Demokratiutvalget

Tid for demokrati

På årets generalforsamling ble det vedtatt å opprette et uavhengig utvalg som skal utrede medlemsdemokratiet OBOS. Med en professor i spissen.

TEKST: Jostein Nissen-Meyer FOTO: Lasse Fløde

– Målet er å arbeide oss fram mot et bedre OBOS, sier BI-professor Tore Bråthen.

Bråthen er leder for utvalget som skal utrede lovlige og økonomiske forutsetninger, og gi faglig baserte råd for økt demokratisk innflytelse i OBOS. Utvalgets mandat ble fastsatt på generalforsamlingen i OBOS 22. juni i år, og har allerede gjennomført flere samlinger. Nå skal de jobbe i seks måneder før de kommer med sin innstilling og sine anbefalinger som skal behandles på generalforsamlingen i OBOS på forsommeren neste år.

Omfattende arbeid OBOS er et samvirke, som eies av medlemmene. Det er en modell Bråthen ser fordeler med, men det har også sine utfordringer. –Samvirkemodellen har jo veldig mye positivt ved seg, men den er samtidig utfordrende for de som driver en stor, omfattende og komplisert virksomhet som OBOS, sier Bråthen.

Han mener den kanskje største utfordringen er kommunikasjonen med medlemmene. –Man skal kommunisere en sammensatt virkelighet til medlemmer som har begrenset med tid til å sette seg inn i en så omfattende og komplisert virksomhet som OBOS driver, sier professor Bråthen.

–Er dette en unik utfordring for OBOS? –Både og. Det finnes noen store samvirker som har noe av det samme, men det er ingen som har akkurat de samme utfordringene. Så vi kan ikke «stjele» hele løsningen fra andre.

Økt medlemsinnflytelse OBOS har over 500.000 medlemmer og er Norges største boligbygger. Mandatet for demokratiprosjektet er å få fram en robust og framtidsrettet styringsstruktur for et stort samvirkeforetak med bred medlemsmedvirkning. –Vi arbeider med en utredning som skal ta stilling til alle spørsmålene vi kan se på innenfor mandatet. Vi ser for oss at dette vil munne ut i en ganske stor utredning som kan bli ganske teknisk og juridisk, men det skal bli laget versjoner som skal kunne leses av alle, legger Bråthen til.

Hele bredden av OBOS-medlemmer skal også involveres i arbeidet gjennom en referansegruppe på 25 personer – valgt av representantskapets ledelse i oktober.

Ønsker du å holde deg oppdatert på arbeidet med å styrke medlemsdemokratiet? Kom på neste digitale medlemsmøte torsdag 2. desember. Følg med i nyhetsbrev og på obos.no

Disse er i demokratiutvalget

•Tore Bråthen

•Tore Fjørtoft • Hanne Refsholt

•Stine Winger Minde • Anne-Kristine Kronborg • Karoline Jakobsen

•Bjørnar Allgot • Ebba Boye

→ BI-professor Tore Bråthen er en av landets ledende autoriteter innen selskapsrett og virksomhetsstyring. Han har i tillegg bred erfaring med å lede utvalg og utrede kompliserte områder. Nå leder han også OBOS’ demokratiutvalg.

Tallkapteinen

Han har stått ved roret i den tøffeste tida i norsk økonomi etter krigen. Det er ikke ensomt på toppen – tvert i mot, mener sentralbanksjef Øystein Olsen (69).

TEKST: Lisbeth Guldbrandsen FOTO: Jan Khür

Øystein Olsen har vært sentralbanksjef i Norges Bank siden 2011, og har styrt skuta gjennom flere kriser, sist den økonomiske nedturen koronaen skapte. Nå peker pilene igjen oppover.

Sentralbanksjefen beskrives som en raus og lyttende leder som har lett for å komme i kontakt med folk.

