Communication magazine 2/2012

E t m a g a s i n f r a P r i n f o C o m m u n i c at i o n G r o u p

Nr 2 2012

Gamification selger Louise Stigell skaper kundeengasjement med spillifisering

Webstrategi

– ditt kompass i den digitale jungelen

Gjør nettet mobilt med responsiv design

4

trender

å følge med på

Hovedkontor: Prinfo Communication Group Holländargatan 21A 111 60 Stockholm

E n t i d n i n g f r å n P r i n f o C o m m u n i c at i o n G r o u p

Velkommen til Prinfo Communication Group Hos oss finner du spesialister og generalister som sammen utvikler helhetsløsninger innenfor markedskommunikasjon, fra strategi til produksjon. Vår arbeidsmodell tar utgangspunkt i en kompetent kundeansvarlig/prosjektleder som tar ansvar for hele prosessen.

Vi er i ditt nærområde og vi forbedrer dine forretninger.

Skribenter Per Torberger, One Man Show Torger Bjørnstad, Reklamehuset

tlf +46 8 441 86 91

ad Johan Lionell, PCG Raymond Sweden

www.pcgnordic.no www.prinfo.no

Omslagfoto Mattias Lindbäck

ANSVARLIG UTGIVER Anders Avenberg Prinfo Communication Group

TRYKK www.lekatryck.se

REDAKTØRER Karina Persson Parasto Sazvar

Prinfo Communication Magazine er et klimakompensert magasin.

Vi kjøper klimakvoter sammen med papirgrossisten Antalis, noe som innebærer at vi betaler en ekstra avgift for CO2-utslippene forbundet med produksjonen og transporten av papiret i dette magasinet.

Les mer om klimakvoter på www.antalis.no

PAPIR Fra Antalis Omslag: Galerie Art Silk, 250 g Innmat: Edixion, 150 g

Det er vi som sender ut magasinet: norge

Bergen Brønnøysund Haugesund Haugesund Horten Kongsberg Larvik Mosjøen Nordfjordeid Oslo Rosendal Sandvika Sofiemyr Stjørdal Stord Ølen

PCG Bergen Prinfo Rønnes DHR Reklamebyrå Nils Sund Trykkeri Prinfo Unique Prinfo Vanberg Prinfo Unique Prinfo Rønnes InMedia PCG Oslo Prinfo Media Prinfo Profflink Prinfo Kolbotn Reklamehuset Ibox Reklamebyrå Grafisk Idé

Skuteviksboder 17 Havnegata 32 Oasen Storsenter 3 etg. Austbøveien 16 Fjellveien 1A Bromsveien 5 Myntgaten 9 Borgejordet 21 Kirkegata 22 Øyane 11 Sagveien 21A Kyrkjevegen 50 Hamang Terrasse 55 Sofiemyrveien 4 Teglgaten 5 Bjellandsvegen 92 Sentrum

+47 92 43 43 00 +47 75 00 91 50 +47 52 84 54 84 +47 52 70 33 70 +47 33 02 01 00 +47 32 72 51 50 +47 33 13 22 00 +47 75 17 53 00 +47 57 88 56 80 +47 22 38 70 50 +47 53 47 02 40 +47 67 55 03 92 +47 66 89 29 80 +47 92 62 93 97 +47 53 45 67 50 +47 53 76 60 80

BlowUp Prinfo Anderstorp Alfredssons Communication Prinfo I&N PCG Gävle Kommunikationsbyrån Vinna Prinfo Bergs Prinfo Grafiskt Center PCG Malmö Prinfo Bergs Pluto Stockholm PCG Stockholm PCG Ray Accidens Tranås Tryck & Media Prinfo Bergs Prinfo Bergs Prinfo Vårgårda Studio´81 Prinfo Bergs Prinfo Ystad Prinfo Welins Prinfo Österlen

Verkstadsgatan 4 Allégatan 47 Rinnavägen 17 Skidvägen 5 Drottninggatan 34 Brunnsgatan 24 Dagövägen 1 Stortorget 8 (Lejonetpassagen) Stortorget 8 (Lejonetpassagen) Varvsgatan 14 Gamla Brogatan 34 Holländargatan 21A Östgötagatan 67 Östra Långgatan 3 Vasagatan 1 Östra Nygatan 19 Verkstadsgatan 3 Parkgatan 16 Parkgatan 16 Kungsgatan 6 B Stallgatan 4-8 Dialoggatan 10 Lindhagagatan 8

+46 322-194 02 +46 371-58 89 00 +46 33-29 00 90 +46 278-63 65 00 +46 26-420 68 00 +46 36-30 51 20 +46 480-515 60 +46 40-650 97 00 +46 40-650 97 13 +46 491-76 96 50 +46 8-33 53 70 +46 8-441 86 80 +46 70-728 28 22 +46 60-64 70 70 +46 140-38 55 60 +46 383-56 61 00 +46 495-24 94 80 +46 322-66 70 60 +46 322-64 40 80 +46 470-57 13 10 +46 411-736 10 +46 19-25 44 00 +46 414-146 00

Sjömansgatan 26 Bredgade 20 Lauvas street 9

+358 9 681 18 20 +45 33 11 26 00 +371 67 28 38 39

Sverige

Alingsås Anderstorp Bollebygd Bollnäs Gävle Jönköping Kalmar Malmö Malmö Oskarshamn Stockholm Stockholm Stockholm Sundsvall Tranås Vetlanda Virserum Vårgårda Vårgårda Växjö Ystad Örebro Österlen

danmark, Finland & Lettland

Helsingfors Köpenhamn Riga

Kaktus Integral Balthaus Poligrafija

Prinfo Communication Group i samarbeid med

Anders Avenberg administrerende direktør Prinfo Communication Group

Prinfo Communication Group er Nordens største nettverk av kommunikasjonsbyråer. Vi kan hjelpe deg med alle dine markedsføringsbehov, og vi behersker alle typer produksjon, innenfor både trykte og digitale medier. De fleste av kundene våre er mellomstore bedrifter som dekker noen av eller alle sine markedsføringsbehov via oss.

