Nytt storfengsel på Agder - faglige beregninger by Oxford Research Norge

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Nytt1.[Tittel] storfengsel på Agder – faglige beregninger Feil! Bokmerke er ikke definert. Vektlegging av nærhetsprinsippet og konsekvenser av nærhet for relevante samarbeidsaktører

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger Prosjektbeskrivelse Oxford Research har i dette prosjektet gjennomført en faktabasert analyse hvor vi har sammenlignet konsekvenser av nærhet fra samarbeidsaktører til alternativene for lokalisering av nytt fengsel i Agder. I denne analysen har vi diskutere nærhetsprinsippet, samarbeidsaktører og herunder transportmengden disse aktørene har til og fra fengselet. Til slutt har vi gi et overslag av potensielle kostnader knyttet til transportmengden. Oppdragsgiver Agderbyen Eiendomsutvikling AS Prosjektteam Senioranalytiker Jon Pachen Knudsen Analytiker Marte Tobro Researcher Katrine Skrunes Om Oxford Research Knowledge for a better society

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferdsog utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er en del av Oxfordgrupen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4623 Kristiansand Norge (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no www.oxford.no

Innhold Sammendrag

Bakgrunn og beskrivelse av oppdrag

1.1

Bakgrunn for oppdraget

1.2

Kapasitetutfordringer

1.3

Dagens situasjon i Agder

1.4

Nærhetsprinsippet

1.5

Plassering av nytt fengsel

Samarbeidsaktører

2.1

Reise til tingrett

2.2

Frivillige organisasjoner

2.3

De ansatte

2.4

Helse og sykehus

2.5

NAV og avdeling for rusog avhengighetsbehandling (ara)

2.6

Agder friomsorgskontor

2.7

Andre aktører

Relevante hensyn

3.1

Brannsikkerhet

3.2

Miljøpåvirkning

3.3

Politiets tidsbruk

3.3.1

Varetektsfengsling

Et overslag av transportmengde

5.1

Kostnader

5.1.1

Verdsetting av kostnader ved tjenestereiser

5.2

Nåverdi av kostnader

5.3

Strekninger i modellen

Konklusjon Utsatte aktører

15 16

Vedlegg

Litteraturliste

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

de innsatte midlertidig plasseres i andre fasiliteter, oftest i Rogaland. Fra Agder politidistrikt har vi fått oppgitt at de brukte omkring 4500 timeverk på fangetransport i 2014.

Sammendrag I følge Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (2014) er det et mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Dette prosjektet inneholder en faktabasert analyse hvor flere av alternativene for lokalisering av nytt storfengsel i Agder sammenlignes. I sammenligningen har vi fokusert på nærhet av relevante samarbeidsaktører og transportmengden til fengselet.

Gjennom utregningene av priser og frekvenser har Oxford Research konkludert at en ny lokalisering på Kjerlingland i Lillesand er det mest kostnadseffektive alternativet.

ESTIMERTE TIMEVERK PER ÅR BRUKT PÅ FANGETRANSPORT AV POLITIET

Av de relevante samarbeidsaktørene er det noen som er mer sårbar for lokaliseringen av fengselet enn andre. Frivillige organisasjoner er en av disse. Siden arbeidet til disse organisasjonene er basert på frivillighet er det nærliggende å anta at aktivitetsmengden deres i fengslene er sårbar for avstand på reisevei. Om denne blir for lang, er det sannsynlig at færre vil ønske å opprettholde aktivitetene her. I henhold til St.meld. nr. 37 (2007-2008) har det i mange år vært politisk enighet om at frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsamfunnet. Derfor vil en reduksjon i deres tilbud være svært negativt for fengslene.

10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000

2000 1000 0

Kilde: Oxford Research AS og Agder politidistrikt

Per dags dato bruker politiet svært mye tid og ressurser på fangetransport for innsatte i varetekt. På grunn av sprengt kapasitet i fengslene i Agder må mange av

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

1. Bakgrunn og beskrivelse av oppdrag På vegne av oppdragsgiver Agder Eiendomsutvikling AS har Oxford Research gjennomført en beregning av konsekvenser og kostnader av nærhet blant alternativene for lokalisering av nytt fengsel i Agder. Oppdragsgiver representerer lokalisering på Kjerlingland i Lillesand kommune, men ønsker at det blir gjennomført en faktabasert analyse hvor flere av alternativene for lokalisering sammenlignes. I sammenligningen har vi fokusert på nærhet av relevante samarbeidsaktører og transportmengden til fengselet.

1.1

Stortingsmeldingen presenterer tre aktuelle utfordringer når det gjelder straffegjennomføringskapasitet i Norge i dag. Først og fremst viser prognoser at det er behov for å øke kapasiteten i fengslene med 1000 plasser innen 2040, hvorav 550 av disse innen 2020. Den andre utfordringen kriminal-omsorgen står ovenfor er et behov for å erstatte ca. 1000 av dagens fengselsplasser med nye, som følge av dårlig stand på noe av kriminalomsorgens bygningsmasser. Den tredje utfordringen omhandler et behov for å avvikle soningskø. Behovet for flere fengselsplasser kommer primært som følge av befolkningsveksten.

BAKGRUNN FOR OPPDRAGET

Et langsiktig mål i møte med kapasitetsutfordringene er å redusere fengslingskøer og ventetid for soning. Det er ønskelig å ha flere varetektsplasser til rådighet for politiet utenfor lange transportavstander, samt å forbedre innholdet i straffegjennomføringen. Det anslås at den viktigste årsaken til økt behov for fengselsplasser er at det har vært et økende antall dommer over ett år. Denne veksten kan videre se ut til å henge sammen med grenseoverskridende og organisert kriminalitet, som har vært et økende problem grunnet større mobilitet over landegrensene. Det forventes både antall dommer over ett år og bruken av varetektsfengsling vil være høyt også i årene fremover (St. meld nr.12, 2014-2015, s. 28).

I følge Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (2014) er det et mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Herunder er det presisert at «utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klimaog miljøvennlige transportformer» (Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging, 2014, s. 1). I denne sammenheng har vi sett nærmere på hvor fengselets ulike samarbeidsaktører er lokalisert og viktigheten av nærhet til fengselet for disse aktørene. Det følger av sammenhengen at dette må vurderes i det regionale perspektivet som jo er fengselets «nedslagsfelt».

1.2

1.3

DAGENS SITUASJON I AGDER

Dagens fengsler i Agder er organisert i fem lokasjoner, som til sammen utgjør 152 soningsplasser. Disse lokasjonene utgjør Kristiansand fengsel, Arendal fengsel, Arendal fengsel avd. Håvet, Arendal fengsel avd. Kleivgrend og Arendal fengsel avd. Evje.

KAPASITETUTFORDRINGER

I St.meld. nr. 12 (2014-2015) er det gjort en vurdering av soningskapasiteten i Norge totalt sett, i tillegg til en analyse av behovet for soningsplasser og geografisk plassering av disse. I denne stortingsmeldingen konkluderes det med at det er behov for ett nytt fengsel i Agder, som vil tilsvare en kapasitetsøkning på ca. 180 soningsplasser, sammenlignet med situasjonen i dag. Dette vil utgjøre tilsammen 300 soningsplasser i Agderfylkene, ved den nye ordningen.

