Vannspeilet nr. 1 2018

Vannspeilet Nr. 1 - mars 2018

Go� ! � � � på

Et fagblad fra

2

Vannspeilet 1-2018

Ny Norsk Vann rapport

Trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Rapport 225/2017 Trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk er lagt opp som en kombinasjon av en veileder og en mulighetsstudie. Veiledningsdelen beskriver hovedelementene i et trykkavløpssystem, aktuelle miljøfaktorer ved vurdering av trykkavløp og gir råd om planlegging, prosjektering, utførelse og drift av trykkavløp i spredt bebyggelse. Mulighetsstudien fokuserer på trykkavløp i urbane strøk, og hvilke muligheter dette kan gi for utvikling av mer effektive metoder for sanering og separering av avløp i byer og tettsteder.

Trykkavløp har til nå vært mest brukt ved utbygging av avløpssystem i spredt bebyggelse. I spredt bebyggelse er det ofte på grunn av terrengforhold eller store avstander, ikke ønskelig eller mulig å etablere avløpsanlegg basert på selvfallssystem. I tettbygde strøk har det til nå ikke vært vanlig å bruke trykkavløp utenom for enkelte bygninger, som ligger slik til at de må pumpe avløpet inn på kommunalt nett.

knyttet til avgrensning av ansvar og eierforhold og til finansiering. Dette gjelder både ved utbygging i kommunal regi, og for å kunne gi råd og veiledning til private utbyggere. I rapporten er det skissert ulike modeller for utbygging av trykkavløp. Fordeler og ulemper ved de tre modellene er vurdert i forhold til grensesnitt kommunalt og privat anlegg, finansiering og selvkostregnskap og i forhold til drift og vedlikehold.

Veiledning for spredt bebyggelse Når det gjelder miljø så kan bruk av trykkavløp gi redusert påvirkning på natur, klima og luft i anleggsfasen sammenlignet med et konvensjonelt selvfallssystem. I tillegg blir det ved bruk av trykkavløp enklere å ta hensyn til naturmangfold og spesielle biotoper, og å unngå inngrep i fredet areal av natur- eller kulturhistorisk verdi. I forhold til et selvfallssystem så er utbygging av trykkavløpssystem enklere å samordne med utbygging av annen infrastruktur som f.eks. vannforsyning, ulike typer kabelanlegg, fjernvarme og veganlegg.

Utbygging av trykkavløpssystem gir litt andre utfordringer enn et konvensjonelt avløpssystem basert på selvfall og kommunale pumpestasjoner.

Ved oppstart av planlegging er det derfor viktig at kommunen tenker igjennom og vurderer problemstillinger

Mulighetsstudie for urbane strøk Mulighetsstudiet fokuserer på trykkavløp i urbane strøk, og hvilke muligheter dette kan gi i forhold til å utvikle mer effektive metoder for sanering og separering av avløp i byer og tettsteder. Trykkavløp åpner for smarte løsninger i kombinasjon med gravefrie metoder (NoDig-teknologi) og lokal overvannshåndtering, som kan gi miljømessige gevinster ved ledningsfornying i tettbygde strøk. Eksempelvis kan eksisterende ledningsnett benyttes til inntrekking av pumpeledninger for et trykkavløpsnett, eller det kan etableres en ny trasé for trykkavløp ved styrt boring.

En eksisterende fellesledning kan gjøres om til en ren overvannsledning ved å etablere et trykkavløpssystem for abonnentene som er tilknyttet AF-ledningen.

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Det er likevel en del problemstillinger som må vurderes nærmere og som tilsier at løsningene fra trykkavløpssystem i spredt bebyggelse ikke nødvendigvis kan kopieres og tas i bruk i urbane strøk. En hovedkonklusjon er at antall pumpestasjoner i trykkavløpssystem i urbane strøk må reduseres for at trykkavløpssystem skal være økonomisk bærekraftig sett i forhold til konvensjonelt selvfallssystem. Det vil være avgjørende å utvikle gode løsninger for felles pumpestasjoner som kan betjene kvartal eller større områder. Da kan trykkavløp være et godt alternativ ved sanering og utbygging av avløpsnett i urbane strøk.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 14. mai 2018.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Forsidebilde: Fred Ivar Aasand Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 3.600 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812

Vannspeilet 1-2018

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

2

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

den europeiske vannbransjen skal mene om det. Norsk Vann vil jobbe for at den endelige versjonen av drikkevannsdirektivet blir hensiktsmessig for norske forhold, både gjennom egen uttalelse og gjennom EurEaus påvirkningsarbeid.

Det er viktig for landets mange vannverk at «utenforlandet» Norge har like stor innflytelse på hva EurEau skal mene overfor EU-kommisjonen, som ethvert EU-land har.

Kjære leser, «Vi kan ikke se den grense under vann», sa Harald Heide-Steen jr. i den uforglemmelige rollen som russisk ubåtkaptein. Vi kan vel si oss enige i at vannet ikke kjenner noen grenser.

Vannkretsløpet går i en evig runddans uavhengig av nasjonalgrenser, regiongrenser eller kommunegrenser. Nasjoner deler grunnvannsressurser og vassdrag, mange steder i fred og fordragelighet, andre steder til stor konflikt. Den norske vannbransjen er tett forbundet med vannbransjen i andre land, med mange felles utfordringer og løsninger for å skape tilfredsstillende vann- og avløpstjenester.

Dette nummeret av Vannspeilet viser flere eksempler på vannkunnskapens grenseløse natur. Forståelsen av hva som er et trygt drikkevann er ganske universell og fundert på et internasjonalt kunnskapsgrunnlag. EUs drikkevannsdirektiv er felles for alle land i Europa og bygger igjen på anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om hvilke parametre som skal overvåkes i drikkevann og grenseverdier for disse. Den norske drikkevannsforskriften må som kjent innfri alle kravene i drikkevannsdirektivet og i tillegg enkelte særnorske krav.

I februar la EU-kommisjonen frem sitt forslag til nytt drikkevannsdirektiv, som innebærer en rekke endringer. Som omtalt på side 39, var direktivforslaget tema i et europeisk møte i Hamar i mars. Norsk Vann var vertskap for

EurEaus drikkevannseksperter, som var samlet for å drøfte konsekvensene av forslaget og hva www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Et annet eksempel på «grenseoverskridende» kompetanseutvikling, er den nye Norsk Vann veiledningen for beregning av bærekraftig lekkasjenivå i den enkelte kommune og vannverk.

Rapportens anbefalinger om kartlegging av vannbalanse og beregning av bærekraftig lekkasjenivå er basert på internasjonal metodikk utviklet av International Water Association (IWA). Rapporten ble presentert på Norsk Vanns fagtreff i februar og er nærmere omtalt på side 6-7.

Norge har flere grensevassdrag felles med vårt nærmeste naboland Sverige og også vannkunnskapen flyter fritt over grensen. På side 27 er det en omtale av «Nasjonal vannvakt» ved Folkehelseinstituttet, som nylig rundet ett år siden oppstarten. Nasjonal vannvakt ble etablert etter modell av den svenske ordningen VAKA og har under etableringen hatt god nytte av mange års erfaringer med den svenske krisestøtteenheten for vannverk.

Det nordiske vannsamarbeidet er sterkt og bygger på en lang tradisjon med kunnskapsdeling mellom landene. Nordisk drikkevannskonferanse går av stabelen i Oslo 11.-13. juni, i et samarbeid mellom de nordiske bransjeorganisasjonene under IWA-paraplyen. Se nærmere info på side 15 og på nordiwa.no. Programkomiteen har lagt opp til tre faglig innholdsrike dager, og hele den europeiske vannbransjen inviteres til å delta. Ny folkehelseminister Åse Michaelsen vil åpne konferansen, og vi håper å se mange av Vannspeilets lesere på konferansen!

Kunnskapen om vann er som vannet selv: Stadig i bevegelse og grenseløs i sin ferd.

Ny rapport: Trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk

4–5

Ny rapport: Er ditt vannverk sikkert nok?

8

Ny rapport: Tømming av slam

12 – 14

Interessepolitikk

15

Nordisk drikkevannskonferanse 2018

16 – 17

Det juridiske hjørnet

18

Politikerprofilen: Ole André Myhrvold

27

Nasjonal vannvakt 1 år!

35

Vannprofilen: Svein Ove Moen

39

EurEau-møte på Hamar

40 – 41

Ny strategi for VA-norm og VA/Miljø-blad Toril Hofshagen

facebook.com/norskvann

3

@NorskVann_

4

Vannspeilet 1-2018

Ny Norsk Vann rapport

Er ditt vannverk sikkert nok?

| Av Einar Melheim, eget firma

I Norsk Vann prosjektrapport 229/2017 gis anbefalinger om hvordan vannforsyningsanlegg effektivt kan sikres mot tilsiktede uønskede hendelser. Bakgrunnen for prosjektet er usikkerhet om hvordan vannverkene kan gjøre trusselvurderinger og hvilke sikringstiltak som bør gjennomføres for å møte truslene. Ny drikkevannsforskrift fra 01.01.2017 stiller krav om at alle deler av vannforsyningen er tilstrekkelig fysisk sikret. I veilederen beskrives hva som er viktig å sikre, hvordan vannverkene kan vurdere trusselbildet og hvordan de bør sikres i praksis.

Veilederen gir en rekke konkrete råd om fysisk sikring av ulike deler av vannforsyningen.

God sikring er ikke bare fysiske sikringstiltak. Like viktig er det å etablere en god sikkerhetskultur, bakgrunnssjekk av ansatte og ha gode retningslinjer for data- og informasjonssikkerhet. Veilederen inneholder en sjekkliste som er et egnet verktøy for å oppnå en god helhetlig sikring.

Norsk Vann

Rapport 229

2017

Sikring av vannforsyning mot tilsiktede uønskede hendelser Fysiske sikringstiltak

Elektroniske og datatekniske sikringstiltak

Administrative og organisatoriske sikringstiltak

Sikkerhetskultur En god helhetlig sikring omfatter både fysisk, elektronisk og administrativ sikring.

For at disse tiltakene skal fungere etter hensikten må organisasjonen ha en god sikkerhetskultur som beskrives i rapporten.

Risiko- og sårbarhetsanalyse Målsettingen med prosjektet er å gjøre vannverkene bedre i stand til å gjennomføre en god risikoanalyse for eget vannverk basert på stedlige forutsetninger og lokalt trusselbilde.

En god og helhetlig sikring må baseres på en oppdatert ROSanalyse for det aktuelle vannverket. En ROS-analyse for safety-hendelser som ulykker, naturkatastrofer eller teknisk svikt er ikke tilstrekkelig. Veilederen viser til ulike metoder for gjennomføring av ROS-analyse for security-hendelser som terror, sabotasje og annen kriminalitet. Det er viktig at gjennomføringen planlegges godt og at alle relevante personer og ledelse involveres. De sentrale innsatsfaktorene i en slik analyse er verdi, trussel og sårbarhet. Det er verdt å merke seg at vannverk uten relevante fysiske sikringstiltak vil ha stor sårbarhet,

Rapport 229 fra Norsk Vann gir råd og veiledning om følgende spørsmål: • Hvorfor må vannforsyningen sikres?

• Hva er viktig å sikre?

• Hvem og hva skal vi sikre oss mot?

• Hvordan bør vi sikre oss?

• Hvordan sikrer vi oss i praksis?

Rapporten kan kjøpes i VANNbokhandelen på norskvann.no

Vannspeilet 1-2018

Sårbarhet

Beskrivelse

Lav

Eksisterende sikringstiltak er effektive og vil i stor grad motstå en uønsket hendelse

Moderat

Eksisterende sikringstiltak er effektive, men er noe mangelfulle

Høy

Eksisterende sikringstiltak er lite effektive og mangelfulle

Svært høy

Det eksisterer ingen spesielle sikringstiltak

Sårbarhet kan defineres som en iboende svakhet ved et objekt og er en viktig faktor i ROS-analysen.

og normalt stor verdi som kritisk infrastruktur, selv om historikken i seg selv ikke indikerer et høyt trusselnivå.

Sikring av ulike deler av vannforsyningen For at vannforsyningen skal sikres på en tilfredsstillende måte, bør det etableres en god grunnsikring for alle norske vannforsyningssystemer. En god og helhetlig grunnsikring omfatter tiltak innenfor fysisk sikring, elektronisk sikring samt administrative og organisatoriske tiltak.

Disse tiltakene bør bestå av en kombinasjon av barrierer, deteksjon, verifikasjon og reaksjon som er tilpasset det enkelte vannverk. Variasjon i design og byggemåte så vel som beliggenhet, størrelse og andre lokale forhold tilsier at sikringstiltakene må planlegges og gjennomføres ut fra en lokal ROS-analyse. Veilederen beskriver likevel noen konkrete sikringstiltak for: • vannkilde

Innbruddet ved Sørstrupen vannforsyningsanlegg i Bodø 30. januar 2018 viser hvor sårbar vannforsyningen kan være når den ikke er fysisk sikret mot tilsiktede uønskede hendelser. Faksimile fra NRK.

• råvannsinntak og installasjon for grunnvannsuttak • vannbehandlingsanlegg • høydebasseng • ledningsnett og kummer

Overflatebasseng utført i betong med heldekkende sylinder rundt stigen og hus på taket. Foto: Ancistrus AS

Forsvarsbyggs modell for gjennomføring av risikoanalyse av villede uønskede hendelser (kilde: Sikringshåndboka 2016).

5

6

Vannspeilet 1-2018

Fagtreff vinter 2018

Bærekraftig lekkasjenivå

– ny Norsk Vann rapport presentert på fagtreffet | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Gjennom Norsk Vanns bærekraftstrategi for vannbransjen er det satt mål om at flest mulig virksomheter skal ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel fra vannledningsnettet innen 2020. For bransjen som helhet skal lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon være mindre enn 20 % innen 2030. Prosjektet bærekraftig lekkasjenivå er ett av verktøyene vi har utarbeidet for å hjelpe kommunene til å kartlegge sin vannbalanse og finne sitt bærekraftige lekkasjenivå.

Prosjektet er nå ferdig og rapporten kommer i løpet av mars. På fagtreffet ble prosjektet presentert av Jon Røstum, Powel, som sammen med Annika Malm og Gilbert Svensson fra RISE har vært rådgivere på prosjektet.

