokus varierer fra sted til sted, og at barriereffekter og oppnådde log-reduksjoner i meget stor grad avhenger av råvannstyper, råvannskvaliteter og kvalitetsvariasjoner, anvendte vannbehandlingsteknologier og prosesstog/prosessutforminger, og sist, men ikke minst av driftsformer, driftsrutiner og driftskompetanse samt metoder for prosesskontroll og driftsovervåking. Det er derfor behov for måling og dokumentasjon av barriereeffekt, oppnådde log-reduksjoner og ikke minst barrierestabilitet ved norske vannbehandlingsanlegg. Mer enn 100 norske vannverk benytter i dag koagulering som vannbehandlingsmetode, og flere store anlegg er under prosjektering/bygging (bl.a. Espeland, HIAS, ABV, Oslo, m.fl.). Metoder basert på koagulering har en utfordring ved at det tilsatte koaguleringsmidlet (salter av jern eller aluminium) sammen med de stoffer som fjernes fra vannet, danner slam. Slikt vannverksslam behandles gjerne ved kondisjonering, fortykking og etterfølgende avvanning, gjerne i sentrifuger eller filterpresser. Sammen med modningsvann, dvs. filterutløpsvann med nedsatt kvalitet i den første tiden etter at et filter settes i drift etter avsluttet filterspyling, utgjør dekantat (klarvann) fra fortykking av spyleslam og rejektvann fra videre slamavvanning, såkalt returvann. Slike returstrømmer kan disponeres på ulike måter: Retur til vannkilden, retur til innløpet av vannbehandlingsanlegget, utslipp til sjø(resipienter), utslipp til avløpsnettet for videre behandling i et avløpsrenseanlegg. Modningsvann og slamvann kan behandles hver for seg eller samlet. I motsetning til avløpsslam, er det gjort svært lite på feltet behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i Norge. Norske råvannskvaliteter og vannbehandlingsmetoder er til dels også ganske unike, slik at det er relativt lite relevant informasjon å hente fra utlandet og fra faglitteraturen. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer.

Prosjektinnhold BARRiNOR vil kartlegge hygieniske barrierer, med hovedfokus på koaguleringsbaserte vannbehandlingsprosesser, herunder direkte- og kontaktfiltreringsanlegg samt alkaliske forfiltre i ozonbiofilteranlegg.

Følgende aktiviteter/arbeidspakker (AP) er planlagt for BARRiNOR: AP-1: Endelige prosjektbeskrivelser: Utarbeidelse av en endelig prosjektbeskrivelse for BARRiNOR, basert på innspill fra referansegruppen. Dette inkluderer endelige oversikter og beskrivelser av deltagende vannverk og

Prosjektbeskrivelser partnere, vannverk-spesifikke planer for prøvetaking og prioriterte/anbefalte analyser, prosedyrer for prøvetaking og prøveforsendelser, tidsplan, budsjett og finansiering, prosjektmøter, aktivitets- og ansvarsavklaringer, rapportering, etc. AP-2: Prosjektmøter AP-3. Planlegging og implementering av prøvetakings- og analyseplaner: Denne arbeidspakken omfatter planlegging og implementering/utførelse av vannprøvetaking og vannanalyser, mikrobiologiske så vel som fysisk/kjemiske parametere/driftsdata. Valg av parametere vil bygge på resultatene fra forprosjektet BARRIEREKONTROLL, som Oslo VAV har søkt om midler til fra RFF Hovedstaden og som går på vurdering av aktuelle/optimale mikrobiologiske analysemetoder for barriereeffekt, og som er planlagt utført i første halvår 2019. AP-4. Barriereeffekters avhengighet av vannbehandling og driftsforhold : Denne arbeidspakken vil analysere vannbehandling og driftsforhold, med linking av slike forhold til de oppnådde barriereeffekter/log-reduksjoner. Denne arbeidspakken vil utføres i nært samarbeid med hvert enkelt vannverk. Her vil også betydningen av returstrømmer og disponeringen av slike bli vurdert i en hygienisk sammenheng. AP-5. Stresstesting: Denne aktiviteten omfatter stresstesting og mer intensiv prøvetaking i perioder med størst sannsynlighet for barrieresvikt. Dette vil i hovedsak foregå i pilotanlegg, og omfatte typiske perioder med dårlig råvann/raske kvalitetsvariasjoner, under perioder med filtermodning, belastningsvariasjoner, returstrømmer, samt perioder like før filterspyling/nær gjennombruddstidspunktet i filteret. AP-6. Databearbeidelse og rapportering: Det vil bli utarbeidet to typer rapporter: Én rapport til hvert vannverk og en oppsummerende sluttrapport med presentasjon, diskusjon og sammenligning av alle resultater. Denne vil også inneholde overordnede anbefalinger for hvordan man kan sikre mest mulig effektive og stabile barrierer. I dette ligger også mulige innovative løsninger for så vel anleggsutforminger og driftsrutiner, prosessovervåkingsog kontrollsystemer. SLAMiNOR planlegges med en fase 1 som finansieres av Oslo VAV og Asker og Bærum Vannverk der man identifiserer og beskriver hovedmålene med prosjektet: hva man ønsker å få utført og belyst; innhenting av litteraturdata/referanser og erfaringer for behandling og bruk av vannverksslam - med respektive kvalitetskrav, samt behandling og disponering av returstrømmer. I Fase 1 belyses også behovet for prøvetaking og analyse, hvordan vannverkene kan/bør involveres, osv. Fase 2 vil omfatte implementering/utførelse av det hele, herunder involvering, kartlegging, prøvetaking/analyse fra et sett utvalgte vannverk. Arbeidet organiseres i egnede arbeidspakker. Et delmål i SLAMiNOR er å kartlegge og dokumentere effektene – prosessmessige og hygieniske - av returstrømmer fra filtermodning og slambehandling som føres tilbake til innløpet av vannbehandlingsanlegget. Dette berører de hygienske barrierene, og det er derfor en link mellom BARRiNOR og SLAMiNOR som vil utnyttes ved samkjøring.

Organisering/deltakere Det vil opprettes en referansegruppe for hvert av prosjektene, bestående av representanter fra de deltagende vannverkene. Det forventes 5-7 deltagende vannverk for hvert prosjekt og flere vannverk har meldt sin interesse (BARRiNOR: Oslo VAV, ABV, Bergen kommune/Bergen Vann, Nedre Romerike Vannverk, FREVAR og IVAR, og for SLAMiNOR: Oslo VAV, ABV, Bergen kommune/Bergen Vann, FREVAR og MOVAR). Bjørnar Eikebrokk/Gunhild Hageskal fra SINTEF vil være prosjektleder for prosjektene. I tillegg til SINTEF vil følgende FoU-aktører/laboratorier være involvert: NMBU (Mette Myrmel), NIVA (Aina C. Wennberg), Norconsult (Svein Forberg Liane) og Asplan Viak (Jon Brandt). Bidrag fra Norsk Vann prosjekt vil hovedsakelig gå til FoU-aktiviteter, samt en liten andel for å administrere økonomien i prosjektene (herunder fakturering av spleiselaget og utbetalinger til FoU-partnerne) og deltagelse i referansegruppene. Det er betydelige forskningsutfordringer og innovasjonspotensial forbundet med prosjektene. De vil derfor knyttes opp mot arbeidet i teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann, hvis relevant med mål om å etablere supplerende/oppfølgende forsknings/innovasjonsprosjekter med finansiering fra f. eks. Regionale Forskningsfond Hovedstaden. Oslo VAV har allerede søkt om midler fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden til forprosjektet BARRIEREKONTROLL for å vurdere, teste og videreutvikle metoder som kan benyttes i BARRiNOR for å kartlegge log-reduksjoner på vannbehandlingsanlegg (søkt om 750 000 kr, egeninnsats Oslo VAV 250 000 kr, svar på søknaden ventes desember 2018, hvis innvilget med gjennomføring første halvår i 2019).

Prosjektbeskrivelser

Kostnader/finansiering og tidsplan Både BARRiNOR og SLAMiNOR planlegges med 3 års varighet, med prosjektstart primo 2019 og sluttrapportering innen utgangen av 2021. Det ønskes et bidrag fra Norsk Vann prosjekt for hvert av de to prosjektene på 250 000 NOK i 2019, og tilsvarende for 2020 og 2021, dvs totalt 750 000 NOK for hvert av prosjektene, og totalt 1.5 mill for begge prosjektene over 3 år). Tilsvarende ønskes fra de deltagende vannverkene (årlig 250 000 NOK, dvs. totalt 750 000 NOK fra hvert vannverk). Dette gir en total økonomisk ramme for hvert av prosjektene på totalt 5.25 mill NOK, basert på deltagelse fra 6 vannverk. Det kan være aktuelt å gradere finansieringsbeløpet etter vannverkenes størrelse. Prosjektene er enda under planlegging og omfanget er ikke endelig fastsatt. Det foreslås derfor at Norsk Vann prosjekt i første omgang støtter prosjektene i 2019. Det kan være hensiktsmessig å vurdere resultatene fra første halvår: utarbeidelse av endelige prosjektbeskrivelser, forstudium for å kartlegge metoder som skal brukes i BARRiNOR og Fase 1-vurderinger for SLAMiNOR, før det i 2019 på nytt søkes om midler for å videreføre deltakelsen i 2020 og 2021. Kostnader knyttet til Norsk Vann for 2019: Bidrag fra Norsk Vann prosjekt til forsknings- og utredningsaktiviteter knyttet til BARRiNOR og SLAMiNOR

450 000

Prosjektadministrasjon-Norsk Vann (ivareta økonomi og delta i referansegruppe)

50 000

Totalt fra Norsk Vann prosjekt (2019)

500 000

Total finansiering (2019) Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern (totalt BARRiNOR og SLAMiNOR)

3 000 000

Totalt

3 500 000

Kost/nytte Det er et stort behov for en kartlegging/dokumentasjon av faktiske barriereeffekter og oppnådde logreduksjoner for ulike typer av mikroorganismer/indikatororganismer ved norske vannverk. En bedre dokumentasjon av barriereeffekt vil styrke basisgrunnlaget for valg av vannbehandlingsprosess, sikre en optimal utforming/design av prosessen, samt bidra til en mer hygienisk sikker drift av anleggene. Tilsvarende er det stort behov for mer kunnskap om optimal behandling og disponering av vannverksslam og returstrømmer i norske vannbehandlingsanlegg med koagulering

Rapportering og informasjon Begge prosjektene vil rapporteres som B/C-rapporter. Resultatene fra prosjektene vil dessuten presenteres på Norsk Vanns Årskonferanse/fagtreff, i Vannspeilet og på norskvann.no. Faglige baserte artikler sendes relevante tidsskrifter som VANN, Teknisk Ukeblad mv.

Jon Mobråten, Asker og Bærum Vannverk Ingun Tryland, Norsk Vann (oppdatert 31.10.18)

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med målet: «Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte»

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter,

Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektbeskrivelser b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet er aktuelt for både små og store kommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

SLAMiNOR vil resultere i veiledning om hvordan vi bør behandle og disponere slam og returstrømmer ved norske koaguleringsanlegg (B/C-rapport). BARRiNOR vil gi anbefalinger for hvordan man kan sikre mest mulig effektive og stabile barrierer, samt bedre verktøy for å kartlegge forekomst og logreduksjoner av patogen-indikatorer på vannbehandlingsanlegg.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, omfanget og ambisjonene vil dessuten justeres avhengig av prosjektenes størrelse

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Prosjektene vil organiseres som spleiselag mellom deltagende vannverk og Norsk Vann. Det søkes dessuten forskningsmidler fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden til FoU-aktiviteter som vil støtte opp om prosjektene.

Direktørens forslag til prioritering for 2019: Gjennomføres i 2019. Barriereeffekt for norske koaguleringsanlegg har lenge vært debattert, og det er nødvendig å få en grundigere dokumentasjon av dette. Det er et stort behov for å videre arbeide med optimalisering av behandling av returstrømmer og slam innen vannbehandling. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: Samfunnskomiteen støtter direktørens forslag. Avløpskomitéen: Støtter direktørens forslag til prioritering. Vannkomitéen: Vannkomitéen ønsker at NVs skisserte andel i prosjektet bevilges i sin helhet i 2019 og 2020 med hhv kr 1 000 000,- i 2019 og kr 500 000,- i 2020. Prosjektet vil gi nyttig og viktig kunnskap. Komitéen ser derfor ikke behovet for en ny søknadsrunde i 2020 for resterende beløp slik som skissert i prosjektbeskrivelsen. Direktørens innstilling til styret: Gjennomføres i 2019. Norsk Vanns egenandel i prosjektet finansieres over to år med en ramme på kr 750 000,- i 2019 og kr 750 000,- i 2020. Det har vært god interesse for prosjektet og mange vannverk har bekreftet sin deltakelse prosjektet.

2020 Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Siste del av bevilling vedtatt ved tildeling for 2019. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ...

Prosjektbeskrivelser VannkomitĂŠen: ... DirektĂ¸rens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

14-2019 Norsk avløpsslam som sekundær fosforkilde Forslagsstiller NRA i samarbeid med Aquateam COWI. Prosjektforslaget er trukket.

15-2019 Rørinspeksjon og rehabilitering av stikkledninger for vann og avløp Forslagsstiller Vegard Veierød, Vann- og avløpsetaten Oslo. Forslagsstiller har trukket prosjektet.

Prosjektbeskrivelser

16-2019 Håndtering av legemiddelrester i norske avløpsrenseanlegg Forslagsstiller Ullensaker kommune, i samarbeid med Aquateam COWI

Målsetting for prosjektet Prosjektet skal bidra til å etablere en strategi for norsk VA bransje mht. framtidig håndtering av legemiddelrester og bidra til at bransjen er pådriver for samarbeid om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi der dette viser seg nødvendig. Dette innebærer at prosjektet skal: •

Etablere kriterier for å identifisere legemiddelrester som VA/bransjen bør fokusere på, f.eks. fordi bruken er økende, miljø/helseeffektene av disse legemiddelrestene på avveie er urovekkende, de kan ikke fjernes med eksisterende renseprosesser i anleggene og de kan analyseres/kontrolleres i målbare nivåer.

•

Identifisere innovative og lovende teknologier som i kombinasjon med eksisterende prosesser i kommunale renseanlegg basert på en kost/nytte vurdering mht. fjerning av de viktigste legemidlene er egnet for videre uttesting.

Bakgrunn Utslipp av legemidler og andre miljøskadelige kjemikalier kan påvirke ferskvanns- og marint økosystem negativt ved at de skader biologiske prosesser hos vannlevende organismer og arter som lever av disse. Brukte legemiddelrester fra avføring/urin bidrar til en spredning gjennom kommunale og private renseanlegg. Utslipp fra sykehus og farmasøytisk industri etter påslipp til kommunale renseanlegg kan ytterligere bidra til økte nivåer i avløpsvann. VKM studien i 2009 konkluderte med at norsk avløpsslam benyttet til som gjødsel og jordforbedringsmiddel på jordbruksarealer, grøntområder og i jordblandinger solgt til forbrukere ikke utgjorde noen miljørisiko. I studien ble 14 legemidler vurdert. I 2009 var nivåene målt i slam var så lave at mulig konsentrasjon av legemidler i avløpsslam ble estimert på grunnlag av salgsstatistikk om legemidler, økotoksikologisk og kjemisk informasjon om legemidlene og produsert volum av avløpsslam i Norge. I ulike EU land foregår det nå kartlegging av kilder til medisinrester i miljøet og data fra en region i Danmark (Andersen, 2018) at avløp fra kommunale renseanlegg kan utgjøre ~50 % av tilførsler av enkelte stoffer. I Danmark har man under vurdering om slike stoffer burde renses ved egne renseanlegg ved sykehusene før påslipp til kommunale anlegg, men effekten av å gjøre dette bidrar i den regionen man har studert med < 5 % av kildene til enkelte stoffene. I denne regionen på Nord Jylland bidro dyreavl med nesten 50 %. Medisiner som benyttes til dyreavl og fiskeoppdrett kan utgjøre viktige kilder. Mange av de kjemiske forbindelsene, inkludert nyutviklede stoffer, har ikke vært overvåket regelmessig og det finnes ikke nasjonale utslippskrav verken i Norge eller EU. Kunnskapen om hvordan vi skal håndtere disse er mangelfull. Det foregår imidlertid utvikling av nye teknologier utover ozon og aktivt kull som kanskje kan bidra til kost/nytte interessante løsninger. Analyse- og prøvetakings-metoder og forståelse av miljøeffekter av ulike legemidler er vesentlig forbedret de siste årene. Det er nylig gjennomført en vannovervåking i Oslofjordområder som viser rester av det antidiabetiske legemidlet metformin og nedbrytningsproduktet guanylurea i vannprøvene i et område der VAV har utslipp fra Bekkelaget renseanlegg (Henninge, 2017, 2018). Forekomsten her var større enn den man fant i resipienten for et kommunalt renseanlegg med påslipp av avløpsvann fra en stor, norsk metformin-produsent. Påvisning av legemidler og nedbrytningsprodukter i marine vannprøver viser tilstedeværelse i marine økosystem. Resultatene illustrerer behovet for å finne fram til en fornuftig håndtering av disse forbindelsene, og generelt at det er behov for vannrenseteknologier som effektivt kan redusere utslipp av legemidler. Teknologier som benyttes i norske kommunale renseanlegg i dag, er ikke tilpasset fjerning av denne typen legemidler, noe som medfører at legemidlene ender opp i resipientene sammen med renset avløpsvann. Det er derfor et behov for teknologier som kan øke renseeffektiviteten og hindre at legemidlene kommer på avveie, eller behov for endringer i legemiddelkjemien. Metformin er et antidiabetes legemiddel (Diabetes II) som benyttes over hele verden. Den internasjonale diabetes foreningen (IDF, 2014) estimerte at det i 2014 var ca. 347 millioner mennesker med diabetes og som ble behandlet for det. Nå er metformin i tillegg utpekt som positivt i de nye kreftmedisinene hvilket kan bety en ytterligere økning i bruken (Briones et al, 2016).

Prosjektbeskrivelser Det er ønskelig å få Norsk Vann og/eller ett eller flere av Norsk Vann medlemmer med som deltager i et RFF Hovedprosjekt med oppstart i 2019. Planen er å levere en søknad i februar 2019 til RFF Oslofjorden.

Prosjektinnhold Prosjektet inkluderer følgende delaktiviteter: •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal gjennomføres, herunder planlegge antall møter og møteplan

•

Gjennomføre litteraturundersøkelse av eksisterende FoU og strategier for håndtering av legemidler internasjonalt, f.eks. i nabolandene Sverige og Danmark. Velge mest interessante legemidler (5-8) som skal inngå i studien og identifisere anvendelsesområder Finne tilgjengelig informasjon om legemidlenes anvendelse, egenskaper, metoder for prøvetaking og analyser Undersøke legemidlenes skjebne/distribusjon i kommunalt renseanlegg, sykehus, industri, landbruk, fiskeoppdrett og miljøeffekter av utslippene. Supplere litteraturdata med 10 analyser Bestemme fordeling på spredning av legemidlene til miljø fra kommunalt, sykehus og industriavløp i en utvalgt region og estimere hvilke mengder som slippes ut med slam og med renset avløpsvann Undersøke tilgjengelige og innovative renseteknologier for legemidler og innhente erfaringer fra andre land Vurdere mest lovende innovative renseteknologi mht. tilgjengelige resultater og planlegge uttesting Utarbeide rapport Avholde workshop og avslutningsmøte med styringsgruppen for å behandle resultater og endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten og arbeidet Formidling av resultatene på Norsk Vann og/eller Vannforeningsseminar og i Norsk Vann Rapport

• • • • • • • • •

Referanser Andersen, M. B. O. (2018): Personlig meddelelse fra studie under utførelse av COWI Danmark. Briones R., M., Sarmah, A.K. and Padhye, L.P. (2016): A global perspective on the use, occurrence, fate and effect of anti-diabetic drugs. Environmental Pollution. 219, 1007-1020. Henninge, L.B. (2017; 2018): Vannovervåking Kilsfjorden, Utslipp fra industri. Ekstraprøver fra Oslofjorden. COWI Rapporter Nr. A056292-006; A092441-00 IDF (2014): International Diabetes Federation; Diabetes Atlas 6th Ed. IDF Brussels, Belgium, Thomas, K.V. (2007): Risk Assessment of Contaminant of Occurrence of selected pharmaceuticals in wastewater effluents from hospitals (Ullevål and Rikshospitalet) and VEAS wastewater treatment works. SFT-rapport TA2246/2007, ISBN-number 978-82- 577-5111-1. Statens forurensningstilsyn (SFT), Oslo, Norway VKM (2009): Risk Assessment of contaminants in sewage sludge applied on Norwegian soil. Opinion of the Panel on Contaminants in the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM Reports 30:2009

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det er planlagt at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per e-post/tlf./Skype. Styringsgruppen foreslår deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering1)

500 000

Prosjektbeskrivelser

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

50 000

Totalt

750 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

750 000

Ekstern (FoU søknad ½ år 2019) - RFF Oslofjorden & Industribedrift2)

Totalt

750 000

Norsk Vann sitt bidrag med 500 000 i midler til utredning og rapportering i 2019 vil utløse ca. 1 500 000 kr. fra RFF. Vi vil søke om bidrag fra et/to kommunale renseanlegg, ett med biologisk og kjemisk rensing, og ett med kun kjemisk rensing i Oslofjorden for 2020-2022 sammen med industribedriften 2) Søknad om forprosjektmidler er under utarbeidelse sammen med industribedriften. Deadline for søknadsinnlevering for hovedprosjekt er midt i februar 2019, så vi kan ikke garantere at vi får slike midler, men vi legger ned mye arbeid i søknaden. 1)

Kost/nytte Øke dagens kunnskap om kilder til utslipp av utvalgte legemiddelrester til norske kystområder og miljøeffekter av disse i marint miljø, tilgjengelige renseteknologier og innovative teknologier samt kost/nytte i forhold til bedret vannkvalitet i kystområder.

Tidsplan Prosjektet startes i 2019 og sluttføres i 2020.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport og resultatet fra 2019 presenteres på et Norsk Vann eventuelt Vannforenings seminar senhøstes 2019 eller våren 2020.

Oslo 30/09/2018, Eilen Arctander Vik, (Forskningsleder) Oppdatert 1.11.18 Morten Kjeverud, Ullensaker kommune

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja; 1) Bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen 2) Sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse og gi et kompetansetilbud gjennom arrangementer og kunnskapsplattformer 3) Være pådriver for samarbeid om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Litt kategori B, men hovedsakelig C

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, både små og store avløpsrenseanlegg

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja- prøvetakings- og analyseverktøy samt en verktøykasse med egnede renseteknologier for fjerning av legemidler fra avløpsvann.

Prosjektbeskrivelser

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja ved at det kombineres med annen planlagt aktivitet.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja. Det er under utarbeidelse søknad til RFF Oslofjorden og initiativ skal tas for å få med et/flere kommunale renseanlegg som partnere.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og midler?

