Bronsebok16juni
16-06-08
11:46
Side 1
SOLSKIP OG STJERNEGUDER – en rundreise i Østfolds bronsealder Andrew J. Boyle • Ann-Jorid Pedersen
16-06-08
11:46
Hauga Enebekk
Brekka
Tomb Tomb Jordbruksskole
Hauge bru\
Sande
Sulesnes
Dalene Ryenbråten
trin Ka
Solbergåsen
Eid
Ørmen
Seutelva
Lauvmyr
Leiret
Lunderød Onsøy prestegård
Utne
Lundby
Lunder
Hauge
Birkeland
Leere
østli
Branndalen
Kjenne
Skallerød
Kjennetjernet
Gluppe
Ørebekk
Tvete
Torp søndre
Elinborg skog
Seut
Labråten
Hjørnerød
Kniplefjellet
Lilleng
Hauglund
Hurrød
Trosvik
Skole Ekeberg
Gåseskjæra
Rakholmen
Ve ste re lva
Lundebukta Hubukta Huet
Torgauten
Kjerringa Svartskjær Grindskjær
Femdal
Vennersberg
Rødstruten
Tammeren
Enebærholmen Fjellberg
Randholmen Femdalødegården
Labukta Driteren Benteskjæra
Lunde skole Lunde
Sjøbergbukta
Ødegården
Hesteholmen
Langholmen
Knubben
108
Tømmerhella
Storenga
Bråten
Gata
Løvø
Fårenøt Løvøknubben
Holbekk Ørbekk
Skjellia
Herretangen
Torgauten
Delebekk byen Høysand
Holtet
Komperød
Jørstad Melleby
Ramn eng Skar ørseng Helle
Heltorp
Rød
Berg
Vestre Myra
Døle
Furuholmen
Hjelmungen Moen
Løkkevika
Kallsøy
Moaleira Holstangen
Granholmen Saltholmen
ørnekuppa
Ingedal Slang
Askholmen
Kallsøysundet
Stenklopp
Slang
Utengen Bjørnehue
Eiemyr
Brevik
Mjølløs Knatterrød Fredheim
Grasdal Skjebergkilen
Olseng
Myrvoll
Kasa
Ingedal Bø Bakke
Kringlemyr Langmyr
Hammeren
Østre Myra
Østre Bessberg
Sildevika Delebekk
Thorsø herregård
Toseryggen
Nordre
Sandvika
Bjerkemyr
Underlia
Tviste Nes-Ramsø
Hje
Syverstad
Kvaste
Borgen
Husvik
Langestrand Sildeholmen
Brattholmen
Horneskilen
Torsnes kirke
Svensken
Breifjell
Eidet
Løkkeberg
Vestenga
Hansåsen Moltemyr Ødegården
Hjortås Ingedalsbekken
Voll Hornes
Lilleng
Thorsø varde
Dalåsen
Lønnlia
Enerhaugen Ulvika
Grønneskjær
Strømtangen Sauholmen
Roppestad
Løkholmen
Møkkalassa
Dueskjær Rognholmen
yg ge
Kuhaugen
Heie
Refsal
Tangen Marikova
Løytnantbukta
Måkekollen Tveliten Tjeldholmen
Gåseskjær
Goen
Burholmen
Lille Marnet
Korseberg
Herregård Struten
Snekk
Øyestad br
Kjelsås
Myrås
Søle
Løkke Guslund
Strandbekk
Holm
Toremyr
Løkka Holmen
Fuglenebb
Thorsøkilen
Flateskjæra
Langevarp
Gullmoen
Talberg
Ho lm
Veelsmyra
Hornes
Sønsterød
Tegneby Berger
Skjeberg
Kårheim
Risum
Løen
Torsnes skole
Veel
Svarteport
Havna
Alshus
Fort
Homlevika
Lera
Lyarkollen
Lia
Alshusbukta
Holme
Torgauten
d
Pernestangen
Allerød
Glosli
Stubbene
Skallebakke
Ølbergtangen
Sandvika
Fuglenebbåsen
Varden
Gansrødbukta
Kallera
Rødholmen
Oldtidsruta
Dra gsu n
Styggemyr
Pernesstua
t
Kvenneskjær
Øra
elva Øster
He lle
Luseskjær
skil e
n
Lyngholmen
Lyngholmflaket
Øyenkilen
Foten
Gåsungene
Marnetviken
Haborn
Fuglevikbukta
Buskogen
Fem dals unde
Svarteskjær
So lb
lo
Ødegården
Dypek
Bløte
Kuskjær
Myra
uk ta
Soffieskjær
Lund Skalle
Gansrød
Kråkerøy kirke
Langøya
Faratangen
Ulfeng Knollen
Rød Lilleby
Grønnerød
ilen øk ors
Dekningsskjær
O
St en sv ik
ta uk leb På
Stensholmen
Møklegård
Krittberget
Vikerkilen
Unneberg Vestberg Østby
Heieren Sandbakken
Glosli vestre Skallegård
Vaterland
Busgård
Rønning
Skinne Gunnarstorp
Hornes
Th
Langskjær
Hellebekk Barkedalen Holtevarden
Sturød
Fjellskilen
Askelund
en
Enhuus
Fjelle
Møklegårdsveten
il dk rø ks
Kroken
Ormo
Bergerhaug
Heiberg
Ullerøy
Hasselgrinda
Fuglevik
Kråkerøy u.skole
Lilledal
Grimstadåsen
Møllerodden
Skinne
Rønneld
Storkasene Løkka
Solberg
Skjeltorp
Brandstorp
Grimstad
Kongsten fort
Svenskeberget Rød skole
Treskjær
Viker
Elveslett
Slevik skanse Sauholmen
Tjeldholmen
vneskjær
Gyteskjær
Oksrød
Gjetøya
Merrapanna
Okseviken
Nybøle
Rønneld
Heia
Østberg
Heierenåsen
Regimentsmyra Klokkerfjellet
108
en
Slevikkilen
Sildeskjær
Dale
Vardeåsen
Rød
Nyborg
Grårud
Mineberget
Havn
Stabbetorp
Perkum
Hunnebunn
Laverød
Kasa
Gamlebyen
Isegran
Skivika
Trosset
Nålum
Brandstorp
Haugstenåsen
Gudeberg skole
Smertu Rødsmyra skole
skil
Slevik
Krossnes
hu
Ra ms eklo v
Langgård
Nesteng
Uteng
Fredheim
Sørumsberget
Sandbekk
Bråten
Skjebergbekken
Bø
Ringstad
Vispen badeplass
undet Talbergs
Rørvik
Karibukta
Orholmen
Rørvik
n se då Rø
Dyrød
Norsjø
Moen
Lilleby
Bjørneklova
Rød
Slevik skole
Porsmyr
Begby skole Bråten
Haugsten
Fjeldstad
110 Prestelandet
Ekheim
Kirkeberget
Lensmannsfjellet
En
len Mø
19 Kællen
Lahelle
Cicignon
Visur
Nabbetorp skole
Bjølstad
Åsgård
Åsgårdsvarden Ålekilene Kjerringholmen Glombo Hutholmen
Brekke
Skjellumsfjellet
Løkholmen
Værste
Hølen
Storedalsanlegget
Holtet
Oredalen Oldtidspark
Ekeberg
Lundheim
Fredrikstad
Haugetangen
Halvorsrød
Ravneberget Hunn
Ingedal
Flatberg Bremosan
Løvli
Kjølshunn
Huseby
Lenafjellet
østre Vikene
Pølseskjær
Hankø hotell
Volleberget
Løkkeberg
Onsøyknipen
Begby
Nygård
Glemmen kirke