Hovedleveransen fra prosjektet er to regneark for å beregne henholdsvis vannbalanse og bærekraftig lekkasjenivå (SELL - Sustainable Economic Level of Leakage) som på norsk er oversatt til bærekraftig lekkasjenivå.

Det er i tillegg laget en rapport for å dokumentere det som er gjort. Rapporten og de to regnearkene må derfor sees på i sammenheng.

Vannbalanse Metodikken som er brukt i prosjektet er basert på IWAs (International Water Association) anerkjente metodikk for vannbalanse og best practice innen lekkasjearbeid. Det er viktig at hver enkelt kommune utarbeider vannbalansen for sin kommune og gjør antagelser for hvordan vannforbruket fordeler seg der det ikke finnes målinger. Gjennom prosjektet har vi kommet fram til at det er riktig å redusere vår anbefaling om spesifikt vannforbruk fra dagens 160 l/pe/d ned til 140 l/pe/d. Det er basert på erfaringer fra kommuner med høy vannmålerdekning. Der er vannfor-

Figur 1: Regneark for Vannbalanse, grønne felt angis, blå beregnes basert på input fra de grønne feltene.

bruket betydelig lavere enn 160 l/pe/d.

Dette ble også konklusjonen fra prosjektet «Norske tall for vannforbruk med fokus på husholdningsforbruk» som kom i 2016 (rapport B20/2016).

Hver kommune må finne sin vannbalanse og sitt bærekraftige lekkasjenivå. Det vil variere fra kommune til kommune avhengig av vannkilde, vannbehandling, topografi, tilstand på ledningsnettet mm.

Vannspeilet 1-2018

Figur 2: Regneark for beregning av SELL/ELL.

Hva inngår i SELL og ELL Regnearket for å beregne SELL inkluderer en del default verdier for typiske kostnader knyttet til lekkasjesøking, helserisiko etc. Analysene inkluderer også en usikkerhetsanalyse for å kunne si noe om hvordan usikre anslag i inngangsdata påvirket resultatet.

ELL står for Economic Level of Leakage – det vil si det vannlekkasjenivå som det lønner seg å redusere vanntapet til. Jo dyrere det er å produsere og distribuere vannet, desto lavere bør lekkasjenivået være. Om det samlede vanntapet er så stort at det på sikt vil være behov for en ny råvannskilde, da kan det bli riktig så lønnsomt å redusere vanntapet.

Rundt 155 deltakere overvar vinterens fagtreff på Gardermoen.

Mange benyttet pausene på Fagtreff til sosial mingling og utveksling av erfaringer.

7

8

Vannspeilet 1-2018

Ny Norsk Vann rapport

Tømming av slam | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Rapport 226/2017 Tømming av slam er utarbeidet for å øke kunnskap om slamtømming.

Både konvensjonell slamtømming og mobil avvanning inngår. Det er satt fokus på konsekvenser ved bruk av mobil avvanning, valg av slamtømmeteknologi, gjeldende regelverk, utarbeidelse av konkurransegrunnlag for slamtømming, og oppfølgingen av tømmeoppdraget.

Basert på gjennomgang av faglitteratur og diskusjon av problemstillinger knyttet til konsekvenser ved bruk av mobil avvanning kan en trekke følgende konklusjoner: Virkning av polymer på helse og vannmiljø • Bruk av polymer for avvanning av slam vurderes å ikke kunne ha uheldig påvirkning på vannmiljø, med mulig unntak for følsomme resipienter med liten vannutskiftning.

• Når slamavskillere er tilknyttet nedstrøms rensetrinn vurderes det lite sannsynlig at konsentrasjonene av restpolymer som slippes til resipient vil være høyere ved mobil avvanning sammenlignet med sentrale renseanlegg.

• Det vurderes som lite sannsynlig at bruken av polymer i mobil avvanning medfører at grunnvann- og overflatevannkilder tilføres konsentrasjoner av akrylamid som medfører helserisiko.

Forurensningsaspekter knyttet til mobil avvanning • I mindre følsomme områder med direkteutslipp fra slamavskiller, vurderes det lite sannsynlig at tilførsel av rejektvann fra mobil avvanning vil kunne medføre negative forurensningsmessige konsekvenser.

• I normale og følsomme områder der rensing i hovedsak vil foregå

med minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg, sandfiltre, m.m., vurderes det som lite sannsynlig at tilbakeføring av rejektvann fra mobil avvanning kan medføre negative forurensningsmessige konsekvenser.

Effekter på rensetrinn nedstrøms slamavskiller • Det er ikke gjort funn som tilsier at tilbakeføring av rejektvann vil medføre driftsproblemer nedstrøms rensetrinn, så lenge slamtømmingen foregår riktig.

• Dersom slamtømmingen utføres feil, antas dette å kunne medføre driftsproblemer for nedstrøms rensetrinn.

• Dersom slamavskilleren har funksjonsfeil, eller dersom nedstrøms rensetrinn er feil dimensjonert eller feil utført, vil det kunne oppstå driftsproblemer som kan forsterkes av tilbakeføring av rejektvann fra mobil avvanning, selv om tømmingen er korrekt utført.

• Det vurderes sannsynlig at tilførsel av polymer fra rejektvann kan akkumulere i infiltrasjonsanlegg, noe som vil kunne medføre gradvis reduksjon i infiltrasjonskapasitet over tid.

Vannspeilet 1-2018

• Det vurderes ikke sannsynlig at merbelastningen av næringsstoffer som skyldes tilbakeføring av rejektvann vil medføre driftsmessige konsekvenser for nedstrøms rensetrinn, med unntak av et kortvarig merutslipp av nitrogen, og muligens fosfor, i perioden etter slamtømming. Denne vurderingen gjelder for både infiltrasjonsanlegg, sandfiltre og minirenseanlegg.

Premisser for slamtømming Innholdet av polymer i rejektvannet vil i stor grad avhenge av operatørens kunnskap og rutiner knyttet til slamtømmingen. Det er spesielt viktig at de som utfører tømming har tilstrekkelig opplæring og kunnskap om avvanningsprosessen, og bruken av utstyret. Rapporten gir konkrete anbefalinger for utførelse av slamtømming med mobil avvanning som vurderes viktig for å unngå uheldige konsekvenser med hensyn på miljø og renseanlegg.

Vedtatte prosjekter 2018 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Det kom inn mange interessante prosjektforslag for 2018. Ved prioriteringen er det lagt vekt på hvor bra innholdet svarer til et sett prioriteringskriterier samt om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen. Økonomiske rammer Vi forventer å få inn ca. 10 mill. kroner i prosjektmidler i 2018. Av dette budsjetteres ca. 0,45 mill. kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2016/17 ble det bundet opp 2,150 mill. av 2018-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2018 er da ca. 7,4 mill. kroner.

Høringsinnspill og prioriteringsprosess Forslag til prosjektprioritering ble lagt ut på norskvann.no 06.11.17, og samtidig sendt til Norsk Vanns komitéer.

Høringsfristen var satt til 08.12.17. På bakgrunn av de innsendte kommentarene utarbeidet direktøren sitt forslag til innstilling til styret i Norsk Vann.

Disse prosjektene ble prioritert i styremøte den 23. januar 2018 D-1-18

Midler til egeninnsats for deltakelse i søknader om VA-prosjekter

kr 200 000

Økonomisk og miljømessig gevinst Den viktigste driveren for å benytte mobil avvanning for slamtømming i spredt bebyggelse er knyttet til at en oppnår en betydelig reduksjon i mengden vann som transporteres sammen med slammet til sentralt mottak. Et redusert transportbehov innebærer redusert drivstoff-forbruk og således reduserte utslipp av klimagasser og NOx. Mobil avvanning kan derfor gi både en økonomisk og en miljømessig gevinst sammenlignet med konvensjonell tømming.

Mobil avvanning medfører også lavere belastning til renseanleggene som mottar slammet, noe som vil være gunstig på steder som har renseanlegg med begrenset kapasitet.

D-9-18

Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet

kr 400 000

Forvaltning av slamtømming Rapporten diskuterer også kommunenes rolle forbundet med å sikre ressurseffektive og bærekraftige slamtømmetjenester. Her er kvaliteten på konkurransegrunnlaget for slamtømmeoppdrag sentral. I tillegg er kommunens rolle som forvaltningsorgan og tilsynsmyndighet også viktig. Rapporten gir anbefalinger vedrørende hvilke krav som bør stilles til slamtømmeentreprenøren, og hvilke opplysninger kommunen bør gi i konkurransegrunnlaget for at tilbyderen skal ha tilstrekkelig underlag for å kunne tilby ressurseffektive og miljøvennlige tømmetjenester til riktig pris.

13-2017 Innspill til revisjon av forurensningsforskriften

kr 235 000

1-2018

Kummer - klassifisering og tilstandsvurdering

kr 800 000

2-2018

Avløpsrensing for morgendagens krav og utfordringer; revisjon av rapport 168 Veiledning til dimensjonering av avløpsrenseanlegg

kr 900 000

3-2018

Beste praksis for HMS-arbeid i vannbransjen

kr 750 000

5-2018

Kartlegging av forebyggende tiltak ved trykkløst ledningsnett – hvilke tiltak reduserer risikoen for akutt gastroenteritt?

kr 800 000

6-2018

Nyere erfaringer med membranteknologi for vannbehandling

kr 300 000

7-2018

Mikroplast i drikkevann

kr 500 000

8-2018

Revisjon av prøvetakingsveileder for drikkevann, Norsk Vann rapport 148/2006

kr 650 000

9-2018

Regulering og organisering av vannbransjen i andre land

kr 750 000

10-2018 VEAS-agentene – Oppdrag Ren Oslofjord 11-2018

Kommunens roller, rettigheter og fremgangsmåter i omfattende private utbyggingsområder

kr 400 000 kr 500 000

12-2018 Web portal for sanerings- og hovedplaner

kr 400 000

13-2018 Implementering av bærekraftstrategien

kr 300 000

15-2018 Primærrensing – status og resultater 10 år etter

kr 700 000

9

10

Vannspeilet 1-2018

Bruk av Norsk Vanns brevmaler | Av Arild Udseth, saksbehandler i Østre Toten kommune

Som saksbehandler hadde jeg bruk for brevmaler i forbindelse med utsendelse av pålegg om utbedring av lekkasjer på stikkledninger. Utfordringen som saksbehandler er å finne gode maler som også er juridisk korrekte. Jeg ble tipset om at Norsk Vann kunne ha noen maler om slikt.

Jeg sjekket ut hjemmesiden til Norsk Vann, der ble jeg linket til va-jus.no og fant en fane med standardbrev som jeg fattet interesse for. Her hadde Norsk Vann laget maler for: • Tilknytningsplikt • Separering • Vannlekkasje • Utbedring avløp • Utkobling slamavskiller • Frakobling taknedløp • Vannmåler • Innkreving av tvangsmulkt • Vedlegg til vedtak • Aksept av erstatning • Sanering av områder Her var det hjelpemidler som jeg hadde svært god nytte av, ikke minst gode informasjonsfoldere som kunne legges ved brevene. Jeg måtte tilpasse malene litt, for at de skulle passe til min bruk. Jeg oppdaget da at det ikke var lett å endre på ordlyden uten at jeg også måtte konferere med advokat, slik at innholdet i brevet fortsatt ble korrekt. Så vær forsiktig når/hvis du endrer på malene.

Etter å ha brukt malene, ser jeg at disse gjør saksbehandlingen enklere for meg. Jeg får bedre kontroll på oppfølging av de som ikke etterkommer pålegg, samt at den juridisk korrekte prosessen er startet med det første brevet og at oppfølging med lovlige vedtak blir enklere.

Våre kunder blir stadig flinkere til å etterprøve oss juridisk, og er ikke redde for prøve lovligheten i våre vedtak. Jeg hadde en sak nylig som ble avgjort hos fylkesmannen. Her hadde jeg heldigvis brukt malene til Norsk Vann, slik at min saksgang var etter-

rettelig og korrekt. Fylkesmannens avgjørelse kan du se på va-jus.no under: Rettskilder og regelverk/forvaltningen/fylkesmannen/Pbl § 27-2 Tilknytningsplikt (fylkesmannen i Oppland 22.11.2017).

En annen ting som også er flott med disse malene er at kommunene har mulighet til å få en mere ensrettet og lik saksbehandling landet rundt.

Kommunene har forskjellige rutiner for sine pålegg og de er ikke alltid juridisk korrekte. Dette vil vi som saksbehandlere bli mer utfordret på i tiden fremover. Saksbehandlere har som regel begrenset juridisk kompetanse, og små kommuner har sjelden

ressurser til å ha egen jurist som er spesialisert på vann- og avløpsrett.

Jeg hadde helst sett at Norsk Vann kunne økt sin juridiske stab, slik at kommunene kunne kjøpt tjenester av dem. Den største fordelen med dette er at disse juristene kunne vært meget flinke med vann- og avløpsrett. Terskelen for våre abonnenter til å bruke advokater blir stadig lavere og vi må dessverre akseptere dette og bli flinkere til å bruke juridisk korrekt saksgang i våre pålegg. For å få til dette er det veldig greit å samarbeide kommuner imellom og bruke Norsk Vann mer aktivt.

Kommun en [vann- og mener bygningen[ ] avløpsle e] på din dningen[ eiendom annet led e], jf. skal d.

