Vannspeilet nr. 3/2019

Vannspeilet Nr. 3 - september 2019

Et fagblad fra

Under byen - De skjulte vannveiene Kunstprosjekt i Porsgrunn og Skien Side 4-5

2

Vannspeilet 3-2019

bedreVANN-resultatene for 2018 klare | Av Arnhild Krogh, Norsk Vann De kommunale vann- og avløpstjenestene er stabilt gode. Det viser resultatene fra bedreVANN som måler vannbransjens tjenesteutvikling. Resultatene for 2018 er på samme nivå som i 2017 og 2016.

I 2018 var det 80 kommuner og 9 vann- og avløpsselskap som deltok i vårt benchmarkingssystem bedreVANN. Disse kommunene og selskapene sørger for vann- og avløpstjenester til 3,1 millioner innbyggere. Det utgjør ca. 70 % av alle innbyggere som er tilknyttet kommunalt nett i Norge. Resultatene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. For vann var det i 2018 37 % av deltakerkommunene som hadde god eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene, mot 40 % i 2017. For avløpstjenesten var det 23 % av alle kommunene som hadde god standard i 2018 mot 25 % i 2017. bedreVANNs vurderingskriterier er strengere enn statlige krav til tjenestene, så det henger høyt å oppnå kvaliteten «god standard».

«Best i klassen» Resultatene viser at det er store utfordringer som skal løses og som krever økt innsats i kommuner og vann- og avløpsselskap. Norsk Vanns rapport 223/2017 ”Finansieringsbehov i vannbransjen 2016 - 2040” angir at investeringsbehovet fram til 2040 er 280 milliarder kroner, noe som kan få som konsekvens at gebyrene i gjennomsnitt må økes med 4 % hvert år.

Vann- og avløpsgebyrene i bedreVANN-kommunene har hatt en realvekst på 12 % siden 2014. Dette er i motsetning til landsbasis hvor gebyrene er redusert med 10 %. De 80 kommunene som deltar i bedreVANN antas å være «de beste i klassen», og gebyrveksten viser at disse kommunene og vann- og avløpsselskapene faktisk gjennomfører nødvendige tiltak.

Redaksjon: Thomas Breen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

- Det er bekymringsfullt at gebyrene går ned på landsbasis. Det indikerer manglende gjennomføringsevne i mange norske kommuner, sier Norsk Vanns direktør Thomas Breen.

De beste kommunene i 2018 De seks kommunene med topp score på alle de fem vurderingskriteriene for vann er Hvaler, Klepp, Rennesøy, Ullensaker og Ås. Kommunene med topp score på alle fem vurderingskriterier på avløpstjenesten er Asker, Bergen, Bærum, Fet, Førde, Oslo, Rennesøy og Rælingen. Årets bedreVANN-kommune Rælingen kommune har i mange år vært blant kommunene med best tjeneste­ kvalitet og lave kostnader og gebyrer.

Rælingen er årets kommune fordi de oppnår gode og kostnadseffektive løsninger gjennom interkommunalt samarbeid og egen målrettet innsats.

Dette er til tross for at de har landets

strengeste rensekrav og omfattende rensebehov på råvannet fra Glomma.

Kommunen har hatt fokus på lednings­ fornyelse på både vann- og avløpssiden.

De har fornyet hhv. 2,2 % på vannledningsnettet og 1,9 % på avløpsnettet de siste 5 årene. Vanntapet er redusert fra 40 til 30 % i samme periode, og avbrudd i vannforsyningen er redusert med 70 %. På avløpssiden har de redusert fremmedvannstilførslene fra 50 til 40 % og omfanget av kloakk­ stopper er redusert med 60 %.

- Vi er stolte over utviklingen vår uttaler Henning Colbjørnsen, leder for vann og avløp i Rælingen kommune. Vi har lenge hatt en bevisst strategi med utskifting av gamle ledninger, og god samhandling med politikerne har vært en viktig årsak til at vi har oppnådd gode resultater. Vi vil være med på utviklingen og er nysgjerrige på bruk av ny teknologi framover.

Rælingen kommune ble Årets bedreVANN-kommune 2018. Her representert ved avdelingsleder VA i Rælingen kommune, Henning Colbjørnsen, sammen med prosjektleder for bedreVANN, Arnild Krogh, Norsk Vann. Foto: Odd Borgestrand

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Forsidebilde: Gunnar Ridderström

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

Frist for innlegg til neste nummer er 13. november 2019.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 2.000 2041

0812

Vannspeilet 3-2019

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4-5

Thomas Breen Direktør i Norsk Vann

Under byen – De skjulte vannveiene

som man kan påvirke både gjennom debatter og i samtaler en til en. Vi fikk mange møter, deltok i flere debatter inklusive NRKs radiodebatt. Jeg mener vi bør være til stede i fortsettelsen, at det gode samarbeidet med Arendal kommune gir oss en ekstra positiv dimensjon som gjør vår stand til ukas mest besøkte. Vi bør allikevel jobbe videre med hvordan vi kan få enda mer ut av vår deltagelse der.

Kjære leser, Jeg har nå drøye to måneder bak meg som direktør i Norsk Vann. Det har vært en fantastisk mottakelse, både fra de dyktige ansatte i sekretariatet men også fra mange aktive medlemmer i organisasjonen. Det er åpenbart at jeg fortsatt har mye å lære i bredden av alt det som vi jobber med. Jeg er allikevel trygg på at det skal gå bra fordi organisasjonen preges både av en faglig tung kultur og engasjerte medlemmer.

I skrivende stund kan vi se tilbake på tre flotte dager i Porsgrunn, der Norsk Vann avholdt sin tradisjons­ rike årskonferanse med årsmøte i begynnelsen av september. Til sammen 300 personer i vannbransjen var samlet til faglig og sosialt fellesskap, med en rekke dagsaktuelle temaer på agendaen.

Denne utgaven av Vannspeilet inneholder også noen glimt fra «vannbransjens viktigste møteplass». Jeg håper at dere som deltok fikk med dere relevant kunnskap, inspirasjon og kontakter til arbeidet fremover. Takk til Porsgrunn kommune som lokalt vertskap, som blant annet bidro med en spennende utflukt og flotte omgivelser!

Min «ilddåp» som direktør kom i Arendalsuka.

Dette er av noen omtalt som det fremste arrangementet for demokratiutøvelse i landet, av andre omtalt som en leirskole for voksne fra «prate­ klassen». Min erfaring er at det først og fremst er en arena for å knytte relasjoner med andre ­interesseorganisasjoner, et sted hvor man kan ha mange bakgrunnsamtaler med journalister og et arrangement hvor man treffer mange politikere

www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Denne utgaven av Vannspeilet byr på variert og spennende lesning. På de neste sidene kan du lese om et kunstprosjekt i Porsgrunn og Skien som er kalt «Under byen – de skjulte vannveiene». Her har ti kumlokk – fem i hver by – blitt skiftet ut med glass for at publikum skal kunne se hvor vannet tar veien. Videre har Norsk Vann en rykende fersk rapport klar nå i høst: «Kommunens roller, rettigheter og fremgangsmåter i private utbyggingsområder», som vil være nyttig for de aller fleste kommuner.

Les mer om denne på side 16. På side 19 kan du lese om lanseringen av læreboka «Vann- og avløpsteknikk» i E-bokutgave, og om hvordan du får kjøpt denne. Under årskonferansen i Porsgrunn var vi så heldige å ha varaordfører på Askøy, Bård Espelid, som foredragsholder, hvor han delte av sine erfaringer. Du møter ham som «Vannprofilen» på sidene 28 og 29.

Som jeg varslet i min åpningstale på årskonferansen så skal jeg bruke mye tid ute mot medlemmene i året som kommer. Dette fordi jeg ønsker å møte så mange som mulig av våre eiere, men også for å få bedre innsikt i de forskjellige utfordringene som medlemmene våre tross alt har. Vi må hele tiden være opptatt av å være et best mulig instrument for våre medlemmer, og jeg kommer til å være opptatt av god kontakt med kommunene og de kommunale selskapene som utgjør kjernen i vår organisasjon. Her er det bare å ta kontakt om din kommune ønsker et besøk.

6-11

Årskonferansen 2019

12-15

Arendalsuka

16

Ny rapport: Kommunens roller, rettigheter og fremgangsmåter i private utbyggingsområder

17

Politikerprofilen: Bård Hoksrud

19

Vann- og avløpsteknikk som ebok-utgave

28-29

Vannprofilen: Bård Espelid

30-31

Studiet «Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen»

33

Teknologisatsing

34-35

God lesning!

Nasjonalt senter for vanninfrastruktur

Thomas Breen

Nytt fra EurEau og IWA

facebook.com/norskvann

3

40-41

@NorskVann_

4

Vannspeilet 3-2019

Kunstprosjekt i Porsgrunn og Skien

Under byen – De skjulte vannveiene

Foto: Gunnar Ridderström

| Av Tone Bakstad, Norsk Vann I Porsgrunn og Skien er ti kumlokk – fem i hver by – nå i høst skiftet ut med glass for at publikum skal kunne se hvor vannet vårt tar veien. Kumlokkene er en del av et kunstprosjekt i Greenlightdistrict 2019, en tverrfaglig kunstfestival i industri­ regionen Grenland.

Avløpssystemet i byen er usynlig for de fleste av oss. Allikevel holder det oss friske, og det gjør omgivelsene våre vesentlig mer behagelige.

Avløpssystemet er svært avansert, ligger rett under føttene våre, og blir først synlig og forståelig for oss når det bryter sammen. Ellers tar vi det for gitt.

Vi er vant til vannets rensende funksjon, både som drikke, som regn og for å holde oss selv og alt vi bruker rent. Samtidig glemmer vi at vannet

før eller siden havner tilbake i bekker og elver, og til slutt i havet.

Forundring, overraskelse og glede «Under byen» er et kunstprosjekt i Porsgrunn og Skien som kunstnerne Roald Andersen dy og Gunnar ­Ridder­ström står bak, i samarbeid med vann- og avløpsetatene i Porsgrunn og Skien kommune. Dette er første gang to vann- og avløpsavdelinger på tvers av kommunegrenser samarbeider med

en kunstfestival, sier Andreas Rishovd i Kunsthall Grenland. Totalt ti kumlokk i glass er plassert ut i de to byene, til forundring, overraskelse og glede for publikum fram til 13. oktober. Målet er at publikum skal få et innblikk i det til daglig usynlige avløpssystemet som finnes under bakken.

Et usynlig system For å synliggjøre hva vi gjør med og hvordan vi bruker vannet, ønsker

Vannspeilet 3-2019

KUNSTNERE Roald Andersen dy Roald Andersen dy (f. 1971) bor og arbeider i Kristiansand, arbeider med skulptur, installasjon, grafikk, tegning og mixed media på papir. Temaet i hans kunstprosjekter dreier seg ofte om det hverdagslige - objekter vi omgir oss med i hverdagen.

Les mer på rady.no Gunnar Ridderström Gunnar Ridderström (f. 1962) bor i ­Porsgrunn. Han er sivilarkitekt og ­førsteamanuensis ved NMBU og har skrevet doktorgrad om helse og byplanlegging. Han jobber med ­byplanlegging i Citiplan, med særlig vekt på helsespørsmål.

Les mer på citiplan.no

Foto: Roald Andersen dy

Greenlightdistrict 2019 - bygges rundt regionale problem­ stillinger knyttet til natur, industri, klima og miljø. I år er temaet vann som ­allmenn ressurs for bosetting og industri.

I industriregionen Grenland er problemstillingene mange; hvordan forholder vi oss til motsetninger mellom industriens interesser og allmennretten, og hvordan kan vi som samfunn, med ulike utgangspunkt, arbeide for det beste for naturen og miljøet? Se mer på underbyen.no og greenlightdistrict.no

Foto: Gunnar Ridderström

­ rosjektet å avdekke noe av det enorme p og usynlige systemet som fører det bort - det som ligger under føttene våre uten at vi ofrer det en tanke. Kumlokk i byen er portalen ned til avløpssystemet. Siden de ikke er gjennomsiktige forblir strømmen av avfallsstoffer skjult for oss i dagliglivet. Ved å gjøre noen kumlokk gjennomsiktige med glass er det nå i Porsgrunn og Skien mulig å kikke ned på verdenen under føttene våre, og å se hva som føres bort og ut i elven og fjorden.