Floa
Solbrekke Stenakerrød Fjelle
Herrevika
Opphus Borge
Gressvik
Trondalen
Myrvoll
Oremo
Sandås
Høymyr Blåkollen
Kuremyr
Visurlien Borge kirke
Karlstad
Kiæråsen
Fjellberg
Østentorøysa
Vestre Vikene Eriksholmen Thea stranda Furuøy Bloksberg
Trara
Steinane
Hystad Kure
Sorgenfri
Bjørnefjellet
Vik
Foss Huken Vetatoppen
Falchåsen
Tvete Elinborg
Lisleby
Delås
Sandheia
Balterød Leie
Tvetervann Myggedalen
Hellene
Kamperhaug Skjelin
Pinnerød Torpåsen
Kvernstad
Tveterskogen
Bjørnstad
Borge Kjølberg
109
Sandbakken
Sandåker
Vinås
Heia
Storhaug
Bjø
Bråten
Fjellberg
Torp
Høyfjell Glemmen Gamle Kirke Nøkleby
Sandbekk
Bergli
Molteberg
Haugen Tvetermosen
Tveter
Bodal
Ranum Haugli
Lilleborge
Evje
Dølasletta Brønnerød
Vetaberget
Leere søndre
Torp skole
H.N. Hauges Minde
Brønnerødlia
Klavestad
Navestad
Lund
Torpeløkka
Tranemyr
Halvardsrød
Moum
Bjørningstad
Skåra
Skåratoppen
Vestgård
Utne Haug
Hov
Ambjørnrød Skjønnerød
Løkkeberg
111
Tømmermyr
Fredheim
Berget
Omberg Hauge
Isesjøbråten
Sætre
Bilet
111 Påskefjellet
Haugeåsen
Isesjøen
Gretnes
Årum
Stordammen
Mosseveien
Hovslett
Borgås
Borge
Skuggerød
Lund
Hovland
Krabberød
Bjørnemyr
Borgen
Odden
Roald Amundsens Minne
a mm Glo
Langemyr
Borgåsen
111
Torp
Valle
en
Ek
Torpekrysset
Hauge
Haugland
Nesøya
Sætre Sætreåsen
Bergheim
118
Hafslund hovedgård
Vesten
Rådalen
Veum
Strand
Vikenekrysset
Stene
Elingård
Espesti
Hanestad
Sundløkka
Rolvsøy kirke
Pumpedalen
Kjølberg Herregård
Torp
Mossikkrysset
Star
Veumlia Grindbakke
Ingjulsrød
109
Nesskogen
Skihytta
Tronsebråten
Solgård
Torpebråten
Mossik Onsøy kirke Kolberg
Valle vestre
Kjølberg bru
Nordby
Fredheim
Mossikrød
Nordli
Rekustad skole
Bjørnerød
Kjevelsrød
Haugerød
Gjølberg
Vallestrand
Evenrød
Flaskeberget
Prestegårds-krysset
Rånes Hævingen
Borregård
Yven
Nygård
Bo rre dals dam m
Nymark
Skauen Slåttet
rnda ldam men e
Forsetlund Huseby
Onsøy stasjon
Fløviktangen
Svingen
Greåker
Rekustad
Fløvika
Gjellestad
Borregård hovedgård
Alvim
Hanestad
109 Rekustadåsen
Løkka
Hølen
Haugetun
Holme
Amundrud
Nordom
Langemyr Fjærå
Gunnerød
Vestgård
Verket
Fjell
Yven
Langmyr
Haugen
Kampenes
Vestgårdtangen Nipa
Sandesund
Linderud
Blåbergberget
118
Sarpsborg
Nor
Valle
Bjørnåsfjellet
E6
Moa
Veumbekken
Lund
Ulvedalen
Isoa
Holtenga
Nipa
Glengshølen
Oppstad
Viberg
Skårød
Slærød
Thorbjørnrød
Kongsberg Skogland
Tune
Rostad
et
Sagdalen
Hafslundøya
Oppstad
Rød
Bjørnåsen
Dammen
Ise
Nes
Holtet
Bytangen
Vister
flo
Rødsfjellet
Ødegården
Mollestad
Bossum
Bråten
Havna
Røsaberget Ravneberg
Storemyr Solbergfjellet
Tyssil
Lundestad Rostadneset
Rørfjell
Solberg
Golfbane
Høydalsfjellet Høydal
Ringstadengen
Isetorp
Bergsland
Nordby
Bjørnstad Sandbekk
Vistebråten Bukta
Ringstadåsen
Bråten
Druteng Høyum
Kingsrød
Ravneberget
Moseby
Nylende
Spydevoll Vestvoll
Gapastad
Bjørnstad
Ringstad
Sekkeland
Haven
Tunevannet
Bjor
Engseth
ter Vis
Røtne Pirakken Røtne
va lo ek
Hasle Berby
Nylende
Horgen
Ålinåsen
Ørmen
Vestre
Jerndalen
Holmebråten
Kongsveien Østre Ørmenneset
Landeberget
Brattåsen
Ne sk ile n
Andersrød
Kil
n
Midtre Solbakken
Sva r td ale
Holme
Berget Fossenga
Storeholmen
E6
Ryen Ålin
Djupedal Skinterfjell
Bjørsøya
Kalnes
Børstadbråten Raet
Skinnerflo
Hestevoll
Hasle
Høyåsen
Steinløkka
Nes Haugeskogen
Hissingby
Eidsholmen
Øsaker
Hauge
Tofteberg
Vårli
Holmen\
Huset\
Finstad Søland
Ma
Rød
Tom
Side 2
Frakkestad
Sørgård
Solvang
Øde gård skile n
Torkilstad
Berg
Gr an da len
Bronsebok16juni
Alk Losgård Lislegård Slang
Hjelmungen
Bronsebok16juni
16-06-08
11:46
Side 3
SOLSKIP OG STJERNEGUDER – en guide og en fortelling Andrew J. Boyle • Ann-Jorid Pedersen
Til minne om Erling Johansen, som viste folk hvilke verdier som ligger i fortidens fortellinger.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:46
Redaktør Fagkonsulenter Design Illustrasjoner Foto Trykk Utgiver ISBN
Side 4
Ann-Jorid Pedersen Lene Melheim, Anne-Sophie Hygen Griff Design as / Customaid Hermod Karlsen, Vibeke Jerkaas Se fullstendig oversikt på s. 191 Møklegaard Trykkeri AS Opplev Fredrikstad AS / Opphav Forlag 978-82-997845-0-4
Et samarbeidsprosjekt mellom Østfold fylkeskommune ved reiselivsprogrammet, Opplev Fredrikstad AS, Sarpsborg Turist AS, Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Hvaler kommune.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 5
En spesiell takk til: Flemming Kaul for r책d og inspirasjon. Lene Melheim for innsikt og r책dgivning, Anne-Sophie Hygen og Linda Nordeide for faglig bistand.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 6
INNHOLD:
EN RUNDREISE I ØSTFOLDS BRONSEALDER Andrew J. Boyle PROLOG: Biter i et puslespill Noen få brikker, samlet fra mange kilder