Direktørens forslag til prioritering for 2019: Utsettes til ny vurdering i 2020. Hvilken strategi som skal velges for håndtering av legemidler har vært debattert over lengre tid internasjonalt. Ulike tilnærminger er valgt. Et prosjekt rettet mot norske forhold vil gi et bredere og bedre kunnskapsgrunnlag for debatten i Norge. Imidlertid er det behov for å revidere prosjektforslaget i regi av avløpskomiteen, med henblikk på foreliggende kunnskap i Sverige og Sveits, og pågående prosesser i EU. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: Samfunnskomiteen støtter direktørens forslag. Avløpskomitéen: Støtter direktørens forslag til prioritering, selv om temaet trolig vil tvinge seg fram på grunn av utviklingen på dette området i andre land. Vannkomitéen: Direktørens forslag til prioritering støttes. Direktørens innstilling til styret: Utsettes til ny vurdering i 2020. Prosjektbeskrivelsen bearbeides av Avløpskomitéen og fremmes på nytt i 2020. I en workshop i januar 2019 ble det besluttet å jobbe for en søknad til NFR Miljøforsk innenfor temaet, med flere av partnerne i teknologinettverket som bidragsytere.

2020 Tilleggsinformasjon ved ny behandling i 2020 Aquateam COWI* har sendt søknad om støtte til et prosjekt med tilsvarende innhold til NFR Miljøforsk, sammen med partnerne Universitetet i Bergen, Bergen kommune, VEAS, NRA IKS, Sarpsborg kommune og IVAR IKS. Eventuell tildeling avgjøres før jul. Dersom støtte oppnås fra NFR Miljøforsk, kan prosjektet utvides med midlene fra Norsk Vann prosjekt. Miljødirektoratet har uttrykt interessert for å delta i et samarbeid om dette prosjektet, og det kan være aktuelt å involvere Helsedirektoratet. *Aquateam COWI er godkjent forskningspartner. Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Tilstrekkelig faktagrunnlag for en balansert og god debatt knyttet til håndtering av legemidler i Norge er nødvendig og viktig. Midlene i prosjektet benyttes til å støtte omsøkt prosjekt i NFR Miljøforsk. Hvis dette prosjektet ikke får støtte, gjennomføres prosjektet som et selvstendig Norsk Vann prosjekt hvor det anbefales å søkes samarbeid med de samme partnerne. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ...

Prosjektbeskrivelser Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

1-2020 Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger Forslagsstiller Samfunnskomiteen og arbeidsgruppe for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene

Målsetting for prosjektet Antall norske kommuner skal fra 1. januar 2020 gå fra 422 til 356. Mange av medlemmene i Norsk Vann har de siste årene jobbet med kommunesammenslåinger. Også i årene 2017–2019 har flere kommuner slått seg sammen. Som følge av endringer i kommunestrukturen må også flere vannog avløpsselskaper gjøre endringer i struktur og eiersammensetning. Dette gjelder både kommunale foretak, aksjeselskap og interkommunale selskaper (og § 27 selskaper). Formålet med dette prosjektet er å se på hvilke erfaringer Norsk Vanns medlemmer har gjort seg i arbeidet med kommunesammenslåinger. Hva er gjort og hvilke utfordringer har de møtt når fagmiljøer skal slå seg sammen, overgang til felles administrative styringsverktøy, samordning av lokale forskrifter, bygge ny kultur, få status på den nye kommunens anlegg, andre variabler. Samtidig skal prosjektet se på det samme når det gjelder endring av selskapsstruktur som følge av kommunesammenslåing.

Bakgrunn 31. mars 2014 la det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for kommunereform frem første delrapport «Kriterier for god kommunestruktur». Teknisk sektor og vannog avløpstjenestene i kommunene ble omtalt i rapporten. Utvalget slo fast at teknisk sektor, blant annet vann og avløp, i kommunene står for noen av de grunnleggende basistjenestene i samfunnet. Mange av de tekniske tjenestetilbudene er i dag organisert i interkommunale samarbeid, også i vannbransjen er det flere interkommunale samarbeid. Ekspertutvalget mente at vannog avløpssektoren har gunstige økonomise rammevilkår ved at kommunene og selskapene benytter seg av selvkost. Utvalget mente at den viktigste årsaken til forskjellen mellom kommunene på gebyr er kommunestørrelse, da det i mindre kommuner er få abonnenter å fordele kostnadene på. Ekspertutvalget satte opp 10 kriterier for hva som må til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine ulike roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Av kriteriene som er relevante for tjenesteproduksjonen og myndighetsutøvelsen på vannog avløpsområdet er bl.a.: • • • • •

Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Utvalget la frem sin sluttrapport i desember 2014. Les mer om regjeringens ekspertutvalg og deres utredninger her. I 2015 la regjeringen frem sin melding til Stortinget (Meld. St. 14 2014-2015) om Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. I forbindelse med regjeringens arbeid med kommunereformen utarbeidet Norsk Vann et budskapsark «Norsk Vann mener om kommunereform». Her har vi kort skrevet om hvilke områder vi mente var viktige å ta hensyn til å dette arbeidet. Utover dette har Norsk Vann hatt lite meninger om selve reformen og hvordan kommuneNorge skulle se ut. Norsk Vanns styre vedtok i sitt styremøte i januar 2019 å nedsette en arbeidsgruppe for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene. Denne arbeidsgruppen hadde opptart i mars 2019 og hadde opprinnelig som del av sitt mandat å «Drøfte hvilke muligheter og utfordringer ny kommunestruktur samt ny kommunelov og andre sentrale lover og forskrifter gir» og «vise eksempler på beste praksis for hvordan fusjoner av selskaper og omorganisering ved kommunesammenslåinger gjennomføres». Arbeidsgruppen har i samråd med styret besluttet å tone ned sitt arbeid på akkurat disse punktene, i stedet vil disse punktene løses gjennom dette prosjektet.

Prosjektbeskrivelser Under følger en kort oversikt over kommuner som allerede er slått sammen eller som blir slått sammen fra 2020: Norsk Vann medlemmer som allerede er slått sammen: • • • •

Færder kommune (tidligere Tjøme og Nøtterøy) Indre Fosen kommune (tidligere Leksvik og Rissa) Holmestrand kommune (tidligere Hof og Holmestrand) Larvik kommuner (tidligere Lardal og Larvik kommune)

Noen av Norsk Vanns medlemmer som slås sammen fra 1. januar 2020: • • • • • • • •

Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner Tønsberg og Re kommuner Asker, Hurum og Røyken kommuner Skedsmo, Fet og Sørum kommuner Kristiansand, Songdalen og Søgne kommuner Stavanger, Finnøy og Rennesøy kommuner Sandnes og Forsand kommuner Alesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog kommuner

I prosjektet kan det velges å fokusere på et utvalg kommuner (og eventuelt selskaper), hvor det kan legges opp til at man også kan gjøre tilsvarende prosjekt på de samme kommunene som en fase 2. Dvs. å se utviklingen over tid.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ende opp med en ny Norsk Vann rapport som beskriver hvordan utvalgte kommuner har jobbet med kommunesammenslåingen og hva det har betydd for vannog avløpstjenestene. Dette har vært et stort arbeid flere steder, og det er viktig å samle erfaringene fra kommunesammenslåingsprosessene, slik at det også kan blir enklere for eventuelt andre kommuner hvis det kommer flere kommunesammenslåinger. Prosjektet skal se nærmere på hvordan kommunene har jobbet med kommunesammenslåing og høste erfaringer fra dette samt første driftsår i ny kommune, for å se om resultatet samsvarer med kriteriene som regjeringens ekspertutvalg foreslo. Noen spørsmål som må besvares i prosjektet: • • • • • • • •

Har kommunesammenslåing og endring i selskapsstrukturer bidratt positivt for å få større fagmiljøer og økt kompetanse på vannog avløpstjenestene? Har kommunesammenslåinger ført til endringer i selskapsstrukturer for tjenester som i 2019 er organisert som KF, AS eller IKS (§27)? Hvordan har de nye kommunene/selskapene arbeidet med å «sy sammen» bl.a. administrative systemer, etablering av ny kultur, skaffe oversikt over vedlikeholdsbehov og etterslep på anlegg og ledninger, kartlegge behov for kompetanse m.m.? Fører kommunesammenslåingene til en mer kostnadseffektiv drift av vannog avløpstjenestene, og har den nye kommunen/selskapet redusert de kommunale vannog avløpsgebyrene som følge av dette? Hvordan forberedte kommunene seg på samordning av lokale forskrifter, herunder å eventuelt samle gebyrene? Har de løst det ved å ha samme gebyrnivå alle steder i den nye kommunen, eller har de valgt en differensiert gebyrstruktur? Og hvordan vil den nye kommunen bygge opp og bruke fond? Hvordan definerer de nye kommunene eierskapet til stikkledningene? Dette har i enkelte kommuner vært en problemstilling. Har kommunesammenslåingene i perioden 2017–2020 ført til mindre behov for å samarbeide mellom kommunene for å løse vannog avløpstjenestene? Nordre Folle renseanlegg, MOVAR IKS, Asker og Bærum Vannverk IKS, Glitrevannverket IKS, Mira IKS, NRV/NRA IKS, VEAS, IVAR IKS, Tønsberg renseanlegg IKS, Vestfold Vann IKS og VIVA IKS er alle berørt av kommunesammenslåinger. Hvilken effekt har kommunesammenslåingene på disse selskapene vedrørende eierskap, endring av struktur, utføring av tjenestene m.m.?

Prosjektbeskrivelser •

Det samme gjelder FjellVAR AS, Sund Vatn og Avlaup AS, Molde Vann KF og Narvik Vann KF. Hvordan løses vannog avløpstjenestene i disse sammenslåtte kommunene?

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per epost/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

500 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

40 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

40 000

Totalt

700 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

700 000 700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Mange av Norsk Vanns medlemmer har vært gjennom kommunesammenslåinger og endringer av selskaper. Rapporten vil se på hvilke fordeler og ulemper kommunesammenslåingen har hatt for kommunene og selskapene, og om det har ført til mer effektive tjenester og reduserte kommunale gebyrer.

Prosjektbeskrivelser

Tidsplan Prosjektet starter opp i april 2020 og rapporteres innen juni 2021, dvs. at prosjektet tar hensyn til å få med seg erfaringer fra første driftsår i de nye kommunene.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel kan sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Thomas Langeland Jørgensen 26.09.2019 (sist oppdatert dato)

Prioriteringskriterier Kriterier

Fylles inn med aktuelle svar:

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, prosjektet vil kunne bidra til å svare opp Strategiplanens punkt om at Norsk Vann skal timulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbranjsen ved å bidra til mer effektiv organisering av vannog avløpstjenestene gjennom analyser og synliggjøring av beste praksis.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Dette er et strategisk prosjekt.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, temaet er interessant å løse for alle Norsk Vanns medlemmer.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja, prosjektet vil se på beste praksis for gjennomføring av kommunesammenslåinger som kan brukes av andre kommuner ved eventuelle fremtidige kommunesammenslåringer.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Innhenting av erfaringer fra kommunesammenslåing til bruk for fremtidige prosesser. Viktig å innhente disse erfaringene kort tid etter at sammenslåingene er gjennomført. Finansiering av prosjektet fordeles over to år. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ...

Prosjektbeskrivelser VannkomitĂŠen: ... DirektĂ¸rens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

2-2020 Fremtidig kompetansebehov i vannbransjen Forslagsstiller Samfunnskomiteen og arbeidsgruppe for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene

Målsetting for prosjektet Vannbransjen trenger oppdaterte tall på kompetansebehovet i bransjen. Hvor mange fagarbeidere, ingeniører og sivilingenører trenger vi de neste årene for å dekke kompetansebehovet og ha nok ressurser til å løse daglig drift, vedlikehold av anlegg og ledningsnett og investere nytt. Klimaendringer, urbanisering og befolkningsvekst i sentrale strøk og fraflytting i rurale strøk, samt etterslep på infrastrukturen tilsier at vannbransjen må ha flere ansatte i årene som kommer. Resultatet fra prosjektet skal lanseres under Arendalsuka i 2020. En slik rapport gjennomført enten alene eller i samarbeid med andre organisasjoner vil kunne sette dagsorden i samfunnet under Arendalsuka ved en presentasjon og påfølgende debatt og mediedekning. Dette kan også brukes som et oppspill til stortingsvalget i 2021 og til Norsk Vanns interessearbeid. Resultatene fra prosjektet vil også kunne understøtte arbeidet til arbeidsgruppen for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene som styret nedsatte i januar 2019, og som jobber frem til mars 2021.

Bakgrunn Forrige gang Norsk Vann oppdaterte tall for rekruttering av ingeniører og sivilingeniører var i 2013. Året etter, i 2014, ble det utarbeidet en kartlegging av antall driftsoperatører i norsk vannbransje med status og prognoser. Det har tidligere blitt gjort tilsvarende utredninger i Norsk Vann regi i år 2000 og 2006. I Norsk Vann rapport 223 2017 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016 – 2040» er det også gjort et anslag over antall nye ingeniører/sivilingenører som trengs i bransjen på 415 nye. I Norsk Vann rapport B21 2016 «Utvikling av studietilbud i bachelor i vannog miljøteknikk» er utdanningstilbudet for ingeniører ved norske høgskoler og universiteter gjennomgått. Denne rapporten viser også til undersøkelsen fra 2013 som viste at det trengs 48 nye ingeniører i året for å opprettholde samme antall i 2040 som det var i 2013. Prosjektet bør se på fremtidige behov for kompetanse i bransjen sett i lys av bl.a. teknologiutvikling og klimatilpasning. Hvordan skal vi få utdannet nok fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører for å dekke opp behovet som er beskrevet i tidligere Norsk Vann rapporter, samt viktige satsinger som teknologiutvikling og utfordringer fra klimaendringene som vi i større og større grad opplever.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ende opp med en ny Norsk Vann rapport som beskriver behovet for nye fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører fram mot 2050. Behovet vises gjennom oversikt over antall ansatte i 2020 (2019-statistikk) og prognoser frem mot 2050. Antall uteksaminerte studenter i 2019 med prognoser frem mot 2050 for å vise behovet for antall studenter. Tall for øvrig frafall og vekst av ansatte i bransjen og prognoser frem mot 2050. Fremtidig kompetansebehov kan også sees i sammenheng med oppdaterte tall sammenlignet med rapport B21/2016 «Utvikling av studietilbud i bachelor i vannog miljøteknikk». Prosjektet kan også se på om bransjen kan få ny kamp om arbeidskraften. Det er for eksempel fortsatt veldig populært å utdanne seg til jobb innenfor olje- og energibransjen. Vil vi oppleve en større konkurranse om studentene og arbeidskraften, eller vil denne avta frem mot 2050. Prosjektet bør se på hva som kreves av den nye generasjonen ansatte i vannog avløpssektoren. Hva trengs av økt kompetanse innen klimaendringer, nye teknologiske løsninger m.m. Vil eventuelt nye retningslinjer for overvannsgebyr spille inn på hvilken kompetanse sektoren trenger. Har bransjen bemanning til å takle overvannshåndtering i tillegg til det som løses i dag? Prosjektet bør se på hvilken tverrfaglig kompetanse fremtidens vannbransje trenger. I tillegg til tradisjonelle VA-ingeniører/sivilingeniører så vil kanskje en omstilling til mer bærekraftig overvannshåndtering før til behov for flere arealplanleggere, hydrologer, samfunnsøkonomer, samfunnsvitere m.m. inn i bransjen.

Prosjektbeskrivelser Mange kommuner betaler i dag mye for rådgivningstjenester. Er det riktig bruk av kompetanse og hente inn eksterne til å drifte, prosjektere og planlegge vedlikehold og utbygginger, eller vil det lønne seg å ha denne kompetansen i egen virksomhet? Hvilken kompetanse representerer rådgiverne/konsulentene som kommunen/selskapet ikke har selv? Er det mulig å ha denne kompetansen i egen virksomhet for kommunene og selskapene? Det bør også i prosjektet fremgå om det er forskjeller på kompetansegapet sett mot kommunestørrelse og organisasjonsform, dvs. hvilke kommuner som mangler hvilken type kompetanse. Rapporten må vise til hvor mange som utdannes, hvor mange som pensjoneres, hvor mange som skifter bransje og hvor mange ansettes årlig. Prognoser på disse tallene frem mot 2050 vil være viktig for rapporten. Styringsgruppen kan se om det kan være mulig å samarbeide med for eksempel Tekna, NITO og Fagforbundet i dette prosjektet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder møteplan • • • • • • • •

Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av arbeidsgruppe for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per epost/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000, der 500 000 skal finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredninger

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

40 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

40 000

Totalt

600 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern

100 000

Prosjektbeskrivelser

Totalt

600 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Oppdaterte prognoser for fremtidig kompetansebehov og antall fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører i vannbransjen frem mot 2050 er viktig for planlegging av kurs, studietilbud, rekruttering og behov for endringer i rammevilkår.

Tidsplan Prosjektet starter opp i februar 2020 og rapporteres innen juni 2020.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Rapporten presenteres under Arendalsuka 2020. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel kan sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Thomas Langeland Jørgensen 27.09.2019 (sist oppdatert dato)

Prioriteringskriterier Kriterier

Fylles inn med aktuelle svar:

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, prosjektet kan bidra til å løse flere av strategiplanens målsettinger. Bl.a. å påvirke nasjonale beslutningstakere til å vedta egnede rammebetingelser og synliggjøre bransjen som attraktiv for å sikre rekrutteringen, samt påvirke utdanningstilbudet for ingeniører og fagarbeidere i tråd med behovet i bransjen.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Dette er et strategisk prosjekt.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, temaet er interessant å løse for alle Norsk Vanns medlemmer.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Nei, prosjektet vil oppdatere viktige tall og kunnskap om bransjen.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja, det kan være mulig å søke samarbeid med NITO, Tekna og Fagforbundet. Det kan også brukes noe midler som er satt av i prosjekt 13-2019.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Vannbransjen har behov for oppdaterte tall på kompetansebehovet i bransjen for å synliggjøre ovenfor utdanningsmyndigheter og andre, hvilket ansvar de har for å bistå bransjen med å utdanne

Prosjektbeskrivelser tilstrekkelig antall personer med riktig kompetanse. Prosjektet koordineres med det foreslåtte prosjektet «Krav til kompetanse innen vannforsyning, fra driftspersonell til mastergrad».

Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

3-2020 Finansieringsbehov i vannbransjen 2021-2050 Forslagsstiller Samfunnskomiteen

Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å estimere investeringsbehovet i vannog avløpsanleggene fram mot 2050 for å møte befolkningsveksten, oppnå en tilfredsstillende standard og funksjon på vannog avløpsanleggene inkl. konsekvensene av økt urbanisering og klimaendringer, samt oppfylle øvrige myndighetskrav som stilles til sektoren. Basert på estimatene for investeringsbehov på ulike områder, skal også gebyrkonsekvensene av investeringsbehovene beregnes, da denne sektoren finansieres med inntekter fra vannog avløpsgebyr. Prosjektet skal oppdatere Norsk Vann rapport 223/2017 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016 – 2040» med nye tall og prognoser, samt se til doktorgradsarbeidet til Stian Bruaset i Norsk Vann rapport C14/2019 «Longterm sustainable management of the urban water pipe network» og andre aktuelle rapporter av nyere tid. Det er viktig å oppdatere tallene med jevne mellomrom for å bruke relevant fakta i Norsk Vanns interessepolitiske arbeid og prosjektet skal være ferdig slik at nye tall kan lanseres inn mot stortingsvalgkampen i 2021.

Bakgrunn Økt fokus på effektive tjenester, organisering, benchmarking og finansiering av tjenestene gjør at bransjen må ha oppdaterte økonomiske nøkkeltall for vannbransjen. Nøkkeltallene er viktige i møte med Norsk Vanns medlemmer, politikere, myndigheter og presse. Det er viktig at de store tallene for bransjen med jevne mellomrom blir oppdaterte, slik at Norsk Vann kan delta i samfunnsdebatten og påvirke nasjonale og lokale beslutningstakere til å vedta egnede rammevilkår. At tall på finansieringsbehov oppdateres i forkant av stortingsvalgkampene er fornuftig. Følgende tidligere utgitte rapporter og fakta vil være naturlig underlagsmateriale for dette prosjektet: • • • • • •

B17/2013 «Investeringsbehov i vannog avløpssektoren» 217/2016 «Videreutvikling av beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov» 223/2017 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016–2040» 243/2018 «Verdiforvaltning av vannog avløpsinfrastruktur» C14/2019 «Long-term sustainable management of the urban water pipe network” Årlig oppdatering av «Norsk Vann mener om organisering og finansiering» med oppdaterte tall fra bedreVANN og KOSTRA til den årlige Arendalsuka.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ende opp med en ny Norsk Vann rapport som reviderer rapport 223/2017, men som også vurderer metodikk, nøkkeltall og annet interessant fra øvrige Norsk Vann rapporter som nevnt over. Prosjektet skal besvare følgende spørsmål: Behovet for investeringer og tiltak fram mot 2050 Beregninger av investeringsbehovet, herunder om investeringsbehovene tar høyde for mer ekstremvær, overgang til mere bærekraftige overvannsløsninger og mer bruk av kost-nytte vurderinger Gjenanskaffelseskostnad for offentlige og private vannog avløpsanlegg Gebyrkostnader for abonnentene, inkl. hvor mye abonnentene betaler i merverdiavgift til staten Tiltak for reduksjon av investeringsbehov og gebyrvekst Kritiske faktorer for gjennomføringsevne. Eksempelvis om det er mangel på penger, politiske vedtak eller humankapital som er utfordringer for å nå målene.

Prosjektbeskrivelser Se på hvordan investeringer bør finansieres framover, enten via låneopptak/bruk av fond eller via driftsbudsjettet Om investeringer i innovasjon og nye teknologiløsninger vil gi mer bærekraftige, effektive og rimeligere investeringer Rapporten skal også se på utviklingen av gjennomførte prosjekter som er gjort siden forrige rapport, og se om prognosene har vært riktige Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder møteplan • • • • • • • •

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns styre, samfunnskomité, avløpskomité og vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per epost/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredninger

500 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

50 000 750 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

750 000 750 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Prosjektbeskrivelser

Kost/nytte Gode økonomiske analyser og nøkkeltall vil bidra til nødvendig oppmerksomhet om utfordringer i vannbransjen, gi argumentasjon for ev. statlige insentivordninger samt bidra til aksept for gebyrøkninger hos ulike målgrupper som abonnenter, politikere, presse og myndigheter. Prosjektet vil gi oppdaterte grunnlagsdata for Norsk Vanns dialog mot regjeringen, Stortinget, statlige myndigheter, presse og andre interesseorganisasjoner. Prosjektet vil gi Norsk Vanns medlemmer viktige nøkkeltall og «nasjonal ryggdekning» i sitt arbeid med planer, tiltak, budsjetter og gebyrregulativer.

