Interview: Erlend Aarsæther

Outsite har samarbejdet med Helly Hansen fået mulighed for et solo-interview med Erlend Aarsæther, der er sektionsleder for Førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.

Af Thomas Vaaben Søgaard

Norsk Folkehjelp er en landsdækkende organisation med ca. 2000 frivillige, der hjælper ved redningsaktioner til både lands og til vands. Vi har tidligere på Outsites hjemmeside fortalt om et møde med Fred-Arne og Vegard, der på Senja - Norges næststørste ø - viste os de vanskelige forhold, som de frivillige fra fra Norsk Folkehjelp arbejder under, og som kræver meget af dem og deres udstyr. Denne gang har vi interviewet Erlend Aarsæther, der er central leder for redningstjenesten i NF.

PERSONLIGT Hvad motiverer dig/folk til at blive frivillig i Norsk Folkehjelp? Er det den norske tradition med dugnad, eller er det noget andet? Det er nok flere aspekter ved dette, men dugnadstradisjonen står uten tvil strekt. I Norge har vi mange små lokalsamfunn som er langt fra

Opposite: Image Description Right: Image Description Bottom Left: Image Description

offentlige ressurser, og vi er helt avhengig av frivillige som engasjerer i lokal beredskap for at det skal være trygt å bo, jobbe og feriere over hele landet. I tillegg motiveres mange av at de gjennom denne hobbyen får nyttig kunnskap og erfaringer som også kommer til nytte ellers i livet. Vi har også mange frivillige som jobber i helsevesenet til daglig, og som også ønsker å gjøre noe relevant og meningsfullt på fritiden. Hvor længe er man typisk aktiv i NF’s redningstjeneste og en lokal gruppe? Det varierer veldig. Dette er en utfordrende hobby som krever omfattende kursing - minst 60 timer for å bli søk- og redningsmannskap. I tillegg må man også trene jevnlig for å holde ferdighetene ved like. Vi har likevel mange som har vært aktive flere tiår, fordi de synes det er svært meningsfullt. Det er heldigvis også en hobby man kan komme tilbake senere til hvis det er perioder i livet det ikke er så lett å engasjere seg like mye (for eksempel hvis man har små barn). Vi har alt fra studenter til pensjonister som frivillige og mener det er en stor styrke at vi har frivillige som er på ulike steder i livet. Vi trenger både de som er unge og nysgjerrige og de som er eldre og mer erfarne.

Hvordan uddannes man psykisk til SELV at håndtere de svære situationer, hvor man finder døde mennesker - i fjeldet eller som ved jordskredet i Gjerdrum lige før nytår? Uddannes I også i psykologisk førstehjælp, så I kan støtte en tilskadekommen? Å takle disse situasjonene handler i stor grad om å være forberedt på hva man kan møte på det spesifikke oppdraget man er på. I tillegg er det viktig å ha en kultur for debrief etter alle oppdrag og å være åpen med de andre i laget om hvordan man har det etter vanskelige oppdrag.

Hvor mange aktioner har du selv været med i? Er nogen fra

Jeg har deltatt i rundt 400 redningsaksjoner over de siste 20 årene. Redningsinnsats innebærer alltid noe risiko, selv om vi jobber med å redusere denne så mye som mulig. Mindre skader har forekommet, men ingen har kommet alvorlig til skade i min redningsgruppe.

din redningsgruppe nogen siden kommet til skade?

Jeg har deltatt i rundt 400 redningsaksjoner over de siste 20 årene. Redningsinnsats innebærer alltid noe risiko, selv om vi jobber med å redusere denne så mye som mulig. Mindre skader har forekommet, men ingen har kommet alvorlig til skade i min redningsgruppe. Jeg har vært operativ leder/ aksjonsleder på en aksjon der et eget mannskap omkom (ikke fra eget lag). Men det var på grunn av akutt sykdom, og ikke som følge av skade.

Hvordan lærer I af ulykker, så I kan undgå andre lignende? Vi jobber for å ha en kultur hvor vi evaluerer og lærer av alle oppdrag vi gjør, det er viktig både å være bevisst på hva man gjør riktig og hva man kunne gjort annerledes. Heldigvis har vi ikke hatt noen alvorlige ulykker blant våre frivillige, men vi opererer i all slags terreng og værforhold, så potensialet for ulykker er absolutt til stede. Vi ser på god opplæring, et bevisst forhold til skadeforebygging hos hver enkelt og det å si i fra hvis man er usikker som viktige grep for å unngå ulykker.

