ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2013
2
Innhald Utfordringar med store framtidige investeringar i infrastruktur . . . . . . . . . . . . . 4 Kraft책ret 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Styret si 책rsmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Resultatrekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Notar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kontantstraumanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Revisjonsmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Rekneskapstal for resultateiningar . . . . 22 Verdirekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Tal fr책 verksemda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3
Utfordringar med store framtidige investeringar i infrastruktur Voss Energi er klare til å møta desse utfordringane på Voss i åra som kjem. Me jobbar kvar dag for at innbyggjarane kan gå ei berekraftig framtid i møte. I 2013 kom anlegget Urdland-Kjønnagard på plass. Totale investeringar var på rundt 30 mill. Frametter vert det behov for fleire utbetringar på straumnettet og øvrig infrastruktur for å stetta krav frå både kundar og myndigheiter. Mange lokale leverandørar har vorte engasjert av Voss Energi i desse prosjekta, i tillegg til våre eigne folk.
Kva er drivarane for utbygging av framtidig infrastruktur for Voss Energi? Her er det mange svar som både er kjende og mindre kjende. Utviklinga som har kome dei siste åra med stor vekst i elbilar, induksjonstoppar på kjøkenet og på sikt vassvarmarar som varmar vatnet etter behov, er med å stilla heilt nye krav til utforminga av straumnettet. Utfordringa vert å ha høg nok effekt på nettet til at heile nabolag kan lada elbilen heima, setja i gang middagslaging på induksjonstoppen og gjerne ta ein dusj samstundes. Andre har installert solcellepanel eller bygd ut småkraftverk som skal levera straum inn på Voss Energi sitt nett. Ofte må ein byggja om nettet i området for å kunna ta i mot den nye energien.
Voss Energi og underleverandørar fekk på plass oppgradert trafostasjon på Urdland og dermed ei betring i kapasiteten på straumforsyninga Urdland-Kjønnagard. Ei stor investering men viktig for vidare utbygging i Myrkdalen og Vossestrand generelt. Igangsetjing av anlegget var tidleg oktober 2013.
4
KRAFTÅRET 2013 OPPRUSTING AV LINJENETT – FORNYBAR ENERGI
varmesentralar; ein på Framnes og ein i Myrkdalen Fleire interessante prosjekt er under utvikling, mellom anna varmesentral i tilknyting til nytt badeanlegg på Vangen. Lykkast vi med dette forretningsområdet vil det medføra verdiskaping i heile verdikjeda frå trea vert henta ute i skogen til kundane kan nyta varmen. Økonomisk vart 2013 eit svært godt år for selskapet. Vi er godt nøgde med resultatet som viser at selskapet hevdar seg godt i kraftmarknaden og at drifta i selskapet er god, men sett i høve til fjoråret viser rekneskapen og at det er for store svingingar i inntektsramma for nettverksemda frå år til år. Samanliknar vi selskapet sitt resultat med dei store selskapa og ser resultatet i høve til omsetnaden, finn ein at Voss Energi nok ein gong er fullt på høgde med dei store selskapa. Gode resultat for Voss Energi gir også god verdiskaping for samfunnet då over halvparten av selskapet si verdiskaping vert overført til det offentlege i form av utbytte og renter på ansvarleg lån, samt skattar og avgifter til både stat og kommune. Dei tilsette i selskapet har gjort ein god jobb og fortener stor takk og ros for innsatsen i 2013. Dei komande åra vil innebera nye og utfordrande oppgåver for både selskapet og dei tilsette. Det vert frå styresmaktene si side sett strengare krav til nøytralitet for nettverksemda i høve til konkurranseutsett verksemd (kraftomsetnad, produksjon etc.), og det vil truleg verta sett krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettverksemd og anna verksemd. Det vil medføra endringar i selskapsstruktur dei komande åra.
Vår visjon er I front med kompetanse og fornybar energi. Å ha kompetente medarbeidarar er viktig for å kunna løysa dagens og morgondagens oppgåver i energibransjen. Alderssamansetjing av dagens tilsette tilseier behov for nye ingeniørar om nokre år. Rekruttering av personell med rett kompetanse, særleg til ingeniørstillingar har til tider vist seg å vera vanskeleg, og i bransjen har ein lagt til rette for og iverksett tiltak for å utdanna eigne ingeniørar. Tre av våre montørar deltek no eit fireårig program kalla Frå montør til ingeniør. Det vart gjennomført store investeringar i nettanlegg i 2013. Det største var etablering og idriftsetting av ny transformatorstasjon på Kjønnagard, utviding av anlegget på Urdland og spenningsoppgradering av linja frå Urdland til Kjønnagard. Anlegget vart sett i drift i oktober 2013 og er med å forbetra forsyningssituasjonen til Vossestrand og Myrkdalen. Av andre store nettinvesteringar kan ein nemna Vossapakka med samanhengande kabelnett frå Seim til Skulestadmo gjennom Vangstunellen med tilhøyrande nye nettstasjonar. Også i åra som kjem vil vi få store investeringar i nettanlegg. Gamalt nett må fornyast og nye småkraftverk skal sikrast tilgang til linjenettet, og i vårt område vert det nye transformatorar og tilhøyrande anlegg på Evanger. I andre deler av forsyningsområdet må nettet forsterkast for å imøtekoma aukande og nytt forbruk. NVE meddelte i juli konsesjon for bygging og drift av Gosland kraftverk, og vi er no i gang med førebuing og planlegging av denne utbygginga. Samstundes fekk vi avslag på konsesjonssøknaden for Nedre Dyrvo kraftverk. Avslaget vart klaga inn til OED som oppretthaldt NVE sitt vedtak. Klagesaka vedkomande Palmafossen kraftverk er no til handsaming i OED, og i denne saka har vi vore i møte med politisk leiing i departementet, og vi har saman med forskarar presentert ny dokumentasjon på at tovegs vandring for fisk kan kombinerast med ny kraftproduksjon i Palmafossen. Som eigar av 50% av Hordaland Bioenergi har vi vore med å leggja til rette for at det hausten 2013 vart sett i drift to
Styre Per Kragseth STYRELEIAR Solvor Dolve NESTLEIAR Bjørg Djukastein Øyvind Lauritzen Kristian Nielsen Morten Helgaset OBSERVATØR Varamedlemer: 1. Thomas Hårklau 2. Bjarte Tolaas 3. Gerd Rogneby 4. Rune Rønhovde
Rune Nesheim ADM. DIREKTØR
Revisjon Deloitte AS Postboks 6013, Postterminalen 5892 Bergen valt av dei tilsette Valt av dei tilsette
Varamedlemer valt av dei tilsette: 1. Kari Tesdal 2. Brynjulv Hildestveit
5
Bedriftsleiing Rune Nesheim Jarle Lund Per Berge Yngve Tranøy John Magne Herre
ADM. DIREKTØR ØKONOMISJEF MARKNADSSJEF PROSJEKT- OG UTVIKLINGSSJEF NETTSJEF
STYRET SI ÅRSMELDING
Voss Energi AS Voss Energi har ansvaret for straumforsyninga innan Voss kommune. Voss Energi er eigd av Voss kommune og vert drive frå Voss. Drifta omfattar produksjon, distribusjon og omsetnad av elektrisk kraft, samt det som naturleg høyrer til dette.