Vi er der du er – og der kundene dine er.

Les mer om Prinfo Communication Group www.prinfo.no

Reklamebyrånettverket PCG har som ambisjon å være ledende innen markedskommunikasjon i Norden.

Sammen med våre kunder bidrar vi hver dag til å skape varige verdier. Med lokal forankring og et integrert kompetansenettverk er vi din beste partner – uansett hvilken bransje du tilhører, eller hvilken del av Norden du definerer som ditt marked.

Du finner våre PCG-kontorer i byer som København, Stockholm, Malmö, Oslo og Bergen, men også på mindre steder som Jönköping, Gävle, Nordfjordeid, Haugesund og Stjørdal.

Stockholm, 2012

Tenk om ... ... du kunne hatt en virkelig dyktig venn på jobben.

En klippe som er der når du trenger ham eller henne, men som ellers er usynlig. En som kan stimulere deg med erfaringer fra andre bransjer og miljøer. En ærlig person som hyller de gode ideene dine og forkaster de halvgode. En som sammen med deg utarbeider markeds- og kommunikasjonsstrategier som gjør bedriften din til en vinner.

Tenk om du kunne hatt en person i nærheten som tenker gjennom tingene enda en gang når du selv stresser og ikke har tid. Tenk om du kunne hatt en omtenksom venn som kjenner deg og bedriften ut og inn. Tenk om du kunne funnet en slik venn blant våre PCG-konsulenter.

Tenk om du kunne prøvd det …

Les mer om Prinfo’s nettverk av Reklamebyråer www.pcgnordic.no

– Side 3 –

SKÖNT ATT JOBBA DAG FAST MAN JOBBAR NATT.

Att jobba i skogen, på vägen eller att bärga bilar kräver att du ser och syns ordentligt. Många av dina arbetspass avverkas säkert i mörker och på svårframkomliga vägar. Då krävs det ljus som du kan lita på. Tack vare teknik i den absoluta framkanten gör Hella ditt arbetspass både säkrare och enklare. På hella.se hittar du våra extraljus, varningsljus och arbetsbelysningar. Då kommer du snart att förstå hur skönt det känns att jobba dag fast du jobbar natt.

8

32

6

18

26

12 Nr 2 2012

Innhold

22

P r i n f o C o m m u n i c at i o n M ag a z i n e

4 trender å følge med på ....................................................................................... 8-10 De finnes overalt: trendene. Noen ganger er det snakk om døgnfluer – slik noen hevdet ”Internett” ville bli.

Andre ganger varer de i flere tiår. Her presenterer vi fire trender vi synes du bør følge litt med på.

Fordi de kommer til å påvirke bedriften din, og fordi de bør påvirke markedsføringen din.

Web eller web? .............................................................................................................12-13 Nå stuper annonseinntektene for papirmediene. Alle skal på weben.

Men hvorfor har noen websuksess, mens andre står bom stille?

Markedsførerens fiende nr. 1........................................................................................16-17 Hvor man enn snur og vender seg, har man rumpa bak. Om bedriften din så hadde reddet verden fra en ebola-pandemi, ville noen hatt noe å utsette på det.Vi har samlet noen eksempler.

Spillifisering engasjerer ........................................................................................ 18-20 Se på dataspillene. Forsøk å forså hvorfor folk bruker timer, dager og uker på dem. Kopier disse årsakene, og bruk dem i din virksomhet. Slik fungerer spillifisering, veldig enkelt forklart. Du får vite mer i denne artikkelen.

Hackit tiltrekker seg hjemmekokker..................................................................... 22-23 Med en kampanje beregnet på sosiale medier har gründeren Vegard Ertvaag fått en god start på salget av matlagingsproduktet Hackit.

Dialogen som ikke døde........................................................................................ 26-28 Det har blitt stille i sosiale medier. Eller? Tja, kanskje har det bare blitt stille OM sosiale medier.

Men under overflaten bobler det desto mer.

Responsiv web..............................................................................................................32-33 Alle snakker om responsiv webdesign. Men hva er det? Hvordan gjør man det?

Og trenger du i det hele tatt å gjøre det?

– Side 5 –

Kledelig for

tørrpinner 1

2

3

9

7

4

6

Æsj, plask, brrr … Men det finnes også klær for de mørke høstdagene når alle himmelens sluser åpner seg. Her er klærne og utstyret som sørger for at du holder deg tørr og varm, uten at det ser ut som om du kommer rett fra barnehagen.