Det er midt i den mest hektiske perioden i året for Norges Banks ledelse, og sentralbanksjef Øystein Olsen møter oss i døra til det romslige kontoret sitt, med utsikt til en våknende storby innrammet av gnistrende høstløv. Hvordan havnet han egentlig i denne jobben? –Nå er det ikke jeg som har bestemt det, men jeg antar at det har med utdanning, kompetanse og bakgrunn å gjøre. Så jeg får ta det til meg at jeg har faglig ballast og kvalifikasjoner som svarer til stillingen, sier Olsen.

Olsen har både kjennskap til «gølvet» og en svært imponerende CV, som han i 2011 kunne oppdatere med stillingen «sentralbanksjef i Norges Bank». Fra før har Olsen vært direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB), avdelingsdirektør og ekspedisjonssjef i økonomiavdelingen i Finansdepartementet, forskningsdirektør i SSB og professor ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet cand.oecon ved Universitetet i Oslo i 1977, og fikk jobb som forsker i SSB rett etter studiene.

«Raus og lyttende» De fleste har hørt historien om Petter Stordalen og jordbærene hans. Men Øystein Olsen var ikke spesielt opptatt av penger som barn. Han vokste opp i en typisk kjernefamilie i Bærum, med mor, far og søsken. Det var i sosialdemokratiets storhetstid, på 50-og 60-tallet, og huset på Hosle ble bygget på dugnad.

Faren jobbet seg opp fra å være platearbeider i Akers mekaniske verksted til å bli viseadministrerende direktør i samme bedrift. Både bestefaren og onkelen jobbet på Akers mek., og Øystein hadde sine første sommerjobber her. Hvis han ikke hadde blitt samfunnsøkonom, ville han ha blitt ingeniør, som sin far. –Jeg var både samfunnsinteressert og hadde anlegg for matematikk, så da falt valget på samfunnsøkonomi. Dessuten hadde jeg truffet henne som senere ble kona mi, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å reise til Trondheim for å gå på NTH. Kanskje det var vel så viktig for det karrierevalget jeg tok. Jeg har da heller aldri angret, hverken på valg av kone eller karriere.

Som leder av hovedstyret for Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, har sentralbanksjefen og Norges Bank i tillegg en svært viktig oppgave, å forvalte vår felles store sparegris. – Jeg har en spennende jobb, med samfunnsøkonomifaget i sentrum. Som sentralbanksjef har man det øverste ansvaret for rentesetting og andre viktige, økonomiske virkemidler for landet. Men det jeg trives aller best med, er det gode samarbeidet med alle de flinke og engasjerte medarbeiderne her i Norges Bank, sier han.

Og blant disse medarbeiderne er Olsen kjent som en ekstrovert og jovial leder som har lett for å komme i kontakt med folk, og som spiser lunsj i kantina sammen med dem. Han blir beskrevet som en positiv og varm leder som er beskjeden på egne vegne, men raus med andre. Han nyter også stor respekt for sin faglige tyngde og engasjement.

Familien, med kona Ellen, to voksne barn og fem barnebarn, har førstepri. Men andreplassen på pallen går kanskje til fotballklubben Stabæk? Olsen er en trofast og ihuga Stabæk-supporter, med fast plass på Nadderud, og er til og med omtalt i Stabæk-sangen «Skjønner du nå» som «han Øystein borti sete nummer ti».

Han har også gjort det til sitt kjennemerke å avslutte årstalene sine som sentralbanksjef med Stabæks slagord «Alltid. Uansett». Idrettsinteressen har han hatt hele livet, og som ung spilte han basketball på elitenivå i →

Portrettet

NAVN: Øystein Olsen (69) JOBB: Sentralbanksjef i Norges Bank og leder av hovedstyret for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). BOR I: Leilighet på Fornebu i Bærum.

AKTUELL MED: Rente- møtene til Norges Bank får alltid stor oppmerksomhet. Olsen fratrer stillingen som sentralbanksjef i februar 2022.

→ Eikeli basketballklubb. De siste årene har han blitt bitt av sjakkbasillen, og følger nøye med på bragdene til Magnus Carlsen.