Tidsplan Prosjektet starter opp i august 2020 og rapporteres innen april 2021, slik at rapporten kan benyttes inn mot partienes landsmøter og til stortingsvalgkampen.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Rapporten presenteres i forbindelse med stortingsvalgkampen i 2021. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Vannspeilet og på norskvann.no. En faglig basert artikkel kan sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Thomas Langeland Jørgensen 27.09.2019 (sist oppdatert dato)

Prioriteringskriterier Kriterier

Fylles inn med aktuelle svar:

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, prosjektet vil hjelpe Norsk Vann å nå målet i strategiplanen om å påvirke nasjonale beslutningstakere til å vedta egnede rammebetingelser.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Dette er et strategisk prosjekt.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, temaet er interessant å løse for alle Norsk Vanns medlemmer.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Nei

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Tall for finansieringsbehov er mye benyttet i samfunnsdebatten. Oppdaterte og korrekte tall er nødvendig for en riktig og konstruktiv debatt, som gir grunnlag for å løse bransjen utfordringer. Innspill i høringsrunden

Prosjektbeskrivelser Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

4-2020 Bransjeløft for norsk vannbransje i København 2020 Forslagsstiller Sekretariatet

Målsetting for prosjektet Utnytte IWAs verdenskongress i København til et felles bransjeløft for vannbransjen

Bakgrunn IWA har en klar ambisjon om å bygge bro over kløften mellom akademia, de innovative teknologileverandørene og sluttbrukerne (water utilities). IWA World Congress and Exhibition i København 2020 er en slik anledning, som kommer til å samle over 10.000 deltakere fra mer enn 100 land. Sist gang IWAs store verdenskongress var i Norden var i København 1991. Neste års kongress er dermed en unik mulighet for hele vannbransjen. Denne begivenheten skal derfor utnyttes til å samle og løfte bransjen, slik at den bedre kan være i stand til å løse de store utfordringene framover. Norsk Vann og IWA Norge støttet den danske søknaden om å få tildelt arrangementet i 2020, og er nå invitert av det danske vertskapet til å være med å prege arrangementet med å vise fram nordiske løsninger. Nordic Innovation har etter søknad fra de nordiske IWA-komiteene (minus Danmark, som vertsland) innvilget støtte på 450.000 NOK til en felles nordisk paviljong i København. Her vil ulike prosjekter som viser innovative, nordiske løsninger presenteres. Vannklyngen og IWA Norge arbeider sammen med sine medlemmer med planene for en norsk stand, og til dette er det bestilt et stand-areal på 100 m2. Nordisk og norsk paviljong skal lokaliseres ved siden av den danske paviljongen i den store utstillingshallen i Bella-senteret ved Kastrup. IWA Norge samordner den norske deltakelsen, og har, som en del av oppkjøringen mot København trappet opp sin aktivitet, bl.a. også gjennom aktiv medlemsverving, der også private virksomheter og leverandørindustrien inviteres til å være med i den nasjonale dugnaden for vannbransjen. Flere arbeidsgrupper med utgangspunkt i pågående, større forskningsprosjekter arbeider med å utarbeide forslag til workshops for innsending innen fristen som er forlenget til 11. november 2019. Det ventes i tillegg mange innsendte abstracts fra Norge. Det er også ventet at mange norske kommuner og VA-virksomheter kommer til å legge turen til København 18-23 oktober 2020. IWA Norge har derfor forhåndsbooket et hotell sentralt i København for å samle norske deltakere. På både den nordiske og den norske paviljongen vil det arrangeres lunsjseminarer og ettermiddags-mottakelser, og det arbeides med å invitere sentrale norske politikere til København. De unge skal få en møteplass i den nordiske paviljongen og unge fra de nordiske landene motiveres til å være medarrangør på lunsjseminarer og presentasjoner. Det vil dessuten bli arrangert en egen norsk kveld på tirsdagen under kongressen som en del av det sosiale rammeprogrammet. Det vil ha en sterk signaleffekt overfor mange leverandører og andre aktører som er usikre på om en skal prioritere deltakelse i København, at Norsk Vann, som den samlende aktøren for vannbransjen, går foran og tydelig markerer sin deltakelse på IWAs store verdenskongress i København. Tidsmessig passer en slik markering og samling av hele vannbransjen godt med den økende interessen og det store engasjementet for innovasjon og utvikling som vi nå ser. Eksempler på dette er f.eks. flere avholdte dialogkonferanser hos kommuner som går i bresjen for mer innovative anskaffelser, det omfattende bransje-samarbeidet bak søknaden om et SFI WIN, etableringen av det nye vannsenteret på Ås, og ikke minst planene for etablering av et Vannbransjens Innovasjonsprogram.

Innhold Prosjektet skal finansiere en egen Norsk Vann stand med innhold i den norske paviljongen under IWAs verdenskongress i København. En egen prosjektgruppe, bestående av 5 representanter fra medlemmene skal sammen med IWA Norge sørge for: Utforming og innhold av stand, herunder grafisk materiale og videopresentasjoner Program og gjennomføring av lunsjseminarer fra norsk stand

Prosjektbeskrivelser

Rapportering og produksjon Det skal produseres innhold til den norske standen. Dette inkluderer grafisk materiale, postere og videomateriale for fremvisning på storskjerm. Det skal også utvikles markedsføringsmateriale for de ulike tilstelningene i norsk regi under kongressen, både i trykt og digital form.

Gjennomføring Prosjektet skal gjennomføres fra januar til oktober 2020. • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og eventuelt rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Planlegge og gjennomføre utforming av stand Utarbeide innhold til norsk stand Markedsføre norsk stand før og under konferansen Medvirke sammen med IWA Norge og norske utstillere til gjennomføring av utstillingen under konferansen Planlegge og gjennomføre lunsjseminarer under konferansen Utarbeide kort rapport

Forhold til VA-norm og VA/Miljø-blad Ikke relevant

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns fagkomitéer. Det tas utgangspunkt i at styringsgruppe og eventuelt rådgiver møtes 3 ganger gjennom prosjektperioden, og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Kostnader til selve deltakelse på konferansen må forventes dekket av den enkelte deltaker.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 350 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/referansegrupper Innholdsproduksjon stand

0 10 000 200 000

Prosjektadministrasjon, inkl standleie

90 000

Uforutsett

50 000

Totalt

350 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

350 000 0 350 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Tidsplan Ønsket oppstart av prosjektet er så snart finansiering og administrative forhold er avklart. 37

Prosjektbeskrivelser

Markedsføring Det vil bli fyldig dekning av kongressen i ulike medier før, under og etter kongressen.

Arne Haarr Sign., 29.10.19

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, ved at strategiplanen peker på behovet for kompetanse, stimulere til innovasjon, herunder at Norsk Vann skal være en pådriver for samarbeid i hele verdikjeden om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Strategisk prosjekt

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, en samlet og styrket vannbransje er til hele bransjens fordel

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Det må forventes at en del av profileringsmateriell etc kan gjenbrukes

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, bl.a. sammen med IWA Norge, Vannklyngen, Innovasjon Norge og Nordic Innovation

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja, dette er en bransjedugnad. Det er mottatt støtte fra Nordic Innovation til en nordisk paviljong, og det er forventet støtte fra Innovasjon Norge, i tillegg til norske utstillere

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

En spin-off av et vellykket arrangement i København vil kunne medvirke til å utløse mer ressurser til FoUI

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Tilstedeværelse på IWA 2020 er viktig for den norske vannbransje. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

5-2020 Nye veiledere/brukerstøtte på overvannsområdet Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å bidra til at det etableres nyttige veiledere og mulige innovasjonsprosjekter på overvannsområdet

Bakgrunn I 2019 ble det gjennomført et forprosjekt i regi av Norsk Vanns prosjektsystem for å kartlegge og sammenstille hva som finnes av veiledninger/kurs/brukerstøtte innen klimatilpasset overvannshåndtering i Norge, og i hvilken grad dette møter behovene hos kommunene. Det ble identifisert et betydelig kunnskapsbehov som kan oppsummeres i 4 prosjektforslag: Prosjekt A: Veileder for vurdering av overvann i tidlig fase (f.eks. reguleringsplan) Prosjekt B: Dimensjoneringskriterier for overvann (tilpasset tre-trinnsstrategien, avrenningskoeffisienter, klimafaktor, regnvarighet, gjentaksintervall, påslipp til offentlig avløp, utslipp til vassdrag, forurensning etc.) Prosjekt C: Dimensjonering og utforming av tiltak for overvannshåndtering (oppdatert iht. ny kunnskap/tiltakstyper) Prosjekt D: Utførelse, drift og vedlikehold av tiltak for overvannshåndtering

På slutten av 2019 ble også NVEs overvannsprosjekt startet opp, der NVE har fått i oppdrag å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. Et team på 11 personer vil neste 3 år jobbe med leveranser som i stor grad dekker flere av kunnskapsbehovene identifisert i forprosjektet. I forprosjektet er det også identifisert behov for kunnskap og veiledere som ikke NVE tenker å dekke fullt ut, blant annet vil NVE stort sett fokusere på kvantitet, ikke vannkvalitet, og de vil i mindre grad jobbe med tiltak. Det vil derfor også være behov for Norsk Vann prosjekter og oppdateringer av Norsk Vanns veiledere for å møte disse kunnskapsbehovene. Norsk Vanns sekretariat tenker det kan være hensiktsmessig å vente med å gjennomføre større prosjekter for å oppdatere Norsk Vanns veiledere på overvannsområdet, til NVE er kommet godt i gang med sitt arbeid, og også fordi det for tiden skjer mye med regelverket på området. Det vurderes likevel som svært nyttig å etablere et mindre Norsk Vann prosjekt i 2020, blant annet for å dekke timer for Norsk Vanns ansatte for å bistå og samarbeide med NVE og eventuelt planlegge felles veiledere for å møte kommunenes behov. På kort sikt er det også behov for å publisere noen presiseringer til Norsk Vanns veileder 162 fra 2008 om klimatilpasset overvannshåndtering for å unngå feiltolkninger. Et eksempel er dimensjonerende gjentaksintervall for fordrøyning. Basert på en gjennomgang av dagens krav og praksis i forprosjektet, fremkom det at enkelte kommuner har satt likhetstegn mellom (1) minimumsgrensene for dimensjonerende gjentaksintervall for ledningsanlegg anbefalt i Norsk Vann rapport 162 og (2) dimensjonerende gjentaksintervall av fordrøyningstiltak. Dette medfører krav til fordrøyningsmagasin som sjelden kan forsvares ut fra kost-nyttevurderinger, og der det synes mer fornuftig å redusere kravet til gjentaksintervall og heller flytte investeringen over til flomveiene. Det er også kommet ønske fra Vannkomiteèn om at Norsk Vann lager en kort rapport som sammenstiller kunnskap om forurensning i overvann og vurderer behov for tiltak, som grunnlag for eventuelt videre arbeid med utredning eller mulige FoUI-prosjekter på området i samarbeid med f. eks Veivesenet, utvalgte kommuner og forskningsmiljøer. Overvannsproblematikken er svært kompleks og krevende. Skal bykommunene møte fremtidens utfordringer med mer ekstremnedbør og fortetting, uten en ytterligere økning i vannskader, og samtidig møte kravene om god kjemisk- og økologisk tilstand/potensial i byvassdrag, biologisk mangfold, badevannskvalitet i bynære områder og tilførsler til renseanlegg som muliggjør bruk av slam til jordbruket, så kreves betydelig kompetanse. Ingen alene besitter denne kompetansen. For å prioritere de rette tiltakene, som i sum har størst samfunnsøkonomisk gevinst, trengs samarbeid og et team av fageksperter som evner å se utover sitt eget

Prosjektbeskrivelser fag/ansvarsområde og spiller hverandre gode. Et delmål med prosjektet vil være å samle ulike fageksperter innen arealplanlegging, hydrologi, VA-teknikk, vannovervåkning, biologisk mangfold+++til workshop for diskutere mulige fremtidige prosjektideer for det planlagte Program for teknologiutvikling i vannbransjen.

Rapportering og produksjon • • • •

Innspill til NVEs overvannsprosjekt Notat med presiseringer til Norsk Vanns veileder 162 fra 2008 om klimatilpasset overvannshåndtering for å unngå feiltolkninger Kort rapport som sammenstiller kunnskap om forurensning i overvann og en vurdering av behov for tiltak, som grunnlag for eventuelt videre arbeid/mulige FoUI-prosjekter på området Workshop med tverrfaglig tilnærming til overvannsproblematikk – både kvantitet og vannkvalitet

Gjennomføring • • • •

Norsk Vanns ansatte vil delta på møter med NVE for å diskutere og eventuelt planlegge felles fremtidige veiledere for å møte kommunenes behov på overvannsområdet Et notat med presiseringer til Norsk Vanns veileder 162 fra 2008 om klimatilpasset overvannshåndtering for å unngå feiltolkninger vil skrives av innleid konsulent (direkteanskaffelse) En kort rapport som sammenstiller kunnskap om forurensning i overvann og en vurdering av behov for tiltak skrives av innleid konsulent i samarbeid med Norsk Vanns ansatte Det gjennomføres en workshop for å diskutere mulige prosjektideer f. eks for det planlagte Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Forhold til VA-norm og VA/Miljø-blad Fremtidige prosjekter på overvannsområdet vil eventuelt være relevante for VA-norm og VA/Miljø-blad. På det tidspunktet i prosjektet hvor det eventuelt fremgår tydelig at resultatene fra prosjektet bør innarbeides i VAnormen, inngås en separat avtale om leveranse fra prosjektet til VA-normen. Dette arbeidet finansieres av VAnorm.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Det forventes at styringsgruppen og Norsk Vann møtes 2 ganger og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Konsulenten som benyttes for å skrive kort rapport om forurensning i overvann vil delta på minst et av møtene. Det vil også bli gjennomført en workshop for å diskutere mulige prosjektideer for det planlagte Program for teknologiutvikling i vannbransjen. VAnnforsk vil bli forespurt om å delta i organiseringen av workshopen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Norsk Vanns samarbeid med NVE

50 000

Innleid konsulent for å skrive notat med presiseringer til Norsk Vanns veileder 162

40 000

Innleid konsulent for å skrive kort rapport om forurensing i overvann og behov for tiltak

250 000

Kostnader møter og workshop om mulige FoUI-initiativ

60 000

Trykking og formidling

30 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

20 000

Prosjektbeskrivelser

Totalt

500 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern Totalt

500 000

Tidsplan Ønsket oppstart av prosjektet er så snart finansiering og administrative forhold er avklart. Rapporteringsdato fastsettes når litteraturstudie er gjennomført og prosjektplanen er utarbeidet. Forventes sluttført i 2021.

Markedsføring • •

Korte og enkle presentasjoner av prosjektresultatene/prosjektene for bruk på norskvann.no. Artikkel til Vannspeilet og presentasjon på Fagtreff Ingun Tryland 22.10.2019

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, prosjektet vil bidra til at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse, samt stimulere til innovasjon

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil passe best for bykommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ikke i første omgang – men som innspill til senere veiledninger

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei - men det planlegges samarbeid med NVE

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Det er ønske om at prosjektet skal lede frem til FoUI-initiativ

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Prosjektet bygger på anbefalinger fra forprosjekt og dialog med NVE. Prosjektet legger grunnlag for videre arbeid med prioriterte områder innen overvann og samarbeid med NVE. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ...

Prosjektbeskrivelser Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

6-2020 Lederutvikling som virkemiddel for å styrke vannbransjens utviklings- og innovasjonsevne – forprosjekt Forslagsstiller Glitrevannverket IKS

Målsetting for prosjektet Forprosjektets mål er utvikling av et konsept for kompetanseutvikling som skal styrke lederkompetansen i VAvirksomhetene og gjennom dette bidra til organisasjonsutvikling og innovasjon i bransjen. Resultatet av forprosjektet skal danne beslutningsgrunnlag for igangsetting av et hovedprosjekt med utvikling og utprøving av et slikt kompetanseutviklingsprogram. Effektmål for hovedprosjektet er økt lederkompetanse om hva som skaper god resultatutvikling og innovasjon i en virksomhet, samt målbare effekter som følge av at nye arbeidsprosesser og teknologiske løsninger er tatt i bruk.

Bakgrunn Årsproduksjon av kommunale vannog avløpstjenester i Norge var i 2018 totalt 22,2 milliarder kroner, hvorav driftskostnadene utgjorde 10 milliarder og investeringene 12,2 milliarder. VA-virksomhetene kjøper inn varer og tjenester fra markedet til denne produksjonen for ca. 15,8 milliarder, som utgjør over 70 % av omsetningen. Det er estimert at ca. 280 milliarder kr må investeres i offentlig eide vannog avløpsanlegg innen 2040 basert på dagens kostnader, metoder og organisering. Dersom ikke bransjen blir mer innovativ og effektiv, vil dette medføre en årlig nominell gebyrvekst på 4 %. Det er mer kostbart å produsere VA-tjenester i de mindre kommunene da de har få abonnenter tilknyttet pr. km ledning. Å øke årsgebyret med 4 % årlig utover prisvekst i kommuner som alt i dag har gebyrer på Norgestoppen, er svært krevende politisk og et viktig hinder for gjennomføring av nødvendige investeringer og ledningsfornyelse. Det trengs nok organisatorisk innovasjon for å løse disse utfordringene. Potensiale for innovasjon og verdiskapning er sannsynligvis stort. Samtidig vurderes det å være en betydelig utfordring å utnytte disse mulighetene, blant annet fordi hverdagen for mange ledere i bransjen i stor grad av preget av løpende drift og begrenset fokus på systematisk utviklings- og innovasjonsarbeid. Vi tror at dette også vil bli stadig viktigere fordi vannbransjen vil stå overfor et stadig mer krevende utfordringsbilde med vesentlig økte forventninger; krav til effektivisering, bidrag til utvikling av den sirkulære økonomien, det grønne skiftet, styrking av samfunns-sikkerhet (resiliens) og bidrag til sosial og miljømessig bærekraft. Vår hypotese er at etablerte holdninger, kultur, ledelse og organisering utgjør viktige barrierer for innovasjon i dagens VA-organisasjoner. Samtidig finnes det både kunnskap om og relevante erfaringer knytte til at utvikling av lederkompetanse kan fremme innovasjon og utvikling. Vår vurdering er at det finnes viktige erfaringer og innsikter som vannbransjen i større grad kan dra nytte av og ta i bruk i den daglige virksomheten. Bedre ledelse vil også kunne stimulere til å utvikle mer hensiktsmessige organisering og samhandlingsformer i bransjen, samt utvikling av ulike former som partnerskap og samarbeid mellom aktører i bransjen av andre kompetansemiljøer (forskning, innovasjon, undervisning, leverandører, rådgivere mv). Vi tror at en viktig målgruppe for et kompetanseutviklingsprogram vil være både linjeledere på ulike nivå og personer med funksjonelt ansvar (daglig drift, planlegging, anskaffelser mv) og prosjektledere i vannbransjen. Glitrevannverket er vertskap for og deltager i samarbeidsprogrammet Godt Vann Drammensregionen (GVD) og legger til grunn GVDs visjon om at Drammensregionen skal være en ledende vannmiljøregion. Gjennom GVD er Glitrevannverket med i ulike fagnettverk og prosjekter som skal bidra til dette. For å kunne videreutvikle regionen som ledende vannregionen anser Glitrevannverket at et godt hjelpemiddel vil være å styrke lederkompetansen. Vårt inntrykk er at dette også er en generell utfordring i vannbransjen og at et utviklingsarbeid i regi av Glitrevannverket vil kunne har stor overføringsverdi for bransjen totalt. Glitrevannverket, i samarbeid med Norsk Vann og med innleid ekspertise, ønsker derfor å gjennomføre et forprosjekt som avklarer mål og rammer for et opplegg for lederutvikling. I neste omgang må man vurdere hvordan gjennomføre et hovedprosjekt i samarbeid med øvrige kompetansemiljøer og hvor andre ressurspersoner da bør trekkes inn.

Prosjektbeskrivelser

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Gjennom forprosjektet vil man: • •

•

• • •

Konkretisere kompetansebehov Kartlegge relevant kunnskap og erfaringer. Det må etablereres en god kunnskapsplattform ved å systematisere funn i litteratur og andre sektorers erfaringer. Det vil også være viktig å se på hva som er gjort i regi av andre nordiske land. Den Danske Vannbransjen har f.eks. jobbet mye med ledelsesutvikling. Forankre arbeidet gjennom at det i forprosjektet også vil bygge på en aktiv deltakelse fra Glitrevannverket og andre miljøer/personer som antas å være viktig for prosjektet. Dette vil også være avgjørende for å sikre at det opplegg som foreslås i forprosjektet oppfattes som matnyttig og viktig for aktuelle deltakere. Vurdere og anbefale konsept (målgrupper, ambisjonsnivå, læringsformer, organisering, kostnader/finansering, faglige ressurser/kompetansefelt som relevante å trekke inn, markedsføring/profilering mv) Sikre nødvendig forankring i bransjen gjennom dialog med Norsk Vanns arbeidsgruppe for organisering, Teknologinettverket, Samfunnskomiteen m.v. og utvalgte driftsassistanser Ev. Presentasjon av foreløpige anbefalinger på Norsk Vanns årskonferanse 2020

Følgende prinsipper bør være førende for utvikling av kompetanseutviklingskonseptet: • • • •

Utgangspunktet for et opplegg er de utfordringer (teknisk, organisatorisk, ressursmessig, kompetansmessig mv) som utgjør hverdagen for lederne Læring skjer både gjennom å tilføre kunnskap/innsikter, stimulere til refleksjon og nytenking og ikke minst ved å arbeide med innovasjon i egen praksis. Den viktigste læringen skjer gjennom å øve på ny praksis som en del av hverdagen. Kunnskapen som utvikles og erfaringene som høstes gjennom prosjektet skal danne grunnlag for et komptanseutviklingsopplegg som skal ha relevans både Glitrevannverket og våre eier-kommuner, og for vannbransjen forøvrig. Det legges til grunn at kompetanse innebære å integrere kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter. Opplegget vil derfor bli basert på trening som er knytte til virksomhetenes løpende arbeid; ledelse, strategisk planlegging, prosjektutvikling, anskaffelser, drift mv og i fellesprosjektene i regi av GVDsamarbeidet evt. hos andre aktører som deltar.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • • •

Utlyse en minikonkurranse om bistand fra rådgiver(e). Konkurransen må ha relevant erfaring/ kompetanse som kriterium ut fra tilnærmingen i søknaden. Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon og aktiviteter for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport med anbefalinger Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport med forslag til hovedprosjekt Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere • •

Prosjekteiere: Glitrevannverket og Norsk Vann. Prosjekt/prosessledelse: Det engasjeres rådgiver(e) med relevante kompetanse både når det gjelder ledelse/prosess, innsikt i bransjen, bred samfunnsmessig og kommersiell kompetanse og relevante kompetanse knytte til utvikling av denne type prosjekter (ledelse/lederutvikling, organisasjonsutvikling,

Prosjektbeskrivelser

• •

innovasjon mv). Styringsgruppe: Representanter fra Glitrevannverket og deres eierkommuner og Norsk Vann Ressursgruppe/ressursnettverk: Styringsgruppen vil sette sammen en ressursgruppe som vil bli invitert til å gi faglig bidra (sammen i workshop) og kan trekkes på enkeltvis og/eller i mindre grupper.

Som en del av prosjektet bør det inviteres til en workshop med andre selskap og kommuner som er aktive med innovasjonsarbeid for å utveksle erfaringer og bringe fram mer kunnskap om hva som er viktige suksesskriterier for en innovativ organisasjon. Ressursgruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000, der kr 400 000 finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

300 000

Fasilitering og prosessledelse

40 000

Utlegg styringsgruppe, workshop mv.

