UTSIKT - 4

RAKKESTAD • BRA FOLK • NÆRINGSLIV • INNOVASJON

VELKOMMEN TIL

MARKENS GRØDE

KJELL RINGSTAD

Kjell er tredje generasjon slakter og er lidenskapelig opptatt av kvalitet og lokal mat.

SIDE 4–6

WENCHE WESTBERG

Statssekretæren i landbruksdepartementet sier at norsk mat er viktigere enn noen gang.

SIDE 16–17

MARKENS GRØDE

Årets messe har et rikholdig program for alle som er glad i mat, landbruk og kultur.

SIDE 27-29

KAROLINE FJELDSTAD

Ordføreren forteller om hvordan Rakkestad rigger seg for fremtiden.

SIDE 36–37

INNHOLD

DANIEL ENGEBRETSEN

Finsnekkeren fra Degernes ser ingen begrensninger når han får et oppdrag.

SIDE 8–11

AGNETE TJERBO

Et smykke er mer enn et håndverk. En idè kan også komme på en sykkeltur.

SIDE 18–19

MESSEKART

Her finner du hele messeområdet og en oversikt med alle utstillerne på Markens Grøde.

SIDE 30–31

NOE FOR ALLE

Markens Grøde er en solid markedsplass. Her er litt av hva kremmerne har å by på.

SIDE 40–48

UTSIKT OG MARKENS GRØDE

Utsikt er et magasin som utgis av Rakkestad Næringsråd. Dette er vår fjerde utgivelse. Denne utgaven lages i samarbeid med Markens Grøde. Innhold og historier handler om kortreist kvalitet fra Rakkestad og Østfold.

Vi håper Utsikt inspirerer deg til å bli bedre kjent med oss på Markens Grøde 12.–14. august.

COVERFOTO: RAKEL BERG

TURGLEDE

DNT Indre Østfold har åpnet helt nye muligheter for alle som ønsker kortreiste opplevelser.

SIDE 12–13

SENTRUM 140 ÅR

Rakkestad sentrum er mer vitalt enn noen gang. I år feirer sentrum 140 år.

SIDE 20–23

FOR STORE OG SMÅ

Markens Grøde er en folkefest. Les mer om hva du kan oppleve på årets messe.

HVILEPULS PÅ FIRE HJUL

Østfoldinger elsker bobil mer enn noen andre i Norge. Bli med et yngre par på tur.

SIDE 14–15

FRU TIMIAN

Marit Røttingsnes Westlie er Utsikts faste matspaltist. Kortreist og bælgodt!

SIDE 23–26

SIDE 32–33 ØSTFOLDS MATSKATTER Østfold bugner av kortreist mat og kortreiste matopplevelser. Guldkorn er produsentenes eget nettverk.

SIDE 34–35

ANSVARLIG UTGIVER: RAKKESTAD NÆRINGSRÅD

Adresse: Storgata 13, 1890 Rakkestad

Kontakt: Ida Marie Ruud Stemmedalen

Telefon: 901 62 516

Epost: post@rakkestadnaringsrad.no

Produsent: Skogrand Holding AS

Utgaveredaktør: Carsten Lier

Design/grafisk produksjon: MOOD Grafisk Design AS

Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Opplag: 5000 eks.

«Det beste fra havet, elvene, skogene og jorda. De fineste folka med den lange erfaringen og det luneste smilet. Østfold er et bra sted. Vil du smake?»

Østfold er en stor jordbruksregion hvor vi blant annet produserer korn, kjøtt, egg, melk og grønnsaker. I tillegg er våre store skogsområder en skattekiste av bær, sopp, fugl, fisk og vilt. Vi har en stor og variert næringsmiddelindustri. Dette skaper verdier og arbeidsplasser. Det skaper tradisjoner og innovasjoner.

Mange jobber godt og målrettet for å vise frem, fortelle om, lage og servere mer og mer lokal mat. Det betyr at du vet mer om hvor maten kommer fra, at den har et mindre klimaavtrykk, kanskje kjenner du produsenten, kokken eller servitøren.

Markens Grøde har i år jobbet ekstra, nettopp for at du som besøkende skal få servert mer kortreist mat, og at du skal lære litt om hvor og hvordan den er produsert. Ikke minst, at du skal bli mer kjent med hvor mye historie, identitet og særpreg det er i den maten og drikken som vi produserer her i Østfold. Østfold, Rakkestad og Markens Grøde er rett og slett et herlig sted for «foodies».

Vi har også invitert noen av de aller beste folka i landet som jobber med norsk matproduksjon. Til daglig er mange av dem konkurrenter, men i fjor samlet de seg, de største aktørene fra dagligvarebransjen, næringsaktører og forskningsinstitusjoner. De dannet et eget partnerskap for å øke andel norsk korn i norsk mat. Egil Olsvik leder

dette arbeidet og står for åpningsprogrammet på Markens Grøde sammen med Nils Vagstad, adm dir i NIBIO og landbruksminister Sandra Borch. Vagstad har stilt spørsmål og jobbet aktivt med mat i et globalt perspektiv i en årrekke, og hans spisskompetanse på matproduksjon i et verdensbilde som er i rask endring er mer relevant enn noen gang.

Markens Grøde blir i år akkurat den folkefesten det skal være. Det blir opplevelser, underholdning, salgsutstillinger, håndverk nye smaker, ukjente lukter og spennende lyder. Men det blir også spørsmål og informasjon. Undring, forskning og ny kunnskap. Slik utvikler messen seg, i takt med at vi som kunder, som forbrukere og som gjester utvikler oss og i takt med at verden utvikler seg. For alt som skjer på Liensjordet de tre dagene er intet mindre enn et pulserende, aktuelt og relevant utstillingsvindu av viktige verdier som verden trenger.

Vi i UTSIKT er veldig glad for at vi fikk lage årets messemagasin. I de neste sidene kan du lese om folk, historier og saker knyttet til dette utstillingsvinduet.

God lesning, god sommer – vi ses på Grøden.

IDA HAR ORDET

KJØTT EN MESTER MED

«Den som tror at man skal tilberede en indrefilet som man steker et egg, får ofte noe som ligner hardstekt bacon. Ta deg tid. Stek på riktig varme. La kjøttet hvile.»

KJELL RINGSTAD

Kjøtt er ikke bare kjøtt. Kjell Ringstad står bredbent med en stor kniv i hånden, blod på fingrene og et stort smil under de knallblå øynene. Kjøtt er fag. Kjøtt er passion. Kjøtt er tradisjoner.

Kjøtt er Kjell Ringstads lidenskap.

TEKST: CARSTEN LIER

FOTO: HORNBERG FOTOGRAFI, KARINE HORNBERG HANSEN

Kjell Ringstad (55) starter arbeidsdagen klokka tre hver natt og jobber 15 timer før han avslutter med en stille stund i slakteriet og sier til seg selv at familiebedriften Brødr. Ringstad AS nok en dag har gjort alt de kan for å gjøre alt for å lage produkter i særklasse.

– Jeg er ekstremt opptatt av kvalitet på det vi leverer fra oss, men jeg er ganske ordinær på det jeg sjøl liker å tilberede og spise. Hvordan vi opplever en god biff er helt individuelt. Jeg liker kjøttet når det er jevnt over bra. Passe marmorert, passe stekt. Det skal være smakfullt, mørt og ikke tørt.

Det dyreste og fineste kjøttet gir ikke automatisk den største opplevelsen rundt festbordet. Kjell retter den store slakterfingeren mot kokken.

– Det er ikke så vanskelig å ødelegge førsteklasses kjøtt. Den som tilbereder kjøttet må først og fremst ta seg god tid. Den som tror at man skal tilberede en indrefilet som man steker et egg, får ofte noe som ligner hardstekt bacon. Ta deg tid. Stek på riktig varme. La kjøttet hvile.

Familiebedrift

Kjell er tredje generasjon slakter i Ringstad-familien. Det nærmer seg 100 år siden bestefar Johannes startet hjemme på gården i 1934. I årenes løp har flere grener av storfamilien vært involvert i virksomheten. I 1980 solgte familien hele slakteriet til Fellesslakteriet (det som nå heter Nortura), men etter bare to år var de tilbake med ny butikk og ren produksjonsbedrift. – Det er både fordeler og utfordringer ved å drive en familiebedrift. Slik har det vært hos oss også. Men vi har klart å holde på det gode samholdet. Både bedriften og livet ellers har hatt sine bølgedaler. Da har vi vært flinke til å støtte hverandre. Det har vi vært opptatt av å videreføre når vi er blitt flere ansatte også. Jeg er veldig stolt av alle som jobber her.

Nye kundegrupper

Slakteriet er blitt en ren foredlings- og produksjonsbedrift med NM-titler, Farmen-deltagelse, varer i kjedebutikkene, 60 ansatte og 5.000 kvadratmeter boltreplass for hele virksomheten. Hver uke sendes nærmere 40.000 kilo med Ringstad-produkter ut fra bedriften.

– Det høres så stort og fint ut, men vi er fremdeles en liten lokalbedrift som tror på det vi driver med. Det har skjedd en del siden bestefaren min startet i 1934, men vi gjør jo egentlig det samme: Lager produkter som folk liker.

For 20 år siden solgte Brødr. Ringstad 90 prosent av produktene sine lokalt i Rakkestad. Nå selger de 90 prosent av produktene ut av bygda. 50 prosent av omsetningen i butikken ved Bergenhuskrysset kommer fra utenbygdskunder. Brødr. Ringstad er blitt et begrep langt ut over bygdas grenser. Rakkestad-bedriften ble ikke mindre kjent da Kjell opptrådte som jovial og smilende kremmer i forrige sesong av Farmen kjendis på Bøenssæter i Aremark.

– Det var en morsom opplevelse. Jeg hadde egentlig ikke tid til å reise inn til Aremark en dag i uka i flere uker. men det var moro å oppleve en TV-produksjon på nært hold. Og veldig mange trivelig folk.

Hva er oppskriften bak veksten de siste 20 årene?

– Det er sikkert flere årsaker å peke på, men hovedårsaken er nok at markedet liker det vi lager. Vi er en spesialist med sterk forankring i tradisjoner. Vi er stolte av faget og er opptatt av å bruke de beste råvarene. Vi har jobbet beinhardt for å oppnå riktig volum. Vi er ikke lenger en liten bedrift, men vi er liten nok til å opprettholde småbedrift-opplevelsen. En annen fordel ved å ha større volum, er at flere får oppleve våre produkter. Nå finner du Ringstad-produkter hos flere

dagligvarekjeder. Det er bra for oss, og det er bra for dem som liker produktene våre.

Prima råvarer og gode folk

Hos Brødr. Ringstad er det først og fremst to faktorer som betyr alt for produktene som sendes ut av produksjonslokalene: Råvarene og de ansatte.

Vi tar det første først.

Råvarene:

– Kjøtt er ikke bare kjøtt. Det er kvalitetsforskjeller som påvirkes av en rekke faktorer. Vi vet mye mer om hva dyrets trivsel betyr for kvaliteten enn vi gjorde før. Trygge og fornøyde dyr spiser godt, spiser riktig, sover godt, vokser sånn passe (ikke for mye, ikke for lite), de er gode mot hverandre og de er ikke påvirket av stress. Det finnes folk som forsker på slikt og kan dokumentere alt dette, men det er ikke så veldig komplisert.

Vil det si at stor industriproduksjon av kjøtt gir dårligere kvalitet?

