G L . B U S S A M F U N N S I N K U B A T O R
AFGANG FORÃ…R 2017 OLE JACOB RASTE STUDIEAFDELING KKA VEILEDER: PETER BERTRAM KADK
G L . B U S S A M F U N N S I N K U B A T O R
INNHOLD
1. Innledning
1
2. Historisk Bakgrunn
5
3. Utgangspunkt
13
4. Arkitektonisk Intensjon
19
5. Program
23
6. Transformasjon
25
7. Avleveringsform
29
8. VerdensmĂĽl
31
9. Studieforløp
33
10. Kontaktpersoner
35
1
1
1
Innledning
Som hovedmålsetning skal prosjektet fungere som en arena for møter mellom kulturer, personer og samfunn. Ved å transformere den eksisterende Globusgården på Strømsø Torg i Drammen ønskes det å etablere et møtested for byens nye og gamle innbyggerne. Med sin sentrale plassering på byaksen vil institusjonen bli en synlig og aktiv del av bybildet. Programmet ønsker å forene tilflytterne med lokalsamfunnet. Dialogen mellom private og offentlige soner blir spesielt utslagsgivende i bygningens nye karakter. Programmet ønsker å utfordre dagens modell for integrering i et politisk klima som er i rask forandring.
2
1
5
2 4 1 7
3 6
8
BYDELER 1. STRØMSØ 2. BRAGERNES 3. DANVIK-FJELL 4. GULSKOGEN 5.ÅSSIDEN 6. TANGEN-ÅSKOLLEN 7. KONNERUD 8. SKOGER
3
1
4
2
Historisk Bakgrunn
En halvtime sørvest for Norges hovedstad finner man Drammen. Med sine drøyt 68 000 innbyggere er byen liten i verdenskala, men er landets femte største by. Det siste tiåret har byen vært utsatt for en sterk satsning på byutvikling, og fremstår i dag som et næringsattraktivt og nyrikt område på Østlandet. Nyetablerte institusjoner for høyere utdanning og et fornyet bymiljø i sentrum vitner om høye ambisjoner om å hevde seg som en viktig bidragsyter til landets økonomi, kulturliv og kunnskapssamfunn. Rent geografisk befinner byen seg innerst i Drammensfjorden, i umiddelbar nærhet til omkransende natur i form av åser, skog og innsjøer. Kjernen deles på midten av Drammenselven, som har spilt en meget sentral rolle i utviklingen av den lokale identiteten. Byen Drammen ble stiftet ved sammenslåingen av handelsstedene Bragernes og Strømsø-Tangen i 1811. Før dette var de to sidene av elven konkurrenter og underlagt de etablerte byene Christiania og Tønsberg. Elven var byens viktigste ferdselsåre og la i høy grad forutsetninger for hvordan byen tok form. Man regner i dag med at den første faste bosettingen tok sted ved elven på Strømsø i begynnelsen av 1600-tallet. På denne tiden begynte handelsborgere å reise sine hus langs en hovedgate parallelt med elven. På nedsiden av disse husene lå sjøboder og kramboder mot vannet, og stabler med trelast ble lagret mellom disse. Borgere som ikke drev med importhandel nøyde seg med en tomt i en av bakgatene og bygde mindre hus her. Bebyggelsen som ble reist var skreddersydd til byborgernes bruk, ett hus for hvert formål. Ved inngangen til 1700-tallet ble byens pionertid avløst av et veletablert og bedre organisert bysamfunn. Bygårdene skulle ikke lenger bare dekke de funksjonelle krav, men også inngå 5
2
PER PIHLS REKONSTRUKSJON AV BYGÅRDER PÅ STRØMSØ PÅ 1700-TALLET.
