ÅRSMELDING 2014
2
Innhold Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
Organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Organisasjonskart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Vannproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Vanndistribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Avløpstransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Avløpsrens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Vannlaboratorium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Direktørens beretning 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Styrets beretning for 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Driftsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Investeringsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Noter til særregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
3
Generelt FORETAKETS FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. FORETAKETS VISJON Bergen Vann KF – den ledende VA-operatøren på Vestlandet. FORETAKETS FORRETNINGSIDÉ Bergen Vann KF skal: ◦ Være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør. ◦ Tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. ◦ Være konkurransedyktig på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. ◦ Drive med vannproduksjon, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing, slamhåndtering og laboratorietjenester. ◦ Ta totalansvar for drift, vedlikehold, rehabilitering og utvikling av VA-infrastruktur. ◦ Være kompetansesenter for VA-faglig opplæring. HVEM ER BERGEN VANN KF? ◦ Bergen Vann KF er leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanlegg. ◦ Bergen Vann KF ble opprettet den 1. juli 2004. ◦ Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap. 11. HOVEDMÅL FOR FORETAKET ◦ Være våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. ◦ Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag. ◦ Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet. ◦ Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet. ◦ Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav.
4
5
Organisasjonen Årsverk – 141,8 Faste ansatte – 142 Midlertidige ansatte – 2 Lærlinger – 8 Kvinner - 28 Menn – 116 Sykefravær – 7,8%
6
Organisasjonskart
DIREKTØR
ØKONOMI PERSONAL KVALITET
VANNPRODUKSJON
VANNDISTRIBUSJON
FELLESTJENESTER ELEKTRO/ AUTOMASJON
AVLØPSTRANSPORT
AVLØPSRENS
VANNLABORATORIUM
7
VANNPRODUKSJON MÅL Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. OPPGAVER ◦ Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. ◦ Drift og vedlikehold av vannbehandlingsanleggene i Bergen og Os kommune. ◦ Overvåking og kontroll av produsert vannkvalitet
PRODUKSJON 2014 Drift og vedlikehold av 9 vannbehandlingsanlegg: Svartediket, Espeland, Jordalsvatnet, Sædalen, Kismul, Risnes, Os, Gåssand og Søvik. I tillegg drift og vedlikehold av 5 reserveanlegg. ◦ Produserte 37,3 millioner kubikkmeter drikkevann ◦ Forsynte 97 % av Bergens innbyggere med drikkevann (257 000 mennesker) ◦ Forsynte 70 % av innbyggerne i Os med drikkevann. Alle anlegg i Bergen og Os har produsert og levert et hygienisk trygt og godt drikkevann.
VANNDISTRIBUSJON MÅL Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. OPPGAVER ◦ Drift- og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen og Os kommune. ◦ Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet. ◦ Service ovenfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. ◦ Reparasjon av vannledningsbrudd. ◦ Lekkasjekontroll.
PRODUKSJON 2014 ◦ Tilsyn og kontroll av 3 600 brannhydranter og 4 800 brannventiler. ◦ Reparerte 300 hydranter og brannventiler. ◦ Skiftet 75 hydranter. ◦ Reparerte 120 vannledningsbrudd i Bergen. ◦ Reparerte 180 mindre lekkasjer på det offentlige ledningsnettet. ◦ Påvist 175 vannlekkasjer på private stikkledninger. ◦ Tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 85 pumpestasjoner. ◦ Tilsyn og vedlikehold av 33 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på 255 000 m3. ◦ Håndterte over 400 abonnenthenvendelser om vannmengde, trykk og kvalitet. ◦ Rengjøring av 100 km vannledninger. ◦ Utført over 250 vannsperringer og anboringer for private rørleggerforetak.
KVALITET MÅL Kontinuerlig forbedring av Bergen Vann KF sine aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk.
8
OPPGAVER/FAKTA Kvalitetssjef har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vanns felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Gjennomføring av internrevisjoner, risikoanalyser, oppdatering av beredskapsplaner, samt gjennomføre beredskapsøvelser.
AVLØPSTRANSPORT MÅL Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. OPPGAVER ◦ Drift- og vedlikehold av avløpsnettet i Bergen og Os kommune. ◦ Overvåking og vedlikehold av pumpestasjoner. ◦ Søk etter feilkoblinger og lekkasjer. ◦ Reparasjon av utstyr og anlegg. ◦ Organisere tømming av septiktanker. ◦ Service overfor publikum inklusiv forgreninger.
