Ã…RSMELDING 2017
Omtenksom PĂĽlitelig Handlekraftig Langsiktig
2
Innhold Om Bergen Vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
Organisasjon og organisasjonskart . . . . . . . . . . . .
6
Nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Vannproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Vanndistribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Avløpstransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Avløpsrens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Vannlaboratorium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Elektro/automasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Digital kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Vannbransjen er i kontinuerlig utvikling . . . . . . . 16 Styrets beretning for 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 HMS, ansatte og sykefravær . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Driftsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Investeringsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Noter til særregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
3
Om Bergen Vann KF Bergen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanlegg. Foretaket ble opprettet den 1. juli 2004. Hjemmel for stiftelsen er Kommuneloven kap. 11. Vi er sertifisert etter ISO 9001:2015 og vårt vannlaboratorium er akkreditert etter NS ISO 17025. FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. VISJON Bergen Vann KF – den ledende VA-operatøren i Norge. FORRETNINGSIDE Bergen Vann skal • være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør • tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder • være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet Kjernen i det vi skal drive med: • vannproduksjon, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing • vi leverer i tillegg tjenester som støtter kjernevirksomheten • operatøransvar for drift og vedlikehold av VA-infrastruktur HOVEDMÅL • Være våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. • Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag. • Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet. • Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet. • Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav.
4
5
Organisasjonskart ORGANISASJONEN Årsverk:
159
Fast ansatte:
148
Midlertidig ansatte:
11
Lærlinger:
4
Kvinner:
38
Menn:
121
Sykefravær:
8,7 %
DIREK TØR
ØKONOMI/IT
FELLESTJENESTER
PERSONAL
ELEKTRO/
KVALITET
AUTOMASJON FOU
6
VANN-
VANN-
AVLØPS-
PRODUKSJON
DISTRIBUSJON
TRANSPORT
AVLØPSRENS
VANN- LABORATORIUM
Nøkkeltall (Tall i tusen)
2017 294 091 -293 402
Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Årsresultat
2016 288 862 -286 578
2015 271 568 -270 038
2014 246 062 -242 478
689
2 284
1 530
3 584
5 842
7 475
5 842
2 543
5 533 5 000 10,3%
6 350 4 500 9,3%
6 299 4 500 9,8%
2 991 2 991 5,7%
Resultatmargin utenfor selvkost Resultat utenfor selvkost Overføring til eier Andel omsetning utenfor selvkost Vannproduksjon Bergen (i mill m3) Årsverk
Driftsinntekter
31,9
32,6
33,7
34,5
159,0
161,9
145,5
141,8
Andel omsetning ikke selvkost
2017
294 091
2017
2016
288 862
2016
2015 2014
271 568 246 062
Resultat utenfor selvkost 2017
5 533
2014
9,8% 5,7%
Vannproduksjon 2017
6 350
2016
2015
6 299
2015
2 991
9,3%
2015
2016
2014
10,3%
2014
31,9 32,6 33,7 34,5
7
13
ANSATTE
34
MILL. M3 DRIKKEVANN
CA
300 000
INNBYGGERE FORSYNES MED VANN
Vannproduksjon Bergen Vann drifter og vedlikeholder åtte vannbehandlingsanlegg (vba), seks i Bergen kommune og to i Os kommune. Anleggene er forskjellige både i størrelse og prosesstype. Espeland vba og Svartediket vba er de største anleggene og i 2017 produserte disse anleggene 22 mill m3 vann. Jordalsvatnet vba forsyner hovedsakelig Åsane med trygt og godt drikkevann. Sædalen og Kismul supplerer forsyningen i sør. Risnes vannverk forsyner abonnentene i Trengereidområdet. Bergen har i tillegg fem reserveanlegg som kontinuerlig følges opp i tilfelle det er behov for å sette disse anleggene i produksjon. Effektiv behandling av drikkevannet er viktig for å opprettholde en god vannkvalitet helt frem til forbruker. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av vannbehandlingen med uttesting av nye filtermaterialer og kjemikalier for fjerning av partikler og naturlig organisk materiale (humus). Overvåking og kontroll av vannproduksjonen er viktig. Det tas et stort antall drifts- og kontrollprøver av produsert vann og det er etablert kontrollpunkter på
8
sentrale steder i vannproduksjonen. I tillegg tas det prøver i henhold til drikkevannsforskriften, og resultatene rapporteres til Mattilsynet. Bergen har 27 mill m3 vann i vannmagasinene, dette dekker ordinær forsyning i ca 200 døgn. I 2017 produserte Bergen Vann 32 mill m3 vann til Bergen kommune og vi forsyner 97 % av Bergens befolkning med godt og trygt drikkevann. Os kommune har to vannverk som forsyner 70 % av innbyggerne. Os vba er hovedvannverket, dette forsyner nærmere 17 000 innbyggere. I 2017 produserte Os vba og Søvik vba tilsammen 2,3 mill m3 med bruksmessig og hygienisk godt drikkevann. Det er 13 entusiastiske og dyktige medarbeidere som står på døgnet rundt for å forsyne innbyggerne i Bergen og Os med et fantastisk godt drikkevann vårt viktigste næringsmiddel.
