Verktøykasse for mindre vann- og avløpsløsninger by Norsk Vann

E S S A K Y Ø T K VER er

g n i n s ø l s p ø l v a g o n n a mindre v

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

VERKTØYKASSE

mindre vann- og avløpsløsninger Kommunen er myndighet for mindre avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. De skal gi utslippstillatelser, byggetillatelser og føre tilsyn med at tillatelser med vilkår følges opp. Informasjon og veiledning er også en viktig oppgave. For mindre vannanlegg er myndigheten mer delt og kanskje mer uavklart. Kommunen skal påse at det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, før fradeling eller bygging tillates. Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystem som forsyner minst 50 personer eller 20 husstander/hytter. For mindre anlegg er det krav om at vannforsyningen skal være hygienisk betryggende. Det er opp til huseier å ivareta dette kravet. NVE gir konsesjoner for uttak av grunnvann. Informasjon og veiledningsoppgaven for dette området er fordelt mellom flere myndigheter. På landsbasis er det ca 331 000 mindre, private avløpsanlegg. Ca 10 % av befolkningen har egen vannforsyning eller er tilknyttet et vannverk som forsyner under 50 personer eller 20 husstander/hytter. Ved utøvelse av myndighet for vann og avløp i spredt bebyggelse oppstår det en rekke utfordringer. Ofte er det minimalt med ressurser hos den som skal behandle sakene hos kommunen. Behov for veiledning og hjelpemidler i form av maler, sjekklister og standardiserte brev er stor. Norsk Vann har etter hvert fått på plass en solid verktøykasse for deg som jobber med slike mindre vann- og avløpsløsninger. Denne brosjyren inneholder oversikt over det vi har å tilby for denne målgruppen.

Avløpsanlegg fordelt etter type anlegg i landet Tett tank for svartvann, gråvannsﬁlter Konstruert våtmark Tett tank for alt avløpsvann Biologisk totalett Tett tank for svartvann Slamavskiller med sandﬁlter

Biologisk toalett, gråvannsﬁlter Annet renseprinsipp Direkte utslipp

Slamavskiller Slamavskiller med inﬁltrasjon

Mini renseanlegg - kjemisk - biologisk Mini renseanlegg - kjemisk Mini renseanlegg - biologisk

Totalt 331 281 Anlegg

Avløpsanlegg fordelt etter Fylker Finnmark Finnmárku Østfold Troms Romsa

Akershus og Oslo

Nordland

Hedmark

Nord-Trøndelag Oppland

Sør-Trøndelag

Buskerud

Møre og Romsdal

Vestfold Sogn og Fjordane

Telemark Aust-Agder Hordaland

Rogaland

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Vest-Agder

Informasjon- og veiledningsmateriell til kommunens innbyggere Informasjon og veiledning til kommunens innbyggere er en viktig oppgave for kommunene. Det er effektivt å ha egnet materiell som kan distribueres til mange på en gang, eller ved henvendelser. Slikt materiell er tidkrevende å utarbeide og det er ikke sikkert man rekker det i en hektisk hverdag. Med brosjyrer som er ferdig designet går jobben mye enklere. Kommunen kan sette sin egen logo på og flette inn egne opplysninger, der det er behov. Det er utarbeidet flere brosjyrer som kommunen kan benytte i veiledning- og informasjonsarbeidet til sine innbyggere.

Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt? Egner seg for alle hus- og hytteeiere som ikke er tilknyttet offentlig avløp. Gir kort innføring i hva et renseanlegg er og hvorfor vi trenger det. Ikke minst fokuserer den på huseiers plikter som eier av avløpsanlegg.

Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt? Informasjon til huseiere med private avløpsrenseanlegg Hvorfor rense avløpsvannet? Mange vann og vassdrag er forurenset av næringssalter (fosfor og nitrogen), organisk materiale (materiale som stammer fra plante- eller dyreriket), partikler og bakterier. Disse stoffene kommer fra jordbruksavrenning, avløpsvann og industri/ næring. Når for store mengder organisk materiale og næringssalter blir tilført en bekk, elv eller innsjø, fører det til unormal algevekst og dårlige leveforhold for bunndyr og ﬁsk. Da blir vannet også dårlig egnet for friluftsliv og som drikkevann. Ved å installere moderne avløpsrenseanlegg vil du gjøre en stor innsats for å bedre vannkvaliteten i lokale bekker, elver og innsjøer. Det gir målbare resultater på vannkvalitet og vannmiljø.

Avløpsrenseanlegg Avløpsvann er det vannet som har blitt brukt inne i huset til toalettet (svartvann), badet, vaskerommet eller kjøkkenet (gråvann). Det inneholder fosfor, nitrogen, organisk materiale og sykdomsfremkallende bakterier. Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet. Det ﬁnnes to hovedtyper avløpsrenseanlegg:

Minirenseanlegg Det finnes mange typer minirenseanlegg og flere leverandører på markedet. Felles for de aller fleste er at de fjerner både organisk materiale (biologisk) og fosfor (kjemisk). Derfor har de både et biologisk og et kjemisk rensetrinn. Minirenseanlegg krever noe mer kunnskap om bruk og oppfølging enn naturbaserte renseanlegg for å fungere tilfredsstillende.

Naturbaserte renseanlegg Det finnes to hovedtyper naturbaserte anlegg for rensing av fosfor og organisk materiale: Infiltrasjonsanlegg som benytter jordmasser på stedet, og filterbedanlegg (konstruert våtmark). Naturbaserte renseanlegg har bedre renseeffekt på bakterier.