– I Norge har vi solide og skikkelige leverandører i hele verdikjeden. Bøndene forholder seg til et godt regelverk som gir trygghet og kvalitet hos forbrukerne. I andre land kan vi nok oppleve at kvaliteten er preget av dyrets livskvalitet.

Hvordan kan et stykke kjøtt få høyere kvalitet enn et annet?

– Det er mye som spiller inn. Dyrets trivsel har vi vært innom. Rasen på det enkelte dyret og avlskvalitet/råstoff kan påvirke kvaliteten. Dyrets alder har noe å si. Indrefileten på en gammel mjølkeku er ikke den samme som på et yngre dyr, men når det er sagt; det kommer mye godt kjøtt ut av ei solid ku.

Dere selger japansk Wagyu (biff) til 3.000 kroner kiloen. Er det verdt prisen?

– Det kommer an på hvem du spør. Kjøttet er førsteklasses. Men det er ikke sånn at man kjøper flere kilo med Wagyu-

KJENDIS:

Kjell Ringstad fikk en helt ny opplevelse da han stilte opp som kremmer i Farmen-kjendis i fjor. Foto: Beate Sloreby.

entrecôte for å lage middag til ti personer. Det er en smaksvekker på bordet. Kanskje en del av historien en helt spesiell kveld. Vi kjøper jo dyre viner for spesielle anledninger, selv om mange av oss ikke helt kjenner forskjellen.

De ansatte er like viktig som råvarene. Kjell Ringstad blir varm i stemmen når han snakker om menneskene bak de 47 årsverkene i bedriften.

– Det er en fantastisk fin gjeng. Hver og en har kvaliteter som bidrar til at vi vinner priser, får skryt av kundene og at arbeidsplassen vår er noe mer enn en arbeidsplass. Jeg blir litt tom for ord når jeg snakker om de som jobber her. Stolthet! Det kan du skrive. Jeg er stolt av alle sammen. Og glad for at jeg får lov til å jobbe med en slik gjeng.

Lokal og kortreist

Den kortreiste lokalmaten er Brødr. Ringstads varemerke, og en av hovedårsakene til at Ringstad-butikken på Bergenhuskrysset trekker kunder fra hele østlandsområdet. Kjell er kortreist i hele sin fremtoning. Lokal og kortreist.

– Det er mye bra importkjøtt, så det er sagt. De siste årene har vi vært avhengig av det for å dekke opp i markedet. Vi selger noe importkjøtt til restauranter og slikt. Men jeg holder en knapp på det lokale. Det er noe med hele historien om den norske maten. Den er rett og slett skikkelig bra.

Hvorfor er det så viktig å kjempe for lokalmat?

– Jeg tror det er viktigere enn noen gang. Vi er opptatt av at maten vi spiser skal være trygg og god. Vi bruker mye tid på å lage god mat, og da er det viktig at vi har skikkelige råvarer. Vi har utrolig mye fine råvarer her i Østfold. Skikkelig kvalitet. Flinke bønder som vet hva de driver med.

Mye av råvarene som foredles hos Brødr. Ringstad kommer fra Østfold. Det er ikke større forhold enn at Kjell Ringstad kjenner leverandørene sine. Han vet hvor dyrene kommer fra.

– Det er moro å ha den kontakten, besøke dem, høre om deres erfaringer, oppleve dyrene på hjemmebane. Den kunnskapen

NORGESMESTER:

Brødr. Ringstad har fått NM-medaljer i en rekke kategorier. Pølser er en av de prisbelønte spesialitetene.

vi får fra bøndene formidler vi videre til kundene, både direkte over disken og til engros-kundene våre. Når vi har mye grillmat i disken en fredag, er det litt moro å kunne fortelle hvor de kotelettene og den biffen kommer fra. I brylluper er det litt stas å fortelle at den råvaren kommer fra jordene rett der borte, det kjøttet kommer fra en bonde i nærheten de fleste kjenner. Vi bor jo midt i matfatet. Det er ingen grunn til å reise langt når den beste kvaliteten finnes i vårt eget nabolag.

En pølse er ikke en pølse

Da Kjell Ringstad vokste opp på 70-tallet var det tre typer pølser i disken i Ringstad-butikken i Grand-gården i Rakkestad sentrum: Wiener, grill og røkte pølser. Bratwürst var noe man hørte om fra dem som hadde tid og råd til å feriere i Tyskland. På helsemyndighetenes liste over hva man bør spise eller ikke spise, står ikke pølser øverst på lista. Pølser er liksom bare pølser. Fett, melk, potetmel og restene fra dyreskrotten som ikke kan brukes til annet enn å stappe inn i en tarm.

Nå løfter Kjell Ringstad slakterkniven, spisser de knallblå øynene, og slår et slag for pølsa: – Pølser er vitenskap! Pølser kan være like mye festmat som bålmat. En god pølse er en gourmetopplevelse på lik linje som en god biff.

Slik snakker en norgesmester i pølser. Under NM i kjøttprodukter i mai tok et dommerpanel bestående av 24 eksperter for seg over 600 produkter av stor variasjon, alt fra pølser, bacon, spekemat og grillmat. Brødr. Ringstad tok med seg en Norgesmestertittel, tre gullmedaljer, en sølv og tre bronser hjem til Rakkestad. NM-tittelen gikk til Baconpølse med Ost. Gull ble det også på Tasty Lady og Rødvinspølsa, sølvet til Ulvehyl og bronsene til Måsabjønn, Sterk Østfolding og Mørbrad Sous Vide. – Vi har vunnet en del priser opp gjennom årene, og det er vi stolte av. Det er jo et kvalitetsstempel som styrker merkevaren vår og historien om oss.

En livsstil

Kjell Ringstad er den første som låser opp døren på slakteriet hver dag. Sjelden senere enn klokka 03. Han har som mål å være den siste som reiser hjem. Ofte etter 15 timers arbeidsdag. Det ligger i beinmargen at sjefen skal være med fra morgen til kveld. – Det skulle bare mangle. Jeg prøver å være med i produksjonen mesteparten av dagen. Det er der jeg trives aller best.

Den lille fritiden han bevilger seg bruker han på hytta på fjellet, og på jakt. Elgjegeren Kjell Ringstad har noen store okser på samvittigheten. Også der våkner fagmannen.

– Det er mye godt kjøtt i en velfødd elg.

Hva med familielivet når far i huset er på jobb opptil 100 timer i uka?

– Jeg har vært heldig med en snill og tålmodig kone. Hun hadde fortjent mer fra min kant, og det tenker jeg mye på. Hun har vært og er en viktig støttespiller. All ære til Heidi!

Fremtiden

Om ti år kan Kjell Ringstad pensjonere seg. Det kommer neppe til å skje, men han har lagt et grunnlag for å slippe 15 timers arbeidsdager når han er i midten av 60-årene. Blant annet gjennom datteren, Kathrine, som er økonomisjef og har tatt plass i styret. Fjerde generasjon ser ut til å være sikret.

– Det er moro at neste generasjon vil være med videre. Men folk fra familien er ikke nok for å drive dette inn i fremtiden. En bedrift som vår må til enhver tid ha nok og riktige folk. Det er en utfordring. Vi har litt for høy gjennomsnittsalder blant de ansatte, og det jobber vi målbevisst for å endre. Vi rekrutterer de rette folkene tidlig. Gjerne som lærlinger. Det er litt som i landbruket. Vi avler opp det beste materialet sjøl. Det tar tid, men da får vi folk som har interessen og lidenskapen for faget og fellesskapet. Vi jobber også for å bygge systemer som gjør hele verdikjeden mer selvgående. Da slipper vi å være avhengig av sånne som meg. Det tror jeg er sunt! n

PÅ MARKENS GRØDE

Brødr Ringstad har i mange år hatt en sentral rolle som leverandør til matserveringen på messen. I år utvides dette, og bedriften står nå selv for salget i det store mat-teltet. Her grilles gris utenfor matteltet, der kjøttet inngår i retter som tilberedes inne i teltet. Det kaller vi kortreist. I tillegg til en rikholdig meny av varmmat, har Brødr Ringstad kasse-salg av karbonader, pølser og spekemat som du kan ta med hjem.

DANIEL ER EN

EKTE FINSN

Det kan virke langt fra et snekkerverksted i Degernes til en luksuriøs villa i Toscana, Italia. Men når kvalitet og estetikk går foran alt, ser verken kunden eller finsnekker Daniel Engebretsen begrensninger.

SJELDEN VARE: Alt som Daniel Engebretsen lager er unikt, og han utøver finsnekkerfaget med stor respekt for gamle håndverkstradisjoner.

« EKKER

Det jeg holder på med er vel så langt unna standardproduksjon man kan komme. Alt produseres på bestilling.»

DANIEL ENGEBRETSEN

Når vi finner gode løsninger sammen, da er jeg mest fornøyd. Når jeg monterer det jeg har laget, alt passer og blir som jeg hadde tenkt og som kunden vil – det er det jeg står opp og jobber for hver dag. Daniel Engebretsen, eller Finsnekker Engebretsen som han kaller seg, leverer en kvalitet og en utførelse som er sjelden i dag. Han går helhjertet opp i faget hver gang han produserer i verkstedet hjemme på Heier gård i Degernes. Og han elsker å gi seg selv hodebry. Finne ut av ting. Jobbe frem løsninger og svar som ikke står i noen lærebok. Slikt blir det unikt og godt håndverk av – samt vakre, iøynefallende innslag i hjem og hytter.

– Det jeg holder på med er vel så langt unna standardproduksjon man kan komme. Alt produseres på bestilling. Jeg gjør sjelden det samme to ganger. Noen kommer med et bilde av et spisebord eller annet de syns er fint. Da er det min oppgave å finne en måte å lage det på som er varig og holdbart – ikke bare ser pent ut. Det går også mye i plassbygde garderober, mens trapper er hovedproduksjonen. Jeg er hjemme hos folk eller på hytter og feriehus hvor jeg tilpasser hvert enkelt produkt til akkurat de menneskenes behov og ønsker.

Samarbeider

Finsnekkeren har tømrerutdannelse i bunn, men valgte å bli møbelsnekkerlærling i stedet. Han startet for seg selv i 2009, og i eget verksted i 2015 hvor han i dag har to lærlinger. – Jeg har knapt drevet med noe annet enn snekring siden jeg var 16 år. Jeg dykker veldig ned i ting, og hadde tidlig interesse for å skape noe. Som lærling fikk jeg en veldig god læremester i Tex Strandberg hos Strandberg Trevare i Halden. Han ble min første arbeidsgiver, og vi ringer hverandre fortsatt om erfaringer, prisnivå, materialvalg og tekniske spørsmål. Man blir ikke konkurrenter i dette faget siden det er få som utøver det. Man hjelper

heller hverandre. Jeg har også fått god kontakt med Nor Trapp her i Rakkestad, og jeg ser det som veldig nyttig og positivt å kunne utveksle erfaringer og endringer i faget.

Blyant fremfor dataprogram

I det moderne verkstedet sammenføyes nytt design med gamle metoder. Et av finsnekkerens viktigste verktøy er blyanten. Og han har ingen planer om å legge den vekk til fordel for et dataprogram. – Det ser jo mer fancy ut hvis man kan vise fram noe i 3D, men jeg trives med å tegne for hånd. Det henger kanskje litt sammen med kreativiteten. Jeg koser meg med blyant og tegnebrett, og bruker ikke lengre tid på å tegne prosjektene der enn i et program. Kanskje tvert imot. Jeg vet ikke, men jeg har ikke begynt å bruke det, og jeg tror ikke jeg vil det heller.