8. OPSTAD II: En klang av storhet Ritualer og bronsesmedens mesterstykke
side 062
9. HAFSLUND: Det store taket Kan vi se verden som for 3000 år siden?
side 071
2. HORNES I: Solskip og stjerneskip side 019 Hovedtrekk ved bronsealderens solreligion
10. BEGBY: Krigeren og fiskeren Flere enestående helleristninger
side 076
3. HORNES II: Bronsealdergården Hvor og hvordan levde menneskene?
side 026
11. HUNN I: En viktig bygd Steinringer, høvdinger og aristokrati
side 090
4. SOLBERG: Den store fortellingen Enestående helleristninger
side 033
12. HUNN II: Sverdet i steinen Bronsesmeden - mellom menneske og gud
side 101
5. BJØRNSTAD I: Tvillingguder Hvem var disse tvillingene?
side 047
13. GUNNARSTORP: Dødens hellige landskap Fra årsrøys til flatmark - hellig plass i 1200 år
side 106
6. BJØRNSTAD II: Til havs Bronsealderskipet - bare i fantasien?
side 053
EPILOG: Bronsen mister sin glans. Med jernet er maktelitens dager over
side 118
7. OPSTAD I : Langs Østfoldraet Ferdsel og handel langs landbroen
side 057
1. FØR REISEN: En mektig hånd "Thuleren" - en magiker, sjaman og smed
side 008 side 012
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 7
MÅNESKYGGER: en fortelling Andrew J. Boyle
side 119
BILDER FRA BRONSEALDEREN Lene Melheim
side 149
BRONSEALDEROPPLEVELSER MED BÅT Ann-Jorid Pedersen
side 161
ORDFORKLARINGER Ann-Jorid Pedersen
side 167
ANDRE ATTRAKSJONER LANGS RUTA Ann-Jorid Pedersen
side 179
KILDER OG LITTERATURLISTE
side 186
FOTOLISTE
side 191
INDEKS
side 192
EGNE NOTATER
side 196
INNHOLD 7
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 8
Opstadfeltet Tuneskipets funnsted
Hafslund Hovedgård
Onsøy Prestegård Elingaard
E6 Storedalanlegget
Solbergfeltet Begby
Hvaler På noen av feltene du besøker kan figurer være vanskelige å se fordi malingen er i ferd med å forsvinne: "Rødmalingen er påført i vår tid for at bergkunsten skal være lettere å se. Dette er imidlertid en praksis man etter hvert går bort fra. Dette skyldes dels at ristningene kan skades av malingen, og dels at man ved å male opp mister muligheten til å se ristningene forandre seg med lyset. [...] En kanskje enda større opplevelse er å se ristningene i kunstig lys når det er helt mørkt." (Fra Riksantikvarens nettjeneste om bergkunst) I et flatt dagslys vil dessverre ikke figurene synes så godt. Det jobbes med nye måter å synliggjøre figurene på uten maling, bl.a. en spesiell lyssetting som henter fram figurene selv i dagslys.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 9
En rundreise i Østfolds bronsealder
Ca. 100 e.Kr. skriver den romerske senatoren Tacitus en studie av menneskene som bor i datidens Tyskland. Kan folkegruppene i hans "Germania" kaste lys over bronsealderen i Østfold? I 1845 åpner danske arkeologer en steinkiste og finner en mann som i 3000 år har vært beskyttet av en gravhaug og gjør en forbløffende oppdagelse. Kan mannen ennå tale til oss om bronsealderen i Østfold? I 1998 blir asteroide 14120 døpt om til "Espenak", til ære for en astronom ved NASAs Goddard Space Flight Center. Er det mulig at Fred Espenaks arbeid gjør det lettere å forstå helleristninger fra bronsealderen i Østfold?
En dag kommer du hjem fra et loppemarked med et morsomt funn. En skoeske som inneholder biter fra et puslespill. Du legger brikkene ut foran deg og forstår fort at her mangler det en del. Til å begynne med er du skuffet; det er åpenbart at du faktisk bare har en liten brøkdel av bitene. De gir bare vage antydninger om hvilket bilde det ferdige puslespillet hadde vist.
Så ser du nærmere på bitene du har. Enda så ufullstendige de er, bærer de en slik rikdom av tegn og detaljer at de lokker deg til å gjette hvilke tegn og detaljer de manglende bitene opprinnelig hadde. Du kan forestille deg hvilket fantastisk og fascinerende bilde disse få bitene dine hørte til. Før de ble tatt fra hverandre og mange av dem med tiden forsvant for godt. I denne guideboka har vi samlet noen av bitene som hører til puslespillet som utgjorde Østfolds bronsealder. Arkeologene har puslet sammen utallige små detaljer for å fortelle oss mye om hverdagen til menneskene som bodde her da. Andre biter som kan hjelpe oss å få øye på det store bildet, kan hentes fra kilder så ulike som en gresk eventyrer, en romersk senator og en NASAastronom. Ruten vår er laget som en rundreise som begynner og slutter på informasjonsplassen på E6 ved Solbergkrysset (åpner 2010). På hvert stoppested er det ett eller to temaer som utdypes nærmere i teksten. Boka er et nyttig akkompagnement til ruten, men den skal også være mye mer enn det. Bronsealderstedene vekker mye undring og nysgjerrighet og reiser tusen spørsmål. Mer enn hva som er vanlig i en guidebok forsøker denne å gi utfyllende svar på disse vanskelige spørsmålene - informasjon du med fordel kan lese før og etter selve turen. For å puste enda mer liv i stedene vi besøker, er det også skrevet en fortelling fra Østfolds bronsealder. Handlingen i de korte kapitlene i fortellingen "Måneskygger" (side 119 - 148) beveger seg fra sted til sted langs samme rute som rundreisen følger. BITER I ET PUSLESPILL 9
PROLOG Biter i et puslespill
Ca. 330 f.Kr. hever et gresk skip anker i havnen i Marseilles. Om bord har eventyreren Pytheas satt seg Verdens Ende som reisemål. Hva kan ferden hans fortelle oss om bronsealderen i Østfold?