10

5

8

– Side 6 –

12

11

13

14

16

17

15

18

1: Sydvest, Grundéns, Sandhamn 21, oransje, 325 kr 2: Regnfrakk, Grundéns, Nordan 45, oransje, 499 kr 3: Sydvest, Grundéns, Sandhamn 21, gul, 325 kr 4: Regnfrakk, Grundéns, Atlas 182, gul, 625 kr 5: Støvler, Lacoste, Raincourt 2, marineblå, 1 199 kr 6: Støvler, Stutterheim, Ravlunda, svarte, 1 400 kr 7: Regnfrakk, Tretorn, Mist Jacket, svart, 2 000 kr 8: Støvler, Juicy Couture, Manni, marineblå, 1 049 kr 9: Regnfrakk, Grundéns, Nordan 83, oransje, 565 kr 10: Paraply, Twilfit, blåstripete, 99 kr 11: Regnfrakk, Stutterheim, Arholma, grønn, 3 495 kr 12: Kalosjer, Swims, Classic, oransje, 695 kr 13: Kalosjer, Swims, Classic, grønne, 695 kr 14: Regnfrakk, Tretorn, Metro Raincoat, hvit, 2 800 kr 15: Regnfrakk, Stutterheim, Arholma, svart, 3 495 kr 16: Støvler, Aigle, Parcours Bottilon, brune, 1 199 kr 17: Støvler, Tretorn, Sofiero, grønne, 559 kr 18: Regnfrakk, Tretorn, Sub Raincoat, hvit, 1 300 kr

à

Fås her: www.tretorn.com, www.brandos.se www.grafford.se, www.stutterheim.se, www.grundens.se

– Side 7 –

trender å følge med på Foto: Johnér

Før sommeren var bildetjenesten Pinterest høyeste mote: Plutselig skulle alle samle på bilder. Nå er det allerede gammelt nytt.

Men Pinterest er bare et symptom på en underliggende trend. Interessen for bildekommunikasjon øker, og det er noe vi har sett i flere år.

Her presenterer vi fire store trender som kommer til å påvirke markedsføringen i flere år fremover. Verdt å vurdere og kanskje inkludere i markedsplanen?

Millimeterpresisjon i hverdagen I idretten har det lenge vært en selvfølge, og i bedrifter blir det stadig vanligere: å måle prestasjoner og resultater på ulike måter.

I senere år har iveren etter å måle gjort sitt inntog på stadig nye områder. For eksempel har vi mobilapper som Nike Plus, som måler løping på ulike måter, og Sleep Cycle, som både registrerer søvnfaser og fungerer som en vekkerklokke.

Trenden drives fremover av den teknologiske utviklingen, som har gjort alle slags måleverktøy tilgjengelige til en rimelig penge. Smarte mobiltelefoner gir oss mange av disse mulighetene, og med GPS, klokke, gyro og andre finesser kan de brukes til å måle både det ene og det andre. Et annet sted det måles mye, er på treningssenteret, der vi i dag kan holde oversikt over både tid og fart samt over forbrenning (BÅDE kalorier og watt!) og puls.

I dag finnes det til og med en egen bevegelse for folk som måler hverdagen sin: Quantified Self.

Tidsskriftet The Economist skriver om trenden med å måle ulike sider ved livet sitt. I en artikkel (http://econ.st/N8OIo0) forteller de både om folk som måler seg selv, og om mer organiserte forsøk på å måle menneskers liv. For enkeltindivider handler det ofte om å forbedre sitt

– Side 8 –

eget liv – for eksempel å få bedre søvn – mens de mer kollektive forsøkene ofte brukes til å kartlegge sykdommer, reaksjoner på medisiner og lignende.

Målingene gir resultater – både personlige og i et større perspektiv. The Economist forteller for eksempel at kartlegging av migrenepasienter har vist at personer med svimmelhet som migrenesymptom får kraftigere bivirkninger av en bestemt medisin enn andre.

I USA har denne målebølgen resultert i en masse nystartede bedrifter som utvikler utstyr og metoder for måling, skriver The Economist.

Folks interesse for å kartlegge egne liv og egen atferd er interessant ikke bare innen helsesektoren.

En bedrift som utvikler smarte, relevante applikasjoner og verktøy for måling av hverdagen, kan få både entusiastiske tilhengere og viktig informasjon som kan bidra til produkt- eller markedsutvikling.

Et godt eksempel på at måling kan fungere som markedsføring, er naturligvis Nike Plus. Appen fikk veldig mye oppmerksomhet da den ble lansert, både fordi den var interessant i seg selv, og fordi folk brukte den til å publisere løperesultatene sine i sosiale medier.

Et annet godt eksempel er Fords miljø-app, som viste drivstofforbruk ved kjøring. Appen fikk stort gjennomslag, men også visse utilsiktede effekter. Den førte til at folk sluttet å stoppe på rødt lys, siden det ville føre til økt drivstofforbruk – en konsekvens av miljøvennlig kjøring som Ford selv neppe hadde forutsett.

Bilder av alt, alle, overalt

3

Nettet oversvømmes av bilder: fra raske knips til nøye komponerte bilder fra både amatører og profesjonelle.

Digitale bilder er rimelige, enkle å publisere og enkle å distribuere. Og takket være mobilkameraer gjør folk det i større utstrekning enn noen gang før.

Sosiale tjenester som Flickr, Picasa, Facebook, Twitter, blogger og forum som Fotosidan.se er vanlige steder å publisere bilder på.