mengde til sluttkundar var 237,9 GWh, og av dette var selskapet sitt kraftsal 165,1 GWh mot 164,2 GWh i 2012. Gjennomsnittleg elspotpris i vårt område var 29,2 øre/kWh mot 21,7 øre/kWh i 2012. Prisnivået i kraftmarknaden var med unntak av begynnelsen og slutten av året jamt over høgare enn i 2012. Lågaste vekepris var i veke 25 på 21,9 øre/kWh, medan høgaste vekepris var 40,4 øre/kWh i veke 15. Til samanlikning er gjennomsnittleg elspotpris første tre månader i 2014 er 24,5 øre/kWh. Selskapet følgjer nøye med i utviklinga i konkurransen i kraftmarknaden og tilpassar seg dei endringar som skjer.
Økonomi Rekneskapen for 2013 er gjort opp med eit årsresultat etter skatt på kr 16.093.704 mot kr 1.491.776 i 2012. Resultatet før skatt er kr 28.109.259, medan driftsresultatet er kr 35.421.086. Totalkapitalen i selskapet er ved utgangen av året kr 399.484.284. Eigenkapitalen er kr 128.261.756 som gir ein eigenkapitalandel på 32,1 % mot 34,3 % pr. 31.12.12. Likviditeten i selskapet er kr 11.864.903 med likviditetsgrad 1 på 1,2. Renteberande langsiktig pantegjeld er auka med kr 45.622.599 og utgjer pr. 31.12.13 kr 69.545.942. Gjennomsnittleg rente for den langsiktige pantegjelda er 3,0 %. Samla langsiktig renteberande gjeld er kr 199.545.942.
Den endring i produktporteføljen retta mot forbrukarmarknaden som vart lansert i 2012 og er samansett av flytande kraft, fastkraft, spotkraft og garantikraft med tak, synest vera godt motteke i marknaden, og det er registrert fleire kundar med spotkraft-avtale no enn tidlegar år. Selskapet sitt kraftsal skjer med basis i lokalmarknaden, og det er inngått avtalar om kraftlevering med mange store næringskundar for 2014. Det er ikkje inngått avtalar om kraft levering utafor selskapet sitt forsyningsområde.
Vilkåra for ansvarleg lån frå eigar Voss kommune vart fornya med tilleggsavtale til gjeldande avtale med verknad frå 25.09.2013. Det er fastsett ny marknadsbasert fastrente for lånet i 10 år, avdragsfri periode er sett til 10 år og lånet skal deretter nedbetalast over 25 år.
Produksjon Selskapet har tre kraftverk; Hodnaberg, Palmafoss og Rognsfoss. Førstnemnde er magasinkraftverk med Torfinnsvatn som magasin. Her har selskapet felles reguleringskonsesjon med BKK og tilhøyrande driftssamarbeid. Palmafoss og Rognsfoss er elvekraftverk utan mogelegheit for magasinering av vatn. Samla tilgjengeleg kraftproduksjon er i gjennomsnitt om lag 121 GWh medan tilgjengeleg produksjon i 2013 var 115,9 GWh. Samla produksjonen i dei to elvekraftverka var 84 % av normalproduksjonen. Dei fire første månadene av året var tilsiget svært lågt som følgje av langvarig kulde, men lågt tilsig passa godt i forhold til planlagt og gjennomført revisjon av klappeluke i Rognsfossen som dermed vart gjennomført utan særleg produksjonstap. Kraftproduksjonen vert selt internt til eigen marknadsavdeling verdsett til elspotpris.
Samla inntekt frå nettleige er rekneskapsført med kr 84.526.574. Saldo for opparbeidd meirinntekt pr. 31.12.12 på kr 2.612.287 er i løpet av året 2013 endra med kr 6.916.758, og medrekna renter er saldo pr. 31.12.13 til ei mindreinntekt på kr 4.304.471. Endringa følgjer av at endeleg fastsetting av inntektsramme vart høgare enn tidlegare føresett, mellom anna på grunn av korreksjon av feil i tidlegare års inntektsramme. Opparbeidd meirinntekt vil verta krevd inn over nettleiga dei komande åra. Nettariffane vart redusert med verknad frå 01.01.2014 og basert på gitte føresetnader vil akkumulert mindreinntekt vera krevd inn i løpet av 2016. Styret vil likevel vurdera å justera tariffane i løpet av 2014 dersom utvikling i kraftomsetnad og grunnlag for inntektsramme for 2014 skulle medføra auke mindreinntekt. Fortsatt drift Årsoppgjeret er avlagt under føresetnad om fortsatt drift av selskapet. Styret vurderer selskapet sin økonomi som god og at det er grunnlag for vidare utvikling av selskapet.
Selskapet er medeigar i Bulko Kraft AS som har stått for utbygging av småkraftverk i Bulkoelvi. Voss Energi sin del i selskapet er 18,8 %. Kraftverket vart sett i drift i 21. april 2008 og gjennomsnittleg årsproduksjon er beregna til 8 GWh. Produksjonen i 2013 var 6,9 GWh.
Kraftmarknad Samla kraftomsetnad inklusiv nettap innan forsyningsområdet vart 261,8 GWh mot 255,9 GWh i 2012. Samla overført kraft-
Konsesjonssøknad for opprusting og utviding av Palmafossen kraftverk vart i 2009 sendt NVE for handsaming. Med vedtak i NVE 17. desember 2010 vart søknaden avslått grunna vass-
6
STYRET SI ÅRSMELDING
Ny fornybar Indre Hordaland Miljøverk IKS og selskapet eig båe 50 % av aksjane i Hordaland Bioenergi AS. Hordaland Bioenergi sitt formål er produksjon av bioenergi basert på lokale råvarer, utbygging og drift av varmesentralar, samt det som naturleg høyrer til dette. To varmesentralar, ein på Framnes og ein i Myrkdalen, vart sett i drift i hausten 2013. Det er gjennomført forprosjekt for vurdering av etablering av varmesentral og fjernvarmenett i Voss sentrum, og det vert arbeidd vidare med prosjektet med sikte på realisering.
draget sin status som nasjonalt laksevassdrag og verna vassdrag. Selskapet har anka avslaget inn for Olje- og energidepartementet (OED) då ein mellom anna meiner vedtaket er basert på feil faktagrunnlag. OED har starta sakshandsaminga av klagen, og det er venta at OED fattar vedtak i saka i løpet av 2014. Planlagt kraftverk vil få ein årsproduksjon på 16 GWh. Nett Selskapet har 6 transformatorstasjonar og 1 koplingsstasjon, 589 fordelingstransformatorar og totalt 1.523 km linjenett der høgspenningsnettet utgjer 435 km.