60 000

Trykking og formidling

30 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

20 000

Totalt

500 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt tilskudd til prosjektet

400 000

GVD-samarbeidet

100 000

Totalt

500 000

Glitrevannverket IKS og deres 4 eierkommuner deltar også i prosjektet med egeninnsats (timekostnader) som ikke blir belastet prosjektet økonomisk. Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte En synliggjøring av innovasjonsmuligheter i de mer «ordinære» arbeidsprosessene og prosjektene («hverdagsinnovasjon») vil være nyttig for alle kommuner og den enkelte organisasjon kan forbedre sin gjennomføringsevne og kostnadseffektivitet. Samfunnsnytten av en bred kompetanseheving av lederne i Vannbransjen, bør gi bedre og billigere VA-tjenester.

Tidsplan Prosjektet starter opp mars 2020 og rapporteres innen september 2020.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i en enkel rapport som beskriver mål og innhold i kompetanseutviklingsprogrammet samt foreslår hvordan dette skal prøves ut i et pilotprosjekt/hovedprosjekt. Finansieringsplan vil også inngå, slik at rapporten skal fungere som et beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltaket. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet. Hvordan prosjektresultatet ellers skal formidles må vurderes av styringsgruppen i prosjektet.

Prosjektbeskrivelser

Arild Eek, Glitrevannverket, 01.10.19

Prioriteringskriterier Prosjektet er i samsvar med Norsk Vanns prioriterte mål for strategiplanperioden og vil kunne bidra til måloppnåelsen på tre av fire hovedmål (1). Produktet fra hovedprosjektet, et ledelsesutviklingsprogram for vannbransjen, vil være resultatet av et strategisk utviklingsprosjekt som gir bransjen et helt nytt verktøy/tilbud (2/4). Prosjektet vil bidra med løsninger/være et tilbud til både kommuner og selskap, små og store, og vil egne seg for regional gjennomføring. Noe som øker muligheten for mindre kommuners ledere og delta, samt bidra oppbygging av regional kompetanse og faglig nettverk. (3/4) Det er foreslått at utviklingen av lederutviklingsprogrammet skjer i to faser, et forprosjekt med vurdering av behov og gjennomføringsopplegg med en ramme for å forankre dette godt hos prosjekteierne samt i bransjen for øvrig. Forprosjektet vil avklare ressursbehovet for å utvikle selve lederutviklingsprogrammet og gjennomføre en pilot som et hovedprosjekt. Foreslåtte ressurser til forprosjekt anses for tilstrekkelige (5) Forprosjektet foreslås med finansiering fra både Norsk Vann og prosjekteier Glitrevannverket (6). Tabellen gir oversikt over hvordan vurderingskriteriene oppfylles: Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet vil kunne bidra med resultater på tre av de fire prioriterte målområdene i Norsk Vanns strategiplan 2019-2022: •

Sikre av vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse

•

Stimulere til innovasjon og det grønne skriftet

•

Stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektet er innenfor kategorien c), strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Resultatene av et kompetanseutviklingsprogram kan bidra til å løse utfordringer for små og store kommuner, kommunale og interkommunale selskap. Kompetansprogrammet vil egne seg for regional gjennomføring, slik at mindre kommuner kan samarbeide med større kommuner i regionen om gjennomføringen.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Resultatet fra hovedprosjektet vil gi en nytt verktøy/tilbud til lederne hos medlemmene

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Forprosjektet slik det er skissert gjennomført, vil være stort nok til å få utviklet et kompetansekonsept med god forankring i de kontrete behovene bransjen har

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Forslagstiller Glitrevannverket vil bidra med finansieringen

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Økt kompetanse på ledernivå i vannbransjen er helt nødvendig for at bransjen skal kunne møte kommende utfordringer. Et forprosjekt for å etablere lederutviklingskurs i bransjen vil være et viktig skritt i riktig retning. Innspill i høringsrunden

Prosjektbeskrivelser Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

7-2020 Lokale avløpsforskrifter etter forurensningslovgivningen Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting Prosjektet skal lage en veiledning som hjelper kommunen med å peke ut hvilke hjemler som finnes for å fastsette lokale forskrifter for fagområdet avløp innenfor forurensningslovgivningen og hvordan kommunene generelt skal gå frem for å få fastsatt forskrifter. Veiledningen skal videre gi råd om hvordan kommunen kan oppnå gode, lokale løsninger uten å bruke lokal forskrift og avklare når det er hensiktsmessig eller nødvendig å ta i bruk lokale forskrifter. Veiledningen skal beskrive hva kommunene kan definere inn i sine forskrifter, innenfor den rammen som lov eller forskrift gir, med eksempeltekst.

Bakgrunn Norsk Vann har observert at kommunene strever med å fastsette gode, lokale forskrifter. Vi får spørsmål om temaet med jevne mellomrom. I dialogmøter med Miljødirektoratet har vi avdekket at også Miljødirektoratet får spørsmål om temaet og at de deler Norsk Vanns bekymring om kommunens kompetanse og hvordan kommunene håndterer arbeidet med lokale forskrifter. Vi observerer ofte at våre medlemmer sliter med å få arbeidet med lokale forskrifter til på en god måte. Følgelig blir det vedtatt forskrifter i kommunene med et innhold som er mer omfattende enn forskriftshjemmelen gir anledning til. Dette kan igjen føre til ugyldige vedtak, mye ekstra og unødvendig arbeid for kommunen og negativt omdømme.

Mer om innholdet i prosjektet Prosjektet bør ta med seg hele kommunens myndighetsområde innenfor forurensningslovgivningen, slik at vi får klart frem kommunens muligheter og begrensninger til å påvirke lokalt, innenfor kommunens rolle som myndighet. Det bør innledningsvis sammenstilles en kortfattet veiledning av forvaltningslovens spilleregler for utarbeidelse av forskrifter. Hvordan forskrifter formelt utarbeides finnes det veiledning på andre steder og denne delen kan derfor være kortfattet, med lenker til andre steder der dette er beskrevet. Videre bør det utdypes at det er kommunen selv som må utarbeide forskriftene. Dette gjelder også for fagområdet hvor kommunen har satt bort forvaltningen til interkommunale selskaper, som eksempelvis slamtømming. Det er viktig å få veiledning for hva som kan oppnås uten forskrift og hva er eventuelt fordelene ved å lage en forskrift. Når bør kommunen lage en forskrift? Bør forskriften gjelde i hele kommunen, eller i deler av kommunen? Hvilke fordeler og bakdeler vil det være med/uten lokal forskrift? For alle områder bør det utarbeides mal med forslag til tekst, som kommunene kan benytte som utgangspunkt for sitt forskriftsarbeid. Nedenfor nevnes de aktuelle paragrafene hvor kommunen kan fastsette lokale forskrifter. Den korte forklaringen er ikke ment som en avgrensing av behovet for veiledning, men er kun ment for å synliggjøre de utfordringene vi har observert som tydelige. Det må gjøres en vurdering av behovet for veiledning av hver enkelt paragraf. • • • •

Forurensingsloven § 30 tredje ledd. Her er det behov for å avklare hva som er «nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport». Lokale forskrifter må ikke være til hinder for ivaretagelse av en fleksibel og behovsprøvd slamtømming. Forurensningsloven §34 annet ledd og forurensningsforskriften § 11-4 om gebyrer. Her bør det spesifiseres hva det åpnes for at kommunen kan dekke innenfor gebyrene. Hva kan eventuelt ikke dekkes? Muligheten for differensiering av gebyrer bør beskrives. Forurensningsforskriften § 12-6 og 15-6. Her blir det særlig viktig å vise kommunene hva de kan få til uten forskrift. Hva er «nødvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser»? Forurensningsforskriften § 12-16 annet ledd. Det er viktig med klargjøring av hvordan forskriften ikke kan brukes, eksempelvis til en generell aldersbegrensning for alle anlegg i kommunen. Det kreves god

Prosjektbeskrivelser oversikt over hvilke anlegg i kommunen forskriften omfatter, for å håndheve en slik lokal forskrift. Hva kan vi oppnå med denne forskriften? Prosjektet bør samarbeide med prosjektet «veiledning om selvkost og lokale vann og avløpsgebyr» som gjelder kommunens gebyrer som ledningseier, slik at det blir et forskriftsløp for kommunen som ledningseier og et forskriftsløp for kommunen som myndighet. Det bør også vurderes om dagskurset i forannevnte prosjekt også bør omhandle forskrifter tilpasset kommunen som myndighet. Eventuelt om dette kun vil gjelde den delen av veiledningen som handler om gebyr. Det er derfor satt av noe midler til å utarbeide egnet kursmateriell.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte med styringsgruppen for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Vurdere behovet for et arbeidsmøte med styrings- og eventuelt en referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og eventuelt referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte med styringsgruppen for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene, som vil ha en nær kobling til va-jus.no

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer som er oppnevnt av Norsk Vanns tre komitéer. I tillegg kan en representant fra Miljødirektoratet delta i styringsgruppa, hvis direktoratet velger å bidra økonomisk inn i prosjektet. Det forventes at deltakerne i styringsgruppen deltar på tre møter (oppstartsmøte, arbeidsmøte, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå̊ deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen kan bli invitert til et arbeidsmøte, men vil i alle fall bli invitert til å gi innspill til rapporten. Prosjektet er tenkt gjennomført ved å leie inn ekstern kompetanse (juridisk kompetanse). Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 650 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering, inkludert utarbeidelse av kursmateriell

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

50 000

Totalt

650 000

Prosjektbeskrivelser

Finansiering Norsk Vann prosjekt

650 000

Ekstern

Totalt

650 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte En god veiledning om tilknytningsplikt vil være tidsbesparende for saksbehandlerne i kommunene. Miljødirektoratet er forespurt om bidra inn i prosjektet.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart det er vedtatt og styringsgruppa er oppnevnt, og rapporteres innen 31.12.2020.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en digital veiledning. Rapportering og formidling bør samkjøres med prosjektet «selvkost og lokale vann og avløpsgebyr». Det bør vurderes om veiledningen bør være en del av dagskurset i forannevnte prosjekt. Veiledningen tas også inn i øvrige, aktuelle Norsk Vann kurs.

Gjertrud Eid, 30.09.2019

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet vil bidra til å sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse ved å gi forvaltningsmessig og juridisk støtte til kommunene.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Forvaltningsveiledning

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Veiledningen vil være nyttig for både små og store kommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Miljødirektoratet har signalisert at de er positive til prosjektet. De vil vurdere muligheten for å gi oss økonomisk støtte og bidra med en person inn i arbeidet. Økonomisk støtte fra Miljødirektoratet vil redusere behovet for midler fra Norsk Vanns prosjektmidler, til fordel for andre prosjekter.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Prosjektbeskrivelser Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Forståelse av muligheter og begrensinger i fastsettelse av lokale forskrifter er viktig for god og hensiktsmessig bruk av regelverket. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

8-2020 Krav til kompetanse innen vannforsyning, fra driftspersonell til mastergrad Forslagsstiller Vannkomiteen, Hias og Norsk Vanns sekretariat

Målsetting for prosjektet Beskrive eksisterende krav til kompetanse for de ulike arbeidsområdene innen vannforsyning (krav i regelverk, bransjeinterne krav (ADK m.v.)). Beskrive nødvendig krav til kompetanse for områder hvor det i dag ikke foreligger slik beskrivelse (herunder driftspersonell). Vurdere hvilke oppgaver/arbeidsområder hvor det bør kreves sertifisering. Vurdere og anbefale ordning for sertifisering hvis prosjektet finner at det er ønskelig med sertifisering for områder innen vannforsyning. Tilsvarende skal det vurderes om en slik sertifisering også vil være egnet på avløpsområdet. Beskrive utdanningstilbud innen vannforsyning, inkludert etterutdanning, og om dette gir nødvendig tilbud om kompetanseheving/utdanning gitt krav til kompetanse. Beskrivelse av krav til kompetanse og utdanningstilbud innen avløpsområdet, inkludert etterutdanning, vil bli foreslått i et nytt prosjekt for 2021, med utgangspunkt i erfaringer fra vannforsyningsprosjektet. Vurdere etablering av en VANNlærlingetraineeordning som kan tilrettelegge for opprettelse av lærlingeplasser også i de mindre kommunene/bedriftene. Utfra dette gi en vurdering av behov for utdanningstilbud/kurs på områder hvor det i dag ikke er et godt nok tilbud, herunder krav opp mot VGS-nivå.

Bakgrunn Utdannelse av driftspersonell I NOU 1978:19 «Personell til vannforsynings- og avløpsanlegg» ble det anbefalt ordninger for kompetansekrav/sertifisering av driftspersonell, og utdanningsordninger som i kombinasjon med praksis skulle føre fram til dette. Det ble etablert fagretninger for vann, avløp og prosessteknikk ved videregående skoler ved flere læresteder, og opplæringstilbudet for driftsoperatører bestod derfor av; 1. 2.

10 ukers voksenopplæringskurs, med mål om kompetanseheving av eksisterende driftspersonell samt for fremtidig rekruttering / personell med relevant bakgrunn for VA- drift og vedlikehold. VK1 (2 året i videregående opplæring, yrkesfag), 1 årig VA-operatørutdanning pluss 16 mnd. praksis i VA-bedrift som førte fram til såkalt fagbevis.

Det må tilføyes at VA-fagutdanningen nevnt i pkt 2 ikke ble godkjent som særskilt lærefag, dermed heller ingen mulighet for et rent VA-fagbrev. Dette har imidlertid senere løst seg ved at VA-faget ble lagt under paraplyen Kjemiprosess-fag på den såkalte TIP-plattformen. På denne måten hadde bransjen både kompetansekrav og opplæringsordninger med sertifisering gjennom fagbevis. Reform 1994 omstrukturerte den videregående opplæringen, hvor samordningen av vannog avløpsfaget førte til at disse ble marginalisert i plattformen Teknologi – Industriell Produksjon (TIP). De rene vannog avløpsrettede utdanningstilbudene falt derfor gradvis bort. Fram til 1.1.1999 hadde bransjen myndighetspålagte kompetansekrav gjennom driftsoperatørforskriften og ADKforskriften. Disse forskriftene ble opphevet fra 1999, samtidig ble ordningen med 10-ukers kurs for driftsoperatører i regi av Statens Teknologiske Institutt (STI) avviklet. Vannbransjen har etter dette selv måttet sikre at kompetansen knyttet til drift av anleggene tilfredsstiller krav fra ulike forskrifter for sikkerhet, helse og miljø, så som eksempelvis i drikkevannsforskriftens §§ 5, 8 og 11. Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriftens §8 setter krav til kompetanse;

Prosjektbeskrivelser Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet har, eller gjennom avtale har tilgang til, nødvendig kompetanse. Vannverkseieren skal sikre at alle som deltar i aktiviteter omfattet av denne forskriften, gis opplæring som står i forhold til arbeidsoppgavene. Alle skal være kjent med betydningen av kravene i § 5, § 10 og § 11. Sentralt er kravet om nødvendig kompetanse og opplæring som står i forhold til arbeidsoppgavene. Det foreligger ikke en felles oversikt eller beskrivelse av hva som forstås med nødvendig kompetanse. Krav til kompetanse bør følgelig beskrives slik at drikkevannsforskriftens krav om kompetanse kan dokumenteres. Videre er det ønskelig for bransjen å sette kompetansekrav som sikrer en god og trygg vannforsyning. Dette kan være krav som går utover det som forstås i drikkevannsforskriften. Vannkomiteen har pekt på at et sertifiseringssystem bør utvikles, slik at det kan settes krav om sertifisering for de som skal utføre de mest sentrale oppgavene innenfor vannforsyning. Omfang og organisering av et slikt system bør følgelig vurderes. Tilsvarende vurdering gjøres også innen avløpsbehandling og transport. Dagens 3-ukerskurs Norsk Vanns sekretariat har i mange år jobbet med etterutdanning av driftspersonell gjennom sine 3-ukers kurs. Til kursene kommer det driftspersonell med varierende bakgrunn, men felles har de en relativ liten teoretisk bakgrunn for hvorfor anleggene drives som de gjør. Etter endt kurs, og tilhørende eksamen, mener Norsk Vann at deltagerne er skikket til å drifte egne anlegg. Bransjen på sin side har vanskelig med å få tak i personell med nødvendig fagbrev til sine anlegg. Det tilbys pr i dag ingen studieplasser innen rene vannfag på VGS-nivå. De siste årene har det vært tilbud om Kjemiprosess noen få plasser i landet, men selv med denne bakgrunnen er det nødvendig med tilleggskompetanse innen vannfag. Et nytt tilbud innen laboratoriefag er på trappene i Innlandet, som et VG2 Kjemi prosess, men dette kurset er i stor grad vinklet mot næringsmiddelindustrien og ikke mot de prosessene som vannbehandling krever. Resultatet er at bransjen ikke får driftspersonell med kunnskap til å drifte vannog avløpsanlegg, men må gjennomføre opplæring i egen regi med de ressursene som er til rådighet. Samfunnskontrakt for læreplasser Spesielt på Innlandet har det vært en utfordring med å skaffe nok læreplasser for å kunne tilby en ytterligere fordypning innen vannfaget med avsluttende fagprøve. For mange, spesielt små kommuner, har en lærlingeplass vært vanskelig å etablere siden det kreves tid og ressurser til å følge opp lærlingen. Imidlertid er det på overordnet nivå inngått en avtale om lærlingeplasser (https://www.regjeringen.no/contentassets/19ab875ae1a344fba3290d362c053112/samfunnskontrakt_fle re_laereplasser2016_2020.pdf). Sentrale parter inkluderende Kunnskapsdepartementet, NHO, LO, Virke, Unio, YS, KS m.m. har gjennom samfunnskontrakt for flere læreplasser forpliktet seg til å gi alle kvalifiserte søkere tilbud om læreplass. Ved å følge opp samfunnskontrakten kan prosjektet tilrettelegge for en løsning der flere mindre enheter går sammen om en trainee slik at traineen får med seg en bredde som gir et godt nok grunnlag for fagprøve. Med utgangspunkt i Samfunnskontrakten ønsker man gjennom prosjektet å utrede hvordan en kan tilrettlegge for, og drifte, en traineeordning for lærlinger i vannbransjen. Et utgangspunkt her er etablering av lærlingeplasser som et samarbeid mellom flere kommuner/bedrifter. Grunnlag i Norsk Vanns kurstrategi I prosjektet skal det vurderes om utdanningstilbudet som foreligger i bransjen gir mulighet for å kunne oppnå den kompetansen som det stilles krav om, eller om det bør utvikles flere kurs/settes krav opp mot VGSutdanningen. Hvor er det ytterligere opplæringsbehov i bransjen? Norsk Vanns kursstrategi vil gi mye underlagsinformasjon til denne vurderingen.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Prosjektet skal: • •

Beskrive eksisterende krav til kompetanse for de ulike arbeidsområdene innen vannforsyning (krav i regelverk, bransjeinterne krav (ADK m.v.)). Beskrive nødvendig krav til kompetanse for områder hvor det i dag ikke foreligger slik beskrivelse

Prosjektbeskrivelser

• • • • • •

(spesielt innen drift). Vurdere hvilke oppgaver/arbeidsområder hvor det bør kreves sertifisering. Vurdere og anbefale ordning for sertifisering hvis prosjektet finner at det er ønskelig med sertifisering for områder innen vannforsyning. Tilsvarende vudering gjøres for avløpsområdet. Beskrive utdanningstilbud innen vannforsyning, inkludert etterutdanning, og om dette gir nødvendig tilbud om kompetanseheving/utdanning gitt krav til kompetanse. Utfra dette gi en vurdering av behov for utdanningstilbud/kurs på områder hvor det i dag ikke er et godt nok tilbud. Vurdere behovet for lærlingeplasser og etablere en prosjektplan med oppstart for gjennomføring av en traineeordning for lærlinger. Prosjektet er tenkt gjennomført som to delprosjekter der utredning av tranieeordning forventes gjennomført i 2020. Utredning av kompetansekrav og sertifiseringsordning vil starte opp parallelt og sluttføres i 2021. Utfra beskrivelsen av nødvendig kompetanse, må hver enkelt vannverkseier gå gjennom kompetanse i egen organisasjon og utarbeide en kompetanseplan. Kompetanseplanen beskrive eventuelle mangler og plan for å lukke disse. I prosjektet innhentes eksempler på slike planer.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon Utarbeidelse av detaljert prosjektplan på bakgrunn av grunnlagsinformasjonen Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av de forhold prosjektet avdekker Målsetting å forankre trainee ordning i Norsk Vanns styrende organer høsten 2020 Utredning av kompetansebehov og sertifisering ferdigstilles i 2021 Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Formidling av resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 7 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, Fagforbundet (forslagsstiller via Hias) og Norsk Vanns kursteam. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk vanns medlemmer supplert med ekstern kompetanse. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 990 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering kompetanse/sertifisering

450 000

Faglig utredning og rapport traineeordning

300 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Formidling

50 000

Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt

100 000 50 000 990 000

Prosjektbeskrivelser

Finansiering Norsk Vann prosjekt

990 000

Ekstern

Totalt

990 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Riktig kompetanse er grunnleggende for å kunne levere trygt drikkevann. Legge til rette for at kommuner og selskaper kan sikre seg at de har nødvendig og riktig kompetanse, gir tryggere vannforsyning og bedre håndtering av avløpsvann.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart finansiering og administrative forhold er avklart. Rapporteringsdato fastsettes når prosjektplanen er utarbeidet. Forventes sluttført sommer 2021.

Rapportering og informasjon Styringsgruppen vil vurdere hvordan prosjektet skal formidles. Følgende måter er aktuelt: • •

Enkel rapport i elektronisk format. Korte og enkle presentasjoner av prosjektresultatene/prosjektene for bruk på norskvann.no og for bruk internt i kommuner og andre organisasjoner. Dette kan være 1) kort power point 2) kort videosnutt hvor rådgiver presenterer prosjektet. I tillegg anbefales prosjektet benytte følgende formidlingsmåter • • • • • •

Oversiktlig og målsettet rapport med oversikt over krav til kompetanse til bruk for anleggseier og fylkeskommuner Webinarer Fagtreff Miniseminarer streamet/frokostmøter med mindre lokale grupper (kommuner/anlegg) Presentere på årskonferansen 2021 Fakta-ark

Kobling mot VA-norm Kompetansekrav innarbeides i VA-normer der hvor dette er relevant og aktuelt.

Kjetil Furuberg/ Ingrid Holøyen Skjærbakken/Marit Skjel 29.10.19

Prioriteringskriterier Kriterier

Kommentar

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, vil bidra til å sikre at bransjen har fremtidsrettet og riktig kompetanse

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektkategori C.

Prosjektbeskrivelser

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, for alle medlemskategorier.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Kartlegging av krav til kompetanse, etablering av systemer for å sikre at de som arbeider innen vannbransjen har tilstrekkelig kompetanse og vurdering av innholdet i nåværende opplæringsordning, er svært viktig for gode vanntjenester. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

9-2020 Kriterier for risikoanalyse av fjellsprengte vannbasseng Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Beskrive kriterier for risikoanalyse av fjellsprengte vannbasseng/høydebasseng.