I det siste har imidlertid Pinterest vært den tjenesten som har bidratt mest til at bilder publiseres, vises og distribueres. Tjenesten har vokst utrolig raskt på kort tid, og selv om veksten har avtatt og folk nå snakker mindre om tjenesten, er det fortsatt veldig mange som bruker den.

John Vachalek, administrerende direktør i markedsføringsbyrået Webolutions, beskriver i byråets blogg (http://bit.ly/MIK7Gj) trenden med at bildene som tidligere ble brukt som supplement til en tekst, i dag står for selve kommunikasjonen – med eller uten utfyllende, forklarende tekst.

Han trekker frem tre bevis for bildetrenden: 1. Informasjonsgrafikk får stadig større plass.

2. Bilder og film er det som deles mest i sosiale medier.

3. Pinterests raske vekst.

Vachalek nevner flere mulige årsaker til at utviklingen går i retning av mer bildefokusert kommunikasjon. Blant annet at det har blitt mindre formell skriving, at mer enn to generasjoner nå har vokst opp med TV og derfor har vent seg til bilder på en annen måte, og behovet for rask, kortfattet kommunikasjon.

Pinterest har allerede blitt en favoritt hos mange markedsførere. Et godt eksempel er musikkfestivalen Way Out West, som publiserte bilderebuser for å fortelle hvilke artister som skulle komme til festivalen. Bit for bit la de puslespillet, og folk kunne gjette hvilken artist de mente.

John Vachalek tipser markedsførere om å begynne å tenke over hvordan de kan presentere bedriften sin med bilder. Hvordan kan bedriften bruke bilder og film i stedet for bare tekst?

Content curation – samle og velge ut innhold Allerede i 2009 skrev markedsføringsspesialisten Rohit Bhargava hos Ogilvy om en ny yrkesrolle man ville få behov for i fremtiden: innholdskuratoren, eller ”the content curator”. Årsaken er den enorme veksten av materiale på Internett. Ifølge Bhargava ville mengden av informasjon på nettet i løpet av noen år dobles hver 72. time.

Med en slik vekst blir det altfor tungvint å navigere i informasjonshavet med søkealgoritmer og samlesider som Google, Digg og Reddit. Dette skaper behov for personer som jobber med å finne, sortere og vurdere informasjon, og deretter serverer den for sluttbrukerne i passelige biter. En slags kombinasjon av digitale bibliotekarer, anmeldere og forskere.

Det finnes faktisk allerede mange som aktivt kuraterer informasjon på Internett, skjønt det skjer frivillig og på fritiden. Hvis du følger de rette personene på for eksempel Twitter eller Facebook, eller leser den rette bloggen, kan du få de viktigste nyhetene innenfor ditt interesseområde servert helt gratis.

– Side 9 –

Interessen for kuratering av innhold øker stadig.

I dag er content curation et etablert begrep som også gir muligheter innenfor markedsføring.

En bedrift kan bruke tid på å finne og samle sammen interessant innhold og presentere det for tilhengerne sine i stedet for hele tiden å skape nytt innhold internt – slik mange gjør i dag.

Hvis du for eksempel produserer lastebilhengere, kan bedriftens hjemmeside, FB-side, Twitter-meldinger eller blogg fungere som en trakt der kunder og andre interesserte finner all nyttig informasjon innenfor bedriftens virksomhetsområde.

Resultatet blir flere både nye og tilbakevendende besøkende på plattformen, og du skaper muligheter for økt tillit til varemerket ditt. Ved at du sjenerøst deler informasjon og kunnskap med andre, blir du en autoritet folk har tillit til og husker på.

”Begrepet innebærer at man prøver å si noe om fremtiden ved å samle inn opplysninger om og analysere tidligere atferd.”

Med datamaskinen som spåkule ”Prediktiv dataanalyse” – hvor lett er det å si?

Hvis du strever, er det på tide å begynne å øve, for du kommer til å trenge uttrykket snart.

Prediktiv dataanalyse ble nevnt som en voksende trend av magasinet Marketing Week i april i år (http://bit.ly/TgaE1k). Begrepet innebærer at man prøver å si noe om fremtiden ved å samle inn opplysninger om og analysere tidligere atferd. Prediktiv dataanalyse inngår i det som ofte kalles Big Data, som også består av ”data mining”. Men dataanalysen har slett ikke sitt opphav i markedsføring. Mange virksomheter har lenge brukt prediktiv analyse til å spå om fremtiden.

Ifølge Marketing Week gjør prediktiv dataanalyse det mulig for bedrifter å redusere markedsføringskostnadene og øke effekten av markedsføringen. Det som kreves, er at bedriften har samlet inn kvalitetsdata om kunder, brukere eller målgrupper, slik at disse dataene senere kan analyseres for å spå om fremtidig atferd.

Prediktiv analyse kan brukes for å finne fellesnevnere hos kunder med en viss type atferd.

Marketing Week forteller for eksempel om en

– Side 10 –

strømleverandør som har forsøkt å finne frem til de kundene som med størst sannsynlighet vil bytte leverandør. Ved å identifisere disse kundene kan selskapet handle proaktivt for å beholde dem. Siden mange kunder bytter strømleverandør hvert år, kan det dreie seg om mye penger for selskapet hvis de lykkes med å beholde bare noen få prosent av disse kundene.

Om en bedrift kan bruke prediktiv analyse, avhenger av hvilken virksomhet de driver med.