Selskapet har 5 avtalar med grunneigarar om utvikling av småkraftprosjekt som det er sendt konsesjonssøknad for. NVE gav sommaren 2013 konsesjon til Gosland kraftverk, og samstundes vart det gitt avslag på konsesjon til Nedre Dyrvo kraftverk. Sistnemnde avslag vart klaga inn til OED, men OED har ikkje tatt klagen til følgje. Det vert arbeidd med anbodsgrunnlag for prosjektering og bygging av Gosland kraftverk med tanke på idriftsetting våren 2016.
Antal feilsituasjonar i høgspentnettet var på same nivå som i 2012. Det var imidlertid ein omfattande feilsituasjon i januar månad som medførte utkopling av store deler av Voss sentrum på grunn av at det oppstod ein feil i en effektbrytar i Hodnaberg. I alt medførte feilsituasjonar og planlagde utkoplingar til kostnad for ikkje levert energi (KILE) på nivå med kostnaden i 2011 og 2012. Utvikling i driftsforstyrringar vert følgt nøye slik at det kan vurderast og iverksettast tiltak dersom feilkostnadene viser ein stigande trend.
Anna verksemd Selskapet tilbyr i samarbeid med BKK Marknad/Fiber breiband/fibertilknyting av næringslivskundar i og rundt Voss sentrum. Omfanget av framtida for forretningsområdet vert vurdert. Selskapet tilbyr også sal, montering og vedlikehald av varmepumper med mogelegheit for finansiering over straumrekninga i inntil tre år. Service av tidlegare monterte varmepumper aukar.
Viktige driftsoppgåver er årleg linjebefaring og systematisk skogrydding. Linjebefaring for å oppdaga feil og avvik slik at desse kan rettast før dei fører til feilsituasjonar, og skog rydding for å halda linjetraséane ryddige og hindra at tre og greiner kjem i kontakt med linjene og medfører driftsforstyr ringar. Skogrydding vert utført med innleigd skogsentreprenør. Erfaring med mangeårig systematisk og planlagt skogrydding av linjenett og tilhøyrande nettstasjonar har resultert i merkbart mindre feilsituasjonar, og denne erfaringa vert vidareført. Vi registrerer også at styresmaktene etter dei siste års ekstremuvær rundt i landet har auka fokus på forsyningssikkerheit og skogrydding spesielt.
Selskapet har ansvar for drift og vedlikehald av kommunalt veg- og gateljos. Det er etablert 6 ladepunkt for elbilar på Vangen, og ein ny hurtigladestasjon vert sett i drift våren 2013. Organisasjon, personale og arbeidsmiljø Selskapet er organisert i følgjande forretningsområde; produksjon, nett, marknad, DLE og ny fornybar med økonomi og IKT som stabsfunksjonar.
For å kunna imøtekoma det aukande energiuttaket som følgje av utbygginga i Myrkdalen meddelte NVE den 22.06.2012 konsesjon for spenningsoppgradering av linja frå Urdland til Kjønnagard, ny transformator på Kjønnagard og nødvendig ombygging på Urdland. Anlegga vart sett i drift den 07.10.2013.
Ved utgangen av året var det 49 tilsette, av desse er 3 lærlingar. Av dei tilsette er det 8 kvinner. Antal årsverk i 2013 var totalt 46. Styret vurderer likestillinga i selskapet som tilfredsstillande, og det er derfor ikkje sett i verk spesielle tiltak i høve til likestilling mellom kjønna.
Fornying av linjenettet ligg på eit nivå som opprettheld leveringskvaliteten i nettet, og i 2013 vart mellom anna høgspenningslinja frå Kjønnagard til Kvasshaug fornya. Driftssentralsystemet er utvida med styring og overvaking av fleire brytarar ute i linjenettet. I tillegg til ein god del omleggingsarbeid som følgja av Vossapakka er det bygd nye anlegg fram til nye hyttefelt og andre nye kundar.
Verne- og miljøarbeidet i selskapet vert prioritert med arbeidsmiljøutval og internkontrollsystem med mellom anna årleg gjennomgang av driftsforskrifter for teknisk personale og årleg kontroll av løfteutstyr. Lovpålagde kurs og øvingar er gjennom-
7
STYRET SI ÅRSMELDING
ført. Fokus på avviksmeldingar har halde fram også i 2013, og antal rapporterte avvik i 2013 vart om lag det doble av antal avvik i 2011. Det er meldt inn 3 skaderapportar som har medført til saman 5 fråværsdagar. Selskapet er tilknytt bedriftshelseteneste Grend og har avtale med NAV som IA-bedrift. Bedriftshelsetenesta deltek i møta i arbeidsmiljø utvalet, og i nokre saker vert det samarbeidd tett med både NAV og bedrifts-helsetenesta for oppfølging. Samla sjuke fråvær i selskapet var 4,6 % i 2013 mot 4,2 % i 2012.
produksjonen og på vurdering av lønsemda for nye produksjonsanlegg. Ein må såleis rekna med at framtidige kraftinntekter kan verta lågare enn dei har vore dei siste åra. Styret vurderer selskapet sine mogelegheiter for vidare utvikling som gode, men påpeikar at det er viktig å halda rett balanse mellom selskapet sitt behov for kapital til komande investeringar sett i høve til aksjeeigar sitt krav om avkastning. Selskapet står framfor fleire større investeringar dei komande åra, og i motsetning til tidlegare år må ein større andel av desse lånefinansierast.
Ytre miljø Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft skjer i samsvar med lover, forskrifter og meddelte konsesjonar. Verksemda forureinar ikkje det ytre miljø utover det som normalt følgjer av energiverksemd. Voss Energi legg vekt på ta omsyn til miljø og estetikk ved utbygging og drift av nettet, mellom anna ved at luftlinjer vert lagt i kabel der tilhøve ligg til rette for det i samband med fornying av gamle anlegg og ved nyinvesteringar. Selskapet har rutiner for handsaming av avfall, og alt avfall vert kjeldesortert i container før levering til mottak. Demonterte koparliner vert nytta oppatt som jordelektrodar i framtidige grøfter og fundament.