6
2
i byggherrens bestrebelser om å profilere sin virksomhet. Handelsborgernes hus skulle nå avspeile kontakten med Europa og markere posisjon og styrke i lokalsamfunnet. Det var spesielt handelsforbindelsene med England, Nederland og Danmark som satte sitt preg på byen. Drammenserne hentet ikke bare hjem varer fra disse landene, men også tanker og ideer som senere skulle manifestere seg i en mer moderne bebyggelse. Expater og utenlandske handelsfolk var altså en viktig ressurs for byutviklingen allerede på denne tiden. Bygningene i Drammen var til tross for sin kontinentale inspirasjon bygget av tre. Byen var stadig utsatt for brann, men mest nevneverdig var bybrannen i 1866 da hele Bragernessiden ble jevnet med jorden. Aldri før hadde byen lidd så store tap. Konsekvensene av brannen var så omfattende at de nye bygningsvedtektene la opp til et totalt fornyet gatenett til bydelen. Bystrukturen på Bragernes slik vi kjenner den i dag ble så satt i gang; et kvadraturnett med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Store branngater ble vedtatt med jevne mellomrom for å hindre brann i fremtiden. Den største av disse branngatene, Bragernes Torg, ble regulert til en bredde på hele 50 meter og forblir i dag Nordens største torg. Bysentrum ble mer konsentrert enn tidligere, og fikk mer karakter av forretningsstrøk. Lignende bystruktur ble i 1870 også utarbeidet i enkelte nedbrente områder på Strømsø, men denne bydelen forble fortsatt mer fragmentert enn sin motpart. Byens eldste bebyggelse fikk dessuten leve videre på Strømsø, da den stod urørt av bybrann, og ble komplementert med nye, lave trehus (såkalte drammenshus) som fungerte som arbeiderboliger for en voksende industri. 7
2
BYSTRUKTUREN SOM KOM ETTER BYBRANNEN ER FORTSATT SYNLIG LANGS BYAKSEN I DAG. ØVERST KVADRATUREN PÅ BRAGERNES, NEDERST FRAGMENTERT PÅ STRØMSØ TORG.
8
2 STRØMSØ TORG 1. JERNBANESTASJON, 1866 2. LATINSKOLEN, 1861 3. CENTRAL HOTELL, 1877 4. NORGES BANK, 1842 5.SKOGER SPAREBANK, 1961
6. GLOBUSGÅRDEN, 1964 7. MARIENLYST GÅRD, CA. 1770 (I DAG DRAMMEN MUSEUM) 8. TOLLBUGATA 2, 1975 9. RUNDKJØRSEL FJERNET I 2012
1
5
3
2 9 4
8 6
7
9
2
Bybrannene på slutten av 1800-tallet ryddet grunnen for en moderne by der nye byggeteknikker og materialer avløste gamle byggetradisjoner. Byen ble et viktig knutepunkt mellom landsdeler med sin store havn og nye jernbanelinjer. Utover 1900-tallet ble siste fase i foredlingen av trelast innledet i byen. Ny elektrisk teknologi skapte grobunn for en moderne papirindustri. Drammens sentrale beliggenhet med god tilgang på vann, transport og rimelig elektrisk energi gjorde byen til Østlandets ledende papirindustriby. Mye av utbyggingen tok sted under oppbyggingen av Bragernes, men togstasjonen, Norges Bank og Latinskolen ble plassert på Strømsø og bidro til å også styrke denne siden av elven. Forbindelsen mellom de to sidene ble dessuten forbedret med en ny bybro av jernbetong i 1936. Industrien bidro til store miljømessige og sosiale endringer på Strømsø. Bysanering og en ny bilbasert infrastruktur gjorde at sentrum ble kvalt, og byen vendte seg vekk fra den forurensede elven. Nye bydeler vokste frem i periferien av det gamle sentrum, og de ressurssterke borgerne flyttet ut av kjernen. Åssiden, Fjell, Konnerud og Åskollen er eksempler på områder som tiltrakk Drammens over- og middelklasse. Industrien holdt seg regjerende i sentrum til etterkrigstiden på 40- og 50-tallet, da tjenesteyting og handel tok over igjen som de viktigste næringene. I en gradvis moderniseringsprosess ble fabrikkene fjernet, og nye grupper fra andre deler på Østlandet samt innvandrere fra utlandet etablerte seg i det nedslitte og billige sentrum. Senere, på 80-tallet og frem til i dag har byen sett en stor snuoperasjon. Hovedveier har blitt lagt rundt bykjernen, elven har blitt renset og elvebreddene beplantet. Drammenserne flyttet tilbake til elvebreddene og startet arbeidet med å fornye og forbedre sentrumsområdene. 10