Dessuten varierer selvsagt behovet. Hvis du mener en analyse vil gi bedriften muligheter og vil bruke dem, må du først ha data å analysere.

Kanskje ligger de allerede i bedriftens CRMsystem? Kanskje finner du dem i Google Analytics eller et annet sted?

Hvis dere ikke har noen data, er det på tide å begynne innsamlingen. Automatisk innsamling via ulike måleverktøy fungerer i enkelte tilfeller, men det kan også være smart å snakke med de ansatte. En erfaren medarbeiders kunnskaper om typisk kundeatferd kan godt være begynnelsen på en systematisk effektivisering av hele organisasjonen.

• Bæreposen•

•• -den•perfekte•reklameplakaten •• •• •• •• ••

Sørg•for•at•kundene•dine•tar•varemerket•ditt•ut•på•gaten• Bæreposer•med•tvinnede•og•flate•håndtak• Luksus•bæreposer•med•snorhåndtak• Spesialproduksjon•i•mange•formater,•design•og•trykk• Leveres•også•uten•trykk

Vi hjelper deg å finne den bæreposen som passer ditt behov ift. pris, design og funksjonalitet

Bæreposer•med•• tvinnede•og•flate•håndtak ••• Vi hjelper deg å

••Produseres•i•hvitt•eller•brunt•kraftpapir finne den ••Papir•90•-•110•gr/m2•avhengig•av•bæreposens•størrelse bæreposen som ••Formater•fra•14•x•21•til•54•x•50•cm.

••Tvinnede•håndtak•i•forskjellige•farger passer ditt behov ift.

••Flate•håndtak•som•egner•seg•til•tungt•innhold•og•som•cateringposer pris, design (avhengig•av•posens•størrelse)•• ••Tvinnede•håndtak:•fra•2000•stk.• og funksjonalitet ••Flate•håndtak:•fra•5000•stk.

••Trykk•inntil•9•farger•(8•+•lakk)

Luxus•bæreposer•• -styrker•det•etterlatte•inntrykket ••Standard•papir•bestrøket•170•gr/m2.•• • Andre•kvaliteteter•kan•også•skaffes ••Matt•eller•blank•overflate ••Offset•trykk•inntil•9•farger ••Preging•og•embossing•er•mulig ••Formater•fra•7•x•9•til•70•x•50•cm.

••Leveres•også•som•flaskeposer ••Snorhåndtak•i•bomull•eller•polyester.•Forskjellige•farger ••Minimum•opplag•100•stk.

••Leveres•også•med•utstanset•håndtak

Web ellerweb?

Plutselig er alt fokus på weben.

Vi henter informasjon og dyttes inn og ut av sosiale medier – og nyter det! Næringslivet og organisasjonene fastslår begeistret at de er en del av informasjonsstrømmen – men er de det?

Text: Max Rodell Foto: Johnér

Det er ikke mange år siden vi ble imponert av ”nabogutten” som klarte å lage en nettside, eller kollegaen som hadde vært inne på weben og sjekket været på Hawaii. Vi så på internett som en gøyal ”bør ha” sak, men få trodde nettet ville endre informasjonsstrømmen så radikalt – og fort.

Nå stuper annonseinntektene til papirmedia, reisebyråer stenger og forbrukermesser gir opp. Hva skjer?

- Se på det som at det åpner seg en verden av muligheter. På begge sider av bordet. Både for de som vil dele sin informasjon – og de som søker informasjon, sier Mats Bjørnstad i PCG Interactive i Oslo.

Det handler om penger

Internett er ikke lenger et ”kosemedium”, men en tydelig effektiviseringskanal. Brukt riktig vil det medføre at organisasjonen din skal kunne jobbe mer effektivt, og presentere tilbudet slik at inntjeningen blir bedre.

– Side 12 –

- Det handler om å tjene – eller spare penger, sier Mats Bjørnstad. Da kan det ikke være en tilfeldighet hvilken struktur du velger – og hvordan du fremstår. Internett er en fantastisk kanal full av muligheter, konkluderer han.

Tre hovedfaktorer

Hvorfor lykkes noen bedre enn andre – selv om det kan dreie seg om ganske like tjenester eller produkter? Hva er suksessoppskriften og hvordan finner man den?

Det handler i de fleste tilfeller om tre faktorer: Det må være en tydelig strategi med planer, foretaket må definere sine mål og ville ta en posisjon – og så må det vises en tydelig daglig gjennomføringsevne.

- Planer kan alle legge, men de må bygge på en strategi som organisasjonen har eierskap til. Og så må den ansvarssettes og gjøres målbare. Planer som er uforpliktende er ikke viktige for de kan endres hele tiden, sier Mats Bjørnstad.

Planer er uforpliktende når de bare står på et papir uten å implementeres og etterleves av en gjennomføringsdyktig ledelse og ansatte.

Frem i lyset

Viljen til å ta en posisjon er viktig fordi den som bare dilter etter ender opp med å kave seg fremover dag for dag. Det kan være det beste utgangspunktet å ha en solid posisjon i markedet, men det må ikke bli en sovepute fordi posisjoner fort kan gå tapt. Utrolig fort.

- Man må ha evnen til å ta ansvar ved å korrigere eller endre kurs. Planer er vel og bra, men husk at når de er lagt, er bare en liten del av jobben gjort, avslutter Bjørnstad i PCG Interactive.

