Johan Olse n
H VA E R E T EGG? B o k a om v itens kap i h ve rd ag en Illus tras joner v ed T. Hjo r t h a a b Ov ers att av N in a As p e n
OMNIPAX, OSLO 2020
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Hva er et egg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Hva er en promp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Hva er en buse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Hva er glass? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Hva er vann? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Hva er en kopp kaffe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Hva er tid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Hva er hår? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Hva er plast? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Hva er Wi-Fi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151
FORORD
Noen av de største naturvitenskapelige oppdagelsene er gjort fordi mennesker har lurt på de enkleste ting. Hvorfor faller ting? Hvorfor er det fortsatt lyst like etter at sola har gått ned? Kan man dele en pinne opp i uendelig mange biter? Hvorfor blir kaffen kald etter hvert? Svarene på akkurat disse spørsmålene har endret verden mye. Hvis du lurer på enkle ting og prøver å finne en forklaring på dem, vil du ofte finne ut at sprø og nydelige historier ligger skjult i alt du er omgitt av. Og bak historiene, når fortellingene ikke kommer videre, vil du oppdage nye mysterier som det ennå ikke fins forklaringer på. Noen av de mysteriene kan du kanskje være med på å løse. Men da må du selvsagt kjenne til dem. Visste du for eksempel at ingen har målt tiden noen gang, og at ingen vet hva tid egentlig er? Det er nok det største mysteriet du vil støte på i denne boka, og også sannsynligvis det største mysteriet som fins. Det jeg gjerne vil fortelle med denne boka, er at naturviten skapen ikke er kald og logisk, men har en vakker, spennende og av og til ganske vanvittig historie å fortelle. I hundrevis av år er det mange som har brukt hele livet på å forske på naturen.
8
Noen har forsket på snegleslim, andre på hvorfor sola skinner, andre igjen på atomer, øl, stein, vann eller fuglefjær. Alle de små detaljene til sammen kalles det naturvitenskapelige verdensbildet. Det er noe av det jeg ønsker å vise deg. Og du trenger ikke å gå i et laboratorium eller på museum eller bruke datamaskin for å oppleve det. Det er bare å se seg rundt. Mysteriene og historiene er overalt. Dette er din bok, gjør hva du vil med den. Du kan lese den fra begynnelse til slutt, du kan bla i den og lese litt her og der, du kan tegne i den, ta den med på ferie eller på do. Jeg håper bare at du får det like gøy som jeg hadde det mens jeg skrev den. God fornøyelse! Johan Olsen
9
HVA ER PLAST?
1 Elefanter, biljard og stikkontakter Det er vanskelig å forestille seg en verden uten plast. Plast er overalt. I biler, datamaskiner, møbler, briller, leker, betalingskort, kulepenner, og så videre, og så videre. Når du ser deg rundt akkurat nå mens du leser denne boka, kan du sikkert se massevis av plast. Men det har ikke alltid vært sånn. En gang fantes det ikke plast. Alt var laget av «naturlige» materialer, det vil si mineraler, planter og dyr.
129
I andre halvdel av 1800-tallet ble det populært å spille biljard i USA. Det skjønner jeg godt, for det er veldig gøy. Det var bare en hake ved det, og det var at biljardkuler ble laget av elfenbein. Elfenbein kommer fra støt-tennene til elefanter. Elefanter ble altså slaktet for å lage biljardkuler, og etter hvert forsto man jo at det var dumt å gjøre det bare fordi man ville spille biljard. Dermed utlovet en bedrift i USA dusør på 10 000 dollar til den som fant et alternativt materiale å lage biljardkuler av i stedet for elfenbein. Den dusøren ble innkassert av amerikaneren John Wesley Hyatt og broren Isaiah, som laget noe de kalte celluloid. Det laget de av bomull som de behandlet kjemisk. Det er det nok noen elefanter som kan være glade for. Og skilpadder. Man brukte nemlig også skilpaddeskall til mye forskjellig, men det trengte man heldigvis ikke lenger, for celluloid kunne også brukes i stedet for skilpaddeskall. Celluloid var den første typen plast som ble laget. Den føltes hornaktig og var formbar. I nyere tid kjenner vi i hovedsak celluloid fra filmruller man brukte i kinoer. De er imidlertid også stort sett blitt skiftet ut med digitale filer. Og da tar heller ikke filmene fyr. Celluloid brenner lett.