- minst tre Dersom bygningen[ plan- og bygnings være tilknyttet de [n] komm uk loven §[§ e] unale kommunen er, men her kan ma ikke er tilknyttet 27-1 -1 anne n på ek leg se mpelvis se det kommunale ne t ledd og] 27-2 ge slik til -2 knytning, tte fristen og s samtidig vurdere ttet innen jf. tedby [[xx.xx.xxx ] gningsloven å fastsette tvangsm plan- og bygnin seks måneder frem x gslov i tid § 32-5. ulkt for å få gjennom en § 32-3. Komm ], vil un fø en vil rt pålegge Tvangsmu t, jf. planlkt Kom og disse. Enga en fastsettes som m Der une et engang ngsbeløpe es re ns lo sbeløp, en kostnaden t vil norm f.: løp g e fo alt vil være på r å knytte bygning ligge i størrelseso ende dagmulkt ellero rd ene til de en kombina kr. [xxx,-] kommunale en kr. [xx xxx,- ek . sjon av sempelvis ledningene Et evV å ], me r enturelt ns dagmulk 1/3 av ef.:pålegg ten normalt so som kan Tilk få samme m ikke etterkomm vir es bygninge n[e] blir kn kning som rettskr innen fristen, vil avlø nytning ku aftig dom yttet til bygnin psle og medfør nne følges opp me [n] komm dnin av byg om pliktgstilloven § 32-6. Du vade d e un rsles herv Datoale ledningen[e] at kommunen sørg forelegg n å ett g i er ed om :at komme på for din re er for at [Gn ngen Va r ko gning, jf. leg mm ge unen vil vu t innen de r]Hv [e] t s plan- og , [bisndu me n rd fa er opp el om sts e i atte friste å ilegge et ne l o at k n. forelegg sning plikterrå]kn r opkply ___ med omm ko ytte bygnmmuene våre er urikt _ ingen[e] napål eie ige, eller Byg ______ forel unentakt så snart som at det er an eg ning _ ommen til dre forhold mulig. De [vand n v–use htt n ene ______ g, og xxx,de n t r p://va-jus.no/krd tte gjelder- og på d _ også] hvis kommunale nettet, be som gjør at du ikke Vi v in e ______ ilegge derer -utdyper-v an iend _ _ svaretv ilkarene-fo budet på arbeidet r vi om at du tar å ve påle arsler d ___ r gje a om _Vi overstiger r-tilknytni er po tør ngsplikt/] kr. [xxx dine d ___ nrngespå avlø gge slik eg her a stm_ott m sp ik p . sm _ v ak k u ål p __[x e til @ lktne.no ålepåggtelefon [sentr __].k ommu friste sledn tilkny ed om k _ n in t albord] ell a . ytte ____ s o [Ru n seks gen in ning hv t plan er m _ t du kom ____ kan sende ndsk - og mån k nen is a e-p m _ le n os _ e byg riv f una t til d ined hil [ følg nning ra K der frem xx.xx.x nM l [va ______ gen se Et e es __ sm RD, x nnik og] _____ H-1 i tid]. K xx - min ke er yndig som ventuelt _ avlø /10, h k psle ______ kapit ommun st tre uk nyttet eten (k ___ har sa pålegg dnin til o en e m ___ tel 1 ___ me vir som ik g.

7 htt vil sa r, men h den k mmune ___ om m id n e ://b… ___ kning ke ette ………p…

Kom ygg……t… ig … r kan m muna ) vil vu ereg ___ ur… le [v rder n) ler.d …v an..e ___ som en rko(N …… mav [van munen de… ib m a r k _ eå k e s n e r _ .n n- o h e e Le r s inn n ___ å fa o/dx g] a ar tidli p/co ___ ttskde stse mpelvis - og… ] …………… nten vløp g ___ raftig en fris tte sette(N ………… t/run I følg ___ sled ere sen avn) ………… dskri tvang ___ dom. ten, ka ning dt d ……… v s til e e kom /18/ muSa ___ n fø eg in . ] lkks lv m ___ lges t. behandler form eien ]. Kom unens ___ o p a dom _ s p o mun jon ___ pply med nær m o _ e s m _ e n n hete fore n ___ Vedlegg: plikte ___ n er [over har sin[ inger, h legg n til ___ a e] h tilko eiend ___ åk Vi e ov r din blet o • ___ diss mmen/i edledn eiendo Brosjyre om tilknnytte b _ løsn r ikke k e]. D ysp ytn g veg ing[e • mKa ing jent ing n i rts in liktge dagkisse en v r s avlø f m r til [ edla om stø •] foPl r [an psle or bygn ed at va-n ogeks: se offe te gte d dnin in gning ptikslove ntlig karts •r ti[T l ie n- oby gen[ gen[e] et er for tank n §§ [27[Vi kiss eilk nobling] av h e].

1,] 27-2, 32 enn med e e23 prpiva n v] is dommgetil lø t tilkn old ved -2, 32-55 og c [v an ligg r kjent ire]kavløp er le n] [o a. [x] mn-dog ytnin din • 32-6 er n m te sle e d at ærm utsli dning – pbl tilkn ete ning g all a g til eiend [Fritidsbodlig § 27-3 og d pp : pbsnl.ett§ 30 nnen r fra de[n om forurensn nabo yttes na ere de[n in[e] n be s -6 6, by o e ] , are b gg t m k els ingsloven ebyele ab i om ald b ] eien gjøresplan] n til komm g § muss• omVa g r dom oens pr kommu o[er] [ å e uneplan, reg det. naog avat vi lse i x], iv men n uleringspla saknle an gg • Forurenl[e] [vløp slo for a ate anle ale lend gnr. [x g va a n ell n o er sn n d ing ] g in k n t vi sfo-rsk ogrif ] ten je skal g. Du m gen[e] , bnr.•[x Lokal forsk n4A de e l en rift om va ] kun nn- og av annen ne g å inngå enn din har [va løpsgebyr odk jenn en priv eiendom nn- og ]a at e en . slik avtale Komm vløpsle m løsn u d ing.] ed eier nen ka ning[er n till en a ] v ate a som t du [Na v [Ad n] r [Pos esse] tnum mer

Vannspeilet 1-2018

11

Gode innspill til strategiplanarbeidet | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann En rekke eksterne aktører bidro med synspunkter på ny strategiplan for Norsk Vann på en workshop 7. mars. Norsk Vann takker for gode debatter og nyttige innspill!

strategiplan for Norsk Vann er best mulig koordinert med behov og satsinger i regi av andre. Arbeidsgruppen arrangerte av den grunn en workshop på Gardermoen 7. mars, der det deltok representanter fra myndigheter, samarbeidende organisasjoner, Norsk Vanns styre har igangsatt arbeidet med ny strategiplan rådgivere, leverandørbransjen og undervisningsinstitusjoner. På for Norsk Vann 2019-2022, som skal behandles av årsmøtet 4. workshopen ble det drøftet status og utfordringsbilde for de vikseptember 2018. Styret har nedsatt en egen arbeidsgruppe tige vann- og avløpstjenestene, og det kom mange gode innspill som skal utarbeide forslaget til strategiplan, jf. nærmere omtale til ny strategiplan for Norsk Vann og behovet for satsinger neste av arbeidsgruppens arbeid og sammensetning i Vannspeilet nr. fireårs-periode.

4/2017. Medlemmene er godt involvert i strategiplanarbeidet gjennom arbeidsgruppen og ved flere milepæler undervegs i Norsk Vann og arbeidsgruppen for ny strategiplan vil få rette en prosessen, som medlemsundersøkelsen før jul samt høringsstor takk til alle bidragsytere for gode innspill på workshopen: runde for strategiplanforslaget i mai 2018.

• Berit Aarsnes, KS Det har vært en forutsetning at også eksterne aktører på vannområdet skulle invitere til å gi innspill til arbeidet, slik at ny

• • • • • • • • • • • • •

Ann-May Berg, Tromsø kommune og hovedstyret i NKF Andreas Birkeland, NKF Tore Andreas Larsen, MEF Magnar Danielsen, Kommunal- og moderiniseringsdepartementet Morten Nicholls, Mattilsynet Jonny Ødegård, Norconsult Dordi Skjevling, Cowi Svein Erik Bakken, Sweco Sigmund Tøien, Multiconsult Jan H. Knudsen, Vannklyngen Bjarne Haugland, VA- og VVS-produsentene Cynthia Hallé, NTNU Geir Torgersen, Høgskolen i Østfold

Læreboka i Vann – og avløpsteknikk

Norsk Vann lanserer e-bok! | Av Hilde Kanten Olsen, trainee i Norsk Vann Læreboka i Vann -og avløpsteknikk vil i nær fremtid være å få kjøpt som e-bok.

Hvis du nå tenker at dette bare er som vanlige e-bøker hvor e-boka kun er den opprinnelige boka digitalt - tar du feil! Her har man nemlig flere muligheter som gjør den godt egnet både for studenter og andre.

Ved å ta i bruk denne e-boka vil man oppleve at den er svært praktisk i bruk. Her vil det være mulig å legge inn sine egne notater, og du kan markere linjer i teksten etter eget ønske. Det er også mulig å søke hvor som helst i boka, og bilder eller modeller kan forstørres som man vil. En egen ordliste for avanserte ord er også tilgjengelig. Generelt vil e-boka være svært enkel å navigere seg frem og tilbake i. E-boka er i tillegg spesielt utviklet til å fungere godt på iPad, og vil være praktisk for studenter og andre å benytte i stedet for, eller som et supplement til, læreboka i fysisk form.

Læreboka har lenge vært etterspurt digitalt og snart er den ferdig utviklet, med gode muligheter til å gjøre den litt til sin egen med de mulighetene som finnes.

Mest sannsynlig vil dette gjøre det enklere å lese og lære om vann og avløp.

Den er den første av sitt slag, og bør prøves!

12

Vannspeilet 1-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER Rapport om like konkurransevilkår

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring rapporten fra arbeidsgruppen som har behandlet spørsmålet om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører.

Et flertall i arbeidsgruppen foreslår at det innføres et generelt prinsipp om at når en offentlig aktør driver kommersiell aktivitet i konkurranse med andre skal dette gjøres på markedsmessige vilkår. Det var ikke flertall for en helt generell utskillingsplikt for all EØS-rettslig økonomisk aktivitet.

Arbeidsgruppens flertall mener at skattefritaket er offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61, mens konkursimmunitet ikke er støtte så lenge markedsaktørprinsippet etterleves.

Flertallet mener det er nødvendig med et regnskapsmessig skille, uavhengig av hvordan virksomheten er organisert.

De viser mulige løsninger basert både på utskilling og ikkeutskilling, og synliggjør ulike alternativer for å avgrense slike ordninger. Gruppen anser at en omsetningsterskel er det mest hensiktsmessige.

Arbeidsgruppen anser at en løsning basert på separate regnskaper og skatteplikt vil være tilstrekkelig til å avhjelpe støtteproblematikken knyttet til skattefritak, forutsatt at dette representerer støtte. Dersom det velges en løsning basert på separate regnskaper og skatteplikt, utelukker dette likevel ikke at utskilling velges der det er hensiktsmessig, for eksempel der utskilling fremstår som enklere, er et bedre alternativ for virksomheten, eller er ønskelig av andre årsaker.

Et flertall i arbeidsgruppen går inn for at det innføres en plikt til regnskapsmessig skille og at Konkurransetilsynet får ansvar for å sikre etterlevelse av markedsaktørprinsippet. Representantene fra KS og LO utgjør mindretallet i flere sammenhenger.

Norsk Vann ber om innspill fra sine medlemmer innen 6. april.

Du finner høringsnotatet på regjeringen.no.

Regionreform

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut rapport om nye oppgaver til fylkeskommunene på høring.

Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om regionreform (Meld. St. 22 (2015–2016)) ba Stortinget regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere oppgaver til fylkeskommunene. Regjeringen satte ned ekspert-

utvalget i juni 2017, etter at Stortinget hadde vedtatt en fylkesinndeling med 11 fylkeskommuner inkludert Oslo.

Utvalgets mandat var å vurdere oppgaver hos staten som kan overføres til fylkeskommunalt nivå. Forslagene skal kunne styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, en bedre offentlig ressursbruk, og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.

Utvalget leverte sin rapport 1. februar 2018.

Norsk Vann ber om innspill fra sine medlemmer innen 13. april. Rapporten finner du på regjeringen.no.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Endringer i drikkevannsdirektivet

EU-kommisjonen ber om innspill til sitt forslag til endringer i drikkevannsdirektivet innen 29. mars.

Bakgrunnen for revisjonen er blant annet det europeiske borgerinitiativet Right2Water, bærekraftsmålet om tilgang til vann og målet om sirkulær økonomi. Kommisjonens evaluering av direktivet, som ble publisert i desember 2016, identifiserte fire områder som kunne forbedres: • Listen over parametere • Bruken av risikobasert tilnærming • Økt åpenhet om vannrelaterte problemer og gi forbrukerne tilgang til oppdatert informasjon • Materialer i kontakt med drikkevann Du kan laste ned forslaget og lese om høringen på EU-kommisjonens nettsider.

Norsk Vann kan påvirke høringsinnspillet til vårt europeiske nettverk EurEau. Forslaget til endringer var et sentralt tema når representantene i EurEau1 (drikkevann) møttes på Hamar 1.-2. mars og når representantene i EurEau3 (økonomi og juss) møttes i Tallin 5.-6. mars. Norsk Vann vil i tillegg gi vårt eget innspill som norsk bransjeorganisasjon.

Vannspeilet 1-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER Innføring av overtredelsesgebyr og heving Endringer i vannforskriften og av strafferammene i forurensningsloven, naturmangfoldsloven produktkontrolloven og naturmangfoldloven I sin høringsuttalelse stilte Norsk Vann seg uforstående til Norsk Vann støttet i sin høringsuttalelse forslaget om å innføre overtredelsesgebyr med bakgrunn i at dagens ene straffespor er lite hensiktsmessig, arbeidskrevende og tar for lang tid. Innføring av overtredelsesgebyr vil gi myndighetene et mer effektivt verktøy til å sette fokus på forhold som ikke fungerer tilfredsstillende. Selv om regelverket hilses velkommen, understreket Norsk Vann at det er avgjørende hvordan regelverket blir praktisert og hvilket nivå gebyrene blir liggende på. Det blir viktig med god veiledning og oppfølging for å sikre lik behandling mellom ulike fylkesmannsembeter og mellom ulike kommuner.

Forskrift om ingeniørutdanning

Norsk Vann ga sine innspill til endringene i forskriften for ingeniørutdanningen i en nylig innsendt høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet. Norsk Vann støttet blant annet forslagene til endringer i struktur og innhold.

Norsk Vann uttalte at forslagene vil gi utdanningsinstitusjonene økt fleksibilitet og autonomi og var meget positive til ny læringsutbyttebeskrivelse for kompetanse i IKT-sikkerhet og -sårbarhet.

Som tidligere var Norsk Vann tydelig på at ingeniørutdanningen må heves minst én finansieringskategori, da det krever dyrt utstyr, laboratorier etc. å utdanne ingeniører.

forslaget om å fjerne plan- og bygningsloven som hjemmelslov for vannforskriften.