Vender ryggen til papir

Storannonsører over hele verden sier takk og arvel til trykte medier. Mange mener et godt nettsted med tilhørende annonsering på nettet er den riktige veien å gå.

Jeg har sett alt for mange websatsinger som er halvveis, mangler viktig innhold – eller har gammelt og slitent materiale Mats Bjørnstad, PCG Interactive

Facebook er ikke å lykkes

Før snakket vi om nye medier – nå lever vi integrert med sosiale medier. Aktiv deltakelse og innhold er de to avgjørende faktorene for å lykkes.

- Alle kan opprette en Facebook-side, men uten aktivt bruk har den null interesse. Den er bare irriterende for en som tilfeldigvis kommer innom. Vi må derfor tenke mye bredere hvis vi vil satse på sosiale medier – og det er nødvendig for å lykkes med en total websatsing, sier Kjetil Edsberg Bingen. Han er ”front end developer” - og ung og ergjærrig med dette helt under huden.

- Når vi bygger en side nå, er sosiale medier alltid en naturlig del av strategien. Like selvfølgelig som at vi bygger inn optimalisering mot søkemotorer, sier Bingen.

Bare tenk på et verdensnavn som Kodak. De var på toppen da nedturen ble bratt.

- Den viktigste grunnen til suksess er gjennomføringsevnen. Jeg har sett alt for mange websatsinger som er halvveis, mangler viktig innhold – eller har gammelt og slitent materiale, sier Bjørnstad.

Ansvaret må tydeliggjøres og ansvarsettes – men hele organisasjonen må kjenne på det.

- Weben er her og nå! Det nytter faktisk ikke å skyve på det til neste dag. God daglig gjennomføringsevne er selvforsterkende og kan ikke kopieres av dine konkurrenter, sier Bjørnstad.

Bra nok eller…

I mange organisasjoner er mangel på å erkjenne at noe ikke fungerer en hovedfiende.

Varsellampene må lyse når man hører ”det er bra nok” - eller planer man ble enige om ikke blir gjennomført.

På nettsteder som vg.no, finn.no og startsiden.no finner vi folk i rett modus. Selv om vi fortsatt driver massekommunikasjon, jobber vi nå mer målrettet, sier en markedsdirektør vi har snakket med.

Konkurransen fra internett, nye TVkanaler og sosiale medier gjør at tradisjonelle markedsføringskanaler som avis er mindre slagkraftige enn før.

Tallenes tale er klar. Skrur vi klokken 15 år tilbake, kunne man nå ut til halvparten av befolkningen ved å annonsere i de to største tabloidavisene. I dag treffer de samme annonsene ikke mer enn en fjerdedel…!

Tall fra Institutt for reklame- og mediestatistikk (IRM) viser at dagspressen tapte 10 prosent, eller 150 millioner i reklameomsetning i andre kvartal sammenlignet med tallene fra samme periode i fjor. Det er dramatisk – for samtidig vokser internett og TV med henholdsvis 100 og 50 millioner.

- Vi må annonsere smartere ved å spisse budskap og plassering rettet mot målgruppen vår, sier markedsdirektøren som ikke vil står frem nå, fordi omleggingen skal komme overraskende på konkurrentene.

– Side 13 –

Kjetil Edsberg Bingen, PCG Interactive.

Tenk multifunksjon

Web er ikke lenger et PC basert verktøy.

- Bruken har blitt mye bredere og interaksjonsdesign helt avgjørende for å lykkes. Informasjonen skal også kunne hentes ut likeverdig på lesebrett og smarttelefoner. Og motsatt vei ved at administratorer skal ha tilgang fra både PC, lesebrett og telefon. Sosiale medier handler om å være aktiv – hele tiden, presiserer Kjetil Edsberg Bingen i PCG Interactive.

Tekst: Torger Bjørnstad Foto: Johnér & Torger Bjørnstad

- For oss betyr det noe langt mer enn en tradisjonell webside, sier Jorunn Foss i Skullerud Sport Senter.

Vi er ikke helt i mål enda, men følger en strategi og kommer stadig nærmere målet.

”Weben er vår involveringskanal” Når folk involverer seg som medlemmer hos oss, blir de også våre ambassadører. Selgere om du vil, forklarer Jorunn Foss i Skullerud Sport Senter. Innholdet skal være nyttig og engasjerende.

Konkurransen blant treningssentrene i Oslo er knallhard. Skullerud er intet unntak, men de lever de godt med det - og leverer gode resultater år etter år. De er helt klar over at det ikke nytter å lene seg selvtilfreds bakover å slappe av.

- Vi tenker konkurranse – og medlemmenes beste hver dag. Weben er en viktig kanal, og vi har en bevist og tydelig strategi for satsingen, sier hun.

- Involvering. Det er min måte å drive business på. Medlemmene her skal ikke bare trives men de skal både bli hørt og føle seg som en del av senter-familien.

Det er nok den viktigste grunnen til at langt færre slutter å trene på Skullerud – enn det som er vanlig i bransjen.

Så muligheten tidlig

Skullerud Sport Senter har brukt weben som en hovedkanal siden de fikk muligheten, da tilgjengelighet og hastighet ble akseptabel.

Siden har de satset - og utvidet satsingen gradvis.

- Vi er godt i gang, men flere ting gjenstår.