130
Cirka tretti år senere, i 1907, fant Leo Baekeland opp den første syntetiske plasten. Celluloid var laget av bomull, som jo kommer fra en plante. Leo Baekeland fant opp et materiale han kunne lage i laboratoriet ved hjelp av kjemikaler som ble utvunnet fra olje. Han kalte selvsagt opp materialet etter seg selv og kalte det i bakelitt. Det ble en stor suksess. Bakelitt isolerer mot elektrisk strøm og kan tåle ganske høye temperaturer (celluloid kan begynne å brenne hvis temperaturen kommer over 150 oC). Derfor ble stort sett alle stikkontakter laget av bakelitt. I figur 1 kan du se noen eksempler på gjenstander som er laget av bakelitt.
Figur 1: Eksempler på ting som er laget av bakelitt. Da jeg var liten, hadde vi en telefon som den på bildet. Den var laget av bakelitt.
131
Senere oppfant man mange forskjellige plasttyper sånn at man kunne lage plastposer og vannpistoler og regntøy og datamaskiner og alt mulig annet. Men hva er egentlig plast laget av? 2 Tørkede nudler Plast er laget av polymerer. Polymer betyr noe sånt som «lange kjeder av molekyler». I kapitlene om egg og buser og promper, fortalte jeg om proteinmolekyler og sukkerkjeder. Proteiner og sukkerkjeder er også polymerer. Det er mange naturlige materialer som er laget av polymerer sånn som plast er. Det gjelder for eksempel tre, hår, knokler, barder og negler. Polymerene som brukes til å lage plast av, kommer ikke fra naturen. De er syntetiske, som betyr at de er laget på en fabrikk. Molekylene som brukes for å lage polymerer, ligger som perler på en snor. Perlene er de små molekylene. De har et karbon, C, som har en dobbeltbinding til et annet karbonatom. Dobbeltbindinger er ganske ustabile, så det er den ene av bindingene som smetter ut og fester seg til et av de andre små molekylene. Det skjer igjen og igjen, og til slutt er det altså en polymer. I figur 2 kan du se to eksempler på forskjellige enheter og polymerene deres.
132
På tegningen i figuren er polymerene helt like, omtrent som en pinne. Men i plast ser de ikke sånn ut. Der er de satt sammen hulter til bulter og ligner mer på en klump med tørkede nudler hvis man kunne se dem på nært hold. Hvis man tar en håndfull med tørkede nudler og begynner å mose dem, går de i stykker. Men det skjer ikke med plast. Myk plast har polymerer som kan bevege seg i forhold til hverandre hvis de blir most eller dratt i. Noen materialer skal være myke, andre harde, så det fins folk som forsker på hvordan man lager plast som kan brukes til forskjellige ting.
Figur 2: De mest brukte typene polymerer i plast, polyeten og polyvinylklorid.
133
Polyvinylklorid, det som kalles PVC (se figur 2), er ganske hardt i utgangspunktet. Men det går an å tilsette litt «smøring» til plastpolymerene for å gjøre plasten mykere, for eksempel det som kalles ftalater. Nei, jeg har ikke skrevet ordet feil, de heter ftalater. De har vist seg å være giftige, og hvis vi er altfor mye i berøring med ftalater, kan det blant annet gå ut over vår evne til å få barn. Derfor har man begynt å begrense bruken av dem. Det ville vært fint om noen kunne finne opp en annen måte å gjøre PVC myk på. Da kan man unngå å bruke ftalater.
Figur 3: Tatoveringer med svært klare farger som denne, inneholder noen svært små, fargede ABS-plaststykker.
De to plasttypene i figur 2 på forrige side er de vanligste i verden. Det er de som brukes til emballasje og betalingskort og plastposer. Det fins noen andre plasttyper også som brukes til spesielle ting. Det fins for eksempel en plasttype som heter ABS. Det står for (tunga rett i munnen nå) akryl-nitril-butadien-styren. Det er plast som for eksempel brukes i legoklosser og til spesielt sterke kanoer. Det som er sprøtt, er at de også brukes som fargestoff
134
i tatoveringer som den i figur 3! Noen typer tatoveringsblekk inneholder bitte smĂĽ, fargede ABS-plastbiter som er under en tusendedel millimeter i diameter.
