Vannspeilet nr 1 2017 by Norsk Vann

Vannspeilet Nr. 1 mars 2017

Et fagblad fra

Vannspeilet 1-2017

Nasjonal vannvakt offisielt åpnet Nasjonal vannvakt er en rådgivningstjeneste ved akutte hendelser ved vannverk. 2. mars ble tjenesten offisielt åpnet av statssekretær Frode Hestnes fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal vannvakt er en døgnbemannet rådgivningstjeneste til vannverk som trenger råd og hjelp ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser for befolkningen. Statssekretær Frode Hestnes i Helseog omsorgsdepartementet hadde æren av å åpne tjenesten, etter at den har vært i en prøveperiode fra nyttår. -Et slikt kompetansenettverk har stått på ønskelista lenge, og vi er veldig glad for at ordningen nå er på plass, sa statssekretær Hestnes. Han takket alle involverte aktører. En særlig takk fikk Norsk Vann for en utrettelig innsats på området over flere år. Sverige har hatt en slik vaktordning lenge, og nå er det endelig Norge sin tur. Sentrale personer fra Folkehelse instituttet, beredskapsdirektør Toril Attramadal og avdelingsdirektør Line Vold, orienterte nærmere om det nye tilbudet, som passer godt inn i Folkehelseinstituttets portefølje av beredskapsordninger.

- Prosessen har vært god og målretta. Slike prosesser tar tid, men nå ser resultatet veldig bra ut, sa Jon Lea, seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han trakk fram fine diskusjoner underveis om ansvar, og at ansvaret nå ligger der det skal være.

etter avsluttet seanse. Furuberg har vært primus motor fra Norsk Vanns side, har holdt i trådene og har stått for rekrutteringen til nettverket.

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, snakket om faren for bortfall av vann, forurenset vann eller trussel om forurensing. - Alt kan i teorien skje, utilsiktet eller tilsiktet. Derfor er denne tjenesten så viktig for landets mange vannverk, sa Hofshagen. Hun trakk fram det unike stat-bransje samarbeidet og benyttet anledningen til å takke Helse- og omsorgsdepartementet, regjeringen, og ikke minst Folkehelseinstituttet som har tatt jobben med å iverksette og drifte tjenesten. Både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Mattilsynet har vært gode støttespillere underveis. - En gledelig dag, oppsummerte avdelingsleder Kjetil Furuberg i Norsk Vann

Fra venstre: Line Vold, avd. direktør i Folkehelseinstituttet, Toril Attramadal, beredskapsdirektør i Folkehelseinstituttet, Toril Hofshagen, administrerende direktør i Norsk Vann, Frode Hestnes, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og Jon Lea, seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for f orfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Organisering

Nasjonal vannvakt er bemannet av personer fra Folkehelseinstituttet og vannverksbransjen med kompetanse innen vann hygiene, vannforsyning, vannverksdrift og krisehåndtering. Folkehelseinstituttet administrerer ordningen. Tjenesten er ment for situasjoner som går ut over det vannverket normalt klarer å håndtere. Dette er ressurspersonene fra vannverkene/kommunene: - Svein Ove Moen, Bodø kommune - Odd-Atle Tveit, Trondheim kommune - Karl Olav Gjerstad, IVAR IKS - Geir Helø, Tromsø kommune - Anna Walde, Bergen kommune - Lene Veraas, Drammen kommune - Asle Aasen, Bergen Vann KF - Lars Hem, Oslo kommune Nasjonal vannvakt har tlf.nr 21 07 88 88

Folkehelseinstituttet stilte med flott kake.

Frist for innlegg til neste nummer er 12. mai 2017. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 3.600 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 1-2017

AV I N N H O L D E T

Nasjonal vannvakt

SIGNERT

4-5

Ny drikkevannsforskrift

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Et eksempel på et område der tilgjengelig kunnskap og metoder ikke er tatt i bruk i tilstrekkelig grad, er såkalte NoDig-metoder for fornyelse av vannog avløpsledninger. Mange kommuner og selskap må øke utskiftingstakten for ledningsnettet fremover, og det bør gjøres på en smart og kostnadseffektiv måte. Den nye rapporten «Smart ledningsfornyelse – bruk av NoDig-metoder» kan du lese mer om på side 7.

Kjære leser, Filosofen Konfucius har visstnok sagt følgende kloke ord: «Å vite når man vet noe og å vite når man ikke vet noe - det er kunnskap.» Vannbransjen har en krevende oppgave med å produsere gode vannog avløpstjenester. For å gjøre jobben best mulig, må vi både vite hva vi har av tilgjengelig kunnskap - og hva vi ikke vet og derfor trenger av ny kunnskap. «Norsk Vann Prosjekt» er en viktig kunnskapsbase for bransjen, som består av over 200 veiledninger, rapporter, databaser o.l. I dette nummeret av Vannspeilet kan du lese om noen av de nyeste «kunnskapsproduktene», som spenner fra en «vannsekk» for grunnskolen til rapport om dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Vi erfarer at kunnskapen om hva som finnes i denne rikholdige verktøykassen ikke er god nok hos alle i bransjen. Mange vil ha nytte av å ta i bruk enda flere prosjektresultater i egen virksomhet. Sekretariatet i Norsk Vann forsøker stadig nye «innsalgsmetoder», som filmsnutter og dagskurs om nye prosjektrapporter, som vi håper skal bidra til økt kunnskapsspredning. Husk også å bruke søkefunksjonen på norskvann.no! Sannsynligheten er stor for at du får opp en veiledning eller rapport om akkurat det temaet du er interessert i. Hvis ikke, kan du foreslå det som nytt prosjekt for 2018. Siste frist for nye prosjektforslag er 1. oktober, men vi tar imot forslag gjennom hele året.

Styret i Norsk Vann bevilget på starten av året midler til 12 nye, spennende prosjekter, som settes i gang i år. Temaene spenner vidt; eksempelvis miljøgifter i avløpsslam, IKT-sikkerhet ved skytjenester, beregning av bærekraftig lekkasjetap og krav til trykkpåkjent utstyr. Nærmere omtale av de nye prosjektene finner du på side 9. Ett av prosjektene handler om nødvannsforsyning. Det har i flere år vært påpekt et behov for regionale utstyrslagre for å kunne forsyne befolkningen med nødvann i krisesituasjoner. Den nye drikkevannsforskriften aktualiserer dette behovet ytterligere. Prosjektet skal beskrive erfaringer med nødvannsforsyning og komme med en anbefalt norm for slikt utstyr. Dette vil være ett av flere nye tiltak for en styrket sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Et annet viktig tiltak er «Nasjonal vannvakt», som ble offisielt lansert 2. mars og som du kan lese om på forrige side. Den nasjonale vannvakten skal gi kunnskapsstøtte i kritiske situasjoner, når vannverkene trenger det aller mest. Å spørre om hjelp når man har behov for det er ikke et nederlag, men i tråd med Konfucius sin definisjon av kunnskap. Med kollektiv satsing og kunnskapsdeling lykkes vannbransjen best!

facebook.com/norskvann

Ny Norsk Vann rapport: Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet

Politikerprofilen: Karin Andersen

24-25

Kompetansesenter for ledningsteknologi

Ny Norsk Vann rapport: Norske tall for vannforbruk med fokus på husholdningsforbruk

Ny Norsk Vann rapport: Utvikling av studietilbud i bachelor i vannog miljøteknikk

32-33

Hvordan bruke tvang mot kommunens borgere

34-35

Vannprofilen: Gunnar Mosevoll

36-37

Nytt veiledningsmateriell for vann og avløp på hytter

Toril Hofshagen www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Ny Norsk Vann rapport: Smart ledningsfornyelse – bruk av NoDig-metoder

@NorskVann_

Vannspeilet 1-2017

Ny drikkevannsforskrift

Vannverkseierne får større ansvar

Råvannskilden Nord-Elvåga, på grensen mellom kommunene Lørenskog i Akershus og Oslo.

Line Ruden, Mattilsynet.

| Av Line Ruden, seniorrådgiver i Mattilsynet I den nye drikkevannsforskriften står farekartlegging sentralt, og vannverkseierne gis mer ansvar enn tidligere. Nå kan vannverkseierne i større grad bruke egen kompetanse til å velge riktige tiltak for å sikre produksjonen av nok trygt drikkevann. Den nye drikkevannsforskriften inneholder også noen nye krav, og gjør andre krav mer tydelige. I denne artikkelen tar vi for oss noen av de viktigste endringene i forskriften. Farekartleggingen er ryggraden i den nye drikkevannsforskriften

Noe av det viktigste vannverkseierne skal gjøre, er å avdekke hvilke farer som kan hindre produksjonen av nok trygt drikkevann. For hver fare som er identifisert, skal vannverkseieren iverksette tiltak som hindrer disse i å oppstå eller reduserer sannsynligheten for det. De fleste forskriftskravene tar utgangspunkt i farekartleggingen.

Gjennom en levende internkontroll skal vannverkseierne sikre og vise trygg produksjon

Den nye drikkevannsforskriften stiller flere konkrete krav til oppdaterte planer. I tillegg til det generelle kravet om en internkontroll for å sikre og vise at kravene i forskriften følges, er det satt spesifikke krav til plan for beredskapsøvelser, plan for drift og vedlikehold av vannbehandlingsan-

legg og distribusjonssystem, og en oppdatert prøvetakingsplan. For større vannforsyningssystemer skal alle planene være skriftlige, men felles for vannforsyningssystem av alle størrelser er at planene må være levende, oppdaterte og kjent av alle som kan ha nytte av dem. Og at de er i kontinuerlig bruk. Avanserte internkontrollpermer på hylla som ikke brukes er ingenting verdt.

Erik Wahl, Mattilsynet.

Vannspeilet 1-2017

I den nye drikkevannsforskriften står farekartlegging sentralt, og vannverkseierne får mer ansvar enn tidligere for å sikre nok trygt drikkevann.

Prøvetakingsplanen skal være basert på farekartleggingen

Kravet til prøvetakingsplan er et eksempel på forskriftskrav som tar utgangspunkt i farekartleggingen. Basert på farekartleggingen skal vannverkseieren utarbeide en plan for de prøvene som er nødvendige for å sikre og vise at drikkevannet er trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Vannverkseieren skal selv vurdere hvor mange og hvilke prøver det er nødvendig å ta. Deretter må vannverkseieren kontrollere at antallet prøver er over minimumskravene som er gitt i forskriften. I utgangspunktet skal vannverks eieren analysere for alle parameterne som er listet i vedlegg 1 og 2 i forskriften. Den nye forskriften åpner imidlertid for at listen over analyser kan reduseres hvis to forutsetninger innfris. For det første må vannverks eieren begrunne reduksjonen med en risikovurdering utført slik forskriften krever. For det andre må vannverks eieren kunne vise til en god analyse serie av den aktuelle parameteren.

Prøvegruppe A, prøvegruppe B, tiltaksgrenser og grenseverdier er nye begreper

De ulike parameterne er listet opp som enten prøvegruppe A eller som prøvegruppe B i vedlegg 1 og 2 i forskriften. Disse begrepene tilsvarer det som i drikkevannsforskriften fra 2001 ble angitt som henholdsvis enkel og utvidet rutinekontroll. Hvorvidt en parameter er i prøvegruppe A eller B har altså betydning for hvor ofte prøvene skal analyseres for disse parameterne. I vedlegg 1 står de parameterne som er angitt med grenseverdi, og i vedlegg 2 står de som er angitt med tiltaksgrense. Forskjellen på disse begrepene er at en grenseverdi er absolutt. Ved overskridelser av en grenseverdi er drikkevannet i strid med kravene til trygt drikkevann i § 5, og vannverkseieren må straks gjennomføre tiltak for å få konsentrasjonen av parameteren under grenseverdien. Overskridelser av tiltaksgrensene i vedlegg 2 utløser krav om at vannverkseieren avdekker årsaken

til overskridelsen. Her er det imidlertid bare krav om tiltak hvis denne overskridelsen utgjør en helsefare. Ansvaret for kildebeskyttelsen er delt

Drikkevannet skal beskyttes mot forurensning. Hver og en av oss har ansvaret for å ikke forurense drikkevannet, gjennom kravene i § 4. I § 12 peker forskriften på vannverkseierens ansvar for å beskytte drikkevannet mot forurensning, planlegge og gjennomføre nødvendige beskyttelsestiltak, og til å informere berørte kommuner ved behov. Den nye drikkevannsforskriften har også egne bestemmelser som retter seg mot kommunen og fylkeskommunen. Disse har en plikt til å vurdere drikkevannshensynet i planarbeidet, og kommunene er dessuten pålagt å vurdere behovet for restriksjoner i vanntilsigsområdet eller råvannskilden i de tilfellene det kan være aktuelt.

Vannspeilet 1-2017

Glimt fra fagtreff 7.-8. februar ble Norsk Vanns fagtreff arrangert på Gardermoen. Med nærmere 240 påmeldte deltakere lå alt til rette for gode faglige diskusjoner og sosialt samvær. Mange interessante tema ble belyst på første dag av fagtreffet. Ett av disse var nye tall for investeringsbehov som ble lagt frem og diskutert gjennom to konkrete eksempler fra Moss kommune og NRV/NRA IKS. Dagen ble avsluttet med en omfattende gjennomgang av verktøyene produsert i DIVA-prosjektet. Her er det mye spennende å arbeide videre med! God diskusjon om ny gjødsel vareforskrift og bedre utnyttelse av fosfor på fagtreffet På parallell A dag to presenterte Anne Bøen ved Mattilsynet resultater fra tilsynsaksjonen, og informerte om framdriften for den sterkt forsinkede gjødselvareforskriften. Mattilsynet arbeider også med en bestilling av ny risikovurdering av slam fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

mengde for fosfor. En rapport om bedre utnyttelse av fosfor vil foreligge i løpet av våren.

Desentrale avløpsløsninger stod også på programmet på parallell B. NMBU innledet med status og utfordringsbildet her hjemme, før vi hørte representanter fra både Tyskland og Sverige, som ga et innblikk i forholdene i sine land. Deretter hørte vi om utfordringsbildet sett fra kommunens ståsted. Avslutningsvis på dagen fikk vi en kort intro til spennende ting på gang fra Ecomotive og NMBU.

Terje Farestveit i Miljødirektoratet.

Alternative løsninger ved opprydding i avløp På parallell B stod trykkavløp på dagsorden. Nytt og spennende er bruk av trykkavløp i urbane strøk, som representanten fra Skedsmo snakket om. Mer kjent er bruk av trykkavløp i grisgrendte strøk, som vi hørte om fra Marker, Aremark og Sarpsborg. Fra leverandørenes ståsted hørte vi om muligheter og begrensninger fra Xylem, mens Asplan Viak orienterte om et spennende Norsk Vann prosjekt som er på gang.

Dr. Ingo Tôws, BDZ.

Ny drikkevannsforskrift Salen var engasjert i debatten og gjennomgangen av den nye drikkevannsforskriften som ble presentert på parallell C. Uklarheter ble diskutert og innspill til veilederen til forskriften ble gitt direkte til Mattilsynet ved Line Ruden og Morten Nicholls. Mange ga uttrykk for at dette var en nyttig dag!

Anne Bøen, Mattilsynet.

Miljødirektoratet ved Terje Farestveit presenterte status for arbeidet med en nasjonal fosforstrategi. Budskapet hans var at optimal utnyttelse av fosfor er en kompleks materie, men at avløpsbransjen uansett vil få utfordringer dersom det blir strengere krav til spredeareal og tillatt sprede-

Fra venstre: Gro Gaarder fra Marker og Aremark Line Ruden fra Mattilsynet ga en omfattende kommuner, Odd Ivar Oppheimsbakken fra Skedsmo gjennomgang av den nye drikkevannsforskriften. kommune, Maria Fjellman fra Xylem og Kjersti Tau Strand fra Asplan Viak. Gunnar Fossen Larsen fra Sarpsborg var ikke til stede da bildet ble tatt.

Vannspeilet 1-2017

Ny Norsk Vann rapport

Smart ledningsfornyelse

– bruk av NoDig–metoder

| Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

Rapport 221/2016 ”Smart ledningsfornyelse – bruk av NoDig-metoder” er nå tilgjengelig. Rapporten er skrevet med tanke på kommuner med liten eller ingen erfaring med NoDig-løsninger. Den gir en oversikt over metoder, eksempler og tips ved bruk av de ulike metodene og hvordan gå fram i planlegging og gjennomføring av prosjekter med NoDig. Målsetning Målet med prosjektet har vært å spre informasjon og kunnskap om gravefrie metoder og å utgi en veileder som kan stimulere til at flere kommuner og VA-selskap får bestillerkompetanse og tar gravefrie løsninger i bruk der de er mest hensiktsmessige. Målgruppen er primært kommuner med liten eller ingen erfaring i bruk av NoDig-teknologi og vi ønsker å skape interesse og motivasjon for å ta i bruk NoDig som alternativ til tradisjonelle anleggsmetoder. Metodebeskrivelse Rapporten gir en overordnet beskrivelse av ulike metoder for fornyelse av vannog avløpsledningsnett med NoDig-metoder, som kan oversettes med grøftefri rørlegging. I tillegg til overordnete kunnskaper om metodene, gis det også innblikk i metodenes muligheter og begrensninger gjennom blant annet prosjekteksempler, prosjekteringstips og veiledning tilknyttet kontraktsformer. Grøftefri rørlegging foregår enten ved å bruke eksisterende rør til fremføring av nye, eller etablering av helt nye rør i urørt terreng. Filosofien er at eksisterende rør - uansett tilstand betraktes som en ressurs, blant annet som føringsveier for nye rør.