Vedlikehold av avløpsrenseanlegg Innsatsen til anleggseierne er viktig. Når renseanlegget er satt i drift, er det du som eier som har ansvaret for at det renser som det skal. Du må derfor ha kunnskap om hvordan anlegget fungerer og sørge for drift og vedlikehold. Alle anleggseiere bør ha en serviceavtale med en fagkyndig som sørger for at det fungerer tilfredsstillende. For minirenseanlegg er det krav om en slik avtale.

Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann– og/eller avløpsløsning Det tekniske • Er brønnen tilstrekkelig sikret mot innsig av overﬂatevann? • Har vannkilde/vannledning frosset noen gang? • Er det etablert noen renseløsning mellom brønn og kran? • Hva kreves av oppfølging og vedlikehold og til hvilken kostnad?

Aktuelle nettsider

Hus i Vanndal til salgs: Totalrenovert sjarmerende villa med 3 soverom i barnevennlig strøk. Stor, solfylt tomt med ﬂott utsikt over Vesletjernet.

NB! Ubrukelig drikkevann og dårlig avløpsløsning + kr. 200 000 – 300 000,-

Private vannløsninger – hva bør du vite før du kjøper? Vannkilden • Hva slags vannkilde ﬁnnes? Be om å få se den på visning • Hvis brønnen ligger på annenmanns grunn, eller den benyttes av ﬂere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter. Vannets kvalitet Du bør være oppmerksom på vannets lukt, smak og farge. • Finnes det resultat av vannanalyser? Er disse av nyere dato? • Har det vært problemer med vannkvaliteten tidligere? Vannmengden • Hvor mye vann kan hentes ut fra kilden hver dag og hvor mye vann trenger din familie daglig? • Har brønnen gått tom noen gang?

• www.avlop.no Informasjon om avløpsrenseanlegg • www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner • www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse og på hytter • www.norskvann.no Flere tilgjengelige brosjyrer, blant annet «hva bør du vite om ditt avløpsrenseanlegg» og «er ditt avløpsrenseanlegg rødt, gult eller grønt»

Private renseanlegg – hva bør du vite før du kjøper? Avløpsrenseanlegget • Hva slags avløpsrenseanlegg finnes? Be om å få se hele anlegget på visning • Hvis anlegget ligger på annenmanns grunn, eller det benyttes av flere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter. Anleggets kvalitet Det finnes mange ulike typer avløpsrenseanlegg og det er ofte vanskelig å se hvor godt det fungerer. Teknisk tilstand og alder vil kunne gi en pekepinn. • Få kopi av alle relevante dokumenter fra kommunen, minimum utslippstillatelsen. • Finnes det dokumenter fra servicepersonell, slamtømmer eller kommunen som sier noe om tilstanden? • Har det tidligere vært problemer med anlegget, eks hyppig tømming eller oversvømmelse i kjeller? • Be kommunen om veiledning vedrørende utslippstillatelse og gjeldende regelverk for det renseanlegget som finnes på eiendommen.

Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann- og/eller avløpsløsning Brosjyren kan sendes til lokale eiendomsmeglere, legges ved når kommune gir opplysninger til i forbindelse med salg av eiendommer og ellers være tilgjengelig i kommunens informasjonsmateriell. Gjelder alle som skal kjøpe eiendom, som ikke er tilknyttet offentlig vann og/eller avløp. Brosjyrene våre finner du på norskvann.no

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Informasjon- og veiledningsmateriell til kommunens innbyggere

Til deg med privat infiltrasjonsanlegg Brosjyren kan distribueres til alle som har et infiltrasjonsanlegg. Inneholder en enkel sjekkliste, slik at huseier får mer kunnskaper om sitt eget avløpsanlegg.

Til deg med privat inﬁltrasjonsanlegg Er ditt avløp grønt, gult eller rødt? Vet du om ditt avløpsanlegg fungerer godt, om det trenger vedlikehold eller må byttes ut? Dersom du har et rødt eller gult avløp bør du få hjelp av fagfolk til å rette opp feil eller mangler. Eller du må rett og slett bygge et nytt anlegg for ikke å forurense.

Oppgradering /nytt anlegg trengs

Forbedring trengs

SJEKKLISTE FOR INFILTRASJONSANLEGG Beskrivelse og kontrollpunkt for huseier 1. Formaliteter

4. Lokk

Kopi av utslippstillatelse utstedt av kommunen eller Fylkesmannen

Kummer skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem.

Anlegget blir regelmessig tømt. Det er ingen merknader fra servicepersonell, slamtømmer eller kommunen

Alle lokk er forsvarlig sikret

Dimensjonering: Det er samsvar mellom antall boligenheter eller personer i husstanden og hva som er beskrevet i utslippstillatelsen

5. Fordelingskum eller pumpekum

Anlegget driftes forskriftsmessig. Det utføres jevnlig vedlikehold og tilsyn

Jeg har pumpekum og hopper over de 3 neste spørsmålene

2. Slamavskiller(e) Her holdes faste partikler og ﬂyteslam tilbake fra avløpsvannet

Det renner vann i alle rør ut fra fordelingskummen

Det er dykker på utløpet

6. Tett tank

Taknedløp eller drenering er ikke tilknyttet slamavskilleren

Har du egen brønn?

Det er ikke mer enn 2 rør ut fra fordelingskummen Det er ikke slam eller begroing i fordelingskummen

Både inn-/utløp og ev. skillevegger er synlige

Det er nokså vanlig å ha tett tank for toalettavløp (svartvann) i kombinasjon med inﬁltrasjon for øvrig vann (gråvann)

3. Inﬁltrasjonsarealet

Jeg har ikke tett tank og hopper over neste spørsmål

Avløpsvannet renner gjennom og renses i naturlig stedegne løsmasser/jordmasser

Informasjon om private drikkevannskilder

Fordelingskum fordeler avløpsvann med selvfall i to inﬁltrasjonsrør. Har du mer enn 2 rør til grøft eller basseng må du ha pumpekum.