135
3 Plast i naturen Det er på mange måter bra at plast ble oppfunnet. På den måten er naturen blitt spart for mye. Men vi mennesker har det med å overdrive saker og ting. Jeg tror nesten ikke det er et eneste menneske på jorda som ikke har et eller annet som er laget av plast, så nå blir det produsert så ekstremt mye plast at det er blitt et problem for miljøet. Mye av den plasten som blir laget, blir nemlig bare brukt bitte litt og så kastet. Tenk på alt som fins av plastleker, for eksempel, som stort sett aldri blir brukt eller går i stykker nesten med en gang. Eller tenk på all den plasten som blir brukt til å pakke inn varer med. Det er store mengder. Plasten som blir brent, ender som CO2 i atmosfæren, og er dermed med på å skape klimaendringer. Det som blir kastet i naturen, blir ikke brutt ned – eller blir brutt ned svært sakte. Det fins for eksempel store områder i verdenshavene som er fulle av plast som bare ligger der og flyter rundt. I Stillehavet fins det et område som er mer enn fire ganger så stort som Norge til sammen, som er fullt av plast. Det kalles «The Great Pacific Garbage Patch» (det store stillehavssøppelområdet). Svært mange dyr dør i havet, fordi de blir viklet inn i plasten eller spiser den, og de giftstoffene som er i noen typer plast, ender dermed i fisk og blåskjell og føres videre til rovfisk og hvaler og isbjørner. Det er noen som jobber med å fjerne all denne plasten, men ingen har funnet på en skikkelig god måte å gjøre det på, så foreløpig ligger den bare der. Derfor jobber man mye med å prøve å finne opp plast som kan brytes ned i naturen. Det brukes polymerer som bakterier og sopp kan bryte ned, og som ikke inneholder giftige stoffer. Vi sorterer også mye søppel slik at plasten kan brukes på nytt. Et problem er at polymerene blir kortere og kortere hver gang de smeltes om. Heldigvis er det noen som har funnet en løsning på
136
det. De små polymerene kan settes sammen til lange polymerer slik at plasten blir som ny. Men det er en lang vei å gå, så det er viktig at vi alle passer på at plasten ikke havner i naturen eller som CO2. Det gjør vi ved å bruke så lite plast som mulig, og passe på å sortere søppelet vårt. Det er dessuten bruk for oppfinnere som kan finne noen smarte måter å unngå å skade miljøet på. ♥
137
138
Nå vet du at plast ble oppfunnet for å unngå å drepe elefanter for å lage biljardkuler. Du vet at plast har reddet mye natur fra å bli ødelagt, men at det nå er så mye plast at det er med på å ødelegge naturen. Det er altså viktig at vi gjenbruker så mye som mulig. Du vet også at noe plast inneholder ftalater, som er giftig. Plast er laget av polymerer, som er viklet inn i hverandre som en klump med tørkede nudler. Noen polymerer kan bevege seg i forhold til hverandre, og plasten som lages av dem, er mykere enn plast der polymerene ligger helt i ro. Du vet også at hvis du kjenner en som har en tatovering, kan det hende at fargene kommer fra svært små biter med ABS-plast.
139
For en som elsker naturvitenskap begynner dagen med interessante historier allerede ved frokostbordet – i en kopp kaffe, et glass vann eller et egg. I denne boka inviterer Johan Olsen deg inn i sitt univers, der han forklarer hvorfor man ikke kan blande olje og vann, hvordan man lager glass av sand og hvorfor matboksen fortsatt er våt når du rydder ut av oppvaskmaskinen. Dette er en bok med masse humor, og det er nesten umulig å ikke bli oppslukt av de spørsmålene som dukker opp underveis: Hvorfor legger fuglene bare ett egg om dagen? Hvordan kan prompelukt bestå av molekyler som også kan lukte av blomster? Hva har tid med rommets krumming å gjøre?
Johan Olsen (f. 1969) er dansk
musiker, biolog og forsker ved København Universitet. ALDERSGRUPPE
+ 11år
9 788283 151961