Norsk Vann viste til at det, til tross for mange mangler ved organisering og gjennomføringen av vannforskriften, er bred enighet om dagens organisering, med fylkeskommunene som vannregionmyndighet, med vannregionutvalg og vannområder og regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette har vært et nybrottsarbeid som har bidratt til å sikre eierskap og lokal forankring av arbeidet.

Ingen av de gjennomførte evalueringene foreslår å endre organiseringen av vannforvaltningsarbeidet, eller å fjerne tilknytningen av vannforskriften til plan- og bygningsloven.

Norsk Vann stilte seg derfor i høringsuttalelsen undrende til at departementet foreslår å endre dette, bare ett år etter at planene er vedtatt, og uten at konsekvensene av de foreslåtte endringene er utredet.

Plan- og bygningsloven har en sentral rolle når det gjelder å sikre og samordne samfunnets interesser på andre viktige vannområder, som drikkevann og overvann. Norsk Vann mente derfor at forslaget om å fjerne plan- og bygningsloven som juridisk overbygning til vannforskriften, som jo nettopp skal sikre bærekraftig forvaltning av våre felles vannressurser på tvers av sektorer og myndighetsnivåer, er uforståelig.

13

14

Vannspeilet 1-2018

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER Mindre endringer i gjødselvareforskriften Norsk Vann var i sin høringsuttalelse positive til de foreslåtte endringer som gjør det lettere å bruke avløpsslambasert gjødsel på en måte og til formål som skiller seg fra tradisjonell bruk i landbruket.

Ved denne endringen innfris delvis bestillingen om å gjøre regelverket mer tilpasset den teknologiske utviklingen, og i større grad fremme innovasjon og utvikling av nye og bedre løsninger.

Fosfor og mikroplast i stortingshøring Norsk Vann deltok 15. januar på energi- og miljøkomiteens høring av «Meld. St. 45 (2016-2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi». I høringen tok Norsk Vann opp to viktige temaer for vannbransjen: Fosfor som ressurs og mikroplast som problem.

Norsk Vann pekte på at avfallsmeldingen inneholder flere gode beskrivelser av utfordringer og muligheter for å virkeliggjøre en mer sirkulær økonomi, men mangler konkrete tiltak. Norsk Vann ba komitéen sørge for nødvendige konkretiseringer av ambisjoner og tiltak, blant annet for å bedre utnyttelse og resirkulering av den kritiske råvaren fosfor, der Norge har potensiale til å bli selvforsynt. Norsk Vann tok også opp hvorfor det er viktig at problemene med mikroplast løses ved kilden.

Norsk Vann oppfordret komiteen til å

Endring i opplæringsloven – fagbrev på jobb Norsk Vann støttet Kunnskapsdepartementets syn på at det i flere lærefag er et stort og udekket behov for faglært arbeidskraft. Imidlertid ga Norsk Vann uttrykk for at innføring av en ordning som åpner for at personell med lengre erfaring innen et fagområde kan gis anledning til å gå opp til fagprøve uten bestått prøve i teoretiske basisfag, vil svekke det faglige nivået på lengre sikt.

Operatører som betjener prosessanleggene innen vannforsyning og avløpsrensing, må ha innsikt i kompliserte systemer med stor grad av spesialisering. Opplæring og etterutdanning på disse systemene skjer gjennom kurs og praksis med stort behov for tilegning av teoretisk lærestoff. Norsk Vann mente derfor at fagarbeidere uten teoretiske basisfag vil kunne ha vanskeligheter med å opprettholde faglig nivå gjennom karrieren. Det vil også kunne oppstå nivåforskjeller mellom fagarbeidere i samme organisasjon som har ulike kriterier for sin formalkompetanse.

• etterlyse fremdrift i Regjeringens arbeid med å vurdere potensialet for gjenvinning av fosfor fra avfall i Norge • ta stilling til en politisk ambisjon for Norge om å bli selvforsynt med fosfor, og eventuelt be Regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å realisere en slik ambisjon • etterlyse fremdrift i arbeidet med å vurdere virkemidler for å styrke markedet for sekundært fosfor, herunder om innblandingskrav i mineralgjødsel er et egnet virkemiddel • etterlyse fremdrift i arbeidet med å revidere gjødselvareforskriften, slik at innovative og bærekraftige løsninger for utnyttelse av ressursene fra avløp kan utnyttes i den sirkulære økonomien • understreke i sin innstilling at problemene med mikroplast må løses ved kilden, og ikke gjennom end-of-pipe løsninger på avløpsrenseanleggene På biogassområdet stilte Norsk Vann seg bak innlegget til Energigassforeningen i høringen.

Vannspeilet 1-2018

Velkommen til Nordisk drikkevannskonferanse 2018 i Oslo | Av Hilde Kanten Olsen, trainee i Norsk Vann Norsk Vann har gleden av å arrangere den 11. Nordiske drikkevannskonferansen 11. - 13. juni 2018 i Oslo. Programmet ligger ute på nordiwa.no og påmeldingssidene er åpne.

Nordisk drikkevannskonferanse er et samarbeid mellom de nordiske interesseorganisasjonene DANVA, Samorka, Svenskt Vatten, FIWA og NORDIWA. Vårt mål er å arrangere en konferanse som skal oppdatere dere på det siste innen vannsektoren i Norden, og gi mulighet for å vedlikeholde og skape nye kontakter blant våre nordiske kollegaer. Nordisk drikkevannskonferanse har blitt arrangert hvert andre år i de nordiske landene siden 1989.

Faglig program Det varierte programmet er basert på mer enn 110 abstracts fra forskere, kommuner, konsulenter og offentlige myndigheter. I tillegg har programkomiteen invitert foredragsholdere til å snakke om kommende utfordringer vi står overfor. På konferansen vil det

også foregå workshops, hvor målet er å løse aktuelle problemstillinger og emner som krever grundig diskusjon, i kombinasjon med kunnskapsdeling og erfaring fra forskjellige land.

Sosialt program I tillegg til det omfattende faglige programmet er det lagt opp til sosiale møteplasser. Det vil bli arrangert

mottakelse på Oslo Rådhus på kvelden mandag 11. juni. Videre er det tilbud om å delta på en guidet gåtur på ettermiddagen tirsdag 12. juni, som ender opp på restaurant Gamle Logen, hvor konferansemiddagen vil finne sted.

Teknisk befaring Siste konferansedag arrangeres en teknisk befaring til Nedre Romerike Vannverk (NRV), hvor det vil bli befaring på anlegget. NRV er det største vannverket i Norge med en elv som vannkilde, og her vil utfordringer knyttet til dette bli presentert.

Les mer om konferansen, se programmet og meld deg på via nordiwa.no

15

16

Vannspeilet 1-2018

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Nye svar på va-jus.no

I løpet av 2017 hadde nesten 6 000 personer lest svarene som er lagt ut på tidligere stilte spørsmål på va-jus.no. Mange hadde også benyttet muligheten til å lese i boka Vann- og avløpsrett, sett på aktuelle dommer og lastet ned våre standardbrev.

I løpet av januar har vi jobbet med å gjøre nettsiden enda mer brukervennlig. Jeg har lagt ut flere spørsmål og svar og vår dataekspert, Terje Berg, har gjort det mulig å søke i disse. Ta en nærmere titt på va-jus.no og les nedenfor et av de siste svarene på spørsmål som jeg har lagt ut.

Spørsmål: Refusjon av kostnader for reparasjon av stikkledning En vannansamling over vår hovedledning langs europaveien medførte at vi stengte veien og gravde opp ledningen. Vi hadde ingen mistanke om at lekkasjen kunne komme fra en stikkledning, noe den viste seg å gjøre. Vi vurderte at arbeidet ikke kunne utsettes og reparerte ledningen. Eieren ble varslet via telefon og tilbudt å besiktige skaden mens grøfta var åpen. Hvordan bør vi gå frem for å kreve at eieren av stikkledningen dekker våre utlegg til reparasjonen?

Svar: Det er viktig å huske at stikkledningene er privat eiendom, og at kommunen derfor må ha hjemmel for å gjøre tiltak på disse. Det enkleste er å inngå en privatrettslig avtale med eieren av stikkledningen om at kommunen reparerer ledningen på vegne av huseieren, mot at vedkommende refunderer kostnadene.

Dersom dette ikke er mulig, kan kommunen pålegge huseieren å utbedre stikkledningen med hjemmel i planog bygningsloven § 31-3 eller med hjemmel i standard abonnementsvilkår.

Retten til å utføre arbeid på vegne av abonnenten står i standard abonnementsvilkår punkt 1.5 tredje avsnitt: ”Kommunen kan etter forutgående varsel få arbeidet utført for abonnentens regning dersom et slikt pålegg ikke etterkommes.”

Dere må i så fall vise til at dere har varslet abonnenten og gitt vedkommende et pålegg som ikke har blitt etterkommet.

Plan- og bygningsloven § 31-3 gir kommunen myndighet til å pålegge sikring og istandsetting av byggverk og installasjoner, noe som i praksis også er ansett å omfatte lekkasjer på vannledninger. Bestemmelsen hjemler ikke noen rett for kommunen til å utføre slike tiltak på vegne av huseieren.

Da må kommunen i så fall vurdere om

Vannspeilet 1-2018

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no det er grunnlag for tvangsfullbyrdelse av et forelegg etter § 32-7. Her vil kommunen møte den samme problemstillingen som etter abonnementsvilkårene, at dere først må gå veien om å pålegge huseieren å foreta utbedringen selv.

En dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett 4. oktober 2012 (som riktignok gjaldt forurensningsloven) gir noe veiledning. Der kom domstolen frem til at vilkårene for umiddelbar gjennomføring ved kommunen etter forurensningsloven § 74 ikke var til stede, fordi opprydningstiltaket ikke ville blitt forsinket av at kommunen i stedet for å gjennomføre tiltaket selv hadde rettet et pålegg (muntlig) mot den som var ansvarlig for den potensielle forurensningen slik at de kunne rydde opp. I den aktuelle dommen var den ansvarlige et spyle- og sugefirma og derfor særlig velegnet til å foreta opprydningen på en billig måte selv. Dette innebærer at dere må vise at et slikt pålegg ikke var noe alternativ i den aktuelle situasjonen.

En generell anbefaling er at dere i kommunikasjonen med eieren av stikkledningen påpeker hans/hennes ansvar for å reparere lekkasjen innen en kort frist. Dere kan samtidig tilby å gjøre det på vegne av eieren, mens grøfta er åpen. Når ting haster åpner forvaltningsloven for muntlig saksbehandling. Jeg antar at de fleste vil bli svært takknemlige for at dere reparerer stikkledningen mens grøfta er åpen, mot å refundere utgiftene. Det må jo bli en langt billigere løsning for eieren.

Ved antatt kommunal lekkasje eller ved tvil om lekkasjen er kommunal eller privat er det praksis i Drammen at kommunen betaler for oppgravingen som førte til avdekking av lekkasjepunktet. Dersom lekkasjen er akutt kan våre avtalevilkår pkt. 6.5 benyttes (se under), men erfaringsmessig fører dette til bråk i forhold til betaling, selv om det gjøres muntlig avtale. Dersom lekkasjen ikke er stor kan det derfor skje at hullet blir fylt igjen og det blir sendt påleggsvarsel

og (evt.) pålegg til abonnenten.

Drammens lokale avtalevilkår (pkt.

6.5) lyder: «…. Om nødvendig kan kommunen også utføre arbeidet uten å gi pålegg eller forhåndsvarsel om pålegg …. Kommunen skal varsle abonnenten om arbeidet på forhånd. Dersom dette ikke lykkes, skal kommunen varsle politiet.

Utbedringen bekostes av abonnenten.

Dersom kommunen ikke har gitt pålegg skal kommunen omgående fatte formelt vedtak om tiltaket, slik at abonnenten får mulighet til klage. Vedtaket skal inneholde orientering til abonnenten om årsaken til arbeidet og påregnelig omfang, med anslag for kostnadene ……»

Justert utsending av Vannspeilet Norsk Vann ønsker å ta hensyn til tilbakemeldinger fra våre lesere av Vannspeilet, samtidig som vi tenker på miljøet. Fra neste utgave av bladet vil vi derfor redusere antallet trykte eksemplarer som distribueres til medlemmer og andre mottakere. Vannspeilet er som kjent tilgjengelig i digital lesbar utgave på norskvann.no. Detaljert informasjon om hva endringene medfører vil bli formidlet via epost i god tid før neste utgave.

Visste du at…

- politiets normalvedtekt pålegger personer som eier hus eller grunn mot offentlig sted å holde vannavløp i fortau, rennestein og grøft åpne?

17

18

Vannspeilet 1-2018

POLITIKERPROFILEN

Ole André Myhrvold Parti: Senterpartiet

Verv: Medlem av energi- og

miljøkomiteen, leder av

Stortingets vanngruppe Fylke: Østfold

Foto: Stortinget

Alder: 39

Hva er ditt forhold til vann?

Vann er livsnødvendig, og sånn sett en sak vi kanskje ikke tenker så mye på i hverdagen i et land hvor de fleste av oss har vann i overflod. Dessuten er vann for meg rekreasjon enten det handler om fiske, bading eller bare det å se en fontene i byen eller en sakte elv slynge seg av sted i landskapet.

Hvilken erfaring har du med vannpolitikk tidligere i karrieren?

Som kommunepolitiker er vann noe av det viktigste en holder på med gjennom vann- og avløpsplanlegging. Dessuten har jeg deltatt i styringsgruppen i to ­vannområder, Glomma Sør og Øyeren, hvorav som leder av den siste.

Hva er dine ambisjoner for Stortingets vanngruppe denne ­stortingsperioden?

Min ambisjon er forsøke å tydeliggjøre de utfordringene vi har på vannsektoren og for å nå målene i EUs vanndirektiv.

Skal vi klare dette er vi avhengig av en rekke lokale tiltak, som også innbyggerne vil merke konsekvensene av. Slik systemet er nå vil et slikt løft koste den enkelte dyrt, jeg er derfor opptatt av at Storting og regjering ser helheten og

bistår kommunene til å klare å gjennomføre de tiltak som er nødvendig. Vi må også klare å få til en mer helhetlig vannforvaltning. I dag er det for oppdelt, og på statlig nivå er det ingen statsråd som har det helhetlige sektoransvaret. Det gjør det vanskelig å få satt utfordringene skikkelig på dagsorden.