Bakgrunn Sommerens hendelser på Askøy, og påfølgende vurdering og prøvetaking av andre fjellsprengte vannbassenger, har reist spørsmål ved hvordan risikoen ved slike fjellbasseng bør vurderes. Mange faktorer skal vurderes og legges til grunn for en beslutning om eventuelle tiltak. For å sikre gode og velbegrunnede beslutninger, er det ønskelig med kort veileder som beskriver hvilke vurderinger som bør gjennomføres og kriterier for disse vurderingene.

Prosjektinnhold og posjektgjennomføring Prosjektet skal utarbeidet en (kort) veileder som beskriver hvilke faktorer og forhold som må vurderes i en risikovurdering av fjellsprengte vannbasseng, og kriteriene for disse. Bruk av fjellbasseng er beskrevet i Norsk Vann rapport 181/2011 «Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng» kap. 6.8. Rapporten gir en grunnleggende beskrivelse av egenskaper til fjellbasseng og hvilke vurderinger som må gjøres ved planlegging av slike basseng. Mattilsynets distriktskontor for Trondheim og Orkdal har i tilsynsrapport fra tilsyn med høydebasseng i Trondheim kommune (28.09.2009), pekt på behovet for helhetlig vurdering av risiko knyttet til innlekking til råsprengte fjellbasseng. De pekte at vurderingen bør omfatte; • • • •

Hydrogeologisk kartlegging Systematisk kartlegging av forurensingstrusler knyttet til overliggende areal, og arealenes utstrekning Vannverkets egne rutiner for regelmessig befaring av overliggende arealer Vurdering av behov for regelmessig prøvetaking og analyse av innlekkingsvann

Det vil være nyttig med en mer detaljert veiledning som fokuseres på vurdering av risiko knyttet til eksisterende fjellsprengte basseng og tunneler, som et grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak. En slik veiledning vil også kunne legges til grunn ved vurdering av nye basseng. Dette vil sikre gode og systematiske vurderinger hos alle anleggseiere som er bekymret for hygienisk sikkerhet i egne fjellbasseng. I tillegg skal det i prosjektet utarbeides illustrativt veiledningsmateriale som oppsummerer og illustrere de råd som finnes i NV rapport 181 og eventuelt nyere veiledningsmateriell. Ett eksempel på denne typen veiledningsmateriell er «Region 8 Drinking Water Unit Tech Tips. Sanitary Protection of Reservoirs (Tanks)Vents, Drains and Overflows” https://www.epa.gov/sites/production/files/documents/Tech_Tip_Vents_Drains_Overflows.pdf Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon Dialog med geologer, FHI og andre fagmiljøer Dialog med Mattilsyn Dialog med anleggseiere Utarbeidelse av detaljert prosjektplan på bakgrunn av grunnlagsinformasjonen Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport

Prosjektbeskrivelser • •

Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Formidling av resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk vanns medlemmer supplert med ekstern kompetanse. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 450 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

320 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

30 000

Prosjektadministrasjon

70 000

Uforutsett Totalt

450 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

450 000 450 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte En veileder som legger til rette for gode ROS-vurderinger av fjellbasseng, vil sikre at vurderingene gjennomføres på en systematisk og god måte. Videre vil veiledningen gi støtte til å vurdere nødvendige tiltak utfra kartlagt risiko.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart finansiering og administrative forhold er avklart. Rapporteringsdato fastsettes når litteraturstudie er gjennomført og prosjektplanen er utarbeidet. Forventes sluttført i 2020.

Rapportering og informasjon Resultatene fra prosjektet formidles på følgende måte: • •

Korte og enkle presentasjoner av prosjektresultatene/prosjektene for bruk på norskvann.no og for bruk internt i kommuner og andre organisasjoner. Dette kan være 1) kort power point 2) kort videosnutt hvor rådgiver presenterer prosjektet. Rapport i elektronisk format

Prosjektbeskrivelser

I tillegg anbefales prosjektet å benytte følgende formidlingsmåter • • • • • • •

Webinar Fagtreff Miniseminarer streamet Presentasjon (PowerPoint-filer e.l.) til lokalt bruk, mer omfattende versjon Info-ark sjekklister Resultat er egnet for driftsstøtte bør tilrettelegges i et format som kan tas inn i driftssystemer.

Kobling mot VA-norm På det tidspunktet i prosjektet hvor det eventuelt fremgår tydelig at resultatene fra prosjektet bør innarbeides i VA-normen, inngås en separat avtale om leveranse fra prosjektet til VA-normen. Dette arbeidet finansieres av VA-norm.

Kjetil Furuberg, 30.09.19 Sign., dato (sist oppdatert dato) Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, prosjektet vil bidra til å gi medlemmene oppdatert teknisk støtte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Prosjektkategori A

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, for alle vannverk med fjellbasseng.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Mange vannverkseiere vurderer nå sine fjellsprengte vannbasseng på bakgrunn av hendelsen på Askøy. En gjennomgang av faktorer som må tas i betraktning i en ROS-vurdering vil sikre best mulig vurderinger og anbefalinger om tiltak. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ...

Prosjektbeskrivelser Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

10-2020 Veiledning for dimensjonering av mindre avløpsanlegg Forslagsstiller Eidsberg kommune i samarbeid med SINTEF og POWEL

Målsetting for prosjektet Hovedmålsetningen med dette prosjektet er å sikre at nye avløpsanlegg, og eksisterende anlegg som skal rehabiliteres, i større grad blir dimensjonert for å håndtere den faktiske belastningen fra bebyggelsen som er koblet til anlegget. Et delmål for prosjektet vil være å styrke kommunenes veiledningsfunksjon ut mot eiere og prosjekterende som skal etablere eller rehabilitere et slikt anlegg. Et annet delmål vil være å sikre mer enhetlig praksis på tvers av kommunegrenser. Dette målet søkes nådd gjennom å utarbeide en beste praksis, i form av en veiledning, for valg av kapasitet på renseanlegg, og for behandling av søknad om utslippstillatelse. Veiledningen skal gjelde for både helårsboliger og hytter som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett. For å nå målsetningen må veiledningen rette seg spesifikt mot de fagmiljøer både hos forurensningsmyndigheten og hos prosjekterende og utførende som jobber med denne typen mindre avløpsanlegg.

Bakgrunn Regelverket I henhold til §15-8 i TEK17 må anlegg for sanitært avløpsvann (spillvann) dimensjoneres for største forventede belastning. Forurensingsforskriften §12-7 setter bl.a. krav til at avløpsanlegg skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer, og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Forurensingsforskriften §12-13 setter krav til at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Lovverket setter altså tydelig krav til at avløpsanlegg skal dimensjoneres med tilstrekkelig kapasitet til å kunne takle forventede belastninger gjennom hele året. Det savnes imidlertid enhetlige og klare veiledninger/føringer som skal sikre, korrekt dimensjonering, og mer forutsigbare rammer både for anleggseier, prosjekterende og for forurensningsmyndigheten. Eksisterende normer/retningslinjer på dette området (sentrale/lokale forskrifter, Miljøkommune.no, VA Miljøblad 100 etc.) anses ikke som tilstrekkelige. Dagens praksis Det er i dag en utstrakt praksis at mindre avløpsanlegg prosjekteres med utgangspunkt i en kapasitet på 5 pe per helårsbolig, uten at det gjøres en faktisk vurdering hvorvidt dette er tilstrekkelig for den/de aktuelle boligen/boligene. Større boliger med høyere standard økt forekomst av utleieenheter, endret demografi, fri flyt av arbeidskraft over landegrenser kan her være faktorer som gjør at mange avløpsanlegg i praksis vil være underdimensjonerte dersom en benytter en slik praksis. Selv om det er sannsynlig at meningen har vært å benytte et krav om 5 pe per bolig som et minimum, så ser man i stedet at det mange steder har blitt forstått som et absolutt krav; altså at alle avløpsanlegg som skal betjene en enkelt bolig skal dimensjoneres for 5 pe, og at avløpsanlegg sjeldent dimensjoneres for mer enn dette, selv om det er egenskaper ved bebyggelsen og bruken av denne som tilsier at dette burde ha vært gjort. Men vi ser også tilfeller hvor kommunen gir utslippstillatelser basert på det antall personer som bor i boligen ved søknadstidspunktet. Dette er selvsagt heller ikke heldig, med utgangspunkt i en målsetning om at nye anlegg bør ha en lengre levetid, som da ikke er betinget i at antall beboere holdes uendret i hele anleggets levetid.

Prosjektbeskrivelser Konsekvenser av feil i dimensjoneringen Feildimensjonering av små avløpsanlegg kan føre til forurensning og dårlig vannkvalitet i nærliggende vannforekomster, og til konflikter med ulike typer brukerinteresser, herunder drikkevannskilder. Feildimensjonering kan også føre til ulemper knyttet til lukt og annen sjenanse, og til økte kostnader til drift og vedlikehold. Ikke minst vil feil dimensjonering av nye anlegg kunne føre til at hele anlegget må byttes kun kort tid etter at det ble installert. Store summer som er lagt inn i nye anlegg vil dermed kunne gå tapt. Renseevne og funksjonsevne til avløpsanlegg avhenger blant annet av at anlegget er dimensjonert og utformet i henhold til mengden avløpsvann det enkelte anlegg til enhver tid mottar. Utilstrekkelig eller feil dimensjonering vil føre til økt forurensning i mindre eller lengre perioder. Vi savner enkle og tydelige føringer for korrekt/tilstrekkelig dimensjonering, som kan hjelpe anleggseier, prosjekterende og forurensningsmyndigheten i valg, utforming og godkjenning av nye avløpsanlegg. Mangel på tydelig og god veiledning fører til redusert effektivitet og mye frustrasjon på «begge sider av bordet» knytte til behandling av søknader om utslippstillatelse. Dette koster i seg selv penger; samtidig så risikerer man at underog feildimensjonerte anlegg må byttes eller utbedres kun kort tid etter at de ble godkjent. Dette koster mer penger, og skaper enda mer frustrasjon. Mer om innholdet i veiledningen For å sikre at hver eiendom får et robuste og funksjonsdyktige avløpsanlegg er det derfor viktig at det legges til grunn sannsynlig forventet belastning, men da basert på forventninger knyttet til objektive vurderinger av boligens beskaffenhet og tiltenkte bruk. Et viktig poeng er at det er den/ de omsøkte boligens/boligenes aktuelle utforming og størrelse som legges til grunn for bestemmelse av forventet belastning, og ikke antall beboere på søknadstidspunktet. Her er det behov for et sett med parametere som kan benyttes som objektivt mål på hvor mange personer som det kan forventes vil kunne bebo den enkelte bolig. I flere land benyttes f.eks. netto boareal, antall soverom, eller antall bad som utgangspunkt for å bestemme forventet belastning. Vi mener det vil ha stor verdi å få gjennomført en kunnskapsstudie knyttet til hvilke parameter det her er hensiktsmessig å benytte. Videre bør slike retningslinjer ta høyde for forventet bruksmønster og variasjoner i kapasitet. Mange typer små avløpsanlegg har ofte svært kort hydraulisk oppholdstid. Det bør derfor diskuteres hvorvidt det er riktig å dimensjonere på bakgrunn av belastning sett over en hel uke («maksuke»). For å redusere omfanget av forhøyede utslipp som skyldes hydraulisk overbelastning bør det vurderes om man heller burde se på maks døgnbelastning, eller benytte andre kriterier for vurdering av riktig dimensjonering. Dette er spesielt aktuelt for fritidsbebyggelse med høy standard og typisk sesongbruk. Det er også behov for tydeligere retningslinjer for dimensjonering av fellesanlegg, hvor egenskaper ved den tilknyttede bebyggelsen tilsier at et slikt anlegg kan neddimensjoneres ift. krav til enkeltstående bebyggelse. Eksempelvis så vurderes gjeldende anbefalinger fra Miljødirektoratet (Miljøkommune.no), hvor det blant annet heter at «For større husgrupper regnes beregnes det 2,5 pe/boenhet» å være for generelle og lite nyanserte. Her vil både samtidighetsfaktorer og forventet antall beboere per bolig være relevant for vurdering av største forventede belastning. Bedre retningslinjer for dimensjonering av fellesanlegg vil ikke bare redusere forekomsten av feildimensjonering og tilhørende problematikk; slike retningslinjer vil også kunne føre til økt bruk av mindre/neddimensjonerte fellesanlegg – og tilhørende reduserte kostnader – der hvor forholdene faktisk ligger til rette for det. Dette da slike retningslinjer og tilhørende veiledning vil kunne gi bedre kunnskap og økt forståelse for når slik neddimensjonering er riktig, og også gi et bedre grunnlag for graden av neddimensjonering. Det har vært en langvarig praksis å regne 200 l/p/d for mindre anlegg som ikke er tilknyttet offentlige nett. For større, offentlige anlegg har det vært nyere prosjekter hvor man har sett på spesifikt vannforbruk i husholdningene i Norge. På bakgrunn av nyere prosjekter, er det for store, offentlige anlegg, gjort en justering av vannforbruket til 140 l/pe/d (Norsk Vann rapport B20/2016). Det vil være forskjell på store, kommunale anlegg og små, private anlegg når det gjelder sesongvariabelt belegg, samtidighet i vannforbruk og utjevning av avløpsmengdene. Tilsvarende diskusjoner er ikke foretatt for de mindre anleggene. Arbeidet med veiledning for dimensjonering bør derfor omfatte diskusjon og konklusjon om hva som er riktig, dimensjonerende vannmengde for fremtidens anlegg.

Prosjektbeskrivelser Fritidsboliger og dimensjonering. Videre bør vurderinger av maks døgnbelastning også ta hensyn til type bebyggelse og forventet type bruk. Dette gjelder ikke minst avløpsanlegg tilknyttet fritidsbebyggelse. Her våger vi påstanden om at økt kjøpekraft, økte krav til levestandard (både knyttet til størrelse på hytter og til sanitær standard), samt kortere avstander mellom primærbolig og hytte de siste tiårene ført til økte utslipp av avløpsvann og økt forurensing fra denne typen bebyggelse. Tar vi tilstrekkelig hensyn til disse endringene når vi dimensjonerer nye avløpsanlegg for fritidsboliger? Er kravene og normene for avløpsanlegg her tilpasset denne utviklingen, eksempelvis knyttet til den nye delingsøkonomien hvor stadig flere hytter leies ut, uten at man er kjent med hvordan dette påvirker avløpsanlegget?

Prosjektinnhold Prosjektet skal munne ut i et «Beste praksis»-dokument (veiledning) som skal være lettfattelig og lett tilgjengelig for sluttbrukeren. Dokumentet skal søke å styrke og samordne kommunens kontroll av dimensjonering av nye avløpsanlegg, samt veilede ansvarlig prosjekterende i utarbeidelsen av dimensjoneringsgrunnlag. Følgende tema bør inkluderes i prosjektet (ikke uttømmende): • • • • •

Samle inn informasjon om beste-praksis knyttet til dimensjonering av små avløpsanlegg < 50 pe både i Norge og utlandet. Praktiske eksempler skal presenteres i en form som er egnet både for større og mindre fag- og myndighetsmiljøer. Foreslå kriterier for dimensjonering av små avløpsanlegg for ulike typer bebyggelser og ulik type bruk. Foreslå samtidighetssfaktor for dimensjonering av flerhusanlegg. Beskrive forslag til løsninger som sikrer god kommunikasjon mellom prosjekterende aktører og forurensningsmyndigheter, da slike løsninger og slik kommunikasjon anses som en nødvendighet for å bedre gjennomføringsevne og rasjonalisere den kommunale tilsynsoppgaven. Komme med anbefalinger knyttet til informasjon til boligeiere og virksomheter om valg av størrelse/dimensjonering av avløpsanlegg.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder gjennomføre en litteraturstudie av gjeldende norsk regelverk og gjeldende veiledere, samt gjennomføre en innhenting av relevant kunnskapsgrunnlag og erfaringsgrunnlag fra sammenlignbare land Gjennomføre intervjurunde med sentrale fagpersoner innenfor prosjektering. Utarbeide forslag til veiledningsdokument Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere veiledningsdokument Gjennomføre høring av revidert veiledningsdokument i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig veiledningsdokument Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig sluttprodukt og avtale videre oppfølging og implementering av sluttproduktet. Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Prosjektbeskrivelser

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

50 000

Totalt

650 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

650 000 650 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte •

• • •

Prosjektet vil kunne ha stor miljømessig og økonomisk gevinst. En reduksjon av antall feil- og underdimensjonerte avløpsanlegg vil sikre mer robuste anlegg; anlegg som også vil være egnet til å takle endringer i fremtidig bruk, for eksempel ved eierskifte, utleie, eller andre endringer ved bebyggelsens karakter som påvirker anleggets tåleevne. Bedre vannkvaliteten i mange resipienter, gjennom at antall anlegg som ikke klarer rensekravene går ned. Redusere de samlede kostnader for etablering av tilstrekkelig gode anlegg. Kostnader for drift og vedlikehold, herunder slamtømming, vil også kunne reduseres. Forventes å øke tilliten til både myndigheter, serviceaktører, prosjekterende firma og leverandørbransje ellers, gjennom at anleggseier i større grad får det velfungerende anlegget han eller hun forventet. • begrense faren for feilkjøp og dermed bidra til å sikre verdien av de investeringer som skal gjøres av huseier. • Bidra til en mer entydig, forutsigbar og effektiv myndighetsutøvelse på tvers av kommunegrenser.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart det er vedtatt og styringsgruppa er oppnevnt, og rapporteres innen 31.12.2020.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en digital veiledning. For å tilfredsstille ulike målgruppers behov for veiledning bør det vurderes om veiledningen bør publiseres i mer konsentrert, lettfattelig og tilgjengelig form, eksempelvis som 4-6 siders «faktaark». Rapportering og formidling bør samkjøres med prosjektet «veiledning for saksbehandling av mindre avløpsrenseanlegg».

Gro Gaarder, Eidsberg kommune

Prosjektbeskrivelser

Prioriteringskriterier Beskrivelse av kriteriene er gjengitt nedenfor. Det er ønskelig at forslagsstiller fyller ut tabellen. Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja - Jfr. strategiplanen for 2019-2022 vil prosjektet bidra til: •

Sikre vannbransjen gode og forutsigbare rammebetingelser (gode retningslinjer og veiledninger skaper forutsigbarhet for alle aktører)

•

Stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen (gode retningslinjer og veiledere vil øke kommunens gjennomføringsevne på områder hvor man i dag ikke nødvendigvis løser sine lovpålagte oppgaver, ev. bedre effektivitet og kvalitet på gjennomføringen)

•

Å gi medlemmene teknisk, forvaltningsmessig og juridisk støtte.

•

Bidra til mer effektiv organisering av vannog avløpstjenester gjennom analyser og synliggjøring av beste praksis

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Ja, forvaltningsveileder/-rapporter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, både store og små kommuner, samt virksomheter/selskaper som opererer innen fagfeltet, forventes å ha stor nytte av et slikt prosjekt.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja. Prosjektet vil lede til en ny forvaltningsveileder. På denne måten vil prosjektet til en viss grad videreutvikle gjeldende veiledninger, men samtidig dekke et fagfelt som tidligere ikke har vært viet tilstrekkelig oppmerksomhet.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, omfanget av prosjektet vurderes å kunne gi et tilfredsstillende resultat.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det vil være naturlig å forespørre Miljødirektoratet om midler til prosjektet. Da det er flere aktuelle prosjekter som er relevante for Miljødirektoratet i år, kan det ikke forventes at vi vil få tilskudd til alle relevante prosjekter.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUIprosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Mest mulig korrekte og oppdaterte retningslinjer er viktig for god dimensjonering. Riktig dimensjonering er en grunnleggende forutsetning for velfungerende anlegg. Prosjektet koordineres med pågående prosjekt om dimensjonering av avløpsrenseanlegg. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret:

Prosjektbeskrivelser

11-2020 Etableringsstøtte – Nasjonalt senter for vanninfrastruktur Forslagsstiller Interimsstyret for Nasjonalt senter for vanninfrastruktur v/ Sigurd Grande (styrets leder)

Målsetting for prosjektet Prosjektet skal sikre toppfinansiering av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur (heretter kalt kompetansesenteret), slik at dette kan ferdigstilles og åpne for kurs, trening og testing av teknologi som planlagt sommeren 2021. Se også mer under bakgrunn.

Bakgrunn En samlet vannbransje tok i 2015 initiativet til et samordnet prosjekt med sikte på å etablere et nasjonalt kompetansesenter for kurs og undervisning, testing og demonstrasjoner av ledningsinfrastruktur, lokalisert i tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Initiativet ble først organisert som et forprosjekt i 2016 finansiert med midler fra Norsk Vann prosjekt (50%) og leverandører (50%). Forprosjektet konkluderte med at markedsgrunnlaget for relevante kurs var stort nok til å etablere kompetansesenteret. Forprosjektet viste imidlertid at driftsinntektene ikke kunne finansiere store kapitalutgifter. Det betyr at etableringen av senteret må få en finansiering utenfor senterets driftsbudsjett. På dette grunnlaget ble det startet et prosjekt for etablering av et kompetansesenter, fra 2017 organisert med styringsgruppe og et interimsstyre der de sentrale interessentene deltar. Status for prosjektet er i 2019 at konkrete planer for etablering av kompetansesenteret er på plass, tomt er identifisert og reguleringsplanarbeid igangsatt. Videre er grunndesign for infrastrukturen etablert, og arbeid med å innhente tilbud for detaljprosjektering er i gang. Kompetansesenteret etableres som eget aksjeselskap etter planen pr 31.12.2019, med 60 % offentlig og 40 % privat eierskap, alle eiere er bransjeaktører. Kompetansesenteret har en prisramme på ca 42 mill. kr. inklusive prosjektutvikling og oppstart. Det er til nå bevilget 20 mill. kr. fra Staten ved Kunnskapsdepartementet, 7,9 mill. kr fra VASK-kommunene og Norsk Vann, samt ca 6 mill. kr. fra produsenter og private aktører i form av finansielt tilskudd og/eller naturalia. Det gjenstår derfor å finne midler til toppfinansiering på ca 12 mill. kr. Prosjektet er i gang med å invitere både produsenter og kommuner som ligger i geografisk nærhet til kompetansesenteret, eller på annen måte vil ha særskilt nytte av kompetansesenterets fasiliteter og tilbud til å gi et finansielt tilskudd som etableringstilskudd.