116
41
BRUDDREPERASJONER
ANSATTE
4 000 VANNPRØVER
Vanndistribusjon Målet for Vanndistribusjon er å sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og god kvalitet. Seksjonen betjener 280 000 innbyggere i Bergen og 17 000 i Os, og leverer vann via ca 1 100 km offentlige vannledninger. Vannledningsnettet er en viktig del av infrastrukturen. 24 km av ledningsnettet i Bergen er over 100 år, mens den eldste delen av nettet på Os er fra 1957. En sentral oppgave for oss er å sikre hygieniske forhold i forsyningssystemet, og vi har gode rutiner for å håndtere de sårbare elementene i nettet. Vi har blant annet en omfattende overvåking og kontroll av vannkvaliteten. I 2017 ble det tatt over 4 000 vannprøver og utført mer enn 29 500 analyser.
kontroll. I 2017 ble vannlekkasjer redusert med 0,5 mill m3. Det ble påvist og reparert 116 vannledningsbrudd. Seksjonen består av 41 dyktige og engasjerte medarbeidere som tar seg av den daglige driften, samtidig som de har et sterkt fokus på beredskap. De er godt utrustet med beredskapsmaterial og det er til enhver tid fire medarbeidere på vakt for å sikre kontinuitet og trygg vannforsyning døgnet rundt. Deltagelse i norske og internasjonale utviklingsprosjekter bidrar til nye og bedre rutiner for å sikre god vannkvalitet og effektiv lekkasjekontroll. I tillegg har vi flere innovative medarbeidere som utvikler nytt utstyr og verktøy.
I tillegg til vannledninger jobber vi med tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 34 rentvannsbassenger, 86 vannpumpestasjoner og mer enn 160 trykkreduksjonsinstallasjoner. Det arbeides aktivt med å redusere vannforbruket ved å avdekke vannlekkasjer på ledningsnettet. Nettverket er delt i 80 målesoner med kontinuerlig overvåking av vannforbruket – noe som bidrar til effektiv lekkasje-
9
32
ANSATTE
202
PUMPESTASJONER
4 500 TILSYN OG KONTROLL
Avløpstransport Vi drifter og vedlikeholder avløpsnettet i Bergen og Os kommune. Vårt mål er å transportere avløpsvann på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Avløpstransportsystemet omfatter blant annet tunneler, ledninger, kummer, overløp og pumpestasjoner. I 2017 har vi på ledningsnettet rørinspisert ca. 60 km ledninger, pluggkjørt 18,5 km trykkledninger og høytrykkspylt 26,5 km gravitasjonsledning. I tillegg har det vært gjennomført søk etter feilkoblinger og lekkasjer. Det er kontinuerlig overvåking på de fleste av våre pumpestasjoner. Vi har i tillegg periodisk tilsyn og vedlikehold av stasjonene. I 2017 ble det utført årskontroller på 202 pumpestasjoner.
10
Videre har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 850 kummer og 134 bekkeinntak. Det er også utført ca 680 kontroller av kummer ved badeplasser i badesesongen. Seksjonen utfører videre oppdrag for andre kunder som har behov for våre tjenester, eksempelvis spyling og rengjøring av ledninger og kummer, tetthetsprøving av kummer samt rørinspeksjon for kontroll av tilstanden på ledningsnettet. Seksjon for avløpstransport har 32 dyktige medarbeidere som til enhver tid er innstilt og klar til å gjøre sitt beste.
32
ANSATTE
24
RENSEANLEGG
10 000 000 KWT ENERGI
Avløpsrens Avløpsrens sitt mål er å beskytte miljøet ved optimal drift av avløpsrenseanlegg i Bergen og Os. Vi skal optimalisere renseprosessen slik at utslipp er godt innenfor krav fra forurensningsmyndigheter, samtidig som vi minimerer energi- og ressursforbruk. Biogassanlegget reduserer mengde slam som må håndteres fra renseanleggene samtidig som det produserer biometan som drivstoff. Vi er operatør for 20 avløpsanlegg i Bergen og 5 anlegg i Os. De viktigste anleggene i Bergen har krav til sekundær rensing. Tre av disse anleggene (Kvernevik, Holen og Flesland) er fremdeles i prøveperioden og prosessleverandør har ansvar for renseeffekt. Os kommune har to aktiv slam anlegg (Skeisleira og Søvikvågen) og tre mekaniske anlegg. Bygging av nytt behandlingsanlegg (OHARA) for den sentral del av Os er godt i gang og anlegget vil komme i drift i løpet av 2019. To av de mekaniske anleggene vil da bli lagt ned.
med oppgradert gassproduksjon på rundt 4 500 m3/ dag. Kunnskap om kjemiprosess er blitt viktigere etter oppstart av tre nye sekundære renseanlegg og biogassanlegget. Medarbeiderne ved avløpsrens er blitt en tverrfaglig blanding av fagarbeidere innen mekaniske fag og kjemiprosess. Automatikk er helt nødvendig for drift av de nye anleggene og avløpsrens får god støtte fra Bergen Vann sin ELAU gruppe. Fokus utvikler seg mot gjenvinning av de ressursene som ligger i avløpsvann. I løpet av 2017 har vi forvandlet 17 000 tonn avløpsslam til over 10 millioner kWt energi i form av biometan. 2017 har vært et krevende og spennende år med fire nye anlegg i prøvedrift. Vi har hevet kompetansen for å kunne mestre nye prosesser og utfordringer og ser frem til å jobbe mot effektivt og optimal drift av avløpsrenseanleggene i Bergen og Os.
Seksjonen er også operatør for Bergen biogass. Anlegget er fremdeles i prøvedrift, men er nå stabilt
11
5
ANSATTE
55 000 VANNPRØVER
25 000 PRØVEANALYSER
Vannlaboratoriet Vi skal være et laboratorium som fokuserer på kvalitet, service og effektivitet og som har kunden i fokus.