2 BYUTVIKLING I NÆROMRÅDET 1. TIDLIG 1900-TALLET 2. PERSPEKTIVSKISSE MOT TORGET FRA REGULERINGSPLAN, 1935 3. BYPLANSJEF PER PIHLS PLAN FOR TORGET, CA. 1960 4. FRA GENERALPLANEN FRA 1969. GLBOUSGÅRDEN TIL VENSTRE. TORGEIR VRAAS PLASS ER FOTGJENGEROMRÅDE
1 2
11
2
3 4
12
3
Utgangspunkt
Fra gammelt av var det stort sett kommunen som regulerte byplanlegningen i Drammen, men i 1988 ble det åpnet for innspill fra utsiden. I konkurransen Drømmen om Drammen ble idéen om Elvebyen lansert gjennom forslag om ny elvepark. Det ble også foreslått ny kulturakse fra Gamle Kirkeplass over til Grønland. 20 år senere ble Ypsilon-broen åpnet, og et nytt bibliotek og sceneområde på Union Brygge fikk dermed en direkte tilknytning til parken ved Drammens Teater. Strandpromenaden langs elven strekker seg i dag langs hele kommunegrensen på begge sider av elven. Etter 150 år med jernbane og industri var dermed elvebredden gjenvunnet for offentligheten. Samvirke mellom kommunale og private tiltak gav synlige resultater, og byens ansiktsløft fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg fikk sentrum også et ekstra løft gjennom Vegvesenets arbeid med å fjerne trafikken. Byutvikling hadde siden etterkrigstiden stort sett vært utbygging av nye drabantbyer med egne bydelssenter. Sentrum ble i stor grad overlatt til forfall og svært lite nybygg ble reist. Det ble lagt planer for utvikling av en tidsmessig by hvor gammel bebyggelse ble sanert og erstattet av praktiske hus etter tidens smak. I 1970-årene skjedde det et skifte da det ble det foreslått å rive to av byens signatur bygg: den gamle brannsatsjonen og byens rådhus. Byggene er svært karakteristiske og danner sammen med Bragernes kirke det gjenkjennelige bildet av Drammen. Forslaget førte til sterke protester og Norges eneste folkeavstemning om rivning av bygg ble gjennomført med overveldende flertall for bevaring. Dette bidro til at flere tok til orde for at enkeltbygg og bydeler måtte bevares. Det man ser tendenser til nå er at den kommunale slagkraften stadig blir utfordret av kommersielle 13
3
krefter fra utsiden, og en reversering av verneproblematikken som en følge av dette. Et høyt press på eiendomsmarkedet i Oslo har de seneste årene ført til at mange investorer har dreid nesen mot Drammen. Stor innflytning fra andre deler av Østlandet og innvandrere fra andre land har dessuten ført til et behov for å utarbeide flere boliger i byen. De siste årene er det flere store boligprosjekter som har skapt debatt rundt verning av enkelte tomter som står truet i sentrum. Det nye bybildet bærer tydelig preg av de nye aktørene. Den nye bebyggelsen vitner ikke kun om befolkningsvekst, men også om Drammens nye økonomiske situasjon. Boligprisene i bykjernen har blitt skyhøye, og blir tilsynelatende mer og mer forbeholdt de rikeste i byen. Kjøpesentre, hoteller og terrasseleiligheter er blant de mest gjengående eksemplene på hva som blir bygd i sentrum. Mindre virksomheter