Dugg på glass-lokkene Noen ganger dugger det på innsiden av glassene. Det skjer ofte på kvelden, eller når det er kjølig på dagen. Fordi vannet som renner gjennom kummene

kommer fra toaletter og avløp er det varmt. Vannet som renner gjennom kummene er det samme som vi har dusjet i og som renner ut i dusj-kabinettet eller i badekaret. Ofte er det varmt vann vi slipper ut i rørene, derfor dugger det på innsiden av glasset, ­forklarer Rishovd.

Porsgrunn-Elverum Det kommunale spillvannsnettet i Porsgrunn utgjør ca. 300 km. Det tilsvarer avstanden mellom Porsgrunn og Elverum. I Skien er spillvannsnettet på ca. 440 kilometer. Det er avstanden fra Porsgrunn til Gøteborg. Avløps­ systemene er under økende belastning på grunn av klimaendringene, samtidig som store deler av det er gammelt.

Foto: Gunnar Ridderström

Etterslepet på vedlikehold er enormt, og om lag 240 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp behovene på vedlikehold.

Prosjektet ønsker å rette en stor takk til Porsgrunn og Skien kommune for bistand under planleggingen av prosjektet!

5

6

Vannspeilet 3-2019

Årskonferansen 2019

Vannbransjens viktigste | Av Tone Bakstad, Norsk Vann.

2.-4. september var vannbransjen samlet i Porsgrunn på Norsk Vanns årskonferanse.

Rekordmange 300 deltakere hadde denne gangen funnet veien til arrangementet, som i år ble arrangert i den flotte Telemarksbyen. På menyen stod sosial utflukt på Telemarkskanalen, spennende faglige foredrag, utstillere, mingling og konferansemiddag med utdeling av priser.

Konferansedeltakerne fikk en flott tur på M/S Victoria på Telemarkskanalen dagen før konferansestart, i regi av Porsgrunn kommune.

Foto: Odd Borgestrand

Sosial utflukt Arrangementet startet dagen før konferansestart med en båttur med M/S Victoria på Telemarkskanalen, i regi av vertskap Porsgrunn kommune. Det ble en nydelig tur gjennom slusene i flott høstvær, med mat, drikke og hyggelig sosialt samvær.

Ved Ulefoss Brygge fikk deltakerne servert grillbuffet, før de ble busset tilbake til Porsgrunn. Ca. 120 deltakere var med på turen.

Foto: Odd Borgestrand

Vannspeilet 3-2019

møteplass

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, holdt innlegget "Det digitale samfunn, trusler og muligheter"

Nasjonale og lokale politikere samt representanter for bransjen debatterte aktuelle temaer i forkant av kommunalvalget.

Utstillerne viste villig fram det siste nye. Foto: Odd Borgestrand

Et nytt kull med traineer ble presentert på årskonferansen.

I år var det deltakerrekord med ca. 300 påmeldte til årskonferansen.

Det ble tid til litt mingling også utendørs underveis i konferansen, her utenfor kulturhuset Ælvespeilet.

7

8

Vannspeilet 3-2019

Årskonferansen 2019

VALG

Årsmøtet i Norsk Vann samlet 39 stemmeberettigede medlemmer og totalt 64 personer i Porsgrunn 3. september. Årsmøtet bød ikke på noen store ­overraskelser, og alle saker ble vedtatt i henhold til innstillingen.

Takk for innsatsen De som nå gikk ut fra styret og fagkomiteene ble takket av under årskonferansemiddagen. De fleste som gikk ut av sitt verv, gjorde det på grunn av maksimal funksjonstid i henhold til vedtektene. Vi takker de avgåtte for innsatsen!

ST YR E T: Robin Martin Kåss, Porsgrunn kommune – leder Morten Finborud, Hias IKS - nestleder Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune Randi Erdal, Bergen kommune Hilde Sandstedt, Rana kommune Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder Vararepresentanter: 1. Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS 2. Anna Maria Aursund, Oslo kommune 3. Geir Helø, Tromsø kommune NY VAN N KO M ITEEN : Per Øystein Funderud, Asker kommune – leder NY Paula Hannele Pellikainen, Bergen Vann KF – nestleder NY Ane Hansen Kjenseth, Oslo kommune NY Ståle Enge, Bodø kommune NY Tor Håkonsen, Multiconsult NY Elleke Bergersen-Wartena, Kvæfjord og Harstad kommune Geir Richard Hansen, Narvik Vann KF Dag Søvik, Rauma kommune NY Anders Prøsch, Trondheim kommune NY

AVLØ P SKO MI TEEN : Mai Riise, Hias IKS - leder Jarle Furre, Stavanger kommune – nestleder NY Helge Eliassen, Oslo kommune NY Kristine Akervold, Bergen kommune NY Fred Magne Johansen, Tromsø kommune NY Kim Paus, Asplan Viak NY Elin Tangen, Driftsassistansen i Buskerud/Gol kommune Kristian Losnegård Karlsen, Sogndal kommune Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune

Disse gikk ut av sine verv ved årsmøtet: Kristin Greiff Johnsen (styret), Kari Rommetveit Aasebø (vannkomiteen), Marcus Rawcliffe (vannkomiteen), Hilde ­Bellingmo (vannkomiteen), Asle Flatin (vannkomiteen), Bjørn Zimmer Jacobsen (vannkomiteen), Bjørn V. Rosseland (avløpskomiteen), Siw Anita Thorsen (avløpskomiteen), Anne-Kari Marsteng (avløpskomiteen), Kaj-Werner Grimen (avløpskomiteen), Herman Christoph Brauer (avløps­komiteen), Gunnar Bjørnson (samfunnskomiteen), Magne Reidar Førde (samfunnskomiteen), Jon Arne Engan (samfunnskomiteen) og Trond Einar Uglebakken (samfunnskomiteen).

SAMF UNNS KO MITEEN: Magnar Sekse, Bergen kommune - leder Veronika Wæraas, GIVAS IKS – nestleder NY Michal Forland, DIHVA NY Geir Torgersen, Høgskolen i Østfold NY Sylvei Holt, Aurskog-Høland kommune Elisabeth Syversen Mæhlum, Moss kommune Tone Haave Killingstad, Sandnes kommune NY Cecilie Bråthen, Oslo kommune Per Inge Lyngvær, Narvik Vann KF NY

VALGKO MITEEN: Sigurd Grande, Oslo kommune - leder Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF/Driftsassistansen for Nordre Nordland

Vannspeilet 3-2019

Årskonferansen 2019

Bransjen hedret seg selv | Av Tone Bakstad, Norsk Vann. Foto: Odd Borgestrand

Tradisjonen tro hedret bransjen de «flinkeste i klassen» under konferansemiddagen. I år var det tre priser som ble delt ut; Årets bedreVANN-kommune, Bærekraftprisen og Omdømmeprisen. Førstnevnte pris er ny av året, selv om beste kommune i bedreVANN også har blitt kåret tidligere år.

Rælingen er «Årets bedreVANN-kommune 2018» Prisen «Årets bedreVANN-kommune 2018» gikk til Rælingen kommune, som har hatt best resultatutvikling i perioden 2014-2018. Kommunen har i mange år vært blant kommunene i Norge med best tjenestekvalitet og lave kostnader og gebyrer. Kommunen får prisen fordi de oppnår gode og kostnadseffektive løsninger gjennom interkommunalt samarbeid og egen målrettet innsats.

Dette er til tross for landets strengeste rensekrav og omfattende rensebehov på råvannet fra Glomma.

Prisen ble mottatt av Henning Colbjørnsen.

Les mer om Rælingen kommune og bedreVANN på side 2.

Asker best på bærekraft Bærekraftprisen 2019 gikk til Asker kommune som gjennom lang tid har jobbet helhetlig med bærekraft, innenfor flere av bærekraftdimensjonene – økonomisk, sosialt og miljømessig. Kommunen har utmerket seg gjennom å ha arbeidet systematisk med å redusere lekkasjene på drikkevannsnettet, blant annet ved bruk av trykksenkning . De har arbeidet med tiltak innenfor overvann/fremmedvann, har ligget langt framme i arbeidet med modellering av vann- og avløpsnettet som støtte for forvaltning, drift og vedlikehold, de har bidratt til å øke kompetansen, blant annet gjennom å støtte en offentlig PhD på fremmedvann og de har deltatt aktivt i bedreVANN. Kari Ekerholt i Asker kommune mottok prisen.

Omdømmeprisen til Trondheim ­kommune Omdømmeprisen 2019 gikk til Trondheim kommune.

Kommunen har i lengre tid vært svært engasjert i arbeidet med å jobbe med omdømme lokalt og regionalt. Kommunen jobber godt med markedsføring av tjenestene, video­ produksjon og kampanjer. I det siste året har Trondheim ­kommune utmerket seg gjennom å ha vært svært aktive under Verdens toalettdag i 2018. De laget en godt synlig kampanje i bybildet og på NTNU. Alle som kjørte buss i Trondheim i november i fjor la merke til kampanjen.

De har også laget spennende videoer i forbindelse med Verdens vanndag i 2019. Hilde Bellingmo tok imot prisen på vegne av kommunen.

Fullstendige begrunnelser for prisene kan leses på ­norskvann.no

9

10

Vannspeilet 3-2019

Årskonferansen 2019

Er større enheter og selskapsdannelser svaret på bransjens utfordringer? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Årskonferansen i september bød på et variert program over to dager. Flere innledere på konferansen i Porsgrunn snakket om tema som organisering, samarbeid og styring.

Noe å hente fra Sverige?

Direktøren i Svenskt Vatten, Pär Dalhielm, fortalte litt om hvilke utfordringer den svenske vannbransjen står oppe i. I Sverige investeres det for ca. 12 milliarder SEK årlig, mens behovet er 24 milliarder. Han påpekte at større kommuner kun klarte å bruke 6 av 10 kroner som var avsatt til investeringer, og i mindre kommuner kun 5 av 10 kr. Det viser at en av utfordringene er kompetanse og ressurser. Han trakk fram fem hovedutfordringer de jobber med i Sverige: - Investeringer og fornyelse - Kompetanse og attraktivitet - Trusler og sikkerhet - Forretnings-/organisasjonsmodeller og innovasjon - Partnerskap – jobbe sammen med andre Dalhielm fortalte også om funn fra Svenskt Vattens Hållbarhetsindex, tilsvarende vårt bedreVANN, hvor 160 svenske kommuner deltar. De har en jevn stigning av deltagerkommuner for hvert år. Hovedkonklusjonen er at de som samarbeider har lettere for å oppnå grønn farge (best score) på indeksen, både i dag og for fremtidens utfordringer. Indeksen viser at samarbeid mellom kommuner eller selskaper som gir tilbud til mer enn 50.000 innbyggere generelt gjør det bedre. De positive effektene for samarbeidende kommuner har hatt en markant forbedring i perioden 2014 – 2018. Også store kommuner har utbytte av sam-

Pär Dalhielm direktør i Svenskt Vatten, holdt innlegg på årskonferansen.

arbeid, hvor man blant annet deler på kompetanse og kundene. Økt autonomi = økt innovasjon?

Professor Harald Torsteinsen ved ­Norges Arktiske Universitet har gjort casestudier på fem kommuner og selskaper innenfor vann, avløp og renovasjon. Dette ble presentert i eget foredrag på Årskonferansen. Historisk har fristillingen i kommunal sektor økt betraktelig de siste 20 årene, fra ca.

800 kommunale selskaper (alle sektorer) i 1997 til ca. 3000 i 2019. Autonomi innebærer en strukturell atskillelse (organisatorisk, juridisk, eierskapsmessig), beslutningsfrihet (strategi og drift) og/eller ressurskontroll (økonomi, infrastruktur/areal og personale).