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 10
Den daglige reisen til solskipet i bilder gravert på rakekniver av bronse. Modellen, utarbeidet av dansk arkeolog Flemming Kaul, er beskrevet på s. 21. (Fra tidskriftet “Skalk”)
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 11
En rundreise i Østfolds bronsealder Vikingtid fra 793 e.Kr.
Den nordiske bronsealderen er perioden i vår oldtidshistorie som kommer etter steinalderen og før jernalderen. Den strekker seg fra ca. 1700 f.Kr. til ca. 500 f.Kr.
500 f. Kr - 570 e.Kr. Eldre jernalder
Ca. 2000 f.Kr. I overgangen mellom steinalderen og bronsealderen ble det stadig mer vanlig med korndyrking i nærheten av bosetninger. I tillegg var det viktig med kvegdrift. Noen av de eldste spor etter jordbruk i Norge er funnet på Hunn og Opstad.
1100 f.Kr. - 500 f.Kr. Yngre bronsealder
Ca. 1700 f.Kr. Et overskudd av ettertraktede varer gjorde det mulig for ledere av lokalsamfunn å bytte til seg bronsegjenstander importert fra Sør-Skandinavia og Sentral-Europa. Våpen, smykker og redskaper i metall ble introdusert i Norge. En lagdeling av samfunnet ble tydelig og avdøde ledere ble gravlagt i store åsrøyser. Ca. 1100 f.Kr. Skjelettbegravelse ble erstattet helt av kremasjon. En solkultus med innslag av indoeuropeisk mytologi var utbredt i Skandinavia. Religionen fikk også et billedlig uttrykk i helleristninger, der regionen Østfold/Tanum er en av de rikeste i verden.
Folkevandringstid: 400-570 e.Kr. Romertid: 0-400 e.Kr. Førromersk jernalder: 500-0 f.Kr.
År 0
1700 f.Kr. - 1100 f.Kr. Eldre bronsealder
4000 f.Kr. - 1700 f.Kr. Yngre steinalder
10 000 f.Kr - 4000 f.Kr. Eldre steinalder
Ca. 500 f.Kr. Bronse av god kvalitet ble vanskelig å få tak i, og ble etter hvert erstattet av jern. Elitens nettverk av kontakter med andre land smuldret etter hvert bort.
PROLOG 11
PROLOG Biter i et puslespill
570-1030 e.Kr.: Yngre jernalder
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 12
HÅNDSTEINEN Bonden som sprer frø? Guden som fordeler årstider? Sjamanen som kaster amuletter? Smeden som forvandler død til liv? Håndsteinen er en av bronsealderens mest gåtefulle gjenstander. Håndtegnet er hogget inn i løse blokker som er funnet mange steder i Danmark. I landet vårt er det funnet to - begge i Skjeberg i Østfold. På rundreisen vår i noen av Østfolds fascinerende grav– og helleristningsfelt fra bronsealderen, vil vi hele tiden kjenne trykket av denne hånden. Det er denne hånden som holder smeltedigelen over flammene, lager vakre våpen av døde metallklumper og som hogger bilder av sjelens reise inn i granitten. I denne hule hånden blir amulettene ristet før de blir kastet. Før vi begynner, la oss forsøke å samle noen idéer om hvem som eide denne mektige hånden. Hvem var det som hadde “en hånd med i det meste” i Østfold for 3000 år siden?
ILL. 1: Vestre løkke-steinen
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 13
1 "THULEREN" - BRONSEALDERENS MEKTIGE LEDER Gjennom hele bronsealderen var metallet lite tilgjengelig, bronsegjenstander ble statussymboler for eliten. Dermed bidro bronsen til å forsterke trenden mot en lagdeling av samfunnet. At eiendeler kunne gi eieren prestisje, var ikke noe nytt samfunnsfenomen, men i bronsealderen ble den kraftig forsterket. Med metallet ble prestisje og autoritet så mye mer tydelig. Den sosiale og den religiøse makten kan i noen tilfeller ha vært samlet i én og samme person. En høvding eller en lokal leder kunne også være en rituell leder; religiøs kunnskap ga autoritet til den ene families eller det ene samfunnslagets prestisje. Men hvis ikke høvdingen selv var den rituelle lederen, måtte han finne seg i å dele makten sin. I ham eller henne ville et samfunns oppsamlede kunnskap om naturens rytmer være bevart. Han eller hun ville ha arvet vitenskap om de daglige og årlige bevegelsene til solen, månen og viktige stjerner. Den rituelle lederen ville også ha vært broen for kommunikasjon mellom mennesker og guder. Senere skal vi se at de rituelle områdene i samfunnet også overlapper funksjonene til den mektige bronsesmeden. Språkforsker Ottar Grønvik har argumentert for at den rituelle lederens betydning for oldtidssamfunnet til og med var avspeilet i landets navn: Thule. Grønvik har nemlig sett nærmere på noen detaljer i reiseskildringen til den greske sjøfareren Pytheas. "Våre opplysninger om det gamle Thule går tilbake på Pytheas fra Massilia (nå Marseille), som omkring 330 f.Kr. foretok en lang sjøreise nordover fra Middelhavet til de britiske
FØR REISEN En mektig hånd øyer og derfra ut i havet mot nord. Etter seks dagers videre seilas kom han til et land "nær ved Ishavet", der det var sol nesten hele døgnet, og der det bodde et folk som han kom i kontakt med."1 Den opprinnelige reiseskildringen til Pytheas gikk dessverre tapt, men bruddstykker ble flittig sitert av klassiske forfattere. Disse viderefører navnet Pytheas brukte på det nordlige landet han besøkte. Thule. Det er kanskje det eldste ordet fra landet vårt, og om landet vårt, som vi har arvet. Grønvik påpeker at det opprinnelige urnordiske ordet som ligger til grunn for stedsnavnet Thule faktisk kan være nettopp ordet for denne høvdingen/sjamanen/smeden. Han mener nemlig at "thuler" ("th" uttalt som i det engelske "thing") var et begrep som antagelig betegnet: "...en sosialt høytstående mann som samtidig hadde stor religiøs innflytelse, idet han behersket en rekke trylleaktige formularer som han mente han hadde fra gudene. [...] Det ligger nær å tro at en slik magisk kyndig og religiøst velorientert mann hadde både makt og anseelse i det førhistoriske hedensk-religiøse samfunnet. Kanskje ble landet en gang styrt av slike menn."2 Ishav og midnattsol? Det lyder ikke mye som Østfold. Og ingen kilde tyder på at Pytheas gjorde landgang på våre breddegrader. Men på den annen side forteller bronsesalderforskning oss at den institusjonen Grønvik beskriver nettopp er den som har vært i funksjon i Østfold/Bohuslän. I denne boka gir vi ham navnet: Thuleren. EN MEKTIG HÅND 13
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 14
Bronsealderens mektigste h책nd kaster amuletter?