Boligpriser og utenforskap Olsen hadde sittet som sentralbanksjef i ni år og opplevd flere økonomiske kriser, som etterdønningene av finanskrisen og oljeprisfallet, da Norge stengte ned i mars 2020. Så dyp var krisen, at Olsen måtte ty til det grepet å sette styringsrenta ned til 0, som den første sentralbanksjefen i Norge. –Da samfunnet stengte ned, ble det det raskt klart at vi sto overfor et kraftig økonomisk tilbakeslag. Alle planene våre for framtiden måtte endres fullstendig. Det var stor uro i finansmarkedene. Vi satte ned renten markant, og satte i verk en rekke tiltak, forteller Olsen.

I Norges Bank ble det jobbet døgnet rundt, delvis fra hjemmekontor. Det var folk på vakt om nettene for å følge utviklingen internasjonalt, og da sentralbanksjefen kom på jobb om morgenen, ble han briefet med aller siste nytt slik at man kunne planlegge de neste skrittene framover. –Det var krevende, og hele organisasjonen ble satt på en prøve. Men når vi har kommet gjennom krisen og ser at de prosessene vi satte i gang har fungert så bra, så er det fint. – Føles det ensomt på toppen i slike krise- tider? –Nei, det er ikke ensomt – det er nesten motsatt. Man jobber sammen som et lag, og det er alle mann til pumpene. Som leder er det flott å se at en organisasjon som alltid jobber sammen, også fungerer i krisetider.

Nordmenn bruker mye av inntekten sin på bolig, og i en periode under koronaen økte boligprisene svært mye. Framover har Norges bank signalisert at rentene vil stige noe fordi økonomien er på vei mot en normalisering etter pandemien. –Da tror vi også at veksten i boligprisene demper seg, sier sentralbanksjefen.

Sentralbanksjefen vil ikke gi generelle råd til boligeiere om hvor langt man kan tøye strikken når man skal låne til bolig. –Bolig er viktig for oss alle, og i Norge er det jo slik at de fleste eier egen bolig. Folk må selv vurdere hvor mye gjeld de er komfortable med, men vi legger til grunn at de får gode råd fra bankene, sier han. –De høye boligprisene er jo først og fremst en bekymring for de unge som skal skaffe seg sin første bolig, og som ikke har egenkapital eller støtte fra foreldre. Det kan skape en form for utenforskap, og det bekymrer meg, sier sentralbanksjefen.

«Norges mest bekymrede mann?» Det er blitt sagt at en sentralbanksjef «skal være Norges mest bekymrede mann», og rollen er blitt beskrevet som en «festbrems» - en som alltid maner til måtehold. –Som sentralbank skal vi alltid være årvåkne, og vurdere risikobildet. Sånn sett skal en sentralbanksjef være bekymret. Men rent personlig er jeg ikke noen bekymret type. Når vi gjør gode vurderinger, og tar beslutninger på basis av det og har gjort vårt beste, da sover jeg godt om natten. Jeg er utviklingsoptimist, og tror at verden går framover.

Det er ikke bare økonomiske kriser Olsen har måttet håndtere. Også privat har han opplevd store kriser i livet. Han mistet faren sin i ung alder, og bare halvannen uke etter at han tiltrådte stillingen som sentralbanksjef i 2011, døde broren Knut Olsen av kreft, bare 57 år gammel.

Broren var i mange år et kjent ansikt i NRK, som reporter, debattleder og nyhetsanker i Dagsrevyen. Det var bare halvannet år mellom brødrene, og de omtalte hverandre som tvillingbrødre. Forholdet dem imellom var tett og godt. –Det var veldig tøft å miste broren min. Men livet er som havet, det er mange skjær i sjøen, og vi må ta de stormene som kommer, sier han.