Vi foretar kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av alle typer vann. I tillegg foretar vi prøvetaking og bistår gjerne med rådgivning.
Vi er akkreditert etter NS ISO 17025. En akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.
I Bergen og området rundt pågår omfattende utbygging av renseanlegg og det er et økende fokus på miljø. Laboratoriet skal derfor utvikle seg videre på avløpsprøver.
På laboratoriet er det 5 fast ansatte samt en lærling.
I 2017 ble det utført ca 55 000 prøver fra drikke- og avløpsvannet og ca 25 000 analyser for andre kunder.
Det utføreres analyser av drikke- og badevann i Bergen og Os kommune. Andre kunder er blant annet rørleggerfirma, UiB, svømmehaller, private drikkevannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann offshore, oljeplattformer samt både norske og internasjonale frakteskip. De siste årene er det blitt strengere myndighetskrav innenfor flere områder og etterspørselen øker på analyseomfang.
12
Vi har samarbeid med Nordahl Grieg videregående skole. Elevene får teoretisk, praktisk veiledning og utfører analyser på laboratoriet. I tillegg har vi personer på arbeidstrening og utplassering fra Årstad videregående skole og Høgskolen på Vestlandet.
13
Elektro/automasjon Bergen Vann KF drifter og vedlikeholder omlag 500 vann- og avløpsinstallasjoner i Bergen og Os. Dette fordeler seg på alt fra større vann-/ avløpsrenseanlegg til mindre pumpestasjoner og reduksjonskummer med overvåking mm. Felles for alle anlegg er at de er tilknyttet strømnettet. Styring og overvåkning av de 500 vann- og avløpsinstallasjonene driftes og vedlikeholdes av Elektro-/automasjonsgruppen (ELAU). ELAU arbeider kontinuerlig med å holde alle elektrotekniske installasjoner i en trygg og forskriftmessig tilstand. Som et ledd i dette utføres periodisk internkontroll for alle elektriske anlegg.
14
Termografering utføres årlig ved kritiske installasjoner for å kunne avdekke feil før de eventuelt inntreffer. ELAU har videre implementert styringssystemet på to generatorer ved Espeland vannbehandlingsanlegg og i Silhall basseng. Generatorene har en kapasitet på tilsammen 1,1 MW, og leverer overskuddsenergi ut på BKK sitt nett, hvor denne blir solgt videre via strømleverandør. Årlig utgjør dette omlag 8 GWh, noe som tilsvarer forbruket til 400 husstander. Ellers bistår ELAU seksjonene med optimalisering av prosesser i anleggene, energireduserende tiltak,
Digital kommunikasjon Basert på svarene fra en medarbeiderundersøkelse fremkom et ønske om bedring av kommunikasjon samt økt kjennskap til organisasjonen på tvers av seksjonene. Workplace by Facebook (WbF) ble derfor anskaffet. WbF er en løsning Facebook har lansert som en komplett ny tjeneste for bedrifter som ønsker å bedre intern kommunikasjon. Enkelt fortalt er det et eget lukket Facebook internt for bedriften. Grensesnittet er identisk med Facebook privat, noe som forenkler både opplæring og rutiner. I tillegg kan verktøyet benyttes både på mobil, nettbrett og på PC. Dette ser vi på som en vesentlig fordel for vår virksomhet som har mange medarbeidere som tilbringer mye av sin arbeidstid rundt om på våre ulike anlegg og ledningsnett. Alle i Bergen Vann har nå muligheten til å følge med på hva som skjer i organisasjonen, samt kunne gi sine innspill og kommentarer på det som deles. Fra dag 1 har det vært høy aktivitet og den typiske bruken er glimt fra hverdagen, driftsmeldinger og informasjon fra administrasjon og ledelse. Bergen Vann er godt fornøyd med vårt nye samhandlingsverktøy som har innfridd våre forventninger ved å bidra til økt forståelse for hva som foregår i bedriften samt bedret informasjonsflyten.
feilsøking og reparasjoner mm. ELAU har bidratt med personell i forbindelse med bygging av de fire nye avløpsrenseanleggene samt biogassanlegget i Bergen. Seksjonen har 8 genuint interesserte medarbeidere med kompetanse innen elektro, automasjon, prosessprogrammering, prosessforståelse, datakommunikasjon, databasearbeider, mm. Som godkjent lærebedrift har vi har til enhver tid en lærling i automasjonsfaget ved seksjonen. Siste lærling bestod fagprøven februar 2018. I tillegg til dette har vi 2-4 elever fra videregående skoler utplassert hos oss hver vår og høst.
15
En av våre viktigste oppgaver er å utvikle eksisterende vann- og avløpssystemer til å takle både dagens og framtidens utfordringer.
Vannbransjen er i kontinuerlig utvikling Oppnåelse av best mulig resultater med minst mulig belasting på miljøet er en viktig målsetning for Bergen Vann KF. Høy kvalitet på drikkevann, kontinuerlig vannforsyning og avløpstransport samt rensing av avløpsvann krever mye ressurser. For å kunne gjennomføre avanserte renseprosesser både innenfor drikkevann- og avløpsrensing trenger man kompetent operativt personell. I prosessene har man stort fokus på best mulig renseresultat med optimal kjemikalie- og energiforbruk, samt
16
gjenvinning av avfallsprodukt. Avløpsslam som blir fjernet ved avløpsrensing blir for eksempel videre prosessert til biometan ved biogassanlegget i Rådalen. Samlet sett fører dette til en mer bærekraftig vann- og avløpssektor.