Det er ikke vannutslag på bakken rundt eller nedenfor inﬁltrasjonsanlegget

Nivåmåler/alarm for høyt vannivå er installert i tanken og fungerer

Det er ikke trær eller store busker plassert på eller i umiddelbar nærhet til inﬁltrasjonsarealet

Ca 12 % av husstandene i Norge får sitt vann fra egen vannforsyning. • Overﬂatevann (vann fra innsjø, elv, bekk) • Grunnvann (vann fra fjell, løsmasser, oppkomme) • Sisterne (takvann eller tilkjørt vann)

Skaff deg informasjon om: • Hvor ofte man bør ta vannprøver • Hvordan man tar vannprøver • Når på året man bør ta vannprøver • Hvor man sender vannprøvene • Hvordan man drifter, kontrollerer og vedlikeholder anlegget

Viktig å tenke på: • Private drikkevannskilder er huseiers ansvar! • Alt drikkevann skal ha god kvalitet! • Husk avstand til avløpsanlegg, beitedyr og jordbruk! • Vedlikehold og kontroll er viktig! • Det ﬁnnes ﬂere ulike løsninger! • Alle anlegg må til enhver tid være forsvarlig sikret

Aktuelle nettsider for informasjon • www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner • www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse og på hytter

Har du egen brønn? Passer for alle hus- og hytteeiere som ikke er tilknyttet offentlig vann. Gir kort informasjon til huseier om hva det vil si å eie sin egen brønn, hvordan de kan ivareta den på best mulig måte og hvor de kan finne mer informasjon.

Til deg som skal utbedre ditt private avløpsrenseanlegg Brosjyren sendes til de som skal eller som har søkt om utslippstillatelse. Den brukes også når kommunen henvender seg til huseier i forbindelse med opprydding i spredt avløp. Informerer om regelverk, hvordan søke, saksbehandlingstid, gebyr, drift og vedlikehold med mer. Brosjyrene våre finner du på norskvann.no

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Til deg som skal utbedre ditt private avløpsrenseanlegg Bestemmelsene ovenfor er regulert i • forurensningsloven § 7 fjerde ledd • forurensingsloven § 18 bokstav 1-6 og tredje ledd • forurensningsforskriften §12-16 annet ledd

Avløpsvann og avløpsrenseanlegg Foto: Stange kommune

• Hva man analyserer (parametere)

Et avløpsanlegg som ikke fungerer kan se slik ut.

Hvorfor det er viktig å ha regler for rensing av avløpsvann Vannet fra avløpsrenseanlegg inneholder stoffer som kan skade bunndyr og ﬁsk, føre til sykdom hos mennesker og gjøre vannet dårlig egnet for friluftsliv og som drikkevann. Reglene om utbedring av avløpsanlegg er gitt for å forhindre forurensning og sørge for at vi kan benytte vannet til det vi ønsker oss også i fremtiden.

Dette gjelder Hvis du eier en bygning som ikke har god nok rensing av avløpsvannet, eller har feil eller mangler, vil • få endrede vilkår i eksisterende utslippstillatelse, • få utslippstillatelsen trukket tilbake, • få en frist for når utslippet er ulovlig eller • bli pålagt å treffe tiltak for å hindre forurensning innen en nærmere angitt frist Hvis dette gjelder deg må du utbedre ditt avløprenseanlegg i samsvar med de nye vilkårene, eller du må søke om ny utslippstillatelse. For å få ny tillatelse må du regne med å gjøre utbedringer. Alternativt må du stanse utslippet eller gjøre tiltak for å hindre forurensning.

Avløpsvann er det vannet som blir brukt inne i huset til toalettet (svartvann) og vaskevann fra badet og kjøkkenet (gråvann). Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet slik at det trygt kan slippes ut i grunnen eller til vann, uten å forurense. Det ﬁnnes mange ulike avløpsrenseanlegg. Hvilke anlegg som kan bygges hos deg må vurderes av fagkyndig og er avhengig av grunnforholdene som ﬁnnes på tomten din og hvilke krav som er satt lokalt, i ditt område, i din kommune.

Søknad om utslippstillatelse Søknadsplikt Arbeider på eksisterende avløpsanlegg eller etablering av nytt utslipp er både søknadspliktig etter • plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a • forurensningsforskriften § 12-3 Søknaden må utarbeides av fagkyndige. Du må derfor få et godkjent foretak, eksempelvis konsulent, rørlegger eller entreprenør, til å ﬁnne ut hvilke løsning som passer på din eiendom. Foretaket kan selv svare på om de er godkjent for denne type arbeid. Foretaket du velger sørger for nødvendig dokumentasjon til bruk i søknaden. Søknaden skal godkjennes av kommunen før arbeidet settes i gang og du skal ha en skriftlig tillatelse.

Saksbehandlingstid Hvis søknaden blir levert fullstendig og i samsvar med gjeldende krav, skal den avgjøres av kommunen innen 6 uker. Hører du ingenting kan tillatelse regnes som gitt etter 6 uker, men vi vil anbefale deg å ta kontakt med kommunen før du begynner arbeidet.