Disponering av overskot For å sikra eigar jamnare og meir føreseieleg utbytte vart det i samband med fastsettinga av rekneskapen for 2012 vedteke at grunnlaget for utbyttet vert fastsett til 60 % av gjennomsnittet av dei siste fem årsresultat, og ikkje kun siste årsresultat. Etter ei samla vurdering av selskapet si stilling og i tråd med prinsippet for fastsetting av utbytte, fremmar styret følgjande framlegg til disponering av selskapet sitt årsoverskot på kr 16.093.704: Avsett til utbytte: Overført frå anna eigenkapital: Sum disponert:
Framtidsutsikter Tidlegare års lågare noteringar av prisen på kraft framover i tid på kraftbørsen har helde fram og er vesentleg lågare i høve til for nokre år sidan. Dette får innverknad på verdien av eigen-
kr 7.986.662 kr 8.107.042 kr 16.093.704
Resterande fri eigenkapital etter årets utbetaling/avsetting er kr 59.481.369.
VOSS, 07. APRIL 2014
Per Kragseth
Solvor Dolve
STYRELEIAR
NESTLEIAR
Øyvind Lauritzen
Kristian Nielsen
Bjørg Djukastein
Rune Nesheim ADM. DIREKTØR
8
R E S U LTAT R E K N E S K A P 2 0 1 3
Notar
Driftsinntekter
2013
2012
58 068 542
47 247 087
84 526 574
58 918 398
7 650 975
9 753 054
150 246 090
115 918 539
-9 126 607
-7 816 931
37 609 248
27 370 208
2
Kraftsal Nettleige
8
Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter
Driftskostnader Aktivering eigne investeringsarbeid Kraftkjøp, nettleige og varekjøp Løns- og personalkostnader
4
37 805 834
36 519 962
Ordinære avskrivingar
3
18 467 869
17 957 869
Nedskrivinger
2 379 594
Andre driftskostnader
5
Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT
27 689 067
27 677 023
114 825 005
101 708 131
35 421 086
14 210 408
756 108
1 299 659
-8 067 935
8 776 034
-7 311 827
-7 476 375
28 109 259
6 734 033
12 015 556
5 242 257
16 093 704
1 491 776
Finanspostar Renteinntekter Rentekostnad Netto finansposter RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD
Skattekostnad
18
ÅRETS RESULTAT
Avsett til utbytte
13
7 986 662
6 660 531
Overført til annan eigenkapital
13
8 107 042
-5 168 755
16 093 704
1 491 776
SUM DISPONERING
9
BALANSE PR. 31.12.13
EIGNELUTAR
Notar
2013
2012
3 907 449
9 010 252
3 907 449
9 010 252
274 948 602
232 943 138
17 364 033
16 808 638
1 850 211
7 964 872
3
294 162 845
257 716 471
Netto pensjonsmidlar kollektiv ordning
17
15 785 532
12 497 848
Aksjer og andelar
6
3 759 028
3 283 628
Obligasjonar
7
10 000 000
10 000 000
29 544 560
25 781 476
327 614 854
292 508 199
3 464 648
3 540 806
47 210 085
48 942 979
Anleggsmiddel Immaterielle eignelutar Utsett skattefordel
18
Sum immaterielle eignelutar
Varige driftsmidlar Kraftverk, fordelingsnett m.v. Transportmiddel, maskiner, inventar
3
Anlegg i arbeid Sum varige driftsmiddel
Finansielle anleggsmiddel
Sum finasielle anleggsmiddel Sum anleggsmiddel
Omløpsmiddel Lagerbehaldning
Fordringar Kundekrav Akk mindreinntekt
8
Andre kortsiktige krav Sum fordringar
Kasse, bank
9
Sum omløpsmiddel SUM EIGNELUTAR
10
4 304 471 5 025 322
3 546 720
56 539 879
52 489 699
11 864 903
1 841 088
71 869 430
57 871 593
399 484 284
350 379 792
BALANSE PR. 31.12.13
GJELD OG EIGENKAPITAL
Notar
2013
2012
59 000 000
59 000 000
5 872 938
5 872 938
64 872 938
64 872 938
Anna eigenkapital
63 388 818
55 281 777
Sum opptent eigenkapital
63 388 818
55 281 777
Sum eigenkapital
128 261 756
120 154 715
8 409 826
Eigenkapital
13
Innskoten eigenkapital Aksjekapital, 59 aksjer á kr 1.000.000
10
Overkursfond Sum innskoten eigenkapital Opptent eiegnkapital
Gjeld Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelse
17
8 762 452
Utsatt skatt
18
2 059 283
Sum avsetning for forpliktelsar
10 821 735
8 409 826
11
69 545 942
23 923 343
11,12
130 000 000
130 000 000
9 140 895
9 714 895
208 686 837
163 638 238
Langsiktig gjeld Pantelån Ansvarleg lån Tidsgrensa anleggstilskot Hodnaberg forskotsleige
16
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld Akk merinntekt
8
Leverandørgjeld
2 612 287 11 081 474
8 500 230
4 941 515
7 019 073
21 293 543
23 231 573
7 986 662
6 660 531
Anna kortsiktig gjeld
6 410 760
10 153 319
Sum kortsiktig gjeld
51 713 955
58 177 013
271 222 527
230 225 077
399 484 284
350 379 792
Betalbar skatt
18
Skuldig off. avgift, feriepengar m.v. Avsett utbyte
13
Sum Gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL VOSS, 07. APRIL 2014
Per Kragseth
Solvor Dolve
STYRELEIAR
NESTLEIAR
Øyvind Lauritzen
Kristian Nielsen
11
Bjørg Djukastein
Rune Nesheim ADM. DIREKTØR
NOTE R 2013
NOTE 1 REKNESKAPSPRINSIPP Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova av 1998 og god rekneskapsskikk i Norge. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eigedelar og gjeld Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifiserte som omlaupsmidlar. Fordringar som skal betalast attende innan eit år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagde til grunn. Anleggsmidlar blir vurderte til innkjøpskost, men nedskrivne til gjenvinnbart beløp dersom dette er lågare enn bokført beløp og verdifallet er forventa ikkje å være forbigående. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid blir avskrivne planmessig. Langsiktig lån blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Omlaupsmidlar blir vurderte til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Somme postar er vurderte etter andre prinsipp, sjå nedanfor. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av kraft, nettleige og varer skjer på leveringstidspunktet. Aktiverte renter Renter som er knytt til anlegg under oppføring, blir aktiverte som ein del av kostprisen. Anleggsaksjar Investering i anleggsaksjar der selskapet ikkje har betydeleg innverknad, blir balanseført til innkjøpskost. Investeringane blir nedskrivne til verkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Motteke utbyte blir inntektsførte som anna finansinntekt. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar blir oppførte til pålydande etter frådrag for avsetnad til venta tap. Avsetnad til tap blir gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av dei einskilde fordringane. I tillegg blir det gjort ein uspesifisert avsetnad for andre kundefordringar for å dekkja venta tap. Aksjar Aksjar som inngår i ein handelsportefølje blir vurderte til verkeleg verdi på balansedagen.