Hvordan er de viktigste utfordringene på vann- og avløpsområdet i din hjemkommune Trøgstad?

Som i så mange andre kommuner handler det om å fornye ledningsnettet og forhindre innlekking på avløpssystemet.

Der synes jeg lokalpolitikerne og kommunene så langt har gjort en del riktig ved at de har startet arbeidet med fornying og det å lete etter lekkasjer. I tillegg

handler det om sanering av spredt avløp, og jeg har stor tro på et pilotprosjekt kommunen nå har igangsatt med trykkavløp som også sørger for at disse kobles på det kommunale nettet. Ellers har Trøgstad, og store deler av nye Indre Østfold kommune en fantastisk ferskvannskilde i Øyeren, der vi henter ferdig renset og filtrert vann 70 meter under en sandmorene avsatt etter siste istid. Jeg vil hevde at dette er en av Norges beste drikkevannskilder!

Hvor mye kranvann drikker du i løpet av en dag?

Jeg tipper jeg drikker rundt én liter rent kranvann hver i dag, i tillegg til kaffe og andre drikkeprodukter fra dette.

Vannspeilet 1-2018

SURF - nytt urbanhydrologisk prosjekt

| Av Thomas Skaugen, Deborah Lawrence, Anne Fleig, Péter Borsányi, Rengifo Z. Ortega, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anita V. Dyrrdal, Meteorologisk institutt (MET) og Bent Braskerud, Vann- og avløpstetaen i Oslo kommune (Oslo VAV)

I løpet av 2018-2020 vil forskere ved NVE, MET og Oslo VAV arbeide med å forstå og modellere urbanhydrologi. Overvannsproblemer i byer og tettbygde strøk er kommet for å bli, og kommuner og sentrale institusjoner innen varsling og forebygging av naturfare må øke sin kompetanse for å møte nåværende og fremtidige utfordringer fra overvann.

Overvann og fremtiden Økt intensitet og hyppighet av kraftig nedbør er en forventet følge av klimaendringer, og sammen med en stadig vekst og fortetting av byer betyr det at norske kommuner må forberede seg på mer utfordrende overvannsproblemer. I en undersøkelse ble det avdekket at 60 % av norske kommuner mangler kapasitet for å sikre seg mot skader av overvann i et endret nedbørklima, og mangler kompetanse, verktøy og prosedyrer for en bærekraftig overvannshåndtering.

SURF prosjektet I SURF prosjektet vil partnerne Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk institutt og Vann- og avløps-

etaten i Oslo kommune søke å øke urbanhydrologisk kunnskap og bygge kompetanse hos relevante institusjoner og kommuner. Med Oslo by som studieområde vil vi fordype oss i urbanhydrologiske prosesser som responstider, ekstremverdier og vannets strømningsveier over tette og utette flater. Fra vær-radar, og punktobservasjoner vil vi lage nedbørkart med høy tids- og romoppløsning som vil være inngangsdata til hydrologiske, hydrauliske og geografiske informasjonsmodeller, samt gi bedre kunnskap om kraftige nedbørshendelser som skaper overvann. Vi vil videre utvikle modeller som kan identifisere hvor de største overvannsproblemene oppstår for ulike nedbørshendelser og

Foredrag om overvann ­tilgjengelig på web På norskvann.no – Kompetanse – Dokumentasjon fra arrangementer kan du nå finne Gunnar Mosevolls foredrag som han holdt på konferansen Vann, avløp og nye rettsregler i 2017. Tittelen på foredraget er «Mens vi venter på nye lovregler: Overvannstiltakene kan ikke vente. Grip sjansene!» og gir mange gode råd om overvannshåndtering.

hvordan vi kan forebygge disse. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, men støttes også av Finans Norge, Norsk Vann og Statens vegvesen.

Forventede SURF resultater SURF håper å levere et verktøy for detaljert urbanhydrologisk analyse som kan identifisere steder utsatt for oversvømmelse og kvantifisere terskler for nedbørintensiteter og -varigheter som utgjør oversvømmelsesfare. Vi vil forsøke å inkludere effekten av flomdempende tiltak som regnbed og grønne tak i modellene og foreslå utforming av bygater som sikre flomveier. Et slikt verktøy vil videre kunne fungere som en skisse for et verktøy for urban flomvarsling.

19

20

Vannspeilet 1-2018

NORGES

B E S T E D R I K K E VA N N

Alstahaug og Hattfjelldal vant første runde | Av Einar Melheim, eget firma

Første semifinale i konkurransen Norges beste drikkevann 2019 ble holdt i Sandnessjøen 14. februar. 4 vannverk deltok i klassen for overflatevannkilder hvor Alstahaug tok en knepen seier, mens Hattfjelldal var eneste deltaker i klassen for grunnvann. Hattfjelldal skåret imidlertid 28 av 30 oppnåelige poeng i blindtesten og er dermed godt kvalifisert for å delta i finalen. De samme to kommunene vant forrige semifinale på Helgeland i 2015.

Juryformann Johan P. Nielsen presiserer at juryen tester vannet anonymt uten å vite hvilket vannverk det kommer fra. Juryen var enstemmige i vurderingen av det beste vannet.

Nielsen mener det er en styrke for konkurransen at vi fikk samme vinnere som sist, men poengterer at konkurransen var hard og at mange vannverk fikk høy poengsum.

God vannkilde Alstahaug tar råvannet fra Storvatnet som ligger i et lite tilgjengelig område i fjellkjeden Syv Søstre. Vannet er dermed lite påvirket av aktivitet eller trafikk fra mennesker og dyr. Fargetallet er mellom 2 og 3, men på grunn av sure bergarter har råvannet en pH på 6. I vannbehandlingen blir vannet karbonatisert ved tilførsel av CO2gass og filtrert gjennom kalkfilter før det blir desinfisert med UV. Etter behandlingen er pH’en 8,3. Alstahaug kommune spyler ledningsnettet regelmessig. Vannverket leverer drikkevann til 7500 innbyggere i egen kommune og dessuten til oljefeltene Skarv og Norne i Norskehavet.

Krevende vanntransport Storvatnet ligger på kote 207 med største dybde på 46 meter. Vanninn-

takene ligger på ca. 25 meter. Den mest krevende operasjonen for vannverket er å transportere vannet ned til Sandnessjøen på en trygg måte.

Det er tre separate ledninger som er bygd til ulike tider. To av disse ligger åpent i dagen og er bl. a. utsatt for steinsprang. Det er derfor utført betydelige sikringsarbeider i fjellsiden.

Rett opp og rett ut Hattfjelldal hadde ingen konkurranse i

klassen for grunnvannskilder. Juryen vurderte vannkvaliteten som så god at vannet er godt kvalifisert for deltakelse i finalen. Hattfjelldal har en god grunnvannskilde i morene like ved elva Vefsna. 2 brønner på ca. 25 meters dyp gir sikker vannforsyning til 600 innbyggere. Brønnene er godt sikret mot nedtrenging av overflatevann.

Vannet får ingen behandling før det pumpes ut på ledningsnettet.

Hattfjelldal og Alstahaug kommuner, her representert med Frode Brennbakk og Siv Kristin Berge, tok første stikk i konkurransen om Norges beste drikkevann. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vannspeilet 1-2018

Hattfjelldal kommune henter grunnvann i morene fra ca. 15 meters dyp. Vannet trenger ingen behandling. Foto: Hattfjelldal kommune

Alstahaug kommune tar drikkevannet fra Storvatnet som ligger godt beskyttet i fjellkjeden Syv Søstre.

Vannledningen fra Storvatnet til Sandnessjøen er godt sikret mot steinsprang. Foto: Alstahaug kommune Foto: Alstahaug kommune

Meld deg på konkurransen!

Konkurransen Norges beste drikkevann arrangeres av Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening. I løpet av 2018 avholdes 9 semifinaler rundt i hele landet.

Det konkurreres i to klasser: vannverk med overflatevannkilder og vannverk med grunnvannskilder. Vinnerne i hver klasse deltar i landsfinalen som arrangeres på Norges Varemesse 5. mars 2019. Alle vannverk som forsyner over 300 personer og er godkjent av mattilsynet kan delta i konkurransen. Hensikten er å sette fokus på godt og billig norsk vann fra kranen og ikke minst å hedre alle dem som jobber med vannforsyning. Påmelding kan gjøres på norgesbestedrikkevann.no

De gjenværende 8 semifinalene arrangeres her: 2. Sørlandets beste drikkevann - Kragerø 11.-12. april 2018 3. Møre og Romsdals beste drikkevann - Ålesund 23.-24. mai 2018 4. Vestlandets beste drikkevann - Haugesund 19.-20. september 2018 5. Sogn og Fjordanes beste drikkevann - Loen 17.-18. oktober 2018 6. Midt-Norges beste drikkevann - Stjørdal 23.-24. oktober 2018 7. Nord-Norges beste drikkevann - Narvik 30.-31. oktober 2018 8. Innlandets beste drikkevann - Ringsaker 6.-7. november 2018 9. Østlandets beste drikkevann - Sarpsborg 14.-15. november 2018

21

1 22

Vannspeilet 1-2016 1-2018

LEVERANDØRGUIDE

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Sea-Lix AS har en egen patentert turbinteknologi og tilbyr turbiner for drift av måleutstyr og trykkreduksjonsturbiner for dynamisk trykkontroll Sea-Lix sea-lix.no

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

232

Vannspeilet 1-2018 Vannspeilet 1-2016

LABforum SA

Toril Hofshagen, Norsk Vann på www.labforum.no | AvFinn ditt nærmeste laboratorium labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

Bare betong varer evig

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

LEVERANDØRER

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

3 24

Vannspeilet 1-2016 1-2018

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Nye rør uten graving eller riving.

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof

25

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Vi tilbyr: Rørentrepriser, pumpestasjoner, ventilkummer og vannbehandlingsanlegg.

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Norsk IndustriRør AS Ullern Allé 28, 0381 Oslo, tlf: 22 50 21 00 nir.as

Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

Kalkprodukter – Filtermaterialer

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Vannspeilet Vannspeilet 1-2018 4-2016

26

Vannspeilet 1-2018

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

ANDRE

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med Tone Bakstad

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet.

Smart Water Cluster swcc.no

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

tone.bakstad@norskvann.no

Vannspeilet 1-2018

Nasjonal vannvakt fyller 1 år!

| Av Marie Myklatun Krosness og Tora Scharffenberg, Folkehelseinstituttet

Nasjonal vannvakt hjelper vannverk i kriser døgnet rundt. Det har vært nyttig.

I løpet av det første året i drift har Nasjonal vannvakt mottatt 40 henvendelser. 12 av disse var knyttet til hendelser som krevde involvering av Nasjonal vannvakt.

Nasjonal vannvakt har vært involvert i en større hendelse der det ble nedsatt en tverrfaglig gruppe ved Folkehelseinstituttet, med fagfolk innen toksikologi, infeksjonsepidemiologi og mikrobiologi.

Nasjonal vannvakt har bidratt med råd ved blant annet forhøyet pH (surhetsgrad) i drikkevann, problemer med vannbehandling og kjemisk og mikrobiologisk forurensing av drikkevann.

- Telefonen er på hverdager bemannet av personer med kompetanse innen drikkevannshygiene, vannforsyning og smittevern ved Folkehelseinstituttet.

Erfarne fagpersoner fra vannverksbransjen besvarer telefonen resten av døgnet, og har gjort en uvurderlig innsats dette første året, sier sekretariatsleder for Nasjonal vannvakt, Tora Scharffenberg ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet administrerer ordningen, og blant annet Norsk Vann er en viktig samarbeidspartner.

Faglig støtte i kriser Nasjonal vannvakt kan bidra med både faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser, og rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

Rådgivingen er et tilbud til vannverk, og skal bidra til å gi grunnlag for å iverksette tiltak i en situasjon der leveringssikkerhet eller drikkevannskvalitet er truet.

Resten av henvendelsene var vannspørsmål av mindre akutt art, som ble besvart gjennom ordinær rådgiving ved Folkehelseinstituttet, og spørsmål fra for eksempel publikum som ble henvist videre til riktig instans.

Nasjonal vannvakt jobber stadig med å videreutvikle ordningen og tilbudet til små og store vannverk i hele Norge.

Stor åpning Torsdag 2. mars 2017 ble Nasjonal vannvakt ved Folkehelseinstituttet offisielt åpnet av daværende statssekretær Frode Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet. En slik ordning hadde vært etterspurt i flere år.

Fra åpningen 2. mars 2017. Fra venstre: Line Vold, avd. direktør i Folkehelseinstituttet, Toril Attramadal, beredskapsdirektør i Folkehelseinstituttet, Toril Hofshagen, administrerende direktør i Norsk Vann, Frode Hestnes, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og Jon Lea, seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

27

28

Vannspeilet 1-2018

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

«Rør-i-rør»-system for grøfteinstallasjon! | Av Sverre Tragethon, Hallingplast AS

I over 100 år har man anboret hovedledninger, og lagt stikkledninger for vannforsyning med forskjellige rørkvaliteter og koplingsdeler. Dagens avanserte metoder for lekkasjesøking viser at godt over 50 % av antall vannlekkasjer er orientert til anboringsklammer, eller de private vannstikkledningene.

Anboringspunktet og traséen inn til boligen ligger ofte under en kostbar terreng-overflate, som veier, opparbeidede hager, forstøtningsmurer, trapper, under garasjer, hellelagte eller asfalterte plasser.

Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning på kommunal ledning og helt inn i bygg, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep.

Flere kommuner har allerede skrevet produktet inn i sin VA-Norm for å bedre situasjonen på stikkledningsnettet i sine kommuner.

Hallingplast har utviklet et moderne PE-Trykkrør i ferdig trukket varerør, som produseres direkte ut på kveil og lagerføres i standard lengder. Rørproduksjonen skjer etter gjeldende europeisk norm: EN12201 for vann og avløp.

Medierøret produseres i SDR11, og består av PE100 RC+materiale, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100-rør. Varerøret er ett helblått SDR17-rør, og beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i det enkelte bygg, monteres overgang fra ytterrør til innerrør med en elektrosveiset trykkrørskobling.