Casestudien som ble utgitt i 2019 prøver å se på sammenhenger mellom autonomi og innovasjon. Studiet viser at det finnes en sammenheng dersom ledere evner å skape innovasjonsorientert organisasjonskultur og organisasjonsenhet. Lederskap og kulturbygging er vesentlig for å få til økt innovasjon i kommunal sektor, dels uavhengig av organisasjonsform. Samtidig viser studien at spesielt rådmenn er skeptiske til selskapsdannelsen, og da spesielt til kommunale foretak, fordi de er redde for at disse «skaper en egen identitet utenfor kommunen».

Konklusjonen i studiet ble vist ved å ramse opp noen fordeler og ulemper ved såkalt «foretakisering». Fordelene med egne selskap/foretak er profesjo-

Vannspeilet 3-2019

Professor Harald Torsteinsen ved Norges Arktiske Universitet. Foto: Odd Borgestrand

nalisering, fokus, tilhørighet, stolthet og raske beslutninger. Det kan gi økt effektivitet og innovasjon. Ulemper med selskap/foretak er at de kan bli seg selv nok, «gold-plating» (skal være best), ulikhet mtp. lønn m.m., rolleblanding, svekket transparens, uklare ansvarsforhold og styringsutfordringer. Du kan lese hele casestudien i boka «Innovasjon møter kommune» (Holmen og Ringholm red.)

Eierstyring - God eierstyring er en god prosess som har pågått over tid. Det hevdet kommunerådgiver hos Fylkesmannen i Telemark og Vestfold, Vibeke ReschKnudsen i sitt innlegg på Årskonferansen. Hun ble utfordret til å si litt om god eierstyring i lys av ny kommunelov. Den nye kommuneloven trer i kraft hos den enkelte kommune etter at konstitueringen av nytt kommunestyre er gjort. Alle kommuner er gjennom ny lov forpliktet til å lage eierskapsmeldinger (§ 26-1) og utøve forvaltningsrevisjon (§ 23-3) og eierskapskontroll (§23-4).

Kommunal eierstyring skal ikke forveksles med selskapsstyring. Eierstyring handler om indirekte styring innenfor rammene lovverket gir. Samtidig påpeker Resch-Knudsen at kommunal eierstyring ikke er lovfestet, men at det er politikk. Både KS og NUES har utgitt anbefalinger om god eierstyring. Hun kom med noen anbefalinger for god eierstyring til Årskonferansen. Det må utøves en bevisst og indirekte eier­ styring. Såkalt aktiv eierstyring kan fort komme ut av kontroll, ved å ta eierskapet ut av de formelle styringsorganene.

Samtidig må man få eierne på banen dersom de utøver et veldig passivt eierskap. Selskapene kan blant annet invitere eierne på en årlig eierdag, invitere selskapet til formannskap eller kommune­styret for å informere. Selskapene kan initiere utarbeidelse av nye styringsdokumenter for selskapet med deltagelse fra eier­ kommunen(e). Samtidig er det viktig å utveksle erfaringer. Hun anbefalte erfaringsutveksling gjennom nettverk som blant annet Norsk Vann tilbyr.

Nye kommuner Direktør for kultur, by- og stedsutvikling i nye Drammen kommune, Einar ­Jørstad, fortalte om arbeidet med å bygge den nye kommunen. Nedre Eiker, Svelvik og Drammen er noen av mange kommuner som i disse dager jobber intenst med å etablere nye kommuner fra 1. januar 2020. Han presiserte at de selv ikke bruker ordet kommunesammenslåing, men at "man bygger en ny kommune». Jørstad fortalte om hvordan de involverer både ansatte og innbyggere i arbeidet innenfor områdene «medvirkning», «stedsutvikling» og «lokale tjenester». Vannog avløpstjenesten blir organisert som en tjeneste i basisorganisasjonen, underlagt avdelingen «Infrastruktur og samferdsel». Han hevdet av vannog avløpstjenestene har potensiale til å komme enda nærmere innbyggerne, uten at han kom med svaret på hvordan. Overordnet ledelse i den nye kommunen er organisert slik at de ­lettere skal jobbe på tvers av sektorer og tjenesteområder for å utvikle hele kommunen.

11

12

Vannspeilet 3-2019

Arendalsuka 2019

Rekordstort arrangement | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann deltok, i samarbeid med Arendal kommune, for sjuende gang på Arendalsuka. Norges politiske møteplass øker stadig i omfang - over 200 organisasjoner hadde i år stand og det ble gjennomført over 1250 ulike arrangementer i stort og smått. Arendalsuka ble arrangert mellom den 12. og 17. august. Her kan du se et lite glimt fra årets arrangement.

r med vann rett mange 16.400 flaske I år delte vi ut rekord t samleverdi, og ne har etter hvert fåt fra springen. Flaske den ha neste år? r bø ge far nn. Hvilken årets flaske var grø år etter år med gjengen i Arendal kommune som Norsk Vann takker for et godt samarbeid r Arendalsuka. opp som gode samarbeidspartnere unde

stiller

e om. Her med president i NITO, ­ NITO og Norsk Vann har mye å snakk Trond Markussen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) slo av en prat med direktør i Norsk Vann Thomas Breen.

Barne- og familiedepartementet er ikke et ­sentralt departement for Norsk Vann, men det er viktig at leder i KrF Kjell Ingolf Ropstad har god oversikt over våre politiske budskap.

Vannspeilet 3-2019

Thomas Breen deltok på radiosending hoppet i Pollen.

der også to dykkere på NRK Ekko om forurensing i havet,

KS er en viktig samarbeidspartner for Norsk Vann. Her er direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS.

Thomas Breen hilste på adm. dir. i RIF, Liv Kari Hansteen etter en debatt de arrangerte om «State of the Nation».

Norsk Vanns representanter på plass på stand. Fra venstre Thomas Breen, Thomas Langeland Jørgensen.

Norsk Vann har en av de mest populære sta ndene under Arendalsu for å få seg ei flaske me ka, hvor det til stadighet d godt og kaldt kranva var lang kø nn.

13

Arne Haarr og

Adm. dir. i VEAS, Ragnhild Borchgrevink, deltok i debatt om biogass under Arendalsuka.

14

Vannspeilet 3-2019

Arendalsuka 2019

Enige om viktigheten av vann – men følger politikerne opp? | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann inviterte til debatt under Arendalsuka. Om lag 50 personer møtte opp på Lille Andunge på Tyholmen i Arendal for å høre hva et bredt sammensatt panel mente om utfordringene for vannbransjen fremover.

Fra venstre: Agnar Kaarbø (ordstyrer), Thomas Breen (Norsk Vann), Eirik Sivertsen (Arbeiderpartiet), Mette Gundersen (KS), Øivind Brevik (KS Bedrift), Julie Brodtkorb (MEF), Morten Andreas Meyer (Huseiernes Landsforbund), Ola Borten Moe (Senterpartiet) og Ketil Kjenseth (Venstre).

Med utgangspunkt i regjeringsplattformens punkter som omhandler vann- og avløpssektoren inviterte Norsk Vann et bredt panel til debatt under Arendalsuka. Her deltok stortingsrepresentantene Eirik Sivertsen (Arbeiderpartiet), Ketil Kjenseth (Venstre) og nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe. Videre var generalsekretær i Huseiernes Landsforbund Morten A. Meyer, adm. direktør i MEF Julie Brodtkorb, adm. direktør i KS Bedrift Øivind Brevik, nestleder i KS Mette Gundersen og direktør i Norsk Vann Thomas Breen deltakere.

Før selve debatten var det tre korte innledninger av Thomas Breen, daglig leder i NRV/NRA IKS Thomes Trømborg og rådmann i Arendal kommune, Harald Danielsen.

Utfordringsbildet Thomas Breen trakk frem tre utfordringer i sin innledning. Det ene er behovet for en samordnet sektorlov for vanntjenester og at anbefalingene fra NOU om overvann innføres i regelverket. I dag forholder bransjen seg til 40 lover og forskrifter og 10 departementer. Norsk Vann og flere andre bransjeorganisasjoner ønsker at ett departement utpekes til å koordinere arbeidet med denne samfunnskritiske infrastrukturen. Det andre er behovet for kompetanse.

Det må utdannes 400 nye ingeniører for å gjennomføre prosjekter og drifte anleggene. Bransjen venter nå på at regjeringen blant annet skal etablere program for teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen som

­ tortinget har bedt om. Det siste S punktet var utvikling av gebyrene og rettferdig fordeling av kostnadene mellom generasjonene, og at det må tas tak i dette i den nye forskriften for selvkost.

Innlederne fra NRV/NRA IKS og Arendal kommune utfordret sett fra sine ståsteder. Vann og avløp er kommunens ansvar, men staten kan bidra mer. Flere steder må mer samarbeid mellom kommunene på dette området prioriteres. Bransjen er nå inne i et arbeid hvor fremtidig organisering er under lupen av bl.a. en arbeidsgruppe i Norsk Vann.

Vannspeilet 3-2019

Enighet Politikerne i panelet var i stor grad enige om at vann er et viktig tema.

Det ble påpekt at noe er gjort de siste årene, som statlig bidrag til Nasjonalt senter for vanninfrastruktur ved NMBU på Ås og etablering av Nasjonal vannvakt. Samtidig har Stortinget ved flere anledninger gjort vedtak på ønske om sektorlov for vanntjenester og etablering av innovasjonsprogrammet for teknologiutvikling i vannbransjen, men her går det smått fremover. Det ble et lite påtrykk for at regjeringen må levere på Stortingets bestillinger.

Bransjeorganisasjonenes ­synspunkter Huseiernes Landsforbund var naturlig nok opptatt av at vann- og avløps-

gebyrene ikke skal få for kraftig økning, slik Norsk Vanns rapport om finansieringsbehov påpeker blir nødvendig. De støtter bransjen i at innovasjon og bedre teknologi kan bidra til å gjøre jobben for en rimeligere penge. Meyer var opptatt av at det må stimuleres til effektivisering. MEF og Julie Brodtkorb er enige i Norsk Vanns budskap, og mente at regjeringen ikke har fordelt ansvaret godt nok mellom seg på vårt område. Hun uttrykte oppgitthet over at politikerne fremstår som så enige, men at det samtidig skjer lite.

alt kan ikke nødvendigvis tas over selvkost. KS og Norsk Vann hadde møte med regjeringen i april hvor også de samme spørsmålene som i denne debatten ble drøftet. KS Bedrift la til i debatten at det er viktig å tenke samarbeid mellom kommuner og at det i flere tilfeller burde vært interkommunale samarbeid også i denne sektoren, hvor Brevik påpekte at det ikke finnes interkommunale selskaper i vann- og avløpssektoren nord for Hedmark.

KS mente at valgkampen i større grad burde handle om "kloakk". Gundersen mente også at kommunesektoren trenger hjelp fra staten. Det er store utfordringer i sektoren fremover, og

Ny trainee i Norsk Vann

Ingun Tryland fast ansatt

Andreas Walle begynte i Norsk Vann 1. september. Han er trainee i traineeVANN-ordningen, og skal være hos oss ut februar 2020.

Ingun Tryland har hatt en 2-årig prosjektstilling i Norsk Vann, til koordinering av vannbransjens teknologiutviklingsarbeid.

Andreas er 31 år og kommer fra Moss. Han har utdannelse innen energiteknologi og biologi, fra henholdsvis Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen. I modul 1 og 2 i traineeløpet har han vært engasjert i Ringsaker kommune.

I siste modul skal Andreas jobbe med energinettverket til Norsk Vann og andre energirelaterte saker.

Fra 1. oktober blir hun fast ansatt som rådgiver i Norsk Vann. Hun vil fortsette å jobbe med innovasjon og en videreføring av Teknologiutviklingsnettverket. Hun vil også være ansvarlig for Norsk Vann-prosjekter innen fagområdene drikkevann og vannbehandling, samt klimatilpasning og overvann.

Vi ønsker Andreas hjertelig velkommen og lykke til!

