13 minute read
Medvirkning
by OBOS BBL
Årsak og medvirkning
Av og til trengs det et realt mageplask før det blir sving på sakene.
TEKST: Birgitte Dørum ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/Byhands FOTO: Chris Aadland og Nadia Frantsen
↑ Kristine Seip og Tor Evert Lindeland gikk grundig til verks for å få vite mest mulig om hva fleste mulig tenkte om utviklingen på Fornebu.
Jeg måte bare avbryte hele møtet. Det fantes ingen gjensidig tillit mellom deltakerne. Det kom ingenting ut av det, det var ingen vits i å fortsete.
Kristine SeipAdministrerende direktør
«Jeg er for fortetting og flere byfunksjoner.» «Vi vil ikke miste det som er, så er litt skeptisk til fortetting.»
«Det er fine lekeplasser, men jeg leker ikke på lekeplasser.»
Det er mange meninger om hvordan Fornebu skal utvikle seg. Hva som er bra allerede, og hva man ønsker seg mer av. En mandag i mars åpnet visningssenteret på Fornebu dørene for en utstilling som viser nettopp dette. Resultatet av fornebuundersøkelsen, en undersøkelse der unge, gamle, naboer og nyinnflyttede mennesker har sagt sin mening om nærområdet sitt, er bearbeidet og klar, åpen for at alle nysgjerrige og engasjerte kan ta en titt. To som har tatt turen innom er Stine W. Torbergsen og Ingrid Brattset, begge fra den frivillige organisasjonen og møteplassen Fornebupiloten, sistnevnte som daglig leder. – Fornebu-området er helt unikt, sier Brattsett, som selv bor på Fornebu. Her har vi alle muligheter til å få til ting, hvis vi jobber sammen. – Det er veldig gøy og veldig spennende å være en del av dette. Man skjønner nesten ikke hvor mye man faktisk kan påvirke et område som er i så stor endring som her på Fornebu, sier kollega Torbergsen.
Fornebuundersøkelsen tok mål av seg å finne ut hva folk ønsker seg i den videre utviklingen på Fornebu. For at arbeidet med området skal være i tråd med folks ønsker og behov gikk man bredt ut og inviterte alle berørte til å delta i den digitale undersøkelsen. Resultatet, i form av en stedsanalyse, er nå offentlig både som en utstilling og en rapport.
Dialoghavari Men veien fra nedlagt flyplass til en bydel på størrelse med en mellomstor norsk by er ikke bare enkel. Og det å finne rom for naboenes stemmer midt oppe i alt, er heller ikke gjort med et knips. Vi skal tilbake til juni 2019: Den tradisjonelle formen for medvirkningsmøter, ofte kalt «folkemøter», har noen svakheter. Det oppdaget teamet i OBOS Fornebu da de inviterte til åpent medvirkningsmøte om de videre planene for området like før sommeren 2019. Her skulle prosjektledere og arkitekter møte lokalbefolkningen og informere om alt OBOS hadde planlagt for Fornebu. Et uformelt møte der man kunne diskutere og stille spørs mål.
Administrerende direktør, Kristine Seip, hadde ikke engang tenkt å si noe underveis, det var de andre som skulle få snakke. Men så gikk det ikke helt etter planen. Salen stilte med harde skyts, og deltakerne fra OBOS klarte ikke å få til den dialogen man hadde ambisjoner om. Etter en halvtime fikk Seip nok, reiste seg og tok ordet.
– Jeg måtte bare avbryte hele møtet, forteller hun. – Det fantes ingen gjensidig tillit mellom →
Nye Fornebu • Kommunestyret i Bærum har vedtatt Kommunedelplan 3, KDP3, for Fornebu. • Området deles inn i tre kategorier: «Byen», «Parken» og «Landet». • Kommunen skriver selv om planen at den «handler om å kombinere fremtidsrettet klimaklok tankegang med tilrettelegging for innbyggere i forskjellige livsfaser, med ulike livsstiler og preferanser. Samtidig gjør planen det mulig å etablere et bærekraftig handels- og servicetilbud i bymiljøene ved T-bane-stasjonene.» • Totalt skal det bygges 11.000 boliger på Fornebu. • Det er en rekke aktører som eier utbyggingstomter på Fornebu, og OBOS er den største.
