Hyttekommunene omgår kutt i eiendomsskatten

En av de viktigste sakene for Solberg-regjeringen har vært å få ned eiendomsskatten. I Granavolden-erklæringen lover de å sette ned maksimalsatsen til fire promille, men nå viser tall fra Norsk Hyttelag at endringene foreløpig har hatt liten effekt for den enkelte skattebetaler.

Dette er en redigert og forkortet utgave av en artikkel i bladet Hytteeieren utg. 2-2020.

Fra og med 2020 ble den maksimale skattesatsen redusert fra syv til fem promille, og Regjeringen lovte at den skulle videre ned til fire promille fra 2021. I revidert nasjonalbudsjett er denne reduksjonen borte, men finansminister Jan Tore Sanner har etter innspill fra blant annet Norsk Hyttelag nå lagt inn dette i statsbudsjettet for 2021 som ble offentliggjort den 7. oktober 2020.

– Tall fra Huseiernes Boligfakta viser at kommunene totalt sett budsjetterte med økte inntekter fra eiendomsskatt. Dette betyr at et flertall av kommunene ser at de ved hjelp av omtakseringer, endring av skattegrunnlag og bunnfradrag greier å øke skatten selv om regjeringen vedtar en reduksjon, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag..

Omgår regelverket

Da Regjeringen vedtok å redusere maksimalsatsen til fem promille, vedtok de også en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent. Denne skal gi hus- og hytteeiere en sikkerhetsmargin slik at taksten ikke skal overstige omsetningsverdien på eiendommen. Normalt ville dette føre til en reduksjon i den samlede eiendoms-

Audun Bringsvor forteller at Norsk Hyttelag har fått flere henvendelser fra hytteeiere som opplever å få økt eiendomsskatt til tross for at de har fått både reduksjonsfaktor og redusert skattesats. – Det viser seg at regjeringens vedtak har utløst stor kreativitet hos kommunene som har gjort alt de kan for å unngå at skattekuttet gir reduserte skatteinntekter, mener Bringsvor.

Tre av fire kommuner har gjort endringer

Norsk Hyttelag har gått gjennom tall for 2019 (før endringen) og 2020 (første år etter endringen) for alle landets kommuner. Per i dag har hele 312 kommuner bidratt til statistikken. På grunn av kommunesammenslåing er det en del kommuner som ikke er i stand til å levere sammenlignbare tall og noen kommunernekter å gi ut tall. Av de som har svart, har hele 162 kommuner endretpå enten skattesats, bunnfradrag eller takster fra 2019 til 2020. Det utgjør hele 76,8 prosent av alle kommuner med eiendomsskatt.

Må redusere til fem promille

En del av disse kommunene hadde skattesats på mer enn den nye maksimalsatsen på fem promille. For flere av disse har endringene medført lavere skatteinntekter.

Blant flere kommuner har f.eks. Notodden satt ned skattesatsen fra syv til fem promille. For å unngå at dette skal gi reduserte skatteinntekter, har de besluttet å endre skattegrunnlaget fra egne takster til skatteetatens boligverdi.

– For mange vil det bety at skatten går opp i stedet for ned, forteller Bringsvor. Han legger til at Gausdal kommune måtte redusere skattesatsen fra 6,1 til fem promille. Kommunen har brukt mye skattepenger på omtaksering så sent som i 2017, så en skulle tro at takstene var skrudd i været allerede, sier Bringsvor.

– Her velger de likevel å endre skattegrunnlag til skatteetatens boligverdi, da de mener at den kan gi et høyere skattegrunnlag. Men for fritidsbolig kan ikke skatteetatens tall brukes. I stedet for å beholde de eksisterende takstene for hytter, velger altså kommunen å taksere alle fritidsboliger på nytt – bare fire år etter siste taksering. Og regningen for en ekstra taksering, den må vi betale over skatteseddelen, forteller han.

Omgår reduksjonsfaktoren

Når kommunen innfører en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent, reduseres også skatteinntektene med inntil 30 prosent avhengig av om kommunen hadde reduksjonsfaktor fra før. Ifølge Norsk Hyttelags skatteundersøkelse har minst 20 kommuner fjernet eller redusert bunnfradraget for å motvirke effekten av denne reduksjonsfaktoren.

Hyttekommunen Oppdal har beholdt skattesatsen på 3,65 promille, men tatt bort hele bunnfradraget på 450 000 kroner. De legger ikke skjul på at formålet er å motvirke effekten av reduksjonsfaktoren og beholde skatteinntekter på samme nivå som før regjeringens skattekutt, sier lederen av Norsk Hyttelag.

– De fleste kommunene vi har sett på, har i stedet valgt å øke skattesatsen, slik at å gjøre små endringer effekten av regjeringens i eiendomsskatten, da skattekutt blir nullet ut. Gulen kommune har valgt og i stand til, å omgå å gjøre begge deler. Her ville kommunestyret øke skattesatsen fra 3,5 til 4,5 promille og samtidig fjerne bunnfradraget. Men så viste det seg at det ikke er lov å fjerne bunnfradraget samme år som skattesatsen økes. Det greide kommunen å omgå slik: I stedet for å fjerne bunnfradraget, justerte de bunnfradraget fra 50 000 krnoer til 1 krone, forteler Bringsvor.

– Hele 85 kommuner har økt skattesatsen og begrunner dette med et ønske om å motvirke effekten av den reduksjonsfaktoren regjeringen har vedtatt.

Skatten må reduseres ytterligere

Undersøkelsen viser tydelig at regjeringen må redusere den maksimale skattesatsen ytterligere.

– Undersøkelsen viser at det ikke er tilstrekkelig for regjeringen å gjøre små endringer i eiendomsskatten, da kommunene er både villige og i stand til å omgå disse. Det betyr at maksimalsatsen må ytterligere ned om den urettferdige hytteskatten skal reduseres, avslutter Bringsvor. Han legger til at Norsk Hyttelag har sympati med kommuner som kjemper med stram økonomi, men mener at løsningen bør ligge et annet sted enn eiendomsskatten.

– Eiendomsskatten er en byråkratisk, urettferdig og usosial skatt, og vi mener at hele eiendomsskatten bør fjernes og erstattes av en mer moderne og hensiktsmessig finansiering av kommunene.