Det er en fortløpende dialog med vår leve-

randør og vi har nylig gjort endringer som allerede har ført til flere klikk og ”likes” på Facebook. Det er en tydelig konsekvens, sier hun.

Skullerud Sport Senter anser sosiale medier som helt avgjørende i sin kundedialog.

De legger ut artikler og tips som deles rundt med veldig mange. Det blir en gjensidig kontakt med kunden som er avgjørende.

- Både medlemmene – vennene våre – og konkurrentene gir oss mye ros for nettsatsingen vår. Det er stimulerende og viser at vi er på rett vei. Nå skal vi utvide og gå bredere ut.

Vi diskuterer hele tiden kritisk – hva er bra og mindre bra, forklarer Jorunn Foss.

Et eget område på weben er ”Sykkelklubben”. (Skullerud Sportsklubb).

- Vi har gode trenere og medlemmer her som også gjør det bra i mosjonsrittene.

Medlemmene orienterer seg på weben. Der finner de alt fra bilder fra fellesturer som årets sykkeltur til Italia, deltakelse i ritt, treningsdagbok, bilder, videosnutter og selvfølgelig planer. ”Sykkelklubben” - Skullerud Sportsklubb har også sitt eget medlemskap i Norges idrettsforbund for de som ikke vil være med i tradisjonelle idrettslag. Skullerud Sport Senter er hovedsponsor til Skullerud Sportsklubb.

Jorunn Foss er et konkurransemenneske.

Det gjelder alt hun driver med – også økonomisk. Senteret skal driftes godt.

– Side 14 –

Jorunn Foss

– Det er min egen konkurranse, sier hun. Bak henne henger diplomer med toppkarakterer fra soliditetsmålinger som bevis på at hun lykkes.

- Webstrategien er utrolig viktig fordi den hjelper meg å målene mine, sier hun.

- Satsingen er med å trygge fremtiden.

Men bare hvis vi er skjerpet og tenker involvering hele tiden. Det er jeg sikker på, avslutter Jorunn Foss.

John Doe Worldwide AB. Foto: Jakob Fridholm/Johnér Bildbyrå AB

Spesialpris på bilder – tilpasset nettet Akkurat nå kan du kjøpe bilder fra våre skandinaviske kolleksjoner i den minste filstørrelsen fra kr 650. Se tilbudet i sin helhet og vilkårene på johner.no

Alt – alt – kan tolkes negativt. Gjøre noen sur.

Få noen til å finne sandkornet i cæsarsalaten.Vi bega oss ut på jakt etter feilfinnerne – de som alltid klarer å finne feil i det som er bra.

Feilfinnerne – markedsførerens fiende nr. 1 Utklipp: Per Torberger

– Side 16 –

– Side 17 –

Spillifisering – spill deg inn i kundens hjerte Hvis du vil gi noen en innføring i økonomi, er det da lurest å gi dem en bok å lese eller ganske enkelt spille Monopol? For de som driver med spillifisering, er svaret åpenbart.

Foto: Mattias Lindbäck

Monopol gir deg ingen dyptgående

kunskaper, men det er en begynnelse. Og i motsetning til de fleste bøker om økonomi er Monopol morsomt. Det er sosialt, du får hele tiden tilbakemelding, og hvis du spiller mye, blir du stadig flinkere.

Disse egenskapene kjennetegner ikke bare Monopol – de er felles for de fleste morsomme spill. Egenskapene inngår i det som kalles spilldynamikk, som igjen er grunnlaget for det som kalles gamification, eller ”spillifisering” på norsk.

Spillifisering handler om å utnytte spillenes egenskaper og bruke spilldynamikk i andre sammenhenger enn i spill. Ved å skape en spill-lignende opplevelse kan man stimulere brukernes interesse, engasjement og fremgang. Et velkjent eksempel er treningsappen Nike Plus, som løpere bruker til å måle egne prestasjoner og konkurrere både med seg selv og med andre.

I dag brukes spillifisering på mange ulike områder. Et av disse områdene er utdanningssektoren, der mange taler varmt for og tester ulik bruk av spillteori for å bedre studentenes resultater.

Et annet område der spillifisering er i vekst, kalles enterprise gamification – spillifisering av bedrifter. Det handler om å bruke spilldynamikk for å oppmuntre til og forbedre kommunikasjon med kunder, stimulere personalutvikling og lignende.

Spillifisering blir også stadig vanligere innenfor markedsføring og reklame.

I en tid der folk gjør sitt beste for ikke å ta til seg reklamebudskap, og der produkter og tjenester begynner å bli til forveksling like, brukes spillifisering for å engasjere, utvikle interesse og skape merverdi for målgruppen.

Louise Stigell, spilldesigner, skribent og grunnlegger av spillifiseringsselskapet Pergate, fremhever nettopp engasjementet som poenget med spillifisering.

– Spill engasjerer mennesker. De berører og inkluderer oss. Ofte fungerer vi mennesker bedre i spill enn i virkeligheten: Vi føler oss mer kompetente og får bedre selvtillit når vi spiller, sier hun.

Der ligger potensialet i spillifisering.

– Hva er det som gjør at folk kan bruke 20 timer i uken på å spille World of Warcraft, samtidig som de er i full jobb?

Hvordan kan vi bruke disse mekanismene i virkeligheten for å oppnå samme effekt?