PRODUKSJON 2014 ◦ Periodisk tilsyn, vedlikehold samt årskontroll av 198 pumpestasjoner. ◦ Rørinspisert 60 km ledning. ◦ Pluggkjørt 119 km trykkledning. ◦ Høytrykkspylt 34,5 km gravitasjonsledning. ◦ Tilsyn og kontroll av 830 overløpskummer. ◦ Tilsyn og rensk av 340 bekkeinntak.
AVLØPSRENS MÅL Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. OPPGAVER ◦ Drift og vedlikehold av avløpsrenseanleggene i Bergen og Os kommune. PRODUKSJON 2014 Drift og vedlikehold av: ◦ Mekanisk/kjemisk anlegg: Knappen renseanlegg. ◦ Mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland. Redusert drift grunnet pågående utbygging. ◦ 10 mindre mekaniske anlegg. ◦ 6 slamavskillere. ◦ Slambehandlingsanlegg/fettmottak ved Flesland RA. ◦ Drift og vedlikehold av 5 renseanlegg I Os kommune. Arbeidssituasjonen på avløpsrenseanleggene i Bergen er sterkt preget av pågående utbygging og deltagelse i planprosessen både for renseanlegg og biogassanlegg.
VANNLABORATORIUM Vannlaboratoriet er en egen enhet i Bergen Vann. Vi utfører analyser av vann fra kommunalt drikkevann i Bergen og andre kommuner. Vi foretar også analyser av vannprøver for bedrifter, rørleggerfirma, svømmehaller, private drikke vannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann offshore, oljeplattformer, samt både norske og internasjonale frakteskip. Vi foretar kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av avløpsvann. I 2014 ble det gjennomført ca 28000 prøver fra det kommunale drikkevannet, samt ca 23000 analyser for andre kunder. 9
Vi har kompetanse, rutiner og utstyr til 책 takle uventede situasjoner
10
Beredskap Beredskap er å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner. Bergen Vann KF er en VA- operatør som driver med drift og vedlikehold på VA -anlegg. Beredskap er en naturlig og nødvendig del av denne oppgaven. Beredskap utøves på forskjellig nivå og med ulike ansvarsoppgaver. De mest sentrale elementene i beredskapen til Bergen Vann er vaktordningen, planverket, beredskapsutstyret og de tekniske støtteverktøyene. Vaktordning Hendelser som skjer innenfor vanlig arbeidstid blir håndtert ordinært, vakten trer i funksjon etter ordinær arbeidstid. Vakt ordningen består av særlig godt kvalifiserte medarbeidere som er spesialister på hver sine områder og har lang erfaring. Vakten er delt opp i fire fagområder og en vaktleder. Vaktleder er ingeniør. Vaktleder har det overordnede ansvar for koordinering av mannskapene, vurdering av hendelser og mulige konsekvenser samt kontakt med overordnede organ og eksterne ressurser dersom ekstra innsats er nødvendig. For å være vaktleder kreves erfaring og oversikt og tillegg må man ha deltatt i et omfattende opplæringsprogram. Fagområdet vann har til enhver tid fire personer på vakt for å ha tilstrekkelig slagkraft til å håndtere vannledningsbrudd og andre hendelser på ledningsnettet. I tillegg har elektrogruppen og laboratoriet egne vaktordninger. Dette gir en robust vaktstyrke som kan håndtere de situasjoner som måtte oppstå. Ved behov kan beredskapen ytterligere forsterkes.