Standardbrev og veiledning

Det å ha gode maler for saksbehandlingen er viktig for å utarbeide informative og juridisk riktige vedtak og for å jobbe effektivt. Det er krevende å få all jussen på plass, samtidig som du formulerer informativ og god tekst. Vi har laget standardiserte brev til bruk ved oppfølging av avløpsanlegg etter forurensingsloven §§7, 18 og forurensingsforskriften § 12-16. Siden det er svært viktig å benytte riktig hjemmel, men en krevende øvelse å vite når man skal bruke hvem av disse 3 hjemlene, har vi også hjulpet deg med en veiledning som forklarer forskjellen. Standardbrevene våre finner du på va-jus.no

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt bebyggelse. Alle brevmaler finnes på va-jus.no/hjelpemidler/standardbrev. Dette er en veiledning til hjelp for å avgjøre når de ulike hjemlene skal benyttes. Dette gjelder: • Forurensningsforskriften § 12-16 • Forurensningsloven § 18 • Forurensningsloven § 7 Ved bruk av alle disse tre paragrafene er det viktig at kommunen informerer og veileder publikum på en god måte. Ved manglende gjennomslag for vedtak kan kommunen motivere til handling ved bruk av tvangsmulkt. Tvangsmulkten tilfaller staten. Det er utarbeidet egne veiledninger til bruk av tvangsmulkt på va-jus.no.

Endring, omgjøring mm av eksisterende tillatelse (forurensningsloven § 18) For avløpsanlegg som har en skriftlig tillatelse til utslipp, men som ikke har god nok rensing av avløpsvann i samsvar med dagens krav, har mangler som kan utbedres med endrede vilkår, eller er eldre enn 10 år, kan forurensningsloven § 18 brukes som hjemmel til å få: • Endrede vilkår i eksisterende utslippstillatelse • Frist for når utslippstillatelsen trekkes tilbake • Dato for når utslippet må stanses [Na [Ad vn] [Po resse stn ] um me

Husk å skrive hvilke bokstav eller ledd i paragrafen som benyttes. Bestemmelsen innebærer en «fri omgjøringsadgang» når 10 år er gått. Den setter ikke opp bestemte minstekrav som må være oppfylt. Avgjørelsen er opp til forvaltningens frie skjønn. Dette betyr ikke at det er fritt frem etter 10 år. Nye krav må være begrunnet og det må være forholdsmessighet mellom hva som oppnås og hva det koster. Huseier må utbedre eksisterende avløpsrenseanlegg i samsvar med de nye vilkårene, eller søke om ny utslippstillatelse. Alternativt må utslippet stanses. Det er verdt å merke seg at forurensningsloven § 18 ikke er en påleggshjemmel for oppgradering av avløpsanlegg. Til dette må forurensningsloven § 7 benyttes.

[Nav n] [Adr es [Postn se] umm er

[Na [Ad vn] re [Po sse] stnu mm er o Der g st es ed] ref. : og st ed]

Der

es re

f.:

U tb

edr

ted

]