operativt personell da teoretisk tilnærming kombinert med praktisk driftserfaring er vesentlig for å oppnå gode resultater. Et godt eksempel på dette er omfattende optimalisering som har blitt gjort på alle vannbehandlingsanleggene. Totalt har vi oppnådd en betydelig reduksjon i kjemikalie- og energiforbruk, redusert rejektstrømmene, oppnådd mer stabile prosesser, samt generelt økt kompetanse i seksjonen. På Kismul vannbehandlingsanlegg har vi klart å doble produksjonskapasiteten, samtidig som total kjemikalieforbruk er nesten halvert per produsert kubikkmeter rent vann. Bergen Vann KF drifter fem avløpsrenseanlegg med kjemisk eller biologisk rensing av avløpsvann. For å oppnå best mulig rensing av avløpsvannet er det viktig at man ser avløpsnettet og avløpsrenseanleggene som ett system. Et av våre fokusområder er derfor å forbedre grensesonen mellom avløpsnett og avløpsrenseanlegg, hvor arbeid i tverrfaglige team er en nøkkel for å lykkes. Fylkesmannen krever et strategisk og målrettet arbeid med fremmedvannsreduksjon. I 2017 har vi hatt stort fokus på fremmedvann i avløpsnettet. Med fremmedvann mener vi overvann og grunnvannsinnlekking. Fremmedvann medfører økte kostnader på drift av pumper i avløpsnettet (energiforbruk, økt slitasje og kortere levetid). I tillegg tar fremmedvannet opp kapasitet i avløpsnettet, og fører dermed til overløpsdrift og forurensning av resipienter. En av våre viktigste oppgaver er å utvikle eksisterende vann- og avløpssystemer til å takle både dagens og framtidens utfordringer. Renseanleggene og vann- og avløpsnett er veldig komplekse systemer, og daglig drift av anleggene gjør at operativt personell har lite tid tilgjengelig til optimalisering. Etablering av en forsknings- og utviklingsavdeling (FoU) har gitt oss muligheten til å støtte anleggene både med å løse dagens problemstillinger og med å takle framtidens utfordringer. Per i dag er vi to som jobber fulltid med forskning og utvikling i Bergen Vann, og ansvaret er delt mellom prosess og ledningsnettet. Teamarbeid er viktig for å oppnå resultater som kan implementeres til eksisterende systemer. Vi i FoU jobber tett med
17
Styrets beretning for 2017 Eierforhold og eierstyring Foretaket eies 100% av Bergen kommune og er organisert som et kommunalt foretak med hjemmel i kommuneloven kap 11. Foretaket er av bystyret tillagt ansvaret for drift og vedlikehold av alle VA-anlegg i Bergen kommune. Foretaket har et eget styre som utnevnes av byrådet for en periode på 4 år. Eierskapet av foretaket utøves av byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom. Totalt er det avholdt 6 styremøter i 2017. I oktober var styret på besøk i Tønsberg der en fikk en orientering om driften av Greve Biogassanlegg som drives av Lindum AS. Deretter gikk turen til HIAS IKS på Hamar. Formålet med turen var å bli orientert om hvilke utfordringer som ligger i drift av biogassanlegg, hvilke erfaringer de har med biorest, hvordan de har organisert seg, eierstyring og erfaringene de har høstet med det. Styret opplevde besøkene som både interessant og nyttig i det videre arbeidet. Foretaket er styrt av eier ved at det er satt konkrete krav til utviklingen av foretaket, løpende økonomisk rapportering og et årlig foretaksmøte. Eier har også en observatør som kan delta i styremøtene. For å følge opp eiers krav og de mål som fremkommer av Bergen Vann (BV) sin strategiplan for 2015 – 2019 er det etablert et målstyringssystem som det blir rapportert på til styret to ganger pr år. Styret hadde foretaksmøte med eier i februar 2017. I tillegg til gjennomgang av eiers krav var hovedtemaet strategiplanen for perioden 2015 – 2019. Eier så seg fornøyd med både innhold og retning på strategiplanen. Det ble samtidig presisert at en ønsker at BV blir mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst.
18
Eiers krav til resultat i forhold til Bergen kommune (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd og at deler av dette overskuddet blir tilført bykassen. Ferdigstillelsen av de nye renseanleggene har tatt lengre tid enn forutsatt. Bortsett fra Ytre Sandviken har BV ikke overtatt det formelle ansvaret for drift av anleggene. Det har medført at styret ikke har hatt den nødvendige oversikt og forutsetning for å kunne rapportere på økonomiske og produksjonsmessige forhold knyttet opp mot renseanleggene. Dette har eier blitt gjort oppmerksom på ved flere anledninger.
Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for foretakets utvikling og stilling, samt resultatet av virksomheten i 2017. Det er ikke inntrådt vesentlig forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelse av foretakets stilling.
God økonomisk utvikling Foretaket har omsetning både innen- og utenfor selvkostområdet. Arbeid innenfor gebyrområdene for vann og avløp er regnskapsmessig skilt fra øvrig forretningsvirksomhet. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. Foretaket er gjenstand for revisjon hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir undersøkt. De systemer BV har for å ivareta selvkostområdet er funnet tilfredsstillende.
Omsetningen i foretaket var i 2017 på kr 290,5 mill. Resultatet for 2017 ble på kr 5,8 mill. Styret er fornøyd med resultatet for 2017, som overstiger eiers krav til foretaket. Styret er fornøyd med resultatet for 2016, som overstiger eiers krav til foretaket.