Aslaug TveitDaglig leder i Leva Urban Design
deltakerne. Det kom ingenting ut av det, det var ingen vits i å fortsette.
Men slutten på det mislykkede møtet denne junikvelden på Fornebu, ble samtidig starten på en helt ny måte å jobbe med beboermedvirkning på. →
Nytt forsøk Å måtte avbryte et møte man selv har invitert til, er selvsagt ikke en god opplevelse.
– Det resulterte i mye refleksjon i etterkant, sier Seip.
For henne er det viktig å understreke at det ikke var deltakerne det var noe i veien med, hverken de som møtte opp eller de som inviterte. Det var formen som ikke fungerte. Det var de i salen og de på scenen, de og oss. Regien var satt på forhånd, og dialogen man var ute etter ble vanskelig, for ikke å si umulig, å få til.
Seip og kollegaene hennes på Fornebu bestemte seg for å ta grep. Medvirkning skulle det bli. Og det skulle bli bra.
– Vi fikk ikke det resultatet vi ønsket på første forsøk. Denne gangen ville vi veldig gjerne få det til, sier Tor Evert Lindeland.
Han er prosjektsjef i OBOS Fornebu. Lindeland beskriver det som deretter skjedde, som en demokratisering av hele medvirkningsprosessen. Man måtte få tak i flere enn de beboerne som allerede var engasjert. Flere damer. Flere barn og unge. Alle slags folk med alle slags historier. Lindeland kontaktet Leva Urban Design, som jobber med steds- og byutvikling. Der møtte han daglig leder Aslaug Tveit. Hun er utdannet urban designer fra Universitetet i Aalborg og er ekspert på å tenke på helheten og kompleksiteten i det som kjennetegner et godt bomiljø. Og på hvordan man kommer dit. – Utbyggere er gjerne opptatt av seg selv og sine behov. Noe av jobben min er å snu oppmerksomheten deres mot folk og det folk er opptatt av, sier Tveit.
Alle skal med Hva er så nøkkelen til god medvirking? Det er i alle fall ikke folkemøter, ifølge Tveit. – Et sted å begynne er å arrangere drop in-arrangementer istedenfor de vanlige infomøtene. Da kan folk komme og gå når de vil, ta med ungene, prate litt med naboen. Det skal være enkelt og fint å delta, enten man bare vil ha informasjon eller komme med konkrete innspill. For å gå på et tradisjonelt møte må du sette av tid, du vet kanskje at mange allerede har bestemt seg for hva de mener, at møtet kommer til å trekke ut. Det er ikke så veldig lavterskel. Og medvirkning må være lavterskel, understreker Tveit.
Digitalt engasjement Et annet virkemiddel Aslaug Tveit og Leva Urban bruker, er digitale spørreundersøkelser. Her kan man komme med innspill anonymt, samtidig som det gir innsikt i hvem som har svart, noe som gjør det enklere å sikre en bred deltakelse.
– Suksessen ligger i å bruke forskjellige metoder, for sikre at alle blir hørt. Ett åpent møte er ingen garanti for at alle blir hørt.
Aslaug Tveit har jobbet med disse tingene i mange år, og samarbeider både med utbyggere og kommuner. Hun vet godt at diskusjoner rundt utbygging kan være svært utfordrende, og at det ofte kjører seg fast i antall etasjer. – Det alle ønsker seg, er et godt bomiljø. Hvis man bare krangler om høyder og tetthet, er det mye annet man glemmer, som også er viktig, sier Tveit.
Store ambisjoner Mens det er Bærum kommune som er ansvarlig for medvirkningprosessen knyttet helheten og rammene i kommunedelplan 3, populært kalt KDP3, var det OBOS’ oppgave å invitere til diskusjon og innspill fra befolkningen rundt detaljene i utbyggingen.
Tor Evert Lindeland og kollegaene hans tok oppgaven på stort alvor, og tok i bruk alle virkemidlene. Første skritt ble en spørreundersøkelse. – Vi gikk bredt ut, kontaktet alle styrer, hadde stand på kjøpesenteret, laget egen facebookside, gikk ut i lokalpressen, kontaktet skoler, barnehager og arbeidsplasser. →
↓ I begynnelsen av mars åpnet utstillingen som forteller om resultatet av den store Fornebuundersøkelsen.