Kom

Vå

r re f.om K : m

nen

s loo go

une

log

unen ing I fø s logo av avlø lge vå Vår avlø opp psren re opKomm reun f.:enp s slog ply ly se Utb reon og sted] Deres re edr e det en sning franlegg sninge f.: sea Da ing iend karts a r . Ko r er n to: leg I fø av oam kiss enov mm beb lg g vtilølfpre e som atør, unen ygge avlø e våVre år re I2 0 f.: sdrssetin vis kom har lsen p Dato opp psrense koopm plyxx vil llesre er : ly anle mune følge å din ingkerom nlegmsn a ik det sning uats u n n k n le n U e e d gg gge s r de Deres ref li g e en tbed ermbu r ien ek e eien kart afrvalørepnps.tiKo].mD neyg eb .: ring raatv t slik gistr egistr dom n dom skis ps ovallate meutnven D a o: som det erin erin kny en tør,lske il bhli gseelnse den p I følg Vår ref.: v avløp tilfDre se sorm ge er a ge ttet bå s anle o,mtim I 20 srenettdesstill sviese lp srafø tt lg avløpse våre op enenrdevdtiinl eien tilles ti søkt o tc.]. [S r om til et b er ik r agngleet] uasnsen plys kom xx vil k vurse frise re all do a m p g.get e nsyre deranrele vegt gke d opplys renseaan omm t pågistre eie m k l nye og g amm nlegg rivat mun sta e vgistr nlleegggg.unitsnger Da in e e sl en to: a n er il et r ni k o er e] ik r u ga n [ek inngdo yttet kåer be. by . lipp te a nen det en ng fra Detgg r, in v d ikke e rav som det er sem ermm til legg dkjen med [utsli g et avlKøom rse mstun Utbedri se reno el g il b vi ka it o et t.] A dett pp n la je c. e t sø l rt dt v st psr vatø eiendo ]. p[S p id blinidsa skisse Den elv ear nu på ng av av ha et m nom utels r,en dienabei nle e br stilla e,rtifølg reløvp vedtak illes ti kt onm letegng rivat ag. is m am kodse fi tt m tilfred so m løpsmre 1 n lp gge eve tels l e ti a o en fø s en en m , nye g rlem år m tietlf[u do en le ngers assede redgifrnis anllskn Det viser anettne un nsea sstil t på t lig e, I følge øre eeaeiytmen e anle groedknje -2ed redtslip teikb [p leggbrgeen m n d nl et t le re st I 20xx ø våre op ye eg p v r gi å ]. e en te d å din ger e n g gg i nv re de ostm et sl r st vu r]dfo ke ette sstipllstilla [e legdt otilmt et inn plysning vil inre vi avløpsre lkår,rinng dig keseom er dag t.e]nA t kr ott veikt. H g mer ko er er kom st rderin ve dig prleivd at de fori r åbreveend tels nle ns r ng et . gje[S ikksoam bebygg munarte umpanoleggg g av er av e agget opplysn eanlegg.utKommun uteennd k@st vtiserd søm asjoc.]. [nam k m ø t liegganlee, no tbeeldvi rbe p[s ]. Det els mmunee]]. en searb ing ditt e et ill u hkt om slip 1oet [m tslip tie inrefo er g enrerm din idåe dkine om insed åtr [u det en ka fra renav avlø vexd.ktaes eebr omgodkmmfø ha vil blgei pånd o til nyaer s nog Vei dneie ovatør,pstillaen -2uåne lfps ndtilom et rm drss telsee,,rDføl til ngøedrde ny g i [o psrytten km, m satte en mtite m utb jent.] pnl an kn la m psreko r] nev n u fi nd tte a mm ø ed u a e le reg al ll li s en eg eiendom rtskisse somløvis m et v ve . r fo til d ls un s ] gg n br en le ist ns til g hing vridå joe,nde nner seanet pri frisrer råd eetvain smgåi daedrin Anlegnddig åu eiendo spa ødve ss reg et er aneanlegden tilfredsst t påilsn ette e ny teaev e[s ist g g lig ot].nle l k g. getitpå e, om rering tbe rege legg .n ø sskarnivleg ndan [e [ener andi ille m ksem leg tt]]. vilk rb Detrteikke legge[pt ge lenei ]. bretve meer dre igem ertut ge .]. [Sa o[ut inetc g ggder akrreboeid år genkslioppdendaen du av av de krav osli fo,rm ert. søk stkmde… mmpe gj no I 20xx så m m. nVy om ik[områ enlvme isutb til Hvit om inse, mfr rin løps som vurd brevet er 1 edderitte vil msti tel ttllea …… ed sned ogaen stio(N sjodk er ulla rmgae i op omm de, n er r -2 fø t.] dår artå utb nssen tillefo tilxny bre kommun kommun nm …s du ha go en senindeg av di ikke et ve aksv@ star ojen ] vet nø leg 2går sj[soenn ensea pfo un m re s virnd som ed n) .koe…an e an v rdit u Andv enge påafo ålig …legrgspi ødag. der arbeidbrevVtttilavlø Sadtkak sstrkari nle [age legg utslippst e]. Det vil blitesat øk mure rdrer ens din t[s sbe, men mmu… rsm tbedrin ditge e arb allepseie lb[o g e i v et ar n en n illatelse, om g … [ re t o om e. be en o le m li et å nd h m deg frist ed ider gg såny eid. rdm omnlme g. rå o ,i bro andr innledno…].… l kan g av lig h nsea avløpsre på nnø ass med sn u fi eggleute til å V ] ekde nseanle Dtilp ilsedi llemr mu sjy sem ende… en du ri avløp nne nye vilkå [ekdv r nkotilfred å utbe penge lviut artdr i oppfo gg … s 1 årog deet] r, gje sennenren nge sren ille fond tte.br er mer in mmunsstin so rme… … e m m rdre år] d s so anjoleg as evet. … formV nnomføre nøbedr-2 for åen Dette bre inge entr seanle g i[s[om [pos nssk s vi [sø …… ulig r deege-po m følg as dven kedeom vis… råd albe,o gg i digreav ottak@H(N re ar . nybe… riv om til såt ti du……edjoleng om ut vurderin vet er ikke ettmved arbdieid er m tt an ko rd] el brosj er le r•… l x.koavmn) ha bedrin id. V me : sp… ggdså ed ørg… leenr se yren å utb starte arbg av ditt avløp tak, Sme i oppf mmun sm n m g ak ed et sn un av ål re … inn B s n srensea sbeh •e. art so so or eidet me …ka noen osjyinf nlegg ogan led ]].rde …n… du ri avløpsrens m mul drer deg de e-p m følg Ven d nl nøigdven orm dlemm nge [s ko ost til å …on ig. eanleg r[Kartsenre om asj hilsdig [seen …ssk Du finne til er med riv nt en e utbedrin•ge[In un s ere g trraallbbomm om utbarb…… r avfoditkissvid orrddd] un i brosjyre …… ko dette bre r mer informasj edreid. Vi ] rmt aneleg s n oppfordr] elleen vet ing on V asjo g så sn om nde e- som følg is… [postmott . Hv… ed utb rin er der gsetil art asom du…har no v p mu g av av ak@x(N spørsmlegged å --ppoosstt til er med …… lig r m : .koavmmun iv . løp ål srensea kom ate • kan du rin n) e.n… nlegg m o].……… Bro a ge Saks v [se i … lø bro unesjyren sjyr… ntralbord • beha psr e o… [Ka … som føl ns ndler ] eller sen Vennlig ens m… rt ge • r eme hilsen detils e-p andle kuost [Info skisse] utb…ed…ri… ddstil ng a gg rma ord v pri sjon nin vate om g] V ……… kom avlø ……… edlegg: m p sren …•…… unen (Navn) ……… sean Bro s tils … Saksbeh sj … legg kud andler • [Kar yre om ut……… dso rdn • [In tskissee] bedring ing] av pr form ivate asjon avløps om ko rensea mmun Vedlegg nlegg ens til : skud • Brosj dsordn yre om ing] utbedrin • [Ka rtskis g av pri vate av • [Infor se] løpsrens masjon eanlegg om komm unens tils kuddsor dning]

[Navn] [Adresse ] [Postnu mmer

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Mal for utslippstillatelse med tilhørende sjekkliste

Det å gi en god utslippstillatelse etter både plan- og bygningsloven og forurensningsloven, som samtidig sikrer at du har ivaretatt alt en saksbehandler skal huske på i en slik sak, kan være en skikkelig utfordring. Her er det fort gjort å gjøre feil. Derfor har vi laget en mal for utslippstillatelse, men en tilhørende sjekkliste. Mal for utslippstillatelse finner du på va-jus.no

Kommunens logo

Ansvarlig søker

Deres ref.:

Vår ref.:

Dato:

Tillatelse til utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg og tillatelse til byggetiltak [gnr], [bnr], [adresse] Ansvarlig for utslippet: Bygingstype: Beregnet pe: Anleggstype: Restutslipp:

[Navn] [Enebolig/Fritidsbolig e.l] [xx] [Beskriv, inkludert etterpolering/hygienisering] [Navn på resipient]