Innkjøpskost blir ordna etter FIFO metode. Pensjonar Selskapet har kollektiv pensjonsordning for dei tilsette. Ordninga er ein ytingsplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at dei tilsette får dei avtalte ytingane. Lineær oppteningsprofil og forventa sluttløn er lagt til grunn som oppteningsgrunnlag. Selskapet har også usikra pensjonsordning i form av tariffesta avtalefesta førtidspensjonsordning. For sikra pensjonar er samla forpliktingar vurdert opp mot samla pensjonsmidlar i pensjonsordninga. Ved verdsetjing av pensjonsmidlane og pensjonsforpliktingar vert estimert verdi brukt ved rekneskapsavslutninga. Dei estimerte verdiane vert korrigert kvart år i samsvar med berekning føreteke av aktuar. I balansen er sikra ordningar presentert under finansielle anleggsmidlar, mens usikra ordningar er presentert under avsetning for forpliktingar. Skattar Kraftnæringa er underlagt fire ulike skatteartar. Desse er vanleg skatt på overskot, eigedomsskatt basert på særskilde takseringsprinsipp for kraftverk, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Eigedomsskatt er ikkje gruppert som skattekostnad i resultatrekneskapen, men er i samsvar med vanleg standard ført som driftskostnad. Overskotsskatt: Skattekostnaden vert samanstillt med rekneskapsresultat før skatt. Skatt knytt til eigenkapitaltransaksjonar vert ført mot eigenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapen) og endring i utsett skatt (28% av endring i mellombels forskjellar). Utsett skatt og utsett skattefordel er presentert netto i balansen. Naturressursskatt: Kraftproduksjon er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylket, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittleg kraftproduksjon dei siste 7 år. Naturressursskatten vert samordna med overskotsskatten slik at naturressursskatt som overstig overskotsskatten er ein forskotsbetalt skatt som vert framført med rentegodtgjering. I den grad naturressursskatten vert fullstendig motrekna, representerer den ingen kostnad. Grunnrenteskatt: Grunnrenteskatt er pålagt kraftverk med ei samla merkeyting på over 5.500 kVA. Dette er
12
ein skatt som kjem i tillegg til allmenn skatt på overskot. Grunnrente er avkasting utover normalavkasting. For å skjerma normalavkastinga frå grunnrenteskatt, vert det gitt eit frådrag kalla friinntekt. Denne vert utrekna på basis av årets gjennomsnittlege skattemessige verdiar multiplisert med ei normrente. Inntektene i grunnrenta er normerte inntekter, hovudsakleg basert på spotprisar. Det kan derfor vera vesentlege forskjellar på denne inntekta og faktisk oppnådd inntekt. Skattekostnaden for grunnrente (skattesats 30%) består av betalbar skatt og endring i utsett skatt. I utsett skatt vert det teke omsyn til følgjande forhold: • Midlertidige forskjellar mellom regnskapsmessige og skattemessige verdiar for kraftverk • Akkumulerte negative grunnrenteinntekter • Andre midlertidige forskjellar knytt til kraftproduksjon Meir-/mindreinntekt i samband med nettleige Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene ved at Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Inntektsrammen fastsettes på bakgrunn av faktiske historiske kostnader, verdien av selskapets nettkapital og målt effektivitet sammenlignet med andre tilsvarende selskaper. Inntektene reguleres i tillegg i forhold til mengden leveringsavbrudd i løpet av året, samt generell pris og renteutvikling. Meir-/mindreinntekt er differansen mellom inntektsramma og faktiske innbetalte tariffinntekter. Meirinntekt skal rentebereknast med ein rentesats fastsett av NVE og tilbakeførast nettkundane. Mindreinntekta kan tilsvarande rentebereknast og belastast nettkundane. Meir-/mindreinntekt vert i balansen ført under kortsiktig gjeld/omlaupsmidlar og påløpt/opptent rente vert ført som ein finanskostnad/finansinntekt i resultatrekneskapen. Vedlikehaldskostnader Det er utført naudsynt vedlikehald på alle anleggsdelar. Det er ikkje føreteke avsetjing for utsett vedlikehald av di kostnadene kjem til jamt over levetida. Vedlikehald/reinvestering som medfører vesentleg lengre levetid og inntening, vert aktivert.
NOTE R 2013
Bruk av estimat Regnskapet er basert på føresetnader og estimat som påvirkar regnskapsført verdi av eigendeler, forpliktingar, inntekter og kostnader. Beste estimat ved tidspunkt for avlegging av regnskapet vert lagt til grunn, men faktiske tall kan avvika frå opprinnelege estimat.
Anleggstilskot Anleggstilskot til investeringar, frå det offentlege og private, har gått til frådrag på aktiverte verdiar. Magasinbehaldning I samsvar med etablert praksis i bransjen er magasinbehaldning ikkje oppført i rekneskapen.
Prinsipp for kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd med basis i den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tek utgangspunkt i foretaket sitt årsresultat for å kunne presentera kontantstraumar tilført frå henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet
NOTE 2 SALSINNTEKTER
2013
2012
Kraftsal
58 068 542
47 247 087
Nettleige
84 526 574
58 918 398
7 650 975
9 753 054
150 246 090
115 918 539
Andre driftsinntekter Sum
Alt sal er i Voss kommune
NOTE 3 OVERSIKT OVER VARIGE DRIFTSMIDLER
Hist kost 1.1 Tilgang kjøpte driftsmidler
Biler/ transportmiddel
Inventar/ EDB…
Kraftstasjon
R-nett
D-nett
Bygning
Televirksomhet
Anlegg i arbeid
Sum
13 093 517
23 322 293
127 841 449
67 757 473
306 917 189
29 044 902
8 059 896
7 964 872
584 001 591
1 831 800
988 505
Tilgang egentilvirkede driftsmidler
2 820 305 3 687 165
32 933 010
21 115 399
0,00
1 146 787
Avgang i året
-1 015 125
Hist kost 31.12
13 910 192
24 310 798
131 528 614
100 690 483
328 032 588
29 044 902
9 206 683
-10 874 584
-18 630 646
-88 404 476
-39 523 680
-169 770 301
-14 407 572
-2 800 365
3 035 608
5 680 152
43 124 138
61 166 802
158 262 287
14 637 330
6 406 318
Ordinære avskr.