Foto: Odd Borgestrand

Næringssalter i vann | Av Lone Grønbech, LABforum SA

Begrepet eutrofiering/gjødsling er vanlig å bruke om virkningen av nitrogen- og fosfortilførsel til en vannforekomst. Dette er beskrivelse av vekst av planteplankton, fastsittende alger, moser og høyere planter, og utvikling av uønsket vannkvalitet.

Analyse av næringssalter gir verdifull informasjon for å kartlegge og karakterisere vannforekomsters forurensningsgrad, kvalitetstilstand og hvilke bruksformer vannet er egnet til. Overvåkingsprogrammer i denne forbindelse strekker seg over hele vekstsesonger, mai til september, men enkeltprøver gir også god informasjon om tilstanden til en vannforekomst (bekk, elv, innsjø) og kan indikere utslipp/tilsig av forurenset vann til for eksempel en drikkevannskilde.

Fosforinnholdet i en vannforekomst er bestemmende for vekstpotensialet til biomassen. Selv meget små endringer i fosforinnholdet (noen få mikrogram/liter) indikerer endringer i menneskelig aktivitet og tilførsel av forurensning til en vannforekomst.

Analyse av næringssalter i vann.

Ta gjerne kontakt med ditt nærmeste laboratorium www.labforum.no for mer informasjon, prøveflasker, analyse mm.

Vannspeilet 1-2018

29

Ti BlueProof-prosjekter som holder vann | Av Sven Ove Bakke, Protan AS

På Grandahl Bil i Sarpsborg er taket på over 2 500 m2 dimensjonert for å lagre og fordrøye 70 000 liter vann.

Det er et drøyt år siden Protan lanserte vår løsning for vannfordrøyning for nye og eksisterende tak. BlueProof er et Sintefgodkjent system der vannet dreneres gradvis og kontrollert i løpet av 24 timer, slik at avløpsnettet unngår belastninger som kan gi flom og andre overvannsproblemer.

BlueProof er en trygg og bærekraftig løsning. CO2-avtrykket er vesentlig lavere enn ved tradisjonelle takløsninger. Det er også en kostnadseffektiv og arealbesparende løsning som kan erstatte betongkummer og nedgravde overvannsmagasin.

Prosjekter som har eller får BlueProof-tak fra Protan: • • • • • • • • • •

Grandahl Bil, Sarpsborg. Ca. 2 500 m2 (Backe Gruppen) Nitteberglia, Kjeller. Ca. 2 100 m2 (S-Bygg) Hulda Garborgs Hus, Universitetet i Stavanger. Ca. 885 m2 (Statsbygg) Domstoladministrasjonen, Trondheim. Ca. 700 m2 (Entra Eiendom) Union Brygge, Drammen ca. 650 m2 (Entra Eiendom) REMA 1000, Grefsen/Oslo, Ca. 600 m2 (Arealbygg) Peter Egges Plass, Trondheim. Ca. 500 m2 (Rambøll) Lett Tak, Larvik. Ca. 300 m2 (Lett Tak AS) Protan Fabrikk, Lier. Ca. 300 m2 (Protan AS) Kannik Skole, Stavanger. Ca. 280 m2 (Stavanger kommune)

På Grandahl Bils nybygg i Sarpsborg falt valget på BlueProof blant annet på grunn av nye kommunale krav om håndtering av overvann. Alternativet ville vært å grave ut 100 kubikkmeter med masse, som igjen måtte flyttes med flere titalls lastebillass. BlueProof ble dermed en både praktisk og miljøvennlig løsning.

70 tonn med vann: Taket på Grandahl Bil i Sarpsborg er dimensjonert for å fordrøye 70 000 liter vann. Foto: Protan

Ulefos kjeftsluk LOD | Av Astrid Marie Blikom, Ulefos AS

Ulefos kjeftsluk LOD er en type sluk som leder overvann ned i regnbed. En miljøvennlig, effektiv slukløsning som kan hindre oversvømmelse ved store nedbørsmengder.

Slukløsningen er utviklet i samarbeid med Statens vegvesen, som ønsket en løsning der vann ledes ned i naturlige regnbed, for å forhindre oversvømmelse.

Et regnbed er nedsenkninger i terrenget, gjerne i forbindelse med vei, gårdsplass eller parkeringsområde, hvor overvannet ledes. Regnbedet beplantes med vegetasjon som tåler den lokale forurensningen og klimaet. Vegetasjonen bidrar til å fordrøye, rense og filtrere overvannet.

Ulefos kjeftesluk LOD kan monteres med full gjennomstrømning, eller med hel eller delvis gjennomstrømning til både avløp og regnbed. Ulefos kjeftesluk LOD kan monteres med full gjennomstrømning til regnbed eller med delvis gjennomstrømning der ønsket mengde av vannet går i avløp.

Ulefos kjeftsluk LOD skal ved normale vannmengder styre vannet ned i overvannsledningene og ved store mengder vil vannet styres ut i fordrøyningsmagasiner, eller regnbed. Her vil vannet bli liggende en periode, før det synker videre ned i jorda. Bruken bestemmes ut fra hva som er mest hensiktsmessig i det aktuelle området.

Slukløsningen består av: • Hengslet vannbrett som justeres etter underlagets vinkel.

Leder ønsket mengde vann ned i regnbed.

• Slukdel består av overdel, underdel og 2 stk lokk (UTVL 31.5 og UTV 25). Justering av gjennomstrømning blir gjort ved å fjerne lokket i underdel.

30

Vannspeilet 1-2018

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Møte i Teknologiutviklingsnettverket | Av Ingun Tryland, Norsk Vann 19. januar var medlemmer av Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann igjen samlet på Gardermoen. På programmet var blant annet en workshop for å identifisere områder som er aktuelle for innovative anskaffelser, blant annet innen smartere løsninger for håndtering av overvann, ledet av Tina Sølvberg fra Nasjonalt Program for Leverandørutvikling.

På møtet ble ulike prosjekttyper og finansieringsmuligheter presentert, og videre arbeid i nettverket ble diskutert.

For flere av behovene for teknologiutvikling og innovasjon som nettverket har identifisert, kan innovative anskaffelser være en mulig vei å gå.

Ved en innovativ anskaffelse legges det vekt på godt forarbeid, med en grundig kartlegging av behovene. Man går i dialog med leverandører om mulige løsninger før selve anskaffelsen, og ber om tilbud på bakgrunn av

en behovsbeskrivelse i stedet for å fortelle hvilken løsning man ønsker prissatt. Dersom man etter dialogen finner ut at det ikke finnes en anskaffelsesklar løsning i markedet, kan man sette i gang et utviklingsprosjekt der man, sammen med leverandøren, utvikler en ny løsning.

Den 7. februar ble utlysning av skissekonkurranse for nye innovasjonspartnerskap lansert, med frist 19. april.

2-3 vinnere av konkurransen får risikoavlastning fra Innovasjon Norge, 10-15 millioner kroner hver for å utvikle nye løsninger, samt hjelp fra Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi til å rigge en god og trygg prosess med ryddige avtaler.

I Teknologiutviklingsnettverket til Norsk Vann vil vi jobbe for å få inn minst en søknad til denne skissekonkurransen.

Europeisk benchmarking av vann- og avløpstjenestene | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann bedreVANN er den norske vannbransjens eget verktøy for å måle kvalitet og utvikling av vann- og avløpstjenestene i den enkelte virksomhet. Deltakelsen i bedreVANN gir stadig økt nytteverdi, gjennom rapporter og andre hjelpemidler for en aktiv bruk av resultatene i den enkelte kommune/selskap.

Resultatene gir i tillegg nyttig statistikk på nasjonalt nivå, som bransjen er avhengig av for å kunne ivareta sine interesser og sitt informasjonsbehov.

For kommuner og vann- og avløpsselskaper som ønsker å måle kvaliteten på sitt arbeid også på europeisk nivå, er det mulig å delta i europeisk benchmarking gjennom «European Benchmarking Co-operation (EBC)».

EBC er organisert som en stiftelse med base i Nederland, og Norsk Vann er én av de nasjonale bransjeorganisasjonene som opprinnelig står bak etableringen av stiftelsen og er representert i stiftelsesstyret.

Fra norsk side deltok kommunene Oslo, Bergen og Trondheim i den europeiske benchmarkingen i 2017.

Fristen for å melde seg på 2018-benchmarkingen, basert på 2017-data, er 27. april. Interesserte kan finne mer informasjon om dette tilbudet og melde seg på via www.waterbenchmark.org.

Rapporten fra den europeiske benchmarkingen i 2017 foreligger nå og kan lastes ned fra www.waterbenchmark.org

Vannspeilet 1-2018

Pilotkurs

Kurs i reguleringsteknikk | Av Marit Skjel, Norsk Vann Den 13. og 14. februar arrangerte Norsk Vann kurs i reguleringsteknikk for ­vannbransjen i samarbeid med Finn Haugen fra Tech Teach. På kurset ble det blant annet gjennomgått teorier, og kursdeltakerne fikk øve seg ved å kjøre simulatorer underveis.

Det var totalt 15 deltakere som kom fra kommuner, interkommunale selskaper, Avinor og konsulentbransjen. De representerer dermed et bredt utvalg av Norsk Vanns medlemmer. Kurset ble holdt på Thon Hotel Airport, ­Gardermoen.

Hvorfor reguleringsteknikk?

Reguleringsteknikk har som mål å styre fysiske prosesser automatisk slik at prosessvariabler som nivå, temperatur, strømning, trykk, turtall m.m. ligger på sine settpunktsverdier til tross for prosessforstyrrelser eller lastendringer. Riktig bruk av reguleringsteknikk sikrer stabil drift av ulike prosessanlegg, også innen vann og avløp.

Noen av temaene som ble gjennomgått på kurset var: • Hvorfor bruke reguleringsteknikk?

• Prinsippet for regulering med tilbakekobling • Dokumentasjon av reguleringssystemer med teknisk flytdiagram • Prosessdynamikk • Målesignalfilter • PID-regulatoren Kurset var en pilot, og Norsk Vann vil gjøre en grundig evaluering basert på tilbakemeldinger fra kursdeltakerne, og se på utviklingsmuligheter for kurset rettet mot vannbransjen.

Et bredt utvalg av Norsk Vanns medlemmer deltok på kurs i reguleringsteknikk.

31

32

Vannspeilet 1-2018

NY TR AINEE

Ny trainee i Norsk Vann | Av Omar Samy Gamal, Norsk Vann

Martin Stensland har nå begynt på sin andre modul i ­traineeVANN hos Norsk Vann i Hamar. Her skal han blant annet arbeide med Nordisk drikkevannskonferanse 2018. Tidligere i traineeløpet har Martin vært hos Asker kommune.

Asker var en real pangstart innen VA-karrieren. De tok meg svært godt imot og ga meg spennende og ikke minst meningsfylte arbeidsoppgaver som har gjort en forskjell, sier Martin. - Arbeidet har vært variert med alt fra analyser av ledningsnett og modellering av vannforsyningen til å jobbe ute i felt med lekkasjelytterne.

traineeVANN er en ordning som Norsk Vann både er ­initiativtaker til og administrerer. 22 bedrifter deltar nå i ordningen, og til sammen 9 traineer er utplassert i praksis hos disse. Norsk Vann jobber bl. a. for økt synlighet, kunnskaps- og teknologiutvikling og tilstrekkelig kompetanse i vannbransjen i Norge. Hensikten med ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseløft i vannbransjen.

Nå skal Martin jobbe som trainee i Norsk Vann i et halvt år. Han vil jobbe tett opp mot avdelingen for vanntjenester.

Vi gleder oss!

- Det å være trainee hos en kommune har ikke bare en verdi for meg, men jeg tør påstå at det også er en kjemperessurs for kommunene som deltar. traineeVANN er en utrolig viktig ordning som skaper engasjement for VA-bransjen og gir viktig læring som høyner kompetansenivået.

Martin er utdannet byggingeniør med spesialisering innenfor VA-teknikk ved Oslo Metropolitan University tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus. Under studiene hadde Martin også et engasjement hos Vianova – nå Trimble, hvor han blant annet jobbet med Novapoint VA. Han kan også skilte med to sesonger hos vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Nasjonalt brukerforum for vannbransjen | Av Elin Riise, Norsk Vann Under møte i Nasjonalt brukerforum for vannbransjen 19. desember drøftet deltakerne blant annet hvordan ­kommunikasjonen mellom kommuner og deres ­abonnenter kan forbedres og om det store investerings­behovet ­delvis bør kunne finansieres ­gjennom å ­redusere merverdiavgiften på tjenestene til ordinær matmoms.

Roy Thomassen fra Østre Toten kommune ble takket for sin innsats på vegne av små og mellomstore kommuner.

Roy har deltatt i forumet siden oppstarten i 2005.

Asbjørn Tufto fra Gjøvik kommune overtar som representant for små og mellomstore kommuner i forumet.

Roy Thomassen fra Østre Toten kommune ble takket for innsatsen i Nasjonalt brukerforum for vannbransjen.

Vannspeilet 1-2018

Norsk Vann på utdanningsmesser | Av Omar Samy Gamal, Norsk Vann

Norsk Vann har denne vinteren for første gang deltatt på utdanningsmesser for elever iu ­ ngdomsskoler og på videregående skoler, i tillegg til karrieredager på høgskoler og ­universiteter. Målet er å synliggjøre vannbransjen og fortelle unge om karrieremulighetene innenfor vann.

Vi startet med deltakelse på utdanningsmessene på Lillestrøm og i Trondheim. Utdanningsmessene er en arena for elever i ungdomsskoler og på videregående skoler som skal velge utdanningsveien videre. Til sammen var over 200 unge med på quiz om vannbransjen, og vi snakket med om lag 50 ungdommer om utdanningsmulighetene i bransjen. Vi opplevde elever med entusiasme og nysgjerrighet for utdanning innenfor vann, og mange hadde spørsmål.