Vi viser til søknad fra [eier/fagkyndig] om utslippstillatelse og tillatelse til tiltak av [xx.xx.xxxx] [og øvrig korrespondanse, telefonsamtaler og befaring på eiendommen]. [Utslippstillatelsen erstatter tillatelse av xx.xx.xxxx] Vedtak utslippstillatelse Det gis tillatelse til utslipp i samsvar med søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven §11 [samt kommunens forskrift om mindre avløpsanlegg § x]. For å unngå skade eller ulempe fastsetter vi i samsvar med forurensningsloven § 16 følgende vilkår: 1. [I bunnen av vedtaket er det listet opp en del eksempler på relevante vilkår som kan flettes inn her. For alle vilkår gjelder at kommunen må tilpasse vilkårene til det enkelte utslipp og forhold på stedet.] Vedtak byggetillatelse Det gis tillatelse til tiltaket i samsvar med søknaden. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven §20-2. Mottatte ansvarsretter erklæres for funksjoner, fagområder, ansvarsområder og tiltaksklasser: Ansvarlig foretak Funksjon, ansvarsområde og tiltaksklasse SØK PRO UTF UAVHENGIG KONTROLL [Vann Kompetanse AS] [X] [X] Org.nr.: [987654321] Avløpsanlegg, tiltaksklasse [1] [Vanndalen graveservice] [X] Org.nr.: [123456789] Grunn- og terrengarbeider, tiltaksklasse [1]

Sjekklist

e for beha

Bruk sje ling av ut kk Se www. listen sammen slipssøkn me mi ader Sist oppd ljokommune.no d tilhørende ma l for utslip etter relevan atert 15.01 og www. t regelver avlop.no pstillate .2016 for mer lse k informa sjon og ve iledning Navn på an Navn på svarlig søker (SØ den ansva K jf. pbl): Gnr og bn rli r (evt. fes ge (jf. forurensn Adresse: tenr og sek ing sjonsnr): sforskriften): Saksnr:

Enkelte kom Det er ikk muner fradeler tomter elle e Akershus greit sier Komm unal- og r gir byggetillatels . Les me mo r om dette e på va-jus derniseringsdepart uten av vann og avl ementet og Fylke øp er tilstrekkelig Fullstend smannen ig i Oslo- og sikret. inneholde søknad om bygge : - og utslip pstillatel se skal Søknad Resultat om : OK elle (byggblan tillatelse til tilt r kom mangl mentarer ak kett: 517 (beskrive er /feil/ 4) Alternati s med ord vt ) benyttes kan egen lokal bla nkett Ærklærin (byggblan g om ansvarsrett kett: 518 for SØK, 1). Dersom PRO, UT foretaket F ikke fyller ikke erklær kvalifikas godkjent e ansvarsrett. De jonskrave redusert kan søke ne praksis elle kommunen kan de tiltakskla sse r mi om å få Tilleggsk 1, jf. SAK10 § 11- ndre utdanning for rav for ko 4 Eventuel mpetanse sjette ledd. le hydrogeol lokale tilleggsbe stemm ogisk kom Kart og petanse elle elser som ADK situasjon 1, r lignende. spl Kart som viser drikke an omkringl vannskild iggende) er (egen sam gjennomf ørt grunnu t alle prøvepunk og ter ndersøkel dersom det ser er Situasjon splan som vil si alt fra husveg viser alle kompon enter i anl g til endelig (tilførsel sle egget. De fordeling dninger, slamavsk utslippspunkt t sku ille Nabovar m, spredegrøfter, r, pumpekum, mi sel utløpsled niRA, 5154/5155 eller gjenpart av nabovar ning med mer) ) Kravene sel (by ggb om lankett: forurensn fire ukers varslin ing (går foran sforskriften gje gstid i lde reg Er alle ber lene om 2 uke r rs var ørt Gjennom e naboer varslet? sel i pbl) føringspl Er det merkn Gjennomf an (byggb øringspla lankett: 518 ader? kontroll nen skal er vise at kra 5) forskjelli ivaretatt, og skal v om (ua inn ge vhengig) ansvarsop tiltaksklasser i tilt eholde oversikt over pgave. Pla aket (tiltak dokument nen vil væ sprofil) og asj opplysnin on som gir kom re en overordnet mu ger det unødve om gjennomføri nen tilstrekkelig e nge ndi Sjekklisten g å sende inn ansvarn av tiltaket, og som soppgave, gjør er utarbe Tips oss gjerne hv idet av www.norsk kontrollplan,

is du finne va r feil eller nn.no mangler i sjekk

listen

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

VAnndrypp

Norsk Vann og NIBIO har etablert en felles informasjonsordning for deg som jobber med mindre vann- og avløpsløsninger. Cirka en gang i måneden vil vi sende ut et kort nyhetsbrev med en nyhet, et tips om nyttige lenker eller tips om alt fra regelverk, ting på gang eller erfaringer vi eller andre har, som vi mener vil være nyttige for flere. Nyhetsbrevet er gratis, men du må selv melde deg på ordningen ved å sende en epost til gjertrud.eid@norskvann.no Hvis du har forslag til noe vi bør skrive om i VAnndrypp, så er du velkommen til å sende oss en e-post: gjertrud.eid@norskvann.no eller guro.hensel@nibio.no

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Tilsynskurs

Bakgrunn Det er kommunens oppgave å føre tilsyn og kontroll med at krav i forurensningsforskriften, utslippstillatelser og pålegg blir fulgt opp av den ansvarlige. Tilsyn med at krav etterleves er et viktig tiltak for å hindre forurensning, det bidrar til økt bevissthet for forurenser, det har forebyggende effekt og det bidrar til likebehandling av kommunens innbyggere. En del kommuner er i gang med dette arbeidet, men mange har ikke kommet ordentlig i gang. Det viser seg å være en krevende oppgave å gjennomføre og at kommunene trenger hjelp til å komme i gang. Vi har derfor utarbeidet er tilsynskurs som kan være en god starthjelp.