15

16

Vannspeilet 3-2019

Ny Norsk Vann rapport

Kommunens roller, rettigheter og fremgangsmåter i private utbyggingsområder | Av Einar Melheim, eget firma De aller fleste kommuner har private aktører som bygger ut områder for boliger eller næring. Dette skjer i henhold til arealplan vedtatt i kommunestyret. Det er svært ulik praksis i kommunene for hvordan en håndterer privat utbygging av vann- og avløpsanlegg som skal overtas av kommunen.

I arealplanene, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, bør det stilles klare krav til tekniske løsninger, standard og rekkefølge for å sikre at anleggene blir opparbeidet med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Kravene vil ha både en rettslig side og en politisk når de vedtas av kommunestyret. De må imidlertid være rimelige, nødvendige og forholdsmessige.

Norsk Vann rapport 250, som nå er tilgjengelig, gir en oversikt over de valgmuligheter kommunen har i utbyggingssaker. Hovedvekt i rapporten er imidlertid lagt på utbyggingsavtaler.

Ofte vil dette være en hensiktsmessig måte å få gjennomført utbygging på.

Veiledningen omhandler saksbehandlingsreglene for inngåelse av utbyg-

gingsavtaler og kravene til innhold i slike avtaler. Videre gis råd og vei­­­­l­ edning om hvordan kommunen bør organisere arbeidet med utbyggingsavtaler og hvilke praktiske forhold kommunen bør tenke på under utarbeidelse av avtalen.

Utbyggingsavtale skal bygge på en vedtatt arealplan siden avtalen gjelder gjennomføring av arealplanen. Det betyr at arealplanene bør avklare behov for utbygging av nye vann- og avløpsledninger og klargjøre hvilke krav som stilles til anleggene. Slik sikrer kommunen at nødvendig infrastruktur kommer på plass samtidig som det blir forutsigbart for utbyggere hvilke krav som gjelder. Det forutsettes godt samarbeid mellom ulike kommunale avdelinger på et tidlig stadium.

Du finner rapporten i VANNbokhandelen på norskvann.no.

Følg oss på facebook!

Norsk Vann er aktive på sosiale medier. Vi publiserer jevnlig nyhetssaker om det som rører seg i vannbransjen, og håper du også vil følge oss om du ikke allerede gjør det? For å spre det glade vannbudskapet oppfordrer vi alle ansatte i vannbransjen til, foruten å selv følge våre sider, å også invitere eget n ­ ettverk til å følge sidene våre.

17

Vannspeilet 3-2019

POLITIKERPROFILEN

Bård Hoksrud Parti: Fremskrittspartiet

Verv: Medlem i

Finanskomiteen på Stortinget Alder: 46

Hvilke store utfordringer mener du må løses for å sikre fortsatt godt og trygt drikkevann fremover?

Politikere både nasjonalt og lokalt må løfte opp vann og framtidens utfordringer med forsyning og kvalitet. Når vi ser det enorme etterslepet er det ingen tvil om at spørsmål rundt vårt drikkevann har blitt forsømt i altfor lang tid. Det må settes krav om kvalitet, lages en plan for forbedringer og etterslep, og vi må sørge for en effektiv drift slik at husstandene ikke blir sittende igjen med en enorm regning.

Foto: Odd Borgestrand

Hva er det viktigste du jobber med nå?

Nå er jeg akkurat ferdig med en spennende valgkamp, der jobb nr. 1 alltid er å snakke med, lytte til og møte mennesker. Dette er noe jeg er opptatt av til vanlig også, men i valgkampen blir det ekstra tid til å treffe mennesker. Som medlem i Finanskomiteen prøver jeg å rette fokus på enkeltmennesker og verdi­ skaping. fremtiden. Jeg håper også at programmet vil løfte fram eksempler fra andre land som har stått overfor lignende problemstillinger, og gjør en vurdering på hva som er best og mest effektivt for Norges del. Blant annet vet jeg at noen har sett til Danmark.

Den nye regjeringsplattformen sier at regjeringen vil se på organiseringen av vann- og avløpssektoren. Hvordan ser du for deg at dette arbeidet skal gjøres?

I dag er det mange lover og forskrifter Stortinget behandlet i juni Folkehelse­ som regulerer dette området. Jeg meldingen. Hvilke punkter der vil du trekke mener derfor at det må jobbes for en fram som viktige for vannbransjen? opprydning og reduksjon i antallet.

Et av punktene er at man må vurdere å få Samtidig som jeg jobber for at det skal på plass et program for teknologiutvikling være et mer helhetlig ansvar gjennom i vannbransjen. Dette mener jeg er viktig at ett departement har det overordnede at kommer på plass, og jeg mener at det totalansvaret for dette viktige området. bør være et samarbeidsprosjekt mellom Så vet jeg at det fortsatt er endel motalle aktørene. krefter mot dette, men det betyr bare at vi sammen må jobbe for dette. Den siste tiden har vi jo sett hvor viktig Stortinget ber regjeringen om å jobbe vann- og avløpssektoren er, og hvor videre med nettopp «Vannbransjens store konsekvenser det kan få hvis det innovasjonsprogram». Hvordan ser du går galt. Det skal jo også settes ned et for deg at dette programmet kan bli? utvalg for å se nærmere på hvordan Jeg håper at et slikt program vil sette man kan gjøre dette på en bedre måte. trykk på å legge til rette for hvordan vi Det er viktig at bransjen er aktivt med aktivt kan bruke teknologi og innovasjon i dette arbeidet. for å sørge for sikker vannforsyning i

Infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 280 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene, eventuelt i samarbeid med staten, skal kunne løse de store utfordringene med klimaendringer, vedlikeholdsetterslep og urbanisering/ befolkningsøkning for å sikre rent vann?

Sett opp mot det varslede investeringsbehovet er det av stor betydning for ­forbrukerne at tjenestene for fremtiden driftes så effektivt som mulig, slik at økningen i gebyrene til abonnementene blir lavest mulig. Det har tidligere vært noen statlige incentiver for å få en enda raskere utbygging av blant annet avløpsanlegg og ledningsnett i kommunene.

Det kan være at dette også er noe man bør se på for å hindre uforholdsmessig store kostnader for brukerne. Samtidig som det kan øke aktiviteten for å redusere etterslepet raskere. Jeg mener også at dette enorme etterslepet og de nye utfordringene gjør at man også må intensivere arbeidet med å utvikle ny teknologi og innovasjon i denne sektoren slik at vi kan gjøre ting smartere og rimeligere fremover. I tillegg er det v­ iktig å ha fullt trøkk på å gjøre jobben mest mulig effektiv og rasjonell, samtidig som sikkerheten til brukeren ivaretas, og hele tiden jobbe for at kostnadene er lavest mulig for kundene. I den forbindelsen kan det også være smart å se til for eksempel Danmark som har gjort grep for å redusere kostnadene sine.

18

Vannspeilet 3-2019

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER

Forskrift om selvkost

Forvaltningsloven

Norsk Vann har levert høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til forskrift om selvkost. Ny forskrift vil gjelde for beregningen av samlet selvkost for 2020.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 på høring med frist for uttalelser innen 2. desember 2019.

Både mandatet for utvalget og de erfaringer utvalget har innhentet, gir inntrykk av at gjeldende lov etter alminnelig oppfatning er velfungerende. Samtidig mener utvalget at det er behov for endringer på flere punkter.

Fortsatt står reglene om saksbehandlingen i sentrum. Lovforslaget har i tillegg bestemmelser om blant annet forvaltningsspråket og om innholdet av forvaltningsvedtak.

Norsk Vann ber om innspill fra våre medlemmer til Elin Riise innen 1. november, dersom det er forhold som dere ønsker vi skal ta opp i denne høringen.

I høringsuttalelsen påpekte vi at regelverket må legge til rette for langsiktig planlegging, med større fleksibilitet i forhold til avsetning og bruk av driftsfond. Videre viste vi til at det kan være hensiktsmessig å åpne for at kommuner og selskaper skal kunne avsette midler i investeringsfond.

Selskap som kun produserer selvkosttjenester har begrensede frie midler til kostnadsdekning utover selvkost. Styret er selskapets organ og ikke en del av den politiske behandlingen. Selskap bør derfor kunne føre kostnadene knyttet til styret som en del av selvkostregnskapet.

Kommuner og selskaper bør få anledning til å korrigere for tidligere års feil i selvkostberegningen, også der dette er til ugunst for abonnentene.

Det kan bli problematisk for enkelte selskap hvis adgangen til å benytte faktisk rentekostnad fjernes. Det vil derfor være hensiktsmessig å åpne for at selvkostberegningene i spesielle tilfeller kan samsvare med de faktiske finanskostnadene.

HØRINGSUTTALELSER Endringer i plan- og bygningsloven Norsk Vann har gitt innspill til Kommunal- og ­moderniseringsdepartementets forslag til endringer i plan- og bygningsloven.

Norsk Vann har sendt inn høringssvar til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i planog bygningsloven, eierseksjonsloven og burettslagslova.

Norsk Vann er positiv til departementets forslag om å åpne for at plan- og bygningsmyndigheten skal kunne pålegge eiere eller ansvarlige øyeblikkelig sikring av vann- og avløpsanlegg, herunder vannledninger, brønner og kummer, og at plan- og bygningsmyndigheten selv kan sørge for at pålegget gjennomføres for eierens regning. Vi foreslår noen språklige endringer og presiseringer, som vi mener vil gjøre bestemmelsene enklere å praktisere.

Illustrasjon: Amund Doseth Bjorli

Vannspeilet 3-2019

E-bokutgave av Vann- og avløpsteknikk | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Boka Vann- og avløpsteknikk ble i august tilgjengelig som e-bok. E-bokutgaven av Vann- og avløpsteknikk er tilnærmet identisk med papirutgaven av boka.

Det er samme innhold, kapittelinndeling og struktur, men sidetall vil selvfølgelig ikke overensstemme med papirutgaven.

I tillegg har vi i e-bokutgaven lagt inn en ordliste, og noen videoer som i hovedsak viser hvordan utstyr ser ut og prosesser foregår ute på vann­ behandlings- eller avløpsanlegg. Vi har også satt inn enkelte 3D-illustrasjoner av noen ventiler, men disse er foreløpig mest for kuriositetens skyld.

Om du er en dreven e-bokleser eller nybegynner, håper vi du tar i bruk og får nytte av funksjoner som blant annet «egne notater», bokmerker, rullevisning og søkefunksjonen. Alt dette er nyttige e-bokfunksjoner som bør testes og etter hvert forhåpentligvis brukes flittig.

E-boka kan lastes ned og leses på iPad, iPhone og Mac - og du finner den i appen "Bøker/Books".

19

20

Vannspeilet 3-2019

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Autonome overvåkingsplattformer for drikkevann Online overvåking av vannkvalitet Turbiner for energigjenvinning og trykk-kontroll Sea-Lix sea-lix.com

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 1-2019

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

ÅF leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring.

Hos ÅF skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

ÅF Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afconsult.com/no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

21

22

Vannspeilet 3-2019

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Vannspeilet Vannspeilet 2-2018 3-2019 4-2016

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene.

Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no/blueproof

Kalkprodukter – Filtermaterialer Vannglass/silikat – Teknisk utstyr Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide.

Din partner for kvalitetssikre løsninger.

Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand.

Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

23

Vannspeilet 3-2019

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 uponor.no/infra

Wavin tilbyr komplette systemløsninger innen VA og VVS. Wavin er ledende på BIM, kalkulasjon, innholdspakker og prefabrikkering.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun shsunde.com

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens.

Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård mwg.no

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) usn.no

Krüger Kaldnes AS er Norges ledende entreprenør i vannbransjen som leverer totale løsninger for: avløpsrensing, vannbehandling, slambehandling, rehabilitering og service til kommuner og industri.

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Krüger Kaldnes AS, Nordre Fokserød 9, 3241 Sandefjord, tlf. 91 60 80 00 krugerkaldnes.no

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®.

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

24

25

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 vavvs.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

Utviklingen har aldri gått raskere.

Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole.

Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører.

Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Universitetet i Agder har et bredt studietilbud som inkluderer ingeniørfag med vann- og avløpsteknikk.

Universitetet utdanner kandidater på alle nivåer (BSc, MSc og Phd).