blir utkonkurrert av større aktører, og investorer kjøper og river verneverdige bygninger for å fortsette å bygge erverv- og boligbygg med høy profitt. Investorene kommer i stor grad utenifra og det virker som om det er lite fokus på å ta vare på den lokale arkitekturen. Dessuten fortsetter de i samme tempo og stil som de gjorde i Oslo, hvilket gjenspeiler seg i en homogen bebyggelse i store deler av byen. Store og gjentagende boligblokker har blitt kjennetegn for nybygde strøk på for eksempel Grønland, men blir også et vanligere syn inne i byen. I Engene på Bragernes står disse bygningene vegg i vegg med gamle, fredede drammenshus. Til tross for oppussede parker, nytt bad, ny strandpromenade langs elven og et nytt kulturområde er det stadig tydeligere at byen er i ferd med å få et problem med gentrifisering. 14
3
I den offentlige debatten, som i stor grad utfolder seg i den lokale avisen, har det nå blitt et opphetet tema om hvorvidt man skal la denne utviklingen fortsette. Hva man kan og ikke kan rive av eldre bygninger har blitt en sentral del av denne diskusjonen. De kommersielle kreftene ønsker nemlig å bygge i høyden til tross for byens ellers lavbygde karakter. Derfor må det rives, mener de. Uttrykket ”signalbygg” har blitt en gjenganger i beskrivelsen av fremtidig byutvikling i Drammen. Men er det disse interessene som skal lage grunnlaget for hvordan byen vil se ut i fremtiden? Hva skal bygningene inneholde? En av de mest omstridte bygningene i Drammen har de siste par årene vært et næringsbygg på Strømsø Torg. Globusgården, som ble bygget i 1960-62 og 1968-70, ligger på hovedaksen i bykjernen og er en bygning de fleste har et forhold til i Drammen. Det diskuteres nå om den nye eieren av bygget skal få lov til å bygge et høyhus her eller ikke. Og mens dette har blitt diskutert i avisene, har bygget fått en rekke midlertidige funksjoner. Mest fremtredende av disse er Kirkens Bymisjons engasjement til å bruke de tomme lokalene som et oppholdssted for byens hjemløse om vinteren. Røde Kors har dessuten startet et ungdomshus i en av de gamle kafélokalene. Ellers ser man en organisk utvikling av nye serveringssteder og butikker, men disse kommer og går. Innvandrerne i Drammen har stort sett slått seg ned på Strømsø - siden av byen hvor Globusgården befinner seg. Det har oppstått enkelte områder i periferien av bykjernen hvor det er spesielt konsentrert med innvandrere. Tollbugata, som streker seg gjennom bydelen og ender opp på torget ved togstasjonen er en gate hvor man synlig kan se hvor stort innvandrermiljøet er i denne 15
3
delen av byen. Men når gaten møter Strømsø Torg oppstår det et merkelig skille mellom nytt og gammelt. Her skjer det motsatte – den etablerte, rike og hovedsakelig norske befolkningen tar over og presser andre ut. Byen har fått et identitetsproblem som blir veldig fremtredende ved denne overgangen. Drammen er den byen i Norge med høyest innflytting av familier med utenlandsk opprinnelse etter Oslo. Ifølge tall fra SSB regner man med at 28%, altså mer enn hver fjerde innbygger i byen, har innvandrerbakgrunn per 1 januar 2016. Dette tilsvarer 11% prosentpoeng mer enn Norge under ett. Tyrkere er den største gruppen i byen. Av de med innvandrerbakgrunn har 72% bakgrunn fra Afrika, Asia etc., mens 28% har bakgrunn fra EU, Nord-Amerika etc. Prognoser tilsier at Drammen vil fortsette å se en økning av andelen innvandrere, og at mange av disse vil være flyktninger.