Mål Kurset skal gi en innføring i: • juridisk ansvar • myndighetsområde • hvordan komme i gang • organisering • motivasjon • kompetanse og ressurser • gjennomføring • prøvetaking og analyseparametre • hms • registrering og oppfølging av avvik • gjennomgang av kontrollpunkter for de mest vanlige renseløsningene

Målgruppe Saksbehandlere i kommunen som jobber med mindre renseløsninger etter kapittel 12 i forurensningsforskriften.

Gjennomføring Kurset går over 2 dager. Første dag handler om det formelle, mens dag 2 tar for seg gjennomgang av kontrollpunkter, med eksempler fra ulike typer renseløsninger. Mer om kurset kan du lese på norskvann.no Her kan du også melde deg på et kurs som holdes i nærheten av deg.

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Veiledning om vann og avløp i fritidsbebyggelse

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet og Norsk Vann og handler om hvordan kommunene kan bidra til å sikre god vannforsyning og optimal avløpshåndtering i hyttebebyggelse. Det er ikke laget egen rapport fra arbeidet. I stedet vil teksten bli lagt inn i miljøkommune.no og avlop.no. Miljokommune.no er beregnet på kommunale saksbehandlere, mens avlop.no i tillegg er beregnet på utbyggere og prosjekterende. Vi håper dette vil gjøre stoffet lett tilgjengelig og enkelt å finne fram i. Disse temaene er behandlet i prosjektet: Når må det søkes om utslippstillatelse? (miljokommune.no) Eierskap til VA-anlegg (miljokommune.no) Kompetansekrav (miljokommune.no) Effektive arbeidsmetoder for kommunens saksbehandling (miljokommune.no) VA for fritidsbebyggelse i kommunale planer (miljokommune.no) Hva er konsekvensene av å planlegge nye områder uten innlagt vann? (miljokommune.no) Hvordan få bedre oversikt over vannkilder? (miljokommune.no) Hvilke renseløsninger er egnet for hytter? Egnet vannforsyning (avlop.no) Dimensjonering av vann- og avløpsanlegg for hytter (avlop.no) Krav til drift, kontroll og dokumentasjon (avlop.no) Hvordan bør kommunalt tilsyn i fritidsbebyggelse utføres? (miljokommune.no)

Grunnundersøkelser for infiltrasjon – mindre avløpsanlegg Rapport 178/2010 Rapporten skal gi nødvendig bakgrunn for å gjennomføre grunnundersøkelser i samsvar med de krav som settes til infiltrasjon av sanitært avløpsvann i forurensningsforskriften kapittel 12. Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: • infiltrasjonskapasitet • hydraulisk kapasitet • egenskaper som rensemedium Den kunnskap og de data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljø-blad nr. 59. Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp. Metodikken vil også være relevant for anlegg større enn 50 pe. Rapporten kan lastes ned på norskvann.no VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Tilsyn med utslipp fra mindre avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde Rapport 184/2011 Kommunene har delegert myndighet etter forurensningsforskriften for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende mindre enn 50 pe, utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser under 2000 pe til ferskvann og under 10000 pe til sjø, utslipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp av avløpsvann fra virksomheter til offentlig avløpsnett. Som myndighet skal kommunene ikke bare gi tillatelser til utslipp, men også føre tilsyn med at kravene i tillatelsene følges opp og overholdes.

Norsk Vann

Rapport 184

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre VA-sektoren funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling.

2011

Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer ca 360 kommuner med over 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene.

Rapporten retter seg særlig mot kommuner som skal starte opp arbeidet med tilsyn. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter fra eierne.

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner

Veiledningens innledende kapitler tar for seg generelle tema som organisering, rollefordeling og rollekonflikter, rammer og innhold i tilsynet, relevant lovverk og finansiering av tilsynet. Det er gitt eksempler på hvordan kommuner hver for seg eller sammen har organisert tilsynsvirksomheten. Veiledningen har videre beskrevet hvordan tilsyn kan planlegges og gjennomføres for ulike typer utslipp slik de går fram i forurensningsforskriftens kapitler 12,13,15 og 15 A. Eksempler på skjemaer som kan brukes under tilsyn på ulike anleggstyper finnes i vedlegg. Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vann- og avløp som utredes

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

idetrykk.no

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennomføringen og får full tilgang til alle resultater

Rapporten kan lastes ned på norskvann.no

Etablering av gode VA-løsninger Rapport 199/2013

Innledningsvis beskriver denne veiledningen typiske utfordringer knyttet til vannforsyning og avløp i spredt bebyggelse, og hva som kan være utløsende faktorer for at den enkelte kommune kommer i gang med oppryddingen. Resten av veiledningen er delt inn i tre hoveddeler: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Del I Del II Del III

– Forberedelser til oppryddingsarbeidet – Kartlegging og tilstandsvurderinger – Valg av løsningsmodeller for vann og avløp i spredt bebyggelse

Rapporten kan lastes ned på norskvann.no

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Norsk Vann

Rapport 199

Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Veiledningen er tenkt brukt som et oppslagsverk, slik at man ved hjelp av innholdsfortegnelsen enkelt kan finne fram til den delen av prosessen man har spørsmål om. Hvis man ønsker å lese rapporten fra perm til perm er den også forsøkt bygget opp slik at den følger oppryddingsarbeidets mulige trinnvise gang.