Disponeringen av overskuddet Omsetning overfor aktører utenfor selvkostområdet var i 2017 på kr 30,0 mill, ca 10% av total omsetning. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 5,5 mill. Eier har i sitt budsjettvedtak for 2018 fremmet ønske om kr 4,5 mill i overføring fra BV av overskuddet i 2017. Styret har vedtatt at overskuddet disponeres slik at kr 5,0 mill overføres til bykassen. Det øvrige resultatet på kr 0,5 mill tilføres disposisjonsfond i foretaket.
Marked Bergen Vann KF er opprettet og har som formål å sikre innbyggerne i Bergen en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Dette er et oppdrag som er gitt direkte til BV og er hovedfokuset til virksomheten. Samtidig er det en klar forventning fra eier at det skal selges tjenester til andre.
innvirkning på i hvor stor grad potensielle kunder vil bruke markedet til å løse oppgavene innenfor denne sektoren. Samtidig merkes det en økt interesse for å samarbeid over kommunegrensene. Foretakets omsetning i 2017 bestod av videresalg av kjøpte varer og tjenester (57%) samt salg av egne timer (43%). Det er langt større konkurranse mellom leverandørene nå enn tidligere, noe som vil kunne gi positive effekter i form av lavere priser og høyere kvalitet. Samtidig ser vi at det på noen områder er tilnærmet en monopolsituasjon. Dette er en utvikling som BV følger nøye og løpende vurderer situasjonen.
Kompetanseutvikling Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er en nøkkelfaktor for å kunne utvikle foretaket videre. Det er et kontinuerlig fokus på dette gjennom ansettelser og utvikling av våre medarbeidere både ved interne og eksterne tiltak. Det er tatt i bruk et nytt IT-system for å ha en bedre oversikt på kompetanseområdet. Hensikten er å få en bedre oversikt på kjernekompetansen, avdekke behov for opplæring og rekruttering og dokumentere den faktiske kompetansen i bedriften. Systemet skal være i bruk i hele BV i løpet av 2018.
Kundene er i hovedsak kommuner og andre større offentlige virksomheter som i stor grad utfører oppgavene i egenregi. Kommunesammenslåing, langt lettere tilgang på arbeidskraft og nye krav til drift av anlegg og nett vil sannsynligvis ha en
19
Tjenesteproduksjonen Overfor både Bergen og Os kommune blir det årlig utarbeidet driftsplaner som angir innholdet og omfanget på det som skal produseres i perioden. Planene er delt opp i de ulike tjenesteområdene og videre i en rekke underposter som mer detaljert angir mengde og innhold på hva som skal leveres av tjenester. Alle planer er i det vesentligste oppfylt i 2017. Vannkvaliteten har vært god i hele perioden. Det har likevel vært noen avvik som har utløst kokeanbefalinger. Bekjempelse av vannlekkasjer er et viktig satsingsområde. I Bergen ble vannforbruket redusert fra 34,5 mill m3 i 2014 til 31,9 mill m3 i 2017. I Os var det en nedgang fra 2,6 mill m3 i 2014 til 2,37 mill m3 i 2017. Da er inkludert det økte vannforbruket som knytter seg opp til byggingen av E39 og OHARA renseanlegg. Dette er tall som indikerer gode resultater på vårt arbeid med lekkasjesøking.
Anleggene Vi har sterkt fokus på optimalisering av vannbehandlingsprosessene. Stabil utvikling med reduksjon av kjemikalie- og energiforbruk, reduserte driftsforstyrrelser samt returstrømmer som er produsert ved kjemisk rensing er en indikasjon på at anleggene har etablert en bedre og mer effektiv produksjon. I 2017 ble det totale kjemikalieforbruk for vannproduksjon redusert ytterligere 5% (188 000 kg) sammenlignet med 2016, til tross for at fargetall i råvannet var høyere i 2017 (noe som normalt krever mer kjemikalier). Det er utført flere tester ved Svartediket VBA for å kunne velge den beste prosessløsningen på det nye vannbehandlingsanlegget som skal bygges på Espeland.
Innovasjon og utvikling
Knappen avløpsrenseanlegg startet med optimalisering i 2017, og resultatene viser at prosessen har blitt mer stabil og klarer å oppnå bedre og mer stabil renseeffekt til tross for stor variasjon i mengde og kvalitet på innkommende avløpsvann. I store deler av Bergen blir overvann og avløp ledet i samme ledningsanlegg, og grunnet klimaendringer har nedbørsmengde og -intensitet økt de siste årene. Dette resulterer i store mengdeog kvalitetsvariasjoner i avløpsvannet som skal renses, og gjør driften ved avløpsrenseanleggene veldig krevende med redusert renseeffekt og høyt forbruk av innsatsmidler.
BV har som visjon å være den «…ledende VA operatør i Norge». For å få dette til må selskapet hele tiden utvikle seg i riktig retning. Kontinuerlig fokus på organisasjonen og nye og innovative løsninger er i
På Knappen RA har vi i 2017 oppnådd 8% reduksjon i kjemikalieforbruk per renset kubikkmeter avløpsvann, noe som årlig tilsvarer reduksjon i ca. 100 000 kg koaguleringskjemikalier.
Det har vært stort fokus på å klargjøre organisasjonen for å overta driften av de fire nye avløpsrenseanleggene som nå nærmer seg overtakelse samt det nye biogassanlegget. De nye anleggene har vist seg mer komplekse å drifte enn antatt. Det er ansatt flere nye medarbeidere og iverksatt et program for kompetansebygging.
20
den sammenheng sentralt.