Her er det kvalitet fra tanke og idé til design, materialer og ferdig produkt. Han jobber med minimale marginer, gjerne på en tiendels millimeter, og tyr gjerne til stemjernet for å få ting perfekt på plass. Enten det er et trappetrinn eller en baderomsbenk. En presisjon som datastyrte maskiner har overtatt i dag.

– Håndlagd er mitt varemerke. Jeg liker å gjøre ting på gamlemåten, og har veldig respekt for gammelt håndverk og hva de fikk til med maskiner og utstyr før. Det er ikke mange som driver sånn som dette lenger. Den industrielle produksjonen har tatt over.

Men jeg får mer og mer å gjøre.

LEKKERT: Estetisk sans, samt interesse for interiør og trender, er helt vesentlig. Her er baderomsinnreding og speil fra finsnekkeren.

KREVENDE: – Svingtrapper er det mest krevende, samtidig det mest tilfredsstillende å komme i mål med, synes Engebretsen.

TIDLØST: En solid og vakker håndlaget trapp som har blitt til etter blyanttegninger og uendelig med utregninger.

Moter og trender

Interessen for tradisjonsrikt håndverk, interiør, design, stilart og gamle ting har Engebretsen alltid hatt med seg. Estetisk sans og oppdatert kunnskap om moter og trender er dessuten vesentlig for å forstå hva folk vil ha. Kundene til Engebretsen deler hans oppfatning om at godt håndverk er verdt å vente på. Og betale litt ekstra for.

– De er opptatt av at det skal være heltre, og er villige til å legge noen kroner ekstra i dyrere materialvalg. Skogen i Norge holder ikke den standarden som kreves, så stort sett alt av materialer er import fra Sverige og sør i Europa, samt noe amerikansk.

Daniel må tenke lenge på om det er noen oppdrag som har satt ham fast.

– Nei. Da må det være fordi oppdraget er for stort og omfattende for en som driver et lite firma, slik at jeg har takket nei.

Svingtrapper. De byr imidlertid på en del utfordringer, med en endeløs rekke av utregninger.

– Det er det mest krevende, samtidig det mest tilfredsstillende å få til – å komme i mål med.

Jobb i Toscana

Men å være dyktig på alle de nevnte områdene er ikke nok.

– Den største jobben har vært kommunikasjon. Bygge nettverk og kundemasse. Gjøre seg kjent. Deretter lever man videre på

MESTERLIG: Til det omfattende prosjektet i Italia, har Daniel Engebretsen laget blant annet disse pocketdørene som kan skyves vekk og inn mellom skapsidene. Bak dørene skjuler det seg blant annet kjøkken, kontorplass og bokhyller som kommer til syne når dørene trekkes til side. Et finstemt håndverk.

INNI: Et lite glimt fra innsiden av veggen, og vi finner lekker oppbevaringsløsning.

EKTE HÅNDVERK: Daniel Engebretsen viker ikke på kvalitet. Det har han til felles med kundene sine.

«Jeg liker å gjøre ting på gamlemåten, og har veldig respekt for gammelt håndverk og hva de fikk til med maskiner og utstyr før..»

DANIEL ENGEBRETSEN

ryktet egentlig. Er folk fornøyd, kommer de igjen og anbefaler meg til andre. Det gjelder å gjøre en god jobb hver eneste gang. Stort eller lite oppdrag.

Prosjektene bruker han gjennomsnittlig 40–50 timer på. Mange av dem har vært i Oslo, nå er det mest lokalt. Et større hytteprosjekt på en øy i Hankø-området omfattet 600 timer. Det hittil mest omfattende prosjektet var imidlertid langt unna. I Toscanaområdet ved Italias kyst. I en villa med eksklusiv marmor og finstemt design i hver minste detalj. I mars flatpakket snekkeren det han hadde brukt de siste fire månedene på å produsere, og sendte av gårde. Rimelig spent egentlig, det skulle tross alt passe inn i villaen – på under millimeteren. Og det var ikke bare å reise tilbake til verkstedet dersom noe var glemt. – Oppdraget var både skummelt og morsomt. Det var mye som skulle klaffe, og det var spennende med transport, logistikk og om alt var på plass for å få jobben gjort. Vi var i Italia en uke og monterte kjøkken, garderober og fire baderomsbenker. Alt var veldig gjennomtenkt og avansert, med svært spesielle og sammenhengende løsninger. Én av dem var å lage såkalte pocketdører. Store dører som skjulte blant annet et kjøkken, og som skulle kunne brettes sammen og skyves inn i skapsidene når dette var i bruk. Frontene hadde flere profillister som skulle møtes i hver skjøt. Rommet var åtte meter langt og litt over tre meter høyt, og pocketdørene strakte seg fra gulv til tak

fra den ene veggen til den andre. De ga meg flere lange kvelder med hodebry.

Funnet balansen

Det som passer til ett hus, gjør seg ikke nødvendigvis i et annet. Engebretsen ser alt i sammenheng, og utfordrer både seg selv, sin kreativitet og treets egenskaper når han lager noe. Flere oppdrag handler om å få ting tilbake til opprinnelsen. Det kan være et kjøkken eller et helt hus som skal få sin opprinnelige fasade. Med blyant i hånden tegner han ut dekor, profiler, møbler og innredninger. Som igjen utløser fortreffelig håndverk, fornøyde kunder og flere oppdrag. Han ser imidlertid forskjell på hvordan nye og eldre hus tar imot treverket.

– Jeg jobber jo med levende materialer, og mener at fagets største utfordring er at enkelte nye hus er for tørre for produkter i heltre. Treverket kan sprekke både på grunn av bevegelse, men også fordi nye hus er så tørre at treverket tørker i stykker og porer åpner seg. Jeg vil også tro at menneskene som bor i disse husene kjenner på det tørre inneklimaet, spesielt vinterstid.

Selv om kundene står i kø, har Engebretsen funnet balansen. Han er der han vil være.

– Jeg har ikke noe mål om å vokse og bli stor, men å gjennomføre prosjektene på en god måte. Jeg tror det er viktig å finne sin egen vei, og jeg er glad for at jeg har gjort det. n

I DITT EGET NÆRMILJØ

Med solid dugnadsinnsats og mange ildsjeler har DNT bidratt til at tur- og overnattingsmulighetene i vårt eget nærmiljø er større enn noen gang.

UIDYLL: Etter 5000 dugnadstimer fremstår Frøne nå som en komplett DNT-destinasjon.

nder pandemien eksploderte interessen for å bruke Fjella-områdene til opplevelser, rekreasjon og ferie. Turstier, hytter, fiskevann og teltplasser i urørt natur ble brukt som aldri før. Samtidig økte

DNT innsatsen for å legge til rette for at enda flere kunne bruke de fantastiske områdene vårt eget nærmiljø har å by på.

– Vi har helt unike og varierte muligheter for gode turopplevelser i hele regionen. Det fikk flere øynene opp for når pandemien begrenset andre turmuligheter, sier styreleder i DNT Indre Østfold, Per Vidar Pedersen.

Nye stoltheter

DNT merket interessen på medlemsvekst, booking av hytter, besøk på hjemmesider og flere folk i Fjella. Etter pandemien har det verste trykket lagt seg, men DNT merker at turinteressen har økt betydelig.

– Dugnadsgruppene har gjort en solid innsats for å legge til rette for bruk av Fjella som rekreasjonsområde. Mange mil med stier er ryddet, klopper er lagt, gapahuker bygget og en helt ny DNT-hytte i Rakkestad er åpnet. Vi har aldri hatt bedre tilbud enn nå, sier Pedersen.

DNT-gårdsbruket Frøne øst i Rakkestad er foreningens nye stolthet. Et sjarmerende gårdsbruk med gangavstand til Frønesjøen hvor det er badeplass og gode fiskemuligheter. Dugnadsgruppa har brukt 5.000 timer for å gjenreise Frøne, som eies av Rakkestad kommune. Huset på gården er allerede booket helger og ukedager.

– Frøne kan brukes av alle. Uteområdene står til fri bruk selv om huset er opptatt. Slik skal det være på DNT-hyttene. Det er en møteplass for alle, sier Pedersen.

DNT Indre Østfold arrangerer også organiserte turer og opplevelser i Fjella.

– Vi har et omfattende turprogram som passer for alle aldersgrupper. Mange søker ro og alenetid når de er på tur, men det er veldig fint å dele opplevelsene med andre også, sier Pedersen.

Hytter

Arnbjørnrud: Ubetjent, helårsåpen hytte med 11 senger fordelt på tre soverom. Arnbjørnrud er lett tilgjengelig. Det er ca. 1.200 meter å gå fra parkeringsplass. Ligger i Trømborg-Fjella i Indre Østfold kommune.

Frøne: Ubetjent, helårsåpen hytte/småbruk med 3–4 sengeplasser nede og sovesal med fem sovealkover oppe. Plass til 1–2 personer i hver alkove. Frøne er lett tilgjengelig med bilvei helt frem. Ligger i Rakkestad.

Haukenestårnet: Ubetjent og åpen hele året. Fire senger (to av dem er litt brede, mulig med to i samme seng, og da er det plass til seks). Lett tilgjengelig. Kort gangavstand fra mulig parkering. Ligger i Rømskog.

Gapahuker

Store Tjæra: Overnattingsplasser til åtte personer inne og 3–4 personer ute. Bålpanne med grillrist og kaffekjele. Lett tilgang til vann, tørr ved og en do.

Vardebu: Overnattingsplasser til 3–4 personer, lett tilgang til vann, og en do. Ligger ved Blestjern på blåmerket sti mellom Nordre- og Søndre Stange Varde.

Gapahuk Stortjern: Overnattingsplasser til 3-4 personer, inne. Gapahuken ligger fint til ved Trøgstadstien ved Stortjern i Båstad. Lett tilgang til vann og enkel do.

DNT PÅ MARKENS GRØDE

DNT Indre Østfold har stand på Markens Grøde. Her kan du kjøpe medlemskap og få tips og råd til turplanlegging. Foreningen har over 2300 medlemmer i kommunene Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad, Marker og Rømskog. Kontakt: indreostfold@dnt.no

Østfoldinger elsker bobil:

Opplever Norge med hvilepuls

Østfoldinger er Norske største bobil-entusiaster. Over 3.000 bobiler er registrert her i fylket,

TEKST: INA AUTHEN

og stadig flere blir bitt av bobil-feberen.

Den typiske bobil-eieren er gjerne et godt voksent par som er ferdig med småbarn og lekeparker. Men nå sverger flere aldersgrupper til bobilferie. To av dem er Silje (23) og Vetle (23), som i fjor sommer kjørte hele Norge på langs og endte opp på Nordkapp. Silje Myran Iversen hadde aldri vært nord for Trondheim, og samboeren Vetle Karlsen er fra Hammerfest. Paret fant ut at de ville kombinere familiebesøk i nord med å oppleve hjemlandet. De satt av tre uker og leide seg en bobil.

Strandliv og topptur

– Vi kjørte fra Rakkestad og nordover. Opp langs hele nordlandskysten, og var blant annet innom Senja og Lofoten. Det var artig å oppleve landet vårt ordentlig, og se hvor fantastisk og variert Norge er. Du kan ligge på stranda om formiddagen, og gå

topptur om ettermiddagen. Med bobil er det så mye å se underveis som du går du glipp av hvis bare skal komme deg raskest mulig fra A til B, sier Silje som i utgangspunktet var litt skeptisk til bobil.