I kapasitetsplanen til kriminalomsorgen (2012) vurderes fengslene i både Arendal og Kristiansand å ikke være bygningsmessig tilpasset kravene til moderne fengselsbygg. På bakgrunn av dette er det blitt gjennomført en konseptvalgutredning med sikte på å avvikle dagens bygg og erstatte disse enhetene med ny kapasitet. I denne utredningen fremkommer det at det forventes en underkapasitet i fengslene i Agderfylkene i 2016, hvor gapet mellom behov og kapasitet når det gjelder fengselsplasser er beregnet til 102. Av

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

utredningen kommer det videre frem at utfordringer både ved soningskø og varetekt er større i Agderfylkene og Rogaland, enn i andre deler av landet. En konsekvens her er mer frakt og utveksling av fanger og domfelte på tvers av regioner og politidistrikt. Det konkluderes dermed i utredningen med at Sørvest regionen ser ut til å ha det største behovet for kapasitetsøkning fremover (Vennemo et al., 2013).

1.4

Meld. St. 12 (2014-2015) (s. 33) påpeker en rekke kriterier som er aktuelle å ta hensyn til når en skal vurdere fengsels- og friomsorgsstrukturen, deriblant nærhetsprinsippet. Nærhetsprinsippet reguleres gjennom straffegjennomføringsloven § 11, andre ledd, som sier at ”domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet”. Hensikten med dette er blant annet å legge til rette for at de innsatte kan opprettholde sin relasjon med familie, nettverk og nærmiljø. Dette for å sikre en god rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, samt for å gi bedre sikkerhet i kriminalomsorgen. I denne sammenheng vil begrepet ”nærhet” forstås som gjennomsnittlig reiseavstand/reisetid fra fengsel til domfeltes hjem-sted, eller fra friomsorgskontor til straffedømtes hjemsted. Fengsels- og friomsorgsenheter bør der-med plasseres i, eller i nærheten av befolkningsrike steder.

Som det fremkommer i St.meld.nr. 12 (2014-2015) opplever kriminalomsorgen i Agder også en underdekning av antall soningsplasser. I sammenheng med en høy oppklaringsprosent i Agder politidistrikt (Agder politidistrikt, 2012) kan dette ha konsekvenser i form av lange soningskøer og stor bruk av ressurser ved transport av varetektsfengslede og domfelte på tvers av fylker og/eller regioner, når de skal fremstilles for domstol og soning. Dette kommer også frem i statistikk hentet fra SSB, gitt i Figur 1 nedenfor. Her ser vi at gjennomsnittet for antall siktede personer per 1000 innbyggere er høyere både for Aust-Agder og Vest-Agder, sammenlignet med snittet for hele landet totalt. Dette gjelder både ved forbrytelser og forseelser.

Det er en økende del av Norges befolkning som bosetter seg i de mest sentrale kommunene, en trend som antas å fortsette i tiden fremover (Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, 2012). SSB har utarbeidet definisjoner og nivå for sentralitet ved kommuner og tettsteder i Norge. Her er grunnlaget for sentralitetsvurderingen befolkningsstørrelse, hvor sentralitet forstås som kommunenes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike nivå. Tettsteder defineres i tre nivåer hvorav nivå 1 er definert med et folketall på 5-15 000, nivå 2 med 15-50 000 og nivå 3 er definert med landsdelssentre eller et folketall på minimum 50 000.

FIGUR 1: SIKTEDE PERSONER PER 1000 INNBYGGERE, I SNITT ETTER BOSTED (2013) 12 10 8

8,72

9,87 8,57

7,01

NÆRHETSPRINSIPPET

9,25 8

6 4

Sentralitet er videre definert på fire nivå, nivå 0-3. Kommuner som inngår i sentralitetsnivå 3, omfatter et tettsted på nivå 3, eller ligger innenfor 75 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum. Disse kommunene går inn under betegnelsen ”sentral kommune”. I henhold til kriminalomsorgens kapasitets-plan er 45 av 60 norske fengsler lokalisert i sentrale kommuner etter denne definisjonen. Også 11 av to-talt 17 friomsorgskontorer er lokalisert i sentrale kommuner i Norge.

2 0 Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Forbrytelser Forseelser

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

I en undersøkelse1 av reiseavstand for innsatte i fengsler med høyere sikkerhet viste resultatene at gjennomsnittlig avstand fra fengsel til hjemkommune var 13,1 mil. Videre viste undersøkelsen en sammenheng hvor avstand til hjemsted i snitt ville reduseres ved økt fengselsstørrelse. Dette er med på å forklare at store fengsler som er plassert sentralt fører til kortere reiseavstand i snitt.

kontorer

Nærhetsprinsippet vil ofte være særlig viktig ved slutten av straffegjennomføringen for å sikre kontakt med nærmiljøet før løslatelse, både når det gjelder jobb, skole og bolig. Det er nærliggende å anta at domfelte som i liten grad soner i nærheten av sitt hjemsted også lettere kan oppleve utfordringer ved rehabiliteringsarbeidet. En konsekvens av dette er problemer med å komme tilbake til et normalt samfunn (St.meld. nr. 12, 2014-2015).

sentrale

tettsteder



nærhetsprinsippet i forhold til domfelte skal tillegges større vekt i fengsler med lavere sikkerhet og overgangsboliger som ledd i progresjon enn i fengsler med høy sikkerhet



nærhetsprinsippet er også relevant i forhold til de ansatte og deres bosted

1.5

PLASSERING AV NYTT FENGSEL

Det er flere kommuner i både Vest- og Aust-Agder som er med i konkurransen om lokaliseringen av det nye fengselet. I denne analysen har vi sett på fire av alternativene:

Kriminalomsorgens kapasitetsplan (2012) presiserer også at politiet har et behov når det gjelder varetekts innsatte for å kunne gjennomføre etterforskning effektivt uten lange transportavstander. Derfor er det viktig med et fengsel med varetektsplasser plassert sentralt i regionen.

   

Med utgangspunkt i nærhetsprinsippet vurderer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (s.20) følgende: 

fengsler og friomsorgskontorer bør legges til sentrale områder/tettsteder (også fordi politi og forvaltningssamarbeidspartner vil ha

1 Econ og Holte prosjekt (2005). Storfengselsutredning utarbeidet for Justisdepar-

tementet, her hentet fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (2012).

Kjerlingland, Lillesand Blakstad, Froland Evjemoen, Evje Støleheia, Vennesla

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

2. Samarbeidsaktører Fengslene i Agder samarbeider med en rekke aktører. Som det fremkommer av St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det viktigste elementet i tilbakeføringsgarantien at det legges til rette for en forpliktende samarbeidsstruktur mellom den innsatte, kriminalomsorgen og øvrige etater. Videre heter det i meldingen at ”straffegjennomføringen er gjennom forvaltningssamarbeidsmodellen et felles ansvar for ulike departementer og sektorer”(s.174). Denne modellen omhandler tjenester innen skole, primærhelsetjeneste, prestetjeneste, bibliotekvirksomhet og til dels arbeids- og velferdsetaten. Dette samarbeidet er viktig for å ivareta de innsattes rettigheter når det gjelder ulike typer av tjenester.