De ulike metodene egner seg i varierende grad avhengig av tilstanden på det eksisterende røret. En strukturell metode innebærer at det nye røret alene kan motstå opptredende krefter i hele levetiden. Ved å benytte en semi-strukturell metode, er renoveringsproduktet på tilsvarende måte delvis avhengig av støtte fra det eksisterende røret. Benyttes en ikkestrukturell metode er renoveringsproduktet helt avhengig av støtte fra det eksisterende røret. Stort fornyelsesbehov Karakteristisk for ledningsnettet vårt, er et stort behov for fornyelse, samtidig som det er et betydelig etterslep. NoDig-teknologien er en smart og effektiv måte å fornye ledningsnettet på. Ved å ta de ulike metodene i bruk, vil mange ledningseiere kunne oppleve at fornyelsestakten øker. NoDig-løsninger skal alltid vurderes som et alternativ i starten av et nytt prosjekt. Det er imidlertid viktig å understreke at graving kan være riktig metode i flere tilfeller, og da gjerne i kombinasjon med NoDig-løsninger. Bærekraftig Grøftefri ledningsrenovering er en bærekraftig teknologi. Metodene innebærer lavere utslipp fra anleggsmaskiner i form av redusert massetransport, reduserte ulemper tilknyttet støv og støy og har dessuten normalt

en raskere gjennomføringstid enn tradisjonell graving. Ulemper for tredjepart (eks. butikker/næring) i anleggsperioden er i mange tilfeller vesentlig redusert. I lov om offentlige anskaffelser står det at «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen». Det er følgelig et skal-krav å ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. SWECO har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet sammen med VA-teknikk. Forfattere av rapporten er Hilde Nystog Aas, Vegard Busk og Espen Killingmo. Du finner rapporten i VANNbokhandelen på norskvann.no

Vannspeilet 1-2017

Ny Norsk Vann rapport

Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet

nødt til å ta tak i for å tilfredsstille disse kravene:

| Av Arnhild Krogh, Norsk Vann

Rapport 222/2016 ”Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet” er nå tilgjengelig. Rapporten vil være nyttig for hvordan kommunene kan møte krav i forurensningsforskriften, vannforskriften og ny mal for utslippstillatelser.

Nye krav Avløpsanleggene har en svært viktig funksjon og velfungerende avløpsanlegg er av aller største betydning for vår komfort, helse og sikkerhet og for miljøet. Det har de siste årene kommet nye og skjerpede krav til avløpsnettet. Gjennom blant annet forurensningsforskriften, vannforskriften, ny mal for utslippstillatelser og nasjonale mål for vann og helse, krever dette større kontroll på vannstrømmene i avløpssystemet. Både permanente målere og mobile målere til kampanjemålinger er svært viktig i dette bildet, slik at både tiltaksplanlegging og driftsstyring av avløpssystemet optimaliseres.

Dagens tilstand Det er store variasjoner fra anlegg til anlegg, og kommune til kommune, men generelt er norske avløpsanlegg i en dårlig forfatning, slik at funksjonaliteten er truet. Norsk Vann og RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) har begge anslått en kostnad på over 100 milliarder NOK for å oppgradere anleggene til en akseptabel standard. Tilstanden på avløpsnettet er preget av en del forhold som gjør utslippskontroll og hydraulisk kontroll vanskelig. Eksempler på slike forhold er: • Utette ledninger og kummer som medfører utlekking og innlekking av fremmedvann. • Spillvann og overvann blandes på grunn av fellessystem, felleskummer og feilkoblinger. • Svært mange overløp av varierende størrelse og utforming, og ofte med mangelfull hydraulisk kontroll • Mangelfull instrumentering og et driftskontrollsystem som er lite tilpasset bruk av måledata til analyse og planlegging. I tillegg har ofte anleggseier begrensede ressurser til å drive med annet enn drift, saksbehandling og håndtering av akutte problemer som oppstår. Utslippstillatelsen Den nye malen for utslippstillatelsen setter strengere krav til anleggseier. Følgende punkter er alle anleggseiere

1) Avløpsplan: Alle anleggseiere skal ha en kommunal plan som angir status, mål og hovedutfordringer i både et kortsiktig og langsiktig perspektiv, strategier og tiltak. 2) ROS-analyse: Alle anleggseiere skal gjennomføre en ROS-analyse for avløpsanleggene. 3) Vannbalanse: Alle anleggseiere skal ha kontroll på hovedstrømmene og kunne sette opp en vannbalanse/ vannmengderegnskap. 4) Oversikt over alle utløpsmuligheter: Det vil si utløp renseanlegg, avløp ut av kommunen, overløp, felleskummer, utlekking og eventuelle direkteutslipp uten rensing. For utløp renseanlegg og overløp skal man dessuten måle og/eller beregne utløpsmengder og forurensning. 5) Innlekking/fremmedvann: Utfordringer knyttet til innlekking og fremmedvann er store i mange norske avløpsanlegg. Alle anleggseiere med utfordringer knyttet til fremmedvann skal arbeide for å redusere andelen fremmedvann på avløpsnettet. Målekampanjer Anleggseiere må sørge for at avløpsnettet blir tilstrekkelig instrumentert, permanent eller midlertidig ved gjennomføring av målekampanjer, til at man har tilstrekkelig med data som grunnlag for å gjennomføre disse fem punktene, og generelt kunne jobbe effektivt med målrettet tiltaksplanlegging på avløpsnettet. Rådgiver for dette prosjektet har vært COWI med Ulf Røysted som oppdragsleder. Han er også forfatter av rapporten. Rapporten finner du i VANNbokhandelen på norskvann.no

Vannspeilet 1-2017

Norsk Vann Prosjekt

Vedtatte prosjekter for 2017 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Det kom inn mange interessante prosjektforslag for 2017. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av et sett prioriteringskriterier samt om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18.

Økonomiske rammer Vi forventer å få inn ca. 9,5 mill. kroner i prosjektmidler i 2017. Av dette budsjetteres ca. 0,45 mill. kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2015/16 ble det bundet opp 0,75 mill. av 2017-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2017 er da ca. 8,3 mill. kroner. Høring og prioriteringsprosessen Forslag til prosjektprioritering ble lagt ut på norskvann.no og sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist 01.12.16.

I prioriteringsprosessen er de enkelte prosjektforslagene vurdert opp mot prioriteringskriteriene. Samtidig er det tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider. Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene var vurdert individuelt, ble det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2017. På bakgrunn av de innsendte kommentarene utarbeidet direktøren sitt forslag til innstilling til prosjektutvalget. Prosjektutvalget behandlet prosjekt-

prioriteringen i et møte i januar, og den endelige prioriteringen (som vist i tabellen) ble deretter vedtatt av Norsk Vanns styre.

Disse prosjektene ble prioritert for 2017: Nr

Prosjekttittel

Prioritert 2017

D-9-17

Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet

kr 400 000

1-2017

Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter fra start til slutt

kr 400 000

2-2017

Beregning av vanntap/bærekraftig lekkasjenivå

kr 900 000

3-2017

Informasjonssikkerhet og skytjenester

kr 700 000

4-2017

Undersøkelse av organiske miljøgifter i avløpsslam

kr 550 000

5-2017

Krav til dimensjonering og utførelse av trykkpåkjent utstyr

kr 500 000

6-2017

Lukt og smak i norsk drikkevann

kr 400 000

7-2017

Koordinator for teknologiutvikling

kr 600 000

8-2017

Bærekraftig vannbransje – mål og indikatorer

kr 1 250 000

9-2017

Veiledningsmateriell ny drikkevannsforskrift

kr 800 000

10-2017

Forvaltning av anlegg og verdier - asset management på norsk

kr 700 000

11-2017

Metoder for å vurdere tilstand og virkningsgrad av eldre infiltrasjonsanlegg

kr 650 000

12-2017

Nødvannsforsyningsutstyr

kr 450 000

Administrasjon av prosjektsystemet

kr 450 000

SUM:

kr 8 750 000

SUM inkl bundne midler:

kr 9 500 000

Ramme for prosjektsystemet:

kr 9 500 000

Vannspeilet 1-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER

Grønn konkurransekraft

Plan- og bygningsloven og matrikkelloven

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til rapporten fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, som Klima- og miljødepartementet har hatt på høring.

Norsk Vann har uttalt seg om etablering av sentralt ledningseierregister og krav til avledning av overvann. Norsk Vann er i sin høringsuttalelse positive til etablering av et sentralt ledningseierregister for å sørge for enklere og bedre tilgang til stedfestet informasjon om ledninger i grunnen. Norsk Vann er også enige i at løsningen for avledning av overvann må være på plass før kommunene gir rammetillatelse og er enig i at løsningen for hvordan den som søker om byggetillatelse skal avlede overvann, må være sikret før kommunen gir rammetillatelse. Det stilles imidlertid spørsmål ved behovet for å regulere kravet til å sikre avledning av overvann både i § 27-2 første og i femte ledd. Videre mener Norsk Vann at det er et stort behov for å rydde opp i begrepsbruken i både § 27-1 og § 27-2, slik at bestemmelsen blir enklere å bruke for kommunene og de som søker om byggetillatelse.

Ny byggteknisk forskrift (TEK17) Norsk Vann har gitt en rekke innspill til forbedringer av Direktorat for byggkvalitet (DiBK) sitt forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17). Forslagene omfatter følgende: • Sikkerhet mot flom og stormflo bør utvides i tråd med overvannsutvalgets forslag • Veiledningsteksten til slokkevannsbestemmelsen bør samordnes med veiledningsteksten til brannforebyggende forskrift • Flere forslag til justering av teksten om innvendige vanninstallasjoner • Oppfølging av overvannsutvalgets forslag om å innta krav om 0,9 meter overhøyde direkte i bestemmelsen om innvendig avløpsinstallasjon • En rekke forslag til språklige og innholdsmessige justeringer av bestemmelsene om utvendige vannog avløpsanlegg

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft overrakte rapporten til regjeringen i oktober, og rapporten var på høring i november-desember. Norsk Vann mener ekspertutvalget for grønn konkurransekraft har kommet med viktige analyser og anbefalinger i sin rapport. Norsk Vann bidro med ett av bransjeinnspillene som utvalget har lagt til grunn. Vi mener vannbransjen kan spille en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet og økt, grønn konkurransekraft. De enorme investeringene i vannog avløpsinfrastruktur og klimatilpasningstiltak fremover gir store muligheter for innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger og vil gi økt vekst og sysselsetting. Det er behov for bl.a. følgende statlige tiltak og incentiver for å lykkes med denne omstillingen: • Etterleve «forurenser skal betale» prinsippet, bl.a. innen vannforvaltning • Stimulere til grønne og innovative offentlige anskaffelser • Sørge for snarlig implementering av et «klimatilpasset regelverk» • Utrede nasjonale mål og incentiver for bedre utnyttelse av ressursene i vann og avløp • Etablere et forsknings- og teknologiutviklingsfond • Bidra med statlig etableringsstøtte til Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi • Styrke ingeniørutdanningen • Bedre koordinering av statlig forvaltning

Vannspeilet 1-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet Norsk Vann peker i sin høringsuttalelse på at vannforsyningssystemer er helt avhengig av annen infrastruktur for å kunne levere drikkevann til enhver tid, noe utvalget også har lagt vekt på i NOU 2016:19. Et slikt helhetlig fokus er svært viktig for at de reelle utfordringene blir synliggjort. Mange vannforsyningssystemer vil kunne få problemer ved f. eks. lengre tids bortfall av strømforsyningen og telekommunikasjonstjenester. Norsk Vann peker på at det er ønskelig for vannverkseier i større grad å kunne foreta kontroll av personell enn det er mulighet til i dag. Dette gjelder også de vannverkene som ikke er definert som skjermingsverdige. Dagens system med sikkerhetsklarering er for omfattende, mens vandelsattest oppleves som noe enkelt. I NOU 2016:19 foreslås det adgangsklarering som en mellomløsning. Det bes om at denne typen klarering også kan benyttes av vannforsyningssystemer etter nærmere gitte kriterier basert på risiko.

Nasjonale sjekklister for byggesak Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har utarbeidet et forslag til nasjonale sjekklister for byggesak. Formålet med sjekklistene er å: • Bidra til mer ensartet saksbehandling • Skape trygghet i saksbehandlingen • Legge til rette for strukturerte, maskinlesbare sjekklister • Etablere ett felles sted for oppdatering av endringer Sjekklistene skal legges på Fellestjenester Bygg som er DiBK sin nye plattform på Altinn for maskinlesbar informasjon, og skal kunne hentes opp både av ulike saksbehandlingssystem og søknadssystem. I tillegg vil utskriftsversjon publiseres på dibk.no. Norsk Vann mener at sjekklistene vil være et nyttig verktøy for å sikre at viktige hensyn for vannforsyning og bortledning av avløpsvann, herunder overvann, blir ivaretatt i byggesakene. I høringsuttalelsen peker vi imidlertid på at sjekklistene bedre må sikre at det ikke gis tillatelse til å bygge over eller i nær avstand av vannog avløpsledninger, slik at det blir vanskelig å reparere eller renovere ledningene som ligger i grunnen.

Vannressurslovens bestemmelser om grunnvann Norsk Vann støtter Olje- og energidepartementets forslag til bestemmelse om aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvannstiltak. Samtidig mener vi at kommunene må gis bedre muligheter til å få oversikt over, og å kunne sette begrensninger for grunnvannstiltak innenfor sine kommunegrenser. For å klargjøre omfanget av aktsomhetsplikten mener Norsk Vann at det er behov for å definere begrepet grunnvannstiltak, og at dette bør gjøres i samme bestemmelse som der vassdragstiltak er definert. Det pekes for øvrig på at den angitte aktsomhetsnormen ikke må praktiseres for strengt for lekkasjer av grunnvann inn i og ut fra vannog avløpsledninger. Norsk Vann mener kommunene må gis bedre muligheter til å få oversikt over, og å kunne sette begrensninger for grunnvannstiltak innenfor sine kommunegrenser. Vi oppfordrer til at de mange ulike melde- og rapporteringsordningene som eksisterer for grunnvannstiltak samordnes og gjøres tilgjengelig for kommunene. Det bør også vurderes om etablering av grunnvannsbrønner bør være søknadspliktige etter planog bygningsloven. Videre peker Norsk Vann på at det bør åpnes for konsesjonsfritak for grunnvannstiltak som er tilstrekkelig behandlet og tillatt i reguleringsplan.

Vannspeilet 1-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Samordning av ledninger i grunnen NS 3070 - del 2 kostnadsfordeling Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til Standard Norge på NS 3070 - del 2 kostnadsfordeling.

Vi mener at forslaget til standard om kostnadsfordeling er godt gjennomarbeidet og vil bidra til bedre samordning av ledninger i grunnen.

Godt samarbeid med KS KS og Norsk Vann signerte en fornyet samarbeidsavtale for perioden 2017-18 i et kontaktmøte 23. januar. På møtet deltok fra venstre avdelingsdirektør Lasse Jalling,

direktør for interessepolitikk Helge Eide og adm. direktør Lasse Hansen i KS. Videre rundt bordet ser vi nestleder i Norsk Vanns styre Robin Kåss, styreleder Jostein Aanestad og

direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Rådgiver Halvard Lægreid i KS deltok også på møtet.