– Jeg tenkte at dette ikke var for oss, men for de som er litt eldre. Og at camping kanskje var litt harry, ler hun og legger til:

– Men du skal ikke dømme før du har prøvd. Det er en utrolig behagelig måte å feriere på som passer for alle. Småbarnsfamilier, eldre, yngre. Vi traff alle mulige folk.

Null stress

Paret tilbakela opp mot 2000 kilometer på to dager, med Vetle som sjåfør. Det var null stress å finne steder å overnatte.

– At du til enhver tid har med deg det du trenger, gjør at du ikke stresser med å finne en plass. Du kan stoppe hvor du vil, når

NATUROPPLEVELSER:

At Norge er et land med store variasjoner, blir veldig tydelig gjennom panoramavinduene en bobil. Foto: Privat.

BEHAGELIG: Paret kjørte på første klasse, og syntes det var behagelig å ha med seg alt de trengte til enhver tid. Foto: Privat.

NORGESFERIE:

Samboerparet Silje Myran Iversen og Vetle Karlsen kommer til å ta flere bobilturer etter en fantastisk opplevelse der de kjørte Rakkestad-Nordkapp turretur. Inntrykkene og opplevelsene sto i kø. Foto: Ina Authen.

du vil. Ellers er det kort mellom campingplassene. Er det fullt ett sted, kjører du til neste. Det er utrolig mange koselige steder å velge mellom og steder å oppdage. Jeg syns det var stilig og bare ta det som det kommer uten å tenke at du skal rekke noe eller ha et program. Det var en spesiell opplevelse.

– Hva er det beste minnet fra turen?

– Da vi satt på en hvit sandstrand på Bleik under midnattssola. Men det var også alle de hyggelige menneskene vi møtte underveis. Campingfolk er inkluderende, joviale og imøtekommende.

– Ble det noen overraskelser underveis?

– Vi ble kanskje mest overrasket over hvor trangt det er på enkelte veier. Senja var nok det mest utfordrende, men det gikk bra det og! Det gikk også opp for oss hvor populært camping er. Vi reiste før fellesferien og kunne velge og vrake i campingplasser, men på vei nedover igjen var det fullt på nesten alle. Mens begge er relativt nyfrelste bobilentusiaster, er det Silje som hadde desidert mest erfaring på feltet.

– Camping var en del av oppveksten. Jeg har reist mye med bobil sammen med pappa, forteller hun. Pappa er Lars Gøran Iversen som driver Bobil & Fritid i Rakkestad. Han åpnet dørene i 2020 – året da de fleste ferierte i eget land.

– Jeg tror at mange fant litt nye måter å feriere på. Jeg og Vetle lånte oss en bobil i flere puljer i fjor faktisk. Først en helg for å teste det ut, og vi syns det var artig.

– Kommer det til å bli flere bobilturer?

– Absolutt. Neste gang kjører vi kanskje nedover i Europa.

Nyttig og unyttig

Lars Gøran Iversen hos Bobil & Fritid i Mysenveien i Rakkestad sier at noe utstyr er helt vesentlig for en hyggelig og velfungerende campingtur. Andre ting er bare artig eller annerledes.

– Hva er det man må ha av utstyr?

Du bør ha kjøreklosser til dekkene, bord, stoler, markisestropp, levegger, kjøkkenutstyr, toalett-, vaske- og sanitærprodukter, utvendig matte, strømkabler, grill, stekepanne, sykkelstativ, solcelle, TV-antenne. Og selvsagt: bobilguiden. Den bør være fast tilbehør. Her har du fullstendig oversikt over plasser. Dette er noe av det primære for mange å starte turen med. Så drar det seg på. Det finnes uendelig mye utstyr. Skåler og boller som ser ut som steintøy, fine plastikkglass med tyngde som ikke velter ved første lille vindpust. Skillet mellom hjemmet og campingvogna hviskes ut.

– Mange ordner mer til bobilen eller campingvogna enn til sitt eget hus. De har julepynt, vaskemaskin, pynt og stæsj og alt tenkelig. Og når lyktene kommer på bordet om kvelden, da er det god stemning og gjerne noe godt i glasset. n

«NORSK MAT VIKTIGERE ENN NOEN GANG»

– I en hverdag preget av kriser og krig er norsk matproduksjon viktigere enn noen gang, sier statssekretær Wenche Westberg i Landbruksdepartementet.

TEKST: CARSTEN LIER

Wenche Westberg kommer opprinnelig fra Halden og bor på Borgenhaugen. Hun er statssekretær i Landbruksdepartementet og en av statsråd

Sandra Borchs nærmeste medarbeider Sammen med landbruksministeren skal hun besøke Markens Grøde i august.

– Det gleder vi oss veldig til. Markens Grøde er et viktig utstillingsvindu for lokal mat og norsk landbruk, sier Wenche.

Lokal beredskap

For over 15 år siden jobbet Wenche Westberg i Østfold Bondelag. Da hadde ikke lokalmat den samme klangen blant for-

brukerne som i dag. Også en del bønder var skeptiske til såkalte nisjeprodusenter og nisjeprodukter.

– Det gikk litt tid før vi fikk forståelse for at lokalmat og matspesialiteter kommer i tillegg til volumproduksjon, og at det ene ikke utelukker det andre. Nå ser vi at de store næringsmiddelaktørene ofte er på samme arenaer som de små lokale, produsentene. Vi har fått større mangfold, mer å velge mellom og flere dyktige produsenter.

Hvorfor er lokalmat viktig?

– Det er mange faktorer som gjør at all norsk matproduksjon er viktig. Lokalmat og gårdsutsalg bidrar til at vi opplever på nært hold hvor maten kommer fra. Det gjør noe med oss. Mat er ingen selvfølge. Vi må ha beredskap, systemer, lover og regler for å sikre befolkningen mat. Under pandemien og etter krigsutbruddet i Ukraina står dette klarer enn noen gang.

Har lokale produsenter en beredskapsfunksjon?

– Det er viktig for meg å si at matsikkerheten i Norge pr. i dag er god. Men vi har jo opplevd hvor sårbare forsyningslinjene kan være under pandemi og kriser. Kortreist produksjon kan ved ekstreme tilfeller være en av flere løsninger for å forsyne befolkningen med mat. Beredskap handler om å være forberedt på det som er helt uforutsigbart.

Kjemper for matjorda Norsk matproduksjon har begrensede vilkår. Bare èn prosent av det samlede landarealet i Norge egner seg til kornproduksjon.

GODE VENNER: Landbruksminister Sandra Borch og statssekretær Wenche Westberg kjente hverandre godt før de overtok departementet. Vennskapet styrker deres samarbeid. Foto: Privat.

«Lokalmat og gårdsutsalg

bidrar til at vi opplever på nært hold hvor maten kommer fra.»

STATSSEKRETÆR WENCHE WESTBERG

Likevel bygger vi fremdeles ned dyrkbar mark til fordel for boligfelt, næringsområder, veier og jernbane.

– Jordvernet står heldigvis mye sterkere i dag enn det gjorde for bare 10 år siden. Men det er en tøff kamp å kjempe for matjorda. Veldig mange interesser kolliderer med hverandre. Blant annet boligbygging, næringsutvikling og infrastruktur, samt prioritering opp mot arealer som ivaretar naturmangfold, kulturminner, friluftsinteresser eller reinbeiter. Det er ingen enkel fasit på dette spørsmålet, men det alle må ta inn over seg er at jord er en begrenset ressurs.

Nedbygging av jord setter selvforsyningen i Norge under press. Samtidig øker antall innbyggere i Norge. Det vil si at matproduksjonen må øke ganske betydelig for å opprettholde den selvforsyningen vi har i dag.

– Det er viktig å unngå at arealer går ut av drift. Vi må drive produksjon på de arealene som er dyrkbare, og helst dyrke opp mer, sier Wenche Westberg.

Global utfordring

Norsk matproduksjon handler ikke bare om å forsyne det norske folk. Matforsyning er et globalt ansvar og en global utfordring.

– Korn er en av de viktigste råvarene som brødfør jordas befolkning. I Norge har vi råd til å importere det kornet vi ikke klarer produserer selv. Når korn blir en knapphetsfaktor på grunn av krig og klima, kjøper vi kornet ut av munnen på mennesker fra land som ikke har like god råd som oss. Klimaendringer fører til at store jordbruksarealer i verden vil for-

ØSTFOLDING: Statssekretær Wenche Westberg fra Halden er bosatt i Sarpsborg. Hun er en av de mektigste i Landbruksdepartementet, og svært opptatt av lokalprodusert mat. Foto: Landsbruksdepartementet.

svinne, blant annet på grunn av tørke og flom. Det som skjer er alvorlig. Veldig alvorlig.

Best i verden

Wenche mener Østfold har gode forutsetninger for å produsere enda mer mat.

– Østfold er Norges spiskammer. Det skal vi være stolte av.

Er det riktig at norsk mat er bedre enn mat fra andre land? – Veldig mange land produserer veldig bra mat. Det er flere årsaker til at vi kan si at norsk mat er i verdensklasse. Vi har generelt god dyre- og plantehelse, vi bruker lite antibiotika, vi har god kontroll på grensene våre, strenge importregler og veldig god oppfølging fra Mattilsynet i hele næringskjeden. Også har vi flinke og dedikerte produsenter som er opptatt av kvalitet. n

PÅ MARKENS GRØDE

Landbruksminister Sandra Borch og statssekretær Wenche Westberg kommer til Markens Grøde på åpningsdagen. Borch skal stå for den offisielle åpningen av Markens Grøde sammen med Nils Vagstad, adm. dir. i NIBIO og Egil Olsvik fra Matkornoffensiven. Åpningsprogrammet foregår i Klimalåven ved Bygdetunet, fredag 12. august kl. 15.00.

HELT GULL

– Noen ganger når jeg er ferdig med et smykke, tenker jeg:

«Dette er en suksess, men det er ingen som vet det ennå.»

TEKST OG FOTO: INA AUTHEN

Ringer, anheng, armbånd og ørepynt roper til kundene og lokker dem til Agnete Tjerbos verksted i Liensgården i Rakkestad.

– Flere kommer og viser meg en skjermdump av noe jeg har laget, som de vil ha. Det er ofte folk jeg aldri har sett før. Jeg blir nesten litt rørt. Eller ikke nesten, jeg blir rørt.

Håndverk

Designet til Agnete, ganske enkelt kalt By Agnete, kommer fra hennes innerste tankespinn og medfødte kreativitet, tidkrevende og møysommelig håndverk, prøving og feiling.

– Jeg tror det appellerer til mange fordi det er rent og pent design. Det er ting som er lett å bruke, passer til alt, og alle. Unge mennesker kjøper produktene mine i gave til eldre og motsatt.

Så er det gjennomtenkt og ordentlig. Ut ifra den voldsomme interessen for emaljerte smykker, tror jeg også at folk er veldig klare for farger.

Godt håndverk tar tid. Å lage en emaljert ring, krever 20 arbeidsprosesser. Men før det fysiske arbeidet kan starte, har en enda lengre prosess funnet sted.

