Leder

Daniel Kjørberg Siraj Konsernsjef OBOS LEDER

Fra nød til nødvendighet

→ Uten en solid økonomi kan ikke OBOS oppfylle hovedformålet sitt; bygge framtidens samfunn og oppfylle boligdrømmer.

Da OBOS ble stiftet i 1929 var formålet å bygge boliger basert på kooperativets prinsipper om at alt overskuddet skulle føres tilbake til virksomheten og bidra til mer boligbygging. Slik er det fortsatt, 92 år senere. OBOS har en lang historie. Helt siden starten i mellomkrigsårene har organisasjonen tilpasset seg samfunn og politikk, og klart seg, av og til med nød og neppe, gjennom skiftende økonomiske tider. Samfunnet har forandret seg gjennom disse 90 årene, og det har OBOS, også.

Krevende finansiering OBOS ble stiftet for å drive boligbygging basert på en kooperativ tankegang om at alt overskudd i virksomheten skulle videreføres til å bygge nye boliger til medlemmene. Boligene ble bygget i ulike deler av byen og med høyst ulike priser og konsepter. Virksomheten ble i utgangspunktet finansiert av OBOS selv og ved hjelp av lån og oppsparte sparemidler som andelseierne skjøt inn i sparekassen, det som nå er OBOS-banken. I årene før andre verdenskrig fikk man kommunale garantier for lånene. Men finansieringen var krevende og sterkt begrensende. Da OBOS stod og vaklet som følge av usolgte boliger på flere av prosjektene, endte det opp med at kommunen gikk inn og kjøpte boligene. For boliger trengte folk i Oslo, da som nå.

En del av historien I etterkrigstiden ble det en ny situasjon. OBOS levde i prinsippet ganske beskyttet fra markedskreftene. Selve utbyggingen skjedde i regi av borettslagene etter selvkostprinsippet, men med OBOS som prosjektleder og administrator. Beboerne hadde risikoen for om byggingen ble dyrere eller billigere. Tomten var i prinsippet gratis, det samme var infrastrukturen. Husbanken finansierte borettslagene, slik at innskuddene kunne holdes lave, og i tillegg var det i perioder lav eller ingen moms på byggekostnadene. Med så mye offentlige subsidier, ikke behov for å kjøpe tomter til markedspris og begrenset risiko, var det derfor hverken riktig eller nødvendig for OBOS å ta en fortjenestemargin. Heller ikke boligkjøperne fikk lov til å berike seg på offentlige subsidier, derfor var også boligene prisregulerte.

Siden starten av 1980-tallet har Norge hatt verdens mest liberaliserte boligmarked. Det ble slutt på alt av subsidier og rimelige tomter til boligbygging. Da måtte OBOS vende tilbake til røttene og stå på egne bein, både når det gjaldt tomtekjøp, bygging og risiko for salg. De siste 40 årene har OBOS gått fra å være på konkursens rand til å bli en av Nordens største boligbyggere. Det har vi klart gjennom å forvalte verdiene godt, bygge boliger for en bred del av medlemsmassen og investere langsiktig i tomter og tjenesteutvikling.

Røtter og retning OBOS har klart å øke boligbyggingen til medlemmene våre i en tid med sterkt økende boligpriser. Hvorfor har vi klart det? Jo, fordi i OBOS går alt overskudd fra boligbyggingen til å bygge nytt, akkurat som i 1929. Vi har ingen aksjonærer som hvert år skal ha tilbake minst halvparten av overskuddet i utbytte. Derfor har vi nå 2,5 ganger så mange boliger under bygging som vi hadde i 2012. Gjennom nye løsninger for boligfinansinansiering, Bostart og Deleie, hjelper vi folk inn på boligmarkedet i større skala enn noen andre.

For meg handler det å ta OBOS tilbake til røttene om at OBOS skal være en sterk og selvstendig organisasjon, med økonomi til å være en kontinuerlig og langsiktig boligbygger og oppfylle formålet sitt for stadig flere medlemmer. OBOS har gjennom alle tider tilpasset seg både politiske rammebetingelser, marked og samfunnsutfordringer. Anno 2021 hviler det en særlig oppgave i å være en stor, kontinuerlig boligbygger samtidig som vi skaper et mer inkluderende boligmarked og tar ansvar for klima og miljø. Også den oppgaven skal vi klare – sammen.

Neste digitale medlemsmøte er torsdag 2. desember, håper å se deg der! Hold deg oppdatert på obos.no/medlemspavirkning