Vannspeilet 1-2017

traineeVANN

Dyktige kandidater og spennende bedrifter | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann traineeVANN gjennomførte i januar opptak til det tredje kullet. Denne gangen var antall søknader tredoblet fra i fjor og det var mange spennende kandidater som bedriftene skulle ta stilling til.

traineeVANN Kandidatene var ivrige i gruppearbeidet.

traineeVANN ble startet opp høsten 2015 som en tverrbransjeordning med mål om at traineene skal få prøve tre ulike deler av bransjen, prøve seg på nye oppgaver og bli kjent med bredden av norsk vannbransje. Vi startet med tre traineer som fikk plass i Sandvika og Oslo som første modul. Høsten 2016 begynte kull 2 med tre traineer i Drammensregionen, Lillehammer og Bergensområdet. Traineeordningen fikk med anleggsbransjen på laget med kull 2 - et verdifullt lærested for unge nyutdannede ingeniører. Med kull 3 har traineeVANN blitt utvidet ytterligere, med nye regioner i Trondheim, Asker, Innlandet og Sørlandet. Hele 55 søkere var det til traineeVANNs tredje kull. Av disse plukket bedriftene ut drøye 30 kandidater

som de ønsket å bli bedre kjent med, og i januar ble det gjennomført en rekrutteringsdag med intervjuer, mingling og gruppeoppgaver. Hele 6 nye traineestillinger ble etablert og kandidatene er tilbudt en blanding av entreprenør-, leverandør-, forvaltning- og produksjonsbedrifter. Det er bedriften som etablerer oppgavene for traineene, og traineen inngår som en vanlig arbeidstager i bedriften. For bransjen er dette en unik mulighet til å øke erfaringen og breddekunnskapen til de unge som er på vei inn i bransjen. Gjennom 18 måneder får traineene prøvd seg på tre ulike kulturer, tre ulike bedrifter og tre fagområder. Vi får vist det spekteret som bransjen besitter og snudd litt på myter etablert i studentverdenen.

I disse dager avslutter det første kullet i traineeVANN sitt traineeløp. De tre traineene er klare på at traineeperioden har vært en viktig erfaring å ta med seg i vannhverdagen, samtidig som de har gitt flotte innspill til den videre utviklingen av traineeprogrammet. Bedriftene som har hatt traineene ansatt har alle gitt positive tilbakemeldinger og fullroser de tre dyktige ambassadørene. Alle tre har fått jobb etter traineeperiodens slutt og de går til arbeidsgivere som er utenfor ordningen. Neste mål må være at vi klarer å etablere stillinger innenfor traineeVANNbedriftene- slik at vi kan fortsette å beholde den verdifulle kompetansen i vår faglige dyktige bransje.

Vannspeilet 1-2017

Det juridiske hjørne Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Hvilke vannog avløpsanlegg må eies av kommuner?

Flere ganger, og fra forskjellige miljøer, har jeg fått spørsmål om kommuner må eie alle vannog avløpsledninger som betjener mer enn et visst antall abonnenter. Jeg har inntrykk av at enkelte mener at kravet til eierskap også gjelder for stikkledninger. De to innledende bestemmelsene i lov om kommunal vass- og avløpsanlegg begrenser hvem som kan eie vannog avløpsanlegg. Allerede i § 1 begrenses rekkevidden av bestemmelsene. Anleggene som omfattes må bestå av bestemte komponenter og være av en viss størrelse. Stikkledninger omfattes ikke Etter § 1 annet ledd omfatter begrepet vass- og avløpsanlegg ”hovudleidningar for vatn og avløp, pumpestasjonar, høgdebasseng, anlegg for handtering og reinsing av vatn og avløp m.m.”. Siden setningen avsluttes med ”m.m.”, er ikke listen uttømmende. Det kunne derfor være nærliggende å tenke at også stikkledninger som betjener mange abonnenter, og kanskje også har samme dimensjon som en kommunal hovedledning, inngår som en del av vannog avløpsanleggene som må ha kommunalt eier-

skap. Dette stemmer imidlertid ikke. I forarbeidene (Prop.136 L (20102011)) står det at definisjonen i annet ledd ikke omfatter: ”... private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegger som er tilknyttet offentlig vannog avløpsanlegg. Inn under dette går også den enkeltes sanitærinstallasjoner, som er definert som rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegger som er tilknyttet vannog avløpsanlegg. Lovforslaget medfører derfor ingen endring i rettstilstanden når det gjelder grensesnittet mellom kommunalt eide hovedledninger og private stikkledninger.” Departementet peker på at grensen mellom stikkledninger og hovedledninger også må trekkes etter annet regelverk, bl.a. planog bygningsloven og forurensningsloven. Den enkelte kommune fastsetter normalt den konkrete grensedragningen gjen-

nom sine abonnementsvilkår. I forbindelse med lovforslaget vurderte departementet om de burde gi nærmere regler eller retningslinjer for grensedragningen, men kom til at det som følge av at problemstillingen også er relevant i forhold til annet regelverk, ikke ville være hensiktsmessig å innføre særlige bestemmelser om dette. Mindre vann og avløpsanlegg Etter § 1 tredje ledd gjelder ikke loven for mindre vannog avløpsanlegg. Med "mindre vannog avløpsanlegg" står det i forarbeidene at man mener separate avløpsanlegg som er mindre enn 50 pe (personekvivalenter), og som ikke er tilknyttet offentlig nett, jf. forurensningsforskriften § 12-1. Videre omfattes mindre behandlingsanlegg for drikkevann der vannforsyningssystemet forsyner mindre enn 20 husstander/hytter, eller mindre enn 50 personer eller tilsvarende.

Vannspeilet 1-2017

Det juridiske hjørne Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no Unntak fra pålegg om tilknytning – betydningen av tilstanden på huseiers eksisterende anlegg

I et brev til Sande kommune har Kommunal- og moderniseringsdepartementet beskrevet betydningen av tilstanden på huseiers eksisterende vannog avløpsanlegg når kommunen vurderer om det foreligger tilknytningsplikt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har svart på spørsmål om hvordan kommunene skal fortolke unntaket fra tilknytningsplikten i planog bygningsloven § 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd. Hvilken vekt skal kommunen legge på tilstanden på huseiers eksisterende anlegg når de skal vurdere om det foreligger ”særlige hensyn” som tilsier at kommunen ”kan” godkjenne annen ordning? Departementet viser innledningsvis til at hensynene bak tilknytningsplikten er å ivareta folk og dyrs helse og å sikre teknisk og driftsøkonomisk rasjonell utbygging og drift av det offentlige ledningsnettet. Der kommunen kommer fram til at det ikke foreligger tilknytningsplikt, skal den unnlate å kreve tilknytning. Dette er ikke en dispensasjon fra et pålegg om tilknytning. Kommunen vil normalt måtte vurdere tilknytningsplikten på nytt på et senere tidspunkt.

Særlige hensyn Før kommunen fastsetter at det foreligger tilknytningsplikt, skal den vurdere om det foreligger ”særlige hensyn” som tilsier en annen løsning. Departementet utdypet i 2007 (2007/1544) det Sivilombudsmannen hadde kommet til i sak 2004 side 281, nemlig at kvaliteten på huseiers eksisterende anlegg er et relevant moment når kommunen skal vurdere om det foreligger særlige hensyn. Departementet pekte på at kvaliteten på anlegget skal vurderes konkret opp mot hensynet til å ha en enhetlig løsning for vann og avløp. Kvaliteten på huseiers anlegg skal imidlertid ikke være avgjørende, hvis kommunen vurderer at hensynet til å ha en enhetlig offentlig løsning er tyngre.

”Kan” godkjenne en annen ordning Hvis kommunen har kommet til at det foreligger særlige hensyn åpner bestemmelsen for at kommunen ”kan” godkjenne en annen ordning. Huseier har med andre ord ikke noe rettskrav på å få unntak fra tilknytningsplikten og beholde sin eksisterende løsning, selv om kommunen konstaterer at det foreligger særlige hensyn. Departemenet påpeker imidlertid at der det foreligger tilfredsstillende vannog avløpsløsninger skal kommunen vurdere nøye om huseier bør pålegges tilknytningsplikt. Det vises til situasjonen der kommunen nylig har godkjent en alternativ løsning som huseier har investert i.

Vannspeilet 1-2017

Ny rapport om drikkevannshygiene | Av Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet «Vannforsyning og helse» omhandler de helsemessige aspektene ved vannforsyningen fra kildens tilsigsområde og helt fram til den enkelte forbruker. Tekniske elementer i vannforsyningen beskrives grunnleggende, da en god allmennforståelse for det tekniske er en forutsetning for å ivareta også de helsemessige sidene ved vannforsyningen.

Viktige målgrupper er vannverkseiere og myndigheter, men innholdet skal også kunne brukes av andre. «Vannforsyning og helse» kan lastes ned gratis fra Folkehelseinstituttets sider: www.fhi.no/publ/2016/vannrapport-127 Rapporten erstatter «Vannforsyningens ABC», som først ble publisert i 2004, og mye av stoffet i denne er videreført. «Vannforsyningens ABC» var et omfattende dokument, og viktige mål ved revisjonsarbeidet var at stoffet skulle kortes ned, gjøres mer enhetlig og samordnes med øvrig relevant nyere litteratur. Rapporten har derfor et klarere hygienefokus. Når det gjelder tekniske detaljer, henvises det mange steder til ulike rapporter fra Norsk Vann, og da spesielt til læreboken «Vann- og avløpsteknikk». Videre henvises det flere steder til NGUs stoff om grunnvann. «Vannforsyningens ABC» overlappet flere steder med Folkehelseinstituttets kunnskapsbase «Miljø og helse». For å unngå overlapping, henvises det flere steder i «Vannforsyning og helse» til innhold i «Miljø og helse», som går mer i detaljer på en rekke helsemessige aspekter. Spesielt trekker vi fram de oppdaterte kapitlene om smittestoffer i vann og om fysisk og kjemisk vannkvalitet: www.fhi.no/nettpub/mihe Folkehelseinstituttet takker for god hjelp i revisjonsarbeidet fra referansegruppen som besto av Morten Nicholls (Mattilsynet), Randi Haugen (Gjøvikregionen helseog miljøtilsyn IKS) og Kjetil Furuberg (Norsk Vann).

Vannspeilet 1-2017

POLITIKERPROFILEN

Karin Andersen Parti: Sosialistisk Venstreparti Verv: Andre nestleder i Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite Fylke: Hedmark Alder: 64 Viktigste sak jeg jobber med akkurat nå:

Stortinget

Å få på plass en tilskuddsordning til kommunene.

Du er medlem i Stortingets vanngruppe. Hvilken nytte har du hatt av møtene i denne gruppen? Det har vært nyttig, men mest nytte har jeg hatt av informasjon fra Norsk Vann.

Du har tidligere vært kommunestyrerepresentant og fylkestingsrepresentant, har du tatt med deg noen erfaringer om vannbransjen derfra inn i arbeidet på Stortinget? Ikke så mye fra bransjen. Da handlet det mer om erfaringer på at folk tok rent vann som en selvfølge og at jeg manglet kunnskaper da som jeg hadde trengt å ha. Den første Mjøsaksjonen var jo en vekker for hvordan det stod til. Bevisstheten hos folk økte, og det var folks krav om endring som presset politikerne. Det fungerte.

Hvilke utfordringer ser du som størst for den norske vannbransjen i årene fremover? Uoversiktlige virkninger av farlige klimaendringer kombinert med manglende investeringer i klimatilpasninger, dvs. sikring av vannkilder, avløp, overvannshåndtering o.l.

Hvordan ser du for deg at kommunene skal løse de store investeringsbehovene og håndtere klimaendringene? Hva kan staten bidra med? Dette blir kostbart, men å ikke gjøre noe vil være enda dyrere. Kommunene har ikke penger til dette i dag. SV har i flere år foreslått en egen finansieringsordning for nødvendige kommunale klimatiltak som kan hindre skade og store kostnader ved flom. Dette haster og kommunene

kan ikke ta penger fra eldreomsorgen for å rydde grøfter o.l. Regjeringens forslag til kommuneøkonomi for 2016 har ikke noen erkjennelse av eller penger til nødvendig klimatilpasning for å hindre skader etter ekstremvær. Skal kommunene ha mulighet til å sikre bygninger, veger og viktig infrastruktur og gjøre nødvendige klimatilpasninger, må de ha egne tilskudd, for dette er kostbare tiltak.

Helt til slutt. Norsk Vann fylte 30 år i fjor, hvilken betydning synes du bransjeorganisasjonen spiller i debatten om vannet? Et viktig kompetansemiljø og pådriver for helt livsnødvendig kunnskap.

LEVERANDØRGUIDE 1 18

Vannspeilet 1-2016 1-2017 Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vannog avløpsrensing.

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi. Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

CLAIRS Ledende leverandør av luktreduksjon

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Vi er leverandør av luktreduksjonsanlegg. Vi leverer også spredningsberegninger og rådgivning innen luktutfordringer.

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

CLAIRS / Lindum AS Postboks 2635, 3702 Skien, Tlf. 91 54 27 64 clairs.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Vannspeilet 1-2016 Vannspeilet 4-2016 AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Smart Water Cluster swcc.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

Nye rør uten graving eller riving.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer. Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden. Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 www.huber.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper. Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

192

LEVERANDØRGUIDE 3 20

Vannspeilet 1-2016 1-2017 Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen. 27 laboratorier spredt over hele landet.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS Hjellnes Consult as Plogveien 1, 0679 Oslo, tlf. 22 57 48 00 hjellnesconsult.no

Kalkprodukter – Filtermaterialer

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad tone.bakstad@norskvann.no

Ved hjelp av 3D sonarinspeksjoner kan vi produsere detaljerte 3D-modeller av sjøbunnen for å sikre rørledninger. Metoden er både raskere og tryggere enn dykkerundersøkelser VRT Jyväskylä, Finland, tlf +358 50 394 7230 vrt.fi

Vannspeilet 4-2016 Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vannog avløpssektoren. Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys! Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 www.kjeldaas-as.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann. I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen. Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 www.armaturjonsson.no

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Krüger Kaldnes er en verdensledende leverandør av RAS-teknologi til oppdrettsnæringen. Vi er også en vesentlig produsent av kommunale vannog avløpsløsninger med sterkt fokus på det energinøytrale renseanlegget. Og på begge områder – med gode Turnkey-løsninger!

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Krüger Kaldnes Tlf. 916 08 000 www.krugerkaldnes.no

Europeisk benchmarking av vannog avløpstjenestene | Av Tone Bakstad, Norsk Vann bedreVANN er den norske vannbransjens gode verktøy for å måle kvalitet og utvikling av vannog avløpstjenestene i den enkelte virksomhet. Resultatene gir i tillegg nyttig statistikk på nasjonalt nivå. Deltakelsen i bedreVANN øker gradvis, og det blir stadig bedre tilrettelegging for en aktiv bruk av resultatene i den enkelte kommune/selskap. For kommuner og vannog avløpsselskaper som ønsker å måle kvaliteten på sitt arbeid også på europeisk nivå, er det mulig å delta i europeisk benchmarking gjennom «European Benchmarking Co-operation (EBC)». EBC er organisert som en stiftelse med base i Nederland, og Norsk Vann er en av de nasjonale bransjeorganisasjonene som opprinnelig står bak etableringen av stiftelsen. I 2017 er Norsk Vanns direktør Toril Hofshagen styreleder for stiftelsen, da styreledervervet går på omgang mellom landene. Fra norsk side deltok Oslo kommune i den europeiske benchmarkingen i 2016. Fristen for å melde seg på 2017-benchmarkingen er 30. april. Interesserte kan finne mer informasjon om dette tilbudet på www.waterbenchmark.org/home eller ved å kontakte Toril Hofshagen i Norsk Vann.

Rapporten fra benchmarkingen i 2016 foreligger nå og kan lastes ned fra www.waterbenchmark.org/home

Vannspeilet 1-2017

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon. Alle tekster står for forfatterens regning.

NYHETER fra leverandørene

Ingen VA sektorlov i sikte med det første | Av Jørn Søderholm, Anleggsmaskinen, Maskinentreprenørenes Forbund Ansvaret for norsk VA-sektor er pulverisert og spredt i et villnis av lover, forskrifter, etater og instanser. Bransjen etterlyser en samlet VA sektorlov. Men den er langt unna. Bård Hoksrud har sjekket. På Arctic Entrepreneur 2017, anleggsbransjens årlige møteplass, holdt han et innlegg om saken på VA-dagen. – Jeg har i en uke prøvd å finne ut hvorfor prosessen mot en VA sektorlov ikke har kommet videre. Men jeg har ikke funnet gode svar. Jeg har fått en følelse av at det er noen motkrefter her som ikke er så interessert i det. På Stortinget er det tydelig nok flertall, så den motviljen må eventuelt være andre steder. Fagmiljøer, kommunesektor eller lignende, sier en lett oppgitt Bård Hoksrud til Anleggsmaskinen. - Når kan en sektorlov være et faktum? To år? Fem? Ti? – Jeg håper ikke vi snakker ti år. Eller fem. Men det vil ta tid. Det er vanskelig å si når det har kommet så kort i gjennomføring, sier Bård Hoksrud.

SUPA LOCK , det gjengefrie koplingsprogrammet TM

| Av Kjetil Myhra, AVK Norge AS Montering av ventiler og koplinger med gjengeforbindelse kan være tidkrevende, og ubeskyttede gjenger kan være svært utsatt fra mediet og miljøet de er omgitt av. Over tid vil dette føre til korrosjon på gjengene, noe som også kan resultere i lekkasje. Supa Lock™ med sitt patenterte design garanterer en 100 % korrosjonsfri kopling, kombinert med en rask og enkel montering med stor fleksibilitet. Med sitt enkle og geniale design, tilbyr Supa Lock™ en langsiktig sikkerhet mot lekkasjer, korrosjon og mot uønskede demonteringer under drift.