527 673
1 701 725
4 168 354
1 013 491
10 149 450
581 545
325 632
Avskr sats
14-20%
5-20%
1,3-3%
1,3-3%
2-5%
2%
2-5%
58 882 361 -1 015 125 1 850 211
638 574 471
Herav renter på eigentilv. dr. midler Akk av og nedskr Bokført verdi 31.12
Alle dritsmidler avskives lineært
13
-344 411 625 1 850 211
294 162 846 18 467 869
NOTE R 2013
NOTE 4 LØNSKOSTNAD, TAL TILSETTE
NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
2013
2012
26 647 124
25 716 315
Arbeidsgjevaravgift
4 817 485
4 634 397
Pensjonskostnader jfr. note 17
5 975 149
5 772 570
366 076
396 680
37 805 834
36 519 962
43,1
43,60
Løn
Andre personalkostnader Sum Gj.snitt tal årsverk
Ytingar til leiarar Løn Pensjonskostnader
Dagleg leiar
Styret
1 139 509
288 041
226 010
Kostnader til revisor
2013
2012
Lovpålagt revisjon
185 000
185 000
Skatterådgivning
21 500
55 990
Andre attestasjonstjenester
17 000
10 500
Andre revisjonsrelaterte tenester
144 029
99 375
Sum
367 529
350 865
Eigar andel
Hordaland Bioenergi AS
Innkj kost
2012
Kostnader eigedom, leige maskiner og inventar
3 919 328
2 899 707
Kjøp av materiell og utstyr
3 507 384
4 969 940
Arbeid ved framande
6 731 436
7 443 530
Kontorkostnader, telefon, porto mv
3 869 540
3 829 858
Kostnader transportmiddel
748 238
1 208 781
Kostnader og godtgjersler reise, diett, bil etc
550 106
312 539
Salgs-, reklame-, represenstasjonskostnader, kontingentar og gaver
1 114 032
1 682 536
Eigedomsskatt og off. avgifter
5 184 990
4 967 916
Øvrige driftskostnader
2 064 014
362 215
27 689 067
27 677 023
Sum
NOTE 6 AKSJAR OG ANDEL AR I ANDRE FØRETAK Anleggsmidlar
2013
NOTE 8 MEIR(-)/MINDREINNTEKT
Balanse verdi
2013
2012
Inntektsramme fra NVE, inkl KILE
72 933 000
51 922 000
Årets KILE kostnad
-2 822 974
-2 845 546
Kostnader overliggende nett
10 158 389
7 888 398
50,00 %
3 375 000
3 375 000
Bulko kraft
18,8 %
58 628
58 628
Næringshage
37,0 %
200 000
200 000
Eiendomsskatt
1 874 872
1 884 136
2,5 %
125 400
125 400
Korreksjoner tidligere år
2 383 287
69 410
3 759 028
3 759 028
Sum tillatt inntekt
84 526 574
58 918 398
Tariffinntekt
77 674 505
71 221 356
Årets mindreinntekt
6 852 069
-12 302 958
Akkumulert meir(-)/mindreinntekt 01.01
-2 612 287
9 635 591
Årets meirinntekt
6 852 069
-12 302 958
Årets beregnede renter på meirinntekt
64 689
55 080
Akkumulert meir(-)/mindreinntekt 31/12
4 304 471
-2 612 287
Valider AS Sum
NOTE 7 OBLIGASJONAR Selskapets portefølje av obligasjoner er hovedsakelig knyttet til solide selskap innen kraftbransjen, som planlegges holdt til forfall
Industri
Pålydende
Anskaffelseskost
Bokført verdi
10 000 000
10 000 000
10 000 000
14
NOTE R 2013
NOTE 9 BUNDNE MIDLAR Av inneståande i bank er kr 1.471.123 bundne skattetrekksmidlar. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr 31.12.
NOTE 10 AKSJEK APITAL OG EIGARSTRUKTUR
NOTE 11 LÅN
Aksjekapitalen i selskapet pr 31.12 består av ein aksjeklasse og utgjer:
Lån som forfell meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt
Antall
Pålydende
Bokført
59
1 000 000
59 000 000
Aksjar
Gjeld til kredittinstitusjonar
Alle aksjane er eigd av Voss kommune
Gjeld til eigar
2013
2012
30 000 000
5 853 342
130 000 000
130 000 000
NOTE 12 ANSVARLEG LÅNEK APITAL Lånet på 130.000.000 er ytt av selskapet sin aksjonær og er prioritert etter all anna gjeld. Lånet er gjeve utan sikkerheit i form av pant eller garantiar. Lånet skal vera avdragsfritt i 10 år og skal deretter nedbetalast over 25 år. Fast rente er fastsett med utgangspunkt i 10-årig statsobligasjonsrente per utbetalingsdagen tillagt 150 rente-punkt.
NOTE 13 EIGENK APITAL
Eigenkapital 1.1.
Aksje-kapital
Overkursfond
Annan EK
Sum EK
59 000 000
5 872 938
55 281 777
120 154 715
16 093 704
16 093 704
-7 986 662
-7 986 662
63 388 819
128 261 757
Årets resultat Estimatavvik knyttet til regulering av pensjoner under utbetaling Implementeringseffekt tilleggspensjon usikret Avsett utbyte Eigenkapital 31.12.
59 000 000
NOTE 14 PANTEGARANTIAR Bokført gjeld som er sikra ved pant: Gjeld til kredittinstitusjonar
Bokført verdi av eignelutar stilt som garanti for bokført gjeld Kraftstasjonar D-nett Bygningar Sum
5 872 938
NOTE 15 MAGASINFYLLING 2013
2012
69 545 942
23 923 343
2013
2012
43 124 138
47 760 145
158 262 287
134 697 604
14 637 330
14 907 980
216 023 755
197 365 729
Fyllingsgrad
Torfinno (Hodnaberg)
GWh
%
92,79
79 %
Magasininnhald har ikkje innverknad på selskapet sin økonomi. I samsvar med avtale med BKK disponerer Voss Energi årleg 94,5 GWh frå Hodnaberg kraftverk, uavhengig av magasininnhald og tilsig i Torfinno.
NOTE 16 HODNABERG FORSKOTTSLEIGE Er BKKs andel av reinvesteringskostnaden på Hodnaberg. Andelen til BKK vert å betrakte som forskotsleige, og vert inntektsført med 1/30 pr år.
15
NOTE R 2013
NOTE 17 PENSJONSKOSTNADAR, -MIDLAR OG -FORPLIKTINGAR. Voss Energi AS er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Selskapets pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne lov. Selskapets kollektive pensjonsordning (ytelsesordning) omfatter i alt 47 personar (per 1.1.2013). Ordningane gjev rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovedsak avhengig av antall oppteningsår, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytingane frå folketrygda. Selskapets sikra forpliktingar er dekka gjennom eit forsikringsselskap. Selskapet er også forplikta til å yte avtalefesta pensjon (AFP) etter fastsette satsar. Berekningane for ordninga er vist som usikra ordning.