Norsk Vann har i år også deltatt på karrieredager på NTNU Trondheim og NTNU Ålesund. Den årlige Vassfixdagen på NTNU Trondheim og Næringslivsdagen på NTNU Ålesund, er karrieredager for unge ingeniørstudenter som vurderer å velge fordypning innenfor vann. Her har vi stått på stand og fortalt om mulighetene for jobb etter endt studie, informert om Norsk Vanns traineeordning, traineeVANN, og beskrevet

utfordringene vannbransjen står overfor i årene som kommer. NTNU Trondheim og NTNU Ålesund er to av til sammen tre utdanningsinstitusjoner som har satset fullt på ingeniørutdanninger innenfor vann og miljøteknikk.

NMBU er den tredje institusjonen. Her utdannes fremtidens VA-ingeniører, og derfor er det viktig for bransjen å synligjøre mulighetene innenfor vannbransjen på disse arenaene.

Batsfjord Vardo Hammerfest

Lakselv

Vadso

Kirkenes

Alta

Tromso Finnmark

Troms Harstad

Narvik

Bodo

Nordland

Mo Sandnessjoen Mosjoen

Namsos

Karrieredag på NTNU Ålesund.

Steinkjer

Utdanningsmesse i Trondheim.

Trondheim Trøndelag

Molde More OgRomsdal

Alesund

Sogn og Fjordane

Oppland

Lillehammer Hedmark Gudvangen Hamar

Hordaland Bergen Buskerud

Akershus Oslo Haugesund Telemark Skien

Stavanger

Moss Ostfold

Vestfold Rogaland Egersund

Aust-Agder

Arendal Vest-Agder Kristiansand

Utdanningsmesse på Lillestrøm, med god hjelp av NRV/NRA.

Karrieredagen Vassfix, på NTNU Trondheim.

Doktorgradsavhandling om bedre og billigere rensing av avløpsvann Nataliia Sivchenko (28) fra Ukraina har nylig fullført sin doktorgradsavhandling «Bildeanalyse anvendt i prosesskontroll av koagulering». Hun disputerte 9. februar ved Fakultet for realfag og teknologi, Norges miljø- og ­biovitenskapelige universitet (NMBU).

Sivchenko har gjennom sitt doktorgradsarbeid utviklet prototype for en lavkostnads-sensor basert på billedanalyse for å forbedre prosesskontroll av koagulering i avløpsvann.

Hovedveileder har vært Harsha Ratnaweera, Professor ved NMBU.

33

34

Vannspeilet 1-2018

"Nature for water" på Verdens vanndag | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Verdens vanndag markeres hvert år den 22. mars. Årets internasjonale tema er «Nature for water" - hvordan vi kan bruke naturens egne løsninger for å løse utfordringer knyttet til vann.

Verdens vanndag ble opprettet i etterkant av FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992. FNs generalforsamling vedtok at 22. mars 1993 skulle være Verdens vanndag, og at dagen skulle markeres årlig fra da av. Hvert år setter UN Water, enheten som koordinerer FNs arbeid med vann og sanitær, et nytt tema for vanndagen.

Tema for 2018: Svaret er i naturen Temaet for verdens vanndag 2018 er hvordan vi kan bruke naturens egne løsninger for å løse utfordringer knyttet til vann. Miljøødeleggelser og klimaendringer har ført til en vannkrise i verden.

Flom, tørke og vannforurensning blir forsterket når jordsmonn, elver og innsjøer blir ødelagt. Ødelagte økosystemer påvirker menneskers tilgang til rent vann.

I dag lever 2,1 milliarder mennesker uten tilgang til rent drikkevann hjemme. Det har stor innvirkning på deres helse, utdanning og livskvalitet. Naturens egne løsninger kan løse mange av utfordringene knyttet til vann. Planting av ny skog, og restaurering av våtmark er eksempler på tiltak som kan skape balanse i vannsyklusen, og forbedre menneskers helse og livskvalitet. FNs bærekraftsmål nr. 6 forplikter verdens land til å sikre at alle har tilgang til rent drikkevann innen 2030. FN har annonsert at de 22. mars også skal markere starten på den nye vann-dekaden 2018-2028 for å få mer fokus på vann i en tiårs periode.

Norsk markering Den offisielle, nasjonale markeringen av Verdens vanndag gjennomføres som en konferanse 22. mars på Forskningsparken på Blindern. Konferansen arrangeres av Norsk hydrologiråd, Norsk Vannfore-

ning, TEKNA Forum for miljø og utvikling og UNESCO-kommisjonen. Her kåres også vinneren av Norsk juniorvannpris.

Lokale og nasjonale kronikker Norsk Vann har i forbindelse med markeringen utarbeidet en kronikkmal som våre andelseiere kan benytte fritt i sine lokale medier. Malen er publisert på Norsk Vanns kommunikasjonsforum på Facebook. Her finner man også tall-

grunnlag fra en nasjonal innbyggerundersøkelse som vi har gjennomført via Sentio, til fri benyttelse.

Logo, materiell og markering av dagen Den offisielle sida for Verdens vanndag er worldwaterday.org. Her finner du logoer og annet materiell. Norsk Vann oppfordrer medlemmene til å benytte Verdens vanndag til å sette fokus på egne vannog avløpstjenester til befolkningen.

Lykke til med markeringen!

Vannspeilet 1-2018

VANNPROFILEN Svein Ove Moen Leder Plan og Utbygging, Bodø kommune Alder: 51 Sivil status: Samboer, 3 barn fra tidligere ekteskap Aktuell som: Engasjert av ­Nasjonal vannvakt da vann­ reservoaret ved Sørstrupen i Bodø nylig ble utsatt for ­innbrudd.

Min arbeidsdag: 4

20

3

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Da deltok jeg på prosjektlederskolen, et årlig arrangement vi gjennomfører i samarbeid med Narvik og Tromsø kommuner for opplæring av våre prosjekt- og byggeledere.

I år var vi vertskap og det ble to spennende dager med temaene byggherreforskriften, forurenset grunn og 3D-prosjektering av utvendig VA. Hva mener du er de største utfordringene for norsk vannbransje?

Vi har fortsatt store behov for å fornye og forbedre våre vann- og avløpsledninger, inkludert overvann. Nå må vi få på plass en mer moderne og fremtidsrettet organisering av vannbransjen slik at vi kan opprettholde et godt faglig nivå og forbedre kvaliteten på levering av våre tjenester.

Vannverket i Bodø hadde nylig et innbrudd i et vannreservoar ved Sørstrupen.

Hva slags erfaringer/utfordringer sitter dere igjen med etter den hendelsen?

Driftsavdelingen vår tok kontakt med meg fordi jeg er en av ressurspersonene fra

vannbransjen i Nasjonal vannvakt. Jeg bidro med råd til vannverket underveis i hendelsen på vegne av Nasjonal vannvakt. Det var en fordel at jeg kjente anlegget godt ettersom jeg ledet utbyggingen av ny vannforsyning fra Heggmovatnet til byen i perioden 2003-2007. Det var betryggende å se at den lokale beredskapen fungerte så godt som den gjorde, samt at en på kort tid fikk nødvendig bistand fra ­Forsvarets forskningsinstitutt og Folkehelseinstituttet. For vannbransjen er det utvilsomt viktig at vi har fått på plass Nasjonal vannvakt i regi av Folkehelseinstituttet (fhi.no/nasjonalvannvakt).

Hendelsen viser jo at vannforsyning er en kritisk og sårbar infrastruktur. ­Samfunnet forventer og krever at vi har stort fokus på sikkerhet og beredskap.

Vi er allerede i gang med å forbedre oss og det tror jeg også gjelder mange andre vannverk i Norge.

Hva er det beste rådet du har fått?

Gjør så godt du kan.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Er blitt helårssyklist og er ivrig på landeveissykkelen i den varme årstiden.

Ellers kajakk og hytteliv på fjellet med kjæresten.

Favorittfilm eller favorittbok: Jeg har igjen funnet gleden ved å lese bøker, og det er en fryd å besøke vårt nye og flotte bibliotek i byen vår. Det er umulig å trekke frem noen favoritt men jeg har nylig lest alle bøkene av Lars Kepler og de kan trygt anbefales!

35

36

Vannspeilet 1-2018

VA-yngre på Rørdagene | Av Andreja Ostojic, lokalkontakt VA-yngre Bergen Jeg er på Rørdagene i regi av Pipelife i Bergen, hjemmebyen min. På skjermen bak foredragsholderpulten følger forsamlingen med på skimesterskapet.

Stemningen er lett å kjenne på. Forventningene er høye. Norge skal vinne. Jeg tar et bilde som jeg så deler på Facebook.

Mange av vennene mine fra forskjellige verdensdeler vil sikkert tenke at det er sprøtt at nordmenn viser skimesterskap under en konferanse, tenker jeg.

Men det er ikke bare på grunn av denne stemningen av store forventninger jeg kjenner at hjertet banker hardere. Jeg skal på talerstolen etter dette innslaget.

Det har jeg ikke gjort foran en så stor forsamling før. Som lokalkontakt for VA-yngre i Bergen har jeg fått i oppgave å presentere nettverket for oss under 40 år som jobber med eller studerer vannfag.

Hvordan skal dette gå, tenker jeg? Før meg har det vært erfarne folk på talerstolen. Seniorrådgiver i Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT, Cecilie Blytt; teknisk sjef i Byggevareindustriens Forening og leder av EPD-Forum i EPD

Norge, Trine Dyrstad Pettersen; direktør for VA-divisjonen i Norconsult, Tom Baade-Mathiesen; administrerende direktør i Pipelife Norge, Kjell Larsen, i tillegg til at møteleder er selveste Christen Ræstad, guru i VA-faget i Norge.

Det er snakk om hvor viktig det er med innovasjon og at man kommer utenfor komfortsonen. "Gode løsninger kommer av de som bor langt hjemmefra", blir det sagt. Kanskje er det nettopp det jeg gjør med dette innlegget mitt, tenker jeg.

I neste uke er det Karrieredagen ved Høgskulen på Vestlandet. Der skal jeg snakke med rådgiverbedrifter, flere entreprenører og statlige etater om hvor viktig det er å engasjere seg i nettverket for unge i VAbransjen. Det er gjennom de mange foredrag i regi av nettverket, som stort sett forberedes av unge medlemmer, at vi får unge som vil og tør å engasjere seg.

Norge vinner løpet på skjermen bak foredragsholderen. Med det lille bidraget vårt under denne konferansen, vinner på en måte vi og.

Jeg blir beroliget av det som blir sagt på talerstolen: "Det er viktig at de unge rådgiverne slipper til i starten av et prosjekt, og de vil gjerne være med på utfordrende samhandlingsprosjekter."

Det passer bra med det min kollega Torstein Dale og jeg har tenkt å snakke om. Vi har forberedt en tale om viktigheten av at unge ingeniører slipper til i eget fag og i samfunnsdebatten. De som tør og vil bør også få beslutningsansvar.

Påske-quiz

Andreja Ostojic på talerstolen under Rørdagene.

H vo r m y e vet di n e ven n e r o g di n f a m i l i e o m v a n n ?

1. Hva veier mest av is og vann?

A: Is B: Vann C: De veier like mye

4. Kan vann ha lavere temperatur enn null grader?

A: Nei, da fryser det til is B: Ja, hvis det er salt eller urenheter i det C: Ja, hvis det er ekstremt kaldt i luften

2. Hvor stor del av jordkloden er dekket av vann?

A: Ca. halvparten B: Ca. to tredjedeler C: Ca. tre fjerdedeler

5. Hva skjer hvis du koker vann på et høyt fjell?

A: Det vil koke ved 100 grader B: Det vil koke ved lavere temperatur enn 100 grader C: Det vil koke ved høyere temperatur enn 100 grader

3. Kan man dø av å drikke for mye vann?

A: Ja, hvis man drikker mange, mange liter B: Nei, ikke hvis det er rent vann C: Nei, vann er sunt uansett

Vanngåte: Tidevannet Det henger en stige på siden av et skip ved havnen.

Vannet når opp til det nederste trinnet. Det er 20 cm mellom hvert trinn, og stigen er 180 cm lang.

Tidevannet stiger 15 cm i timen. Når vil vannet nå opp til det øverste trinnet?

Fasit på side 42

Vannspeilet 1-2018

Nominér til Omdømmeprisen og Bærekraftprisen!

For tredje år på rad skal Norsk Vann dele ut pris til de medlemmene som har jobbet best med omdømmebygging og bærekraft. Prisene deles ut på festmiddagen under Norsk Vanns Årskonferanse 4. september i Tromsø. Alle kan sende forslag på kandidater til prisene. Forslagsfrist er 1. mai 2018.

Kriterier for å vinne Omdømmeprisen Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av følgende områder:

Kriterier for å vinne Bærekraftprisen Prisvinneren må ha utmerket seg på ett eller flere av ­følgende områder:

• Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med omdømme, synlighet og/eller rekruttering.

• Gjennomført tiltak som er innovativt for vann­ bransjen og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann.

• Jobbet etter mottoet ”Vi er ikke konkurrenter – deling er viktig!”

• Skaffet seg oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med bærekraft.

• Gjennomført tiltak som nevnt i listen under, og som kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann.

Kvalifiserende tiltak for omdømmeprisen: Kandidater til å vinne Omdømmeprisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene:

Kvalifiserende tiltak for bærekraftprisen: Kandidater til å vinne bærekraftprisen må ha gjennomført tiltak innenfor ett eller flere av disse områdene:

- Utøve god kommunikasjon overfor omverdenen - Gjennom aktivt arbeid styrke selvfølelsen internt hos kandidaten - Synlighetskampanjer - Rekrutteringstiltak for bransjen og egen virksomhet - God omdømmebygging i lokalsamfunnet - God synlighet i media (inkl. sosiale medier) - Utvikling av gode stands og aktiviteter overfor ­ungdommer, studenter eller lokalbefolkningen for å synliggjøre bransjen - Produksjon av filmer, brosjyrer eller lignende som gir stor oppmerksomhet

- Bærekraftig virksomhetsstyring - Bærekraftig vedlikehold i vannbransjen - Bærekraftige tiltak på VA-ledningsnettet - Bruk av NoDig - Lekkasjereduksjon - Reduksjon av vann på avveie - Energiproduksjon på vannforsyningssystem - Energigjenvinning med varmepumpe på avløpsanlegg - Gjenvinning av ressurser fra avløpsrenseprosesser - Bruk av avløpsslam som ressurs - Utnyttelse av biogass - Overvannshåndtering og områdeplanlegging

Forslag sendes thomas.langeland.jorgensen@norskvann.no

Forslag sendes arne.haarr@norskvann.no

Godt Vann Drammensregionen mottok Omdømmeprisen i 2017.