11
Planverket Bergen Vann sin beredskapsplan skal bidra til en god håndtering og effektiv skadebegrensning ved uønskede hendelser innenfor ansvarsområdet. Planen har en administrativ og en operativ del. Den administrative delen beskriver overordnede mål, ansvar og roller samt beredskapsnivå. Den operative delen inneholder de operative målene for beredskapen som er styrende for planlegging og gjennomføring. I tillegg inneholder planen aksjonsplaner for gitte hendelser. Å lage planer er ikke nok for en beredskapsorganisasjon. Vi må også sikre oss at vi har reell beredskapsevne. Dette gjøres ved hjelp av jevnlige øvelser. Øvelsene er viktige for å avdekke svakheter i systemet samt sikre at rollene og ansvarsområdene er kjente. Etter hver øvelse blir det gjort en evaluering med sikte på forbedring. Beredskapsutstyr En god beredskap krever rask tilgang på effektivt utstyr. For å sikre rask og effektiv tilgang på deler og utstyr har vi vårt eget beredskapslager. For at lageret til enhver tid skal være oppdatert har vi avtaler med grossist som supplerer etter behov. Det er også inngått avtaler med underleverandører som sikrer oss døgnkontinuerlige leveranser av varer og tjenester. De mest sentrale områdene for leveranser er rørdeler og graveentreprenørtjenester. Vi har tilhengere med vanntanker som kan kjøres ut som midlertidig vannforsyning når noen blir uten vann etter et vannledningsbrudd. Vi har også spesielle tilhengere som inneholder slanger, pumper og utstyr som er nødvendig for å jobbe effektivt med å rette opp feilene. Ved strømbrudd har vi nødstrømsaggregater som vi kan kjøre ut og forsyne pumpestasjoner med strøm. På den måten kan vi holde oppe trykk på nettet samt holde et forsvarlig nivå i drikkevannsbassengene. Dersom telefon og mobiltelefon faller ut under en krise kan vi benytte vårt nødsamband som er basert på VHF radioer.
12
En god beredskap krever rask tilgang p책 effektivt utstyr
13
Viktige verktøy i beredskapen Hensiktsmessige IT- redskaper er avgjørende for å ha en sikker beredskap. Vårt driftskontrollsystem gir oss kontinuerlig oversikt over situasjonen rundt om på anleggene og vi kan fjernstyre dem. Systemet utløser alarm dersom det oppstår uregelmessigheter og vi får en mulighet til å vurdere situasjonen. Vi vurderer hvor alvorlig feilen er, om det er nødvendig med akutt innsats eller om det kan vente til neste dag. Akutt utrykning utenfor arbeidstid er mer kostbart enn å vente til neste dag med å korrigere feilen på en planlagt måte. Men det viktigeste er at driftskontrollsystemet gir oss varsel så tidlig at vi har mulighet til å korrigere feilen før du som forbruker merker noe. Vi har kartsystemer som raskt og enkelt gir oss oversikt over beliggenheten av anleggene og ledningsnettet. Kartsystemene inneholder også informasjon om alder, dimensjon, type etc på rør noe som er nødvendig informasjon når reparasjoner skal planlegges og gjennomføres. Bergen Vann er sertifisert etter ISO 9001:2008. I vårt kvalitetssystem har vi lagt inn beredskapsplanverk samt nødvendige prosedyrer og instrukser for å sikre korrekt utførelse av arbeidet.
14
Hensiktsmessige ITredskaper er avgjørende for ü ha en sikker beredskap. 15
Direktørens beretning for 2014 2014 var et travelt, spennende og begivenhetsrikt år for Bergen Vann. I 2014 startet vi opp en rekke aktiviteter som vil være styrende for mye av det vi skal holde på med i årene som kommer. Den 1. juni 2014 fylte Bergen Vann 10 år. Dagen ble markert på en flott måte på Hotell Terminus. Nesten alle våre ansatte var tilstede sammen med styret og mange av våre pensjonister. Jeg håper at det var en minnerik markering av et viktig jubileum. All honnør til arrangementskomiteen som hadde gjort en flott jobb. Arbeidet med ny strategiplan var en interessant men krevende prosess som involverte alle i Bergen Vann. Strategiplanen vil være styrende for våre veivalg og hvordan vi skal arbeide de neste 5 årene. Planen er behandlet av styret som var svært positiv både til den omfattende prosessen vi har hatt, de gode innspillene vi fikk underveis i prosessen og sluttresultatet. HMS er for oss et viktig fokusområde. Vi har heldigvis vært spart for alvorlige ulykker, men antallet hendelser har vist en stigende tendens de siste årene. Det var derfor behov for å sette fokus på HMS. Vi startet opp HMS-kulturprosjektet i januar og skal holde på til februar 2016. De områdene som vi vil ha fokus på er risikostyring og forståelse, HMS-kultur og lederrollen, bruk av verktøy i HMS-arbeidet og det å benytte intern revisjon som verktøy i HMS-arbeidet. Det hele skal avsluttes med en intern revisjon i 2016, der vi skal sjekke hvordan utviklingen har vært i forhold til de undersøkelsene vi gjorde i 2014. HMS-kultur programmet vil på en eller annen måte involvere alle i Bergen Vann.