Oxford Research har samlet informasjon om transportmengde fra flere ulike kilder. Den største andelen av informasjonen vi benytter kommer fra de eksisterende fengslene i Arendal og Kristiansand. Det er mange ulike institusjoner og aktører som reiser til og fra fengslene og hyppigheten av besøkene varierer veldig over tid. Vi har derfor kun tatt i bruk grove estimater av frekvensene. Vi har også fått et anslag på timer brukt på fangetransport fra Agder politidistrikt og resterende informasjon er hentet fra årsrapporter fra politi, kriminalomsorg og tingretten. Oxford Research har på bakgrunn av informasjon fra disse kildene estimert totalfrekvens av de ulike aktørgruppenes transport til og fra fengselet. Total-frekvensen er her et sammensatt begrep som inneholder

En levekårsundersøkelse av fengselsansatte (Friestad og Hansen, 2004) viser at en betydelig andel av de innsatte opplever problemer i forhold til ulike levekårsområder innen utdanning, inntekt, helse og bolig. Også ut i fra dette er det nærliggende å anta at det er særlig viktig å opprettholde et nært samarbeid med offentlige etater og andre organisasjoner som bistår innsatte.

 

Videre blir frekvensen på reisen til fengslene doblet (tur-retur) for alle aktører utenom politiet. Politiet vil i sine oppdrag om fangetransport kjøre strekningen fire ganger. Først hente den innsatte, så kjøre til og fra destinasjon før de til slutt returnerer til utgangspunktet.

På bakgrunn av dette har Oxford Research inkludert følgende aktørers reiseavstand, i målingen av kostnader og konsekvenser av transportmengde:          

antall besøk per uke og gjennomsnittlig antall tjenestepersonell som er med per besøk

Tingrett Frivillige organisasjoner Ansatte Besøkende/pårørende Advokatkontor Sykehus NAV Avdelingen for rus og avhengighetsbehandling (ARA) Agder friomsorgskontor UiA

For å gi en oversikt over tidsbruken til de ulike fengselsalternativene har vi i dette kapittelet illustrert noen figurer som sammenligner kjøretid i minutter (uten trafikk) til de ulike destinasjonene. En mer detaljert oversikt over avstander og tidsbruk finnes i vedlegget.

EKSEMPEL FREKVENS Advokater har omtrent 4 besøk i uken til Arendal fengsel, det er 1 person som reiser i dette følget og det er en tur-retur reise.

Ved å ta hensyn til disse aktørgruppene vil en enklere få et bilde av den transportmengden som skjer fra og til fengslene. Denne trafikken vil selvsagt variere over tid, så frekvensene vi bruker blir en påvisning på overordnet nivå.

Ukesfrekvens: 4*1*2 = 8

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

FIGUR 2: REISETID TIL TINGRETTEN (MINUTTER)

Evjemoen

Vennesla

132

Lillesand

19 0

102

Froland

101

40 Lister Tingrett

Aust Agder Tingrett

100

120

140

Vest-Agder Tingrett

Kilde: Oxford Research AS

2.1

For å estimere antall reiser til og fra Lister, Vest-Agder og Aust-Agder tingrett har vi basert frekvensene på tall fra Kriminalomsorgens årsstatistikk (2013). Her har vi brukt antall varetektsfengslinger foretatt i regionen. Frekvensen vi bruker er antageligvis underestimert. En som er varetektsfengslet vil antageligvis ha flere turer fra fengselet til tingretten, men foreløpig er det bare lagt inn litt over en reise per varetektsfengslede. I tillegg er det ikke tatt hensyn til at noen av disse varetektsfengslede sitter fengslet i Rogaland på grunn av plassmangel, siden dette problemet blir antagelig borte når det nye fengselet er etablert.

REISE TIL TINGRETT

Det er ikke tilgjengelig god statistikk om hvor mange ganger en innsatt må besøke tingretten. Hvor ofte en innsatt må i retten kommer an på sakens alvorlighetsgrad og varigheten til rettsaken. Aust-Agder tingrett er domstol for kommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal, Froland og Grimstad, som per 2012 til sammen har 88513 innbyggere. Til sammen hadde Aust-Agder tingrett 853 enedommersaker og 440 meddomsrettsaker i 2012. (Aust-Agder tingrett, 2012)

2.2

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Vest-Agder er den største tingretten i Agderområdet og omfatter hele 16 kommuner, de fleste i Vest-Agder og noen i Aust-Agder. Samlet folketall av disse kommunene er 168 000. Til sammen hadde Vest-Agder tingrett 1792 enedommersaker og 535 meddomsrettsaker i 2012. (Vest-Agder tingrett, 2014)

En annen viktig aktørgruppe er de frivillige organisasjonene. Dette innebærer en rekke ulike organisasjoner som Røde Kors, Blå Kors, Anonyme Narkomane, Frelsesarmeen, WayBack og Kirkens bymisjon.

Den tredje av de store tingrettene i området er Lister tingrett. Det var ikke tilgjengelig tall på antall saker denne retten behandler, så vi har regnet ut et forholdstall basert på antall dommere og saksbehandlere ansatt i forhold til de andre tingrettene.

I henhold til St.meld. nr. 37 (2007-2008) har det i mange år vært politisk enighet om at frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsamfunnet. Dette begrunnes vi-

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

dere med at frivillige organisasjoner ”representerer et tilbud innenfor lokalsamfunn, kultur, religiøs virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter som kriminalomsorgen eller andre myndigheter ikke kan oppfylle” (s. 187).

FIGUR 3: REISETID FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONER (MINUTTER)

Siden arbeidet til disse organisasjonene er basert på frivillighet er det nærliggende å anta at aktivitetsmengden deres i fengslene er sårbar for avstand på reisevei. Om denne blir for lang, er det sannsynlig at færre vil ønske å opprettholde aktivitetene her.

Evjemoen

61 65

Vennesla

Den totale frekvensen for besøk fra frivillige organisasjoner til begge fengslene er i dag ca. 8,5 i uka. Det er en høyere konsentrasjon av slike organisasjoner i Kristiansand, noe som er naturlig siden Kristiansand er en større by.

23 13

Froland

48 31

Lillesand

Av Figur 3 ser en at også her gir Evjemo-en den lengste reiseveien for de frivillige, med 61 minutt for organisasjonene fra Kristiansand og hele 83 minutt for organisasjonene fra Arendal. Igjen gir Kjerlingland en god mellomløsning for de to byene, hvor reisetidene skilles med i overkant av ti minutter.

100

Frivillige organisasjoner Arendal Frivillige organisasjoner Kristiansand Kilde: Oxford Research AS

WayBack er en uavhengig stiftelse som jobber for at straffedømte kan få et liv uten rus og kriminalitet etter løslatelse. Stiftelsen startet opp en avdeling i Kristiansand i 2009 som har sitt arbeidsområde i Kristiansand fengsel, Evje fengsel, Arendal fengsel, samt overgangsboligen på Solholmen2. Kontoret er lokalisert sentralt, ca 1,2 km fra sentrum av Kristiansand.

Vest-Agder Røde Kors har ni lokalforeninger, som er lokalisert i Kristiansand, Kvinesdal, Lista, Lygna, Lyngdal, Mandal, Songdalen, Søgne og Vennesla. Av disse er det Kristiansand (lokalisert 2 km fra sentrum) som tilbyr visitortjeneste, som er opprettet for å gi støtte og tilby samtalepartner til innsatte i fengsler. Aust-Agder Røde Kors har også ni lokalforeninger lokalisert i Arendal, Evje og Hornnes, Grimstad, Hisøy, Lillesand, Moland, Risør, Tromøy og Valle. På hjemmesidene er det kun Evje og Hornnes som oppgir at de tilbyr visitortjeneste.