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 15
1
FØR REISEN En mektig hånd
EN PUNG MED AMULETTER På Hvidegården i Kongens Lyngby utenfor København la arkeologene i 1846 for dagen en over to meter lang steinkiste. Enkelte velstående mennesker fra Danmarks bronsealder har arkeologene vært så heldig å finne uforstyrret av gravplyndrere. Med seg i graven hadde disse samfunnslederne gjerne fine tekstiler, dyreskinn og prestisjegjenstander av bronse. I gravhaugen på Hvidegården møter vi en slik velstående mann. Med på den siste reisen har han også noen sjeldne gjenstander. I en lærpung fant arkeologene blant annet:
I lærpungen finner vi flint (ildslagningsstein). Når arkeologer har gravd ved helleristningsplasser, viser det seg at avslag av flint og kvarts er blant de aller vanligste funnene. Steinbitene blir oppdaget rett foran bildeberget eller i sprekker. Det er mye som tyder på at for bronsealderens rituelle leder hadde disse mineralene en viktig funksjon. Når kvarts eller flint slås sammen oppstår det et lysglimt. Den elektriske ladningen som er bundet i kvartsmineralets elektroner, blir frigjort når man slår steinene sammen eller gnir dem mot hverandre. I nattemørket ville det oppstått et lite "lysshow" som sikkert hadde en imponerende virkning. 4
et stykke ubearbeidet rav et fragment av en ravperle en liten rød stein et lite sneglehus fra en middelhavssnegle et lite stykke furutre et lite stykke flint forskjellige tørkede røtter et stykke bark halen av en ung slange kloen av en rovfugl (kanskje en falk) en ildslagningsstein av flint underkjeven av et ungt ekorn. Denne eiendommelige samlingen tolkes som amuletter, rekvisitter en sjaman ville ha brukt i sine ritualer. Dyreriket og menneskeriket er representert, det er også de mannlige og kvinnelige sfærene, her er ting fra havet og landjorden, planteriket og mineralriket.3 Igjen bør vi merke at mannen i gravhaugen på Hvidegården har vært meget velstående og kanskje både politisk og rituell leder for sitt samfunn: En "thuler".
ILL. 2: Håndsteinen fra Nylende, Skjeberg EN MEKTIG HÅND 15
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 16
ILL. 3: De fire h책ndsteinene fra "Hendenes hus".
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 17
1 KULTHUS Hvor ville denne viktige personen, denne "thuleren", utøve sin gjerning? Hadde han eller hun et hellig sted innviet til religiøse ritualer? Ja, det finnes stadig sterkere indisier for at bronsealdersamfunnet hadde sitt "kulthus". Når arkeologer undersøker boplasser fra bronsealderen i Danmark og Sverige, finner de stadig flere spor etter bygninger som skiller seg klart fra boliger. Disse er som regel plassert i nær tilknytning til gravplasser og de vanligste funnene som kjennetegner bolighus, særlig keramikk, mangler. Bygg av denne typen har fått betegnelsen kulthus eller, i Sverige, "dödshus". Det er nemlig foreslått at huset ble et siste hvilested for den avdøde før gravleggelse. Andre forskere tror heller at de kunne ha fungert som sted for overgangsriter,5 eller som et slags gravmonument i form av et hus.6 Av kulthus er det i dag bare steinfundamentet som står igjen. Pussig nok har fundamentet ofte ingen spor etter en dør! Men hva er det som mangler - en inngang eller en utgang? I de fleste sivilisasjoner har det vært en utbredt gravskikk at man setter grenser for de døde mellom den nye sfæren deres, dødsriket, og de levendes verden. Uten dør fra gravkammeret ville ikke sjelene til de døde besøke de levende.7 Troen på dette har levd i beste velgående fram til vår egen tid og lignende skikker praktiseres av mange naturfolk rundt om i verden. I Østfold er det foreløpig tynt med sikre oppdagelser av kulthus fra bronsealderen. Det er nok bare et spørsmål om tid. Stadig flere bronsealderboplasser blir funnet og byggverk viet til rituelle formål vil nok også avsløres med tiden.
FØR REISEN En mektig hånd HÅNDSTEINER FRA SKJEBERG Når vi tenker på helleristninger, ser vi for oss bergflater. Holmer av granitt i landskapet. Men i Norge og Danmark har det blitt oppdaget en egen "underart" av helleristninger som var mindre stedsbundet: de berømte håndsteinene. På disse enkeltstående hellene har man ristet inn det samme bildet av en lang arm med en utstrakt hånd, og over fingertuppene fire streker. De er blant de mest fantasieggende bildene vi har fra bronsealderen. Til nå er det oppdaget 27 slike håndsteiner. 21 er funnet i Danmark, 4 i Bohuslän i Sverige og 2 i Norge. Begge de norske håndsteinene er funnet i Skjeberg her i Østfold. Den ene på gården Vestre Løkke (se ill. 1.) Denne steinen kan sees på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Den andre på gården Nylende (se ill. 2). Er det mulig for oss å tolke bildene? Det ville kanskje vært til hjelp om vi visste nøyaktig hvor steinene ble funnet. Det vet vi dessverre ikke. Begge Skjeberg-steiner ble oppdaget under åkerpløying. Arkeologene mottok muntlige beskrivelser av funnstedene som antydet at hellene kan ha stått i nærheten av, eller dekket over, branngraver. Men alle spor etter disse var bortpløyd innen fagpersoner fikk undersøke funnstedene nærmere.8 Kanskje vi kan lære noe av et fascinerende bygg fra bronsealderen i danske Sjælland, et kulthus som i dag er kjent som Hendenes Hus. Stedet Sandagergård ligger nær Isefjorden, ikke langt fra Roskilde, og i landskapet rundt er det mange mektige gravhauger å se. Det var her, under nedleggelse av gassrør i 1986, at fundamentet av et merkverdig hus kom til syne. 18 x 7 m stort, lå huset adskilt fra boplassen. Under utgravningen fant man spor etter tre mannshøye bautasteiner. Og like ved, fire ovale, flate steiner, ca. 40-50 cm i lengde (se ill. 3). EN MEKTIG HÅND 17
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 18
1
FØR REISEN En mektig hånd LES FRA MÅNESKYGGER PÅ SIDE 121
"Det var ikke noe tvil om at huset var et slags tempel eller kulthus", mener historiker Jørgen Jensen, som tydelig kunne fornemme "at det var tale om et hellig område, kanskje belagt med tabu. Og innenfor den grensen som steinene satte, befant de døde seg."9
Skjeberg-steinene, som mange andre av de 27 eksemplarer vi vet om, er tilsynelatende tilknyttet graver. Det er altså mulig at akkurat disse gravene var siste hvilested for et samfunns rituelle leder, og at håndsteinen markerte graven hans.