– Det er som om noe alltid ligger klart på netthinna til å ta imot inspirasjon. Jeg kan være ute og sykle, så bråstanser jeg fordi jeg ser noe som kan bli til – noe. Det kan være en stein, en kvist, et blad. Jeg er opptatt av form. Da kan jeg tenke på det en stund og undre meg over hva det kan brukes til. «Jo, dette kan bli en øredobb. Skal den henge, eller kanskje sitte rett på øret? Kan jeg bruke det samme designet til flere ting?». Det ligger mye bak hvert eneste smykke, og ingen er helt like. Slik er det med

DYKTIG DESIGNER: Agnete Tjerbo designer de lekreste smykker som forsvinner ut til kundene raskere enn hun klarer å lage dem. Nå skal hun få mer tid til å produsere og sette flere ideer ut i live.

alt som lages for hånd. Tusen faktorer avgjør, slik som fargenyanser. Små, nesten usynlige ting som likevel skiller dem fra hverandre og gjør det produktet unikt.

– Kjenner du når et design vil slå an?

– Ja. Noen ganger når jeg er ferdig med et smykke tenker jeg: «Dette er en suksess, men det er ingen som vet det ennå. Bare vent», ler Agnete.

Veien videre

Det er skapertrangen hun skal dyrke videre nå. Veien har blitt tydeligere ettersom hun har arbeidet med både reparasjoner og produksjon.

– Mange setter pris på å ha en gullsmed i bygda igjen som utfører reparasjoner. Oppdragsmengden taler for seg. Men jeg måtte ta et valg. Jeg har ikke hatt tid til å lage egne ting i den grad jeg vil. Det ble litt av begge deler, og ikke fullt ut med noe. Nå flytter jeg verkstedet hjem, og skal konsentrere meg om design, produkt og merkevare. Jeg er født til å skape, og har så mange idèer å sette ut i live. Dette må jeg gjøre for meg.

Frihet til å jobbe når som helst på døgnet er dessuten en fordel for designeren.

– Jeg har best kreativ flyt om kvelden.

At Agnete flytter verkstedet hjem, betyr ikke at produktene hennes blir mindre tilgjengelige. Hittil har hun hatt åpent for utsalg tre dager i uken. Nå blir det seks.

– Utsalget blir hos M&M Frisør. Planen er også å etablere en nettbutikk, og bli bedre på sosiale medier. Jeg får mye respons på det jeg legger ut, men det blir jo litt tilfeldig og sporadisk.

Eksklusivt

Når folk kommer innom verkstedet, hvor hun også har et utstillingsrom, og vil ha den spesielle ringen eller det armbåndet som de har sett eller hørt om, er det ikke så sjeldent at Agnete er utsolgt. Men da setter hun seg til verkstedbenken igjen, og produserer til akkurat den personen. Som gjør håndverket desto mer eksklusivt.

– Jeg leter alltid etter det som kan løfte produktet til noe mer – noe ekstra. Det ligger i detaljene. Som med denne emaljerte ringen. Her har jeg gravert striper under emaljen, som gir et helt annet spill enn en glatt overflate. Jeg bruker mye tid på å kjenne, se og føle om det er riktig. Enkelte ganger er det også sånn at jeg tenker: «Dette var bra», men dagen etter føler jeg ikke det samme og da starter jeg på nytt. Jeg vil aldri selge noe som jeg ikke er helt fornøyd med. Det må være 100 prosent godfølelse.

Emalje i vinden

Emalje har vært en trend de seneste årene, men det skulle ikke være enkelt å få lært seg teknikken skikkelig.

– Dette har jeg hatt kjempetro på. Emalje gir farger og nyanser til et smykke som er helt annerledes enn det som kommer av steiner og perler. Det er vakkert. Jeg forsøkte å lære meg det selv, men det var for tidkrevende. Så jeg reiste til Danmark hvor jeg fikk kurs eksklusivt for meg. Det er morsomt når du ser at det er verdt det. Emalje-produktene har tatt helt av.

Agnete har svennebrev i gullsmedfaget. Men faget er enormt, så når man etter endt utdannelse skal begynne å utøve det, dukker tusen spørsmål opp.

– Dette er et sjeldent yrke, og man holder gjerne på alene. Men jeg har vært heldig å få være hos den tradisjonsrike gullsmeden O. Førlie i Halden, hvor de har eget verksted. Der er det samlet stor kompetanse, og jeg har alltid noen å spørre. Det er der jeg har mitt faglige fellesskap, noe som har gitt meg utrolig mye. Jeg har lært så mye mer enn jeg har tid til å lage. Det er det jeg håper å få til nå. Jeg gleder meg til å vise folk. Det kommer mer, lover hun. n

«Ut ifra den voldsomme interessen for emaljerte smykker, tror jeg også at folk er veldig klare for farger.»

AGNETE TJERBO

POPULÆRE: Emaljesmykkene er kjempepopulære. Agnete lærte seg teknikken i Danmark.

FOR HÅND: Hvert eneste smykke er laget for hånd og er derfor helt unikt. Foto: Hornberg Fotografi, Karine Hornberg Hansen.

NYANSER: Ørsmå nyanser setter sitt preg på anhenget, armbåndet eller ringen. Foto: Hornberg Fotografi, Karine Hornberg Hansen.

ER 140 ÅR:

«HER ER DET MARKED RAKKESTAD SENTRUM

Markens Grøde arrangeres annenhvert år. I Rakkestad sentrum er det marked hele året. Det har det vært i 140 år!

TEKST: CARSTEN LIER

MARKED HELE ÅRET»

Iår er det 140 år siden Rakkestad sentrum ble etablert. I 1882 kom nemlig jernbanen til Rakkestad. Etter 140 år med handel i sentrum, fremstår Storgata i Rakkestad som en av de livligste og mest intime handlegatene på hele Østlandet.

Ildsjeler, investorer og en kommune med klokkertro på sentrum som bygdas viktigste møteplass, har skapt et særpreg som trekker gjester fra hele regionen.

– Beinhard jobbing, gårdeiere og butikkdrivere med mye engasjement, og et lokalsamfunn som er glad i Storgata og bruker sentrum som sin møteplass. Det er noe av suksessoppskriften bak den levende sentrumskjernen rakstingene har skapt gjennom mange år, sier daglig leder i Rakkestad Næringsråd, Ida Marie Ruud Stemmedalen.

Markens Grøde hele året

Messegeneralen på Markens Grøde er også butikkdriver i Storgata i Rakkestad. Hun er den ene innehaver-halvparten av HøGri Sport & Sko. Christine Høie ser en klar linje mellom Markens Grøde og historien i Rakkestad sentrum.

– Det handler om å samle folk til opplevelser, handel og trivsel. Markens Grøde er en folkefest som trekker nærmere 15.000 mennesker hver gang. I Rakkestad sentrum har vi folkefester og markeder mange ganger i året. Markens Grøde er et utstillingsvindu for alt vi skaper, produserer og formidler i Rakkestad og bygdene rundt oss. Her er det fokus på service, butikker med litt annerledes utvalg, ansatte og betjening med glimt i øyet og terningkast seks på service-skalaen. Slik er det i sentrum også. Vi er kortreiste, jordnære og er opptatt av kvalitet. Akkurat som det var da de første bøndene etablerte butikker, hoteller og møteplasser i sentrum for mye over 100 år siden. Den historien er vi stolte av her i Rakkestad, sier Høie.

Så muligheter

For 15 år siden stilte Rakkestad kommune seg i førersetet for et storstilt fokus på sentrumsutvikling. På det tidspunktet var alle dagligvarebutikkene i sentrum nedlagt. Posten hadde flyttet ut av sentrum. Flere sentrumsgårder var preget av slitasje og forfall. Butikkmangfoldet gikk ned. Daværende ordfører, Peder Harlem (Sp), tok initiativ til kommunens engasjement for å styrke sentrum.

– Sett med dagens øyne var kommunens fokus på sentrum helt riktig, og det bidro nok til at flere fikk opp øynene for sentrum som et attraktivt sted å investere penger. Selv om kommunen har vært en viktig pådriver, er det private utbyggere, gårdeiere og butikkdrivere om har skapt det livlige sentrumet Rakkestad er kjent for i dag, sier Harlem.

FRU BLOM:

Det er ikke mange steder du møter så brede smil fra betjeningen som i Rakkestad sentrum. Velkommen til oss! Foto: Jonas Ingstad.

GRØNN GATE:

Storgata i Rakkestad ryddes for trafikk og brukes til messer, arrangementer, folkefester og konserter mange ganger i året. Foto: Grønn Gate.

FOR ALLE:

Det er ikke sjelden gata er full av folk. Mange reiser langt for å oppleve den spesielle atmosfæren i Rakkestad sentrum. Foto: Rakkestad Handelsstand.

Nisjebutikker

Konkurransen fra kjøpesentre og netthandel har skapt dårlige vilkår for mange småbyer i hele landet. Sentrumsutvikling står høyt på agendaen flere steder. Men ikke alle lykkes med å få vitaliteten tilbake til de tradisjonelle sentrumsområdene. I Rakkestad klarte man å snu den negative spiralen og gjenreise sentrum som møte- og markedsplass.

– Rakkestad har alltid hatt nisjebutikker man ikke finner alle andre steder. Det har vi klart å opprettholde. Noen har falt fra, men nye har kommet til. Driverne har vært flinke til å utvikle sine virksomheter inn i en ny tid. Flere driver lønnsomme nettbutikker i tillegg til butikken i sentrum. Denne miksen er viktig, sier Ida Marie Ruud Stemmedalen i næringsrådet.

Flere vil bo i sentrum

Ordfører Karoline Fjeldstad holder åpent ordførerkontor på torv og kafèer i sentrum flere ganger i året. Hun er stolt over at Rakkestad sentrum øker i både omsetning og at stadig nye gjester får øynene opp for Storgata i Rakkestad.

– Butikkene og kafèene er en viktig årsak til attraktiviteten i sentrum. Vi ser også at stadig flere vil bo i sentrum, og at utbyggere og investorer satser på sentrumsutvikling. Uten dem hadde vi ikke hatt den utviklingen vi har opplevd de siste 10 årene. Store og viktige signalbygg/sentrumsgårder er rehabilitert og transformert til attraktive nærings- og boligeiendommer. Saneringsbygg på dårlig utnyttede eiendommer er utbygd og fortettet. Flere prosjekter er på trappene. Dette styrker sentrumsfunksjonene og bidrar til økt fortetting i sentrumskjernen. Det gir nye kvaliteter til Rakkestad sentrum, og vitner om sterk investeringsinteresse innenfor sentrumskjernen. Det er bra for Rakkestad, sier Fjeldstad.

Moderne og tidsriktig

Rakkestad sentrum er en av de stasjonsbyene på Østlandet som har flest bevarte, rehabiliterte og tidsriktige bygninger som er 100 år gamle og mer enn det. De fleste av disse bygningene er transformert til moderne og tidsriktig bruk uten at det har gått på bekostning av estetiske kvaliteter.

– 15–20 av de viktigste signalbyggene som ble oppført i

sentrum fra 1880-tallet til 1930-tallet står her enda. De aller fleste fremstår som da de var nye, med noen tidsmessige endringer. Bankgården, Liensgården, Stasjonsbygget, Dahlgården, Grandgården, Samvirkegården og Centrumsgården er noen av våre virkelige stoltheter, sier ordfører Fjeldstad.

Ikke et museum

I 1882 var Rakkestad stasjon den eneste servicefunksjonen i sentrumskjernen. Bygningen står der den dag i dag, og fremstår som den gjorde for 140 år siden. I løpet av de første 20 årene, frem mot forrige århundreskifte, vokste sentrum frem til å ligne på det vi ser i dag.