Funksjoner/Egenskaper: - Enkel to-stegs montering - Enkel og sikker låsefunksjon - Kraftige O-ringer som en ekstra sikkerhet - Ingen rotasjon mellom ventil og overgang - 360° rotasjon gir maksimal fleksibilitet - Korrosjonsfritt servicepunkt

Supa Lock ™ koplingsprogram består blant annet av ventiler, anboringsklammer og fittings i duktiljern som er epoxybelagt og oppfyller de strenge GSK kravene. I tillegg leveres kuleventiler og fittings i avsinkningsfri messing, og som er i overenstemmelse med de gjeldende EU-direktivene for materiale som brukes i drikkevannsinstallasjoner.

Du vil enkelt finne rikholdig informasjon, som datablader, monteringsveiledninger, tegninger, filmer etc. på vår hjemmeside. Direktelink: www.avk.no/nb-no/produkter/supalock

Vannspeilet 1-2017

PODI-pipe stenger lukt og smak ute Hallingplast har derfor utviklet PODI-pipe som er et diffusjonstett PE drikkevannsrør. Diffusjonsbarrieren, som stenger lukt og smak ute, ligger mellom drikkevannsrøret og en utvendig beskyttelseskappe i PP. Dette gjør at røret er godt egnet for bruk i NO-Dig installasjoner. Det er ingen standard for dette i Skandinavia, men standarden som vi testet etter hos et 3. parts institutt i England viser at vårt rør klarer kravene som stilles til rør med diffusjonssperre i aluminium. Hallingplast er først ute i Europa med diffusjonssperre i polymer. Selve drikkevannsrøret er et PE100 RC+ rør iht. EN 12201, med alle nødvendige godkjenninger.

De fleste spørsmål som gjelder lukt og smak på drikkevann, kommer fra områder hvor det er forholdsvis små dimensjoner, da mengden vann inne i røret er relativt liten i forhold til utvendig areal på røret. Hallingplast har derfor valgt å satse i første omgang på dimensjonsområdet 32-180mm. PODIpipe rørene blir utstyrt med spiralstriper for å skille produktet fra standard vannledninger.

Odd Borgestrand

Materialvalg på en drikkevannsledning kan påvirkes av mange faktorer. Eksempel på dette er grunnforhold i området, og hvordan det skal installeres. PE-rør har unike fordeler som fleksibilitet, de strekkfaste skjøtene og det faktum at materialet ikke korroderer. Derimot er ikke PE-rør diffusjonstette mot hydrokarboner, og man kan derfor få smak og lukt på vannet om rørene ligger i f.eks. gammel industrimark, myr eller landbruksområder.

Daglig leder i Hallingplast, Steinar Tragethon, forteller at stadig flere etterspør diffusjonstette rør, spesielt der det er fare for infisert grunn.

Valg av rørsystem er viktigere enn du tror | Av Kjell Bernt Kalland, Armaturjonsson Vann er en livsviktig ressurs som vi i Norge tar for gitt. Vi er på mange måter bortskjemt med trygt drikkevann og tenker derfor ikke så mye over vannkvaliteten. Men visste du at valg av rørsystem kan påvirke denne kvaliteten over tid? Nettopp derfor er Armaturjonssons rør-i-rør-system «Sanipex», og alupexsystem Sanipex MT, konstruert med en unik kuplingsteknikk som forhindrer dødlommer og sikrer god gjennomstrømning gjennom hele rørsystemet. Dette er svært viktig, da det i dødlommer ved gitte temperaturer er gode vekstforhold for bakterier. Legionella Legionella finnes naturlig i vannet, men kan være farlig når den får formere seg. Bakterien smitter ved innånding, og kan føre til sykdommen legionellose. Valg av tappevannsystemer som forhindrer gode vekstforhold for bakterier er derfor veldig viktig.

tatt av å tilføre huset ditt verdi gjennom smarte og sikre løsninger som møter fremtidens krav. I tillegg gjennomfører vi risikovurdering av legionellavekst og spredning i tappevannsinstallasjoner.

Armaturjonsson tilbyr Armaturjonsson tilbyr nødvendig filtrering, regulering og distribusjon av vann innendørs i alle typer bygg, og er oppTa kontakt på firmapost@armaturjonsson.no eller besøk våre nettsider www.armaturjonsson.no.

Vannspeilet 1-2017

Kompetansesenter tar form, men | Av Odd Borgestrand, Frilansjournalist Det faglige innholdet i et framtidig kompetansesenter for ledningsteknologi begynner å ta form, men finansieringen er det store spenningsmomentet. Etter tre måneders arbeid kunne to arbeidsgrupper 7. februar avlegge sin første statusrapport til styringsgruppa, som ledes av avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV og assisterende direktør i Norsk Vann, Yngve Wold, som prosjektleder. Sigurd Grande i Oslo VAV hadde et håp om at kompetansesenteret ved NMBU på Ås kunne starte opp allerede i 2018, men tiden går raskt og dette forutsetter også en statlig finansiering av senteret. Finansieringen er foreløpig det mest kritiske elementet i det arbeidet som nå legges ned av en rekke fagpersoner innen norsk vannbransje.

Begge gruppene la fram foreløpig vurdering av kompetansebehov og hvilke læringsmål som må være knyttet til ulike målgrupper som skal benytte kompetansesenteret som arena for læring og praksis. Gruppene pekte på senterets betydning for undervisningsmetodikk som knytter teori sammen med praksis. Ifølge gruppen som arbeider med drift, mener den at en operatør må få kompetanse på lokalisering og peiling av ledninger, materialkunnskap, søkeutstyr, søke metoder og systematikk. Gruppen som arbeider med nyanlegg peker på utførende aktører med entreprenører, NoDig-eksperter og rørleggere,

Desentrale VA-anlegg Det arbeides parallelt med utredning av et undervisningsanlegg for desentrale VA-anlegg, med en intensjon om at dette kan integreres i kompetansesenteret for ledningsteknologi. Denne arbeidsgruppen ledes av Arve Heistad ved NMBU, og har som siktemål å være i fase med øvrig utredning slik at en mulig total løsning blir gjenstand for beslutning før senterets endelige design skal fastsettes. Virkemidler og fasiliteter Arbeidsgruppa er svært opptatt av at kompetansesenteret skal være en integrert del av universitetsmiljøet på NMBU. Det ble også lagt fram fore løpige skisser for et framtidig senter,

Odd Borgestrand

Målgrupper og kompetanseområder To arbeidsgrupper som arbeider med kravdefinisjon til det nye kompetansesenteret, la fram sine foreløpige statusrapporter på møtet. Den ene arbeidsgruppen fokuserer på anlegget som undervisningsarena for personell innen

drift av ledningsnett, der også lekkasjesøk inngår. Den andre arbeidsgruppen vurderer anleggets bruk innenfor nyanlegg og NoDig-metoder.

samt tilsynsmyndigheter, rådgivere, produsenter og leverandører, undervisningog FoU som målgrupper. For alle brukere kan undervisningen være modulbasert og bygge opp formell kompetanse med bakgrunn i gjennomførte sett av moduler i forhold til aktuell målgruppe.

Fortsatt en lang vei å gå før Kompetansesenteret for ledningsteknologi kan bli en realitet, men det er nå vi har muligheten, mener prosjektleder Yngve Wold (t.v) og leder for styringsgruppa, Sigurd Grande. Nå intensiveres jobben med å skaffe penger til etablering av senteret.

Vannspeilet 1-2017

mangler finansiering

Behov for statlige midler

Odd Borgestrand

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Rådgiver og gruppesekretær Einar Melheim presenterte en første skisse for hvordan kompetansesenteret kan bygges ut. Undervisningsbygg på 500 kvadratmeter og et testfelt på 15 dekar er visjonen.

som omfatter undervisningsbygg på 500 kvadratmeter og et uteareal for testfelt på 15 dekar. Rørinspeksjon Norge ble utfordret til å konkretisere behovet for testområde, der arbeidsgruppenes innspill også legges inn i en ny behovsvurdering. Det er ikke gjort noen konkrete avtaler om lokalisering med Ås kommune eller Campus Ås, men dette er et arbeid som nå blir intensivert. Godt fornøyd så langt Styringsgruppa var svært fornøyd med de foreløpige rapportene som ble lagt fram. Her var det et sterkt fokus på klimatilpasning og møte med en digital framtid i norsk vannbransje. Det ble også understreket at de ulike arbeidsgruppene og fagmiljøene samordner sitt videre arbeid og blir med videre som referansegrupper. Sigurd Grande advarte mot å legge planer for mer enn et senter for ledningsteknologi. -Tar vi oss vann over hodet er det en fare for at vi drukner, var bildet han benyttet. -Ledningsnettet skal utbedres for 8-10 milliarder hvert år de kommende årene, og det er viktig at vårt fokus ligger på ledningsteknologi. Overvannshåndtering ligger i grenseland for hva dette senteret skal

konsentrere seg om, mente Grande. Han mente samarbeid med landskapsmiljøet på Ås og forskningsmiljøer ved NTNU kan være en vei å gå for å inkludere klima- og overvanns problematikken. FoU, forretningsmodell og finansiering utredes nærmere Senteret som arena for forskning og utvikling blir også et viktig tema i forbindelse med etableringen. En rekke aktører, både på byggherresiden og på universitets- og instituttsiden kan være aktuelle brukere av senteret i forbindelse med forskning, utprøving og som laboratorier for doktorgradsarbeid og prosjekter. VAnnforsk og Norsk Vann ønsker å tydeliggjøre behovet for forskning og utvikling. Dette er områder som skal utredes nærmere i prosjektet. Det vil også bli arbeidet intensivt videre for å få på plass en statlig finansiering, som er helt nødvendig for å få bygget senteret. Selve driften av det er forutsatt å skje ved den daglige bruken ved at senteret benyttes av aktører som betaler for kurs- og laboratorie fasilitetene. Selve driften må beskrives gjennom en forretningsmodell, også dette et viktig arbeid for prosjektet.

Norsk Vann tok opp behovet for statlig støtte til kompetansesenteret i Stortingets høring av Statsbudsjettet for 2017. I Helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling står en enstemmig komite bak følgende budskap: «Komiteen registrerer også Norsk Vanns innspill under høringen, der behovet for teknologiutvikling og kompetanseoverføring for å løse utfordringene med fornyelse av vannledningsnettet og håndtering av ekstremnedbør, er en del av et stort globalt marked og spiller en rolle i det grønne skifte. Vannbransjen planlegger et nasjonalt senter for vann og avløp ved NMBU i Ås. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis i 2017 med en vurdering av hvordan staten som drikkevannsmyndighet stiller seg til et statlig bidrag eller samvirke til å få etablert et slikt senter.» I et møte 31.01.17 med statssekretær Frode G. Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet ble det informert nærmere om planene for kompetansesenteret. Det ble presentert et behov på 20 mill. kr i statlig investeringsstøtte. Den interessepolitiske dialogen vil fortsette utover vinteren og våren parallelt med utvikling av planene for senteret.

Representanter for samarbeidsprosjektet «Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi» i møte med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. Fra venstre rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU, statssekretær Frode G. Hestnes i departementet, direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann og avdelingsdirektør Sigurd Grande i VAV (leder av styringsgruppen for prosjektet).

Vannspeilet 1-2017

VA-lærlinger i Farsund kommune | Av avd. for vann og avløp, Farsund kommune I mange år har Farsund kommune hatt fokus på å få inn lærlinger i blant annet helsesektoren og kjøkkentjeneste. I 2016 kom Seksjon fagopplæring i Vest-Agder fylkeskommune med forespørsel om det var mulig å få inn en lærling for det nye vg3 kjemiprosessfaget. - Vi var skeptiske i begynnelsen, forteller enhetsleder Sten Otto Tjørve. - Det hadde aldri vært lærlinger på teknisk. Sammenlignet med bedrifter som aluminiumsverket, trodde vi ikke at det var «nok» kjemi i det vi holdt på med. Dessuten var vi usikre på hvordan dette ville gå i uteseksjonen.

Fylkets prøvenemd var heldigvis overbevist om at dette var mulig og kom på befaring for å se på vannverkene og renseanlegg for avløp. Da ble det tydelig at det var en god arbeidsplass for en kjemiprosess-lærling i kommunens uteseksjon. Kommunen bestemte seg derfor for å ta inn en lærling. Fagansvarlig er Berber Korf, avdelingsingeniør vann

og avløp. Daglig veileder er Hans Kristian Larsen, driftsansvarlig for ledningsnett for vannog avløp (VA). Med hjelp av Tor Steinar Fromreide fra Vestre Agder opplæringskontor utarbeidet de en plan for opplæringen. Så ble en «stillingsannonse» sendt ut til de aktuelle skolene. Etterpå var det bare å vente på at noen skulle søke. - Drikkevannsproduksjon er en kjemisk prosess. Det er et naturprodukt som blir «maskinert» og renset gjennom forskjellige prosesser i vannverket. Deretter blir det transportert over flere km, rett hjem til kundene, gjennom vannledningsnettet. Ser du på vannverket og ledningsnettet i sin helhet kan det godt betraktes som et stort fabrikkanlegg, sier avd. ingeniør Berber Korf. - Lærlingene vil i løpet av to år lære alt om hvordan vannverket fungerer og alt om drift og vedlikehold av vannledningsnettet, inkl. vannverkene. Innføring i systemet for driftsovervåkning er en naturlig del av dette. - Det omvendte av drikkevannsproduksjon er rensing av avløp. Her blir «råvarene» hentet rett hjem fra kundene, transportert gjennom spillvannsnettet til renseanlegget. Kommunen har mekanisk rensing av avløp gjennom et silanlegg. Men som alle andre kommuner er vi pålagt å teste på en rekke kjemiske parametere i sammenheng med prosessen. Som del av opplæringen er lærlingene også med på andre oppgaver innenfor det kommunaltekniske område. Vi har foreløpig planlagt en fordeling på vann (60%), avløp (25%) og øvrig arbeid (15%).

Erik Gilja og Sanna Larsen er lærlinger i Farsund kommune.

Vannspeilet 1-2017

Etter at fristen for å søke hadde gått ut, var det to som hadde søkt om lærlingeplass i kommunen. Sanna Larsen og Erik Gilja går begge på Eilerts Sundt videregående skole, avd. Lista. Begge to hadde hatt jobb ved siden av skolen. Erik har vært avløser på forskjellige gårder og Sanna har jobbet som lørdagshjelp på en byggevareforretning. - Det var tydelig at dette var folk som var flinke og vant til å arbeide. Derfor tok vi dem inn begge, smiler Sten Otto Tjørve. Læretiden for lærlingene går over to år. Læretiden er fordelt på fire halvår, der lærlingene jobber stadig mer selvstendig med tildelte oppgaver. Vi er nå inne i det første halvåret. Lærlingene jobber mesteparten av tiden sammen med en av de driftsansvarlige for VA. Av og til blir de satt til oppgaver alene. Farsund kommune har nesten 10.000 innbyggere. Ledningsnettet er ca. 250 km i utstrekning og forsyner litt over 4000 abonnenter med vann og avløp. Kommunen har fire driftsassistenter i vann og avløp: en driftsassistent for vann, en for avløp og to for ledningsnettet. Harold Bjørnestad, en av driftsoperatørene for ledningsnettet vil snart gå av med pensjon. Han synes at det er viktig å videreformidle den kunnskapen han har til den yngre generasjon. Dessuten er det både greit og praktisk å ha dem med på de forskjellige arbeidsoppgavene. For det er variert arbeid med VA! Sanna forteller entusiastisk om prøvetaking på vannverket. Og vannlekkasjer er spennende, selv om det heldigvis ikke skjer så ofte som før nå som kommunen har vært svært aktiv med fornyelse av ledningsnettet. Erik synes også at arbeid på vannverket er mest interessant. Det er bare små endringer i innstillingene som kan gi store utslag på vannkvaliteten. Ansvaret for de daglige rutinene i høydebassenget er noe som begge også liker godt. For å arbeide med avløp måtte de vente til alt av helsesjekker og vaksinering var tatt. Å skaffe byggekort for tilgang til anleggsområder tok også lang tid. - Det er ikke alltid lett når forskjellige instanser må få alle papirene på

plass, sukker fagansvarlig Berber Korf. Men heldigvis har vi nok å gjøre innenfor andre områder. Ingen grunn til å sette seg ned for å vente! Dagen begynner kl 7.00 med oppmøte på kommunens lager på Røssevika. Uteseksjon består av personell fra vei, VA og grønt, samt vaktmestere som jobber for eiendomsavdelingen. Om morgenen fordeler leder i uteseksjonen alle oppgaver og etterpå kjører alle til sitt. Lunsj kan være ute i feltet eller i kantina. Dagen avsluttes kl 15.00. De får utbetalt 50 % lønn, det vil si en årslønn, fordelt over de to årene i læretiden. De to lærlingene er mindre fornøyd med «de øvrige kommunaltekniske oppgaver» de av og til får. - Klippe plen og maling er ikke de mest utfordrende jobbene, men av og til må det bare gjøres, sier veileder Hans Kristian Larsen. Å jobbe i en bedrift eller en kommune betyr ikke å bare gjøre det du har lyst

til. Han er imidlertid strålende fornøyd med innsatsen fra lærlingene. - De er veldig flinke til å jobbe, de er unge og raske. Mens vi «gamle gubber» drikker vår morgenkaffe, hopper lærlingene opp og ned i døråpningen for å komme i gang med dagens oppgaver. Det er klart at det har en positiv innvirkning i fagmiljøet. Vi har også fått bedre fokus på HMS og arbeidsrutiner. Når du jobber lenge i et fagfelt er det lett å ta «snarveier». Nå er vi pent nødt til å gå gjennom alt vi holder på med og forklare hva vi gjør og hvorfor. Det er morsomt og lærerikt for alle. Å få inn lærlinger har altså vært en vinn-vinn situasjon for alle. Lærlingene har fått en arbeidsplass der de kan lære et fag. Kommunen har styrket fagmiljøet sitt. Få inn den yngre generasjon, få dem interessert i faget og del erfaringer før man går av med pensjon! Vi kan virkelig anbefale dette for alle kommuner.