16
Vår hovedoppgave er å sørge for at innbyggerne i Bergen har en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning og at avløpet blir håndtert på miljø messig riktig måte. Samtidig skal vi være aktive i forhold til å skaffe oss kunder utenfor Bergen. Fra 1.september overtok vi ansvaret for drift og vedlike hold av VA-anleggene i Os kommune. Det var en viktig milepæl for oss. Vi vil nå vise at vi er i stand til å håndtere en stor kunde med en viss geografisk avstand. Dette vil gi oss utfordringer, men også en god anledning til å øke vår kompetanse. At vi har fått 6 nye medarbeidere er også en berikelse for oss alle. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan få til et samarbeid mellom kommuner som en vinn – vinn situasjon. Summen av disse og andre tiltak gjør at vi fortsetter å utvikle oss fremover i riktig retning. Dyktige, ansvarsbevisste og entusiastiske med arbeidere som alltid stiller opp, er årsaken til at vi har fungert på en utmerket måte i 2014. At vi har en velferdskomite som gjør en kjempejobb og bidrar til at flere og flere deltar på våre felles arrangementer er en lykke for oss alle. Absolutt alle har gjort en svært god innsats i året som har gått og fortjener stor takk for det.
Jarl-Helmer Svanberg Direktør
17
Styrets beretning for 2014 Styret i Bergen Vann KF (BV) har avholdt 7 styremøter i 2014 hvorav ett var pr e-post. I tillegg har styret hatt en heldags strategisamling og et foretaksmøte med eier. Eier presiserte i foretaksmøtet at BV skal fortsette som kommunalt foretak i denne kommune styreperioden. Det ble samtidig presisert at en ønsket at BV måtte bli mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst. Eiers krav til resultat i forhold til Bergen kommune (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer et overskudd, og at dette overskuddet tilføres bykassen. Arbeid innenfor selvkostområdet er regnskaps messig skilt fra den øvrige forretningsvirksom heten. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. BV er gjenstand for revisjon av kommunerevisjonen hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir kontrollert. De systemer BV har for ikke å belaste selvkostområdet er funnet tilfredsstillende. Total omsetning i 2014 var kr 243,1 mill. Etter at aktiviteten knyttet opp til selvkostområdet var gjort opp, viste resultatet et overskudd på kr 5 965 243. Styret har disponert overskuddet ved at det overføres kr 2 974 742 til disposisjonsfond for fremtidige pensjonsforpliktelser, mens kr 2 990 501 overføres til eier. Omsetning mot aktører utenfor selvkostområdet var i 2014 på kr 17,5 mill, ca 7,1 % av den totale omsetningen. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 2,9 mill, som altså overføres til bykassen. Den 12. juni ble det inngått kontrakt med Os kommune om drift og vedlikehold av VA-anleggene over en periode på 5+3+2 år. Kontrakten startet opp 1.september 2014. Styret ser på inngåelsen av denne kontrakten som et viktig steg for BV for å kunne utvikle seg til å bli en viktig aktør i et eksternt marked.
18
I 2014 hadde BV et sykefravær på 7,9 %. Det har siden 2010 vært en nedgang i sykefraværet hvert år. Styret er fornøyd med det fokus virksomheten har på dette temaet. 1. juli var BV 10 år. Begivenheten ble markert på en verdig måte på Hotell Terminus. I 2014 ble det også utarbeidet en ny strategiplan for perioden 2015 – 2019. Planen setter opp de mål som BV skal arbeide mot i perioden og vil være et godt styringsverktøy for styret. BV er sertifisert etter ISO 9001 og blir hvert år revidert av Veritas. I 2014 var det en periodisk revisjon. Revisjonen avdekket ingen alvorlige avvik. Våre korrigerende tiltak er godkjent av Veritas og sertifikat ihht ISO 9001 er opprettholdt. Styret er tilfreds med resultatet på virksomhetens prioriterte satsingsområder. Systematisk arbeid med lekkasjereduksjon medvirket til at vann forbruket i Bergen kommune i 2014 er redusert til 35 mill m3, ca 1.3 mill m3 bedre enn kravet fra Bergen kommune. I tillegg har BV fortsatt er sterk fokus på optimalisering av kjemikaliebruken og energiøkonomisering. BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 141 ansatte ved utgangen av 2014 var 21 % kvinner. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. Styret mener at BV i 2014 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at kundene skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelsen for godt samar beid og gode resultater i 2014.