Energiforbruk i 2017 ble redusert med 23% per renset kubikk avløpsvann sammenlignet med perioden 2015-2016. Sammenlignet med år 2015 som hadde ca. lik mengdebelastning, ble totalt energiforbruk redusert med ca. 400 000 kWh. Ledningsnettet I 2017 har det vært størst fokus på fremmedvann som lekker inn på avløpsledningene. Det har vært fokus på å utvikle nye metodikker for identifisering av fremmedvann. Store deler av tilrenningsområdet til Knappen er kartlagt etter denne nye metoden. Som et resultat av dette har flere store innlekkingsområder blitt identifisert. Historisk har rørinspeksjoner ført til funn av lekkasjer og/eller skader i ca. 33% av inspeksjonene, mens rørinspeksjoner som er utført etter at ny metode er tatt i bruk har resultert i funn i ca. 80% av inspeksjonene.
observasjoner som alle er lukket. Nors akkreditering som reviderer Laboratoriet etter ISO 17025 fant 16 avvik, som alle er lukket. For å implementere og utvikle kvalitetsarbeidet er det etablert et kvalitetsforum bestående av kvalitetskoordinator fra hver enhet, som møtes månedlig. Hensikten med dette forumet er å påse at det arbeides aktivt med kvalitet og det er en utmerket arena for erfaringsutveksling.
Etikk BV følger de etiske retningslinjene som er utarbeidet av Bergen kommune. Der er det klart og tydelig nedfelt at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, alder, kjønn, religion eller legning.
I tillegg har det, i samarbeid med EcoLink AS, NTNU og CMR, vært jobbet med et innovasjonsprosjekt innenfor denne problemstillingen (fremmedvann). Målet med dette prosjektet vil være videreutvikling av metodikk og uttesting av nye måleinstrumenter, med oppstart i andre tertial 2018.
Likestilling
Sertifisering og akkreditering
BV har 50% kvinner i ledergruppen og 33% kvinner i styret.
BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 159 ansatte ved utgangen av 2017 var 24% kvinner.
BV ble i desember 2017 sertifisert etter den nye standarden ISO 9001:2015, vårt laboratorium er akkreditert etter ISO 17025 og vi er sentralgodkjent i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om byggesak for: • Utførelse av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 3. Årets revisjon fra Nemko viste ingen avvik, men flere
21
HMS, ansatte og sykefravær BV har over lengre tid hatt sterkt fokus på HMS. HMS kulturprogram ble avsluttet med en revisjon fra Wergeland bedriftsutvikling der alle avvik ble lukket. Programmet har gitt økt fokus på HMS området. Det er i 2017 gjort flere tiltak og kampanjer som alle har som mål at BV skal bli en sikrere arbeidsplass. Totalt er vi 159 stillinger, inkl 4 lærlinger og 7 midlertidig ansatte (vikar/engasjement). 155 arbeider full tid mens 4 har deltidsstillinger. Det var i 2017 registrert 15 arbeidsuhell, i seks av tilfellene ble det kontaktet lege og to av disse medførte sykefravær.
22
BV har et kontinuerlig fokus på å redusere sykefraværet i bedriften. Korttidsfraværet viste en nedgang i forhold til 2016, mens langtidsfraværet viste en økning. Totalt ble fraværet på 8,6 %, noe som er en økning på 0,4 fra 2016. Styret har sterkt fokus på det høye sykefraværet og vil følge opp utviklingen fremover.
Fra venstre: Steinulf Tungesvik, Eiler Macody Lund, Geir Steinar Dale, Lillian Blom, Julia Kristoffersen, Jarl-Helmer Svanberg, Roger Hammersland
Styret mener at BV i 2017 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at kundene skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i 2017.
Bergen, 16. mars 2018 Styret i Bergen Vann KF
23
Balanse NOTER
TALL I HELE KRONER
REGNSKAP
REGNSKAP
2017
2016
EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler
5
Sum anleggsmidler
0
0
2 523 509
2 558 838
211 494 340
192 695 115
214 017 849
195 253 953
OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer
6
78 726 818
45 489 839
Premieavvik
5
26 583 056
26 266 802
Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler
4
Sum eiendeler
-20 655 163
7 699 740
84 654 711
79 456 381
298 672 560
274 710 334
-29 824 313
-27 125 875
EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond
8
Bundne driftsfond
0
0
8
0
-266 725
0
0
8
-5 841 769
-7 475 232
Regnskapsmessig merforbruk (drift)
0
0
Udisponert i investeringsregnskapet
0
0
0 77 030 0
0 15 502 048 0
Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)
Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
9
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum egenkapital
0
0
-35 589 053
-19 365 783
-210 756 002
GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser
5
-214 094 879
Andre lån
7
0
0
-214 094 879
-210 756 002
6
0 -48 988 628
0 -44 588 549
0
0
4
-48 988 628
-44 588 549
Sum gjeld
-263 083 507
-255 344 551
Sum egenkapital og gjeld
-298 672 560
-274 710 334
Ubrukte lånemidler
0
0
Andre memoriakonti
0
0
Motkonto for memoriakontiene
0
0
Sum memoriakonti
0
0
Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld
MEMORIAKONTI:
Bergen, 23. mars 2017 Styret i Bergen Vann KF
24
Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner
NOTER
REGNSKAP
VEDTATT BUDSJETT 2017
REGNSKAP
2017
JUSTERT BUDSJETT 2017
286 106
2016
DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter
3
290 520
295 377
280 351
Overføringer med krav til motytelse
3
3 571
1 746
1 746
2 757
294 091
297 123
282 097
288 862
Lønnsutgifter
86 863
92 780
92 880
82 474
Sosiale utgifter
25 822
28 354
28 354
23 957
180 876
180 694
165 568
179 664
Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.