Kirkens Bymisjon har tre avdelinger i Agder, lokalisert i Arendal, Kristiansand og Grimstad. Kontoret i Arendal ble opprettet i 2013, og er dermed relativt nytt. I dag tilbyr avdelingen Åpen barnehage, men jobber med å utvikle flere tilbud deriblant innen ettervern av fengselsfanger. Kirkens bymisjon i Kristiansand har en rekke tilbud, deriblant prestetjeneste som gjennomfører gudstjeneste i fengselet ca. en gang i måneden. (Kontoret i Grimstad tilbyd sin hjelp til personer med demens, og hjemmeboende eldre i samarbeid med Grimstad kommune). Alle tre kontorene er lokalisert i sentrum av kommunene. 2

Anonyme narkomane (NA) er opprettet for å støtte og hjelpe personer som har et rusproblem. I mange deler av landet holdes NA-møter i fengsler eller andre institusjoner får å møte rusavhengige som ikke selv kan oppsøke NA-møtene. Stiftelsen Shalam samarbeider med Kristiansand fengsel, hvor det gjennomføres gruppesamtaler hver

http://wayback.no/kristiansand/om-oss/

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

uke og en åpen samling for alle innsatte en gang i måneden. Utover dette tilbys også besøk og individuelle samtaler for de innsatte som ønsker.

tiansand. På lang sikt vil antagelig de ansatte lokalisere seg nærmere den nye lokaliseringen av fengselet. Dette gjelder alle alternativene.

2.3

2.4

DE ANSATTE

I en pressemelding fra Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i region sørvest (2015), argumenteres det faglig for lokaliseringen av det nye fengselet. Her vektlegges det at ved en ny organisering av fengselet i Agder, som omhandler en nedleggelse av fengselet i Arendal og Kristiansand, er det viktig å forsøke å beholde den faglige kompetansen og erfaringen som ansatte i de allerede eksisterende fengslene besitter. Videre presenteres tilgjengelighet som et viktig argument, ved at fengselet bør lokaliseres i nærheten av E-18.

HELSE OG SYKEHUS

På Helsedirektoratets hjemmesider heter det at helseog omsorgstjenesten i fengslene skal være likeverdig med helseog omsorgstjenesten for den øvrige befolkningen. Videre viser en undersøkelse gjennomført av Fafo i 2004 at en betydelig andel innsatte har psykiske problemer/lidelser og/eller rusproblemer. Hele 50 % av de innsatte oppgir i undersøkelsen at de har en eller flere kroniske sykdommer. Dette tilsvarer dobbelt så mange som i befolkningsutvalget av undersøkelsen (Helsedirektoratet, 2013). Når en ser ulike helsetjenester som sykehus, tannhelse, psykiatri under ett, er den ukentlige totalfrekvensen i dag 9,5. Dette er videre tjenester som krever at innsatte/domfelte fraktes av minimum to ansatte, og er slik særlig kostbare turer. Som det fremkommer av er også her Evjemoen det klart mest tidkrevende alternativet om den inn-satte/domfelte skal fraktes til et sykehus, enten i Kristiansand eller Arendal. Ansvaret for transport til helsetjenester er delt mellom politiet og kriminalomsorgen. Det er politiet som har ansvar for den andelen innsatte som er varetektsfengslet, mens kriminalomsorgen har ansvar for transport for de innsatte som er domfelt. Av de totale besøkene til ulike helsetjenester er frekvensen jevnt fordelt mellom politi og kriminalomsorg. For mindre helseplager finnes det tilbud av sykepleier (hele uken) og lege (et par ganger i uken) på fengselet.

Det fremkommer videre i pressemeldingen at både NFF Kristiansand og NFF Arendal er av den oppfatning at lokaliseringen av et nytt fengsel bør legges til Kjerlingland. Begrunnelsene for dette er at det nye fengselet dermed blir liggende nesten midt mellom Arendal og Kristiansand, samt at en har større sjanse for å beholde de ansatte fra Kristiansand og Arendal. I tillegg vil det også være enklere å opprettholde samarbeidet med ulike samarbeidspartnere når ikke avstanden til det nye fengselet blir for stor. Mye av arbeidet ved fengselet er turnusbasert og det vil være en rekke mennesker innom hver dag, hele uken. For å estimere transportmengden til de ansatte har vi sett på hvor mange som reiser fram og tilbake fra arbeid hver dag – ikke hvor mange som jobber der totalt. Her har vi tatt utgangspunkt i en anslag oppgitt av Kristiansand fengsel og regnet også ut en rate for Arendal fengsel basert på totalt antall årsverk.3 Vi har ikke noen oversikt over hvor de ansatte ved de ulike fengslene er bosatt i dag, så i analysen har vi tatt utgangspunkt i et tyngdepunkt i Arendal og Kris-

Informasjon om årsverk er hentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste 3

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Totalfrekvensen for besøk fra NAV til Kristiansand fengsel er 1 person 1 gang i uken, og Arendal fengsel er i dag har 2 personer 1,5 ganger i uken. Det er sannsynlig å anta at det lokale NAV-kontoret i kommunen hvor det nye fengselet blir plassert vil ta over arbeidet. Så reisetiden i dette punktet vil reduseres.

FIGUR 4: REISETID FRA FENGSEL TIL SYKEHUS (MINUTTER) 81

Evjemoen

En annen viktig samarbeidspartner for fengslene er rusog avhengighetsavdelingen (ARA) som er en del av klinikk for psykisk helse- psykiatri og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus. Den ukentlige totalfrekvensen for besøk til og fra fengselet er her 3,25 for Kristiansand og Arendal fengsel.

Vennesla

24 12

Froland

2.6

Lillesand

19 0

AGDER FRIOMSORGSKONTOR

Agder friomsorgskontor er lokalisert i Kristiansand sentrum og tilhører kriminalomsorgen region sørvest. Kontoret tilbyr blant annet sinnemestringsprogram, EN-TIL-EN-program samt ulike kurs. Videre har kontoret også i oppgave å administrere 20 soningsplasser for straffegjennomføring med elektronisk kontroll (Kriminalomsorgen, 2015b).

100

Sykehus Arendal Sørlandet sykehus (Kristiansand) Kilde: Oxford Research AS

Den ukentlige totalfrekvensen er 3 når det gjelder besøk fra friomsorgskontoret til fengslene i dag.

2.5

NAV OG AVDELING FOR RUSOG AVHENGIGHETSBEHANDLING (ARA)

2.7

ANDRE AKTØRER

Det er mange aktører som med jevne mellomrom er i kontakt med fengsel, men ikke alle med like stor hyppighet. Forsvarsadvokater er innom fengslene ofte, og gjerne flere ganger per innsatt avhengig av type straffesak. Vi bruker frekvenser oppgitt fra fengslene am antall ganger i uken forsvarsadvokater besøker fengslene.

En av de offentlige samarbeidsgruppene som jevnlig reiser til og fra fengselet er arbeids- og velferdsforvaltningen. Som det fremgår i St.meld. nr. 37 (20072008) er det mange av de innsatte og domfelte som er klienter ved ulike offentlige etater før de soner, og som også er avhengig av disse tjenestene under soning og etter løslatelse. Et nært samarbeid med etatene under straffegjennomføringen er dermed viktig for å begynne rehabilitering og integrering tilbake til samfunnet. I arbeidet med dette har kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsetaten undertegnet en forpliktende samarbeidsavtale for å legge til rette for at innsatte/domfelte kan ivareta og styrke en tilknytning til det lokale arbeidsmarkedet (Kriminalomsorgen, 2015).