Det er særlig ut fra omgivelsene til steinene funnet ved Hendenes Hus at historikerne har forsøkt seg på mulige tolkninger av håndtegnet. Forsker Joakim Goldhahn knytter håndtegnet direkte til bronsesmedens rituelle funksjon:
Kan vi da lese noe ut fra den kjensgjerning at de eneste håndsteinene i Norge og Sverige er funnet i Skjeberg og Bohuslän? Uten å trekke det for langt, kan det bety at det var et nært kulturelt forhold mellom datidens Østfold/Bohuslän og de framstående samfunn i Danmark. Det kaster også lys over Østfold og særlig området rundt Skjeberg som et mulig senter for rituell utøvelse.
"Det var smeden som var den store transformatøren - bronsealderens kosmolog. Det var også smeden som visste hvordan menneskene skulle frigjøres fra det jordiske og som med hjelp av en håndstein kunne feste usalige sjeler i himmelen. Det var smeden som eide innsikten og makten som kunne løse menneskene fra - dødens hånd".10 Arkeolog Lene Melheim viderefører denne tanken. Fra å være et bilde forbundet med smedens dyktighet, mener hun at den hevede høyrehånden kom til å symbolisere kreativitet og oppstandelse.11 La oss leke med en annerledes tanke om håndtegnet: Er det en hevet hånd - eller en kastende hånd? Kanskje de fire strekene forestiller amuletter som høvdingen/sjamanen brukte i utøvelse av det okkulte faget sitt. Er håndsteinen "thulerens" tegn, et stilisert skilt som viser at her utøves det ritualer med amuletter? Kanskje ble steinene reist foran kulthuset under ritualet slik at ingen skulle begå helligbrøde og tre inn i tempelet mens "thuleren" var i transe og forsøkte å kommunisere med gudene.
LES NÅ OM THULEREN RUNJAR I "DØDENS HUS": DEL 1 AV FORTELLINGEN "MÅNESKYGGER", S. 121.
2
16-06-08
11:47
Side 19
HORNES: Solskip og stjerneskip Hvordan kommer du dit? Fra E6 / Solbergkrysset informasjonsplass kjører man ut på rv. 110 i retning Fredrikstad. Etter 0,2 km er det skiltet en avkjøring til venstre. Ta av her, sving umiddelbart til høyre og parkér i enden av veistubben. Det er 400 m fra P-plassen til helleristningene. Stien er markert med røde stolper. Hva ser du? 22 skip på en nesten loddrett bergflate. Skipene "seiler" i samme retning - mot havet og horisonten. Til Fredrikstad
100 m Rv 11 0
N Ol dt id sv ei en
Til E6 Liten bro P
HORNES KART 19
<
Bronsebok16juni
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 20
ILL. 4: En armada av skip pü vei ut til et møte med solen.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 21
2 SOLSKIPET "Den livgivende solen ble opphøyd til gud - en gud på evig reise over himmelen og gjennom underverdenen. Solen ble hjulpet eller ledsaget av skip og dyr som fisken, hesten og slangen. Det var ikke bare solen selv som ble tilbedt, men også solens bevegelse og gjenfødsel om morgenen så vel som årstidenes gang."12 Slik oppsummerer den danske forskeren Flemming Kaul essensen i bronsealderens solreligion. Siden slutten av 1990-tallet har Kaul publisert en håndfull bøker som kan sies å ha fornyet interessen for Nordens helleristninger. Viktigste utgivelser har vært Ships on Bronzes (1998) og Bronzealderens religion (2004). Her står vi på feltet på Hornes og ser på de 22 skipene som er meislet i berget; vi lurer på hvor skipene ville ha seilt. Tidligere ville vi tolket flåten som en åpenbart maritim bildesamling, kanskje til ære for lokal dyktighet til vanns. Det er nettopp på grunn av teoriene til den danske arkeologen at Hornes-besøkende anmodes om å heve blikket fra havutsikt til himmelen. Det er mye som taler for at motivene ikke viser virkelige skip, men at de har en religiøs sammenheng. At lasten ombord er enda mer verdifull enn en avdeling spydbærende soldater på krigsmanøver. Hornes-armadaen bærer selve solgudinnen ut på himmelpassasje. Eller de avdødes sjeler over stjernehimmelen. Den beskjedne nøkkelen til denne gåten: rakekniven. Vel, "beskjeden" er kanskje ikke det riktige ordet her. På samme måte
HORNES: Solskip og stjerneskip som barbermaskinen i dag er et naturlig valg som konfirmasjonsgave, ser rakekniven ut til å ha vært en populær gave til unge menn for 3000 år siden. Langt fra å være beskjedne toalettsaker, var metallbladene ofte gravert med rike mønstre. Det var sikkert mye prestisje tilknyttet en slik gjenstand. Den fulgte eieren hele livet og ble plassert i graven med ham da han døde. Eller den kunne bli smidd som en del av selve ritualet før begravelsen. Takket være denne gravskikken har vi arvet mange av dem. Da Flemming Kaul studerte bildene som er inngravert på i alt 419 rakekniver i nordiske samlinger, viste det seg at det gjennomgående motivet var av skip som bar på solen. Til slutt kom Kaul fram til et sammenhengende bilde av mytene omkring solens evige ferd over himmelen og, om natten, under jorden. (Se tegning, s. 11). På bronsealderens barberkniver leser vi følgende "fortelling": Dagen begynner ved soloppgang når fisken løfter solen over fra nattskipet til dagskipet. Dagskipet seiler fra venstre mot høyre, det er trukket over himmelen av solhesten. Ved solnedgang er det slangen som løfter solen over i nattskipet og som trekker nattskipet ned i underverdenen. Nattskipet seiler fra høyre til venstre. Vi kan overføre denne tolkningen til helleristningsskipene - med noen forbehold. Ved kysten er det like sannsynlig at bildene forholder seg til havet som til solens faktiske bane. Som her på Hornes. Eller, om ikke havet, horisonten. Nattens stjerner gikk ned langs hele den vestlige horisonten. SOLSKIP OG STJERNESKIP 21
Bronsebok16juni
16-06-08
ILL. 5: Akrobatisk figur
11:47
Side 22
ILL. 6: Et lavt steingjerde beskyttet det hellige omr책det. Fra utgravning i 1975.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 23
2 Hva med de karakteristiske strekene som stikker opp fra relingen? Ja, de forekommer like ofte på fjellet som på rakekniven. Diverse tolkninger er blitt fremmet. Tollepinner? En slags todimensjonal gjengivelse av toftene? Eller mannskapet? I bronsealderens religion er det mulig at strekene forestiller sjelene til de døde, som ror solen - og seg selv - mot en gjenfødsel.13 Så vesentlig er skipet som et motiv i bronsealderens solreligion at enkelte har sammenlignet det med korset i kristendommen. Det er et religiøst symbol som samler i seg alt religionen har av fortellinger og myter.14 Det foreløpig siste ordet om emnet gir vi til danske Kaul: "Det er gjennom den religiøse kunsten at den nordiske bronsealderkulturen fremviser sin særegne identitet, og man kan derfor med rette snakke om en egen nordisk bronsealder-religion. [... Den bør] regnes som en religion blant verdens religioner."15 Hvis du ønsker å lese mer om båtkonstruksjon i bronsealderen, se s. 53-55.