Økonomiske forutsetningar: 2013
2012
0,04
0,039
0,044
0,04
0,0375
0,035
0,035
0,0325
0,0275
0,025
Diskonteringsrente Forventa avkastning på fondsmidlar Forventa lønsregulering og pensjonsregulering Forventa G-regulering Årlig regulering av pensjoner under utbetaling
Som aktuarmessige forutsetningar for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanleg benytta forutsetningar innan forsikring. 2013
2012
Sikra ordning Kollektiv
Usikra ordning AFP
Sum
Sikra ordning Kollektiv
Usikra ordning AFP
Sum
Noverdi av årets pensjonsopptening
2 733 443
364 173
3 097 616
2 628 078
318 697
2 946 775
Rentekostnad av pensjonsforpliktinga
2 628 873
271 104
2 899 977
2 446 548
363 692
2 810 240
Avkasting på pensjonsmidlar
-2 210 811
-2 210 811
-2 070 663
-2 070 663
470 429
470 429
401 575
401 575
Administrasjonskostnader Resultatført planendring
0
0
Amortisering av estimatavvik
1 703 621
14 317
1 717 938
1 684 643
Resultatført pensjonskostnad
5 325 555
649 594
5 975 149
5 090 181
682 389
5 772 570
Berekna pensjonsforplikting
-87 082 900
-9 879 559
-96 962 459
-14 674 008
-9 790 784
-24 464 792
Pensjonsmidlar (til marknadsverdi)
60 543 000
60 543 000
23 814 072
Ikkje resultatført estimatavvik
42 325 432
1 117 107
43 442 539
3 357 784
1 380 958
4 738 742
Balanseført pensjonsforpliktelse
15 785 532
-8 762 452
7 023 080
12 497 848
-8 409 826
4 088 022
16
1 684 643
23 814 072
NOTE R 2013
NOTE 18 SK ATTEKOSTNAD Spesifikasjon av grunnlag utsett skattefordel Allmenn inntekt
Endring
2013
2012
Mer- (-) /mindreinntekt (+)
-7 556 038
4 304 471
-3 251 567
Netto pensjonsmidler
-2 935 058
7 023 080
4 088 022
Sum skatteaukande forskjellar
-10 491 096
11 327 551
836 455
Varige driftsmidlar
-15 287 615
3 130 142
18 417 757
Merinntekt
0
0
Netto pensjonsforpliktelse
0
0
Fordringar
251 042
52 008
-199 034
58 000
518 428
460 428
-14 978 573
3 700 578
18 679 151
-25 469 669
-7 626 973
17 842 696
-7 055 238
-2 059 283
4 995 955
Grunnrenteinntekt
Endring
2013
2012
Varige driftsmidler
-3 220 500
34 686 985
37 907 485
Negativ grunnrenteinntekt til fremføring
-2 944 078
74 560 939
77 505 017
-675 063
-1 615 308
-940 245
107 632 616
114 472 257
Skattepliktige verdipapirer Sum skattereduserande forskjellar
Grunnlag for utsett skattfordel
Utsett skattfordel (+) / utsett skatteforpliktelse (-) allmenn inntekt (27%/28%)
Pensjon (23% andel produksjonsvirksomhet) Sum grunnlag utsatt skattefordel grunnrenteinntekt
Utsett skattfordel grunnrente (31%/30%)
-975 566
33 366 111
34 341 677
Herav ikke balanseført
975 566
-29 458 662
-30 434 228
0
3 907 449
3 907 449
Utsett skattfordel grunnrente
17
NOTE R 2013
Grunnlag for skattekostnad, endring i utsett skattfordel og betalbar skatt Resultat for skattekostnad
28 109 260
Permanente forskjellar
281 994
Grunnlag for årets skattekostnad
28 391 254
Endring i mellombels forskjellar (grunnlag endring i utsett skattfordel)
-25 527 669
Skattepliktig allminnelig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen)
2 863 585
Skattepliktig grunnrente inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen)
13 799 035
Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapet)
801 804
Betalbar skatt grunnrente (30% av grunnlag)
4 139 711
Endring i utsett skattefordel
7 055 238
Endring i utsett skattefordel grunnrente
0
Skattekostnad
11 996 752
Avvik frå tidlegare år
18 803
Total skattekostnad
12 015 554
Effektiv skattesats
42,75 %
Betalbar skatt i balansen Betalbar allmenn inntektsskatt (28%)
801 804
Grunnrenteskatt
4 139 711
Betalbar skatt i balansen
4 941 515
Utsett skattefordel knytta til grunnrente er pr 31.12 balanseført med det beløp som antas reverseres innen definert tidshorisont (10 år).Fra inntektsåret 2013 er skattesatsen på alminnelig inntekt endret fra 28 % til 27 % og skattesatsen på grunnrente endret fra 30 % til 31 %.For inntektsåret 2013 er derfor utsatt skatt knyttet til alminnelig inntekt oppført til 27 % av grunnlaget og utsatt skatt knyttet til grunnrente oppført til 31 % av grunnlaget.
NOTE 19 TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter: Transaksjon/transaksjonsgruppe
Tilhører resultatlinje
Motpart
Forhold til motparten
2013
2012
Salg av kraft og nettleige
Kraftsal/Nettleige
Voss Kommune
Eigar
10 584 568
11 849 465
Gatelysteneste
Kraftsal/Nettleige
Voss Kommune
Eigar
902 685
-134 830
11 487 253
11 714 635
Sum Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Gatelysteneste vert avrekna mot utbytte
18
KO N TA N T S T R A U M A N A LY S E 2 0 1 3
2013
2012
Årets resultat før skatt
28 109 259
6 734 033
Ordinære avskrivingar
18 467 869
17 957 869
Periodens betalte skatt
-16 788 107
-16 788 107
Pensjonskostnad uten kontanteffekt
471 171
466 402
Endring i varer
76 158
-457 583
-2 935 058
-1 966 743
-475 400
21 475 000
Endring i kundefordringar
1 732 894
-9 367 635
Endring i leverandørgjeld
2 581 244
-8 080 591
Endring andre uteståande fordringar
-1 478 602
1 262 100
3 136 815
19 677 639
32 898 242
30 912 384
-61 702 666
-31 108 446
-61 702 666
-31 108 446
45 622 599
-4 377 400
-6 794 361
-8 968 776
38 828 238
-13 346 176
10 023 815
-13 542 238
1 841 088
15 383 326
11 864 903
1 841 088
Kontantstaum frå operasjonelle aktivitetar
Endring i pensjonspremiefond Endring i andre finansielle anleggsmiddel
Endring i andre gjeldspostar
Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar
Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av finansielle anleggsmidel Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar
Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar
Netto endring i likvidar Likvidar pr 1.1 Likvidar pr 31.12
19
REVISJONSMELDING
20
REVISJONSMELDING
21
R E K N E S K A P S TA L F O R R E S U LTAT E I N I N G A R 2 0 1 3
Driftsinntekter
Felles/ avstemming
Selskap
-41 303 053
142 595 116
5 751 712
0
7 650 975
85 558 236
5 751 712
-41 303 053
150 246 090
-5 000
-8 873 794
-502 693
60 298 604
17 644 629
955 474
-41 289 459
37 609 248
Løns- og personalkostnader
3 492 495
24 989 228
2 528 327
7 050 666
38 060 715
Ordinære avskrivningar
4 168 354
11 685 996
325 632
2 287 888
18 467 869
Andre driftskostnader
5 341 827
14 113 902
2 331 581
8 281 351
30 068 661
Fordeling felles
5 642 719
11 814 444
176 335
-17 633 498
0
78 938 999
71 374 404
5 814 655
-41 303 053
114 825 005
21 300 195
14 183 833
-62 942
0
35 421 086
Kraftsal/nettleige Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter
Energi
Nett
99 371 595
84 526 574
867 600
1 031 662
100 239 195
Øvrig
Driftskostnader Aktiverte investeringsarbeider Kraftkjøp/nettleige/anna varekjøp
Sum driftskostnader
DRIFTSRESULTAT
-9 381 488
Tal frå balansen pr. 31.12 Mindreinntekt
4 304 471
Transportmiddel, maskiner,inv
6 704 769
16 648 321
Kraftverk, fordelingsnett m.m
43 124 138
219 429 089
49 828 907
236 077 410
SUM ANLEGGSMIDDEL
Avkastningsgrunnlag 1.1.