La oss gjenvinne meir

Universitetet i Agder Campuser i Kristiansand og Grimstad, Tlf. 38 14 10 00 uia.no

Miljøselskapet Årim Langelandsvegen 1, 6010 Ålesund, telefon 70 31 41 00 arim.no

ANDRE

Vannspeilet 1-2019

26

Vannspeilet 3-2019

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

PREMIUM gategods fra Furnes Jernstøperi AS | Av Geir Kåre Kroken, Furnes Jernstøperi

Innenfor FURNES Jernstøperi AS sine 7 Gategodskategorier får vi flere og flere gode tilbakemeldinger fra våre forhandlere og kommune-Norge som i større og større grad benytter seg av PREMIUM sortimentet. PREMIUM lokk har flere bruksom­ råder blant annet i veier med stor trafikkbelastning. Vi leverer ­komplette enheter støpt i seigjern, med pilmønster, lås, tette spetthull, vår integrerte og patenterte slissepakning som ­hindrer sand og grus å komme ned på anleggsflaten i ­rammen. Dette medfører lengre levetid på produktene og bedrer totaløkonomien for kommunene.

Lokk og rammer leveres i dimensjoner fra Ø300 – 800 mm.

Det nye i 2019 er at vi også leverer PREMIUM lokk med blå slissepakning for bruk på vannkummer.

Slissepakningen forhindrer at lokkene beveger seg i horisontal retning, og hindrer klapring mellom lokk og ramme (ingen metallisk kontakt). Slissen fylles med sand, grus etc. og vil derfor bli trykt enda tettere inn mot lokk og ramme. Slissepakningen er utformet på en slik måte at lokkene blir tettere og benyttes også der det er utfordringer med overvann og innlekkasjer i kummer.

Direkte overvåkning av ledningsnettet gir kommunen handlekraft | Av Nina Standahl, INNVA Problematikken rundt lav fornyelsestakt på ledningsnettet og sikker­het rundt drikkevannet er høyaktuelle temaer for en grundig og ansvarlig ledningseier. Et viktig ledd i dette arbeidet er lekkasje­overvåkning og monitorering av vannkvaliteten i sanntid.

INNVA har sterk tro på at kartlegging og overvåkning er første steget for å få kontroll på lekkasjer og vannkvalitet, og er stolte av å være enedistributør av smartvannløsningene fra Sea-Lix. Sea-Lix har utviklet selvstyrende overvåkningsplattformer for ledningsnettet med integrerte turbiner som genererer energi og kan monteres på steder uten strømtilgang. Løsningen kan drifte sensorer som måler og kontrollerer bl.a. flow, trykk og vannkvalitet med sanntidskommunikasjon til ledningseieren.

Løsningene kan benyttes til trykkreduksjon ved å generere elektrisitet fra overskuddstrykket i vannet.

POGMI: Har en innebygget turbin som leverer strøm til en integrert UPS for drift av sensorer og kommunikasjonsplattformer.

Turbinen måler volumstrøm og har innganger for sensorer.

POGMO: Sikrer strømforsyning til overvåking, kommunikasjon og kontroll i vanndistribusjonsnettverk. Turbinen genererer nok energi til komplette overvåkingssystemer i tillegg til aktuatorer, motorer og kontinuerlig toveis-kommunikasjon.

Turbinen kan leveres med integrert trykksensor.

POPCO: Optimal for vannverk eller høydebasseng med selvfall eller trykkontrollstasjoner. Kan levere betydelige mengder elektrisk energi slik at overskuddsenergien kan dekke eget energibehov eller selges videre. https://innva.no/smartvann/

27

Vannspeilet 3-2019

Ny og unik trykkreduksjonsventil i polymer | Av Steinar H. Sunde AS

Den første trykkreduksjonsventilen i polymer er her. Den har ingen membran og har kun en bevegelig del. Et strømlinjeformet design i polymermateriale reduserer turbulens og støy, og gjør det dermed enklere å finne vannlekkasjer.

Det britiske selskapet Oxford Flow utviklet en trykkreduksjonsventil for VA i polymermateriale. Oxford Flow samarbeider med Steinar H. Sunde AS i Skandinavia og Finland. Vi har testet teknologien og ventilen sammen med Bergen Vann KF med gode resultater. Ventilen som ble testet var en DN150, PN16 trykkreduksjonsventil med Oxford Flows egenutviklede pilot.

Ventilen tilbyr pilotstyrt nøyaktighet, og kan påmonteres aktuator og sensorer for å inngå i et smart-nettverk koblet mot kontrollrom (SCADA). Dette for å overvåke vannkvaliteten og mengde. Ventilen leveres i størrelser fra DN50 til DN200 i polymer.

PRV-ventilen, som er WRAS-godkjent, bruker en lett polymerkonstruksjon for å redusere vekten betydelig sammenlignet med tradisjonelle trykkreduksjonsventiler. Den lave vekten gjør det også lettere å installere ventilen i eksisterende infrastruktur. Den fjerner behovet for løfteutstyr under installasjon og vedlikehold. På grunn av designet er vedlikeholdskostnadene svært lave, og reduserer den totale kostnaden over ventilens levetid. Ventilen er også stille, grunnet design og materiale, noe som gjør det lettere å detektere vannlekkasjer.

Lommedalen nord - bærekraftig avløpsløsning | Av Ivar Urke, Norconsult

For å vurdere et helhetsbilde av alternativene har Norconsult på oppdrag fra Bærum kommune utført en overordnet relativ bærekraftsanalyse. Her inkluderes ulike aspekt av samfunns­ nytte og miljøpåvirkning, samt nåverdi av alternativene. Figuren viser resultat fra bærekraftsanalysen (høyere poengscore betegner bedre resultat).

Miljø

9 000

Samfunnsnytte og funksjon

Økonomi

8 000 7 000

3 022

6 000

Poeng

I nordre del av Lommedalen i Bærum kommune er det i dag i underkant av 100 private avløpsanlegg. Hovedsakelig er disse eldre slamavskillere med utslipp i terreng. Disse tilfredsstiller generelt ikke dagens rensekrav og må oppgraderes eller skiftes ut.

I jordbruksdominerte nedbørfelt, som området i Lommedalen, vil som regel både jordbruk og spredt avløp være sentrale kilder til næringsstofftilførsel til vassdraget. Jordbruk bidrar oftest mest over året, men fosfortilførsler fra spredt avløp med dårlig fungerende renseanlegg kan utgjøre et dominerende bidrag om vinteren, samt betydelig bidrag om våren og forsommeren (i algenes vekstsesong), og i perioder med lite vann i resipientene Vesleelva og Lomma. Det er vurdert følgende alternativ for opprydding av spredt avløp i området: • Alt. 1A – Oppgradere eldre løsninger hver for seg • Alt. 1B – Som 1A, men samlokalisere By-krysset og Vensås til to større minirenseanlegg • Alt. 2 – Trykkavløp i området som fører til VEAS. 7 spredte ­avløpsløsninger må beholdes • Alt. 3 – Selvfallsystem som fører avløpet til VEAS. 40 spredte ­avløpsløsninger beholdes.

• Alt. 4 – Kombinasjon av selvfall og trykkavløp. 7 spredte avløps­ løsninger er ikke koblet til grunnet avstand og medregnet oppgradert som i 1A.

3 400

5 000 4 000 3 000

2 937

2 857

2 000

425

1 075

1 000

1 720

1 460

0

Spredt avløp Spredt avløp, to større anlegg

2 590 2 500 2 270 Trykkavløp

2 857

2 965

1 316

1 825

Selvfall, 40 spredte avløp

Kombinert

For ytterligere informasjon om oss og våre verktøy se: www.norconsult.no

28

Vannspeilet 3-2019

VANNPROFILEN Bård Espelid

Tittel: Varaordfører i Askøy kommune (Askøylisten), sivilingeniør av yrke Alder: 65 Sivil status: Samboer, to barn Aktuell som: Kommunens ansikt utad under vannkrisen som ­rammet Askøy kommune i ­sommer

Min arbeidsdag (under krisen): 6-7

Foto: Odd Borgestrand

40 - 50 2 i kriseledelsen, 1-2 andre politiske møter Når omfanget og alvoret i Askøysaken begynte å synke inn – hva tenkte du da?

Allerede fra den første lørdagen, det var vel 8. juni, skjønte jeg at dette kom til å bli en alvorlig sak. Da tenkte jeg at her må vi bare stå i det, og ta de utfordringene som kommer på strak arm. Jeg forstod raskt at kommunens evne til å levere trygt vann ville komme i et kritisk søkelys.

Hvordan har den siste tiden egentlig vært?

Det har vært veldig intenst, spesielt når det stod på som verst. Saken var jo veldig alvorlig og skapte en enorm oppmerksomhet. En av utfordringene ble å håndtere mengden med informasjon som kom fortløpende. Dette var informasjon fra blant annet analyser, prøveresultater, sykehus og legevakt til enhver tid. Media var kjapt på saken og hadde en hel delegasjon tilgjengelig på rådhuset under hele perioden. Det har vært det mest krevende jeg har vært borti. Men jeg har tatt dag for dag, og sett på det som et prosjekt. Jeg har ikke mistet nattesøvnen.

Du ble ganske raskt kommunens ansikt utad?

Da ordføreren var utslitt var det helt naturlig at det var varaordføreren som tok på seg oppgaven som kommunens talsmann. Jeg har ikke vært mye i media før, stort sett bare i avisa, så dette var noe nytt. I starten var det flere som uttalte seg til mediene, noe som førte til uklarheter og utrygghet. Dette fikk vi strammet inn igjen. Da jeg ble talsmann ble jeg opptatt av å definere min rolle. Det var ikke aktuelt å fraskrive seg noe form for ansvar, her måtte man bare ta hele ansvaret. Vi bestemte oss for å være åpne, ydmyke og tilgjengelige – og det er jeg svært glad for at vi landet på. Ærlighet er helt avgjørende.

Det ble også en del diskusjoner underveis internt om hva vi kunne fortelle når. De to tragiske dødsfallene var en medvirkende årsak til dette. Vi måtte håndtere en del informasjonsmessige dilemmaer, og internt var det meningsbrytning. Det var uenigheter om hvordan vi skulle håndtere dette, men jeg valgte innbyggerperspektivet - hva er det innbyggerne har behov for? Vi skaffet

oss tid og rom før vi gikk ut med informasjon, og klarte å framstå som samlet utad. Stort sett var det bare jeg som uttalte meg.

Fortell mer om medietrykket Medietrykket har vært enormt. Det var det vi var minst forberedt på, medietrykket og informasjonsbehovet som dukket opp. Horder av journalister var til stede hele tiden, og de kontaktet innbyggerne og okkuperte rådhuset.

Mediene ville også gjøre intervjuer med meg hjemme. Jeg hadde en kommunikasjonsrådgiver som hjalp til med å avlaste, ta telefoner, booke avtaler osv. Men telefonen gikk varm ja. Vi hadde møter med pressen etter alle krisemøter, det ble informert i møter, og det var mange en-til-enintervjuer. Det gikk i ett kjør. Mitt triks ble å gi blaffen i hvordan man tok seg ut på TV osv. En må konsentrere seg om spørsmålene og svare på dem. Det er det som betyr noe.

Det var min teknikk for å håndtere det.

Etter hvert følte jeg at media ble en medspiller, og at de ble en bidragsyter til at vi fikk ut den informasjonen vi

Vannspeilet 3-2019

hadde behov for. Fjorten dager ut i krisen ble kommunikasjonskapasiteten til kommunen overbelastet - det ble for mye å håndtere. Derfor leide vi inn kommunikasjonstjenester fra et byrå, for å bistå.

I etterkant har vi hatt en diskusjon med Fylkesmannen, og heller ikke på fylkesnivå har man opplevd noe tilsvarende tidligere. Selv ikke Giardiautbruddet i Bergen i 2004 tror jeg fikk oppmerksomhet på dette nivået.

Det tror jeg har å gjøre med at medie­bildet har endret seg siden den gang, at nå er «sanntidsfokuset» noe helt annet.

Kan du beskrive tida etter selve hendelsen, både jobbmessig og privat?

