Gleder seg til bryllupsfeiring med mange venner

Horisonten har snakket med enda en brud; nemlig Ina Synøve Hagen. Hun og samboer Lars Fredrik Johanson har vært i bryllupsmodus helt siden forlovelsen for halvannet år siden. Sammen har de lille Emma på 12 mnd. Relativt nylig flyttet de inn i en tomannsbolig i Hattesteinen, med gode venner vegg-i-vegg.

Men hva skal bruden hete?

I slutten av september blir Ina Hagen etter alt å dømme fru Johanson. Både brudgom og dato er som nevnt for lengst på plass, men så var det dette med navnevalg.

- Siden både Lars og jeg har fire navn hver, er det iallfall ikke aktuelt å legge til noe navn, sier Ina ettertrykkelig. Hun er klar på at familien bør ha samme etternavn, og ser for seg at det er hun som må endre sitt. -Jeg venner meg nok til det, sier hun, men innrømmer samtidig at det er litt vanskelig å skulle gi slipp på noe av identiteten sin.

Uformell bryllupsfeiring

Ina forteller om bryllupsplanleggingen så langt. Festen skal holdes på Justneshalvøya, nærmere bestemt på Greppestøl gård. Kjolen er også på plass, dvs. den er bestilt. Gjestelista rommer hele 90 navn, så selv om Ina antyder at det blir en uformell seanse, vil det neppe gå stille og rolig for seg. Dette blir først og fremst en vennefest, og det er tydelig at brudeparet har en stor omgangskrets. Brudgommen stiller med hele seks forlovere, mens bruden skal ha to venninner ved sin side. Inas far vil stå for maten. Han har drevet både bakeri og gatekjøkken i Lyngdal, så Ina forsikrer at maten er i de beste hender. Hun regner med at gjestene får servert tapas.

- Det som er fint med buffet, er at det gir anledning til å mingle litt også. Det bør ikke være for stivt.

Et naturlig valg

Ina flyttet til Kristiansand som 16-åring, og i dag bor foreldrene hennes også på øya. Det var derfor helt naturlig at valget falt på Flekkerøy kirke. Lars Fredrik har vokst opp i menigheten, og Ina har selv fått et forhold til kirka;

- Jeg har vært i Flekkerøy kirke ved flere anledninger, bl.a på Unge voksne og Babysang, forteller Ina.

Ina er opptatt av tradisjoner og ser fram til å gå opp kirkegolvet arm i arm med sin far. De vil også få følge at tre søte småbarn; Emma og naboungene Hennie og Ludvig. Det musikalske er ikke helt på plass ennå, men paret tar nok et bevisst valg her også. - Musikk betyr mye for oss i familien, sier hun varmt, og legger til at flere familiemedlemmer er hobbymusikere.

Hvilke forventninger har du til ekteskapet?, undrer jeg

- Det er et stort spørsmål, sier Ina ettertenksomt. Det blir en liten pause i ordflommen, og hun tar en god slurk av tekoppen, før hun fortsetter: -Vi er jo allerede etablert, så hverdagen blir jo den samme. Det er travle dager. Som sykepleier jobber Ina turnus, så ofte starter dagen tidlig med levering i barnehagen på slaget klokka sju.

Den vordende bruden er tydelig på at det betyr mye for dem å formalisere forholdet.

Det er stort å skulle gi hverandre et løfte om å alltid holde sammen.

- Det er fint å ha familie og nære venner som følger oss inn i ekteskapet. Vi erfarer at flere venner er i den samme fasen nå, og det er egentlig en selvfølge å gifte seg nå som vi også har barn sammen. Det forplikter.

Full kontroll

Det nærmer seg slutten på samtalen vår, men først vil jeg vite hvem som har hovedansvaret for planleggingen av den store dagen.

- Det er nok jeg, sier Ina med en selvsagt mine. Noe sier meg at hun er ryddig og liker å organisere. Samtidig har hun er behagelig ro over seg. Ina er ei ung dame det rett og slett føles godt å være sammen med. - Jeg vet jo at både mamma og svigermor gjerne vil hjelpe til, ikke minst når dagen nærmer seg. Men de stoler nok på at jeg har god kontroll, sier hun blidt.

Jeg takker for praten og ønsker Ina masse lykke til med resten av forberedelsene. Jeg vinker farvel til henne i det hun rusler nedover bakken vår og hjem til sin egen lille familie. Det har vært en hyggelig kveld, og ikke minst fint å bli bedre kjent med den nye naboen min. Jeg har allerede satt et stort hjerte i almanakken min på lørdag 30.september. Jeg håper det er ledig plass på bakerste benk den dagen.

Etter samtalene med de vordende brudene, kan jeg konkludere med at bryllupsforberedelsene fortsatt i hovedsak er et kvinneanliggende og at mange tradisjoner fortsatt lever i beste velgående.

Kunst Og