Deretter ble det arrangementer, blant annet egne opplegg for barn og unge, og workshopen «Nabolab», et drop-in-arrangement der folk kunne møte OBOS og Bærum kommune på forskjellige poster og få svar på det de lurte på. Og arbeidet ga resultater. Folk kom, og engasjerte seg. – Vi hadde ikke én stor presentasjon, men ulike poster der både OBOS og Bærum kommune var tilgjengelige for folk, svarte på spørsmål og tok imot innspill, forteller Seip.
Og når tanker og ideer, motforestillinger og ønsker er samlet inn, gjenstår det Aslaug Tveit mener er det viktigste av alt: – En god prosess er ikke avsluttet før innspillene er tatt opp i planene. Først da kan vi snakke om reel medvirkning. Fokus er gjerne på aktiviteten, men resultatet er også viktig. Man kan ikke bare si «takk for innspillene» og så gå videre, sier Tveit.
Etter medvirkningsarbeidet på Fornebu laget Tveit en rapport der folk skulle kunne kjenne igjen innspillene sin. Denne rapporten → skal følge med når planene sendes til behandling i kommunen.
Hensikten Det er ikke sånn at en modernisering av medvirkningsarbeidet automatisk gjør folk mindre kritiske, påpeker Tveit. – Men folk opplever gjerne at de har vært med på noe positivt, selv om de ikke er enige med OBOS i alt. Det har kommet gode innspill og mye engasjement ut av dette, og OBOS har klart å snu situasjonen på Fornebu, mener Tveit. Men hvorfor gjør så OBOS dette? Fordi man som utbygger er pålagt det? Er det bare et slags pliktløp man må gjennom?
– Her på Fornebu har OBOS mange tomter og skal være her lenge. Vi er rett og slett ikke tjent med å lage dårlige bomiljøer. Det langsiktige perspektivet er viktig for OBOS i alt vi bygger, sier Seip. – Skal man få til det, må man ha god erfaringsutveksling mellom befolkning og utbyggere. → birgitte.dorum@obos.no
Har du husket å laste ned appen Nabohjelp?
• Gjør det enkelt å spørre eller tilby naboen hjelp • Del forespørsler kun til ditt eget borettslag • Over 130 000 har allerede lastet ned appen • Praktisk, miljøvennlig og veldig hyggelig • Gratis og tilgjengelig for alle
Last ned Nabohjelp i App Store/Google Play i dag!
Nabohjelp har over 130 000 brukere
Framtidshåp
Ingen barn klarer seg alene. Men for 220 millioner barn er det nettopp det som er virkeligheten.
TEKST: Torunn Westerfjell Gilje, SOS Barnebyer
Det er dagens barn som i fremtiden skal løse globale utfordringer som fattigdom, klimaendringer, migrasjon og konflikter. – Vi må sørge for at barn over hele verden får vokse opp med den omsorgen som er nødvendig for at de skal kunne utvikle seg til ressurssterke voksne, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer. – Kun da har vi muligheten til å skape bærekraftige samfunn for alle.
Bærekraft handler om mer enn at forbruk og vekst ikke skal ødelegge for fremtidige generasjoner. Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler også om å sikre at alle mennesker får et godt grunnlag for et anstendig liv.
Sløser bort viktig ressurs – Ingen barn klarer seg alene. Likevel er 220 millioner barn, hvert tiende barn, i verden uten omsorg, eller står i fare for å bli overlatt til seg selv, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer. – Barn som lever uten, eller med svært ustabil og usikker omsorg, får ikke sjansen til å utvikle seg og nå sitt potensial. Og det går ikke bare ut over hvert enkelt barn – vi sløser også bort verdens viktigste ressurs.