Foto: Christen Ræstad

Tønsberg kommune og Vestfold Vann IKS vant Bærekraftprisen i 2017.

Foto: Christen Ræstad

37

38

Vannspeilet 1-2018

KUMLOKK – gatas mynter Caroline Roka har skrevet det hun kaller en «kjærlighetserklæring» til kumlokkene. Hun liker mønstrene, slitasjemerkene og sjatteringene som oppstår når løv og rim legger seg på lokkene. Å tråkke på et kumlokk kan bety ulykke, men forfatteren innrømmer at hun fant kjærligheten etter et kyss oppe på et kumlokk.

Roka har fotografert kumlokk i mange land med ulike mønstre og hun forklarer hva alle tall, bokstaver og mønstre betyr. Bare i Norge finnes det ca. 1 million kumlokk. Selv om mange kommuner har standardiserte lokk med kommunevåpen, er det likevel utallige varianter å velge mellom. Med noen få unntak er alle kumlokk runde. Dette er fordi et rundt lokk ikke kan dette ned i kummen og dermed er sikrere.

Tegning av kumlokk er avansert industridesign. Tegnerne er ofte personer med lang praktisk erfaring. De liker ikke betegnelsen designer og kaller seg tegner. Til produksjonen brukes skrapjern med ulike kvaliteter. Tilsetning av karbon

og magnesium sikrer at jernet får riktig kvalitet og seighet.

Pilmønsteret vi ser på mange kumlokk i dag er en norsk mønsterbeskyttet oppfinnelse fra 1980. Hensikten er å lett kunne finne spetthullet når lokket er dekket av snø og is. De norske produsentene Furnes Jernstøperi og Ulefos var først ute og har seinere produsert en halv million kumlokk med pilmønster for det nordiske markedet.

Kumlokk produseres i mange utførelser og kvaliteter. Som for mange andre varer er det vanligvis en sammenheng mellom pris og kvalitet.

For å møte en økende import av billige kumlokk fra Kina, begynte flere norske produsenter å tilby kumlokk med lavere pris i sitt sortiment. De opplyste imidlertid at dette var lokk med dårligere kvalitet som ikke egnet seg for veger med mye trafikk.

God lesning!

Under et besøk høsten 2017 overrakte Jonas Gahr Støre boka "Kumlokk - gatas mynter" til sin britiske kollega Jeremy Corbyn.

Foto: VG

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Vannspeilet 1-2018

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

EurEau-møte på Hamar | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann Førti delegater fra EurEaus fagkomite for vann var samlet på Hamar 1. og 2. mars for å diskutere forslaget til revidert drikkevannsdirektiv som er lagt fram av EU-kommisjonen. Møtet ble innledet av Norsk Vanns direktør Toril Hofshagen som ønsket alle varmt velkommen og hadde en kort gjennomgang av hva som er typisk norske utfordringer innen drikkevann.

Drikkevannsdirektivet er fra 1998 og har siden 2014 vært gjennom en evaluering og revisjon. Forslaget som nå er lagt fram har til hensikt å følge opp European Citizens Initiative 'Right2Water' ved å utvide omfanget av gjeldende lovgivning, særlig ved å inkludere de nye bestemmelsene om tilgang til drikkevann (art.13) og om informasjon til offentligheten (art. 14 og vedlegg IV). EU-kommisjonen har også foreslått å innføre nye og / eller strengere kvalitetsparametre drikkevann må overholde (vedlegg I).

Risikobasert tilnærming til vannsikkerhet (som fram til nå har vært valg-

39

fri) vil bli obligatorisk (art.7), sammen med farevurderingen av vannforekomster som brukes til drikkevann (art.8) og forsyningsrisikovurderingen (art.9).

Som observatør var det interessant å følge diskusjonene i løpet av dagen.

Det er enkelte interessemotsetninger om hvordan direktivet bør utformes for å fungere best mulig, men samtidig gode diskusjoner om det faktiske innholdet (parametere, grenseverdier m.v.). Hvert enkelt medlemsland har sine reguleringer og måte å organisere vannforsyningen på, og det gjør det

Førti delegater fra EurEaus fagkomite for vann var samlet på Hamar 1.-2. mars.

krevende å finne felles standpunkt som skal spilles inn fra EurEau. Norsk Vann vil i tillegg til innpill til EurEau også avgi en egen høringsuttalelse til endringene i drikkevannsdirektivet innen fristen 29. mars.

Møtet ble holdt på to av vinterens kaldeste dager, og mange av delegatene fikk nok en overraskelse når det på morgenen 1. mars var -24 grader.

På kvelden 1. mars var det kulturelt innslag i Hamardomen – en kald men fin opplevelse for de tilreisende.

40

Vannspeilet 1-2018

Ny strategi for VA-norm | Av Torbjørn Vinje, direktør NKF, Ann-May Berg, styreleder Stiftelsen VA/Miljø-blad og Toril Hofshagen, direktør Norsk Vann Stiftelsen VA/Miljø-blad, Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norsk Vann har vedtatt en ny, helhetlig strategi for to viktige produkter for vannbransjen. Norsk Vanns VA-norm med tilhørende «beste praksis blader» vil i framtiden forvaltes som ett produkt av det nye «Rådet for VA-normen», mens Stiftelsen VA/Miljø-blad skal søke om opphør. Allerede fra 1. januar 2018 ble VA/Miljø-bladene fritt tilgjengelige som del av kommunenes abonnement på VA-normen, og det skal satses på videreutvikling av VA-norm og blader i årene fremover.

Bakgrunn Stiftelsen VA/Miljø-blad ble opprettet av NKF og Norsk Vann i 1996. De til sammen 123 VA/Miljø-bladene beskriver beste praksis på en rekke områder av vann- og avløpsfaget. I 2003 opprettet Norsk Vann «VA-normen», som skal gjøre det enkelt for alle aktører å finne ut hva som er de ulike kommunenes krav til VA-tekniske anlegg. VA-normen inneholder krav til prosjektdokumenter, teknisk utførelse og til sluttdokumentasjon. Norsk Vann har hatt en avtale med Stiftelsen VA/Miljø-blad om drift av VA-normen. Stiftelsen har på sin side engasjert Norsk Rørsenter til den daglige driften av både norm og blader.

Mulighetsstudie Det har vært uheldig for utviklingen av de to produktene at de har vært forvaltet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger. Det ble derfor i 2015 satt i gang en prosess for å komme fram til hva som vil være en fremtidsrettet organisering og drift av VA-normen og VA/ Miljø-bladene. Saken har vært gjenstand for utredninger og behandlinger i stiftelsesstyret, NKFs hovedstyre og Norsk Vanns styre.

I tillegg til en bedre integrering og utvikling av de to produktene, har arbeidet også hatt som mål å komme fram til en mer hensiktsmessig betalingsordning. Et tredje mål har vært å få til en bedre synergi med de faglige resultatene som utvikles gjennom Norsk Vanns prosjektsystem, slik at det kommer utvikling av både norm og blader til gode.

Veivalg for fremtiden Arbeidet har resultert i en enighet mellom Stiftelsen, NKF og Norsk Vann om en ny strategi for framtiden. Norsk Vann tar tilbake driften av VA-normen i egen regi og vil bruke 2018 til å etablere «beste praksis blader» knyttet opp til normen. Stiftelsen VA/Miljøblad skal sende inn søknad til Stiftelsestilsynet om opphør av sin virksomhet.

Både VA-norm og blader skal forvaltes av et nyopprettet «Rådet for VAnormen», med rådsmedlemmer oppnevnt av NKF og Norsk Vann. Rådet vil bruke 2018 til å planlegge blant annet videreutviklingen av VA-norm og blader, bedre system for brukermedvirkning samt egnet finansieringsmodell.

Det nye «Rådet for VA-normen» består av: • Leder Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune (repr. Norsk Vann) • Nestleder Ann-May Berg, Tromsø kommune (repr. NKF) • Dag Lauvås, Drammen kommune (repr. NKF) • Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune (repr. NKF) • Geir Baustad, Stjørdal kommune (repr. Norsk Vann) • Gjertrud Eid, Norsk Vann (repr. Norsk Vann) Hva betyr dette for deg som bruker?

Du som bruker VA/Miljø-blad og VAnorm vil merke lite til endringene i 2018. Stiftelsesstyret har ansvar for drift av begge produkter ut 2018 og med Norsk Rørsenter som sekretariat.

Prisen for VA-normen vil være den samme og bli fakturert som tidligere.

Men noen endringer skjedde allerede fra nyttår. Stiftelsesstyret har vedtatt at samtlige VA/Miljø-blader skal være fritt tilgjengelig, og det vil ikke bli sendt ut faktura for dette. Du vil derfor ikke få spørsmål om brukernavn og

Vannspeilet 1-2018

og VA/Miljø-blad passord neste gang du går inn på www.va-blad.no. Videre opphørte papirversjonen av VA/Miljø-bladene fra nyttår. Dette er noe stiftelsen har jobbet med en stund, og alle som har papirversjonen skal ha fått informasjon om dette tidligere.

På lengre sikt vil det skje større endringer med innholdet i og utformingen av VA-norm og blader, med fokus på høy kvalitet til beste for brukerne.

Nytt om VA/Miljø-blad og VA-norm | Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter Følgende VA/Miljø-blader er revidert: • Nr. 3 Renovering med innføring av kontinuerlige rør • Nr. 7 Tilknytning av stikkledning til hovedvannledning • Nr. 22 Oljeutskillere. Forvaltning av myndighet • Nr. 23 Fettutskillere. Forvaltning av myndighet • Nr. 45 Inntak under vann • Nr. 46 Utløp under vann • Nr. 91 Strømperenovering av avløpssystem Det er utarbeidet 2 nye VA/Miljø-blader: • Blad nr. 123 - Fremmedvann i avløpsledninger Formålet med VA/Miljø-bladet er å gi en veiledning til kommuner og VA-konsulenter om problemer med fremmedvann til avløpsledninger, hvordan dette kan måles og analyseres og hvilke tiltak som kan gjennomføres.

• Blad nr. 2 - Utførelse og krev til stikkledninger for vann og avløp.

Bladet beskriver hvordan stikkledninger skal utføres, fra tilkoblingspunkt og fram til bygning. Bladet tar for seg forskjellige aktuelle løsninger og gir konkrete anbefalinger der det er naturlig.

Nyheter fra Norsk VA-norm 7 nye kommuner har i løpet av de 8 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Engerdal • Hvaler • Ål (Buskerud) • Givas o Eidskog o Grue o Kongsvinger

41

42

Vannspeilet 1-2018

Nytt fra Planlegging av norsk deltakelse under IWA-kongressen i København 2020

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

| Av Arne Haarr, Norsk Vann En stor og viktig milepæl for vannbransjen i Norden og Norge, er IWAs World Water Congress and Exhibition som skal arrangeres i København, 18.-23. oktober 2020.

Det blir en egen workshop med dette som tema under Innovasjonskonferansen på Ingeniørenes Hus i Oslo 19. april 2018, og i forbindelse med NORDIWA - den Nordiske drikkevannskonferansen i Oslo 11.-13. juni.

Sist gang det var en tilsvarende stor vannkongress i Norden var i 1991, så en slik begivenhet er noe som kun skjer én gang pr. generasjon!

De danske arrangørene venter 5 000 – 10 000 deltakere til kongressen.

IWA Norge ønsker å utfordre den norske vannbransjen til idédugnad for å nå målet om en sterk norsk representasjon under IWA-kongressen i København 2020.

Målet for IWA Norge er å samle alle aktører for sammen å sørge for at denne begivenheten utnyttes til å markere og styrke den norske vannbransjen. Vi må ha høye ambisjoner om å stille med en stor norsk delegasjon, som deltar aktivt på verdenskongressen i København, - både som utstillere, foredragsholdere, posterutstillere og som ordinære vanninteresserte deltakere.

IWA Norge er på facebook. Lik og del!

IWA Norge har etablert en god og tett dialog med den danske nasjonalkomitéen, som tidlig signaliserte et sterkt ønske om å gjøre denne begivenheten til en felles nordisk markering. Vi har blant annet hatt besøk fra Anders Bækgaard i IWA Danmark, som leder danskenes arbeid med forberedelser og planlegging av kongressen. Han vil også delta på flere samlinger med vannbransjen i Norge framover.

Fasit på Påske-quiz (s 36)

1B: 2B: 3A: 4B: 5B:

Vann Ca. to tredjedeler Ja hvis man drikker mange, mange liter Ja hvis det er salt eller urenheter i det Det vil koke ved lavere temperatur enn 100 grader

Vanngåte: Aldri. Hvis tidevannet stiger, stiger båten også

Vannspeilet Vannspeilet 1-2018 4-2017

Kontaktperson i Norsk Vann:

43

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2018 Fordypningskurs 18. - 19. april

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Alta

3. mai

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Kristiansand

15. mai og 30. - 31. mai

Kurs i vann- og avløpsrett. Gardermoen

4. september

Teorikurs for fagbrev (VAT)/KP. Hamar. 10 samlinger

E-læringskurs kombinert med samlinger 4. - 5. april

Innføringskurs i vann og avløp For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 16, 25 og 34

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 24, 35 og 40

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 43 og 49

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 38, 44 og 50

Driftsoperatørkurs VA transportanlegg. Bergen

uke 42, 48 og 2 (2019)

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Viktige arrangementer 24. april

VA-yngre seminar. Bergen

11. - 13. juni

Nordisk drikkevannskonferanse. Oslo

4. - 5. september Norsk Vanns Årskonferanse. Tromsø 23. - 24. oktober

Fagtreff. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til Norsk Vanns

Årskonferanse 4. - 5. september i Tromsø Sett av 4.-5. september til å delta på Norsk Vanns Årskonferanse i Tromsø!

Norsk Vanns Årskonferanse er vannbransjens viktigste møteplass.

Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

Tromsø kommune

Program for konferansen sendes ut i månedsskiftet april/mai, med påmeldingsfrist 1. juli.

I år blir det også et sosialt/faglig program 3. september.

Norsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk.

Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.