186 911 000
31.12.
238 438 184
Avkastning i %
6,7 %
22
6 406 318
29 759 408 262 553 227
6 406 318
292 312 635
VERDIREKNESKAP
Verdirekneskap
2013
2012
159 372 698
123 735 470
Forbruk av varer og tenester
60 270 324
50 219 024
Brutto verdiskaping
99 102 374
73 516 446
Avskrivingar
20 847 463
17 957 869
Netto verdiskaping
78 254 911
55 558 577
756 108
1 299 659
79 011 019
56 858 236
2013
2012
15 574 870
14 876 531
5 479 882
5 280 098
Skatt og avgift stat
15 960 873
9 002 458
Renter til långjevar
479 727
560 034
8 107 042
-5 168 755
Tilsette
33 408 626
32 307 870
Sum fordelte verdiar
79 011 020
56 858 236
Driftsinntekter
Finansinntekter Verdiar til fordeling
Verdifordeling Eigar (utbytte og renter ansvarleg lån) Skatt og avgift kommune
Selskapet
Verdirekneskap 2013, fordeling
40 000 000
Eigar (utbytte og renter ansvarleg lån) Skatt og avgift kommune Skatt og avgift stat
35 000 000
Renter til långjevar Selskapet
30 000 000
Tilsette
25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0
23
TAL F RÅ VE RKS E M DA
PRODUKSJON
KRAFTOMSETNAD – SAL 2013 GWh
2012 GWh
2013 GWh
2012 GWh
Hodnaberg, avtalefesta*)
94,3
94,9 (middel 94,5)
Nettap
23,8
21,1
Rognsfoss
20,4
28,4 (middel 25,0)
Kundar
165,2
164,2
Palmafoss
1,2
Sum
189,0
185,3
Antal 31.12.12
Antal 31.12.13
10.050
10.214
Sum
115,9
1,5 (middel 1,5) 124,8 (middel 121,0)
*) I samsvar med avtale med BKK Produksjon skal Voss Energi ha 94,5 GWh årleg av produksjonen frå Hodnaberg kraftverk i åra 2004-2013.
KUNDAR Nettkundar
Andel
SAML A KRAFTOMSETNAD Inklusiv andre kraftleverandørar
2013 GWh
2012 GWh
Eigenproduksjon
115,9
124,8
LINJE- OG KABELNETT Linjenettet i forsyningsområdet har pr. 31.12.13 ei samla linjelengd på 1.523 km.
Konsesjonskraft Spotkraft Andre leverandørar Sum
73,1
60,5
72,8
70,6
261,8
255,9
Luft
Hovudfordelingsnett 50 kV
36,4
Høgspenningsnett 22/11 kV
249,0
149,0
0,4
398,4
Lågspenningsnett
442,0
510,0
952,0
66,0
70,0
Gateljos Sum
793,4
Kabel
Sjøkabel
0,6
729,6
0,4
Sum 37,0
136,0 1523,4
Samla kraftomsetnad – Utvikling 1995-2013 Dei siste åra er utstrekninga av luftnettet redusert medan kabelnettet aukar.
T R A N S F O R M ATO R - O G N E T T S TA S J O N A R Selskapet har i alt 6 transformatorstasjonar med 9 transformatorar. Samla transformatorkapasitet er på 149 MVA der 30 MVA er transformering mellom 132 kV og 50 kV, 101 MVA er transformering frå 132/50 kV til 22/11 kV og 18 MVA er transformering frå 22 kV til 11 kV. Voss sentrum er forsynt med 11 kV kabelnett. Det er 1 større koplingsstasjon og i alt 589 fordelingstranformatorar med samla ytelse på 155.725 kVA.
DRIFTSFORST YRRINGAR/FEIL OG AVBROT
KRAFTOVERFØRING
2013 GWh
2012 GWh
Samla kraftomsetnad
261,8
255,9
Nettap
23,8
21,1
Kraftoverføring
237,9 234,8
Prioritert overføring
222,8
218,6
13,7
14,8
1,4
1,4
Fleksibelt forbruk (tidl. uprioritert) Kommunalt veg- og gateljos Sum kraftoverføring
Det var i alt 133 avbrot i nettet i 2013, mot 154 i 2012. Av dette var det 60 avbrot som ikkje var varsla, dvs. avbrot på grunn av feil i høgspenningsnettet. Dei øvrige 73 avbrota var varsla i samband med straum¬stansar på grunn av planlagt vedlikehald. Faktisk KILE-beløp i 2012 er kr 2.822.974 mot kr 2.845.546 i 2012. Fastsett (av NVE) forventa KILE-beløp for 2013 er lik kr 2.913.000.
ELSPOTPRISAR Figuren viser elspotprisen i vårt område frå 2012 til og med veke 17 i 2014.
237,9 234,8
K R A F TO M S E T N A D – T I LG A N G
2013 GWh
2012 GWh
Eigenproduksjon
115,9
124,8
73,1
60,5
189,0
185,3
Konsesjonskraft Kraftkjøp Sum
24
25
Oktan Bergen
Postboks 205, 5702 Voss telefon: 56 52 83 00 • telefax: 56 52 83 20 • e-post: firmapost@vossenergi.no www.vossenergi.no