Vannspeilet 1-2017

Ny Norsk Vann rapport

Norske tall for vannforbruk med fokus på husholdningsforbruk | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Rapport B20/2016 «Norske tall for vannforbruk med fokus på husholdningsforbruk» er nå tilgjengelig. Rapporten har sett nærmere på beregning av spesifikt vannforbruk i husholdningene for å komme fram til et nøkkeltall for spesifikt vannforbruk i Norge. Målsetning Det har i lengre tid vært ytret et behov for å fremskaffe bedre tall for spesifikt vannforbruk i husholdningene i Norge. Økt kunnskap om spesifikt vannforbruk er viktig i forhold til ressursbruk, økonomisk forvaltning og dimensjonering av ledningsnett og renseanlegg i kommunene. Videre vil mer kunnskap om eksakt vannforbruk gi et bedre og riktigere estimat på vannlekkasjer. Å komme fram til et dokumentert nasjonalt tall for spesifikt vannforbruk har derfor vært dette prosjektets målsetning. Spesifikt vannforbruk Spesifikt vannforbruk er beregnet fra innrapportert husholdningsforbruk og informasjon om antall beboere tilknyttet de respektive vannmålerne i kommuner med høy andel vannmålere. Basert på tallmateriale som prosjektet har fått tilgang til, er gjennomsnittlig spesifikt vannforbruk i husholdningene beregnet til 138 l/pe/d. Dette baserer seg på 2013-verdier for 9 kommuner med data fra 58 909 vannmålere som til sammen måler vannforbruket til 212 882 personer. Verdigrunnlaget er beregnet på årlige avlesningsdata for vannforbruk. Det beregnede spesifikke vannforbruket er lavere enn de nasjonale nøkkeltall som benyttes pr. i dag, og det bør vurderes om dagens bransjetall på 160 l/pe/d bør reduseres ned mot 140 l/pe/d for å få et riktigere bilde av dagens vannforbruk og indirekte lekkasje fra nettet. En sammenligning av spesifikt vannforbruk hentet

fra SSB og spesifikt vannforbruk beregnet fra vannforbrukstall som dette prosjektet har fått tilgang til, viser også et lavere gjennomsnittlig vannforbruk enn tallene rapportert fra SSB.

at det utarbeides bedre veiledninger for kommunene for rapportering inn til de statlige rapporteringsordningene. Dette er noe Norsk Vann vil følge opp videre.

Krevende oppgave for kommunene Det har vært en utfordring å få vannmålerdata med tilstrekkelig detaljgrad og variasjon, noe som kan tilskrives en tidkrevende - og for mange kommuner - uoverkommelig oppgave med å koble vannmålerdata med antall personer tilknyttet det samme gårds- og bruksnummeret. Estimatet for spesifikt forbruk baserer seg på et begrenset antall kommuner som har liten geografisk spredning. I vedlegg 1 er det lagt med en beskrivelse for hvordan vannmålerdata kan kobles mot folkeregisterdata for å få bedre tall for spesifikt forbruk i de kommunene som har høy vannmålerdekning. Norsk Vann anbefaler at kommuner med høy vannmålerdekning gjør denne koblingen og bruker tallene som framkommer ved dette. Det vil gi et riktigere bilde av vannforbruket i kommunen.

Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Norconsult, med SINTEF som prosjektleder og kontraktspartner med Norsk Vann. Forfattere av rapporten er Edvard Sivertsen, SINTEF og Anne-Marie Bomo, Norconsult. Rapporten finner du i VANNbokhandelen på norskvann.no.

Anbefalinger Forbrukstallene fra SSB viser at det er behov for en kritisk gjennomgang av kommunenes rapporterte verdier til MATS og KOSTRA. Variasjonene per kommune per år er såpass store at det stilles spørsmålstegn ved grunnlagsdataene og deres reelle verdi. Det anbefales også

Vannspeilet 1-2017

Ny Norsk Vann rapport

Utvikling av studietilbud i bachelor i vannog miljøteknikk | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vanns rapport B21/2016 ”Utvikling av studietilbud i bachelor i vannog miljøteknikk” er nå ute. Rapporten kommer som ett av svarene til Norsk Vanns strategiplan for å arbeide for helhetlig bachelor i vannog miljøteknikk. I rapporten er det gjort undersøkelser over situasjonen ved elleve studiesteder (høgskoler/universiteter) i Norge. Rapporten foreslår også tiltak for fremtidig forbedring i studietilbud for vannbransjen. Gjennomgang av studietilbud Vannbransjen har stort behov for ingeniører med bachelorgrad i vannog miljøteknikk. I dag er utdanningen av vanningeniører på bachelornivå spredt på elleve høgskoler og universiteter. På de fleste stedene er vannog miljøteknikk i hovedsak lagt innunder bygglinjen, og har konkurranse fra mange ulike faglige studieretninger. Studiestedene tilbyr i hovedsak fra 10 til 30 studiepoeng vannfag, i tillegg til en mulig bacheloroppgave. Dette gir et grunnlag for å begynne i arbeidslivet innen vannbransjen. Men det er behov for en ytterligere kompetanse, sett i forhold til dagens behov og de kommende utfordringene med nye strengere krav fra myndigheter, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep.

Tiltak for styrking av bachelorutdanningen Rapporten kommer med noen klare anbefalinger til hvordan bachelorutdanningen kan styrkes. Rådene går både til utdanningsinstitusjonene, Norsk Vann (og våre medlemmer) og staten. Rapporten presenterer tre alternativer for oppbygging og pensum til bachelor i vannog miljøteknikk. To av alternativene vil styrke dagens tilbud, mens det siste alternativet vil være status quo. To av elleve studiesteder har bedret eller ønsker å bedre sitt utdanningstilbud, mens de øvrige ni ikke har planer om dette nå. I dag er det NTNU Ålesund (tidligere Høgskolen i Ålesund) og Høgskolen i Østfold som har en fullverdig bachelorutdanning innen vannog miljøteknikk eller ønsker å lage et studieløp for fordypning.

Prosjektet har bl.a. hatt som mål å:

Bidragsytere Rådgiver og forfatter for prosjektet har vært prof. em. Oddvar Lindholm ved NMBU. I styringsgruppen deltok Lars Buhler (Ås kommune), Maria Langnes (Ullensaker kommune), Omar Gamal (NITO-studentene), Geir Torgersen (Høgskolen i Østfold) og Geirmund Oltedal (NTNU Ålesund). Norsk Vann takker alle medvirkende for et godt samarbeid og gode innspill til prosjektet. Du finner rapporten i VANNbokhandelen på norskvann.no.

• Gjennomgå og kartlegge de enkelte utdanningsinstitusjonene/studiestedene og hvilke ressurser de har mht. vannfagets behov • Identifisere målbare utdanningsmål for en bachelorutdanning i VA-teknikk • Kartlegge ønsket utvikling av studietilbudet i tråd med bransjens behov Rapporten viser forslag til studieplaner og faginnhold som grunnlag for en helhetlig VA-utdannings-modul som kan brukes ved flere høgskoler.

Vannspeilet 1-2017

VA Tour Norge i 2018

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann

VA Tour Norge er navnet på Norges nye messe innenfor vannbransjen. I steden for at kundene skal reise rundt for å treffe leverandørene, kan kundene nå møte leverandørene samlet i de største byene i Norge.

NOK ET REKORDÅR FOR PRODUSENTENE I VVP Bjarne Haugland, daglig leder i VA og VVS produsentene VVP

VA Touren arrangeres av den norske bransjeforeningen VA og VVS produsentene VVP samt messearrangøren BraMässor, i perioden februar til mars i 2018. Målsetningen er at VA Tour Norge skal bli et arrangement som med jevnlige intervaller turnerer gjennom hele landet, derav messens navn, og som dekker hele det norske markedet. - Vi i foreningen er helt overbeviste om at dette kommer til å bli en suksess, sier daglig leder i VA og VVS produsentene VVP Bjarne Haugland. – Vi vet at det i VA-bransjen finnes et stort behov for at kunder og leverandører rundt omkring i landet skal kunne treffe hverandre slik at de kan se og vise hverandre de siste nyhetene og det siste innenfor teknikk.

- Gjennom VA Tour Norge etablerer vi en ny og effektiv møteplass for den norske VA-bransjen. VA Tour Norge arrangeres i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. I tillegg til selve messen vil besøkende og utstillere også få tilbud om å delta på seminarer og drive med nettverksbygging. Les mer på vatour.no.

Den samlede innenlands totalomsetningen for medlemmene av VA og VVS produsentene VVP økte med 9,3 % i 2016. Totalomsetningen endte på over 6 mrd kr. Tett på 80 % omsettes gjennom NRF grossistene (Ahlsell, Brødrene Dahl, Heidenreich og Onninen), mens den øvrige omsetning i stor grad utgjøres av OEM og produkter som tradisjonelt faller utenfor denne verdikjeden. VA har fått god drahjelp fra et stadig større fokus på å oppgradere et særdeles gammelt og slitent kommunalt vannog avløpsnett. VA-omsetningen inn mot grossistene økte med hele 12,9 %. VVS-omsetningen utfordres i økende grad av EMV (grossistene og kjedene sine egne varemerker). Tross dette økte omsetningen av såkalte synlige og tekniske VVSprodukter til grossist med hele 6,6 %.

Vannspeilet 1-2017

HMS i vannbransjen

Risikovurderinger, verneutstyr og god

HMS?

| Av Helene Ekren Wenner, Bærum kommune, medlem i Norsk Vanns arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen Hvordan vite hvilket verneutstyr man skal bruke, i hvilke situasjoner man skal bruke det, og hvorfor?

Gjennom risikovurderinger hvor både de ansatte, vernetjenesten, BHT og ledere går gjennom arbeidsoperasjonene trinn for trinn, og vurderer sannsynlighet og risiko opp mot lover og regler, får man en oversikt over arbeidsoperasjonene og hvilke riski man har innen det a ktuelle området. I tillegg må man bruke sunn fornuft – det hjelper ikke med oksygenutstyr dersom flaskene på ryggen hindrer deg mer enn de gagner og i tillegg skaper andre nye faremomenter. HMS handler ikke bare om lover og regler, men like mye om å bruke hodet. Risikovurderinger Risikovurdering er en systematisk gjennomgang av hva som kan gå galt på arbeidsplassen når vi utfører en arbeidsoperasjon. Hvorfor skal vi risikovurdere arbeidsplassen vår? Arbeidstilsynet sier at vi skal risiko vurdere for å ha tenkt gjennom: • Hva som kan gå galt • Hva vi kan gjøre for å hindre dette • Hva vi kan gjøre for å redusere konsekvensene dersom det går galt Man foretar risikovurderinger for å kunne ta beslutninger som bedrer sikkerheten. Risikovurderingen gir en oversikt over mulige farer forbundet med den aktuelle arbeidsoperasjonen før man gjennomfører den. Gjennom risikovurderinger fremhever man eksisterende tiltak og dette gir grunnlag for beslutninger og prioritering av ytterligere påkrevde tiltak. Kort sagt så risikovurderer man for å forbedre HMS-

friskluft. Noen steder kan det tidvis forekomme mye gass og andre ganger lite, diskusjonen som kom opp i risikovurderingene er om man bør ha Verneutstyr og god HMS Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oksygenmaske? Ja, oksygenmaske er selvsagt bra dersom man har en kollega at personlig verneutstyr er tilgjengelig som ligger besvimt i sumpa og man og gir forsvarlig vern mot den aktuelle «må» ned for å redde han. Men, hva risiko arbeidstager er utsatt for. Arbeidsmiljøloven sier også at det er kreves av opplæring, vedlikehold og kunnskap for at utstyret skal fungere og arbeidsgivers ansvar å følge opp at verneutstyret brukes (§3-1). Dette fri- gi oss en reell trygghet? Er det riktig å tar imidlertid ikke den enkelte arbeids- forvente at kollegaen din skal risikere tager for ansvar. I kommunenes arbeid eget liv for å redde deg? Er det riktig av med vann og avløp er det sjelden leder arbeidsgiver å kreve det? Diskusjonen er med ut og gjennomfører arbeidsope- er ikke endelig avsluttet hos oss. Som rasjoner, og da krever det at den enkelte arbeidsgiver er HMS vårt ansvar og vi gjør vi det vi kan for at helsa til arbeidsarbeidstager tar ansvar og følger opp tagerne våre skal være ivaretatt på best de tiltakene man har blitt enige om gjennom risikovurderingene. Det krever mulig måte, men vi må også bruke hodet og sunn fornuft. at man tar vare på egen helse og melder i fra dersom man ser eller kjenner på at HMS og vernetiltak ikke fungerer godt nok. Samtidig som det er arbeidsgivers ansvar å følge opp. forholdene på arbeidsplassen, før man setter noen i arbeid.