16
17
18
4
Arkitektonisk Intensjon
Internasjonalt ser man politiske skifter som skaper nye utfordringer for flyktninger. Dette aktualiserer et behov for et mer nyansert fokus på mennesker på flukt. Hvordan kan et arkitektonisk prosjekt reflektere over denne dagsaktuelle problemstillingen? Hvordan forvalter et samfunn på best mulig måte de menneskene som kommer? Måten dagens institusjoner ivaretar innvandrere på gir mange et inntrykk av at de representerer en økonomisk og samfunnsmessig byrde. Kan denne modellen utfordres med en annen tilnærming? Med prosjektet i Globusgården er intensjonen å tilby flyktninger et verdig alternativ til opphold og introduksjonsforløp i Drammen. Med samfunnsinkubator menes det en arena for møter mellom kulturer, personer og samfunn. Det er en arbeidsplass, et nettverk, en møteplass og en tjeneste med mål om å samle, styrke og synliggjøre de ressursene som flyktninger representerer. En sentral institusjon gir tilflyttere en selvstendighet. Alle kommer fra forskjellige utgangspunkt, men har uansett noe å bidra med. Dette er et sted som klarer å absorbere det mangfoldet blant de individene som skal bo og jobbe der. Globus sikter mot å vise folk fra sin beste og sterkeste side, og vil med dette bryte med et typisk mønster hvor innvandrere blir stigmatisert og gjort svakere enn de er. Det settes krav til beboerne fra dag 1. Denne deltagelsen forbereder og gjør de i stand til å møte forventningene som venter dem ute i samfunnet. Inkubatoren inneholder både rom for møter med det offentlige, men har også private soner å trekke seg tilbake til. Bygningen ivaretar en gradering mellom det private, det halvoffentlige og det offentlige. 19
4
Det sammensatte programmet sikter mot å ivareta Drammens demografiske mangfold i sentrum. Dette er et prosjekt som skal inneholde en kulturell formidling og sikre en fortsatt god integrering av innvandrere i fremtiden. Det er viktig å gi slike sosiale funksjoner synlige plasseringer. Dette gir de ulike kulturene som møtes her en annerkjennelse i sin nye kontekst, og vil bidra til å sette flyktningene i fokus ved å være i nærhet av andre institusjoner, næringer og transportmuligheter i bykjernen. Den elliptiske gården på Strømsø torg er en bygning som alle drammensere har et forhold til, og er veldig tett knyttet til byens identitet. Imidlertid sliter man å gi den en konkret stilling og funksjon for nærområdet. Dette gjenspeiles på Strømsø som helhet. I likhet med mange andre gårder og tomter i bydelen, trues den nå av et ønske om å rive og bygge nytt. Dagens eiere har lagt frem et forslag om konferansesenter og hotell – ikke ulikt programmene til den ellers nye bebyggelsen i byen. Globusgården inneholder i dag en sammensatt kulturidentitet. Her holder det til et flertall av restauranter og butikker som drives av innvandrere med ulike bakgrunner. Mye av mangfoldet som en tiltenkt prosjektet er allerede en naturlig del av Strømsøs sentrumskarakter, men på grunn av en økt investeringsvilje transformeres nå områdene og forskyver innvandrermiljøene ut av kjernen. Disse kommersielle kreftene planlegger i liten grad for de minst ressurssterke. Dette har ført til homogenisering av andre bydeler, hvilket dette prosjektet ønsker å være en motvekt til. 20
4
21
4
22
5
Program
I programmet vil den private boligen være et fokuspunkt og førende element, men det er koblingen mellom boligen og de offentlige funksjonene som blir utslagsgivende. Forskjellige programmer og funksjoner vil i plan og snitt utgjøre et forløp som oscillerer mellom offentlige, halvoffentlig og private rom. Det blir særlig sentralt for problemstillingen å formidle en tydelig synergi mellom disse sfærene. De skal utfylle hverandre til en totalitet. Det offentlige programmet vil fokusere på lokaler for småbedrifter, servering og kulturelle virksomheter. Her blir det spesielt viktig å avlese de miljøer og programmer som allerede tar sted i bygningen i dag. Det er av interesse å gå i dialog med de verdiene som befinner seg der, men også å supplere med nye programmer og skape forsterkede relasjoner til konteksten. Disse funksjonene vil i høy grad utarte seg på gateplan, og vil imøtekomme en gjennomstrømning fra en av byens travleste transittområder. En annen del av programmet vil være å etablere en halvoffentlig sone hvor introduksjonssenteret tar sted. Avgrenset, men i tett tilknytning til de offentlige oppholdsrommene og næringslokalene, sikter denne delen av programmet mot å skape undervisningslokaler og fasiliteter for flyktninger og innvandrere. Det er denne delen av institusjonen som inneholder rammene for et godt introduksjonsforløp. Her skal dessuten de innflyttende fortsette å bli bistått med ressurser og hjelp senere i prosessen. Dette vil i prinsippet være flerbrukslokaler som kan brukes til andre kulturelle arrangementer ved siden av undervisning og informasjonsformidling. 23