– Deler av sentrum er som en tidskapsel. Det er et punkt i Kong Oscars Hage man kan sette seg ned og kun se Liensgården, Centrumsgården og Stølesgården, med stasjonsbygningen i bakgrunnen. Tenk hvordan det var innenfor den samme horisonten for snart hundre år siden. Da var Stølesgården og Centrumsgården ganske nye. Liens Hotell var bygdas viktigste møteplass. Til «stasjon» kom alle impulser, moter og trender med det de kalte «reisende» hver dag. De var datidens selgere med vognene fulle av nytt og spennende. Det er ganske unikt at disse kvartalene er bevart, og at vi lever livene våre i disse flotte bygningene enda. Jeg tenker ofte på det når jeg sitter hos Fru Blom og tar en kaffekopp. I disse lokalene har det vært så mange virksomheter, i etasjene over var det boliger og hotell. Nå er det fullt liv i hele huset, mange boliger, trendy cafè, vinmonopol og blomsterbutikk. Det er en solid historie som det er fint å være en del av, sier ordføreren.

I vår tid er det mangfold og utvikling som preger Rakkestad sentrum. Impulser og trender innen arkitektur og pragmatisme er ikke noe nytt i Storgata. De fleste tidsepoker er representert. Ordføreren er ikke redd for å blande gammelt og nytt.

– Rakkestad sentrum skal ikke være et museum. Vi må tåle nye krav og forventninger til parkering, tilgjengelighet, stil og funksjonalitet. Samtidig skal vi holde godt på særpreget. Jeg synes denne miksen tegner et godt bilde av hva Rakkestad og rakstinger er: Vi er flinke til å ta vare på det vi har, men vi er ikke redde for å se fremover, satse og tørre, sier Fjeldstad. n

HERLIG SOMMERSALAT FRA RAKKESTAD

Nå produseres det så mange gode råvarer i Rakkestad! Solmodne bær og tomater, og herlige sprø grønnsaker! Det er bare å glede seg til salaten er servert!

TEKST: MARIT RØTTINGSNES WESTLIE FOTO: ØYSTEIN WESTLIE

Fru Timian

Marit Røttingsnes Westlie er markedsføreren som flyttet fra Oslo til Rakkestad og som fant ut at hun ikke ønsket å bruke livet på pendling til hovedstaden. Slik startet det lille mateventyret som i dag er kjent som Fru Timian. Nå, åtte bøker og mange hundre matspalter senere, lever hun fremdeles ut fra filosofien om at god og enkel mat er én og samme ting. I Utsikt skal Fru Timian lære oss mer om den lokale maten, hvor vi får kjøpt den og hva vi kan lage.

RAPSOLJE

RO fra Degernes

Selges hos: Fru Blom, Bælgodt, Matfatat Ørje og enkelte dagligvarer

JORDBÆR

Fra Selvplukkhagen Pilhaug i Degernes

SUKKERERTER

SORTE

Fra Pilhaug Gård

Selges hos: Pilhaug Gård

HONNING

Fra Møllehagen, Svanhild Fosser.

Selges hos: Rekoringer

TOMATER

Fra Strekerud Markedshage og Møllehaugen

Selges hos: Rekoringer og Strekerud Markedshage

SUKKERERTER

Fra Strekerud Markedshage

Selges hos: Rekoring og Strekerud Markedshage

SALAT

Fra Strekerud Markedshage

Selges hos: Rekoring og Strekerud Markedshage

FLAT BLADPERSILLE

Fra Strekerud Markedshage

Selges hos: Rekoring og Strekerud Markedshage

AGURK

Fra Møllehaugen, Svanhild Fosser

Selges hos: Rekoringer

BJØLSUND BRIE

Fra Rygge Meieri

Selges hos: Fro Blom, enkelte dagligvare og markeder

SALATSTRØSSEL

Fra Fru Timian

Selges hos: Nettbutikk, Fru Blom m.m.

REDDIKER

Fra Strekerud Markedshage

Selges hos: Rekoring og Strekerud

Markedshage

RAPSFRØ

RO fra Degernes

Selges hos: Fru Blom, Matfatat Ørje og enkelte dagligvarebutikker

CIDER

med eple og ingefær

Fra Askim Frukt og

Bærpresseri

Selges hos: Meny, AFB

HELE BYGGRYN

Fra Duga (Østfoldgårder)

Selges hos: Dagligvarebutikker

SQUASH

Fra Møllehaugen, Svanhild Fosser

Selges hos: Rekoringer

Hvilken lykke det er når de norske jordbærene er å finne! I tillegg til å spise dem med sukker og fløte, er de fantastiske å ha i en fargerik salat sammen med andre kortreiste smaksbomber.

HERLIG SOMMERSALAT

Slå deg løs med en fargerik og smakfull salat, full av sommerens godbiter! Server gjerne salaten på et stort fat, istedenfor en bolle, så kan dere nyte synet ekstra godt før dere begynner å spise.

SALATEN

300 g byggryn

1 ts salt

1 rød lollosalat, revet i mindre biter

100 g babyleaf salatblanding

1 squash, gul eller grønn, i tynne skiver

1 agurk, i tynne skiver

4–6 tomater, i båter og skiver

1 agurk, i biter

150 g sukkererter, røde og grønne, delt i to

8 reddiker, i båter

200 g jordbær, delt i to Noen greiner gjøksyre, bare bladene

100 g brie, i terninger

1 ss rapsfrø

VINAIGRETTEN

2 ts salatstrøssel

6 ss rapsolje

2 ss balsamicoeddik eller eplecidereddik

1 ts sitronsaft

Kok byggrynene i lettsaltet vann etter anvisning på pakken.

Bland sammen alle ingrediensene til salaten. Visk sammen ingrediensene til vinaigretten og hell over salaten. Bland sammen. Fordel salaten utover et stort serveringsfat.

ENDELIG! MARKENS GRØDE

12.–14. august er det endelig Markens Grøde igjen. På de neste sidene kan du lese mer om hva årets store folkefest i Rakkestad har å by på!

PROGRAM

FREDAG 12. AUGUST

12.00–14.00

Barnehage barn besøker messen med underholdning

13.00 Messen åpnes for publikum – velkommen!

13.00–20.00 Barnas Gård

Bygdetunet

Gammel Teknisk

13.00–15.00

STED

Messeområdet

Bygdetunet

Messeområdet

Lokalmat Lokalmattelt

Barnas smaksverksted

Barnehagene i bygda besøker messen

Klimalåven

Barnas Gård

13.30–14.30 «Bare moro klovner» Barnas gård

15.00–16.30 Offisiell åpning av Markens Grøde Klimalåven

16.45–17.45 Foredrag: «Biokull, biogass og solenergi» Klimalåven

16.00–17.30 Daniel Granli – «Trylling»

18.00–19.00 «Barn ingen adgang» Sparebankscena

19.00–23.00 GrødePub. Live musikk, pub og matservering fra Brødr Ringstad Mat-teltet

20.00 Messen stenger for dagen – takk for i dag!

Endelig er det duket for Markens Grøde igjen. Jeg gleder meg til å ønske velkommen til den 14. messen i rekken.

Markens Grøde er 20 år og en jubilant av det virkelig fine slaget –bygget på sterke tradisjoner og et gnistrende, lokalt engasjement. Først og fremst er jubilanten en solid folkefest. Markens Grøde har opp mot 15 000 besøkende. Messa inneholder aktiviteter, underholdning og opplevelser av det unike og ekte slaget. Vi håper du kommer!

Gjester i alle aldre forteller oss at Markens Grøde har truffet sitt publikum og sitt budskap; å presentere det mangfoldet av både mat-, kultur- og landbruk som det flotte distriktet vårt representerer. Messa er helt fri for både tivoli og neonlys, men desto sterkere på solid landsbysjarme. Gjennom disse 20 årene har kvaliteten stått i sentrum. Barnefamilier, den aktive bonden, og aktører fra næringslivet så vel som det offentlige – her kan alle få påfyll av den sort opplevelser, verdier og kunnskap som sitter lenge i.

Jeg gleder meg til å ønske dere velkommen til Markens Grøde. Med positiv innstilling fra kommune, generalsponsorer, øvrige sponsorer, lag og foreninger, utstillere, lokale bedrifter og ikke minst enkeltpersoner er vi klare for folkefest igjen. Det er ingen tvil om at Rakkestad er en bygd med mye velvillighet og engasjement.

Det er bare for meg å si HJERTELIG VELKOMMEN til Rakkestad og Markens Grøde 12.–14. august. Vi gleder oss til å se deg!

Hilsen Christine Høie, messegeneral 2022

LØRDAG 13. AUGUST STED

10.00

Messen åpnes for publikum – velkommen!

10.00–18.00 Barnas Gård Messeområdet Bygdetunet Bygdetunet

Gammel Teknisk Messeområdet

Lokalmat Lokalmat Tunet

Barnas smaksverksted Klimalåven

10.00–18.00 Motorsag konkurranse Aktivitetsområdet

11.00–11.45 Opptog fra Fladstad Barnehage – Skautun til messeområdet

Tema: «Folkedrakter» Rådhusplassen

12.00–12.45 Konsert med Rakkestad Janitsjar Sparebankscenen

13.00–14.00 Konsert med «Svingen torader» Steinscena

13.00–13.45 «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» ved Annechen Bahr Bugge Klimalåven

14.30–15.00 Spiselig hage ved Dennis Asbjørnsen

Klimalåven

15.00–15.45 «Karius og Baktus» Sparebankscena

15.45–16.00 Saga på Bygdetunet kjøres

15.15–16.15 Konsert med Svingen torader

17.00–17.30 Spiselig hage ved Denis Asbjørnsen

17.00–17.15 Saga på Bygdetunet kjøres

Bygdetunet

Steinscenen

Klimalåven

Bygdetunet

17.15–18.00 Konsert med «Svingen torader» Steinscenen

18.00 Messe stenger – takk for i dag!

19.00–01.00 Messefest 2022 – DJ Strøm og «MANGLERUDBAND»

Matteltet

SØNDAG 14. AUGUST STED

10.00 Messen åpnes for publikum – velkommen!

10.00–18.00 Barnas Gård

Bygdetunet

Gammel Teknisk

Messeområdet

Bygdetunet

Messeområdet Lokalmat Lokalmat Tunet Landbruksfaglig program

Klimalåven Barnas smaksverksted

11.00–11.45 Gudstjeneste Sparebankscena

11.45–12.30 Konsert med Rakkestad Janitsjar Sparebankscena

12.00–17.00 «AZUN» – Fotballaktivitet Matteltet

12.30–13.30 Konsert med Svingen torader

Steinscenen

12.30–13.00 «Redningsarbeid etter en ulykke ved Kirkeng Bil og Gjensidige» Aktivitetsområdet 14.00–1500 Kaptein Rødskjegg og sjørøverne

Sparebankscena

15.15–16.00 Konsert med «Svingen torader» Steinscenen

16.00–16.15 Saga på Bygdetunet kjøres

17.45–18.00 Avslutning av Markens Grøde 2022 – takk for i år!

Sparebankscena

Sparebankscena

MAT, KULTUR, LANDBRUK OG FOLKEFEST

UNDERHOLDNING

Rakkestad Gammeltekniske forening har en sentral plass på Grøden. Kjenner du lukta av diesel, bensin og smørolje, ja da nærmer du deg utstillingen til denne engasjerte gjengen. Det tradisjonelle opptoget har historiske folkedrakter fra alle verdenshjørner som tema. Oppstilling i Fladstad Barnehage, via Skaugtun før ankomst til Grøden.