Mye av grunnlaget for hvordan vi fungerer som voksne, dannes i barndommen. Barn blir født med det samme potensialet over hele verden. Men ikke alle får muligheten til å utløse dette potensialet. – Barn trenger mer enn bare å overleve. De trenger et trygt hjem, med trygge og tilstedeværende voksne. Det er helt nødvendig for at de skal kunne bli ressurssterke voksne som kan gi
SOS og OBOS • OBOS er en av SOSbarnebyers hovedsamarbeidspartnere. • Har siden 2004 støttet SOS-programmer i Malawi og Colombia. • SOS-barnebyer er en internasjonal organisasjon som jobber for at barn over hele verden skal få vokse opp med god omsorg i en familie.
sine egne barn god omsorg, bidra med arbeidskraft og innovasjon som skaper utvikling for det brede laget av befolkningen, likestilling, demokratiske styresett og gode løsninger for fellesskapet. Og er det noe vår felles fremtid er avhending av, er det nettopp det, sier Aarak.
Mer enn bare tak over hodet Barn er dypt avhengige av omsorgspersoner som kan gi dem nærhet, stimuli og tilhørighet. Forskning har de seneste årene vist hvor stor betydning voksen-barn-relasjonen, omgivelser og tilknytning har for barns utvikling. Og ikke minst hvordan mangel på omsorg gir skader på barnehjernen som fører til livsvarige problemer med læring, relasjoner, adferd og både fysisk og psykisk helse. – Omsorgssituasjonen har avgjørende betydning. Uten en stabil hjemmesituasjon er det mange barn som aldri kommer seg på skolen. Enda flere slutter uten å ha fullført. Barn som må arbeide for å skaffe familien nødvendig
← – Barna er klodens viktigste ressurs. Det er deres kloke hoder som skal løse fremtidens utfordrin ger. Vi har ikke råd til å sløse bort ett eneste ett, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer. Et viktig tiltak er å støtte familier i krise slik at de voksne blir i stand til å gi barna sine god omsorg.
Foto: SOS Barnebyer
inntekt, ta seg av småsøsken eller syke foreldre eller går sultne, lærer ikke. Det gjør det utfordrende for dem som voksne å komme inn på arbeidsmarkedet, og de havner i en fattigdomsspiral det er vanskelig å bryte, påpeker Aarak.
Sterke familier SOS-barnebyer har i mer enn 70 år sikret at barn får vokse opp med stabil og god omsorg. I tillegg styrker de familier i krise slik at de selv kan ta seg godt av barna sine. – Dessverre ser vi over hele verden hvordan familier lever under så marginaliserte forhold at de rett og slett gir opp. Mange overlater barna til andre, eller i verste fall til seg selv, fordi de ikke ser noe fremtidshåp. Derfor er et av våre viktigste tiltak å støtte familier slik at de voksne blir i stand til å gi barna sine god omsorg, være til stede for dem og sørge for at de får skolegang og helseoppfølging.
Foreldre som selv har hatt en vanskelig oppvekst uten god omsorg, har aldri lært hvordan de skal gi barna sine trygg tilknytning. Slik går dårlig omsorg i arv. Heldigvis gjør god omsorg det også.
– Vi ser at de barna som har vokst opp i en SOS-familie eller en familie hvor foreldrene er blitt fulgt opp av våre familierådgivere, selv gir barna god omsorg og scorer høyt på livsmestrings-parametere. Det viser at det nytter å investere i at barn får god omsorg, både for hvert enkelt barn, for samfunnet de blir en del av, avslutter Aarak. → obosbladet@obos.no
SALTO DANALOCK V3 Åpne døren til ditt smarte hjem
Enkel adgang Lett å installere Pålitelig sikkerhet Smarthjem
Dagens husholdninger er travle: barn som kommer hjem, hundepasser, vaskehjelp, barnevakt og
leverandører av varer og mat. Med Danalock elektroniske smartlås åpner du døren som det siste
innenfor hjemmesikkerhet. Du, din familie og dine gjester kan åpne hjemmet ditt med mobiltelefoner. Du bestemmer hvor lenge den digitale nøkkelen skal gjelde. Danalock er enkel å installere, du skal bare erstatte vrideren på innsiden av døren med Danalock. Hvis et familiemedlem ikke ønsker å benytte mobilen til å åpne døren, kan de åpne med vanlig nøkkel eller med en kodetastatur – Danapad. Med Danalock kan du enkelt via din app, uansett hvor du befinner deg, ta bort en person som ikke lenger skal kunne komme inn i ditt hjem og appen kan sende deg beskjed når noen åpner din dør.
Er du klar? – Les mer på hjemmesiden vår.