AKROBATISK FIGUR Over ett av skipene på Hornes henger en tynn menneskefigur (ill. 5). Antagelig skal bildet leses slik at figuren er i ferd med å hoppe ned på dekket. Mange lignende motiver finnes på helleristningsfeltene. Tilsynelatende inneholder fortellingen om solens eller sjelens vandring et ledd som beskriver akrobatiske sprang fra eller til solskipet. Disse utøves gjerne baklengs. Blant forskere er det uenighet om akrobaten var en figur i en fortelling, eller om bergbildet viser et menneske som utfører et ritual til ære for solgudinnen.
HORNES: Solskip og stjerneskip PÅ HELLIG MARK Dette hellige anlegget består av mer enn de monumentale flatene med bergkunst. Midt på 1970-tallet ble marken foran berghellen utgravd av arkeolog Øystein Johansen, og ga overraskende ny innsikt. Det ble avduket en steinlegning som begynte i den ene enden av "skipstavlen" og buet slakt utover før den møtte berget igjen i den andre enden (ill. 6). Steinene så ut til å danne et lavt gjerde, en slags innhengning. Kanskje det var en sonemarkering som skilte det hellige området fra folkets. Et lignende område ble oppdaget ved Bjørnstadskipet (se s. 52). "Religionshistorien lærer oss at det er vanlig i primitive kulturer å avgrense eller inngjerde sakrale steder. [...] Et tilsvarende eksempel fra moderne tid er jo alterringen som avgrenser det aller helligste. Bergkunsten er avgrenset på samme måte. Innenfor var det sakrale, utenfor var sfæren til det profane, det hverdagslige."16 Nederst var bergflaten misfarget av ild og det ble funnet fragmenter av store keramiske krukker, som om de var knust mot bergflaten. Kanskje har det vært inntatt et rituelt måltid på stedet. Det var ikke mulig med sikkerhet å datere krukkene. Hornes kan ha vært brukt over en lang periode som hellig samlingssted.
SOLSKIP OG STJERNESKIP 23
Bronsebok16juni
16-06-08
Solformørkelse
11:47
Side 24
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 25
SOLFORMØRKELSE 857 f.Kr. Solen var sentral i bronsealderens religion. Solen var lyset og livet. Hva skjer da i dette samfunnet om det utenkelige inntreffer og solen forsvinner? I 1998 ble en stor asteroide, til da kjent som 14120, døpt om til "Espenak". Dette var en hyllest til astronom Fred Espenak ved NASAs Goddard Space Flight Center for enestående forskning på ett felt: solformørkelser. Espenaks arbeid danner grunnlaget for beregninger av sol- og måneformørkelser gjennom 5000 år, 1000 år fremover i tid, og 4000 bakover. Han har altså publisert en katalog over formørkelser siden 2000 f.Kr.17
HORNES: Solskip og stjerneskip ristninger nådde et relativt kort og intensivt høydepunkt ca. 900700 f.Kr. 18 Kan det henge sammen med det som skjedde på himmelen over Østfold sommeren 857 f.Kr.? Arkeolog Lene Melheim har tatt til orde for en forståelse av ritualer i bronsealderen som en måte å holde samfunnet samlet på. Å fremheve samfunnets religiøse syn, bidro til å befeste samfunnet. Noe som ble ekstra viktig "ved kollektive marginalsituasjoner som naturkatastrofer, krig og sosiale omveltninger."19 Hverken Vogt eller Melheim har hatt en solformørkelse i tankene, men kanskje er nettopp naturkatastrofen den dagen en kollektiv krise av en slik dimensjon at den ville ha satt makteliten, inkludert religionens ledere, på en epokegjørende prøve.
Folket som bodde i vårt område i bronsealderen hadde, ifølge Espenaks World Atlas of Solar Eclipse Paths, ikke opplevd formørkelser på flere hundre år. I Midt-Norge var det annerledes. Der hadde det vært totale solformørkelser i både 1067, 938 og 929 f.Kr. og befolkningen i store geografiske områder ville ha visst om dem. Men over Østfold ble aldri solen totalt slukket av månen i perioden fra 1229 f.Kr. og fram til året 857 f.Kr. Så skjedde det. Vi kan bare gjette på konsekvensene den totale solførmørkelsen i 857 f.Kr. ville hadde på et samfunn der solens suverenitet var kjernen i kosmologien. Bergkunsten ble laget over en lang tidsepoke. Helleristningsforsker David Vogt har allikevel ment at produksjonen av helle-
LES NÅ OM "DEN MØRKE DAGEN" OG "HØSTSKIPET": DEL 2 OG 3 AV FORTELLINGEN "MÅNESKYGGER", S. 124. SOLSKIP OG STJERNESKIP 25
LES FRA MÅNESKYGGER PÅ SIDE 124
2
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 26
ILL. 7: Rekonstruksjon av en bronsealderg책rd p책 Vitlycke Museum i Bohusl채n.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 27
3 Hvor bodde menneskene som brukte dette rituelle stedet? Det kan vi ikke svare på med sikkerhet, men noen av dem har kanskje tilhørt gården på Solberg. Gården lå omtrent der den nye informasjonsplassen står i dag. Boplassen ble oppdaget ganske nylig i forbindelse med E6-prosjektet. Under utvidelsen av E6 i Østfold til firefelts motorvei gikk arkeologer foran gravemaskinene i 2003-2006. En rekke boplasser fra bronsealderen ble påvist. Forskere har tidligere funnet det vanskelig å forklare at det skulle være så mange helleristninger og gravfelt, men så få boplasser her. Noen så for seg at Østfold i bronsealderen var et beiteområde for store kvegflokker eid av rike stormenn lenger sør i dagens Bohuslän, og drevet av nomader. 20 Men med mange nye funnsteder kan arkeologene nå bringe "regnskapet" i bedre balanse. Visst var det rikelig med boplasser i Østfold! På Solberg ble det under E6-utgravning i 2004/5 oppdaget et toskipet langhus fra midten av bronsealderen. Huset var 15 meter langt og hadde en indre stolperekke til å bære taket.21 I yngre bronsealder ble det treskipede huset vanlig, da med to stolperekker som delte boplassen inn i tre områder. Den bærende konstruksjonen ville ha vært av tømmer, mens veggene var laget av flettede kvister og halm. På flettverket ville man så kline en leirblanding. For å hindre krakelering av leiren var den gjerne blandet med strå og kumøkk.