Fra venstre: Jarl-Helmer Svanberg (direktør), Margareth Hjartåker, Dag Skansen (styreleder), Anita Nysæther Kristiansen, Øivind Kristoffersen og Geir Steinar Dale. Roger Hammersland var ikke tilstede da dette bildet ble tatt. Foto: Annie Bjørklund
Bergen, 20. mars 2015 Styret i Bergen Vann KF
Dag Skansen Styreleder
Geir Steinar Dale
Øivind Kristoffersen
Margareth Hjartåker
Roger Hammersland
Anita Nysæther Kristiansen
19
Balanse NOTER
Tall i 1000 kroner
REGNSKAP
REGNSKAP
2014
2013
EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Pensjonsmidler
5
Sum anleggsmidler
0
0
2 900 819
3 639 863
0
0
155 012 964
135 748 804
157 913 783
139 388 667
OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer
6
38 561 047
41 132 118
Premieavvik
6
24 855 318
21 766 493
Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler
4
Sum eiendeler
-1 055 310
1 892 830
62 361 055
64 791 441
220 274 838
204 180 108
-23 600 097
EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond
8
-23 834 242
Bundne driftsfond
8
-400 000
0
Ubundne investeringsfond
8
-266 725
-266 725
0
0
8
-5 965 243
-2 543 169
Regnskapsmessig merforbruk (drift)
0
0
Udisponert i investeringsregnskapet
0
0
Udekket i investeringsregnskapet
0
0
Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)
Kapitalkonto
16 135 604
28 068 335
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
9
0
0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
0
0
-14 330 605
1 658 344
-166 832 638
Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser
5
-173 729 224
Andre lån
7
-320 163
-624 364
-174 049 387
-167 457 002
Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån
0
0
6
-31 894 846
-38 381 451
0
0
4
-31 894 846
-38 381 451
Sum gjeld
-205 944 233
-205 838 453
Sum egenkapital og gjeld
-220 274 838
-204 180 108
Ubrukte lånemidler
0
0
Andre memoriakonti
0
0
Motkonto for memoriakontiene
0
0
Sum memoriakonti
0
0
Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld
MEMORIAKONTI:
Bergen 20. mars 2015 Styret i Bergen Vann KF
Margareth Hjartåker
20
Øivind Kristoffersen
Geir Steinar Dale
Dag Skansen Styreleder
Roger Hammersland
Anita Nysæther Kristiansen
Jarl-Helmer Svanberg Direktør
Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner
NOTER
REGNSKAP
VEDTATT BUDSJETT 2014
REGNSKAP
2014
JUSTERT BUDSJETT 2014
241 519
2013
DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter
3
243 176
247 841
214 692
Overføringer med krav til motytelse
3
2 886
1 528
1 128
3 052
246 062
249 369
215 821
244 571
Lønnsutgifter
73 878
71 734
70 688
69 313
Sosiale utgifter
20 638
23 314
22 905
19 358
148 832
157 440
125 311
156 137
Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.
3
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Overføringer
0
0
0
0
2,3
1 892
1 872
0
2 040
739
739
940
680
3
-3 500
-3 500
-3 500
-3 372
242 478
251 600
216 344
244 157
3 583
-2 231
-523
414
Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte
153
0
0
95
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
3
0
0
0
0
Mottatte avdrag på lån
0
0
0
0
153
0
0
95
115
50
50
317
0
0
0
0
304
367
367
329
Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger
3
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån
3
Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger
0
0
0
0
420
417
417
645
-266
-417
-417
-550
739
739
940
680
4 056
-1 909
0
543
2 543
2 543
0
5 416
437
437
0
0
0
0
0
0
2 980
2 980
0
5 416
Overført til investeringsregnskapet
0
0
0
0
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0
0
0
0
671
671
0
3 416
Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger
8
AVSETNINGER
Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk
8
400
400
0
0
1 071
1 071
0
3 416
5 965
0
0
2 543
21
Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A
Noter
Regnskap
Justert budsjett
Vedtatt budsjett
Regnskap
2014
2014
2014
2013
296 671
FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler
0
0
0
Utlån og forskutteringer
0
0
0
0
Kjøp av aksjer og andeler
0
0
0
0
Avdrag på lån Avsetninger
8
0
0
0
0
0
0
0
0
Dekning av tidligere års udekket
0
0
0
0
Årets finansieringsbehov
0
0
0
296 671
0
0
0
0
FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler
0
0
0
0
Tilskudd til investeringer
0
0
0
0
Kompensasjon for merverdiavgift
0
0
0
0
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
0
0
0
0
Andre inntekter
0
0
0
0
Sum ekstern finansiering
0
0
0
0
Overført fra driftsregnskapet
0
0
0
0
Bruk av tidligere års udisponert
0
0
0
0
Bruk av avsetninger
22
0
0
0
-296 671
Sum finansiering
8
0
0
0
-296 671
Udekket (-) / udisponert *
0
0
0
0
Noter til særregnskap 2014 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av § 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i §10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12. Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene.
NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) § 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter.
Tall i hele kroner Overført til bykassen
Overført fra bykassen
Netto
Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2013, jf. Bystyresak 144-14
1 872 050
0
1 872 050
Totalt
1 872 050
0
1 872 050
23
NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGEN AV DISSE (§ 10.4) Tall i hele kroner I henhold til § 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. TOTALT Oversikt over foretakets utgifter og fordelingen av disse
FORDELT PÅ: Bykassen
Bergen og Omland Havnevesen
Bergen Vann KF2)
Lånefondet
Andre
148 831 687
4 490 720
34 381
3 500 000
0
140 806 586
1 892 300
1 872 050
0
0
0
20 250
-3 500 000
0
0
-3 500 000
0
0
Renteutgifter og låneomkostninger
115 374
0
0
0
11 830
103 543
Avdrag på lån
304 201
0
0
0
304 201
0
147 643 562
6 362 770
34 381
0
316 031
140 930 379
1)
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter
Totalt
1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften. 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/Vann- og avløpsetaten. TOTALT Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse
FORDELT PÅ: Bykassen
Bergen og Omland Havnevesen
Andre
243 175 987
230 603 904
45 581
12 526 503
Overføringer med krav til motytelse
2 885 864
0
0
2 885 864
Overføringer uten krav til motytelse
0
0
0
0
153 257
0
0
153 257
Andre salgs- og leieinntekter
Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt
0
0
0
0
246 215 108
230 603 904
45 581
15 565 623
3) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. Overføringer med krav til motytelse fordelt på “andre” i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører.
24
NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (§ 5.1) Tall i hele kroner ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER
2014
2013
246 062
244 571
0
0
153
95
246 215
244 666
241 739
243 477
0
297
ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler
420
645
242 159
244 419
4 056
246
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL
0
0
4 056
246
31.12 2014
31.12 2013
Kortsiktige fordringer
38 561
41 132
Endring kortsiktige fordringer
-2 571
3 867
Premieavvik
24 855
21 766
3 089
671
0
0
Endring premieavvik Sertifikater, obligasjoner og lignende Endring sertifikater, obligasjoner og lignende
0
0
Betalingsmidler
-1 055
1 893
Endring betalingsmidler
-2 948
-782
Endring omløpsmidler
-2 430
3 756
-31 895
-38 381
Endring kortsiktig gjeld (økning - , reduksjon +)
6 487
-3 510
Endring arbeidskapital
4 056
246
Kortsiktig gjeld
Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr. 31.12.2014 på kr 30.466.209. Endring i arbeidskapitalen er på kr 4.056.218. Arbeidskapitalen har økt siden 2013. Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr 5.610.891 pr 31.12.2014.
25
NOTE 5 PENSJON (§§ 5.2 OG 13-3) Tall i hele kroner ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F § 13-1 BOKSTAV C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi
7 959 078
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
6 660 695
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-6 684 608
Administrasjonskostnader
513 984
Netto pensjonskostnad (inkl.adm.)
8 449 149
Årets pensjonspremie til betaling
13 184 106
Årets premieavvik
-4 734 957
Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik
-667 629
Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift
-5 402 586
Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011. Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet. I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2014 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet.
BALANSE 31.12.14 (F § 13-1 BOKSTAV E) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse
PENSJONSPOSTER
ARBEIDSGIVERAVGIFT
BALANSEFØRT (INKL ARB.G.AVG.)
-171 416 347
-173 729 224
Pensjonsmidler
155 012 964
155 012 964
Netto pensjonsforpliktelse
-16 403 383
-2 312 877
-18 716 260
4 734 957
667 629
5 402 586
19 076 681
2 689 812
21 766 493
Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik
-2 027 836
-285 925
-2 313 761
Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering)
21 783 802
3 071 516
24 855 318
Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til § 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering). Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf. §13-4 bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2014 med kr 2.313.761 inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering (kr 24.855.318), er balanseført pr. 31.12.14 som omløpsmidler. Kr 24.855.318 er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor.