5
Det private aspektet av bygningens forløp innebærer boliger for flyktningene. I denne delen av bygget skal man kunne oppholde seg i sin egne private sone, men også leve på kryss og tvers av de andre beboerne. Det er ikke kun kommunikasjonen mellom det private og det offentlige som er viktig, men også et miljø som innbyrdes i den private sfæren gjør at innflytterne blir satt i kontakt med hverandre. Programmet legger opp til både tilbaketrukne boliger og fellesarealer. Strukturen vil ha likhetstrekk med et kollegium. Med områdets sammensatte urbane stoff som grunnlag tar prosjektet sikte på å arbeide i flere forskjellige skalaer med fokus på romlige overganger og avgrensninger. Programmeringen tar for seg å adskille og samle på både et sosialt og romlig plan. Gjennom studier og prosess vil programmet manifesteres i et prosjekt som reflekterer byen og dens mangfold. Nyinnflyttede får et springbrett ut i arbeidslivet og samfunnet. I motsetning til en tradisjonell sosialbolig skal beboerne bli tildelt en aktiv rolle i institusjonen som helhet. De blir en ressurs i et nytt kulturelt knutepunkt – konstituert i en reprogrammert bygning. Her skal beboere og gjester leve i felleskap og lære av hverandre.
24
6
Transformasjon
Vernespørsmålet har vært et sentralt spørsmål i forbindelse med hva som skal skje med Globusgården i fremtiden. Meningene er splittet mellom utviklerne og arkitektene i byen. Enkelte mener at bygningen kvalifiserer til en fredning klasse A, mens blant annet dagens eier har leid inn konsulenter som synes at det er uproblematisk å rive bygningen. Per dags dato har gården ingen spesifikk klassifisering som kulturminne, men både direktør ved Drammens Museum Åsmund Thorkildsen og tidligere styreleder for fortidsminneforeningen i Buskerud Dag Erlend Lohne Mohn mener at bygningen er så egenartet at den fortjener å fredes. Dette blir viktig å ta i betraktning for å bevare en grad av realisme i prosjektet. Likevel er intensjonen med Globus som samfunnsinkubator en visjon som innebærer å tilføre noe nytt til bygget. Prosjektet sikter ikke kun mot å bevare den eksisterende bygningsmassen, men først og fremst å transformere den. Bygningen behøver et oppdatert formål og en ny, dagsaktuell rolle i en bydel som er i utvikling. Programmets politiske agenda knytter seg ikke kun mot Drammen, men er tenkt som et standpunkt som også gjelder på en landsdekkende og internasjonal skala. Det er flere ganger gjort forandringer på bygningen. I utgangspunktet ble den bygget i to omganger på 60-tallet, begge halvdeler tegnet av de opprinnelige arkitektene Nilsen og Grenager. I perioden 1985-88 ble det dessuten tegnet et utkast til en ny 3 etasje av det samme kontoret. Dette forslaget minner umiddelbart om kjøpesenteret i Mannheim, Tyskland, som arkitektene var inspirert av da de tegnet Globusgården. Denne hadde nemlig også 3 etasjer. Selv om disse planene aldri ble noe av, 25
6
“Løper man etter fortiden vil man aldri nå den igjen - kun ved å manifestere nuet får man fortiden i tale.” Sverre Fehn
26
6
er verdt å bemerke seg at dette i det hele tatt ble vurdert. Hvorfor er det så omstridt å gjøre et grep av samme størrelse i dag? Hvor går grensen mellom å være for nostalgisk og for radikal? Hva er mest fremtidsorientert i håndteringen av slike saker? Det innholdet som finnes der i dag trengs å utfordres. Dagens eier har kanskje gått kategorisk inn for å gjøre det vanskeligst mulig for leietakerne, men det er mer enn tomme lokaler som vitner om et fornyelsesbehov. Varierende materialiteter fra det ene lokalet til det andre, en delvis ødelagt fasade, gamle markiser og en rotete skiltjungel gir inntrykk av en årrekke med organisk utvikling som nå er i ferd med å stagnere. Gjennom en transformering vil man kunne gjenoppfinne en identitet og bruksområde for den gamle gården.