3
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Overføringer
0
0
0
0
2,3
4 500
4 500
4 500
4 549
642
593
593
548
3
-5 301
-4 605
-4 605
-4 614
293 402
302 316
287 290
286 578
690
-5 193
-5 193
2 284
Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte
108
100
100
130
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
3
0
0
0
0
Mottatte avdrag på lån
0
0
0
0
108
100
100
130
97
0
0
81
0
0
0
0
0
0
0
39
Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger
3
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån
3
Utlån
0
0
0
0
Sum eksterne finansutgifter
97
0
0
119
Resultat eksterne finanstransaksjoner
11
100
100
11
Motpost avskrivninger Netto driftsresultat
642
593
593
548
1 342
-4 500
-4 500
2 844
BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
7 475
7 475
7 475
5 842
Bruk av disposisjonsfond
0
0
0
589
Bruk av bundne driftsfond
0
0
0
0
7 475
7 475
7 475
6 431
Overført til investeringsregnskapet
0
0
0
0
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0
0
0
0
2 975
2 975
2 975
1 799
Sum bruk av avsetninger
8
AVSETNINGER
Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk
8
0
0
0
0
2 975
2 975
2 975
1 799
5 842
0
0
7 475
25
Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A
Noter
Tall i hele kroner
Regnskap
Justert budsjett
Vedtatt budsjett
Regnskap
2017
2017
2017
2016
FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler
606 243
606 243
1 000 000
445 698
Utlån og forskutteringer
0
0
0
0
Kjøp av aksjer og andeler
0
0
0
0
Avdrag på lån
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
286 237
606 243
606 243
1 000 000
731 935
Avsetninger Dekning av tidligere års udekket
8
Årets finansieringsbehov
FINANSIERING Bruk av lånemidler
0
0
0
0
-59 724
-59 724
-100 000
-57 740
Tilskudd til investeringer
0
0
0
0
Kompensasjon for merverdiavgift
0
0
0
0
-3 000
-3 000
0
0
0
0
0
0
-62 724
-62 724
-100 000
-57 740
0
0
0
0
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger
8
Sum finansiering
Udekket (-) / udisponert *
8
0
0
0
0
-543 518
-543 518
-900 000
-674 195
-606 243
-606 243
-1 000 000
-731 935
0
0
0
0
Regnskap
Regnskap
2017
2016
* Spesifikasjon av udekket(-) / udisponert pr. tjeneste / art
TJENESTE 88010
Interne finansieringsposter
098000
INV Udekket investeringsregnskapet
0
0
89910
Årets underskudd/overskudd
058000
INV Udisponert i investeringsregnskapet
0
0
89910
Årets underskudd/overskudd
098000
INV Udekket investeringsregnskapet
0
0
0
0
Sum
26
ART
Noter til særregnskap 2017 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006 . Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av § 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i §10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12. Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene.
NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) § 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter.
Tall i hele kroner Overført til bykassen
Overført fra bykassen
Netto
Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2016, jf. Bystyresak 169-17
4 500 000
0
4 500 000
Totalt
4 500 000
0
4 500 000
27
NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGEN AV DISSE (§ 10.4) Tall i hele kroner I henhold til § 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. FORDELT PÅ:
Tall i hele kroner Oversikt over foretakets utgifter og fordelingen av disse
TOTALT
Bykassen
Bergen og Omland Havnevesen
Bergen Vann KF2)
Lånefondet
Andre
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon
180 876 228
5 388 314
75 038
5 300 930
0
170 111 946
4 500 000
4 500 000
0
0
0
0
-5 300 930
0
0
-5 300 930
0
0
97 429
0
99
0
0
97 331
0
0
0
0
0
0
180 172 728
9 888 314
75 137
0
0
170 209 277
1)
Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt
1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/Vann- og avløpsetaten og Os kommune FORDELT PÅ: Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt
TOTALT
Bykassen
Bergen og Omland Havnevesen
Andre
290 520 403
262 723 574
173 513
27 623 317
3 571 085
0
0
3 571 085
0
0
0
0
107 972
0
0
107 972
0
0
0
0
294 199 461
262 723 574
173 513
31 302 375
3) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften Overføringer med krav til motytelse fordelt på "andre" i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger) Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører
28
NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (§ 5.1) Tall i 1000 kroner ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel
2017
2016
294 091
288 862
63
58
108
130
294 262
289 051
292 760
286 030
606
446
97
119
293 464
286 595
798
2 456
0
0
798
2 456
Regnskap
Regnskap
31.12 2017
31.12 2016
Kortsiktige fordringer
78 727
45 490
Endring kortsiktige fordringer
33 237
16 072
Premieavvik
26 583
26 267
316
1 827
0
0
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Tall i 1000 kroner
Endring premieavvik Sertifikater, obligasjoner og lignende Endring sertifikater, obligasjoner og lignende
0
0
Betalingsmidler
-20 655
7 700
Endring betalingsmidler
-28 355
-8 444
5 198
9 455
-48 989
-44 589
-4 400
-6 999
798
2 456
Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning - , reduksjon +) Endring arbeidskapital
Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr. 31.12.2017 på kr 35.666.082. Endring i arbeidskapitalen er på kr 798.251. Arbeidskapitalen har økt siden 2016. Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr 9.083.026 pr 31.12.2017.
29
NOTE 5 PENSJON (§§ 5.2 OG 13-3) Tall i hele kroner ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F § 13-1 BOKSTAV C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi
9 758 224
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
8 345 907
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-8 963 606
Administrasjonskostnader
965 272
Netto pensjonskostnad (inkl.adm.)