26
BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F § 13-5)
2014
2013
Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler
4,65%
5,00%
Diskonteringsrente (risikofri rente)
4,00%
4,00%
Forventet årlig lønnsvekst
2,97%
2,87%
Forventet årlig G- og pensjonsregulering
2,97%
2,87%
ESTIMATAVVIK (F § 13-3 BOKSTAV C OG D, § 13-4 BOKSTAV D)
PENSJONSMIDLER
PENSJONSFORPLIKTELSER
NETTO
Estimert 31.12.13
135 748 804
-162 991 428
-27 242 624
Ny beregning 01.01.14
139 181 655
-160 319 995
-21 138 340
-3 432 851
-2 671 433
-6 104 284
0
0
0
3 432 851
2 671 433
6 104 284
0
0
0
Årets estimatavvik (01.01.14) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik 31.12.14
Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2013 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2014. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2013 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2014. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Det skal ihht. §13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B.
SPESIFIKASJON AV PLANENDRING
2014
Endret forpliktelse - planendring
0
NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK (§ 5.4 OG § 10.31) Tall i 1000 kroner Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr. 31.12.14 Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt
KORTSIKTIG LANGSIKTIG KORTSIKTIG LANGSIKTIG FORDRING FORDRING GJELD GJELD
NETTO (fordring +, gjeld-)
31 992
0
-113
0
31 879
0
0
0
0
0
31 992
0
-113
0
31 879
1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld.
NOTE 7 LÅNEGJELD Tall i 1000 kroner LÅNEGJELD Gjeld pr. 01.01.14 Nytt låneopptak Betalte avdrag Gjeld pr. 31.12.14
-624 0 304 -320
Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr. 31.12.2014 grunnet betalte avdrag. Bergen Vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens § 50.7). 27
NOTE 8 FOND (§ 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Tall i 1000 kroner AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0
Avsatt til disposisjonsfond
671
Avsatt til ubundne investeringsfond
0
Avsatt til bundne fond
400
Regnskapsmessig mindreforbruk
5 965
Sum avsetninger
7 036
Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
-2 543
Bruk av disposisjonsfond
-437
Bruk av ubundne investeringsfond
0
Bruk av bundne fond
0
Sum bruk av avsetninger
-2 980
Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk
0
Netto avsetninger
4 056
PR. 01.01
AVSETNING
BRUK
PR. 31.12
23 600
671
-437
23 834
0
400
0
400
267
0
0
267
23 867
1 071
-437
24 501
Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum fond
NOTE 9 KAPITALKONTO (§ 5.7 ) Tall i 1000 kroner DEBET (REDUKSJON) Kapitalkonto pr. 01.01.14 Salg anleggsmidler bokført verdi Pensjonsforpliktelse Avskrivninger
KREDIT (ØKNING) 28 068 0 6 897 739
Pensjonsmidler
19 264
Avdrag lån
304
Kjøp anleggsmidler Kapitalkonto pr. 31.12.14
0 16 136
Kapitalkonto pr. 31.12 2014 er kr 16.135.604 (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har blitt vesentlig redusert gjennom året 2014 med kr 11.932.731. Dette kan i hovedsak forklares med at forholdet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har endret seg slik at gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er blitt betydelig mindre.
28
NOTE 10 GARANTIANSVAR (§ 5.3) Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr 31.12.2014.
NOTE 11 ÅRSRESULTAT - FORDELING Tall i hele kroner 2014 Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet
2 974 742
Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1)
2 990 501
Sum årsresultat 2014
5 965 243
1) Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 7,2 %. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på kr 8,1 millioner.
NOTE 12 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER (§10.5) Tall i hele kroner Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 7-31, § 7-31b og § 7-32. Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs. §§7-31 og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak.
Ytelser til ledende personer
LØNN
ANDRE GODTGJØRELSER
Daglig leder
919 548
8 568
Styret (6 personer)
294 287
0
1 213 835
8 568
Sum
Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter.
29
Revisjonsberetning 2014
Mangler revisjonsberetning
30
Mangler revisjonsberetning
31
BERGEN VANN KF Besøksadresse: Spelhaugen 22 - 5147 Fyllingsdalen Tlf: 55 56 75 00 faks: 55 56 75 49 w w w.bergenvann.com
Design: Oktan Orangeriet | Foto: Line Møllerhaug