Det har vært intenst for familien – det har det. Men det blir en del av tilværelsen der og da. Det blir til at en

må forsake alt annet i en periode, ferien måtte utsettes. Men sånn er det. Nå i ettertid har jeg fått meg en uke på fjellet, og etter hvert blir det en uke i syden.

Hvilke personlige egenskaper har du hatt best nytte av underveis i krisen?

Det må være det å være seg selv, og å være hundre prosent ærlig og åpen. Jeg har jobbet med krevende prosjekter før i DNV GL (tidl. Det Norske Veritas), og er vant til å håndtere utfordringer.

Mange av disse erfaringene tok jeg med meg i denne hendelsen.

Har du fått noen gode råd ­underveis?

Ja, spesielt dette med å spille på lag med pressen. Det rådet fikk jeg av en kommunikasjonsrådgiver, og det fungerte veldig bra. En må ha en budskapsstrategi, tenke igjennom hvilke

budskap man vil ha fram fra dag til dag, og hva som er viktig for kommunen å få fram.

Hvilke råd vil du gi til andre som havner i samme situasjon?

Ta vare på vannet ditt! Og følg alle krav og bestemmelser som følger av drikkevannsforskriften.

Hva er fritid for deg, til vanlig?

Det er hytta på fjellet, fiske litt, drive vedlikehold, og gleden av å hogge ved skal en ikke kimse av. Og nå er det valgkamp.

Har du en favorittfilm eller ­favorittbok?

Favorittfilmen er «Z», den beskriver styringen av Hellas under militær­ juntaens tid. Favorittbok må være den siste jeg har lest, «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug. Den handler om regnskogen i Amazonas og er fortsatt aktuell i dag.

Bård Espelid, varaordfører på Askøy, fortalte om sommerens hendelser på årskonferansen til Norsk Vann. Foto: Odd Borgestrand

29

30

Vannspeilet 3-2019

Beredskap og krisehåndtering | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Onsdag 11. september gikk startskuddet for nok et år med studiet «Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen» på Høgskolen i Innlandet på Hamar. Dette er det andre året deltidsstudiet tilbys, og 25 motiverte fagfolk fra vannbransjen har satt seg på skolebenken denne høsten for å lære mer om temaet. Studiet er initiert av bransjen selv.

25 motiverte studenter fra vannbransjen er klare for studiet i beredskap og krisehåndtering ved Høgskolen i Innlandet.

Studentene kommer fra hele landet, fra kommuner, interkommunale selskaper, private og kommunale vannog avløpsselskaper og fra myndigheter som Folkehelseinstituttet. Felles for dem alle er at de ønsker å heve sin kompetanse på beredskap og krisehåndtering.

Et helt nødvendig studium Asbjørn Lund, fylkesberedskapssjef i Innlandet, hadde gleden av å åpne studiet. Han konkluderte med at det var på høy tid å få etablert et slikt ­studium, på bakgrunn av stadig oftere hendelser knyttet til beredskap, også på drikkevannsområdet.

temaet. Han mente at bransjen uten tvil har behov for å lære mer om beredskap og krisehåndtering. Dette på bakgrunn av en stadig mer komplisert infrastruktur, mer krevende forbrukere, medier som henger tettere på og potensielt større og oftere trusler i framtida. Han dro også fram viktigheten av å ikke bare være rustet for en vannfaglig krise, men også å kunne håndtere en eventuell kommunikasjonskrise i kjølvannet av en hendelse, noe som hendelsen på Askøy i sommer var et eksempel på. Breen takket Høgskolen i Innlandet for det gode samarbeidet ved opprettelsen av studiet.

- Dette studiet bør være etterspurt når det blir enda mer allment kjent, særlig i kommunal sektor, sa Lund.

Best på beredskap Dekan ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, mente studentene burde ha store forventninger til kurset.

I sin velkomsttale til forsamlingen sa Thomas Breen, direktør i Norsk Vann, at det var en glede å se en slik dedikert gjeng, som ønsker å lære mer om

- Målet vårt er at Høgskolen i Innlandet skal være best og mest relevant i Norge på utdannelse innen beredskap, sa Svenkerud.

Han sa at studiet er lagt opp slik at det skal oppleves som matnyttig og det skal gi studentene verktøy som man kan ta med seg videre. Norsk Vann ble takket for det gode samarbeidet, og videre ble fylkesmannen takket for støtte til kompetanseheving på området.

Høgskolen tilbyr i dag ulike studier i beredskap, på bachelornivå, mens det jobbes med å etablere en rendyrket mastergrad i emnet. Bjørn T. Bakken, studieansvarlig for dette emnet, informerte om at det ved nok søkere neste år vil bli et påbygningsår. Studiet, som gir 30 studiepoeng, kan videre brukes som poeng i en bachelorgrad i beredskap ved Høgskolen Innlandet på Rena.

Foredragsholdere fra vannbransjen Initiativtaker til studiet har vært Lene Veraas, sikkerhets- og beredskapsrådgiver i Drammen kommune og nå VAfaglig ansvarlig for kurset. Sammen

Vannspeilet 3-2019 2-2018

på timeplanen

Involverte aktører. Fra venstre: Kjetil Furuberg (Norsk Vann), Lene Veraas (Drammen kommune), Peer Jacob Svenkerud (Høgskolen i Innlandet), Asbjørn Lund (Fylkesmannen), Thomas Breen (Norsk Vann) og Bjørn T. Bakken (Høgskolen i Innlandet).

med Høgskolens Bjørn T. Bakken og Norsk Vanns Kjetil Furuberg, samt aktører fra NRV/NRA, IVAR IKS og Tromsø kommune, ble ideen videreutviklet i 2017-18. Det resulterte i et studium skreddersydd for vannbran-

sjen. Nå er svært gode foredragsholdere fra vannbransjen, med egne beredskapserfaringer, rekruttert. Dermed ligger alt til rette for et matnyttig studium for de 25 studentene.

NRK Innlandet radio kom og dekket åpningen av studiet "Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen".

Fylkesberedskapssjef i Innlandet, Asbjørn Lund, åpnet studiet.

31

32

Vannspeilet 3-2019

Mal: Plan for god krisekommunikasjon | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Norsk Vann har utarbeidet en mal med tittelen «Plan for god krise­ kommunikasjon». Hensikten med denne malen er å gjøre det lettere å kommunisere godt ved uønskede og ekstraordinære hendelser i vannbransjen. Den vil også bidra til at virksomhetene lettere kan møte myndighetskravene om å ha et godt planverk.

For hvem?

Selv om det er et mangfold av virksomheter i vannbransjen i forhold til størrelse, kommunikasjonserfaring/ aktivitet og egne kommunikasjonsressurser, mener vi alle vil ha nytte av dette dokumentet. Noen for å «benchmarke» egen plan, andre for å hente gode poenger, men kanskje de fleste for å få på plass en plan for krisekommunikasjon. Vi har valgt å ha de mellomstore virksomhetene «fremst i pannebrasken» ved utarbeidelse av dokumentet, fordi vi tror at det gir størst nytte bransjen sett under ett.

Hvordan bruke dokumentet?

«Mal; Plan for god krisekommunikasjon» er utarbeidet med sikte på at en virksomhet enklere skal få på

plass en plan for krisekommunikasjon.

Tekst i svart font gir veiledning og stikkord på hva kapittelet bør inneholde.

Tekst i blå font er forslag til innhold.

Under utarbeidelse av egen plan må det vurderes hvorvidt den blå teksten bør justeres og hvor den bør suppleres.

Dokumentet kan også egne seg til inspirasjon og oppdatering av egen kompetanse.

Kommentarer og forslag til forbedringer av malen bes sendt til Kjetil Furuberg (kjetil.furuberg@norskvann.no) eller Lene Veraas (lene.veraas@drmk.no).

Malen er utarbeidet på oppdrag fra Norsk Vann av Preben Sandborg Røe i Trolltind kommunikasjon, i samarbeid med Jonette Øyen. Dokumentet er kvalitetssikret i en referansegruppe fra bransjen.

• En døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

Nasjonal vannvakt

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler • hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

Vannspeilet 3-2019

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Flere nye innovative offentlige anskaffelser i startgropa | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Vann og avløp kom godt ut i Innovasjon Norge og Forskningsrådets fellesutlysning i vår av 100 millioner kroner til innovative offentlige anskaffelser. Både Bærum, Bergen og Trondheim kommune fikk tilslag på sine søknader. Med dette er tre spennende utviklingsløp i startfasen innen tema som er relevante for mange kommuner.

Hele 14 millioner kroner ble innvilget til Bærum ­kommunes satsing innen «Fremtidsrettet avløps- og overvannshåndtering i fortettede byforsteder». Midlene skal i hovedsak gå til å finansiere forsknings- eller ­utviklingskostnader hos de bedriftene og eventuelt forskningsaktørene som kommunen inngår kontrakt med. Bærum går i utgangspunktet bredt ut og ønsker en helhetlig tilnærming til avløps- og overvannshåndtering. De ønsker en verktøykasse med tiltak, som til sammen kan dekke kommunens behov på best mulig måte.

I denne utlysning fikk også Bergen kommune 250 000 kr til forprosjekt for å forberede førkommersiell anskaffelse innen «Bedre småskala renseanlegg». Bergen kommune er i full gang med prosjektet og gjennomførte dialogkonferanse 26. august med omkring 80 deltakere. Alle de store prosessleverandørene deltok, og i tillegg forskere, rådgivere, underleverandører og noen kommuner som følger Bergen. Målet er at Bergen kommune sammen med leverandørene og spisskompetanse på området skal utvikle verdens beste og mest moderne ressursfabrikk for å rense avløpsvann for mellomstore anlegg på en kostnadseffektiv måte.

Det ble gjennomført dialogkonferanse i Bærum 18. juni med ca. 100 deltagere. På bildet ser vi fra venstre Guro Andersen fra DSB, Gørill Hørrigmoe fra Leverandør­utviklings­ programmet, ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krogh og prosjektleder fra Bærum kommune Hans Holtbakk Thoresen.

Fra Dialogkonferansen i Bergen. Fra venstre prosjektleder Per Lasse Reinertsen i VA-etaten samarbeider godt med Uwe Matthäus i kommunens innkjøpsavdeling.

Foto: Christen Ræstad

Trondheim kommune fikk også midler til forprosjekt for å forberede før-kommersiell anskaffelse innen temaet «Gravefri fornyelse av vannrør». Prosjektet har fått navnet RENVANN og det gjennomføres ­dialogkonferanse i Oslo den 15. oktober.

Fra møte i RENVANN prosjektet for å planlegge dialogkonferanse.

Fra venstre Trond Ellefsen, Lars Einar Aune, Frode Andrew Selvik, Ingunn Grøtte (alle fra Trondheim kommune), Stian Bruaset (SINTEF) og Hilde Sætertrø (NHO).

33

34

Vannspeilet 3-2019

Norsk vannbransje tar utfordringene!

Det nye kompetansesenteret for ledningsinfrastruktur på Ås er nå under detaljprosjektering | Av Sjur Tveite (prosjektleder), Einar Melheim (rådgiver) og Yngve Wold (Norsk Vanns repr. i interimstyret) Ledningsnettet for vann og avløp må rustes opp. I den siste tiden har både innbyggere og ­politikere blitt klar over at mye av infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og bygges ut for store beløp de kommende tiårene. Befolkningen skal sikres rent drikkevann, lekkasjer må stoppes og ekstremnedbør må håndteres. Nytt kunnskapssenter møter utfordringene.

Kommunene som har ansvaret for ledningsnettet, ruster seg nå for utfordringene. Det er behov for både kompetanse og kapasitet for å løse de store oppgavene som kommunene står foran. Det trengs flere fagarbeidere, ingeniører og entreprenører for å gjennomføre det store taktskiftet som må til innen ledningsfornyelse. Samtidig må vi finne nye og smartere metoder for å bygge og drifte ledningsnettet.

På Ås, tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), realiseres nå planene for et kompetansesenter som skal bidra til mer kapasitet og ny kunnskap for å bygge fremtidens ledningsnett.