Tradisjonelle toner og svingende nyheter. Lørdag spiller Svingen Torader sin glade musikkstil, etterfulgt av bygdas voksenkorps, hundreårsjubilanten Rakkestad Janitsjar.

Velkommen til en nykommer for året; GrødePuben. I det store matteltet har pubverten Andreas Bakke fylt opp kranene med østfold-øl, Brødr Ringstad serverer lokale godbiter og det blir live musikk.

Manglerud band spiller opp til dans på den tradisjonsrike Markedsfesten. Pianisten i bandet er rakstingen Magnus Vinnæsss Rosseland-Bakke, og han ser frem til å ta med seg bandet til hjemmebane.

LANDBRUK

Matberedskap og matsikkerhet er tema når Nils Vagstad fra NIBIO, gjester Grøden. Han står for åpningsprogrammet, sammen med styreleder for Matkornoffensiven, Egil Olsvik og landbruksminister Sandra Borch.

NLR har flere forsøksfelt på området, her kan du sammenligne 14 ulike vekster og se historiske og nye sorter av vårhvete, havre og bygg. Det blir foredrag om grøfting og veiledning fra klimarådgivere som bistår bønder som vil teste klimakalkulatoren. Biogass, biokull og solvarme, fredag er disse temaene programpost i Klimalåven. Få med deg korte og informative foredrag om alternative energikilder.

Hils på hele Norges Spiselige Hage-Dennis. Stavanger-karen har sjarmert hele Norge og lørdag kommer han til Grøden for å spre kunnskap og inspirasjon om dyrking av spiselige vekster. Hvorfor er produksjon av lokalmat også produksjon av kulturarv? Annechen Bahr Bugge er forsker, forfatter og gir oss svaret i Klimalåven lørdag. Foretrekker du lilla, gule, sorte eller røde tomater? Uansett garanterer vi at du blir fristet på lokalmat-torget. Her blir det grønnsaker, bær, egg, honning og poteter i alle former og fasiner.

BARNAS GRØDE

Barnas Gård er Grødens høydepunkt for mange små! Hopp i høyet, snekre din egen fuglekasse og test tråtraktorløpya. Salt, surt, søtt eller bittert? Utforskning av smaker står på programmet hos Barnas Smaksverksted. Et besøk på dette verkstedet betyr oppdagelser med både kjente og ukjente råvarer.

Gutta fra TV-serien «Barn ingen adgang» elsker eksplosive overraskelser. Fredag møtes gutta på scenen for å teste ut nye eksperimenter. Fredag kommer også Daniel Granli, tryllekunstneren som bringer magi til Grøden. Klovnen Knut stikker innom messen med underholdning, tryll og tøys.

Møt Karius og Baktus, de to velkjente tanntrollene som bygger og bor i tennene til Jens. Vil de få nok loff med sirup på?

Svaret får du i forestilling lørdag. Søndag kommer Kaptein Rødskjegg med sitt show. Kjølen er våt og baborda står plutselig på styrbord side, gutta er i toppform! Søndag møter du også en verdensmester i fotballtriksing. Azun har gjort utallige liveshow i inn – og utland i tillegg til tv-show og reklamefilmer. Her blir det opplæring i fotballtriksing, streetfotball og generell fotballteknikk – bli med!

BYGDETUNET

Her oser det av liv, mat, bevegelse og opplevelser akkurat slik et tun skal gjøre. Her ser, lukter og hører du historiske håndverksteknikker i praksis. Trekk pusten og ta inn kunnskap om håndverksteknikker og mattradisjoner som har overlevd i generasjoner. Ingemund Jensen med nisteskrin, Finn Rosenberg med kniver, Johnny Heier med dreiing, Christer og Trine Myhrer som brenner på tre og Lilleheier gård der Rune Grindvold viser og selger et stort utvalg av gårdens varer. Rasmus Loen Steensgaard og Arne Ringstad i smia, Eva Kristin Dahl som farger garn. For å nevne noen.

Nystekte brød, sprø flatbrød, myke lefser og søte drops – du finner alt i landhandleriet. Å handle i det autentiske, komplette landhandleri til duften av brødbakingen til Anne Mette Dahl Erichsen er bokstavelig talt en riktig godbit av en Grødeopplevelse. I Lassebråtåven har Bygdekvinnelaget sitt utsalg med rømmegrøt, elgelapskaus og sild og potet.

Østfold Husflidslag fyller 90 år i år, og det feires på Grøden! De rigger en stor, historisk utstilling i Filtvetstua og mannekenger vil gå rundt på området og vise frem historiske bunader fra regionen.

ØSTFOLDS MATSKATTER

Hvorfor ikke sette av en dag eller to til å gjøre nye oppdagelser, utvide mathorisonten og nyte landskapet?

TEKST: CARSTEN LIER. FOTO: RAKEL BERG

Østfold-regionen er et eneste stort spiskammers. Her er det tett mellom de lokale matskattene. Mange ganger kan det lønne seg å ikke ta den korteste veien. Svinger du av motorveien kommer du kanskje over nye oppdagelser du aldri ville vært foruten.

Guldkorn

Guldkorn er Østfold sitt eget mat-og drikkenettverk. Visjonen er at Østfold skal bli Norges sterkeste region på mat og drikke, basert på kjerneverdiene høy kvalitet og ekte råvarer. Styreleder Reidar Kaabbel er selv en dedikert lokalmatprodusent og ivrer for mer Østfoldavtrykk på bord og i glass:

Her er Guldkorn og Reidar Kaabbels viktigste grunnlaget for å videreutvikle Østfold som matregion:

1. Østfolds beliggenhet på kartet: Svært mange besøker, reiser gjennom eller bor i nærheten av Østfold. Matprodusenter og reiselivsnæringen har tilgang på flere gjester og kunder enn mange kan drømme om.

2. Naturlige forutsetninger: Østfolds naturmangfold og klimatiske forutsetninger er helt i særklasse når det kommer til kvalitetsproduksjon av mat og drikke. Havet, jordsmonnet, skogene og vassdragene gir Østfold et mangfold som strekker seg fra det åpne havet til de dype skogene.

3. Kompetansen: Østfold er en av landets største og viktigste regioner for å opprettholde en sterk, norsk selvforsyning av mat til befolkningen. Gjennom generasjoner har matprodusentene i regionen bygget erfaringer og kompetanse som utgjør selve grunnkapitalen i smaken av Østfold.

KVALITET: Michal Bluj og Tatiana Kwiatkowska eier og driver restaurant St. Peter i Fredrikstad. Deres matfilosofi er enkel og tydelig: Kortreiste ingredienser som er i sesong er det absolutt beste – både når det gjelder kvalitet og smak.

VEL BEKOMME: Matprodusenter og reiselivsnæringen i Østfold har tilgang på flere gjester og kunder enn mange kan drømme om.

– Mat er en kulturarv

Under pandemien fikk interessen for lokalprodusert et skikkelig oppsving.

Ifølge en undersøkelse utført av Annechen Bahr Bugge og Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet, svarte 82 prosent at de er helt eller delvis enige i at vi bør spise mer lokalprodusert mat.

Annechen Bahr Bugge er forskeren og forfatteren med lokalmat, kulturarv og spisevaner som spesialfelt. Hun er en ettertraktet foredragsholder og lørdag 13. august gjester

Markens Grøde. Dette er dama som vet hva hun snakker om, og som går til kilden når hun skal innhente kunnskap.

Hvorfor er lokalmat viktig?

– Lokalmat er kultur, identitet og historie. Nå er står jeg midt på Hamarsbøen gard, en støl i Hallingdal. Jeg er praktikant gjennom Ostebygda og henter inspirasjon og kunnskap som jeg skal ta med meg til Markens Grøde. Dette er et godt og

inspirerende eksempel på hvordan man kan produsere kulturarv og lokalmat, forteller hun ivrig.

– Jo rikere vi er på kunnskap om lokalmat, jo dypere forståelse får vi om hvor vi har fått impulsene fra, hvilke perioder som har vært viktige i endringen av kostholdet vårt, og hvorfor vi spiser som vi gjør i dag.

Til Grøden har hun med seg sin bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» for salg, som blant annet for seg spørsmålene:

– Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene?

– Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt reprodusert og endret?

– Hvordan har hendelser, nye betingelser og erfaringer influert på spisevanene?

– Hvilke ingredienser, matretter og innovasjoner har særlig bidratt til endringer?

FREMTIDENS RAKKESTAD HELE BYGDA ER MED PÅ Å FORME

Rakkestad kommune har gått nye veier for å involvere innbyggerne i utformingen av bygdas fremtid. «Vårt Rakkestad» har vært en suksess i arbeidet med Kommuneplanen.

Ordfører Karoline Fjeldstad forteller om hvorfor en Kommuneplan er så viktig, og hva Rakkestad kommune gjør for å utarbeide en levende Kommuneplan sammen med innbyggerne:

Alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen er den overordnede, langsiktige plan for areal- og samfunnsutviklingen i kommunen. Den er noe av det viktigste for alle som bor i kommunen vår.

En kommuneplanprosess krever en høy grad av medvirkning, og samtlige innbyggere har en lovfestet rett til å uttale seg. Engasjementet har vært stort og både politikere, ansatte og innbyggere har blitt hørt.

Rakkestad er for de aller fleste et trygt og godt sted å leve. Vi skal strekke oss etter å bli enda bedre. Vi skal møte muligheter og utfordringer med gode løsninger. Vi skal være offensive og innovative. I fellesskap skal alle gode krefter dra Rakkestadsamfunnet i en retning vi er komfortable med.

Hovedtrekkene i Kommuneplanen er at Rakkestad skal være en attraktiv, grønn, smart, innovativ, mangfoldig og bærekraftig kommune, som er trygg og inkluderende. Jeg håper vår visjon, sammen med målene i samfunnsplanen, skal bidra til å skape optimisme, stolthet, inkludering og fremtidstro. Sammen skal vi alle jobbe for at Rakkestad skal være et godt sted å bo, leve og arbeide.

Vårt Rakkestad

For først gang i historien inviterte vi hele bygda med på å lage en kommuneplan for alle. «Vårt Rakkestad» var en stor idédugnad der innbyggere i alle aldre viste engasjement og kom med nyttige innspill til hvordan vi skal utvikle kommunen vår de neste årene. Dette engasjementet preger kommuneplanen.

STOLT: Ordfører Karoline Fjeldstad er stolt av bygda og alle innbyggerne som trår til med idèer og gjennomføring av smått og stort.

På grunn av pandemien var ikke tradisjonelle metoder som workshoper, folkemøter og lignende mulig å gjennomføre. Pandemien resulterte i at administrasjonen måtte tenke alternative måter å gjennomføre en aktiv medvirkningsprosess på, vi måtte tenke helt nytt. Digitale flater og sosiale medier ble tatt i bruk. Prosjektet Vårt Rakkestad ble etablert for å rette fokus på innbyggernes behov for å bli sett og hørt. Prosjektet tok også inn over seg lag og foreninger, næringsliv og andre aktuelle organisasjoner. Over 1.500 innspill kom inn, det er et veldig høyt tall og en god rettesnor å ta med seg inn i planarbeidet. En enkel analyse av det samlede innkomne materialet, indikerer at opp mot 1.000 innbyggere har involvert seg i innbyggermedvirkningen.