Innhold Prosjektet er allerede etablert som beskrevet ovenfor, med en utførende prosjektstab og et interimsstyre bestående av Oslo VAV (leder), RIN, VVP-VA produsentene, Drammen kommune og Norsk Vann. Prosjektet vil arbeide fortløpende i henhold til fastlagt framdriftsplan med å omsette prosjektmidlene i et nøkkelferdig anlegg som skal tilby tjenester til ledningseiere, produsenter, utdanningsinstitusjoner og andre fra medio 2021. Midlene som det søkes om i dette prosjektforslaget vil derfor stilles til rådighet som etableringstilskudd for å sikre toppfinansiering av senteret. Prosjektgjennomføringen vil skje i henhold til allerede fastlagte planer, som rapporteres Norsk Vann gjennom representasjonen i kompetansesenterets styre. Rapportering og produksjon Prosjektet skal resultere i et fysisk anlegg som skal levere kompetanseutvikling til vannbransjen. Det fysiske anlegget prosjekteres som et fullskala ledningsanlegg som åpner for undervisning og kurs, test og demonstrasjoner innenfor ledningsrealterte tema. Anlegget vil også være egnet for tester knyttet til forskning og utvikling innenfor anleggsteknikk, overvåkning av rørnett, hydraulikk, materialteknologi og liknende. Nasjonalt senter for vanninfrastruktur vil også utgjøre en møteplass for vannbransjens ulike aktører, fra ledningseiere til rådgivere, produsenter og undervisningsinstitusjoner. Gjennomføring Framdriftsplan for prosjektet er vist i figur 1 nedenfor. All styring av prosjektet følges opp av senterets interimsstyre inntil senteret etableres som selvstendig juridisk enhet primo 2020. Prosjektets utførende stab rapporterer på framdrift og økonomi til styret. 66

Prosjektbeskrivelser

Figur 1: Framdriftsplan for etableringen av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur Det er etablert en hjemmeside hvor løpende informasjon vil bli lagt ut. I løpet av 2019 vil det bli etablert en ordning med regelmessig utsendelse av nyhetsbrev. Informasjon vil for øvrig bli gitt i Vannspeilet og relevant faglige fora

Forholdet til VA-norm og VA/Miljøblad Kompetansesenteret vil gjennom sin virksomhet treffe VA-normen (Vannstandard) på en rekke områder gjennom sitt fremtidige tilbud om kurs og trening innenfor anleggsteknikk, drift og vedlikehold av ledningsnett og infrastruktur for overvannssystemer. Primære målgrupper for senterets kursvirksomhet vil være utførende entreprenører og fagpersonell innenfor ledningsanlegg.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av et interimsstyre inntil et formelt selskap blir etablert i løpet av 2019. Da vil selskapets styre overta ansvaret. Som nevnt ovenfor vil offentlige interesser (kommuner, Norsk Vann og NMBU) ha flertallet i styret. Norsk Vanns styrerepresentant vil rapportere til styret i Norsk Vann, og fagkomiteene når det er aktuelt. I tillegg har prosjektet inntil annet blir bestemt en styringsgruppe med representanter fra NMBU, RIF, Ledningseierne repr ved Bergen og Trondheim kommuner og SINTEF.

Kostnader/finansiering Det søkes om enkeltbidrag/prosjekttilskudd inntil 2 mill. kr.: Kostnader Prosjektering og fysisk etablering

2 000 000

Møter styrings-/referansegrupper

Trykking og formidling

Prosjektadministrasjon

Uforutsett

Totalt

2 000 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

2 000 000

Ekstern

Totalt

2 000 000

Prosjektbeskrivelser

Tidsplan Prosjektet startet i 2016 og formaliseres i form av et aksjeselskap ved utgangen av 2019. Tidsplan videre er byggestart sommer 2020 og ferdigstillelse sommeren 2021. Det vises for øvrig i framdriftsplan vist i figur 1.

Markedsføring Informasjon rettet mot interessenter og bransje for øvrig distribueres fortløpende i aktuelle medier, dvs via senterets egen nettside vannsenter.no, regelmessige nyhetsbrev, artikler og i form av foredrag og presentasjoner ved bransjetreff og liknende. Når det gjelder aktuelle tilbud om senterets leveranser innenfor kurs og undervisning vil det i løpet av 2020 utvikles en kursportal for senteret.

Sigurd Grande, 15.10.19 (sign)

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Prosjektet treffer på to av hovedmålene: «Sikre framtidsrettet kompetanse», og «Stimulere til innovasjon…» gjennom spesielt delmålet «være pådriver i hele verdikjeden om teknologiutvikling og bruk av teknologi»

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Nei, men midlene bidrar til å realisere planer utviklet gjennom tidligere prosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja. Ledningseierne vil være hovedbrukere av kompetansesenteret, og utgjør majoriteten av Norsk Vanns medlemmer

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja. Kompetansesenteret skal bl. a. bidra til utvikling av nye metoder og løsninger ledningsfornyelse

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja, det er en forutsetning jf. finansieringsbeskrivelsen

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og midler?

Ja. Prosjektet arbeider med å koble kompetansesenteret opp som testarena i forbindelse med FoUI-prosjekter

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020 med en fordeling av midlene på 1 mill. i 2020 og 1 mill. i 2021. Kompetansesenteret vil være en svært sentral arena for kompetanseutvikling og FoUI i vannbransjen i lang tid fremover. Midler fra prosjektsystemet vil dermed danne grunnlaget for en viktig fremtidig aktivitet. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ...

Prosjektbeskrivelser Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

12-2020 Nytt læremateriell til avløpskurs for driftspersonell Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting for prosjektet Målet er å lage moderne og oppdatert læremateriell for komplett opplæring av driftspersonell på avløpsanlegg. Læremateriellet vil i hovedsak baseres på videoundervisning, med støtte i tekst, bilder, oppgaver, quizer, prosjekter, gruppeoppgaver, presentasjoner etc. Læremateriellet skal være så omfattende og dyptgående at driftspersonell som har gjennomgått hele opplæringen skal kunne utføre alle oppgaver som skal gjøres på et avløpsrenseanlegg på en slik måte at det ivaretar de krav, miljø- og driftshensyn som anleggseier, myndigheter og samfunnet stiller.

Bakgrunn Norsk Vann har en nøkkelrolle i opplæring av driftspersonell i VA-bransjen, der dagens 3-ukerskurs for driftsoperatører innen vann, avløp og ledningsnett utgjør basisisen i denne opplæringen. Det er imidlertid sterkt behov for en oppdatering og modernisering av dagens læremateriell, både med tanke på faglig innhold, struktur og presentasjonsformer. Dessuten viser det seg vanskelig å videreføre dagens kursopplegg med omreisende hovedlærer og tradisjonell tavleundervisning på grunn av manglende lærerkrefter. Hovedlærer nærmer seg pensjon og alle forsøk på rekruttering av ny(e) lærer(e) har strandet. Norsk Vann jobber derfor med en omlegging av driftsoperatørkursene til en opplæring der man kombinerer nettbasert studium med tradisjonelle samlinger. I forbindelse med denne omleggingen må altså læremateriellet oppdateres og fornyes. Det finnes nok av hendelser som viser hvor viktig det er med tilstrekkelig kompetanse hos de som utfører det daglige, praktiske arbeidet på våre VA-anlegg. Og hvor galt det kan gå om man ikke har kontroll på alle prosesser fra råvann til forbruker og videre til resipient. Klimaendringer med mer styrtregn og flom påvirker både drikkevannskildene, renseanleggene og rørnettet, og vil gi nye utfordringer som setter større krav til kompetanse. Myndighetene setter krav til at anleggseiere skal sikre nødvendig kompetanse for alle funksjoner, og manglende kompetanse kan ikke aksepteres som årsak til alvorlige episoder. Det hviler med andre ord et stort ansvar på anleggseiere som til enhver tid skal ha oversikt over kompetansebehovet, og sikre at også driftspersonell får tilstrekkelig opplæring. Norsk Vanns utvikling av nytt, modulbasert opplæringskonsept for driftsoperatører skal sikre at driftspersonell som gjennomfører de ulike kursmodulene til enhver tid oppfyller kompetansekravene.

Innhold, rapportering og produksjon Det faglige innholdet skal i stor grad bygge på dagens læreplan for driftsoperatørkurs avløp. Nevnte læreplan har vært på «høring» blant utvalgte medlemmer i Norsk Vann og innspillene i denne høringen skal ivaretas i det nye læremateriellet. Læremateriellet skal i hovedsak baseres på videoundervisning, der videoer på ca. 3 til 5 minutters varighet skal dekke de ulike faglige temaene. Dette skal følges opp med oppgaver, quizer, nødvendig tekster etc. for repetisjon og for å teste om «teorien» sitter. Læremateriellet skal produseres slik at det er tilrettelagt for bruk i en opplæring der man kombinerer nettbasert studium med tradisjonelle samlinger. Læremateriell-produksjonen vil i hovedsak dreie seg om å lage nødvendig videomateriell, tekster, bilder og oppgaver. Produksjonen skal ikke ta stilling til, eller hensyn til, hva som vil bli undervist via nett og hva som undervises på samlinger. Læremateriellet må lages på en sånn måte at det både egner seg for nettstudier og som underlag for klasseromsundervisning. Det siste er særlig viktig for kursholder/lærer som skal ha klasseromsundervisning/samling. Norsk Vann har gjennomført et forprosjekt i perioden juni-september i 2019 for å konkretisere innholdet og avdekke behovet for antall videoer som må produserer for å dekke «teorigrunnlaget» innenfor de ulike temaene/modulene.

Prosjektbeskrivelser Hovedtemaer med ca. antall videoer er vist i oversikten under: Tema/bolk

Ant. videoer

Introduksjon til avløpsrensing og slambehandling

Kort om transportsystemet

Avløpsvannets mengde og sammensetning

Driftsovervåking. Målinger og kontrollparametere

Slamseperasjonsmetoder

Drift av pumper og pumpestasjoner

Styring/regulering, instrumentering mv

Driftsdata, driftskontroll, online analyser

HMS avløpsanlegg

Elektriske installasjoner

Mekanisk rensing

Biologisk rensing

Kjemisk rensing

Slamavvanning og kondisjonering

Slambehandling

Gjennomføring Prosjektet gjennomføres i løpet av 2020 og 2021.

Forhold til VA-norm og VA/Miljø-blad Lite relevant utover at det i læremateriellet gjennomgående vises/linkes til relevante VA/Miljø-blad.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Det foreslås å bruke det allerede eksisterende kursutvalget som styringsgruppe. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk vanns medlemmer, eventuelt supplert med ekstern kompetanse. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon og implementering av kursmateriellet i Norsk Vanns nye kursweb (LMS).

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er etter gjennomføring av forprosjektet anslått til 3 mill, der det søkes Norsk Vann prosjekt for 2 mill fordelt over to år. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Introduksjon til avløpsrensing og slambehandling

40 000

Kort om transportsystemet

60 000

Prosjektbeskrivelser

Avløpsvannets mengde og sammensetning

70 000

Driftsovervåking. Målinger og kontrollparametere

90 000

Slamseperasjonsmetoder

40 000

Drift av pumper og pumpestasjoner

180 000

Styring/regulering, instrumentering mv

130 000

Driftsdata, driftskontroll, online analyser

60 000

HMS avløpsanlegg

170 000

Elektriske installasjoner

10 000

Mekanisk rensing

450 000

Biologisk rensing

550 000

Kjemisk rensing

150 000

Slamavvanning og kondisjonering

350 000

Slambehandling

650 000

Totalt

3 000 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

2 000 000

Avsatte midler til kursutvikling i NV*

1 000 000

Totalt

3 000 000

* I årsregnskapet for 2018 ble det avsatt ca 1 mill. kroner til utvikling av kurs. Denne avsetningen vil ikke bli benyttet i 2019, men er tenkt tilført dette prosjektet for å dekke det totale investeringsbehovet.

Tidsplan Ønsket oppstart av prosjektet er så snart finansiering er avklart. Prosjektet vil ha en varighet på 2 år, og forventes sluttført i 2021.

Markedsføring Prosjektresultatene/læremateriellet vil inngå i den «ordinære» markedsføringen av Norsk Vanns kurs. Fred Ivar Aasand, Norsk Vann, 01.10.19, revidert 31.10.19

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja - sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse. Nærmere bestemt sikre at driftspersonell som har gjennomgått hele opplæringen skal kunne utføre alle oppgaver som skal gjøres på et avløpsrenseanlegg på en slik måte at det ivaretar de krav, miljø- og driftshensyn som anleggseier, myndigheter og samfunnet stiller

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

a) teknisk

Prosjektbeskrivelser

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Alle medlemskategorier

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja, nytt «undervisningsverktøy»

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020 med en fordeling av midlene på 1 mill. i 2020 og 1 mill. i 2021. Utvikling av nytt læremateriell er viktig for å kunne gi et aktuelt og oppdatert kurstilbud til driftsoperatører innen avløpsrensing. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

13-2020 Ny veiledning om selvkost og for utarbeidelse av lokale forskrifter for vannog avløpsgebyr Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting En ny veiledning om selvkost og i utarbeidelse av lokale gebyrforskrifter skal gi kommuner og selskap praktiske råd og veiledning for hvordan de kan legge til rette for en juridisk riktig og samtidig lokalpolitisk tilpasset økonomisk forvaltning av vannog avløpstjenestene. Samtidig skal rapporten gi råd om hvordan de regnskapsmessig kan håndtere salg av tjenester og produkter i et marked. Arbeidet skal munne ut i en nettbasert veiledning om utarbeidelse av forskrifter om vannog avløpsgebyr og praktisering av selvkost. Dette vil gjøre det mulig å utgi veiledningen i takt med at regelverket blir fastsatt. Veiledningen skal gjøre det enklere for kommuner å utforme og revidere sine gebyrforskrifter samt foreta langsiktig planlegging blant annet når det gjelder opp- og nedbygging av selvkostfond. De to veilederne oppdateres i tråd med dagens regelverk og nye erfaringer for god praksis.

Bakgrunn Det er behov for å oppdatere Norsk Vanns veiledning i selvkost og veiledning i utarbeidelse av lokale gebyrforskrifter. Oppdateringen av de to veilederne bør ses i sammenheng, siden målgruppen er sammenfallende og de begge handler om håndtering av vannog avløpsgebyret (utgifts- og inntektssiden). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring og er trolig er i ferd med å vedta en ny forskrift om selvkost og en ny forskrift om budsjett og regnskap. Disse forskriftene vil erstatte dagens retningslinjer for selvkost (H-3/14) og forskrift om årsregnskap og årsberetning. Begge forskriftene vil være viktige premisser for kommunenes arbeid med selvkostbudsjett og -regnskap. Det er derfor behov for å oppdatere Norsk Vanns veiledning i selvkost i tråd med de nye forskriftene. Mange vannog avløpsvirksomheter har et økende fokus på omsetning av restprodukter, som slam og biogass, fra sin virksomhet. Dette krever at kommuner og selskap har økt oppmerksomhet på forholdet til blant annet regelverket om offentlig støtte som følger av EØS-avtalen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber med oppfølgingen av rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører», som kan gi føringer for regnskapsføringen når selvkostvirksomheten møter markedet. Dette arbeidet er planlagt å sendes på høring høsten 2020 med tanke på behandling i Stortinget våren 2021. En ny veiledning om selvkost bør omtale hvilken betydning dette arbeidet får for hva gebyrmidlene kan dekke. Norsk Vanns veiledning i utarbeidelse av lokale gebyrforskrifter ble utgitt i 2011. Det er behov for å revidere denne og ta inn et nytt kapittel om overvannsgebyr. I dag er den variable delen av årsgebyret, som er knyttet til kommunens arbeid med overvann, inkludert i avløpsgebyret, slik at årsgebyret for overvann blir beregnet ut fra husstandens vannforbruk (stipulert eller målt). I NOU 2015:16 foreslo Overvannsutvalget at avløpsgebyret skulle splittes i et gebyr for spillvann og et gebyr for overvann. Mye tyder på at vass- og avløpsanleggslova og forurensningsforskriften vil bli endret, slik at kommunen vil få mulighet til å innføre et eget årsgebyr overvannsgebyr (usikkert om det også vil bli et eget engangsgebyr). Prosjektet bør samarbeide med prosjektet «Lokale avløpsforskrifter etter forurensningslovgivningen», slik at det blir et forskriftsløp for kommunen som ledningseier og et forskriftsløp for kommunen som myndighet.

Prosjektopplegg Den største delen av prosjektet vil være å utforme veiledning til etablering av lokale forskrifter for et nytt overvannsgebyr. Prosjektet vil bli gjennomført av Controller/siviløkonom i sekretariatet i Norsk Vann, noe som vil styrke sekretariatets kompetanse og mulighet for å veilede medlemmene. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter •

Avholde oppstartsmøte med styringsgruppen for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

Prosjektbeskrivelser • • • • • • • •

Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre arbeidsmøte med styringsgruppe og andre aktuelle ressurspersoner, for drøfting av utkast til rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styringsgruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte med styringsgruppen for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene på egen nettside, som vil ha en nær kobling til va-jus.no og norskvann.no

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomite. I tillegg kan en representant fra Miljødirektoratet delta i styringsgruppa, hvis departementet velger å bidra inn i prosjektet. Alternativt må tolkninger av regelverket avklares med Miljødirektoratet. Det forventes at deltakerne i styringsgruppen deltar på tre møter (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til arbeidsmøtet og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil gjennomføre prosjektet ved bruk av egne ressurser (controller/siviløkonom i Norsk Vann). Samme person vil administrere prosjektet. Det settes av 100 000 kroner til innleie av ekstern konsulentbistand.

400 000

Ekstern rådgiver

100 000

Møter styrings-/referansegrupper Utvikling av nettbasert løsning

50 000 100 000

Utvikling av dagskurs i gebyr og selvkost

50 000

Uforutsett

50 000

Totalt

750 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

750 000 750 000

Kost/nytte Vi vil søke om delfinansiering fra Miljødirektoratet. Dersom dette blir innvilget, vil et tilsvarende beløp tilbakeføres til prosjektsystemet.

Prosjektbeskrivelser

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart det er vedtatt og styringsgruppa er oppnevnt. Innholdet avhenger av nytt regelverk som er under utarbeidelse og vil derfor rapporteres i tråd med at dette blir vedtatt. Prosjektet vil trolig kunne være fullført innen 31.12.2021.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en nettbasert veiledning og et dagskurs. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark, en artikkel til norskvann.no og Vannspeilet. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter, som Kommunal Rapport.

Ida Stabo-Eeg, 30.09.2019, sist oppdatert 31.10.2019

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet vil bidra til å sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse ved å gi forvaltningsmessig, økonomisk og juridisk støtte til kommunene.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Forvaltningsveiledning

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Veiledningen vil være nyttig for både små og store kommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Oppdatering av eksisterende veiledninger

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. God kompetanse og riktig oppfølging av selvkost i kommunene er avgjørende for god økonomisk planlegging og styring. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

14-2020 Trykksenkning på vannledningsnettet – beste praksis Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Få trykksoneinndeling og trykksenkning på agendaen, og vise hvordan trykksenkning kan bidra til å redusere lekkasjene.

Bakgrunn Norge har ett av Europas høyeste lekkasjeandel og omkring 30 % av alt vannet som produseres på vannbehandlingsanlegg i Norge lekker ut på veien til abonnentene. Det er en klar sammenheng mellom trykk og lekkasjer og ved å redusere trykket kan lekkasjene også reduseres. Det er liten tradisjon for dette i Norge, men trykksenkning er vanlig i land med mindre høydeforskjeller enn vi har i Norge. Vi har også normalt høyere trykk på nettet enn det som er vanlig i andre europeiske land.

Prosjektinnhold Prosjektet skal inneholde teoretiske beregninger og praktiske eksempler for trykkreduksjon •

•

• • •

Hvilken helhetlig systemgjennomgang kreves hvis man vil planlegge endring i trykksonene? Stikkord kan være inndeling i forhold til lekkasjesoner/målesoner og hovedledningstraseer. Hvilke begrensninger gjelder, basseng, plassering av trykkøkningsstasjoner, andre installasjoner det er tungt å flytte på. Ny soneinndeling må testes med nettberegninger før den iverksettes. Hvor lavt vanntrykk er akseptabelt? Statisk trykk om dagen og om natten? Innhente informasjon fra andre land. Skal man se på vanntrykk ved hvert enkelt hus, eller kun sørge for vanntrykk innenfor grensene på offentlig nett? Hvor lavt trykk kan man akseptere ved brannvannstapping? Hvordan håndtere høyhus? Løsninger for hus som blir liggende «utenfor» koten som blir trykksonegrensen? Sprinkleranlegg - En juridisk utfordring angående sprinkleranlegg der kommunen har lovet høyt trykk og stor vannmengde. Kan kommunen gå tilbake på dette når de bestemmer seg for en ny trykksoneinndeling med lavere vanntrykk? Gjengrodde private stikkledninger/felles private stikkledninger må ofte fornyes når trykket senkes. Sette opp ideelle trykksoneinndelinger med redusert trykk i forhold hva som har vært tradisjonen i Norge. Vise praktiske eksempler; Asker kommune? Tønsberg kommune? Vise mating av soner som også skal fungere ved brann, ledningsbrudd, hagevanning. Hvordan skal trykket i sonen styres? Nedstrøms reduksjonsventilen/oppstrøms pumpestasjonen eller mot trykket inne i sonen? Hvordan skal trykksonen overvåkes? Praktiske tips. «Bransjestandard» for utforming/innhold i en trykkreduksjonskum eller trykkreduksjonsturbin; Steinsamler? Sikkerhetsventil? Ulike typer reduksjonsventiler. Tidsstyrt reduksjonsventil (for eksempel senke trykket mellom kl 23 og 06), Forbruksstyrt reduksjonsventil (mye trykkreduksjon ved lavt vannforbruk).

Aktiviteter/milepæler i prosjektet: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Prosjektbeskrivelser

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med minst 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes minst 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 840 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

600 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

40 000 840 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

840 000 840 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Tidsplan Prosjektet planlegges med oppstart i april 2020 og ferdigstillelse desember 2020.

Rapportering og informasjon Skal inngå i prosjektet: • •

I tillegg skal prosjektet ha andre formidlingsmåter. Dette kan være: • • • • • •

Webinarer Dagskurs E-læringskurs Presentasjon på Norsk Vanns fagtreff Presentasjon (PowerPoint-filer e.l.) til lokalt bruk, mer omfattende versjon Info-ark

Prosjektbeskrivelser

Arnhild Krogh og Asle Flatin, 30.09.19

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Reduksjon av lekkasjer er ett av bærekraftmålene i Norsk Vanns bærekratsstrategi

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Ja, dette blir en teknisk veileder

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil passe best for store og mellomstore kommuner, men passer for alle kommuner.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Kontroll med lekkasjer er et svært aktuelt tema både politisk, i media og for den enkelte vannverkseier rent va-teknisk. Trykksenkning er et viktig verktøy for å redusere lekkasjer, men er lite benyttet i Norge. En veileder som viser beste praksis vil være viktig for å få flere vannverkseiere til å starte arbeidet med å redusere trykket i sitt ledningsnett. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

15-2020 Tilknytning av eksisterende bygninger til kommunale ledninger Forslagsstiller Samfunnskomiteen/Norsk Vanns sekretariat

Målsetting Prosjektet skal samle de føringene som er gitt og utforme en oversikt over i hvilke situasjoner grunneiere skal knytte sine bygninger til de kommunale ledningene. Veiledningen skal i tillegg beskrive hvordan kommuner bør gå frem for å oppnå dette. Den skal blant annet beskrive hva som er relevant å vektlegge og hva kommunen kan kreve at bygningseier dokumenterer. Det skal videre utredes i hvilke tilfeller kommunen kan kreve at tilknytningen skjer via en privat stikkledning. Den skal også beskrive hvordan kommunen kan gå frem for å finne normalkostnaden for forskjellige områder i kommunen. Veiledningen skal være enkel å bruke for kommunale saksbehandlere.

