Historisk

Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker OBOS HISTORISK

Penge- bingen

→ Hipp, hipp hurra for Husbanken!

I år er det 75 år siden Den Norske Stats Husbank ble etablert. Det er det all grunn til å rope hurra for. Det er ingen stor overdrivelse å si at det var Husbanken som bekostet byggingen av det moderne Norge. Heller ikke at det først og fremst var Husbanken som gjorde vanlige folk til boligeiere, enten de fikk satt opp sitt eget «husbankhus» eller ble kooperative andelseiere i de tallrike borettslagene som ble bygd i små og store byer over hele landet. Opprettelsen av Husbanken innebar at staten tok ansvar for boligforsyningen på en helt ny måte, og formålet til boligbanken ble definert som å finansiere boliger av en sosialt forsvarlig standard til en sosialt forsvarlig pris. Boligstandarden var like viktig som boligprisene. Følgelig ble de subsidierte lånene ledsaget av en rekke krav. Husbanken tillot ingen ekstravaganser, og satte foten ned ved varmekabler og parkett. Men først og fremst bidro statsbanken til å heve boligstandarden gjennom å stille detaljerte krav til rommenes størrelse og brukbarhet. Husbanken krevde «enkle, gode rom uten unødige kroker og vinkler som minsker møbleringsmulighetene og gjør renholdet tungvint», som det het i retningslinjene fra 1946. Husbanken gjorde det kort sagt mulig å gjennomføre en sosial boligbygging i ordets rette forstand, og var ett av etterkrigstidens viktigste velferdsprosjekter. ↑ Husbanken finansierte byggingen av nye boliger, og den ble opprettet for å gjøre det mulig for brede lag av folket å skaffe seg en god bolig til en håndterbar pris. Gjennom hele etterkrigstiden var det Husbanken som finansierte OBOS-boligene. Takket være de subsidierte lånene kunne stadig flere bli boligeiere – som dette paret som trolig besøkte sitt fremtidige hjem i Sandbakken borettslag på Årvoll.