Gjennom risikovurderingene får man fokus på vurderingene av hvilke tiltak man skal sette i verk og hvilke som i realiteten ikke øker sikkerheten. Risikovurderingene i Bærum kommune har gitt oss mange interessante diskusjoner. For å illustrere hvilke vurderinger man kan komme opp i vil jeg komme med et eksempel: Vi har 70 avløpspumpe stasjoner og disse har ulike utfordringer hva HMS angår. Det er alltid to som jobber sammen på stasjoner og dette er selvsagt av sikkerhetsmessige årsaker. Noen stasjoner krever bruk av fallsikring, noen krever bruk av friskluftmaske og atter andre krever tilførsel av

Vannspeilet 1-2017

Hvordan bruke tvang mot | Av Hanne Torgilstveit, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Bruk av tvang er ikke noe en saksbehandler i kommunen liker. Likevel har kommunen en plikt til å bruke tvang innimellom. Hvordan gjør vi det formelt, og hvordan gjør vi det i praksis? I Bergen kommune har Vann- og avløpsetaten fått delegert myndighet fra bystyret til å fungere som forurensningsmyndighet. Dette betyr i praksis at vi har det nødvendige hjemmelsgrunnlag til å stanse en forurensning. Den samme delegasjonen har vi fått etter planog bygningsloven til å stanse vannlekkasjer, som kan medføre skade på omgivelsene. Dette betyr i praksis at vi som en avdeling har anledning til å sende varsel, pålegg og pålegg om tvangsmulkt. På den måten får vi gjennomført påleggene til ende, og vi får kontrollert at det blir sendt inn ferdigmelding fra rørlegger om at lekkasjen eller forurensingen er stanset. Selve innkrevingen av tvangsmulkten må vi sende fra oss til andre instanser. Men det har jo ikke alltid vært slik. På 2000-tallet ble det ofte sendt henstilling om at byens borgere måtte rydde opp i lekkasjer og septiktanker, men det ble ofte basert på tillit til at borgerne gjorde denne jobben. Det ble varslet om pålegg og tvangsmulkt, men deretter stanset oppfølgningen ettersom man baserte seg på frivillighet. Begrunnelsen var at det ikke var noe praksis for dette. Vi ville være `snille’ med kommunens borgere. Hvilken lov? For saksbehandlerne var det derfor mange irrganger å forholde seg til. Hvilket regelverk skulle benyttes, hvilken mal, hvem var klageorgan etter de ulike regelverkene osv. Da Vann- og avløpsetaten ble ISO-sertifisert ble prosessene nøye beskrevet med framgangsmåte, hjemler og maler, slik at det var helt klart hvordan sakene skulle kjøres og hva som var lovgrunnlaget. Dette ble gjort i samarbeid mel-

lom saksbehandlerne og jurist. Når vi nå er ISO-sertifisert, blir vi revidert på om vi følger våre egne prosesser og vil få avvik dersom vi ikke gjør det. Dette er meget nyttig i forhold til å ha en lik praksis for alle saksbehandlere. Dette sikrer også likebehandling av våre abonnenter. En sak starter ofte med at saksbehandler sender henstilling/varsel om utbedring av lekkasje. Det må skilles mellom varsel etter forurensningsloven for avløpslekkasjer og varsel etter planog bygningsloven for vannledningsbrudd. Disse bestemmelsene gir hjemmel for at kommunen skal gi pålegg om at lekkasjene skal repareres. Eierskap Arbeidet til saksbehandlerne består mye av oppfølging etterpå. Det begynner oftest med at eierne påstår at de ikke eier ledningen, og at kommunen er eier. Det vises for eksempel til tidligere reparasjoner eller regninger som kommunen har betalt. I disse sakene er det viktig at eierskapet avklares relativt kjapt, for at lekkasjesaken skal kunne få en fremdrift. Saksbehandler må derfor avklare eierskap innen rimelig tid. Det må letes i arkiv og gjøres vanlige undersøkelser, før det sendes ut svar, gjerne med en ny frist for å utbedre lekkasjen. Dersom spørsmålet om eierskapet vedvarer, er det viktig å informere om manglende oppsettende virkning, d.v.s at kommunens krav om reparasjon ikke skal stanse, selv om eierne protesterer. Det må alltid gis en ny frist som følges opp. Dersom det kommer inn nye innsigelser om eierskapet, blir disse vurdert nok en gang, men uten flere opplysninger stanser korrespon-

dansen, og vi sier at saken er ferdig utredet. Noen ganger blir en advokat blandet inn, men vår erfaring er at de sjelden har argumenter som gjør at saken stiller seg annerledes. Nabokonflikter Så har vi de tilfellene hvor eierne ikke snakker sammen, eller en nabo nekter å betale. I disse tilfellene er det effektivt å ha pålegg og tvangsmulkt i bakhånd. Ofte blir ikke disse sakene løst før det er sendt vedtak om tvangsmulkt, og at tvangsmulkten skal inndrives i løpet av en måned. Da ser vi ofte at sameierne klarer å få den motvillige parten med på laget. Dette er tvang, men et nyttig verktøy for den gjenstridige som ikke vil være med på fellesskapet. Ofte kan det være nyttig å gi naboer tips om domstolene og sakskostnader, samt henvise til advokat. De aller fleste sakene blir løst etter slike samtaler, fordi det alltid er noen i sameiet som tar tak i problemet, og bestiller rørlegger. Ofte hjelper det å vite at de kan kontakte advokat i ettertid, dersom en av sameierne fremdeles ikke vil være med på å betale sin andel. Dette kan også skyldes intern uenighet om hvem som skal betale hva. Bergen kommune har de senere årene hatt kun en sak som har vært behandlet av rettsapparatet med problemstillinger om private lekkasjer. Rørlegger som kan gjøre jobben En annen aktuell innsigelse, er at de ikke får tak i en entreprenør og rørlegger som kan utføre jobben i riktig tid. Da er vi velvillig med fristutsettelse, med for eksempel en måned. Oftest lar det seg gjøre med befaring og pristilbud i løpet av denne måneden, og at man dermed får en oppstartdato.

Vannspeilet 1-2017

kommunens borgere

Saksbehandler samarbeider ofte med rørleggeren i forbindelse med fristene. Pålegg Når frivillighet ikke hjelper, er neste steg pålegg om å stanse lekkasjen. På dette stadiet utløses klageretten. Fylkesmannen i Hordaland er klageinstans for vedtakene fattet etter forurensningsloven og planog bygningsloven. Vi har hatt klager til behandling i både justis- og i miljøavdelingen. Tilbakemeldingene er gode, og vi samarbeider godt underveis. Hovedsakelig har sakene blitt jobbet mye med, før de havner i klagesystemet. Tvangsmulkt Det hender at vi sender både henstilling og pålegg uten å motta tilbakemelding fra eierne. Eierne blir da oppringt for å formidle at lekkasjene må stanse, og at det eneste virkemidlet nå er tvangsmulkt. På dette

tidspunktet pleier de siste som har unnlatt å ta kontakt – å våkne. Tvangsmulkten ligger i størrelsesorden 25-50.000 kr. pr. bolig, i tillegg til reparasjonskostnader. Det foretas en enkelt vurdering av hvert beløp og hver sak før dette sendes ut. Innkreving Tvangsmulkt etter forurensningsloven inndrives av Statens innkrevingssentral. Tvangsmulkt etter planog bygningsloven inndrives av Kemneren i Bergen kommune, og går inn i kommunekassen. Dette kommer sjelden til utførelse i praksis. Utfordring I det daglige er fremdrift i sakene og fullføring av lekkasjene til ende den største utfordringen. Her er vi helt avhengig av gode systemer for å holde oversikten og ta ut rapporter i forhold til fremdrift, saksbehandlingstid mm.

Forskjellen på huseiere som viser manglende vilje kontra manglende evne, kan være problematisk i saksbehandlingen. Så det har blitt noen diskusjoner på gangen om når vi skal sende pålegg, tvangsmulkt og lignende – eller når vi bare skal gi fristutsettelse. For neste gang fristen går ut, så har de ofte en annen unnskyldning. Det er i disse tilfellene viktig å ha fokus på den plikten vi har som forurensningsmyndighet, og bruke de virkemidler loven gir oss for å stanse lekkasjene. Den enkleste utveien er å la lekkasjen ligge når protestene fra advokatene hagler som verst, men vi mener at det er de faktiske forhold i saken som må ha fokus og ikke hvem som er mest skrivefør eller om parten har advokat som avgjør om lekkasjen blir utbedret.

Vannspeilet 1-2017

VANNPROFILEN Gunnar Mosevoll Pensjonist Alder: 70 Aktuell som: Nylig pensjonert og fortsatt aktiv ildsjel i vannbransjen Min arbeidsdag:

5-6

30–50

0-2

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Jeg arbeidet med et foredrag om levetid på VA-ledninger av termoplast. Hva slags faglig bakgrunn har du? Sivilingeniør bygg fra NTH 1972 og dr. ing. i vannog avløpsteknikk fra NTH i 1994. Kan du nevne ett av mange høydepunkt i din lange yrkeskarriere? Planleggingen av de to avløpstunnellene i Bergen sentrum (til Holen renseanlegg og til Ytre Sandviken renseanlegg). Det var to fine arbeidslag. Hvilke påvirkninger i din barndoms by Bergen gjorde at du valgte vannets vei? Min barndoms by var Bergen, men jeg vokste opp i Åsane utenfor gamle Bergen kommune. På 1950 – og 1960-tallet var det fortsatt et vanskelig forhold mellom striler og de særeste av bergenserne. Salhuskvintetten slo gjennom på 1960-tallet, på 1970-tallet kom Ivar Medaas og Johannes Kleppevik. Sammen med Jon Eikemo sørget disse for at mange gamle stridssaker

ble lagt ned på en sivilisert og morsom emner, og lær deg dem skikkelig. Dermåte. Derfor er åpen kulturutveksling som alle bare kan «litt» om «alt», så viktig i alt fredsarbeid. kommer det til å gå dårlig. Samlet må vannbransjen ha en bred «dybdekunnHvilke personlige egenskaper har du skap». For noen må kjenne til f.eks. hatt best nytte av i jobben din? «comonomerens betydning i PE100 Jeg er for lat til å interessere meg for RC» og «hva betyr vannets jerninnholdårlige, tekniske løsninger. På NTH det for groing av organisk stoff i vannlærte jeg et pragmatisk slagord: «Ori- ledninger». ginalitet er vel og bra, men en god kopi er rask, og med litt kritisk sans blir Hvis vannbransjen i Norge skulle gode kopier gjerne langt bedre enn ori- samles i Skien kommune – hva ville ginalen». Dette slagordet skaper ingen du ønsket å vise kollegaene? kvantesprang i den teknologiske utvik- Det måtte bli Steinsvika vannbehandlingen, men det holder til å gi en stadig lingsanlegg, med ozonering, samt bedre hverdag. kombinasjon av naturlig, kjemisk felling og biofiltrering. I tillegg blir det Hva er det beste rådet du har fått et utvalg av dykkerledningene for og av hvem? avløpsvann (samlet lengde 38 km). Min mor var opptatt av at vi ikke skulle skjule det vi hadde lært oss, og hun Hva tenker du å bruke formanet oss alltid med: «Du skal ikke pensjonisttilværelsen til? sette ditt lys under en skjeppe». Vi Det kommer til å bli mye o-løping, skisom hadde våre første sommerjobber i løping og annet friluftsliv. I tillegg blir fiskeindustrien i Bergen, var enig i at det en del rådgivning i hardere deler det var et godt råd. av VA-faget. Så har jeg noen meter med bøker og Hvilke råd vil du gi til nyutdannede i tegneserier som er ulest. Kanskje blir vannbransjen? det litt synfaring av orienteringskart? VA-faget er svært bredt, og det nytter ikke å lære seg alt. Plukk ut et par

Vannspeilet 1-2017

Du har brukt mye av din fritid på å bistå andre i vannbransjen, bl.a. gjennom Norsk Vann. Er det noe du er spesielt stolt av å ha gjort? Jeg var en av de mange som var bitre på KS sin manglende interesse for vannforsyning og avløp. Etter hvert pekte NORVAR seg ut som et virkemiddel for å få «frigjort» vannbransjen. Og da var det viktig at mange bidro til at NORVAR ble en bred og levende organisasjon. Mine bidrag har ligget på det VA-faglige, mens andre tok seg av politikken. Hva er det mest interessante du noen gang har lest på en togtur? Det vet jeg ikke. Men på neste togtur skal jeg lese boken «Levende og døde» av den sørkoreanske forfatteren Han Kang. Den er nettopp kommet på norsk. Jeg arbeidet i den sørkoreanske byen Gwangju i Sør-Korea fem år etter oppstanden i mai 1980. Den brutale måten oppstanden i Gwangju ble slått ned på, preget sørkoreanerne på 1980-tallet. Erfaringene fra mai 1980 ble en viktig drivkraft i arbeidet som ledet fram til det første, frie presidentvalget i desember 1987. Hvilket spørsmål vil du gjerne bli stilt – og hva er svaret ditt på det? «Hva er Telemarks symbol på den skeive fordelingen av verdens vannressurser? Svar: «Skiensvassdraget er en av edelsteinene i verdens vannforsyning, og det kan forsyne en befolkning på mer enn 10 ganger Danmarks befolkning med vann.»

Karrieredagen ved | Av Andreja Ostojic, Bergen kommune

HiB

Karrieredagen ved HiB 15. februar begynte med opprigging av stand i de flotte lokalene til den nye Høgskolen på Vestlandet, på Kronstad. Norsk Vann var på plass sammen med over 40 andre drømmebedrifter som var klare for å ta imot spørsmål fra nysgjerrige studenter. Noen var på jakt etter en ny og spennende bedrift for å se hva slags arbeidsmuligheter som finnes lokalt og nasjonalt, samt kanskje få en jobb eller internship på kjøpet. Jeg husker godt hvordan det var å stå på andre siden av standen som student for noen år siden. Mangfoldet av bedrifter som har stilt på Karrieredagen kan oppleves som overveldende. Men Karrieredagen er en viktig møteplass mellom studenter og næringslivet. Det er en påminnelse til studenter om hva de utdanner seg til og en mulighet å bli bedre kjent med det som venter dem etter at diplomet er i hendene. Og når overskriftene på informasjonsmateriellet er: «Jobb med vann, verdens viktigste resurs», og «Stadig flere jobber med vann og avløp. Hva er det de har skjønt?», så mangler det ikke på interesse.

Hvilken tegneserie leser du nå? Av de lange tegneseriebøkene er jeg nettopp ferdig med «Dass», tegneserieboken om Petter Dass. Og nå er «Matros Trosners dagbok 1710 1714» (Norges første «tegneserie») kommet på trykk, så dermed er all ledig tid låst i lang tid framover. Ellers er det viktig å følge med på Donald Duck og Co.

På stand på karrieredag ved HiB.

De fleste som så på oss som sin fremtidige arbeidsgiver var fra ingeniør- og maritime fag, bygg- og anleggsingeniører som har egne fag i VA-planlegging, samt kjemiingeniører. Men også masterstudenter i areal og eiendom og innovasjon og entreprenørskap var interessert. Vi gikk hjem trygt overbevist om at flere hadde innsett de spennende jobbmulighetene innenfor VA-sektoren. Kanskje har noen bestemt seg for å ta VA- planlegging som valgfag? Og så håper vi mange vil huske at «Rent vann kommer ikke av seg selv».

Vannspeilet 1-2017

Vann og avløp til fritidsboliger

Nytt veiledningsmateriell for vann og avløp på hytter | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Miljødirektoratet og Norsk Vann har samarbeidet om utviklingen av et nytt veiledningsmateriell om fritidsboliger og er glade for å presentere resultatet på miljokommune.no og avlop.no Vann og avløp til fritidsboliger er i mange tilfeller en krevende oppgave for kommunene. Våre medlemmer har ønsket seg mer veiledning om dette, og vi har tatt utfordringen, i samarbeid med Miljødirektoratet. Arbeidet har ikke resultert i en tradisjonell Norsk Vann rapport. En del av arbeidet handler om forvaltning, planlegging og regelverk (arealplanlegging, saksbehandling og tilsyn). Her har vi gitt innspill til miljokommune.no, som har omarbeidet og implementert deler av vårt arbeid på sine sider. Det tekniske innholdet (renseløsninger, dimensjonering og drift) er innarbeidet på avlop.no. En stor del av arbeidet har bestått av å samle relevante lover og veiledninger og gjøre det enklere for saksbehandler å skaffe seg oversikt. I denne artikkelen er noen av temaene vi jobbet med beskrevet, resten finnes på de to nettstedene. Vann og avløp må tidlig inn i arealplanleggingen Temaet det ble jobbet mest med i dette prosjektet var hvordan kommunen i alle nye saker kan unngå å skaffe seg nye vannog avløpsproblemer. Plan- og bygningsloven har utstyrt oss med et effektivt hjelpemiddel til å unngå dette i form av lovens bestemmelser om kommuneplaner og reguleringsplaner. Vårt arbeid resulterte i en anbefaling til alle kommuner om å sette krav om en helhetlig kartlegging og vurdering av vann og avløp i alle nye reguleringsplaner. Kartlegging og vurdering av vann og avløp er dokumentasjon som gir en helhetlig oversikt over forhold som forurensning, helse, miljø, vannkvalitet og brukerinteresser av betydning for vann og avløp innenfor

et avgrenset område. Kartlegging og vurdering kan også være aktuelt ved behandling av utslipps- og byggesøknad. Kartlegging og vurdering skal avklare hvilke muligheter og begrensninger som finnes for et område og eventuelt hvilke spesielle forhold som må ivaretas. Den skal sikre at videre beslutninger gjennomføres med god kvalitet og på et helhetlig grunnlag. Arbeidet krever at kommunen er faglig godt orientert og er tydelig i sin dialog, både til politikere, utbyggere, de som utarbeider arealplaner og de som skal prosjektere vannog avløpsanleggene. Vi har laget en egen veiledningstekst til saksbehandlere på miljokommune.no. Til hjelp i den eksterne dialogen er det utarbeidet to brosjyrer, som forklarer hva dette er, om regelverket, når det er behov for kartlegging og vurdering, hva det skal omfatte, om kompetanse, om konsekvenser av å ”glemme” vann og avløp med mer. Brosjyrene kan lastes ned og benyttes som de er, eller man kan klippe og lime etter eget behov. Hva er innlagt vann? Vi jobbet med definisjonen av innlagt vann, da vi opplever at det kan være vanskelig å håndheve dagens veiledning til forskriftsteksten. Vann ut av bygning via rør medfører et konsentrert utslippspunkt. Jo mer vann som brukes jo større er faren for at utslippet vil føre til skade ved utslippspunktet. Hvis alt vann bæres inn vil vannforbruket sannsynligvis holdes på et lavere nivå enn om vannet renner inn via ledning eller rør. Å finne en bedre beskrivelse viste seg å være en nøtt som var lei å knekke. Dermed ble denne teksten stående uforandret, slik den har stått på miljokommune.no i lang tid:

En bygning har innlagt vann når: • vann føres innendørs gjennom rør eller ledning • bygningen samler opp vann innendørs i tank(er) eller cisterne(r) som er større enn 25 liter Det er ikke alltid slik at vann som bæres inn ikke medfører et skade potensiale ved utslippspunktet. Selv om gråvann normalt ikke krever søknad uten innlagt vann, har kommunen anledning til å kreve søknad for dette, dersom gråvannet vil medføre nevneverdig skade eller ulempe. Hvordan kan vi få bedre oversikt over de minste drikkevannskildene? Dette er nok et krevende tema som er vanskelig for våre medlemmer, og som følgelig var på dagsorden i styringsgruppa. Vi trenger blant annet oversikt over drikkevannskilder til: • Behandling av utslippstillatelser. Med vannforskriftens tidskrav og krav til vannkvalitet, vil det bli behov for mange nye utslippstillatelser de kommende årene. Forurensning av drikkevannskilder er som kjent lovstridig. • Planlegging av videre utbygging av det kommunale nettet i forbindelse med hovedplaner for vann og avløp. Det er naturlig å prioritere en videre utbygging av vannog avløpsnett der kvaliteten på drikkevann er dårlig. • Varsling, dersom det skulle inntreffe akutte forurensningstilfeller. • Å unngå at det etableres drikkevannskilder med feil og mangler og som kan gjøre folk syke.