Besøkende/pårørende er også en stor gruppe som jevnlig besøker fengslene. Vi kan anta at disse er bosatt i samme sentralitetsgrad som hele befolkningen, og de er dermed først og fremst avhengig av lett tilgjengelighet til fengselet fra de største byene i regionen der Kristiansand har størst befolkning med Arendal som nr 2. Ved å se på forventet befolkningsvekst fremover kan vi også anta at fremtidige pårørende kommer fra de største byene.

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Tabell 1: Folketall og fremskrevet folketall

Et annet viktig aspekt med kriminalomsorgen er mulighetene for de innsatte å ta skolegang og utdanning. Yrkesutdanning og videregående skole foregår på fengselet, og har derfor ikke noe særlig transportmengde. Vi har inkludert Universitetet i Agder i utregningene, men også der er frekvensen så lav at det ikke gir noe utslag på resultatet.

Folketall Fremskrevet (2014) folketall (2040)

Aust-Agder Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal

En annen gruppe aktører er de som driver med varelevering til fengslene. Vi har ikke oversikt over hvor de ulike fengslene får varer fra, men kan anta at det er fra de større stedene i Agder. Siden vi ikke har noe frekvenser på varetransport er dette ikke inkludert i resultatene.

6899 21783 43841 2489 2000 6059 5486 10106 4993 1810 1314 3549

8114 29896 54660 2830 2512 6603 7890 13456 7329 1739 1901 4709

1200 1270 948

1317 1409 1046

85983 15349 9516 9013 13986 6303 11005 2290 923 1743 4853 8102 1690 5891 1831

113097 18881 10527 9285 20479 9106 14204 2904 1109 2376 5846 10651 2085 6875 2193

Kilde: Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

3. Relevante hensyn 3.1

Det er ikke et krav om at fengsler skal har en innsatstid på under 10 minutter. Men kort innsatstid er selvsagt en fordel. Dette gjelder spesielt for fengsler siden det forekommer at innsatte aktivt motarbeider responstiden til brannvesenet, blant annet ved å dekke til detektorer4. Av de fire alternativene for fengsel har Kjerlingland, Froland og Evjemoen kort avstand til brannstasjon, mens Vennesla har litt lenger avstand. Det er noe ulike nivåer av vaktberedskap på de forskjellige brannstasjonene, men alle er innenfor stasjoner med tilstrekkelig dekning.

BRANNSIKKERHET

Det finnes ulike krav til brannsikkerhet for ulike typer institusjoner. I forskrift om tekniske krav til byggverk § 11-2 plasseres byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk, i risikoklasser ut i fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse. Disse risikoklassene deles inn i flere nivå (Se vedlegg for hele riskoklassetabellen) I henhold til NOU 2012:4 (s. 6) inngår arrestlokaler og fengsler i risikoklasse 6. For byggverk i denne klassen er det blant annet satt som krav at det skal være et automatisk brannslokkeanlegg samt at det foreligger evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.

§5-3 VAKTBEREDSKAP I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt.

Når lokaliseringen av et nytt fengsel vurderes vil det være vesentlig å ta hensyn til brannsikkerhet og utrykningstid fra nærmeste brannstasjon til fengsel. I en analyse av norsk brannstatistikk for bygningsbranner i perioden 1994-2003 påvises det en sammenheng mellom utrykningstiden og brannskadeomfanget når utrykningstiden er under 25-30 minutter. Det konkluderes videre i rapporten at alvorlighetsgraden i skadeomfanget øker med lengden av utrykningstiden til brannvesenet (Mostue og Stenaas, 2005). I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen § 4-8 heter det at:

I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. § 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.

«Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter.

I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. § 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.

Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter».

Kilde: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

Kristiansand brann og reding IKS

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

3.2

ulike strekninger, bare antall timer brukt. I en artikkel fra Fedrelandsvennen (2012) er det rapportert at politiet i Agder bruker 10 årsverk på fangetransport, hvor 4 årsverk er transport mellom fengsler i distriktet og 6 årsverk er transport av fanger til andre formål som blant annet lege, tannlege og fremstillinger i retten. Oppdragene utføres hovedsakelig av arrestforvarere, men noe tilfaller også polititjenestemenn.

MILJØPÅVIRKNING

Det er presisert i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (2014) at transportbehovet skal reduseres og man skal legge til rette for klimaog miljøvennlige transportformer. I diskusjonen omkring den mest hensiktsmessige plasseringen av nytt fengsel i Agder er det dermed vesentlig å også ta hensyn til miljøpåvirkningen transportmengden vil ha.

På bakgrunn av faglige vurderinger anbefaler Agder politidistrikt å legge et nytt fengsel til Lillesand. De ønsker et fengsel som ligger nært Kristiansand siden det er her det foregår mest kriminalitet og det er Kristiansand tingrett som behandler flest saker. Agder politidistrikt mener at et fengsel i Lillesand vil være mest effektivt for bruk av deres ressurser. Oxford Research beregninger støtter dette.

I Norge stammer ca. 30 % av klimagassutslippene, 85 % av støyplagene og ca. 65 % av NOx-utslippene fra transport (Transportøkonomisk institutt, 2015). På miljødirektoratets hjemmesider fremkommer det at energibruk som resulterer i utslipp av drivhusgasser og luftforurensning, har en direkte sammenheng med arealbruk og transport. Et viktig tiltak i arbeidet med å øke bærekraften vil dermed være å redusere trafikken. I henhold til direktoratet bør dette gjøres gjennom begrensning i bruk av privatbil, styrking av kollektivtransport, samt å ha en bevisst arealplanlegging (Miljødirektoratet, 2015). Det presiseres også av regjeringen at lokal luftforurensning er et problem i de største byene i Norge, og at en bevisst plassering av virksomheter og boliger kan være med på å redusere den totale transportmengden som bidrar til luftforurensning og støy (regjeringen, 2012). Trafikkreduserende tiltak presenteres også som et viktig tiltak, for norske byer og tettsteder gjennom nettstedet luftkvalitet.info, som på vegne av Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) er etablert for å presentere nasjonal informasjon og kunnskap omkring luftkvalitet.

3.3

FIGUR 5: ESTIMERTE TIMEVERK PER ÅR BRUKT PÅ FANGETRANSPORT AV POLITIET 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000

POLITIETS TIDSBRUK

1000

Per dags dato bruker politiet svært mye tid og ressurser på fangetransport for innsatte i varetekt. På grunn av sprengt kapasitet i fengslene i Agder må mange av de innsatte midlertidig plasseres i andre fasiliteter, oftest i Rogaland. Fra Agder politidistrikt har vi fått oppgitt at de brukte omkring 4500 timeverk på fangetransport i 2014.

Kilde: Oxford Research AS og Agder politidistrikt

Det finnes flere ulike mål på tid brukt til fangetransport. Politiet fører ikke statistikk på frekvensen på

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

3.3.1

blir lagt til eksempelvis Evjemoen vil det likevel være nødvendig å drifte varetektsplasser i Kristiansand og Arendal. En slik ordning vil videre kreve ressurser. I mange tilfeller vil det være viktig for politiet at reiseavstanden ikke blir for lang, slik at de kan drive etterforskning uten lange transportavstander (Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, 2012).