(Kunnskapsdepartementet) og de store kommunene samt Norsk Vann går inn med betydelige ressurser. ­Private aktører vil bidra i form av kapital og produkter/løsninger til senterets bygg og anlegg, og ikke minst gjennom engasjement og kompetanse. Senteret, som får navnet Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, er nå i prosjekteringsfasen med planlagt åpning i 2021.

Prosjektet mangler fortsatt 12 millioner kroner på å være fullfinansiert, men dette beløpet er interimstyret i ferd med å hente inn fra interessenter på leverandørsiden, blant ledningseierne og andre kilder. Senterutviklingen går derfor fremover med full styrke og senteret realiseres!

Senteret realiseres gjennom et spleiselag, der offentlig sektor gjennom staten

På denne tomta på Ås (bildet over) skal det bygges et nettverk av ledninger

i aktuelle dimensjoner samt tekniske systemer til overvåkning og drift av vanninfrastruktur. Ingeniører og fagfolk på alle nivå vil effektivt kunne trene på lekkasjesøk, overvåkning og analyse av ulike driftssituasjoner. Man vil få mulighet til å utvikle og teste ut ny teknologi, inklusive nye og effektive gravemetoder og rørfornyelse som ikke behøver oppgraving, såkalt no-dig teknologi. Økt kompetanse og bedre metoder vil gi raskere og mer kostnadseffektive løsninger. Som igjen vil bidra til å begrense gebyrøkningen knyttet til vann- og avløpstjenestene for innbyggerne.

Senteret vil bli et viktig møtested for fagfolkene i bransjen, et full-skala laboratorium for utdanning av ingeniører og et sted der forsknings- og utviklingsprosjekter kan gjennomføres.

Vannspeilet 3-2019

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) har ansvaret for Norges mest omfattende nett av vannledninger. For å kunne skifte ut gammelt rørnett i Oslo sentrum er det nødvendig med store inngrep i veier, trikkeskinner, el-kabler og annen infrastruktur som ligger på kryss og tvers. Derfor har kommunen lenge arbeidet med utviklingsprosjekter som kan gjøre det mulig med gravefri oppgradering av rørnettet. Oslo kommune er derfor en av pådriverne i ­kompetansesenteret.

Norsk Vann har regnet ut at det må investeres 240 milliarder innen 2040 for å få et vann- og avløpsnett som tar igjen etterslepet og samtidig møter framtidige utfordringer med befolkningsvekst og ekstremnedbør.

Men, det er ikke tilstrekkelig at det bevilges penger for å nå igjen etterslepet i denne sektoren. Det trengs både kunnskap, metoder og kapasitet i form av fagfolk, forskere, ingeniører og entreprenører for å løse oppgavene.

Vannbransjen ruster seg altså for utfordringene med å oppgradere sentrale samfunnsfunksjoner. Med et nasjonalt senter for vanninfrastruktur skal kunnskap og metoder utvikles, til beste for kommunene, deres innbyggere og norsk næringsliv.

Fakta - Nasjonalt senter for vanninfrastruktur • Et initiativ drevet frem av en samlet norsk vannbransje • Begrunnet av over 200 mrd. kr i oppgraderingsbehov og vedlikeholds­ etterslep på ledningsnettet fram mot 2040 • Skal svare på behovet for økt kompetanse, forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi knyttet til det kommunale ledningsnettet og håndteringen av overvann • Etableres som permanent senter på Ås i Akershus – hovedbygg (900 m2) med kurslokaler og VA-infrastruktur for helårs drift, samt et 5 dekar fullskala felt for testing og trening på lekkasjesøk • Eierskap med bred forankring i vannbransjen - de store kommunene, Norsk Vann, NMBU, RIN, VVP, RIF, MEF, Basal, NRF og SSTT • Tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sikrer koblinger mellom utdanning, forskning og praktisk anvendelse • Samlet finansieringsbehov estimert til 44 mill. kr eks. mva.

• Et spleiselag mellom staten, kommunene og private aktører • Planlagt åpning 2021 • Utfyllende informasjon om senteret finnes på vannsenter.no

35

36

Vannspeilet 3-2019

Nye budskapsark fra Norsk Vann | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Norsk Vanns serie «Norsk Vann mener» er oppdatert. I 2019 er det utviklet ett nytt om mikroplast. Medlemmene kan få tilsendt materiellet til eget bruk.

Norsk Vann har gjennom de senere årene utviklet en rekke budskapsark på 2 sider, om dagsaktuelle temaer for vannbransjen. Serien har felles overskrift «Norsk Vann mener». I tillegg er det også et faktaark om vannbransjen.

Disse budskapsarkene er mye brukt i dialog med politikere, myndigheter, presse og samarbeidsorganisasjoner på nasjonalt nivå. De egner seg også til bruk av medlemmene på lokalt og

regionalt nivå, som info til kommunestyre/representantskap/selskapsstyre, som vedlegg i saker og planer eller til bruk for generell info internt eller utad.

Flere av budskapsarkene er i sommer revidert i henhold til nye SSB-tall og i henhold til generell utvikling på området. I år har det blitt utarbeidet ett nytt «Norsk Vann mener» om mikroplast og vannbransjen.

Alle budskapsarkene kan lastes ned fra www.norskvann.no > Vi mener > Budskap og fakta.

Medlemmer i Norsk Vann kan få tilsendt trykte eksemplarer av arkene kostnadsfritt, ved å sende mail til post@norskvann.no med opplysninger om type budskapsark og antall eksemplarer.

Meld deg inn i bedreVANN! Frist for å være med i bedreVANN fra neste år er 15. desember. Send en epost til arnhild.krogh@norskvann.no. Ved innmelding i bedreVANN velger man om man ønsker å delta på nivå 1 eller 2. På nivå 1 hentes det meste av data fra de statlige rapporterings­systemene.

Kommuner på nivå 2 får i tillegg egne skreddersydde rapporter.

37

Vannspeilet 3-2019

Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljø-blader | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljø-blader har til nå vært forvaltet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger. Nå jobbes det med ny organisering og drift, slik at innholdet fra normen og VA/Miljø-bladene skal forvaltes som ett produkt.

Beste pra ks is

HM S

ta ak

Fakta

og forslag Tips

Eksemple r

Krav Herunder NS-standarder Lover og forskrifter

De

Arbeidet er inndelt i ulike faser. Vi ­prioriterer å få utarbeidet de kravene som skal stilles fra kommunen som ledningseier først. Det er vi i full gang med. Krav til anlegg som kommunen skal eie, håper vi å få helt ferdig i løpet av 2020. Etter hvert vil vi gå i gang med neste fase, som blir å få utarbeidet krav til etablering av vann- og avløpsanlegg, som skal stilles fra kommunen som myndighet. Dette arbeidet håper vi å få ferdigstilt i 2021.

r one usj sk Di

Pro du kt f

Beskrivelser

VA-normen og VA/Miljø-bladene, slik vi kjenner dem, vil etter hvert utgå og bli erstattet av et nytt produkt. Det

Andre w ebs ide r

lse øre Utf

info ert lat Re

• for etablering av vann- og ­avløpsanlegg, fra kommunen som ledningseier • for etablering av vann- og avløpsanlegg, fra kommunen som ­myndighet • til drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg

nye produktet vil bli samlet på en hjemmeside, og det vil også få et nytt navn.

er on isj fin

Innholdet fra VA-normen og VA/Miljø-bladene videreutvikles som ett produkt, basert på krav med tilhørende veiledning

Les mer om arbeidet på norskvann.no

Har du gode prosjektideer? | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Ser du behov for ny kunnskap innen vann- og avløpsfaget? Har du eller ditt fagmiljø kunnskap og erfaringer som bør deles med bransjen? Har du utfordringer innen drift og vedlikehold? Bør noen av Norsk Vanns rapporter oppdateres? Da kan du fremme et prosjektforslag til Norsk Vanns prosjektsystem.

Prosjektsystemet er beskrevet i sin helhet på norskvann.no. Det er andelseierne i Norsk Vann som er med i prosjektsystemet, som kan foreslå prosjekter. Forskere, rådgivere og tilknyttede organisasjoner (leverandører, undervisningsinstitusjoner m.m.) kan foreslå prosjekter via den enkelte andelseier. Det oppfordres til at dette gjøres!

I 2018 ble prosjektsystemet evaluert.

Et av forslagene til endring er å legge til rette for flere søknader fra forskere og rådgivere, fremmet gjennom kommuner eller IKSer som er medlem av prosjektsystemet. Målsettingen er å styrke forskningsmiljøene, og økt

nytte av prosjektene ved en sterkere kobling til disse miljøene. Frist for å fremme prosjektforslag er 01.10.2019.

Vi minner også alle andelseiere om fristen. Benytt sjansen til å fremme forslag som kan løse noe av det dere sliter med i hverdagen. Vi ønsker enda flere forslag knyttet til praktiske utfordringer innen drift og vedlikehold.

Mal for prosjektforslag finnes på norskvann.no/kompetanse/prosjekter.

Prosjektforslag sendes fred.ivar.aasand@norskvann.no.

Illustrasjon: Oddmund Mikkelsen

38

Vannspeilet 3-2019

Nyttig og interessant studiebesøk fra Sverige | Av Arne Haarr, Norsk Vann

Unike feltforsøk med slam har pågått siden 1981 – har blant annet undersøkt gjødselvirkning, tungmetall, miljøgifter, mikroplast og antibiotikaresistens. representanter fra Mattilsynet, Miljødirektoratet, Norsk Landbruksråd­ giving, NIBIO, Norges Bondelag, samt VEAS og HØST, på vegne av brukerne av bransjenormen. I tillegg deltok Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Landbruks- og matdepartementet.

Av tema som ble diskutert var forslaget til revidert gjødselvareforskrift, som fortsatt er til behandling i departementene. I forslaget fra direktoratsgruppa (Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet) foreslås blant annet reduserte sprede­ mengder for fosfor, lokal lagring hos bonden kun i vekstsesongen, og tidspunkt for spredning foreslås endret slik at siste dato for høstspredning er 1. september. Disse to siste forslagene til endring vil innebære en dramatisk endring i rammevilkårene for bruk av slam. Det er uvisst når et forslag vil bli sendt på høring fra departementene.

Det ble behov for paraplyer under slam-befaringen i Follo-området.

Norsk Vann var vertskap da styringsgruppa for de unike forsøksfeltene for slam i regi av Hushållningsselskapet i Skåne gjestet Norge 11.-12. september.

Forsøkene er et samarbeid mellom Hushållningsselskapet og kommunene i søndre Skåne, VA SYD, SYSAV og Svenskt Vatten Utvikling.

Studiebesøket omfattet en befaring i Follo-området for å se på lagring og spredning av slam. Takket være et godt samarbeid med HØST og Andrén Transport (transportør for VEAS) var det lagt opp til interessante befaringsmål, men slamspredningen måtte avlyses da det i tillegg til nedbør ikke

var lagelige forhold på jordene.

Dette kan stå som en god illustrasjon av én av de store utfordringene med utkjøring og spredning av avløpsslam i jordbruket; de ustabile vær- og kjøreforholdene. Gjestene fikk likevel møte engasjerte entreprenører og brukere av avløpsslam, som villig delte sine erfaringer og tanker om bruk av slam.

Andre dagen av besøket var lagt til Norsk Vanns Oslo-kontor, der også referansegruppa for Bransjenorm slam var invitert for å informere om ulike sider ved slam-situasjonen i Norge. Referansegruppa består av

I møtet fortalte Mattilsynet og VKM om den omfattende risikovurderingen av slam som kom i 2009, og om arbeidet med bestillingen av en ny risikovurdering.

Resultatene fra slamforsøkene i Skåne ble presentert, og disse viser for eksempel at det ikke har skjedd noen økning av tungmetallinnhold i jord der det er brukt slam siden 1981.

Anders Finnson fra Svenskt Vatten orienterte om arbeidet med den svenske regjeringsoppnevnte utredningen der formålet er å fase ut slam til jordbruket, samtidig som det skal innføres krav om fosforgjenvinning.