HORNES II: Bronsealdergården Det er sannsynlig at husveggene var dekorert med en maling laget av naturfarger. Hva som ble malt vet vi ikke. Kanskje lignende motiver som dem vi kjenner fra bergkunsten, kanskje geometriske linjer og sirkler. Taket var også et flettverk av kvister, med never, torv eller strå lagt opp på dette. Jakt og fiske har vært vesentlige, og har også hatt en avgjørende betydning for den kulturelle utviklingen. I handelsnettverket som gjorde det mulig for samfunnseliten å skaffe metall, var det nettopp overskuddet av pelsverk, skinn og horn som var ettertraktede byttevarer lenger sør på kontinentet. Rundt huset ville det vært vanlig å se sauene drive fritt og geiter, kyr og griser gå rundt i egen innhengning. På små åkerlapper ble det dyrket planter. Flere ganger i løpet av E6-prosjektet utførte arkeologene detaljerte studier av plantespor som ble funnet på boplasser. På bronsealderplassen på Strømshaug i Råde fant man spor etter havre, bygg og hvete, samt viltvoksende matplanter. En annen boplass som ble utgravd i Råde, Borge Vestre, hadde størst aktivitet i overgang fra bronse- til jernalderen (ca. 800-200 f.Kr.). De dyrkede plantene man fant spor etter var korn, lin og hirse. Kornslagene bygg, hvete og havre ble påvist, med bygg som det mest vanlige. Lin var først og fremst dyrket som fiberplante, men frøene er svært næringsrike.22 Det ble også funnet rester av viltvoksende matplanter - nøtter (særlig hassel), villerter og bær.
BRONSEALDERGÅRDEN 27
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 28
ILL. 8: Flott skipsfigur p책 Bakkehaugen, Skjeberg, med stevnene prydet med hestehode og -hale.
Bronsebok16juni
16-06-08
11:47
Side 29
3 Kvegdrift har vært en viktig aktivitet på leirslettene i nærheten av Østfolds bronsealdergårder. Store leirsletter ble etterlatt i dalene og vikene da landet steg etter istiden. På disse ville gresset ha funnet gode vekstvilkår. Skåne i Syd-Sverige peker seg ut som et senter i bronsealderen for import av metaller og dyrking av korn. Her oppe i periferien var forholdene mye bedre tilrettelagt for en verdifull kvegdrift.23
HORNES II: Bronsealdergården
"I bronsealderens Norden var hestens eneste konkurrent skipet. Uansett hvordan forholdet mellom ryttere og sjøfolk var fra først av, gikk det ikke lang tid etter at hesten var innført til Norden før de synes så å si å ha forent krefter. Skipet skulle bli det kraftigste symbol av alle, og hesten kunne bare bidra til å forsterke det."24
Hva med hesten? Den trakk solen - men hadde den også jordiske oppgaver? Tamhesten ble et stadig vanligere innslag i gårdsdriften i Norden fra rundt 1500 f.Kr. Her snakker vi om et lite og sterkt dyr med kraftig hode, kanskje ikke ulik dagens fjording. Ridetøyet som eventuelt ble brukt, er ikke blitt bevart. Sikkert er det at den majestetiske hesten hadde en viktig plass i mytene og ritualene som inngikk i befolkningens religion og verdensforståelse. Som vi har sett, Solhesten var et hellig dyr for bronsealdermenneskene. Kombinasjon av hest og skip i religionen ga på en måte en fordobling av kreftene til begge (se ill. 8).
BRONSEALDERGÅRDEN 29
Bronsebok16juni
16-06-08
ILL. 9: Mannsdrakt
11:47
Side 30
ILL. 10: Alminnelig kvinnedrakt
Bronsebok16juni
16-06-08
11:49
Side 31
3
HORNES II: Bronsealdergården
Vi vet svært mye om klærne mennesker hadde på seg for 35002500 år siden. Og det er egentlig forbløffende - med tanke på at tekstiler av ull lett brytes ned. Dette skyldes i først og fremst en rekke utrolig godt bevarte draktsett fra Danmark. Da disse ble sammenlignet med de få små rester av tøy som har blitt bevart i Norge (særlig i graver fra Rogaland), viste det seg at de norske tekstilene var nesten identiske. Klesskikken langs Østfoldraet i bronsealderen har sikkert vært temmelig lik den som kommer til syne i de danske gravfunnene. På kroppen var det alminnelig med fint vevet ulltøy, på føttene med skinnsko. Kvinner ser ut til å ha benyttet seg av to forskjellige drakter. Forskerne tror at den mest sannsynlige forklaringen på dette er at den ugifte unge kvinnen ville ha brukt et langt skjørt og byttet ut dette med det korte ved overgangen til gift status. En annen mulig forklaring er at det korte snorskjørtet var forbeholdt få kvinner, kanskje prestinner i solkultusen. Funn fra kvinnegravene antyder også at en kort frisyre akkompagnerte det korte skjørtet, og langt hår det lange skjørtet.
BRONSEALDERGÅRDEN 31
Bronsebok16juni
16-06-08
11:49
Side 32
3
HORNES II: Bronsealdergården LES FRA MÅNESKYGGER SIDE 128
Snorskjørtet er en meget eiendommelig drakt, som nok er blitt utviklet for å framheve den voksne kvinnens seksuelle modenhet. Det er ikke laget av et sammenhengende tøystykke, men av løsthengende, tvinnede ulltråder. Skjørtet vikles to ganger rundt kroppen før det bindes. Til noen av trådene ble det festet små rør av bronse som ville ha klirret med en behagelig lyd. Ulltekstilene er blitt til på en såkalt oppstadvev, en loddrett vevstol som støttes opp mot en vegg. Trådene i renningen holdes stramme ved at de knyttes sammen nederst med tunge lodd av stein eller brent leire.
LES NÅ OM LIVET PÅ HORNES I "TIBRO": DEL 4 AV FORTELLINGEN "MÅNESKYGGER", S. 128.
ILL. 11: Snorskjørt med bronsepynt.
Bronsebok16juni
4
16-06-08
11:49
Side 33
SOLBERG: Den store fortellingen Hvordan kommer du dit? Fra P-plassen på Hornes kjører du tilbake på rv. 110 i retning E6. Kjør under E6 og 0,3 km lenger fram er det avkjøring til venstre. Ta av her og inn til P-plassen som ligger like ved veien. Hva ser du? To felt med helleristninger. Hovedfeltet ligger rett foran deg. For å komme til sidefeltet følger du stien langs åkeren 60 meter.
DEN STORE FORTELLINGEN 33