NYTT I UKA ONSDAG 30. MARS 2022 35
Sett fra krakken min Harald Grytten
Det kommer mye an på snemengde, vindenes kraft og retning, temperatur og solas stilling på himmelen ka vi oppfatter av bildet av «Sulamannen».
«Sulamannen»
Et av byens varigste veggmaleri
«Sulamannen» - kem han no enn er – avtegner seg tydelig i fjellveggen borte på Sula.
Tegneren har underholdt seg med å gjøre «Sulamannen» tydeligere enn vanlig.
«Sulamannen» fotografert 24. mars 2022. – Mye eller lite sne avgjør styrken på mannen.
Nåkken vil heilt sikkert reagere på at vi kaller det «byens varigste veggmaleri». For det befinner seg jo på Sula. Og Sula er absolutt ikke byen. Men det er bare det at bildet er best synlig fra byen, midtre og ytre bydeler ikke mist. Og i alle fall er det mest folk fra byen som ser bildet. Ja, det er selvfølgelig «Sulamannen» det dreier seg om. Det bildet som sneen om vinteren – og litt om høsten og våren også – tegner oppe i fjellsida på Sulas ytre del, utover mot Eltrane. Naturens eget veggmaleri, for Sula står som en bratt vegg på disse kanter.
æra av å være avbilda på Sula. De to førstnevnte – Nansen og Amundsen – var det rimelig å komme frem til. De var så vinterlige begge to med sine påkledninger avpassa etter de voldsomme begivenheter i isødet.
Nye generasjoner
Øyet som ser
Det kommer mye an på snemengde, vindenes kraft og retning, temperatur og solas stilling på himmelen ka vi oppfatter av bildet av «Sulamannen». Men det er helst et bilde av en godt, av klær, på-pakka mannsperson som trer frem. Barhoda vil nåkken si, med oppbretta skinnkrage, med bart, litt fremoverlut ... Det er øyet som ser, det kommer an på.
Forskjellige tolkninger
Og dermed blir det forskjellige tolkninger av bildet på Sula som blir resultatet. Både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen er blitt foreslått. Den russiske tzar – nærmere bestemt tzar Nikolai II – er også blitt tildelt
«Han fyren fra Langevågen»
Men så var det også kontrafeien til en og anna nåkken har hatt nåkke imot, som kan være havna der. En som i alminnelighet ikke var så godt kjent som de tre andre, men som likevel kunne være kjent for nåkken få. Således var det en bygutt fra Kirkegatas østligste del som hadde vært på dans borti Langevågen en lørdagskveld og hadde fått ett av sine livs nederlag: Han hadde yppa seg såpass mye at en håndfast kar fra Langevågen hadde jult opp bygutten så han blei både gul og blå og så vidt klarte å kreke seg ned til Lerheimkaia, der han stjal en færing om kom seg til byen. Hendelsen hadde gjort et uutslettelig inntrykk på gutten. Når det så seinere i gata blei diskusjon om kem som var avbilda i sneen oppi Sula-sida, så lytta den oppjulte gutten til dem som la ut om han Nansen og han Amundsen og den russiske tzaren, også sa han: «Men dåkke må ‘kje glemme han fyren fra Langevågen så banka me’ opp den gangen. E’ tror det e’ han, e’!»
Tida går, men «Sulamannen» forandrer seg lite. Ikke noe mer enn det vær og vind gjør fra tid til tid i hvert fall. Derimot kan det muligens herske en viss usikkerhet om kem naturen avbilder der ute på Sula, på det største veggmaleriet i byen. Ikke alle er like fortrolige med Nansen, Amundsen eller den russiske tzar, som forrige generasjon var. De har vel andre helter eller antihelter som de lett finner å passe med trekka til «Sulamannen»...?