«Vårt Rakkestad» engasjerte innbyggerne via SMS, på kommunens nettsider, Facebook, lokalavisen og bannere plassert på sentrale steder i kommunen. Vaksinesenteret, og andre sentrale plasser som butikker, legekontorer og lignende. Lag og foreninger er direkte kontaktet. I «Vårt Rakkestad» ble det åpnet for tilbakemeldinger på alle plattformer.

Det ble utarbeidet et skjema som hovedvekten av innspill fra innbyggerne har blitt sendt inn på. Det er også benyttet av skolene for innspill fra elever. Innbyggerinvolveringen bygger på visjonen vår, som beskriver et fellesskap hvor alle har både rett og plikt til å bidra.

Internt ble det jobbet med hele det politiske miljøet og alle ansatte. Dette har sikret en bred involvering i forkant av administrasjonens videre arbeid med samfunnsplanen, forut for politisk godkjenning.

Mangfold og samhold

Begrepet «mangfold» er et sentralt prinsipp for Rakkestad kommune, og peker på et rikt kultursamfunn i flere retninger –mangfoldig foreningsliv, kulturelt og befolkningsmessig mangfold, sammensatt næringsliv fra landbruk til tradisjonell industriproduksjon og i de siste årene at mer moderne næringsvirksomhet er utviklet og har tatt større plass og et variert landskap med store skogsområder, kulturlandskap og landbruksarealer. Et mer urbant sentrum med landlige boområder rundt, varierte muligheter fra fart og spenning på Rudskogen, til rekreasjonsmuligheter i Fjella. For Rakkestad kommune er «samhold» overordnet begrepene «trivsel», «trygghet» og «nærhet» – tre begreper som i ulik sammensetning har gått igjen i alle visjonsbegreper for Rakkestad kommune.

FNs bærekraftmål (FN 17)

Bærekraft går som en rød tråd gjennom hele planen. Det uttrykker et balansepunkt mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. FN 17 har avgjørende påvirkning på planproduktet. Kommunal planlegging skal bygge på de 17 bærekraftsmål som FN har definert.

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL BYGD OPP RUNDT DISSE FOKUSOMRÅDENE:

Bærekraftige Rakkestad

For Rakkestad kommune handler bærekraft om å tenke og handle for framtiden – en helthetlig og langsiktig planlegging. Rakkestad kommune og Rakkestadsamfunnet må ha en fornuftig forvaltning av sine ressurser og inntekter, og på den måten at den tenker langsiktig og bærekraftig.

Attraktive Rakkestad

Attraktivitet betyr at å være tiltrekkende. Rakkestad kommune og Rakkestadsamfunnet må forsterke og bygge videre på det innbyggere og andre er fornøyde med.

Ung i Rakkestad

Barn og unge er framtiden i en kommune. De skal føle seg inkludert, delta aktivt og ha mulighet til å utfolde seg. Rakkestad kommune satser i skjæringspunktet mellom gjeldende og ny kommuneplan sterkt på Rakkestad sentrum og boligbygging, trivsel, kultur og teknisk infrastruktur i dette området. Barn og unge vil oppleve et bredere sett av fritids-, trivsels- og kulturtilbud – i tillegg til de mer basale tjenester som barnehage, skole, idrett o.a.

Enda mer samhold

Kommuneplan-arbeid er noe politikere og ansatte i kommunen tradisjonelt har jobbet med. Innbyggerne har hatt lite eierskap til vår egen, felles fremtid. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med innbyggerne og gjøre enda mer som skaper samhold, tilhørighet og medvirkning. «Vårt Rakkestad» er kommunens første skritt på veien for å skape enda mer samhold, engasjement. Vi gleder oss til dette arbeidet, og ser frem til spennende, inspirerende og svært nyttige innspill fra våre innbyggere i fremtiden.

Hilsen Karoline, ordfører

Strandliv ved Glomma

Suteren ved Glomma har lange strender, svaberg, grillplasser, gapahuk og hytte for utleie.

Rakkestad kommune er vertsskap for dette unike rekreasjonsområdet. Allerede for 40 år siden startet elever ved ungdomsskolen arbeidet med å bygge hytte, og gjøre Suteren i Os til den perlen den er i dag. Gjennom samarbeid med andre kommuner i regionen inngår Suteren i prosjektet Glomma Opplevelser. Målet med Glomma Opplevelser er å skape tilrettelagte og tilgjengelige opplevelser på og langs Glomma. De involverte kommunene ønsker mer aktivitet og økt næringsutvikling på og langs Glomma.

Hytta

Med 15 overnattingsplasser i hytta og fire gapahuker er Suteren et populært mål for overnattingsgjester. Hytta eies av Rakkestad kommune og kan leies ved å kontakte Servicekontoret. Suteren Friluftsområde er et statlig sikret friluftsområde. Dette betyr at området er tilrettelagt for allmenhetens bruk. De som leier hytta må ikke begrense allmenhetens bruk av området.

Bading og turer

Alle er velkomne til å benytte Suteren badeplass med sine svaberg og sandstrender. Nydelige Røsægstranda ligger til venstre fra stien nede ved gapahukene. En steinlagt sti langs vannkanten leder til stranda. Strandas tilgjengelighet er avhengig av vannstanden i Glomma – ved lavvann syns stien lett. Det er turløyper i Suterenområdet. Blant annet går Ingaleden gjennom her.

SUTEREN

Suteren er et populært rekreasjonsområde med fine svaberg og sandstrand langs Glommas elvebredder. Området er opparbeidet med stier, badestrender, grillplass med gapahuk og toalett. Det er tilrettelagt for overnatting i hytta, gapahuken, på teltplasser eller i hengekøye mellom de majestetiske trærne med utsikt mot Glomma.

Slik finner du frem

Suteren ligger 11 kilometer fra Rakkestad sentrum ved Glomma i Os/ Skantebygda. Hit kommer du ved å følge FV 1210, eller FV 581/1210

Osveien fra fv. 124 (Eidsbergveien). Sving inn Røsægveien og kjør videre forbi Os kirke ca 3–4 km i flotte omgivelser mot Suteren badeplass/-friluftsområde. Det er fin grusvei helt fram til parkeringsplassen og hytta. Adresse: Røsægveien 344.

Nyttig å vite

Fra parkeringsplassen kan du komme ned til badeområdene via en sti som går i ett bratt og krevende terreng.

Det er ca. 150 m fra parkeringsplassen ned til vannet. Her passerer du gapahuker samlet på ett lite tun, som kan lånes. Lenger nede på svabergene er det også en gapahuk med nydelig utsikt over Glomma. Den andre stien du kan gå er litt lengre og går gjennom beiteområdet fra uthuset og ned rundt odden til flotte Røsægstranda. Stien ned til vannet er bratt enkelte steder. Det kan være beitedyr i området. Området er ikke universelt tilpasset.

Toalettet er i hytta og er tilgjengelig for alle. Kontakt Servicekontoret i Rakkestad kommune for spørsmål om hytteleie.

Fiske

Her er det fritt fiske for alle besøkende. Det skiller området fra andre steder langs Glomma der fiske er regulert med fiskekort.

Vil du leie hytta på Suteren?

Utleieperioden for Suteren varer fra etter påske og ut uke 40. Ta kontakt med servicekontoret for å høre om hytta er ledig.

Pris: kr. 500,- pr. døgn for leie av hytta. Overnatting over tre dager kr. 1000,-.

DU FÅR FLERE TIPS I BØKENE:

UT PÅ TUR I RAKKESTAD OG TURBOK FOR RAKKESTAD. DISSE FINNES OGSÅ DIGITALT PÅ KOMMUNENS NETTSIDER.

NATUR: Suteren ligger i et nydelig kulturlandskap.

UTLEIE: Hytta på Suteren kan leies av alle.

Spare strøm?

Invester i varmepumpe og spar opp til 60% av oppvarmingskostnadene. Vi har varmepumper for ditt behov. Ta kontakt så finner vi den riktige modellen for deg.

Hos oss får du alltid 5 års

forsikring – for din trygghet.

Ta kontakt for pris og befaring innen utgangen av august for å sikre deg messerabatt!

Ansvarlig megler Bent Cato Kirkeng tlf. 97727069

Visning: Lørdag 13. august kl. 12-14

Kun 8 igjen!

Heiergården Terrasse - Rakkestad

Priser fra 3 600 000,- – 5 300 000,- + omk.

Alle leilighetene er innflyttingsklare – Midt i sentrum – Unik takterrasse Velkommen til Heiergården terrasse!

Her er det 25 attraktive selveide leiligheter midt i sentrum. Her er det gangavstand til alle sentrumsfasiliteter, som cafèer, restauranter, offentlige tilbud og et godt mangfold av butikker. 83 - 116 m2 • 2-3 soverom • Leilighet, selveier. Tlf. 99 72 70 69 • www.privatmegleren.no/rakkestad

BORG MASKIN AS

GRILLO profesjonelle park- og plenmaskiner, krattknusere, feiemaskiner, snøfresere, jordfresere, slåmaskiner, kanttrimmere og kombimaskiner til sommer- og vinterbruk. Stort utvalg. Høy kvalitet.

FD 900 - 2200 4wd Proffklippere med fantastiske, høyttippende oppsamlere.

G55 - G131

Tohjulstraktorer med front- eller bakmontert tilbehør. Stort utvalg av ekstrautstyr.

CLIMBER 1027 Awd Plenklipper, beitepusser og krattknuser.

FX27 ZeroTurn Spakstyrt klipper

AGRIMEC mobile tørker. Stor kapasitet. God pris.

ANNOVI prisgunstige tørgjødselspredere for rad- og bredspredning. Ta vare på lokale gjødselressurser!

www.borg-maskin.no

48 22 70 25 post@borg-maskin.no

Garseggveien 64, 1850 Mysen Tlf. 901 23 615 – E-post: post@atvmotor.no – www.atvmotor.no

Velkommen til Felleskjøpets stand for en hyggelig maskinprat

Takk til Viken Fylkeskommune for støtte til det landbruksfaglige programmet på Markens Grøde.

Salg av demokjørte maskiner

Samme størrelse.

36V har samme størrelse som 18V

Velkommen til Markens Grøde 12. – 14. august

Besøk vår stand - slå av en prat og ta en titt på våre gode markedstilbud på sikkerhetsutstyr

Gjensidige Rakkestad

Telefon: 69 22 78 70 www.gjensidige.no/ioa

Hos oss får du alt på ett sted - inklusive personlig service

Telefon 69 81 04 00 • www.marker-sparebank.no

JA – VI HJELPER DEG

VI VAR HER, VI ER HER OG VI BLIR HER!

Husk vi reparerer alle type traktorer og har import på prisgunstige reservedeler.

Velkommen til oss!

Kontakt oss:

Verksted landbruk: 905 72 778 – 921 33 333 (vakttelefon) Bjørnar Grefslie

Verksted og salg Polaris: 906 61 845 Tor Ivar Fosser

Delelager: 971 57 774 Torstein Stegen – 906 41 647 Thor Inge Skaug

Økonomi/regnskap 69 22 60 70 – 906 09 330 Torunn Prangerød

Salg traktor: 929 76 670 Trond Haug

Salg tresker: 908 98 926 Øyvind Bratlie

Salg grasutstyr og øvrige redskaper: 480 55 420 Thor Sanderød

Salg Horsch og GPS: 480 45 491 Tron Anders Strømstad

Daglig leder: 414 29 323 Anita Sollie