Varetektsfengsling

I henhold til Kriminalomsorgens årsstatistikk (2013) var det totalt 547 varetektsfengslinger region Sørvest (Agder og Rogaland). Grunnet en underdekning av varetektsplasser i Agder må en av del av disse fraktes til for eksempel Rogaland. For transport av en varetektsfange kreves det to politibetjenter/arrestforvarere, og det vil dermed være kostnadsbesparende å lokalisere ett nytt fengsel i nærheten av de største byene, Kristiansand og Arendal. Det er videre nærliggende å anta at om lokasjonen for det nye fengselet

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

5. Et overslag av transportmengde I dette prosjektet har Oxford Research brukt kartdatasettet Elveg levert fra Kartverket. Dette datasettet inneholder blant annet informasjon om avstander, adresser, fartsgrenser og veiklasser.

grove estimater men gir en lett beregning av kostnader. Alt i alt er antageligvis kostnadene underestimert fordi det er brukt lave enhetskostnader for alle aktører.

I beregningen av alle avstander har vi tatt i bruk programmet ArcGis, som er et ”geografic information system”. Dette er software som blir benyttet for behandling og analysering av kartdata ved for eksempel samferdselsplanlegging og lokaliseringsanalyser. I dette programmet hav vi benyttet en funksjon for kostnadsmatriser i utregningen av optimal lokalisering.

For å gjøre disse beregningene har vi tatt utgangspunkt i «Den norske verdistudien – tid» av Transportøkonomisk institutt fra 2010 og rapporten «Til debatten om samfunnsøkonomisk analyse i transportsektoren» fra samme kilde (2012). «Den norske verdsettingsstudien – tid» er et verktøy laget av Transportøkonomisk institutt med anbefalinger om oppdaterte enhetspriser til bruk ved vurderinger av samferdselstiltak i Norge. Rapporten ble bestilt av Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor AS og Samferdselsdepartementet.

Transport går over to dimensjoner; avstand og tid. Spesielt i byer kan trafikk bli komplisert, så det er vanlig å benytte seg av transportnettverktabeller for å modellere trafikkbildet. Et slikt transportnettverk består av et sett med noder og lenker som forbinder disse nodene. Sammen representerer dette en modell av et gatenettverk for (for eksempel) biler. Andre egenskaper kan også legges til den enkelte lenke, som for eksempel fart og kapasitet. Ved hjelp av dette nettverket kan man utvikle en origin-destinationmatrise (OD-matrise). Mer avanserte transportnettverk er dynamiske og vil ta hensyn til tettere trafikk etter hvert som flere biler velger samme rute. Denne funksjonen er sett bort ifra i dette prosjektet, siden vi antar at trafikken fra fengslene ikke kommer til å ha en nevneverdig påvirkning på trafikkbildet i Kristiansand og Arendal.

Dataene har blitt samlet inn ved hjelp av spørre-undersøkelser hvor respondenten oppgir «Stated Preference». Gjennom denne teknikken har de estimert verdien av spart tid for private reisende med flere ulike transportmidler både til/fra arbeid og andre private turer. I denne rapporten vil det bare bli tatt hensyn til prisene for bilførere som i 2009 ble estimert til 90 kr/t til/fra arbeid og 77 kr/t for andre private reiser. Dette gir henholdsvis verdiene 98 kr/t og 84 kr/t i 2014kr.

5.1.1

Alle beregninger tar kun hensyn til tid som brukes på transportenetappen. Tid benyttet når destinasjonen er nådd blir ikke tatt med i betraktningen her. Når politiet henter en innsatt i varetekt for besøk til sykehus vil det i deres oppdrag også inngå tid og ressurser til oppholdet på sykehuset, denne tidsbruken tar vi ikke hensyn til i dette prosjektet. Oxford Research tar bare hensyn til tiden i transportmiddelet.

5.1

Verdsetting av kostnader ved tjenestereiser

Tjenestereiser, eller reiser i arbeidstid, skal reflektere det tjenestepersonen blir betalt i lønn i reisetiden. Utfordringen med å beregne kostnad for tjenestereiser er at det er to aktører som har kostnader ved reisen – arbeidsgiver og arbeidstaker. Tidsverdien for tjenestereisene blir ikke dekket av «Den norske verdsettingsstudien», men de kommer allikevel med noen anbefalinger til priser. Det finnes flere ulike metoder å tilnærme seg dette problemet, med det er en klar internasjonal tendens mot å kun ta hensyn til arbeidsgivers tidskostnad (lønn, avgifter og sosiale kostnader) og bare noen land velger å la denne satsen vari-

KOSTNADER

Oxford Research har laget en beregning av mulige utgifter ved de ulike lokaliseringene. Alle beløpene er

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

ere med ulike transportmidler. Denne fremgangsmåten bygger på kjent mikroøkonomisk teori og antakelsene om at spart reisetid på tjenestereise brukes til økt arbeidsinnsats, mens reisetiden ikke bruker tiden på produktivt arbeid (Samstad et al, 2010). Transportøkonomisk institutt anbefaler å bruke den samme satsen for alle transportmidler for korte reiser (under 100 km), denne satsen ble i 2009-kr satt til 380 kr. Ved omregning til 2014-kr er satsen 413 kr per time for tjenesteansatte5. Til sammenligning ble det i Sverige gjort en lenger tids-verdiundersøkelse i 2007 der de kom fram til satsen 447 SEK for tilsvarende tjenestereiser (482 2014-SEK6).

Noe av transporten vil også foregå utenfor normal arbeidstid og i helger. Det er ikke justert for høyere enhetspriser i helgene. En mer detaljert oversikt over kostnader finnes i Tabell 5 i vedlegget.

5.2

I neste kapittel er det inkludert en figur som viser nåverdien av fremtidige kostnader med hensyn til transport. I utregningen av nåverdien vi benyttet kalkulasjonsrentene anbefalt i direktoratet for økonomistyring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2014). De detaljerte fremtidige kostnadene er i Tabell 6 i vedlegget.

Men for flere av aktørene er det også medberegnet ytterlige utgifter utover kjøregodtgjørelsen. Gjennom regnskapstall og antall årsverk hentet fra Politiets Ressursanalyse (2013) har vi estimert timesatser per politibetjent. Med utgangspunkt i totale utgifter og totale årsverk får vi en timesats på 531 kr. Vi gjennomførte samme prosedyre for kriminalomsorgen basert på regnskapstall fra årsrapporten (2013) og fikk en timesats på 461 kr.

5.3

STREKNINGER I MODELLEN

Når vi har studert transportmengde har vi tatt utgangspunkt i dagens situasjon. Mange av disse størrelsene er dynamiske og vil endre seg på kort eller lang sikt etter det nye fengselet er etablert. OD-matrisen inkluderer alle de mulige strekningene for hvert fengsel alternativ. Det betyr ikke at disse strekningene vil bli benyttet i like stor grad ved et nytt fengsel. Blir for eksempel fengselet lagt til Vennesla er det ikke like logisk å kjøre innsatte til Arendal sykehus for en røntgensjekk. Frekvensen de to sykehusene kommer også an på tilbudet av tjenester, dette har vi ikke tatt hensyn til i denne rapporten. Og svar på dette spørsmålet vil kreve en mye grundigere utredning. Uansett utfall i valg av fengsel vil det nye fengselet sannsynligvis bruke det sykehuset som er nærmest for spesielle helsetjenester, foruten om de tjenester som bare finnes i Kristiansand eller Arendal.

Forsvarsadvokater har også faste priser. Satsen for salær til advokater og andre som yter fri rettshjelp er i 2015 henholdsvis fra kr 970, og inntil kr 4 850, i enkelte tilfeller. Den endelige prisen blir regnet ut basert på type straffesak og advokatens kvalifikasjoner7. Fordi denne satsen varierer såpass har vi valgt å bruke timesprisen 1500,- i våre vurderinger.