Vannspeilet 1-2017

Norsk Vann har i samarbeid med Miljødirektoratet utviklet to humoristiske filmer til prosjektet som omhandler vann og avløp i fritidsboliger.

Plan- og bygningsloven § 27-1 om sikring av hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann er beskrevet, i tillegg til en oppfordring til kommunene om å registrere alle de små drikkevannskildene på eget initiativ. Det oppfordres også til et samarbeid med NGUs Granada. Styringsgruppen påpekte at det er behov for å få søknadsplikt etter planog bygningsloven for små drikkevannskilder og oppfordret til videre arbeid med dette. Hvilke renseløsninger er egnet for hytter og hvordan skal de dimensjoneres? Det er tidligere nokså godt dokumentert hvilke renseløsninger som er aktuelle for spredt bebyggelse, men mindre godt dokumentert hvilke renseløsninger som passer for hytter. På avlop.no vil man kjenne igjen flere fra den faste menyen. Så finnes det en del ”Petter Smart-løsninger” som kan være vanskelige å vurdere. Det er ikke kommunens oppgave å dokumentere disse renseløsningene! Den som søker om å få etablere en løsning, må selv sørge for dokumentasjon. Når det kommer til dimensjone-

ring av anleggene er et virvar av veiledninger og anbefalinger nøstet opp i, men ellers ingen revolusjonerende nyheter å spore.

å bidra med eksempler på planer for helhetlig kartlegging og vurdering av vann og avløp. Du kan finne eksemplene på miljokommune.no.

Flinke fagfolk fortjener ros Konsulenten vår i dette prosjektet har vært Rambøll v/Steinar Skoglund. Miljødirektoratet og NIBIO har bistått med et vesentlig arbeid på sine nettsider for å tilpasse og implementere stoffet.

Tusen takk til alle som har bidratt inn i arbeidet!

Vi hadde ei aktiv styringsgruppe, som bidro med nyttige erfaringer underveis i arbeidet. Denne bestod av: • Nina Alstad Rukke, Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen • Elin Tangen, Hemsedal/Gol kommune • Rune Tomter, Ringsaker kommune • Hilde Berg Stuestøl, Åseral kommune • Erling Heggøy, Driftsassistansen i Hordaland • Terje Farestveit, Miljødirektoratet I tillegg avholdt vi en workshop hvor en rekke aktive fagpersoner deltok. Flere konsulenter ble også invitert til

Informasjon om kartlegging og vurdering av van n- og avløp - til deg som er utbygger, po litiker eller husei er

Hva er kartlegg ing og vurdering av vann og

avløp?

Kartlegging og vurdering av vannog avløp for et område skal gi oversikt over alle forhold av betydn for vann og avløp ing i området, som forurensning, helse, vannkvalitet og brukerinteresser. Arbeidet skal avklar e hvilke muligh eter og begren ninger som ﬁnnes sfor området og eventuelt hvilke spesielle forhold som må ivareta s. Det skal sikre videre beslutninger at gjennomføres helhetlig og inkluderer vurdering av alle relevante forhold. Kartlegging og vurdering bør inngå i grunnlagsmaterialet for alle arealp laner. Det kan også være aktuel behandling av t ved utslipps- og bygge søknader.

Når bør det lage s en kartlegging og vurdering?

Helhetlig kartleg ging og vurder ing utarbeides planlegging av ved nye bygninger, ved fortetting av sterende områd eksier, eller ved utbedr ing av eksisterende vannog/eller avløpsanlegg. Planer kan lages boliger, fritidsb både for oliger og andre type bygninger. Kartlegging og vurdering av vann og avløp bør utarbeides i alle nye arealplaner, ved større utslipp søknader og ved ssøknader der det er spesielle forhold Den er førende . for om det er aktuel t å bygge ut i et område og hvorda n arealet innenf or et område kan nyttes. For eksem utpel kan det tenkes at et avløpsanlegg på grunn av grunn forhold, hensyn til drikkevanns eller annet, må kilder plasseres der man i utgangspunktet har sett for seg en vei eller ei hytte. Planen må derfor være utarbeidet tidlig i arealplanpro sessen.

Hvorfor bør det lages en kartlegging og vurdering?

Ved vurdering av planforslag skal kommunen det vedtas regule påse at ringsplaner som ikke fører til forurensning eller skade, og at det tilrette legges for gode

vannog avløps løsninger for hele planområdet. Derfor trenger kommunen god oversikt over alle relevante forhold. Når et område bygges ut med boliger eller hytter vil utslipp

av forurensning er til vann, vassdr grunnvann øke. ag eller Selv om avløps vannet renses vil det alltid være godt, noe igjen som må slippes ut. det viktig med Da er god planlegging, slik at en er sikker på at ikke forure nsningene blir for store og ødeleg vannkvaliteten. ger En må også være sikker på at en forurenser drikke ikke vannet for seg selv eller andre og alle andre releva at nte forhold er vurder t og ivaretatt, som naturmangfol slik d, brukerinteres ser, helse og forurensning. All forurensning er i utgangspunk tet uønsket, men tillates i praksi s innenfor målse ttinger om ønsket miljøtilstand. Hvis det er ﬂere som har planer om bygging i samm ute område, med utslipp til det samm vassdraget, er e det viktig at utslipp ene fordeles slik påvirkningen samle at t blir minst mulig. Derfor bør det lages en samle t kartlegging og vurdering for vannavløp for områd og ene slik at en får oversikt over den totale virkningen på vassdraget og eventuelt deler dette. Gjennom av en slik kartlegging og vurdering kan ﬁnne de gunsti en ge løsningene for miljø og økono En slik kartlegging mi. og vurdering vil gi kommunen

Vannspeilet 1-2017

Finansiering av vannog avløpsinvesteringer

Rimelig finansiering til | Av Torunn Brånå, rådgiver miljø og bærekraft, Kommunalbanken

Torunn Brånå.

Bærekraftige vann – og avløpsprosjekter er en nøkkel til god ressursutnyttelse og tilpasning til klimaendringer, men det koster. Kommunalbanken ønsker å bidra til at flere kommuner og kommunale selskaper prioriterer innovasjon og nytenkning på dette feltet, og tilbyr lavere rente til VA-investeringer med høye ambisjoner.

IVAR IKS har bygget en gjødselspellets-fabrikk for å lage tørr gjødsel som er enkel og hygienisk å frakte til andre deler av landet hvor behovet er større. De har til og med sendt et lass til Vietnam!

Det er et enormt investeringsbehov for VA-sektoren i årene som kommer. Demografiske endringer så vel som klimaendringer krever sitt, samtidig som investeringsetterslepet er betydelig. Norsk Vann anslår at det er behov for 193 milliarder kroner investert bare i det kommunalt eide vannog avløpsnettet fram mot 2040. Hva om hver og en av disse milliardene ble investert

slik at energiforbruket minimeres samtidig som ressursutnyttelsen maksimeres? Vann- og avløpssektoren har alle forutsetninger for å være en drivkraft mot et grønt samfunn og samtidig sikre god lønnsomhet. Kommunalbankens grønne rente Store investeringsprosjekter i VA-sektoren vil medføre økte gebyrer for

abonnentene. Da er det viktig å holde rentekostnadene nede. Statens finansieringsinstitusjon for kommunene, Kommunalbanken, tilbyr rimelige lån med lang løpetid til alle typer vannog avløpsprosjekter. I tillegg tilbyr banken en ekstra lav rente – grønn rente - til prosjekter med en tydelig klima- eller miljødimensjon. Lån med grønn rente gis med et avslag på ti basispunkter.

Vannspeilet 1-2017

innovative vannprosjekter Kommunalbankens grønne rente er et virkemiddel for å drive fram innovative, klima- og miljørettede investeringer i kommunal sektor. Siden 2010 har Kommunalbanken lånt ut rundt to milliarder kroner med grønn rente til VAprosjekter. For å kvalifisere til grønn rente i Kommunalbanken må et VA-prosjekt føre til en betydelig og innovativ oppgradering eller oppskalering av infrastrukturen for vann og avløp. Prosjektet bør ha en klar funksjon i kommunens arbeid for tilpasning til klimaendringer. Rutinemessig vedlikehold, utskifting eller utbygging av vannog avløpsrør uten tydelige miljøambisjoner kvalifiserer ikke til grønn rente, men får fortsatt finansiering gjennom ordinære lån i Kommunalbanken. Innovativt i Stavangerregionen Stavangerregionens interkommunale vann-, avløps- og renovasjonsselskap, IVAR IKS, er et eksempel på et interkommunalt selskap som har finansiert innovative løsninger med rimelige, langsiktige lån i Kommunalbanken. Det nye sentralrenseanlegget for Nord-Jæren (SNJ) skal produsere rent vann, biogass og gjødselspellets av avløpsvannet fra opptil en halv million abonnenter. Om avløpsvann er «den nye oljen» vites ennå ikke, men IVAR satser i alle fall stort!

Midtre Romerike klare for framtida Et annet eksempel på et ambisiøst VA-prosjekt som har fått grønn rente i Kommunalbanken er Midtre Romerike Avløpsselskap (MiRA) sitt nye renseanlegg på Tangen ved Sørumsand. Da de tre kommunene på Midtre Romerike i 2013 innså at de alle satt med underdimensjonerte og utdaterte renseanlegg som var hinder for videre

utbygging i kommunene, slo de seg like godt sammen og dannet MiRA. Tre år etter, i 2016, stod det flotte, nye renseanlegget klart for å ta imot avløpsvann fra både dagens og framtidas innbyggere i regionen. Det er også klargjort for slambehandling og biogassproduksjon, slik at ressursene i avløpsvannet kan utnyttes lokalt.

MiRAs renseanlegg høsten 2016, rett før avløpsvannet fra 34 000 midt-romerikinger ble koblet på. Anlegget ligger i et populært rekreasjonsområde, og er bygget for å gli mest mulig inn i omgivelsene. MiRA har også anlagt turstier over tomta og tilbyr parkeringsplassene sine til turgåere på kveldstid og i helgene.

Torunn Brånå.

Visste du at 15 ulike skoler det siste året har gjennomført forskningsprosjekt om vann? 3 av disse går til den norske finalen i Norsk Juniorvannpris. Finalen går av stabelen 21. mars i Forskningsparken i Oslo.

Vannspeilet 1-2017

Linjeforening for vannog miljøteknikk på NMBU

AquariÅs

| Av Sigrid Amundsen (leder AquariÅs), Samson Langfeldt (nestleder AquariÅs) og Patrick Bakke (tidl. leder av AquariÅs) AquariÅs hadde sin spede begynnelse høsten 2010, da noen studenter på Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) så et behov for en linjeforening for vannog miljøteknikkstudenter. Linjeforeningen har som formål å påvirke utdanningens kvalitet ved å skape et inkluderende og sosialt studentmiljø, samt å bygge et sterkt faglig nettverk sammen med næringslivet for å skape framtidens VA-ingeniører.

Linjeforeningen jobber for å styrke den sosiale trivselen, bygge nettverk, inspirere og øke kompetansen. Dette gjøres gjennom arrangement av både sosial og faglig karakter som studietur, VA-grill, faglunsjer, vorspiel, bedriftspresen tasjoner, bedriftsbesøk, etc. Et eksempel på internasjonal nettverksbygging startet med AquariÅs sin deltakelse i International Water Week i Amsterdam, Nederland. En student fra Ås ble valgt som vannambassadør for konferansen og fikk knyttet kontakter opp mot IWA (International Water Association). I dag jobber hun som prosjektleder i IWA i Nederland. AquariÅs mener at suksesskriteriet til linjeforeninger ligger i fokuset på å kombinere arrangement av sosiale og faglig karakter og anbefaler vordende linjefore-

AquariÅs på studietur. T.v. i London, til høyre i Hellas.

ninger å starte med det sosiale og bygge utover med det faglige. Dette er blant annet gjort med semestermøter som er mellom professorer og studenter, som er en uformell samling av sosial og faglig karakter. Det har lenge vært vanskelig å rekruttere til vannbransjen. AquariÅs har her tatt ansvar for å jobbe med rekruttering utad gjennom å stille på karrieredager ved forskjellige høyskoler og sørge for eksponering innad i universitetet til studieretningen vannog miljøteknikk. Antall søkere til vannog miljøteknikk har økt i de senere årene og snittet har gått kraftig opp. Dette er ikke AquariÅs ene og alene sin fortjeneste, men AquariÅs har spilt sin rolle for denne oppgangen.

AquariÅs opplever at vi har et godt samspill med næringslivet. Vi arrangerer bedriftsbesøk og bedriftspresentasjoner med våre sponsorer og vi ser at nettopp disse bedriftene blir meget aktuelle arbeidsplasser for studentene. For å vise fram alt det gode arbeidslivet har å tilby prøver vi alltid å søke etter diversitet blant våre sponsorer slik at flest mulige karrierevalg blir vist fram for studentene. Til slutt vil AquariÅs benytte anledningen til takke våre sponsorer, uten dem hadde det ikke vært mulig å gjøre alt det vi gjør: Sweco, Norconsult, Hjellnes Consult, Asplan Viak, Rambøll, Multiconsult, Brødrene Dahl, Vianova, Cowi og Oslo VAV. En stor takk går også til Norsk Kommunalteknisk Forening som har sponset oss med reisestipend siden 2012.

Vannspeilet 1-2017

Rollemodellordningen

Skolebesøk til Ingieråsen ungdomsskole | Av Linda Malm Schmidt, Frogn kommune I august i fjor fikk jeg en henvendelse fra Ingieråsen ungdomsskole om å komme på besøk for å snakke om utdanning innenfor realfag. Sammen med VA-ingeniøren Lars Bühler fra Ås kommune dro vi på besøk til skolen som har 100 elever. Bakgrunn Rollemodellordningen ble etablert i 2011 av Kunnskapsdepartementet og Senter for realfagrekrutteringen på bakgrunn av at det var altfor få ungdommer som valgte å utdanne seg innen realfag. Denne ordningen var ett av flere tiltak for å øke interessen for realfag og dermed få flere til å velge denne typen studieretninger. Det hele startet med at jeg fikk henvendelser i 2014 fra både Gry Helene Stavseng i Athene Prosjektledelse og Siv Elisabeth Undheim Ervik i Vannklyngen om jeg kunne tenke meg å melde meg som rollemodell. Jeg tok

utfordringen siden jeg er opptatt av ungdom og rekruttering i bransjen.

Linda Malm Schmidt i Frogn kommune forteller om sin utdanning og arbeidserfaring.