Bakgrunn Tilknytningsplikten er et viktig redskap for kommuner som ønsker å rydde opp i avløpsforholdene og for kommunale ledningseiere som mener det er hensiktsmessig at flere av kommunens innbyggere blir vannog avløpsabonnenter. Eksisterende bygninger som har en offentlig vann- eller avløpsledning over nærliggende areal skal etter plan- og bygningsloven §§ 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd knyttes til ledningen(e). Tilknytningsplikten inntrer ikke før kommunen har gjort eieren oppmerksom på plikten. Normalt gjør kommunen dette gjennom et formelt pålegg om å knytte bygningen til ledningen(e). Kommunen kan godkjenne en annen ordning enn tilknytning, hvis tilknytningen vil innebære en uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det. Kommuner kan også kreve at private ledningseiere «åpner» sine ledninger for nye tilknytninger etter § 27-3. Kommunal- og regionaldepartementet (i dag: KMD) utformet i 2012 et brev med nærmere avklaringer om når kommuner kan kreve tilknytningsplikt. Etter dette har det kommet flere brev og fylkesmannsavgjørelser i klagesaker som inneholder nærmere avklaringer.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet vil bli gjennomført av jurist i sekretariatet i Norsk Vann, noe som vil styrke sekretariatets kompetanse og mulighet for å veilede medlemmene. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnskomite. I tillegg vil KMD få tilbud om å delta med en representant i styringsgruppa, hvis

Prosjektbeskrivelser departementet velger å bidra med økonomisk støtte til prosjektet. Det forventes at deltakerne i styringsgruppen deltar på tre møter (oppstartsmøte, arbeidsmøte, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Hvis det er behov for å innhente ytterligere kompetanse, skal styringsgruppen foreslå deltakere i en referansegruppe. Deltakerne i referansegruppen vil i så fall bli invitert til arbeidsmøtet og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil gjennomføre prosjektet ved bruk av egne ressurser (jurist i Norsk Vann). Samme person vil administrere prosjektet.

350 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Uforutsett

50 000

Totalt

500 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern

Totalt

500 000

Kost/nytte En god veiledning om tilknytningsplikt vil være tidsbesparende for saksbehandlerne i kommunene. Vi har forspurt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om deltakelse og delfinansiering, men har foreløpig ikke mottatt noe svar.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart det er vedtatt og styringsgruppa er oppnevnt og rapporteres innen 31.12.2020.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt en artikkel til norskvann.no og Vannspeilet. Veiledningen tas inn i Norsk Vanns kurs i vannog avløpsrett. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet.

Elin Riise, 25.09.2019, sist revidert 31.10.2019

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet vil bidra til å sikre at vannbransjen har fremtidsrettet kompetanse ved å gi forvaltningsmessig og juridisk støtte til kommunene.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske

Forvaltningsveiledning

Prosjektbeskrivelser veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter 3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Veiledningen vil være nyttig for både små og store kommuner

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Vi vil avklare muligheten for bidrag til KMD

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Veiledning for riktig håndtering av tilknytningsplikt vil sikre kvaliteten på saksbehandlingen og være tidsbesparende for saksbehandlerne i kommunene. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

16-2020 Helsemessig sikker drift av vannledningsnett – oppdatering Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting for prosjektet Revidere foreliggende anbefalinger for rutiner ved drift av ledningsnettet i NV rapport 161/2008. Utarbeide kortfattet informasjonsmateriell om hygienisk sikkert drift av ledningsnett ved reparasjoner og trykkløsepisoder. Beskrive varslingsrutiner ved trykkløsepisoder.

Bakgrunn Abonnentenes krav til informasjon øker stadig. Dette må gjenspeiles i rutiner for varsling. Følgelig er det et behov for å oppdatere anbefalinger knyttet til varslingsrutiner ved hendelser på ledningsnettet. Videre er det diskusjon om når det skal varsles og i hvilket omfang. En omforent norm/rutine for varsling som kan benyttes i hele vannbransjen er det derfor ønskelig å utarbeide. Norsk Vann rapport 161/2008 «Helsemessig sikkert vannledningsnett» beskriver rutiner for sikker drift. Disse rutinene er i all hovedsak fortsatt gyldige og gode. Imidlertid er det ønskelig med en gjennomgang for å få vurdert om det er behov for å gjøre endringer i noen av anbefalingene. Videre bør disse rutinene fremstilles i lett tilgjengelige versjoner. Folkehelseinstituttet arbeider med flere prosjekter innenfor dette området. De går ikke inn på de tekniske rutinene for drift, men vil kunne gi oppdatert bakgrunnsinformasjon på flere områder.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Prosjektet skal gjennomgå foreliggende anbefalinger innen hygienisk sikker drift av vannledningsnett, og gi oppdaterte anbefalinger og normer for vannbransjen. Disse skal fremstilles i et lett tilgjengelig format. Prosjektet skal gi anbefalinger om varslingsrutiner ved hendelser på ledningsnettet hvor det kan være risiko for redusert vannkvalitet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon Gjennomgang av pågående aktiviteter på området (FHI og andre) Dialog med Mattilsyn og andre fagmiljøer Kartlegge nåværende praksis i kommunene gjennom intervju ved et representativt utvalg Utarbeidelse av detaljert prosjektplan på bakgrunn av grunnlagsinformasjonen Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Formidling av resultatene

Prosjektbeskrivelser Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 760 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

550 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

40 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett

50 000

Totalt

760 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

760 000

Ekstern Totalt

760 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Felles forståelse og rutinebeskrivelser ved trykkløsepisoder og varsling, er viktig for å sikre en sikker drift av vannforsyningen.

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart finansiering og administrative forhold er avklart. Rapporteringsdato fastsettes når prosjektplanen er utarbeidet. Forventes sluttført i 2020.

Rapportering og informasjon Skal inngå i prosjektet: • •

I tillegg skal prosjektet vurdere andre formidlingsmåter. Dette kan være: • • • • • • • • •

Webinarer Kurs E-læringskurs Fagtreff Miniseminarer streamet Presentasjon (PowerPoint-filer e.l.) til lokalt bruk, mer omfattende versjon Info-ark Fakta-ark Sjekklister

Prosjektbeskrivelser •

Resultater egnet for driftsstøtte bør tilrettelegges i et format som kan tas inn i driftssystemer.

Kjetil Furuberg, 30.09.19 Sign., dato (sist oppdatert dato)

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, prosjektet vil bidra til å gi medlemmene oppdatert teknisk støtte

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

A. Teknisk veiledning

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Oppdatering av eksisterende veileder. Nye anbefalinger knyttet til varsling.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Gjennomføres i 2020. Trykkløsepisoder og risiko knyttet til disse er mye omtalt og diskutert i den senere tid. Gode rutiner for vurdering av ulike typer trykkløshendelser og felles forståelse for når det er behov for varsling, vil gi grunnlag for en best mulig reduksjon av risiko for sykdomsforekomst. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

17-2020 Sirkulær økonomi – muligheter, flaskehalser og tiltak Forslagsstiller Sekretariatet og avløpskomiteen

Målsetting for prosjektet Identifisere muligheter og flaskehalser for sirkulære, bærekraftige løsninger for utnyttelse av ressursene i avløpsvann og -slam, samt foreslå videre tiltak. Aktuelle tiltak kan være å bidra til å foreslå prosjekter for det planlagte Program for teknologiutvikling i vannbransjen. Prosjektet skal fasilitere samarbeidsarenaer med bransjen og andre, etablerte nettverk for sirkulær økonomi i vannbransjen.

Bakgrunn Utnyttelse av ressursene fra avløpet har vært viktig for bransjen gjennom lang tid, først og fremst gjennom utnyttelse av avløpsslam og energi. Mye godt arbeid gjøres i virksomhetene når det gjelder utnyttelse av avløpsslam som en ressurs, og andelen slam som utnyttes i Norge er svært høy. Begrepet sirkulær økonomi innebærer en ny tilnærming til utnyttelse av ressursene, der sirkulær økonomi er definert som «et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Sirkulær økonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål. Tilhengere av sirkulærøkonomi omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi» eller «bruk-og-kast-økonomi» fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulær økonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene kan lettere kan gjenvinnes.» Wikipedia, 16.10.19 I Norsk Vanns strategiplan 2019-2022 heter det at Norsk Vann skal stimulere til innovasjon og til at vannbransjen tar en tydelig posisjon i det grønne skiftet ved å • • •

utvikle verktøy slik at målene i «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen» kan nås bistå til omstilling til en sirkulær økonomi være pådriver for samarbeid i hele verdikjeden om teknologiutvikling og bruk av ny teknologi

Det er flere aktører som arbeider med sirkulær økonomi innenfor avløpsområdet – under er kopiert fra en henvendelse fra NIBIO sommeren 2019, fra en forespørsel om å delta på seminaret som arrangeres 13 november, samtidig som Norsk Vann har den årlige felles-samling for styre og komitéer på Hamar: «Universitetet for miljø og biovitenskap (NMBU) har, sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), fått midler av Norges forskningsråd til å etablere “Forum for sirkulær økonomi i norsk avløpsbransje". Forumet vil være åpent for industri, norske kommuner og andre som jobber med avløp og slamhåndtering og vil legge til rette for kommunikasjon og kompetanseutvikling. Dette vil skje gjennom seminarer, deling av informasjon og ved å gi laboratorieplass og støtte til FoU for sentrale problemstillinger hos brukerne. Dette fagseminaret er en start på dette forumet hvor vi oppsummerer status for mange sentrale aktører og ser på noen ulike veier videre for økt sirkulær økonomi i avløpsbransjen.» Også SINTEF har henvendt seg til Norsk Vann med forespørsel om å delta i videre oppfølging av arbeidet fra RECOVER-prosjektet, som har som tema ressursgjenvinning fra avløpsvann. RECOVER er et samarbeid mellom NMBU, NTNU og SINTEF. I tillegg deltar bedriftene Cambi, Doscon, Kemira, Krüger Kaldnes, Norconsult og Salsnes Filter, samt IVAR, HIAS og VEAS. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på 28 millioner kroner og vil gå fram til 2020. https://www.ntnu.no/recover Gjødselvareforskriften er fortsatt under revisjon, og det er uvisst når et forslag vil bli sendt på høring. Signalene er likevel tydelige på at tillatte spredemengder vil, pga innholdet av fosfor i avløpsslam, bli betydelig redusert. Det samme gjelder tidspunkt for spredning, der siste sprededato foreslås til 1 september, mot dagens 1 november. Dette vil medføre en betydelig utfordring for renseanleggene, som vil måtte vurdere alternative anvendelsesområder for slam. Dette kan også bety at nye behandlingsmetoder vil måtte tvinge seg fram.

Prosjektbeskrivelser Energi- og biogass-området er i utvikling, og både marked og rammebetingelser for produksjon og anvendelse av oppgradert biogass er i endring. Norge er langt fra å nå målene om kutt i utslipp av klimagasser, dette bidrar blant annet til endringer i rammevilkår og dermed utvikling i transportsektoren, og løsninger med lav- eller nullutslippsteknologier tas i bruk. Biogass til drivstoff representerer en fornybar energiform, og når også utnyttelsen av biorest (avløpsslam) tas med i regnskapet, blir netto klimaeffekt positiv. Prosjektet skal samarbeide med etablerte nettverk og aktører som beskrevet ovenfor, og skal gjennom ulike virkemidler og tiltak bidra til å fremme utvikling og bruk av sirkulære løsninger i avløpsbransjen. Dette kan skje gjennom organisering av workshops, seminar, deltakelse i arrangement i regi av andre med mer. En viktig del av prosjektet blir formidling av informasjon og ny kunnskap. Det anses ikke som aktuelt å engasjere ekstern rådgiver til dette prosjektet.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • •

Avholde oppstartsmøte med styringsgruppe for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Avholde møter med øvrige aktører og nettverk som arbeider med sirkulær økonomi. Identifisere aktuelle FoUI-prosjekter Identifisere behov for endringer i regelverk Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon Gjennomføre workshop og andre relevante møter

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av D-1-20 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk vanns medlemmer supplert med ekstern kompetanse. Referansegruppen blir invitert til workshops og andre relevante møtesteder og arrangementer. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 110 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. For deltakelse i andre prosjekter, som søknader til NFR, Regionale forskningsfond etc, kan det være aktuelt å søke støtte fra D-120 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vannog avløpsprosjekter. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering

Møter styrings-/referansegrupper

Trykking og formidling

Prosjektadministrasjon

110 000

Uforutsett Totalt

110 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt Ekstern

110 000 -

Prosjektbeskrivelser

Totalt

110 000

Tidsplan Prosjektet starter opp så snart finansiering og administrative forhold er avklart. Forventes sluttført i 2020.

Rapportering og informasjon Resultatene skal fortrinnsvis formidles i form av artikler i Vannspeilet og på Norsk Vanns web, eller andre relevante forum.

Arne Haarr, 27.09.19 Sign., dato (sist oppdatert dato) Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, muligheter og utfordringer med sirkulær økonomi er relevant for alle medlemskategorier

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Nei

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja, sammen med andre aktører

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja, dersom prosjektet bidrar til søknad om prosjektmidler via NFR, RFF etc.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Prosjektet gjennomføres i 2020. Det er viktig at Norsk Vann bidrar til å konkretisere sirkulær økonomi, blant annet gjennom å fasilitere samarbeid mellom medlemmer og med andre etablerte strukturer og nettverk. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

18-2020 Kunstig infiltrasjon for klimasikker og bærekraftig vannforsyning i Norge Forslagsstiller Sunndal kommune og Orkdal kommune, i samarbeid med SINTEF, NTNU, NGU og Asplan Viak AS.

Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å gi en oversikt over erfaringer og kunnskap om oppbygging, drift og utbytte av kunstig infiltrasjon (KI) ved norske vannverk, for å vurdere metodens potensiale som en bærekraftig, sikker og enkel vannforsyningsmetode for særlig små og mellomstore norske vannverk i et klima i endring.

Bakgrunn En rekke små og mellomstore norske vannverk er i dag basert på overflatevannkilder med enkel eller manglende vannbehandling. Flere av disse vannverkene vil i kommende år ha et behov for å oppgradere vannforsyningen sin for å kunne ivareta god leveringssikkerhet og trygg drikkevannskvalitet, som en følge av forventet forverret og mer varierende råvannskvalitet, samt økte variasjoner i nedbørsmengder over året. I henhold til FNs bærekraftmål, legges det i dag større vekt på utvikling av bærekraftig teknologi for å løse fremtidens samfunnsutfordringer. I den sammenheng kan kunstig infiltrasjon av råvann (KI) utgjøre et effektivt, billig, enkelt og sikkert alternativ for vannkvalitets- og kapasitetsforbedring også i Norge, som ved større utbredelse kan bidra til utvikling mot et mer klimarobust og bærekraftig samfunn. Sammenlignet med konvensjonelle rensemetoder, har kunstig infiltrasjon følgende fordeler: 1.

2. 3.

Miljømessig: Minimert negativ påvirkning av miljøet - ingen kjemikaliedosering (med unntak av eventuelt alkalisering, dette kan gjøres i selve anlegget med bruk av alkalisk filtermasse), reduserte utslipp til luft, vann og jord, redusert energi- og materialforbruk. Økonomisk: Teknisk enkle og rimelige renseanlegg, med redusert behov for konvensjonell vannbehandling. Lave utbyggings- og driftskostnader (redusert energi-, kjemikalie- og materialbruk). Sosialt: Robust vannforsyning. Lang oppholdstid i grunnen styrker den hygieniske barrieren ved anlegget. Drikkevann kan fortsatt produseres selv om infiltrasjonen opphører i korte perioder.

Kunstig infiltrasjon er en naturbasert metode for drikkevannsforsyning der overflatevann eller grunnvann pumpes opp i et infiltrasjonsbasseng eller -brønn, og infiltreres gjennom naturlige eller oppbygde sand- og grusavsetninger for å: i) forbedre/utjevne fysisk-kjemisk og mikrobiologisk vannkvalitet; ii) magasinere vann i undergrunnen og øke uttakskapasiteten via grunnvannsforsyning; og iii) styre grunnvannstrømningen i områder med dårlig grunnvannskvalitet. Metoden er mye brukt og har vært vel ansett internasjonalt i 100 år, blant annet i Sverige og Finland, der kunstig infiltrasjon utgjør hhv 25 % og 17 % av drikkevannsproduksjonen. I våre naboland benyttes kunstig infiltrasjon i stor grad som et vannbehandlingsledd for fjerning av humus og sykdomsfremkallende mikroorganismer fra overflatevann samt for kapasitetsøkning ved grunnvannsanlegg. Til tross for liknende vannforsyningsutfordringer i Norge, er metoden hittil lite utnyttet i norsk drikkevannssektor (< 1 % av norsk drikkevannsproduksjon). Årsakene til lite bruk i Norge kan være flere, men tradisjoner innen drikkevannssektoren, mangelfull kartlegging av mulige infiltrasjonslokaliteter og begrenset kjennskap til utbyttet av metoden er trolig blant de viktigste. Norges Forskningsråd, program for VAR-teknikk, finansierte på 1980-tallet et forprosjekt for å vurdere muligheter for bruk av kunstig infiltrasjon i norsk vannforsyning. Forprosjektet konkluderte med at kunstig infiltrasjon har et uutnyttet potensial i Norge, og at aktuelle områder finnes særlig på Sør-Østlandet, i dalfører Østafjells, i Trøndelag, samt langs kysten nordover til Finnmark. Bruk av kunstig infiltrasjon i norsk vannforsyning har nå fått ny aktualitet som følge av klimaendringene, som påvirker både råvannets behandlingsbarhet og vannverkenes leveringssikkerhet. Vi har identifisert 10 - 15 norske vannverk som i dag benytter ulike metoder (infiltrasjon via infiltrasjonsbasseng vs. brønn) for kunstig infiltrasjon av overflatevann eller grunnvann til rensing og/eller kapasitetsøkning i sin vannforsyning. Anleggene er av forskjellig dimensjon, har ulik grad av forbehandling og driftes forskjellig, og vi er kjent med at enkelte anlegg mangler god dokumentasjon på renseeffekt og/eller kapasitetsøkning som oppnås ved å benytte kunstig infiltrasjon. I tillegg mangler en del av vannverkene gode data på infiltrasjonsvannets

Prosjektbeskrivelser oppholdstid, noe som Mattilsynet etterspør for vurdering av den hygieniske sikkerheten ved anleggene. Informasjon om hvilken råvannskvalitet som kan aksepteres på infiltrasjonsvannet vurdert opp mot renseeffekten som oppnås ved infiltrasjonsanlegget er også etterspurt.

Prosjektopplegg Statusrapport

Kunnskap og erfaringer innen bruk av kunstig infiltrasjon i vannforsyningen i Norge sammenstilles i en rapport. Statistikk om vannverk som benytter kunstig infiltrasjon innhentes fra VREG samt informasjon fra sentrale aktører i bransjen (Norges geologiske undersøkelse, rådgivende hydrogeologer). Øvrig informasjon og systembeskrivelse av anleggene innhentes ved gjennomgang av publikasjoner samt ved utarbeidelse av et spørreskjema som sendes til aktuelle vannverk. Rapporten utarbeides som en statusrapport og vil blant annet inkludere en oversikt over -

antall vannverk og drikkevannsproduksjon knyttet til bruk av kunstig infiltrasjon i Norge typiske kjennetegn ved norske anlegg (dimensjonering, drift og vedlikehold, overvåkning/kontroll, for/etterbehandling, renseeffekt/råvannskvalitet/ grunnvannskvalitet,) problemer som har oppstått, og hvordan de ble løst erfaringer med bruk av kunstig infiltrasjon i Sverige og Finland potensialet for bruk av kunstig infiltrasjon i Norge vurdert med bakgrunn i vannverkenes utfordringer mht. kvaliteten på råvannskilder og geologiske forutsetninger for bruk av kunstig infiltrasjon, herunder bruk av data og kompetanse fra NGU anbefalinger for dimensjonering og drift av anlegg med kunstig infiltrasjon til ulike drikkevannsformål kostnadsvurderinger for bygging av et vannverk basert på kunstig infiltrasjon sammenlignet med konvensjonell vannbehandling

Case-studier

I tillegg er det ved de to deltagende vannverkene aktuelt med undersøkelse av følgende problemstillinger: -

Begge vannverk: Innledende LCA med vurdering av energiforbruk, CO2-fotavtrykk og kostnader ved bruk av kunstig infiltrasjon sammenlignet med konvensjonell vannbehandling/vannforsyning Orkdal vannverk: Dokumentere infiltrasjonskapasiteten og renseeffekt, samt vurdere forhold som påvirker disse. Arbeidet utføres ved måling av grunnvannsnivå og -temperatur i eksisterende og supplerende peilebrønner, samt ved gjennomgang av analyseresultater og hydrogeologiske data. Sunndal vannverk: Utrede effekten av infiltrasjon fra elva Driva mhp grunnvannskvalitet og uttakskapasitet ved å kjøre anlegget med og uten infiltrasjon. Sunndal bruker primært KI for å unngå inntrekning av redusert grunnvann med toverdig jern under tørre perioder vinterstid, da grunnvannsbrønnene i større grad trekker inn dypere grunnvann med lavere oksygeninnhold.

Opsjon: Erfaringsutveksling Arrangere 1-dagsseminar for norske vannverk med kunstig infiltrasjon, med presentasjoner fra inviterte vannverk og prosjektdeltakere. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Prosjektbeskrivelser

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per e-post/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 1 240 000, hvorav ca. 300 000 finansieres via egeninnsats fra deltakende andelseiere. Øvrige kostnader finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning, feltarbeid og rapportering

700 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett

50 000

Totalt

940 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

940 000

Ekstern

300 000

Totalt

1 240 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte En rekke små og mellomstore norske vannverk vil i kommende år ha et behov for å oppgradere vannforsyningen sin, for å kunne ivareta god leveringssikkerhet og drikkevannskvalitet som en følge av projiserte klimaendringer. Kunstig infiltrasjon av råvann kan utgjøre en økonomisk, grønn og sikker metode for vannkvalitets- og kapasitetsforbedring for små og mellomstore norske vannverk i fremtiden, og kan ved økt bruk bidra til utvikling mot et mer klimarobust og bærekraftig samfunn. Det finnes begrenset med kunnskaps- og erfaringsrapporter innen dette temaet fra nyere tid. En rapport med søkelys på gunstig dimensjonering og drift for ulike formål innen norsk vannforsyning, samt oversikt over nyere kunnskap og erfaringer, vil være til stor nytte for en rekke norske vannverkseiere og deres rådgivere i forbindelse med fremtidige valg av vannforsyningsmetoder.