10 105 797
Årets pensjonspremie til betaling
14 084 360
Årets premieavvik
-3 978 563
Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik
-560 977
Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift
-4 539 540
Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011. Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet. I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2017 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet.
BALANSE 31.12.16 (F § 13-1 BOKSTAV E) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år
PENSJONSPOSTER
ARBEIDSGIVERAVGIFT
BALANSEFØRT (INKL ARB.G.AVG.)
-213 773 515
-214 094 879
211 494 340
211 494 340
-2 279 175
-321 364
-2 600 539
3 978 563
560 977
4 539 540
23 020 861
3 245 941
26 266 802
Årets amortisering av tidligere års premieavvik
-3 701 391
-521 896
-4 223 287
Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering)
23 298 033
3 285 023
26 583 056
Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til § 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf. §13-4 bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2017 med kr 4.223.287 inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr 26.583.056, er balanseført pr. 31.12.17 som omløpsmidler. Kr 26.583.056 er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor.
30
BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F § 13-5)
2017
2016
Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler
4,50%
4,60%
Diskonteringsrente (risikofri rente)
4,00%
4,00%
Forventet årlig lønnsvekst
2,97%
2,97%
Forventet årlig G- regulering
2,97%
2,97%
Forventet årlig pensjonsregulering
2,20%
2,20%
ESTIMATAVVIK (F § 13-3 BOKSTAV C OG D, § 13-4 BOKSTAV D)
PENSJONSMIDLER
PENSJONSFORPLIKTELSER
NETTO
Estimert 31.12.16
192 695 115
-208 524 113
-15 828 998
Ny beregning 01.01.17
195 851 775
-202 109 513
-6 257 738
-3 156 660
-6 414 600
-9 571 260
0
0
0
3 156 660
6 414 600
9 571 260
0
0
0
Årets estimatavvik (01.01.17) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik 31.12.17
Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2016 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2017. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2016 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2017. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Det skal ihht. §13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav 7 SPESIFIKASJON AV PLANENDRING, ESTIMATAVVIK OG TARIFFENDRING. TALL I HELE KRONER
2017
2016
Endret forpliktelse - planendring
0
0
Endret forpliktelse - ny dødelighetstariff
0
0
Endret forpliktelse - øvrige endringer
-6 414 600
6 009 367
Endret forpliktelse - totalt
-6 414 600
6 009 367
NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK (§ 5.4 OG § 10.31) Tall i 1000 kroner Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr. 31.12.1 Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt
KORTSIKTIG LANGSIKTIG KORTSIKTIG LANGSIKTIG NETTO (FORDRING FORDRING FORDRING GJELD GJELD +, GJELD - ) 68 794
0
-288
0
68 506
82
0
-47
0
35
68 876
0
-336
0
68 540
1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld.
NOTE 7 LÅNEGJELD Tall i 1000 kroner
LÅNEGJELD
Gjeld pr. 01.01.17
0
Nytt låneopptak
0
Betalte avdrag Gjeld pr. 31.12.17
0
Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er nedbetalt pr. 31.12.2016.
31
NOTE 8 FOND (§ 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Tall i 1000 kroner AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0
Avsatt til disposisjonsfond
2 975
Avsatt til ubundne investeringsfond
0
Avsatt til bundne fond
0
Regnskapsmessig mindreforbruk
5 842
Sum avsetninger
8 817
Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
-7 475
Bruk av disposisjonsfond
-277
Bruk av ubundne investeringsfond
-267
Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger
-8 019
Til avsetning senere år: Udekket investeringsregnskapet
0
Netto avsetninger
SPESIFIKASJON AV AVSETNINGER, BRUK OG BEHOLDNING FOND
798
PR. 01.01
AVSETNING
BRUK
PR. 31.12
27 126
2 975
-277
29 824
0
0
0
0
267
0
-267
0
27 393
2 975
-544
29 824
Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum fond
NOTE 9 KAPITALKONTO (§ 5.7 ) Tall i 1000 kroner DEBET (REDUKSJON) Kapitalkonto pr. 01.01.17 Salg anleggsmidler bokført verdi Pensjonsforpliktelse Avskrivninger
KREDIT (ØKNING) 15 502 0 3 339 642
Pensjonsmidler
18 799
Avdrag lån Kjøp anleggsmidler Kapitalkonto pr. 31.12.17
0 606 77
Kapitalkonto pr. 31.12 2017 er kr 77.030 (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har blitt redusert gjennom året 2017 med kr 15.425.019
32
NOTE 10 GARANTIANSVAR (§ 5.3) Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr 31.12.2017
NOTE 11 ÅRSRESULTAT - FORDELING Tall i hele kroner 2017 Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet
308 777
Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1)
5 532 992
Sum årsresultat 2017
5 841 769
1) Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 10,3%. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på kr 23 millioner.
NOTE 12 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER (§10.5) Tall i hele kroner Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.. (regnskapsloven) § 7-31, § 7-31b og § 7-32. Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs. §§7-31 og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak.
Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret (6 personer) 1) Sum
LØNN
ANDRE GODTGJØRELSER
1 064 148
5 292
123 835
0
1 187 983
5 292
Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 1)Styret har fått godtgjørelse for 1. halvår 2017
33
Revisjonsberetning
2017
34
35
Design: Oktan Bergen // Foto: Morten Wanvik
BERGEN VANN KF Besøksadresse: Spelhaugen 22 - 5147 Fyllingsdalen Tlf: 55 56 75 00 e-post: bergenvann@bergen.kommune.no w w w.bergenvann.com