Norsk Vann Rapport !199

Etter mange år med liten prioritet på fagfeltet, står norske kommuner foran store oppgaver med opprydding av VA i spredt bebygde områder. I rapporten presenteres kunnskap om aktuelle metoder for å kartlegge og løse VA-utfordringene samt erfaringer fra andre som jobber med tilsvarende oppgaver. Rapporten omhandler de minste vann- og avløpsløsningene.

2013

Etablering av

gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Annet relevant arbeid som kan komme godt med i arbeidet med mindre vann- og avløpsanlegg Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene Rapport B15/2011

Norsk Vann

Rapport B15

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, skal sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Erfaringer viser at kommunenes deltagelse i planarbeidet er sentralt for å få til en helhetlig vannforvaltning. Tiltak på avløpsområdet er mange steder avgjørende for at miljømålene for vannforekomsten skal nås.

2011

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vann- og avløp som utredes

Brosjyre om vannforskriften – Derfor skal din kommune engasjere seg

Kommunene har en nøkkelrolle innen vannforvaltning og i arbeidet etter vannforskriften. Årsaken til dette er at det er kommunene som er nærmest både vannet og innbyggerne. Brosjyren informerer og inspirerer innbyggere, politikere og ansatte i kommunal administrasjon til å ta arbeidet på alvor. Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

idetrykk.no

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennomføringen og får full tilgang til alle resultater

Norsk Vann

Rapport

Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning Rapport 191/2012

191

2012

Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning

Norsk vannsektor har i liten grad fokusert på spørsmålet om vannverks rett til å ta ut vann til allmenn vannforsyning. Rammeverket er lite kjent og det finnes ingen samlet oversikt over hvordan vannverkene har sikret sine rettigheter. Rapporten gir en oversikt over status og kommer med anbefalinger til hvordan rettighetene kan sikres bedre Rapporten kan lastes ned på norskvann.no

Kommunal overtagelse av vannverk organisert som andelslag eller samvirkeforetak Rapport 187/2011

Norsk Vann

Rapport

Det er ca 500 andels- eller samvirkevannverk i Norge som forsyner mer enn 50 personer eller husstander/hytter. Vannverk som opplever at utfordringene blir for store, henvender seg gjerne til kommunen med anmodning om å overta vannforsyningsanleggene. Det er mange og komplekse utfordringer knyttet til slike overdragelser av både juridisk, økonomisk, teknisk og pedagogisk karakter.

187

2011

Kommunal overtakelse av vannverk organisert som andelslag eller samvirkeforetak

I Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres hvert år prosjekter for ca. 6 mill. kroner Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor vann- og avløp som utredes

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

idetrykk.no

Deltakerne foreslår prosjekter, styrer gjennomføringen og får full tilgang til alle resultater

VERKTØYKASSE mindre vann- og avløpsløsninger

Prosjekter som skal igangsettes i løpet av 2016 Grunne ledninger og trykkavløp

Tradisjonelle VA-løsninger med dype grøfter medfører store terrenginngrep i jomfruelig terreng. I tettbebyggelse innebærer full oppgraving store kostnader og redusert framkommelighet i lang tid. Fornyelse av eksisterende VA-ledninger med trykkavløpssystem og grunne grøfter vil bety mindre omfattende graveprosjekt til lavere pris. Driftskostnadene vil imidlertid bli høyere, ettersom man vil måtte drifte et betydelig antall villapumpestasjoner for all framtid. I spredt bebyggelse vil det ofte være avstander som gjør det kostbart å knytte abonnenter til kommunalt avløpsnett ved selvfall. Anleggskostnader med trykkavløp er betydelig lavere. Ved å bruke trykkavløp er det derved mulig å tilknytte abonnenter som ligger langt fra kommunalt avløpssystem. I grunne grøfter ligger det godt til rette for samkjøring med strøm og fiberkabel. Samfunnsøkonomisk er dette rimelige løsninger for innbyggerne. Prosjektet skal beskrive grunne grøfter med frostsikring og trykkavløp både som miljøvennlig VA-løsning i spesielt sårbare områder og som en mer skånsom saneringsmetode i byer og tettsteder.

Mobil avvanning

Sikring av gode tømmerutiner er viktig for å sikre et godt vannmiljø. Flere kommuner bruker mobil avvanning i forbindelse med slamtømming på små og store slamavskillere. Det kan synes som om det er tilfeldigheter som avgjør hvilke teknikk som velges for slamtømming rundt om i kommunene. Dersom det ikke er gitt særskilte krav om bruk av teknologi i konkurransegrunnlaget, ser vi at det fort kan bli slik. Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunene er derfor en viktig målsetting. Det finnes lite veiledningsmateriell på området. Det er derfor behov for å beskrive hva denne ordningen går ut på og sammenligne den med tradisjonell slamtømming. Fordeler og ulemper ved en slik tømmeordning, hvilke hensyn må tas og økonomi er blant annet relevante spørsmål. Er det sentrale vilkår som er viktig for kommunen å stille til leverandøren av slike tjenester? For eksempel kan dette dreie seg om kvalitet på slam, bruk av kjemikaleier/polymer med mer. Sammenligning med tradisjonell slamtømming bør gjennomføres for å skaffe mer kunnskap. Hvilke fordeler og ulemper har de ulike tømmeordningene, hvilke hensyn må tas, økonomi og hensyn til avløpsrenseanlegg og vannmiljø skal blant annet inngå i sammenligningen.

Hva mangler i verktøykassa for mindre vann- og avløpsløsninger? Verktøykassen om mindre vann- og avløpsløsninger har vokst de siste årene, men den kan bli større. Hva mangler? Savner du hjelpemidler som vil gjøre jobben din enklere? Alle Norsk Vanns medlemmer som deltar i prosjektfinansieringen kan komme med prosjektforslag. Du kan laste ned mal for prosjektbeskrivelse på norskvann.no.

Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2321 Hamar Telefon: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no