I februar neste år skal Øystein Olsen holde sin 12. årstale for Norges politiske og finansielle elite. Tradisjonen med årstale er lang, og årstalen i 2022 blir nummer hundre i rekken. Det blir også en helt spesiell tale for Olsen, for det blir hans siste. I februar fratrer han stillingen som sentralbanksjef. –Jeg fyller 70 år i januar neste år, og da er det tid for å trekke seg tilbake. Det blir vemodig å forlate banken, men alt godt har en ende, sier Olsen. –Jeg blir i utgangspunktet pensjonist, men jeg håper på å få være litt aktiv på noen andre felt hvor jeg får brukt erfaringen og kompe-

tansen min. → obosbladet@obos.no

Etter å ha holdt sin 12. årstale for finanseliten i februar neste år, fratrer Øystein Olsen stillingen som sentralbanksjef.

Fasong i betong

Godt bomiljø og nærhet til «alt» har lokket folk til blokkene på Hovseter siden 70-tallet.

TEKST: Heidi Røneid FOTO: Sebastian S. Bjerkvik

På Hovseter – vestkantens eneste drabantby – troner Meklenborg borettslag. Det ble bygget på starten av 70-tallet, en tid da det var boligmangel i Oslo og boligmarkedet var regulert. –Hovseter var populært – her måtte du ha lang OBOS-ansiennitet for å få tildelt bolig. Det er mange store leiligheter her, både fire- og femromsleiligheter, og disse var forbeholdt familier med flere barn, sier arkitekturhistoriker i OBOS, Anne-Kristine Kronborg.

Reidun Ruud og ektemannen har bodd i borettslaget siden det var nytt i 1972. –Vi flyttet hit fordi det var det som var ledig da vi giftet oss. Vi måtte søke, og jeg hadde OBOS-ansiennitet fra faren min. Vi dro ned til OBOS og trakk hvilken leilighet vi skulle få. Da var det én leilighet jeg håpet at vi ikke trakk, og så trakk vi akkurat den. Men der bodde vi i ti år, sier Ruud.

Betong og badstue Siden den gang har hun og ektemannen flyttet to ganger innad i borettslaget. –Blokkene er høye og laget av prefabrikkerte betongelementer som er heist på plass.

Meklenborg

•I 2021 er det 90 år siden OBOS begynte å bygge borettslag.

I denne serien viser vi fram noen nøye utvalgte. • Meklenborg ligger på Hov- seter, og består av 410 to- til femroms leiligheter fordelt på 13 blokker. • Arkitektkontoret Rinnan og

Tveten utformet reguleringsplanen for Hovseter.

Denne type arkitektur har blitt kritisert, men jeg liker betong fra 60- og 70-tallet. Den er interessant og tidstypisk. På denne tiden var det stor boligmangel og det gjaldt å bygge fort og holde prisene nede, sier Kronborg.

Borettslaget har mange fellesrom, som trimrom, storstue og kjøkken. Før hadde de → Vil du lære mer om Meklenborg borettslag på Hovseter? Se video på Instagram-kontoen til OBOS.

BORETTSLAGET

til og med en badstue for spesielt interesserte. –I de store borettslagene la man ofte opp til at det skulle være fellesarealer, gjerne i kjelleren eller i første etasje. Det vil man gjerne ha i dag, men den gang var det mulig fordi boligene var finansiert av Husbanken. Meklenborg ble bygget med 15 fellesrom, sier Kronborg.

Godt bomiljø I ett av disse fellesrommene møtes «Kaffetreffen» to ganger i uka – til nystekte vafler, kaffe og godt selskap. –Stort sett sitter vi bare og prater og løser problemene folk har – både store og små. Vi har løst verdensfreden mange ganger, sier Ruud og ler.

Hun forteller at det også arrangeres bussturer til Sverige, gåturer og fotballtreninger for beboerne. –Vi ligger så utrolig fint til ved marka! På vinterstid kan vi for eksempel gå til fots og spenne på oss skiene rett utenfor døren. Det er kjempefint å bo på Hovseter, og miljøet i borettslaget er godt. Ellers hadde jeg nok ikke

bodd her i 50 år. → obosbladet@obos.no