OM JERES KLÆDER Hvad forventer I, at tøjet på redningsaktioner skal kunne? Våre frivillige opererer i all slags værforhold, og er ofte ute i mange timer når alarmen går. For oss er det svært viktig med en uniform som beskytter oss fra vær og vind, slik at vi er i stand til å effektivt hjelpe den som er savnet eller skadd og at redningsaksjonen ikke blir forsinket på grunn av uegnet bekledning.

Hvad er jeres fokuspunkter i funktioner og krav til kunnen i forhold til vejret? I et langstrakt land som Norge, er det en utfordring å finne klær som passer til alle værforhold - fra varme sommerdager med hyppig styrtregn på Østlandet, til kulde og snøstorm på vinteren i nord. Behovene våre varierer dermed etter årstid og hvor i landet vi er, og det er viktig for oss å ha en uniform som passer til de mange ulike lokale behovene. Det har resultert i at vi etter hvert blant annet har fått to ulike sett med skallbekledning som de frivillige kan velge mellom, ett sett som er kraftigere og som tåler svært krevende bruk og ett sett som er lettere og mer egnet til bruk i mildere klima.

Hvordan tester I tøjet? Vi har i samarbeid med Helly Hansen testet klær i utviklingsfasen og gitt innspill på fuksjoner og løsninger på nye plagg. I tillegg opplever vi også, at Helly Hansen er lydhøre for innspill fra mannskapene som fortløpende kommer med tilbakemeldinger og erfaringer fra felt. Uniformene våre utsettes tidvis for stor belastning, og vi finner raskt ut hvor de eventuelt kan forbedres.

Hvordan klæder I jer for at skærme mod vejret? Lag-på-lag-prinsippet er viktig for å være godt beskyttet mot været når man er ute. Innerst har vi ull (eller Lifa merino hvis det er varmt nok) å beskytte mot kulde og transportere svette og fukt bort fra kroppen. Deretter et mellomlag for å isolere ytterligere, og dette laget består av fleece og/eller lifaloft. Ytterst har vi skallbekledning (fx Odin 3D Air) som beskytter mot vann og vind.

Målet med lag-på-lag-prinsippet er altså å 1) transportere fuktighet vekk fra kroppen, 2) isolere/begrense varmetap og 3) isolere kroppen fra vær og vind.

Betaler du selv for dit udstyr? Det er de ulike redningsgruppene, som er ansvarlige for at de frivillige har uniform, og det ulike måter dette gjøres på. Norsk Folkehjelp har et lager med ferdig produserte uniformsplagg som gruppene kan bestille fra. I noen grupper kjøper de frivillige uniformen selv, mens andre grupper ønsker å tilby uniformen gratis eller til en billig penge. Det avhenger i stor grad av økonomien i de aktuelle gruppene. Alle våre redningsgrupper er drevet på frivillig basis og er avhengige av støtte fra samarbeidspartnere, støttespillere eller søknader til ulike fond for å finansiere aktiviteten.

Er (merion)uld godt, eller er der alternativer?

Merinoull er et godt alternativ for å ha innerst på kroppen. Ull forhindrer at du blir kald selv om du svetter. På sommers tid kan derimot ull bli litt for varmt, og da kan man enten velge et tynnere ullplagg eller velge plagg som er en mix av ull og andre materialer, som for eksempel lifa fibre.

Hvad er godt til vinter og hvad er godt til sommer? I Norge er ullundertøy en favoritt både sommer og vinter, men man velger lettere ullplagg (det som ofte kalles ”sommerull”) når det er varmt i været.

Hvad med styrke og holdbarhed? Det er generelt et godt tips å investere litt ekstra i gode produkter – både med tanke på funksjon og miljøet. De beste produktene har god holdbarhet dersom man tar vare på dem og vasker dem riktig.

Hvad får Norsk Folkehjelp ud af samarbejdet med Helly Hansen? Vi er samarbeidspartnere med mange likheter - vi deler en interesse for natur og friluftsliv, vi liker tøffe utfordringer og vi jobber hele tiden for å bli enda litt bedre på det vi gjør. Gjennom Helly Hansen når vi dermed ut til relevante målgrupper med informasjon om hvem vi er og hva vi gjør.