Tabell 2: Enhetspriser brukt i utregningen av kostnader

Reiser til/fra arbeid Andre private reiser Tjenestereiser Tjenestereiser politi Tjenestereiser forsvarsadvokater

NÅVERDI AV KOSTNADER

Bilfører kr 98 kr 84 kr 413 kr 531 kr 1500

Andre strekninger kommer nok til å beholde mye av den samme frekvensen, for eksempel reiser til de to tingrettene, besøkende og reiser fra frivillige organisasjoner.

Omregning ble gjort ved bruk av SSB konsumprisindeks Omregning ble gjort ved bruk av Statistika centralbyrån konumentprisindex

Statens salærsatser, hentet fra Fri rettshjelp. http://frirettshjelp.no/sal%C3%A6rsats-2011

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

6. Konklusjon Gjennom utregningene av priser og frekvenser har Oxford Research konkludert at en ny lokalisering på Kjerlingland i Lillesand er det mest kostnadseffektive alternativet.

De aktørene som har størst påvirkning på kostnader er politiets transportvirksomhet til tingrettene og helsetjenester, de ansattes reisetid, besøkende og forsvarsadvokatene. For alle disse tjenestene er det mer lønnsomt å ha en lokalisering som er nærmere Kristiansand. Av disse aktørene vil nok reisene til helseforetakene og de ansatte forandre seg mest etter at fengselet er flyttet. Mens tingrettene, de besøkende og forsvarsadvokater kommer til å operere fra samme utgangspunkt som tidligere.

Mange av størrelsene vi operer med i dette prosjektet er dynamiske. Men ved å endre på frekvenser og antall forblir det relative forholdet stabilt.

NÅVERDI AV FREMTIDIGE KOSTNADER kr 500 000 000 kr 450 000 000 kr 400 000 000 kr 350 000 000 kr 300 000 000 Lillesand

kr 250 000 000

Froland Vennesla

kr 200 000 000

Evje kr 150 000 000 kr 100 000 000 kr 50 000 000 kr 0 0

År

Kilde: Oxford Research AS

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Utsatte aktører

Det er spesielt tre aktører som er sårbare for flytting av fengselet.    

Dagens ansatte Besøkende/pårørende Frivillige organisasjoner Politiets tidsbruk

For at dagens ansatte skal ha mulighet til å fortsette å arbeide for Kriminalomsorgen må det nye fengselet legges til en lokalisering som er tilgjengelig innen en rimelig tid. Det samme gjelder for pårørende av de innsatte i fengslene. Vi kan anta de pårørende er bosatt i den sentralitetsgraden som gjelder for hele befolkningen. Dersom reisetiden til fengselet blir for lang kan vi anta at det blir vanskeligere for pårørende å besøke de innsatte. Frivillige organisasjoner er også en spesielt utsatt gruppe for lokalisering av fengsel. Dersom reiselengden blir for lang vil mest sannsynlig tilbudet fra disse organisasjonene synke. Som nevnt tidligere er frivillige organisasjoner ifølge St. Meld. 12 (2014-2015) viktige i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsamfunnet Fravær av dette tilbudet medfører nedsatt kvalitet i oppfølgingen av innsatte ved fengslene, som igjen kan få konsekvenser for fremtiden til de innsatte. Selv om transporttiden til frivillige organisasjoner ikke påløper store kostnader i modellen, vil en reduksjon i tilbudet medføre et større tap. Frivillige organisasjoner er også en spesielt utsatt gruppe for lokalisering av fengsel. Dersom reiselengden blir for lang vil mest sannsynlig tilbudet fra disse organisasjonene synke. Som nevnt tidligere er frivillige organisasjoner ifølge St. Meld. 12 (20142015) viktige i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsamfunnet Fravær av dette tilbudet medfører nedsatt kvalitet i oppfølgingen av innsatte ved fengslene, som igjen kan få konsekvenser for fremtiden til de innsatte. Selv om transporttiden til frivillige organisasjoner ikke påløper store kostnader i modellen, vil en reduksjon i tilbudet medføre et større tap. Politiet vil også spare mye tid på en mer effektiv plassering av fengsel.

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

7. Vedlegg Tabell 3: Avstand i minutter og kilometer fra fengsel alternativene til ulike destinasjoner

(min) Destinasjon Advokatkontor Arendal Advokatkontor Kristiansand Agder friomsorgskontor ARA Arendal ARA Kristiansand Arendal sentrum (ansatte) Arendal sentrum (besøkende) Aust Agder Tingrett Frivillige organisasjoner Arendal Frivillige organisasjoner Kristiansand Kristiansand sentrum (ansatte) Kristiansand sentrum (besøkende) Lister Tingrett NAV Arendal NAV Kristiansand Sykehus Arendal Sørlandet sykehus (Kristiansand) UiA Varetekt - Sykehus Arendal Varetekt - Sørlandet sykehus (Kristiansand) Vest-Agder Tingrett

(min)

(km)

KjerFroland Venne- EvjeKjerlingFroland Vennesla Evjelingland sla moen land moen 31 13 65 83 40,9 11,7 80,0 82,3 19 48 23 61 24,5 67,4 18,5 60,2 19 48 23 61 24,7 67,7 18,1 59,8 27 12 61 82 35,6 11,9 74,7 82,5 19 47 26 63 22,3 65,3 19,2 60,8 31 13 65 83 40,9 11,7 80,0 82,3 31 13 65 83 40,9 11,7 80,0 82,3 30 12 63 81 40,4 10,9 79,5 81,4 31 13 65 83 40,7 11,7 79,8 82,3 19 48 23 61 24,7 67,6 18,5 60,1 19 48 23 61 24,5 67,4 18,5 60,2 19 48 23 61 24,5 67,4 18,5 60,2 101 132 102 101 115,1 159,0 88,2 101,3 28 11 62 80 41,6 10,5 80,7 81,1 19 48 23 61 24,4 67,4 18,3 59,9 30 12 64 81 40,4 10,6 79,5 81,2 19 49 24 62 25,3 68,3 19,0 60,6 17 47 25 63 23,1 66,1 17,2 58,8 30 12 64 81 40,4 10,6 79,5 81,2 19 49 24 62 25,3 68,3 19,0 60,6 19

24 17

24,2

67,2

18,3

59,9

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Tabell 4: Antall timer brukt på transport til hver destinasjon per år, vektet med frekvenser .