27
6
GLOBUSGÅRDEN HAR I DAG ET SAMMENSATT UTTRYKK PÅ GATEPLAN. OGSÅ PÅ TAKET KAN MAN SE TENDESER TIL EN ORGANISK UTVIKLING.
28
7
Avleveringsform
Hovedsakelig representert i tegning og modell ønsker jeg å arbeide overordnet i 1:200 og utsnitt i 1:100 og 1:50. Bygningen har i dag en grunnflate på 2064 kvm i hver etasje. På grunn av denne størrelsen vil jeg løse helheten på et prinsipielt nivå, mens fragmenter vil bli bearbeidet i en høyere detaljeringsgrad. Tekstformatet kan også bli sentralt for avleveringsformen. Det tas forbehold om at gjennom studier og videre forståelse av stedet at justeringer kan forekomme.
29
7
30
8
FNs Verdensmål
Et utvalg relevante verdensmål Mål 1 Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Mål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Mål 10 Redusere ulikhet i og mellom land. 10.2 Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status 10.3 Sikre like muligheter og redusere forskjellsbehandling, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet 10.4 Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller 10.7 Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk 31
8
Mål 11 Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. 11.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder 11.3 Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land 11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne Mål 16 Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
32
9
Studieforløp
Studieforløp på skolen
33
11/12 Kunstakademiets Arkitektskole Avdeling 2 Veileder: Kristian Balle Hansen, Anders Møller, Frederik Agdrup
København
12/13 Kunstakademiets Arkitektskole Avdeling 2 Veileder: Sara Wille-Jørgensen, Karsten Gori, Allan Lyth
København
13/14 Kunstakademiets Arkitektskole Avdeling 5 Veileder: Claus Pryds, Anders Munck
København
15/16 Kunstakademiets Arkitektskole, Avdeling KKA Veileder 1. Semester: Filippa Berglund, Poul Ingemann Veileder 2. Semester: Peter Bertram, Guro Sollid
København
16/17 Kunstakademiets Arkitektskole Avdeling KKA Veileder 3. Semester: Poul Ingemann, Filippa Berglund, Peter Rasmussen Veileder 4. Semester: Peter Bertram
København
9
Studiearbeid 15 -
Rørbæk og Møller Arkitekter Studentmedhjelper
København/ Charlottenlund
14/15 Rørbæk og Møller Arkitekter Praktikk
Charlottenlund
14
Danielsen Architecture Modellbygger
København
13/14 Arkitekt Arne Arcel Modellbygger
København
13
Flores & Prats Arquitectes Filmfotograf (I forbindelse med workshop og utstilling på KADK)
Barcelona/ København
12
3XN Modellbygger
København
34
10
Kontaktpersoner
Åsmund Thorkildsen Direktør v/ Drammens Museum Dag Erlend Lohne Mohn Rådgiver - Innovasjon og Samfunn v/ INSAM A/S Tidligere Styreleder i Fortidsminneforeningen i Buskerud Frank Nodland Senior Arkitekt v/ Snøhetta Tidligere Leder i Fortidsminneforeningen i Buskerud Petter Grimm Arkitekt v/ DRMA Arkitekter Håkon Løvli Kart- og Geodatasjef v/ Drammen Kommune
35