Vannspeilet 3-2019

Jotunheimen

Bill.mrk. 2469 Fotograf Bård Løken og forfatter Erlend Loe ga for ca 20 år siden ut denne boka.

Jeg har ikke sett at den har fått mye oppmerksomhet. Boka har ligget på hytta omtrent like lenge. Jeg blar i den innimellom, blir på en måte aldri ferdig med den.

Husker ikke nå hvor den kom fra, mulig det var en innflytningsgave.

Boka er formulert som et svar på en kontaktannonse i Fjell og Vidde fra en sensuell jente. Jeg-personen er en ensom fjell­ vandrer som har hatt tilhold i Jotunheimen i flere år. Han svarer vanligvis ikke på kontaktannonser, men billett merketnummeret gjorde utslaget denne gangen.

2469 var hans tall. Han forteller at han har vært alene i fjellet lenge. Husker ikke om det forrige forholdet gikk i vasken fordi han oppholdt seg for mye i fjellet, eller om han oppholder seg i fjellet fordi forholdet gikk i vasken.

Boka er primært en billedbok med mange flotte fotografier fra Jotunheimen tatt av Bård Løken. På hvert oppslag er det en

kort tekst, mest med noen filosofiske ­tanker formulert som en del av svaret på kontaktannonsen. Jeg-personen påstår blant annet at han kan alle fjellvettreglene.

Han liker best den om å grave seg ned i tide. Noen ganger graver han seg ned i utide. Det er nesten det beste.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Bare på ett punkt er forfatteren på litt tynn is. Flere steder i Jotunheimen har navn som begynner på stygg: Stygghø, Styggbreen, osv. Han skriver at det ikke er styggere her enn mange andre steder og tenker at de som en gang i tiden ga stedene navn ikke kunne være helt tilregnelige.

Han har tydeligvis ikke sjekket at ordet stygg på lokal dialekt også kan bety farlig.

Med mye bilder og lite tekst er boka lett tilgjengelig. Hvis den fortsatt er i handelen egner den seg utmerket som gavebok til personer som ikke liker tunglest litteratur.

God lesning!

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no

39

40

Vannspeilet 3-2019

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Viktige prosesser i EU ­framover - også for Norge | Av Arne Haarr, Norsk Vann

Som omtalt i sist nummer av Vannspeilet, er de sentrale direktivene Avløpsdirektivet og Vanndirektivet under evaluering. I den forbindelse hadde EurEau i juli et møte med sentrale byråkrater i EU-kommisjonen, for blant annet å legge fram viktige innspill fra bransjen.

Nyvalgt president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen peker i sin erklæring “POLITICAL GUIDELINES FOR THE NEXT EUROPEAN COMMISSION 2019-2024” på en nullvisjon for forurensningsutslipp. Dette vil nødvendigvis måtte omsettes til konkret handling, men gir et viktig signal om en retning for EU-kommisjonens videre arbeid.

Resultatet av de to evalueringene er ventet offentliggjort i løpet av oktober 2019, og vil inneholde forslag til mulige endringer. Disse endringsforslagene skal deretter gjennom en omfattende konsekvensvurdering, som er ventet fra begynnelsen av 2020. I forbindelse med denne vil det være en åpen konsultasjonsprosess som trolig vil strekke seg ut 2021. Her vil EurEau spille en viktig rolle, og i denne fasen er det spesielt viktig med aktive medlemmer som bidrar med innspill til prosessene.

Det vil for eksempel ofte være etterspørsel etter gode eksempler og data som kan underbygge EurEau sine posisjoner.

Nordisk initiativ for sterkere ­innflytelse i Brussel Direktørene for de nordiske bransjeorganisasjonene (Svenskt Vatten, DANVA, FIWA og Norsk Vann) har nedsatt et utvalg som skal utarbeide

en rapport med ulike scenarier for hvordan de nordiske land kan styrke sin innflytelse i Brussel. Som kjent er det meste av relevant lovverk for den nordiske vann- og avløpssektoren basert på EU-lovgiving. For vannbransjen er inneværende mandatperiode for EU-Parlamentet 2019-2024 spesielt viktig, da den blant annet skal behandle Drikkevannsdirektivet, Avløpsdirektivet, Badevannsdirektivet (ikke EØS-relevant), Nitratdirektivet, Vanndirektivet med datterdirektivene Grunnvannsdirektivet og Direktivet om prioriterte stoffer.

Utgangspunktet for scenariene vil være å se på aktiviteter som kan supplere det lobby-arbeid som allerede gjøres gjennom EurEau, nasjonale byråkrater og nasjonale medlemmer av EU-Parlamentet. Dette siste gjelder naturligvis ikke for Norge.

Sverige trekkes for EU-domstolen Sverige har blitt trukket for EU-domstolen for brudd på Avløpsdirektivet.

En del av stevningen handler om hvordan svenske myndigheter har tolket og innført reglene som gjelder i kaldt klima, der det gis rett til unntak fra BOF-kravene. EU-kommisjonen tolker disse bestemmelsene bokstavelig, slik at de kun kan gjelde for renseanlegg som ligger på minimum 1500 meter over havet. Sverige

mener at store deler av Nord-Sverige har et like kaldt klima som på 1500 meters høyde på kontinentet.

Svenskt Vatten er kritisk til at den svenske regjeringen ikke forhandlet om dette kravet da de gikk inn i EU i 1995.

Saken illustrerer betydningen av kompetanse og engasjement fra politisk hold når slike viktige bestemmelser fattes.

Posisjonsdokumenter og annen informasjon fra EurEau er tilgjengelig på www.eureau.org Der kan en også registrere seg for å abonnere på EurEaus nyhetsbrev.

Vannspeilet 3-2019

Nytt fra

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

Nytt fra IWA Norge | Av Arne Haarr, Norsk Vann

IWA (International Water Association) er et globalt nettverk bestående av mer enn 10 000 medlemmer som jobber med alle sider ved vannets kretsløp; vannteknologi, vannrensing, avløpsbehandling, vannforvaltning, forskning, undervisning, innovasjon og myndighets­ utøvelse. Norsk Vann er Governing Member og nasjonalt sekretariat for IWA i Norge og den nordiske avleggeren NORDIWA, etter avtale med nasjonalkomiteen for IWA i Norge.

IWA Norge arbeider for å motivere fagpersoner til å engasjere seg i internasjonalt arbeid, bidra til samarbeid nasjonalt, og for å bringe ut og hente hjem kunnskap. Gjennom dette vil IWA Norge synliggjøre den internasjonale dimensjonen av vannbransjen i Norge, samt bidra til at de beste løsningene kan tas i bruk.

Nordisk paviljong på IWA World Water Exhibition 2020 i København IWA Norge koordinerer arbeidet med den nordiske paviljongen på utstillingsdelen av verdenskongressen i København. Prosjektene som skal presenteres her skal være innovative og nyskapende.

Målet er å utpeke fire profileringsområder som skal presenteres i den nordiske paviljongen. Aktuelle prosjekter kan gjerne være et samarbeid mellom private og offentlige aktører, samt forsknings­ institusjoner.

som stimulerer til innovasjon og økt konkurranseevne i den nordiske VAsektoren, og som kan føre til en kommersiell og bærekraftig utvikling.

Denne støtten gir økte muligheter for norsk vannbransje til å profilere seg i København.

Husk call for content til København - frist for å sende inn abstracts, ­forslag til workshops og posters er 30. oktober 2019 Har du idéer eller forslag til tema for en workshop, training session eller ønsker du å presentere ditt forskningsprosjekt i København? IWA Norge gir aktiv støtte og matcher aktører som ønsker å jobbe med liknende tema.

Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. https://worldwatercongress.org Økende aktivitet og medlemstall IWA Norge har fått flere nye medlemmer og vi ønsker oss enda flere som vil bidra i dette arbeidet. Ønsker ditt selskap eller kommune å bli bedriftsmedlem? IWA Norge koordinerer blant annet norsk deltakelse i København, og som medlem deltar du i den nasjonale ­dugnaden for vannbransjen. I egen regi og i samarbeid med våre nordiske partnere arrangeres både faglige seminarer og sosiale mottakelser i løpet av kongressen.

For mer informasjon om arbeidet vårt, medlemskap og kontingent ta kontakt med IWA Norge: iwa-norge@norskvann.no

Vi ønsker derfor å komme i kontakt med kommuner, forskningsinstitutter, rådgivere og VA-selskaper som har forslag til gode prosjekter.

IWA Norge mottar støtte fra Nordic Innovation Sammen med Sverige, Finland og Island har IWA Norge fått tildelt prosjektfinansiering fra Nordic Innovation til en felles nordisk paviljong under IWA-kongressen i København 2020.

Det er det nordiske samarbeidsprogrammet Nordic Sustainable Cities som gir støtte til nordiske aktiviteter

IWA Norge og kongresspresident Anders Bækgaard var til stede på Norsk Vanns årskonferanse for å presentere mulighetene for den norske vannbransjen i København.

41

Vannspeilet 3-2019

DRIFTSOPERATØRKURS PÅ VANNBEHANDLING

TO PÅ KURS

42

| Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann

Raymond Lauritsen, Tyrvelid Vassverk AS

Asle Jardar Spjelkavik Hansen, Narvik Vann

1. Fortell kort om din faglige bakgrunn og hva du ­jobber med.

Jeg har 20 års erfaring som VVS-rørlegger i privat sektor.

I dag jobber jeg som rørlegger parallelt med jobben som driftsoperatør i et privat vannverk. Vassverket leverer vann til mange hyttefelt (ca. 800-1000 hytter), et ski­ senter og et hotell.

1. Fortell kort om din faglige bakgrunn og hva du ­jobber med.

Jeg har bakgrunn fra anleggsbransjen som grøfterør­ legger, i tillegg til at jeg er gårdbruker. I dag kjører jeg hovedsakelig spylevogna på avløpsledningene og er innom renseanlegget.

2. Hva var hovedårsaken til at du meldte deg på dette kurset?

Jeg ønsket å bli tryggere i den daglige jobben og forstå hvordan og hvorfor vannbehandlingen er som den er. Vann er et viktig næringsmiddel og svikter renseanlegget og driftsoperatøren kan det få alvorlige helsemessige konsekvenser. Jeg tar kurset på eget initiativ.

3. Hva var din forventning til kurset?

Det var å lære mer om alle prosesser, vannets oppbygging og problematikk/løsninger ved den daglige drifta.

4. Har kurset svart til forventningene, så langt?

Ja absolutt. Det har vært en lærerik førsteuke med mange aha-opplevelser. Kurset gir en sammenheng i ting man før har tatt for gitt.

2. Hva var hovedårsaken til at du meldte deg på dette kurset?

Kommunen ønsker bredere kompetanseheving blant driftsoperatørene og derfor skoleres de ansatte.

3. Hva var din forventning til kurset?

Jeg ønsker å forstå mer rundt alle de parameterne jeg skal jobbe med, samtidig som et faglig innblikk styrker en i hverdagen. I 2018 gikk jeg avløpskurset og nå får jeg en større bredde på kunnskapen gjennom dette kurset.

4. Har kurset svart til forventningene, så langt?

Ja absolutt.

Vannspeilet 1-2019 Vannspeilet 2-2019

Kontaktperson i Norsk Vann:

43

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2019 Fordypningskurs 15. oktober

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.

Gardermoen

20. - 21. november

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Trøndelag

E-læringskurs kombinert med samlinger

30. - 31. oktober

Innføringskurs i vann og avløp

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no Viktige arrangementer 12. - 13. november

Innføring i NoDig metoder. Gardermoen

27. - 28. november

Vann, avløp og nye rettsregler 2019. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangements­ tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre­ utdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte ­kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements­ oversikten på norsk vann.no

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Vann, avløp og nye rettsregler 2019 27. - 28. november Scandic Oslo Airport, Gardermoen For 20. gang samles vannbransjen til et uformelt og lærerikt møte, og ved endt konferanse skal du kunne si: «Dette var konkret og nyttig for meg i min hverdag.»

For mer informasjon og påmelding, besøk tekna.no

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 365 kommuner med ca 96 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.