Elever ved Ingieråsen ungdomsskole

Skolebesøk Etter en lang stund uten noen henvendelser om skolebesøk ble jeg veldig glad og overrasket over å bli invitert til Ingieråsen ungdomsskole. Sammen med VA-ingeniør Lars Bühler i Ås kommune laget vi i felleskap en presentasjon og to kahooter (spørrekonkurranse med svaralternativer) til besøket 28. november. Vi hadde med oss noe materiell, som vannflasker fra Norsk Vann, drops, sjokolader og diverse informasjonsmateriell som vi delte ut til elevene. Seansen startet frisk med en kahoot om vannog avløpsspørsmål om Oppegård kommune og de fem beste elevene fikk utdelt vannflaske som premie. Etter kahooten snakket vi om hvem vi var, skolebakgrunn, arbeidserfaring og om yrket vårt. Det hele ble avsluttet med

en ny kahoot om realfag og utdeling av vannflasker som premie. Både vi og lærerne var veldig fornøyd med opplegget og begge parter ble fristet til å gjøre dette på nytt. Vi synes det ble en fin og lærerik dag både for oss, lærerne og elevene. Bli rollemodell! Rollemodellene er spredt over hele landet slik at alle skoler kan finne aktuelle foredragsholdere i sitt nærmiljø. Lærerne tar kontakt via ordningens nettsider og inviterer rollemodellene på skolebesøk. De som er aktuelle for en slik type oppdrag kan f. eks være ansatte i lokale bedrifter som har realfagsutdanninger. Rollemodellen skal formidle til elevene hvordan de opplevde realfagene i skolen og hvordan de bruker fagene i yrkeslivet. Jeg oppfordrer alle i bransjen til å melde seg som rollemodell, på disse nettsidene: www.rollemodell.no/om-rollemodell/

Vannspeilet 1-2017

Nok vann til byen Vannforbruk, vannlekkasjer, vannkilder og brukerkonflikter er ingen ny problemstilling i norsk vannbransje. Tallak Moland har vært ansatt i vannog avløpsetaten i Oslo kommune og har nå skrevet bok om vannforbruket i Oslo fra 1886. Boka tar opp viktige og interessante tema for fagpersoner, men er nok litt for faglig og detaljert til å appellere til en bredere lesergruppe. Boka gir en levende beskrivelse av vannforsyningssystemet i Oslo de siste 130 årene. Som i andre byer besto ledningsnettet i starten av uthulede trerør hvor vannet rant uavbrutt uten trykk. Industrialisering, befolkningsvekst og behov for trykkvann i boliger og til brannslokking aktualiserte behovet for et nytt vannverk med ‘Ledning av Jernrør’. Vannkilden var Akerselva og seinere Maridalsvannet. Det var store konflikter og konkurranse om vannet både til tømmerfløting og til industrien. Samtidig var det heftige politiske diskusjoner om ‘Vandspild’ og ‘Vannspildmålere’ på grunn av den store økningen i vannforbruket. En delegasjon ble sendt på en flere måneders studietur til England og USA for å undersøke hvordan de der løste tilsvarende utfordringer. I perioden før

og etter andre verdenskrig ble vannforbruket i Oslo fordoblet hvert 20 år. Moland forteller at det i mellomkrigstiden ble markedsført en type vannkjølt kjøleskap med et forbruk på 100 liter per time, noe som bidro til sterk økning i vannforbruket.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Grått støpejern skjøtt sammen med blymuffer var nærmest enerådende som materiale i vannledninger i nærmere 100 år. Materialet er stivt og sprøtt, noe som krever et godt fundament, gode og ensartede grøftemasser og riktig behandling i grøfta. Dette var mulig så lenge grøftene ble håndgravd, og rørene ble omfylt av leire som ga god stabilitet. I ettertid har det vist seg at mange slike rør, som er over 100 år, fungerer godt. Etter krigen ble rørene produsert av dårligere stålkvalitet. Mangel på bly ga dårligere skjøter, bruk av gravemaskin medførte dårligere omfylling og ikke minst førte skolinger under rørene til mange brudd. Alt dette resulterte i at etterkrigstidens vannledninger hadde stort vanntap. Fra 1970-tallet ble duktile støpejernsrør med korrosjonsbeskyttelse tatt i bruk. Dermed ble risikoen for store vannlekkasjer vesentlig redusert. Vannproduksjonen i Oslo nådde toppen i 1966. Deretter har vannforbruket gått stadig nedover, trolig mest på grunn av systematisk lekkasjesøking, færre vannforbrukende bedrifter og vannbesparende innretninger i husholdningene. Mattilsynet krever nå at Oslo vurderer ny vannkilde, ikke på grunn av liten kapasitet, men for å skaffe en fullgod reservevannforsyning. Til tross for at stipulert vannforbruk i Norge er så høyt som 160 liter per person og døgn, beregnes gjennomsnittlig utlekket vannmengde til 30 %. I Danmark er vannlekkasjene mindre enn 10 % til tross for et stipulert forbruk på litt over 100 liter per person og døgn. Nå har Danmark rett nok gunstige grunnforhold, men som Gudbrandsdølen ville sagt: ‘Læll da gut…’

I denne Norsk Vann rapporten kan du lese mer om norske tall for vannforbruk

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no

Vannspeilet 1-2017

Verdens vanndag 22. mars

Avløpsvann | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Verdens vanndag markeres den 22. mars. Denne dagen har blitt markert hvert år siden 1993, da FN vedtok å opprette en egen vanndag i kjølvannet av Rio-konferansen om miljø og utvikling. Årets tema for Verdens vanndag er avløpsvann. Mange steder i verden jobbes det ikke så godt som i Norge med å rense avløpsvann før det slippes ut i naturen. Årets markering vil se på verdien av å rense avløpsvannet. En global utfordring Globalt er virkeligheten slik at store mengder av avløpsvann fra hus, byer, industri og jordbruk renner tilbake til naturen uten å bli renset. Dette bidrar til stor forurensing og vi mister verdifulle næringsstoffer fra avfallet. FN ønsker å sette fokus på at vi må redusere og gjenbruke avløpsvannet. I våre hjem kan vi gjenbruke gråvann til blomster og planter. I våre byer kan vi behandle og gjenbruke avløpsvannet til grønne områder og parker. I industri og jordbruk kan vi behandle og resirkulere utslipp for gjenvinning til eksempelvis kjøleanlegg og vanning. Ved å utnytte denne verdifulle ressursen, vil vi gjøre vannets kretsløp bedre for alle levende organismer. Og vi vil bidra til å oppnå FNS bærekraftsmål nummer 6, å halvere andelen av ubehandlet avløpsvann og øke resirkulering av vann og trygt gjenbruk.

Bidra til synliggjøring av vannet Norsk Vann oppfordrer medlemmene våre til å benytte Verdens vanndag til å sette fokus på egne vannog avløpstjenester til befolkningen. Dere kan gjennomføre ulike aktiviteter og lokale arrangement, bl.a. for å vise frem hvordan dere behandler avløpsvannet.

Vannmarsjen I forbindelse med Verdens vanndag 22. mars arrangerer Røde Kors en kampanje som heter «Vannmarsjen», hvor målet er å skaffe midler til vann i ulike prosjekter i Afrika, Asia og

Her er noen forslag til aktiviteter: • Ha stand i sentrum, dele ut vannflasker og informere om tjenestene • Dele ut drikkeflasker til barnehager og skoleklasser, og fortelle om viktigheten av vann • Samarbeide med lokalmedia og få oppslag eller kronikker på trykk • Informere politikerne om egen virksomhet • Lage vannquiz • Arrangere konkurranse i bygging av Roar Rør Se flere forslag, og finn mer informasjon, på norskvann.no

Sør-Amerika. Kampanjen varer fra 1.- 21. mars og er også en aktivitetskampanje ettersom deltakerne blir utstyrt med skrittellere og skal måle hvor langt de går i kampanjeperioden. Hver person som deltar blir et viktig bidrag for å skaffe mennesker tilgang til rent vann og forbedre sanitære forhold. Norsk Vanns ansatte deltar også i år.

Avløpsvann – fra sykdomstilfeller til ressurs Tradisjonen tro arrangeres det et seminar på CIENS 22 (Forskningsparken på UiO) 22. mars. Tema er avløpsvann – fra sykdomstilfeller til ressurs. Seminaret arrangeres av Norsk hydrologiråd, Norsk Vannforening, TEKNA Forum for miljø og utvikling og UNESCO-kommisjonen. For påmelding klikk deg inn på tekna.no. Samme dag kåres også vinneren av Norsk Juniorvannpris.

Vannspeilet 1-2017

Rekruttering og utdanning

Vannbransjen samlet seg om felles utfordring | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann inviterte flere organisasjoner i vannbransjen til fellesmøte om rekruttering og utdanning i Oslo 14. februar. Møtet ble initiert etter anbefaling fra Omdømmeprosjektet som ble avsluttet ved årsskiftet. Ti organisasjoner deltok. Bakgrunn Omdømmeprosjektet ble startet i 2011 og har resultert i mange tiltak for bedre synlighet og omdømmebygging for vannbransjen. Ett av tiltakene var å samle organisasjonene innenfor bransjen til fellesmøte om rekruttering og utdanning, med mål om økt samarbeid. Norsk Vann jobber også med prosjektet ”Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena”, hvor formålet er å intensivere arbeidet med rekruttering i kommuner og kommunalt eide selskaper. Det ble orientert om prosjektet på møtet.

VA-Yngre/Norsk Vann. Felles utfordringer i arbeidet med rekruttering og utdanning ble drøftet, og det ble

raskt enighet om at dette var en god arena å møtes på. Det ble bestemt at det skal arrangeres årlige fellesmøter for organisasjonene i vannbransjen for å bli enige om felles mål, samhandling om aktiviteter og gjennomgang av status fra de ulike organisasjonene. Et arbeidsutvalg bestående av NKF, NITO og Norsk Vann ble nedsatt for å planlegge neste møte.

Enighet om årlige møter Organisasjonene som deltok var Fagforbundet, RIF, NKF, NITO, Okio, VVP, MEF, Norsk Vannforening og Deltakerne på fellesmøtet 14. februar samlet seg om felles utfordringer for rekruttering og utdanning til vannbransjen.

VANNSEKKEN FOR SKOLEN - et nyttig verktøy i naturfagstimen | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Vannsekken for skolene ble lansert i november 2016. Den ligger gratis nedlastbar på vannkunnskap.no og gir lærere en pedagogisk god plattform til faglig lek med vann i skoletimene. Øvelsene er enkle, men spennende for barn i alderen 1.-7. klasse. Hver øvelse er koblet opp mot klassetrinnenes kompetansemål og med en faglig begrunnelse til hva det er som skjer. Alt er utformet slik at det er enkelt for pedagoger å ta i bruk disse flotte vannverktøyene. Utstyret som du trenger til øvelsene har de fleste av oss hjemme på kjøkkenet, eller det er enkelt og billig å

Lær å lage vannturbin

skaffe til veie. Å leke med vann skal være gøy og levende og gi mulighet for kreativ utfoldelse. Det er derfor vi alle er så fascinert…. Vannsekken for skolen er utviklet i tett samarbeid med Hamar Naturskole og NiTO.

Vann i ulike former

Vannspeilet 1-2017

Omdømmepris og Bærekraftpris

Send inn forslag på kandidater!

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann opprettet i fjor to nye priser som våre medlemmer kan gjøre seg fortjent til. Norsk Vanns samfunnskomité tok initiativet til en egen Omdømmepris for vannbransjen og styringsgruppen i bærekraftprosjektet tok initiativ til en pris for Bærekraft. I 2016 vant Bergen kommune Omdømmeprisen og Hias IKS vant Bærekraftprisen, som ble delt ut på Årskonferansen. Fristen for å sende inn forslag til vinnere i 2017 er 1. mai.

Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder: 1. Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med omdømme, synlighet og/eller rekruttering. 2. Gjennomført tiltak som er innovativt for vannbransjen og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann. 3. Jobbet etter mottoet ”Vi er ikke konkurrenter – deling er viktig!” Kandidater må videre ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene: • Utøvd god kommunikasjon ovenfor omverdenen • Gjennom aktivt arbeid ha styrket selvfølelsen internt hos kandidaten • Gjennomført synlighetskampanjer • Jobbet med rekrutteringstiltak for bransjen og egen virksomhet • Drevet god omdømmebygging i lokalsamfunnet • Hatt god synlighet i media (inkl. sosiale medier) • Utviklet gode stands og aktiviteter ovenfor ungdommer, studenter eller lokalbefolkningen for å synliggjøre bransjen • Produsert filmer, brosjyrer eller lignende som gir stor oppmerksomhet

Norsk Vanns Bærekraftpris Bærekraftprisen skal stimulere aktører i vannbransjen til å utvikle og gjennomføre tiltak med bærekraft som sentral drivkraft. Med prisen ønsker vi å stimulere bransjen til å dele gode eksempler med andre, til inspirasjon og kompetanseheving for hele bransjen. Prisen skal også bidra til å skape blest om de mange gode tiltak som utføres. Bærekraftprisen deles ut til et medlem i Norsk Vann - kommune eller selskap (heretter kalt prisvinneren) som i løpet av det siste året (mellom hver årskonferanse) har utmerket seg særskilt innenfor området bærekraft i vannbransjen. Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder: 1. Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med bærekraft. 2. Gjennomført tiltak som nevnt i listen under, og som kan gi over føringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann.

Kandidater til å vinne Bærekraftprisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene: • Bærekraftig virksomhetsstyring • Bærekraftig vedlikehold i vannbransjen • Bærekraftige tiltak på VA-ledningsnettet • Bruk av NoDig • Lekkasjereduksjon • Reduksjon av vann på avveie • Energiproduksjon på vannforsyningssystem • Energigjenvinning med varmepumpe på avløpsanlegg • Gjenvinning av ressurser fra avløpsrenseprosesser • Bruk av avløpsslam som ressurs • Utnyttelse av biogass • Overvannshåndtering og områdeplanlegging Forslag til kandidater Forslag til kandidater for Omdømmeprisen sendes til thomas.langeland.jorgensen@ norskvann.no og forslag til kandidater for Bærekraftprisen sendes til arne.haarr@norskvann.no. Begge prisene har forslagsfrist 1. mai i år.

Odd Borgestrand

Norsk Vanns Omdømmepris Omdømmeprisen deles ut til et medlem i Norsk Vann - en kommune eller et selskap (heretter kalt prisvinneren) - som i løpet av det siste året (mellom hver årskonferanse) har utmerket seg særskilt innenfor bygging av omdømme, synlighet eller rekruttering.

Omdømmeprisen for 2016 gikk til Bergen kommune.

46 46

Vannspeilet 1-2017

NYTT OM

VA/Miljø-blad og VA-norm

| Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

VA/Miljø-blad var i midten av januar representert på Hallingtreff 2017 med egen stand. Hallingtreff er en VA-konferanse som favner både ledningseiere, konsulenter og entreprenører, og konferansen er derfor en interessant møteplass for alle som jobber i vannbransjen. VA/Miljø-blad som nå er revidert er: Nr. 11 Kravspesifikasjon for vannog avløpsrør av PE materiale Nr. 12 Kravspesifikasjon for trykkløse grunnavløpsrør og rørdeler av PP (polypropylen) materiale Nr. 13 Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av GRP materiale Nr. 14 Kravspesifikasjon for betong avløpsrør Nr. 97 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse Det er også utarbeidet et nytt VA/Miljø-blad nr. 118 om «Påslipp til kommunalt avløpsnett fra næringsmiddelindustri». Konsulent for dette bladet var Cowi. Nyheter fra Norsk VA-norm 2 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Nord Fron • Selbu Med disse teller vi 189 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

Norsk Vann overtar sekretariatet for ADK1 | Av Yngve Wold, Norsk Vann 28. januar i år overtok Norsk Vann sekretariatsfunksjonen for ADK1-kursene. Dette betyr at både det faglige ansvaret for utdanningsordningen og utstedelse og administrasjon av sertifikater er samlet hos Norsk Vann på Hamar. ADK1 er kvalitetsopplæring av entreprenører og rørleggere som skal arbeide med installasjon av VA-tekniske ledningsanlegg. Kursene foregår ved enkelte videregående skoler ulike steder i landet, samt ved to private kursinstitusjoner, Norsk Fagskole og Norsk Rørsenter. Godkjent kurs utløser ADK1-sertifikat.

Fram til nylig har sekretariatet vært ivaretatt av Norsk Rørsenter i Drammen. Det er nå hensiktsmessig at Norsk Vann, som også er eier av ordningen, har ansvaret for faglig innhold og administrasjon av sertifikater, slik at utdanningsstedene kan konsentrere seg om å gjennomføre kursene. Hos Norsk Vann på Hamar er det Trond Andersen som er fagansvarlig for ADK1-utdanningen, mens Sissel Løvås-Hauge administrerer utstedelse av sertifikater, fakturerer og ajourfører databasen. Det er også utviklet en ny hjemmeside for ADK1-kursene, adk-kurs.no.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2017 Fordypningskurs 22. - 23. mars

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Telemark

05. - 06. april

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Mo i Rana

10. - 11. april

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Vestfold

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp. Følg med på norskvann.no når samlingene holdes. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 22, 33 og 37

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 24, 34 og 39

Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

uke 36, 42 og 47

Driftsoperatørkurs vann. Molde

uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

Årskonferansen 5. - 6. september

Oslo

Fagtreffuker i Norsk Vann 24. - 25. oktober

Gardermoen

Andre arrangement 20. april

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg. Bergen

25. – 26. april

VA-yngre seminar. Kristiansand

30. - 31. mai

Vannforsyningskonferansen. Larvik

26. oktober

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

29. – 30. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns

Årskonferanse 5. - 6. september i Oslo Sett av 5. - 6. september til å delta på Norsk Vanns Årskonferanse 2017 i Oslo!

Norsk Vanns Årskonferanse er vannbransjens viktigste møteplass. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling! Program for konferansen sendes ut i månedsskiftet april/mai, med påmeldingsfrist 1. juli.

Norsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vannog avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95% av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.