Destinasjon Advokatkontor Arendal Advokatkontor Kristiansand Agder friomsorgskontor ARA Arendal ARA Kristiansand Arendal sentrum (ansatte) Arendal sentrum (besøkende) Aust Agder Tingrett Frivillige organisasjoner Arendal Frivillige organisasjoner Kristiansand Kristiansand sentrum (ansatte) Kristiansand sentrum (besøkende) Lister Tingrett NAV Arendal NAV Kristiansand Sykehus Arendal Sørlandet sykehus (Kristiansand) UiA Varetekt - Sykehus Arendal Varetekt - Sørlandet sykehus (Kristiansand) Vest-Agder Tingrett

Lillesand

Froland 215 198 33 35 82 6394 1719 624 188 165 4611 1647 1050 146 99 364 231 2 728 461 790

Vennesla 90 499 83 16 204 2681 721 250 79 416 11648 4160 1373 57 250 146 595 5 291 1189 2038

Evje 451 239 40 79 113 13407 3605 1310 394 199 5581 1993 1061 322 120 777 291 3 1553 582 998

575 634 106 107 273 17120 4604 1685 504 529 14803 5287 1050 416 317 983 752 7 1966 1505 2579

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Tabell 5: Estimerte kostnader for hver destinasjon, per år

Lillesand Froland Vennesla Evje kr 322 400 kr 135 200 kr 676 000 kr 863 200 kr 296 400 kr 748 800 kr 358 800 kr 951 600 kr 13 601 kr 34 362 kr 16 465 kr 43 668 kr 14 496 kr 6 443 kr 32 751 kr 44 026 kr 34 004 kr 84 114 kr 46 531 kr 112 749 kr 626 638 kr 262 784 kr 1 313 919 kr 1 677 773 kr 144 435 kr 60 570 kr 302 848 kr 386 714 kr 331 344 kr 132 538 kr 695 822 kr 894 629 kr 15 798 kr 6 625 kr 33 124 kr 42 297 kr 13 832 kr 34 944 kr 16 744 kr 44 408 kr 451 845 kr 1 141 504 kr 546 971 kr 1 450 661 kr 138 320 kr 349 440 kr 167 440 kr 444 080 kr 557 762 kr 728 957 kr 563 285 kr 557 762 kr 60 133 kr 23 624 kr 133 151 kr 171 808 kr 40 804 kr 103 085 kr 49 395 kr 131 004 kr 150 332 kr 60 133 kr 320 708 kr 405 896 kr 95 210 kr 245 542 kr 120 266 kr 310 686 kr 779 kr 2 153 kr 1 145 kr 2 886 kr 386 568 kr 154 627 kr 824 678 kr 1 043 734 kr 244 826 kr 631 394 kr 309 254 kr 798 907 kr 419 702

kr 1 082 390

kr 530 150

kr 1 369 555

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Tabell 6: Nåverdi av tatale kostnader i fremtiden

År 5 10 20 30 50 75

Kalkulasjonsrente 4 4 4 4 3 2

Lillesand

Froland kr 19 406 523 kr 35 357 270 kr 59 243 375 kr 75 379 972 kr 112 161 991 kr 168 602 485

Vennesla kr 26 841 052 kr 48 902 440 kr 81 939 177 kr 104 257 612 kr 155 130 615 kr 233 193 143

Evje kr 31 427 409 kr 57 258 448 kr 95 940 204 kr 122 072 213 kr 181 637 935 kr 273 039 083

kr 52 300 201 kr 95 287 154 kr 159 659 741 kr 203 147 554 kr 302 274 378 kr 454 380 409

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Tabell 7: Risikoklasser for brannsikkerhet i bygninger

Risikoklasser

Byggverk kun Personer i byggverk Byggverk beregnet Forutsatt bruk av for overnatting beregnet for kjenner byggverk medfører liten brannfare sporadisk rømningsforhold, personopphold herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet

Nei

Ja/nei

Nei

Kilde: lovdata.no

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Miljødirektoratet (2015). Transport, energi og forurensning. Hentet fra: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/utvikling/1726/kapittel-2/kapittel02.html

8. Litteraturliste Agder politidistrikt (2012). Resultater og betraktninger om året 2011 i Agder politidistrikt. Kristiansand. Hentet fra: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/agder/Vedlegg_1547.pdf

Mostue, B. A., Stenaas, J. P. (2005). Analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbranner i tiårsperioden 1994-2003. Trondheim: SINTEF NBL as.

Aust-Agder tingrett. (2012) Årsmelding 2012. Arendal: Aust-Agder tingrett.

Myhre, C. (2015). Pressemelding: Nytt fengsel i Agder. NFF i region sørvest – Avd. NFF Kristiansand fengsel.

Direktoratet for økonomistyring (2015) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Direktoratet for øjonomistyring

Regjeringen (2012). Ren luft og lite støy. Hentet 07.04.15 fra: https://www.regjeringen.no/nb/sub/stedsutvikling/ny-emner-og-eksempler/luft-og-stoy/id535762/

Friestad, C., Hansen, I.S. (2004). Sammensatte levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Hentet fra: http://ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/sammensatte-levekaarsproblemer-blant-innsatte-i-norske-fengsler

Samstad, H., F. Ramjerdi, K. Veisten, S. Navrud, K. Magnussen, S. Flügel, M. Killi, A.H. Halse, R. Elvik og O. San Martin (2010) Den norske verdsettingsstudien. Sammendragsrapport. TØI-rapport 1053/2010.

Helsedirektoratet. (2013). Helse og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder for helse og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helseog-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel

Statistisk sentralbyrå (2015). StatRes. Kriminalomsorgen. Aktiviteter og tjenester. Innsatte i fengsel, etter type reaksjon. Gjennomsnittlig antall. Hentet fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=StatResInsaReak&KortNavnWeb=kriminal_statres&PLanguage=0&checked=true

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (2012). Kriminalomsorgens kapasitetsplan – med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer. Hentet fra: Kriminalomsorgen. (2014). Kriminalomsorgens årsstatistikk 2013. Kriminalomsorgen sentrale forvaltning. Hentet fra: http://www.kriminalomsorgen.no/statistikk-og-noekkeltall.237902.no.html

St.meld. nr. 37 2007-2008. Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Oslo: Justis- og politi-departementet.

Kriminalomsorgen (2015). Kulturarbeid. Hentet fra: http://www.kriminalomsorgen.no/kulturarbeid.237973.no.html

St.meld. nr. 12 2014-2015. Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen. Oslo: Justis- og beredskapsdeparte-mentet.

Kriminalomsorgen. (2015b). Agder friomsorgskontor. Hentet fra: http://www.kriminalomsorgen.no/agder-friomsorgskontor.5033167242494.html

Transportøkonomisk institutt (2015). Miljø og klima. Hentet fra: https://www.toi.no/miljo-og-klima/category1301.html#id_id-2 Vennemo, H., Blaasvær, R-H, Bruvoll, A-G., Bråten, H. S., Holte, E., Rasmussen, I. (2013). KS 1- fengsels-kapasitet i Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold. Vista Analyse AS, rapportnummer 2013/36.

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

Hentet 07.04.15 fra: http://www.ntnu.no/documents/1261860271/1261975586/KS1%20Fengselskapasitet%2029.8.2013%20Holte%20Consulting,%20Vista%20Analyse%20O.pdf Vest-Agder tingrett. (2014) Årsmelding 2014. Kristiansand: Vest-Agder tingrett.

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

DANMARK

NORGE

SVERIGE

FINLAND

BRUXELLES

LATVIJA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg Danmark Tel: (+45) 3369 1369 office@oxfordresearch.dk

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Tel: (+47) 4000 5793 post@oxford.no

Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 103 93 Stockholm Sverige Tel: (+46) 08 240 700 office@oxfordresearch.se

Oxford Research Oy Helsinki: Fredrikinkatu 61a, 6krs. 00100 Helsinki, Suomi www.oxfordresearch.fi 0 office@oxfordresearch.fi

Oxford Research C/o ENSR 5. Rue Archiméde Box 4, 1000 Brussels www.oxfordresearch.eu office@oxfordresearch.eu

Baltijas Konsultācijas, SIA Vīlandes iela 6-1 LV-1010, Rīga, Latvija Tel.: (+371) 67338804 info@balticconsulting.com www.balticconsulting.com