Tidsplan Våren 2020 – våren 2021

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet

Prosjektbeskrivelser presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Eilif Lervik, Sunndal kommune, Aneta Pietka, Orkdal kommune, Hanne Kvitsand, SINTEF 30.09.2019

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Prosjektet bidrar til kompetanseheving hos vannverkseiere og studenter (v/prosjekt- og masteroppgaver). Prosjektet bidrar til innovasjon innen økt bruk av naturbaserte, bærekraftige metoder for vannforsyning og derigjennom økt stimulering til det grønne skiftet for særlig små og mellomstore vannverk i Norge.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Ja. Prosjektet er innenfor kategori a) teknisk rapport og c) utredningsprosjekt. Prosjektleveranse er en statusrapport for kunstig infiltrasjon i Norge, med informasjon om tekniske aspekter ved metoden, oppsummering av internasjonale og nasjonale erfaringer, samt anbefalinger om dimensjonering og drift av anlegg.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Ja, særlig små og mellomstore vannverk.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Ja. Prosjektleveransen vil danne underlag for utvikling av en veileder for bruk av kunstig infiltrasjon til klimarobust og bærekraftig vannforsyning.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja. Det er budsjettert med midler til faglig utredning samt casestudier.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Ja. Minst to deltakende kommuner vil gå inn med midler i form av egeninnsats for gjennomføring av undersøkelser i prosjektet.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Utsettes til ny vurdering i 2021. Prosjektet er interessant og vil gi nyttig kunnskap om potensiale for i større grad utnytte kunstig infiltrasjon. Imidlertid er det andre prosjekter som det haster mer med å få gjennomført i 2020. Følgelig utsettes prosjektet til ny vurdering i 2021. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret:

Prosjektbeskrivelser

19-2020 Revisjon av Rapport 173 –Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør Forslagsstiller Nora Belling Mangen, Drammen kommune Vann og avløp

Omfang av prosjektet Prosjektet med revisjon av Norsk Vann Rapport 173 kan gjøres hovedsakelig på to måter: 1) Fullstendig revisjon av rapporten: Utvide og oppdatere innholdet i dagens rapport. 2) Ta en ny runde på valg av nødvendig veggtykkelse utfra faktisk dimensjonerende kriterier (som sjelden er innvendig trykk for fordelingsnettet), og endre bakgrunn for valg av veggtykkelse basert på andre faktorer enn C-klasser, ev. også endre dagens anbefalinger basert på resultatet av gjennomgangen. Det bør samtidig også settes mer definerte krav til materialkvaliteten i støpejernsrørene, utover det som er beskrevet i NS-EN 545. Deriblant sette konkrete krav til kjemisk sammensetning og mekaniske egenskaper i kaldt klima. I de videre avsnittene er alle argumenter og kostnader for alternativ 1 medtatt, men det bør vurderes om arbeidet skal begrenses til kun alternativ to, i alle fall i første omgang. Fordelen med dette, er å få på plass avklaringer som kan benyttes i Norsk Vanns pågående arbeid med nytt nettsted for krav og retningslinjer for bransjen..

Målsetting for prosjektet Et av målene med å revidere rapport 173 er å ta stilling til om det settes riktig krav til nødvendig veggtykkelse, og å begrunne valget basert på et bedre faglig grunnlag, som også vil gjøre kravene mer forståelige. Dette kan gjøres ved å grunngi økt veggtykkelse basert på andre faktorer enn trykk og trykklasser, da det blant annet fremstår noe merkelig at et støpejernsrør som tåler 64 eller 100 bars innvendig trykk (PFA: største hydrostatiske driftstrykk) blir sammenliknet med et plastrør som bare er dimensjonert for 12,5 eller 16 bars innvendig trykk dersom man står mellom bruk av plast og støpejernsrør i et prosjekt. Grunnen er egentlig at man ønsker støpejernsrør med høyere ringstivhet, bjelkestivhet og slagseighet i områder med høy trafikklast, som er vanskelig tilgjengelig, eller der konsekvensene av brudd er store (f.eks. sårbare abonnenter/viktig infrastruktur). Dette henger sammen med den egentlige grunnen til å velge støpejernsrør, men problemstillingen blir i liten grad synliggjort i dagens rapporter og veiledninger. Ved å endre grunnlaget for dimensjonering av veggtykkelse åpner man også for prosjektering og bruk av andre veggtykkelser der det måtte være nødvendig, samtidig som begrunnelsen for valget man tar blir lettere å forstå og diskusjonen om forholdet mellom C-klasser og de gamle K9-klassene vil bli irrelevant. Dette henger sammen med mål nummer to, som er å synliggjøre argumenter for hvorfor velge støpejernsrør når de ofte taper for plastrør mtp. pris, tidsforbruk og miljøaspekter fra produksjon til ferdig lagt anlegg. Ved å se røranleggene blant annet i et LCA-perspektiv (Life Cycle Analysis) og totalkostnadene for ledningseier fra vugge til grav (Total cost of ownership) setter man materialvalgene i et større samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette kan enten gjøres som en del av revisjonen med denne rapporten eller, aller helst, inkluderes i det allerede påstartede Norsk Vann-prosjektet om ledningsmaterialer generelt, dersom det arbeidet er planlagt å tas opp igjen. Mål nummer tre er å sette krav til støpejernsrørenes kjemiske sammensetning, og mekaniske egenskaper i kaldt klima, da dette er mangelfullt i de kravene og standardene det henvises til i dag. Det samme gjelder krav til dokumentasjon av egenskapene, ettersom blant annet NS-EN 545 ikke er en harmonisert standard og sertifisering for bruk i drikkevannsdistribusjon er påkrevd, men ikke tydelig definert. Når det nå jobbes med nye krav til støpejern i forbindelse med utfasing av dagens VA-norm og VA/miljø-blader, er det viktig at det er samsvar mellom kravene som stilles i det nye nettstedet for krav og retningslinjer til VAbransjen og Norsk Vanns rapport 173, særlig når Norsk Vann skal være eier av begge produkter. Rapporten bør gi et utdypende faglig grunnlag for kravene som stilles i det nye nettstedet for krav og retningslinjer.

Prosjektbeskrivelser

Bakgrunn Norsk Vann jobber nå med å samle alle retningslinjer og krav fra blant annet VA-norm og VA/miljø-blader til et nytt produkt på et eget nettsted. Dagens VA/miljø-blad har noen avvikende anbefalinger vedrørende C-klasser enn Norsk Vann rapport 173 og det kan være vanskelig å forstå hva man skal følge og hvorfor. Kravene til veggtykkelser og C-klasser har vært en noe opphetet debatt etter at NS-EN 545 ble oppdatert i 2010 og man gikk fra å definere nødvendig veggtykkelse basert på en gitt faktor (f.eks. iht. K8, K9 eller K10) til å beskrive nødvendig veggtykkelse utfra hvilke innvendige vanntrykk ledningen skal tåle. Internasjonale produsenter melder at VA-bransjen i Norge etterspør tykkere rør enn Europa for øvrig. (Det viser seg likevel at et land som Tyskland, har valgt å legge seg omtrent på samme linje som vi her i Norge.) Dersom dette ikke er nødvendig, kan reduksjon av veggtykkelse gi både økonomisk og miljømessige besparelser, men også bidra til økt tilgjengelighet/leveringssikkerhet og konkurranse. VA-bransjen skal likevel ikke gå ned på kvaliteten slik at faren for redusert levetid øker. Med dype grøfter for å komme ned til frostfri dybde, har vi i Norge mest sannsynlig også dyrere og mer omfattende grøfter enn flere andre europeiske land og materialkostnadene i et prosjekt er relativt små. Å finne den riktige balanse er viktig i et bærekraftsperspektiv. NS-EN 545 brukes også i andre bransjer enn vannbransjen, deriblant vannkraftbransjen. I f.eks. vannkraftanlegg, blir innvendig trykk mye oftere dimensjonerende for nødvendig veggtykkelse på rørene enn i distribusjonsnettet i vannbransjen. Den egentlige grunnen til å øke veggtykkelsene i forhold til det standarden beskriver som nødvendig for de ulike trykklassene, er i vannbransjen, ofte ønsket ringstivhet, bjelkestivhet eller slagfasthet. Å øke veggtykkelsen for å øke tiden for gjennomtæring ved korrosjon har tidligere også vært brukt som argument og henger fortsatt ved. I virkeligheten er dette av liten eller ingen betydning ved den vanligste typen korrosjon for duktile støpejern med (skade i) korrosjonsbeskyttelse, som er groptæring/"pitting". Dersom man velger riktig type korrosjonsbeskyttelse ut fra stedlige forhold, og behandler og legger rørene etter produsentens anvisninger, skal korrosjonsbeskyttelsen gi røret minst hundre års levetid uten tverrsnittsreduksjon forårsaket av korrosjon. Rapport 173 fra 2010 er i stor grad rettet mot korrosjonsbeskyttelse. Dette er beskrevet på en god måte og bør bestå i ny revisjon, ev. med noen justeringer. Med denne bakgrunnen foreslås det at Norsk Vann rapport 173 revideres, slik at blant annet fordelene (og ulempene) ved bruk av støpejernsrør kommer tydeligere frem i et større berekraftsperspektiv. Samtidig som kravene til rør og delers kjemiske og fysiske egenskaper utvides og defineres, og anbefalingene for nødvendig veggtykkelse på støpejernsrør blir basert på de kriteriene som faktisk er dimensjonerende, ikke kun øke rørets trykklasse for å oppnå samme veggtykkelse som man har god erfaring med fra tidligere.

Prosjektopplegg Det foreslås at en rådgiver får oppdraget med å skrive selve rapporten. Prosjektet vil legges opp på følgende måte: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan. Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å revidere rapporten. Utarbeide forslag til revisjon av rapport. Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport. Revidere forslaget. Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen. Utarbeide endelig rapport. Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten. Markedsføre og implementere resultatene.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, samt noen representanter fra Norsk Vanns materialgruppe, som er oppnevnt av Norsk Vann. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig

Prosjektbeskrivelser kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader for fullstendig revisjon av Rapport 173 er grovt anslått til kr 650 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt, for å sikre uavhengighet til leverandører. Prosjektet har følgende budsjettposter: Kostnader Faglig utredning og rapportering: Konsulenttjenester (utforming av rapport) Ca. 8 uker effektivt arbeid

350 000

Møter styrings-/referansegrupper (inkl. reiseutgifter, møtelokale med bevertning) 9 personer, 3 møter

150 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

50 000

Totalt

650 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

650 000

Ekstern

Totalt

650 000

Kost/nytte Ved full revisjon vil kvaliteten på rapporten heves ved å inkludere flere perspektiver som er naturlige å inkludere under tittelen Veiledning for bruk av støpejernsrør, i tillegg til å oppdatere de temaene som allerede er omtalt. Sistnevnte kan f.eks. gjelde lengre tids erfaringer med å bruk av den nye standarden, som kom samme år som dagens rapport, videre utvikling av korrosjonsbeskyttelse de siste ti årene, og flere erfaringer med bruk av støpejern i grøftefrie prosjekter. Prosjektet bidrar til kompetanseheving iht. strategimålene. Bransjen vil få et mer bevisst forhold til materialvalg, da spesielt valg av støpejern, samt bedre forståelse for kravene som stilles av ledningseier. Utgifter til konsulent er anslått å være den største utgiftsposten. Prosjektet kunne sikkert vært gjort billigere om styringsgruppa selv skriver teksten i rapporten, men det vil ta lengre tid. Kvaliteten på rapporten vil trolig også bli bedre ved å sette bort skrivearbeidet til en konsulent, fordi de da kan sette av tid til å jobbe mer helhetlig med dette. Ved å begrense revisjonen til kun å omhandle krav til materialegenskaper utover det standarden beskriver, endrede krav til veggtykkelser, samt kanskje tydeligere krav til dokumentasjon av at rør og deler er produsert iht. standarden, vil prosjektet bidra til å harmonisere det faglige grunnlaget i rapporten med de nye kravene som vil komme på Norsk Vanns nye nettløsning for krav og veiledninger til VA-bransjen.

Tidsplan Det anslås at fullstendig revisjon av rapporten vil ta 6-9 måneder. Dersom det er behov for å utlyse konkurranse for anskaffelse av konsulenter til skriving av selve rapporten, kommer anbudsprosessen i tillegg.

Prosjektbeskrivelser Prosjektet kan f.eks. starte opp 1.1.2020 og rapporteres innen 1.10.2020.

Nora Belling Mangen, 01.10.2019 Sign., dato (sist oppdatert dato)

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet er i samsvar med følgende mål i strategiplanen: Mål om fremtidsrettet kompetanse: •

Gi medlemmene teknisk og forvaltningsmessig støtte.

Mål om effektivitet og gjennomføringsevne: •

Oppnå standardisering gjennom utvikling av VA-norm med beste praksisblader. Prosjektet handler ikke direkte om VA-normen, men er svært tett knyttet opp mot det arbeidet som gjøres med nye krav og veiledninger og vil blant annet bidra til et bedre faglig grunnlag for en del av de beslutningene som tas i gruppen som jobber med nye krav til støpejernsrør og -deler.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/-rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

a) Tekniske veiledninger/rapporter

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Prosjektet vil bidra til oppklaring og kompetanseheving for alle kommuner som legger duktile støpejernsrør. I praksis er dette ofte bykommuner. Det vil også hjelpe selskaper som produserer rør til å forstå bakgrunnen for de kravene ledningseierne setter. Flere ledningseiere vet ikke egentlig hvorfor de ber om støpejernsrør iht. de gamle K9-klassene, bortsett fra at de har vært fornøyd med dem tidligere og at Norsk Vann-rapport 173 anbefaler det. Da kan det være vanskelig å svare produsenter og leverandører som ønsker å utfordre kravene, på en saklig og god måte. En revisjon vil heve kompetansen på støpejernsrør, legge gamle myter døde og skape større bevissthet rundt materialvalg.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Prosjektet fører til revisjon av eksisterende Norsk Vann Rapport 173, 2010 (Arapport).

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Det er flere måter å begrense eller utvide prosjektet på utfra ønsket tidshorisont og budsjett. Ved å velge et omfang som er i tråd med et av de to foreslåtte alternativene i første avsnitt, vil antakelig forholdet mellom nødvendige ressurser til administrasjon og gjennomføringen av selve prosjektet være relativt likt. Alternativ 2 vil kreve et betydelig mindre budsjett og vil ha raskere gjennomføringstid. Begge alternativer anses tilstrekkelig store til å gi et tilfredsstillende resultat, ettersom problemstillingene er såpass tydelig definerte.

Prosjektbeskrivelser

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Det ansees vanskelig å få eksterne miljøer til å bidra økonomisk og fortsatt sikre uavhengighet fra spesielle leverandører.

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Nei

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Utsettes til ny vurdering i 2021. Norsk Vann har under utarbeidelse rapport med anbefalinger om bruk av rørmaterialer. En ny rapport på området prioriteres derfor ikke for 2020. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

Prosjektbeskrivelser

20-2020 Fremtidens vannog avløpssystemer Forslagsstiller Asker kommune ved Per Øystein Funderud, og Vannkomiteen.

Målsetting for prosjektet Utarbeide en strategisk analyse av framtidens vannog avløpssystemer og beskrive hvordan dette bør gi føringer for de valg vi gjør i dag ved rehabilitering og legging av nytt ledningsnett. Identifisere fremtidige prosjekt (styrt av brukerne/ledningsnetteiere, både utviklingsprosjekt og demonstrasjonsprosjekt) som vil kunne inngå i VIP i god synergi med SFI-WIN og med kobling til Vannsenteret på Ås.

Bakgrunn Systemløsningene for vann og avløpsnettet har stort sett vært uendret i 100 år. Det gjøres stadig forbedringer på enkeltdeler i systemet og nye materialer og detaljløsninger bidrar til økt kvalitet, men hva med utviklingen av systemløsningene? Vi sliter fortsatt med mange av de samme problemene og utfordringene som for 100 år siden. Vannledningene lekker, fremmedvannsmengden på avløpsnettet er stor og vi må i stor grad grave opp for å skifte ut ledningsnett som knapt er 50 år gammelt. Har vi et bærekraftig system og bygger vi systemer som er optimale og klare for å møte framtidens utfordringer og krav både når det gjelder bærekraft og klimautfordringer? Nye ledningsanlegg skal ha en levetid på 100 år. Følgelig har valg av løsninger i dag stor betydning for hvilke muligheter kommende generasjoner har til effektiv og bærekraftig drift av ledningsnettet. Hvilke overordnede strategiske valg bør tas ved planlegging av nye ledningsanlegg? Vi som bransje og ledningsnetteiere bør være i posisjon til å kunne gi føringer for dette. Svenskt Vatten har et pågående prosjekt innen smarte ledningssystemer, «Framtidens smarta VA-ledningsnät» I sin underveis rapport avsluttes oppsummeringen på følgende måte (Svenskt Vatten Utveckling, rapport 2019-7): «Det krävs tillit och kunskap för att införa ny teknik. Projektet har genomförts av forskningsinstitutet RISE som har arrangerat tre workshoppar med VA-organisationer och teknikleverantörer. De VA-verksamheter som deltagit har personal med nyfikenhet och vilja, egenskaper som krävs för att införa den nya tekniken. Digitaliseringen ökar, men det är långt kvar till att den blir en del av VA-sektorns vardag. För att öka användningen av tekniken behövs både strategisk och teknisk kompetens, men också goda exempel och organisationer som är redo att peka ut riktningen och förändra sitt arbetssätt.» Rapporten peker på behovet for strategisk og teknisk kompetanse. Et Norsk Vann prosjekt vil kunne gi kommunene et startsted for å utvikle sin strategiske kompetanse, og vise hvilke strategiske valg som bør og må tas allerede i dag for å legge til rette for gode og bærekraftige løsninger i de kommende 100 år.

Prosjektinnhold og prosjektgjennomføring Prosjektet skal identifisere svakheter og utfordring med dagens systemløsninger fra vann og avløp og forsøke å peke på framtidens utfordringer. Hvordan kan endret systemløsning og systemtankegang bidra til løsninger på dagens og framtidens utfordringer. Eksempel 1 Hva skal til for at det vi bygger i dag aldri trenger å graves opp igjen. Infrastruktur under bakken vil ha en viss levetid, og hva skal til for at alle framtidige utbedringer kun skal skje med gravefrie metoder. Her er nok utfordringen og samtidig potensialet størst på vannforsyningssystemet, men også for avløpsnettet er det mye å hente på å tilrettelegge for effektive gravefrie metoder. Eksempel 2 Hvordan er kunnskapen om vann og avløpssystemet. Tilfredsstiller det framtidens krav og behov for overvåkning, kvalitetsmålinger, mengdemålinger og styring? Hvordan kan digitalisering bidra til et vann og

Prosjektbeskrivelser avløpssystem som kan løse framtidens utfordringer på en bærekraftig måte og bør det vi bygger i dag tilrettelegges for digitalisering? Eksempel 3 Dagens vannog avløpssystemer blir stadig utfordret i forhold til sikkerhet og uønskede hendelser både når det gjelder sabotasje og forurensning av vannforsyningen. Må vann og avløpssystemene endres for å møte framtidens krav og utfordringer i forhold til sikkerhet? Prosjektet skal gjøre strategiske betraktninger rundt framtidens systemløsninger og skissere hvilke løsninger vannbransjen bør velge for å møte framtidens utfordringer. Utfra dette skal prosjektet foreslå prinsipper og konkrete forslag til hvordan vi kan tilpasse dagens løsninger til dette. Prosjektet skal sortere ut hvilke prinsipper og konkrete forslag som er modne for å tas i bruk nå og hvilke som vil kreve nærmere utredning og utvikling gjennom prosjekter/FoUI. Forslag som er modne vurderes innarbeidet i ny VA-norm. Prosjektet skal gjennomgå eksisterende litteratur og prosjekter som omhandler framtidens vannog avløpssystemer og bruke dette som bidrag til prosjektet. I dette inngår en gjennomgang av «Framtidens smarta VA-ledningsnät» (Svenskt Vatten Utveckling, rapport 2019-7) http://vav.griffel.net/db.pl?template_file=db_link_pdf.html&link=a&pdf=svu-rapport-2019-07.pdf

En viktig aktivitet vil være gjennomføring av flere workshops for å hente inn og diskutere ulike løsninger for fremtidens ledningsnett. Prosjektet skal gi forslag til FoUI-aktiviteter som det er ønskelig å gjennomføre for å kunne realisere framtidens systemløsninger. Disse skal koordineres med pågående aktiviteter og/eller initiativer. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • • • • • • • • •

Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon Utarbeidelse av detaljert prosjektplan på bakgrunn av grunnlagsinformasjonen Gjennomføre workshops Drøfting av rapport med styrings- og referansegruppe Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten Formidling av resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité og avløpskomité. Arbeidet skal foregå i samarbeid med teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann. Nettverket har identifisert likende behov, men ikke kommet videre i arbeidet. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe fra Norsk vanns medlemmer supplert med ekstern kompetanse. Referansegruppen blir invitert til workshops og til å gi innspill til rapporten. Det arrangeres et antall workshops (3 - 4) for å hente inn og diskutere ulike løsninger for fremtidens ledningsnett. Representanter fra prosjekter/initiativ som er pågående eller planlagt, inviteres til workshops. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Prosjektbeskrivelser

Kostnader Faglig utredning og rapportering

450 000

Workshop

60 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

700 000

Finansiering Norsk Vann prosjekt

700 000

Ekstern Totalt

700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Prosjektet er først og fremst starten på et viktig strategisk arbeid og invitasjon til viktige diskusjoner om framtidens løsninger. Prosjektet gi anleggseiere mulighet til å definere hva som er utviklingsbehov og ønsket forskning og utvikling av nye løsninger og konsepter. Bransjen vil i større grad medvirke til retning og koordinering av FoUI innen utvikling av ledningsnett. Mye av dette vil kreve modning, men prosjektet vil trolig også kunne komme opp med ideer til gode løsninger som kan utvikles og tas i bruk i et kortere tidsperspektiv.

Tidsplan Prosjektet planlegges med oppstart i mars 2020 og ferdigstillelse mars 2021. Endelig rapporteringsdato fastsettes når første styringsgruppemøte er gjennomført og prosjektplanen er godkjent av styringsgruppen.

Rapportering og informasjon Skal inngå i prosjektet: Korte og enkle presentasjoner av prosjektresultatene/prosjektene for bruk på norskvann.no og for bruk internt i kommuner og andre organisasjoner. Dette kan være 1) kort power point 2) kort videosnutt hvor rådgiver presenterer prosjektet. Rapport i elektronisk format I tillegg skal prosjektet vurdere andre formidlingsmåter. Dette kan være: • • • •

Webinarer Fagtreff Miniseminarer streamet Presentasjon (PowerPoint-filer e.l.) til lokalt bruk, mer omfattende versjon Per Øystein Funderud og Arnhild Krogh, 30.09.19 Sign., dato (sist oppdatert dato)

100

Prosjektbeskrivelser

Prioriteringskriterier Kriterier 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja, vil bidra til å sikre at bransjen har fremtidsrettet og riktig kompetanse knyttet til strategiske valg for ledningsnett

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier: a) tekniske veiledninger/rapporter, b) forvaltningsveiledninger/rapporter eller c) strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Kategori A og C

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei

7) Er det sannsynlig at bevilgningen vil være utløsende for eksterne FoUI-prosjekter og -midler?

Ja, vil på sikt kunne gi grunnlag for nye innovasjoner gjennom at ledningseier har nye strategier for utforming av ledningsnettet, og at nye prosjekter er identifisert.

Direktørens forslag til prioritering for 2020: Utsettes til ny vurdering i 2021. Prosjektet er interessant og nyttig, men utsettes til 2021 grunnet stram prioritering. Innspill i høringsrunden Samfunnskomiteen: ... Avløpskomitéen: ... Vannkomitéen: ... Direktørens innstilling til styret: ...

101

Totaloversikt med Ă¸konomi og prioriteringskriterier

Prosjektoversikt med Ă¸konomi og prioriteringskriterier

102