– Side 18 –

Johan Mogren playable

Spill engasjerer mennesker. De berører og inkluderer oss. Ofte fungerer vi mennesker bedre i spill enn i virkeligheten: Vi føler oss mer kompetente og får bedre selvtillit når vi spiller.

Louise Stigell Pergate

Art director og spilldesigner Johan Mogren, som startet spillifiseringsbyrået Playable, understreker på sin side at spillifisering ikke nødvendigvis handler om å gjøre hverdagen til et spill.

– Det handler om å bruke spilldesign og spilltankegang i andre sammenhenger. Det handler om å designe og utvikle produkter for å skape engasjement hos brukerne. Og å skape engasjement er nettopp det god spilldesign handler om, sier han og fortsetter: – Et aktuelt eksempel er Skandiabanken, som har laget et slags økonomi-statistikk-verktøy og integrert det i nettbanken. Tydelig tilbakemelding er lett å respondere på og skaper engasjement. Man kan forvalte sin personlige økonomi på en morsom måte, og det er veldig lojalitetsskapende hvis det er godt laget.

Malin Ströman, prosjektleder for SVTs

barnenett – Barnkanalen.se og Bolibompa. se – begynte tidlig å jobbe med spillifisering på Stardoll.se, et nettsamfunn rettet mot barn og ungdom som hun var med på å skape.

– Vi hadde samme problem som alle andre: Hvordan får vi brukerne til å komme tilbake og betale for tjenestene? De metodene vi brukte, var klønete, så jeg prøvde å finne ut hvordan vi kunne forbedre dem, slik at det ble frivillig for brukerne, forteller hun.

De testet ulike metoder med vekslende hell, og det var først da hun så hvordan Facebookspillet Farmville fungerte, at hun forstod hvordan det kunne gjøres.

– Når jeg i ettertid har jobbet med nettsider, har jeg alltid hentet frem verktøykassen min med ulike triggere og tenkt på hvordan jeg kan bruke dem, sier hun.

Men hva er egentlig denne spilldynamikken som er så viktig?

– For meg handler det om to nøkkelfaktorer, sier Louise Stigell. For det første er det å få tilbakemelding. I spill får vi tilbakemelding på alt vi gjør – og det må vi få, ellers er det et dårlig spill.

Men hvordan ser det ut i virkeligheten?

– For det andre gjør spill deg flinkere til noe.

– Side 19 –

Du lærer noe når du spiller, og det er egentlig det som er morsomt. Å lære ting er lystbetont og den egentlige belønningen du får for å spille.

Ikke et vondt ord om læring, men den vanligste typen spillmekanikk som brukes i dag, er ulike typer merker, priser og topplister. Appen Foursquare, som brukes til å angi geografisk plassering, har vært banebrytende på dette området. Når brukere av appen logger inn på ulike steder, får de ulike merker og titler og havner på topplister.

Etter at Foursquare ble lansert, har stadig flere begynt å dele ut merker for mer eller mindre krevende oppgaver – til irritasjon for mange.

For samtidig som spillifiseringsbølgen skyller over verden, blir kritikken mot denne typen spillifisering stadig krassere.

– Merker og poeng er synlige og enkle å forstå – og derfor har de blitt så populære. Men når de finnes overalt, blir alle systemer like. At det kommer så mye kritikk mot spillifisering akkurat nå, skyldes at mange har trodd at bare du gir poeng for noe, vil det fungere, sier Malin Ströman og fortsetter: – Så enkelt er det nemlig ikke. Det går an å gi poeng og merker for alt, men det er mer spennende å prøve å finne noe folk virkelig tenner på. Belønningen er sjelden å få poeng – det handler oftere om å dele informasjon, vise omtanke for andre eller få være med på å skape noe.

En av de skarpeste kritikerne av den merke- og topplistefokuserte delen av spillifiseringsverdenen er Sebastian Deterding.

Han forsker på spillifisering og mener at merker og resultattavler ikke er løsningen. Et spill er ikke morsomt fordi du får poeng, sier han. I så fall ville de morsomste spillene vært de som gir flest poeng. Han hevder i stedet at spill er morsomme fordi de utfordrer deg – fordi de gir deg utfordringer du kan takle, og fordi du kan bli bedre og bedre og takle stadig vanskeligere utfordringer.

Louise Stigell er enig: – Det morsomste med spillifisering er den underliggende psykologien. Hva er det som får oss til å engasjere oss? spør hun.

Det er faktisk fare for at merker og poeng kan ødelegge spillet helt.

– Dette er ulike typer ytre belønning, og de kan ødelegge effekten av indre belønning, for eksempel tilfredsstillelsen ved å utføre en oppgave. Ytre belønning kan oppfattes som bestikkelser, eller det kan få oss til å lure på om den belønningen vi vil få, er verd innsatsen, sier hun.

Hun forteller om et forskningsprosjekt der to grupper fikk sitte og tegne. Den ene gruppen fikk belønning for at de tegnet, mens den andre ikke fikk noe. Engasjementet var like stort i begge gruppene – helt til belønningen ble fjernet.

Da mistet personene i gruppen som først hadde fått belønning, interessen for å tegne.

I gruppen som ikke hadde fått belønning i det hele tatt, holdt interessen seg.

Louise Stigell forteller at man i spillifiseringsverdenen snakker om fire ulike typer belønning: • status • tilgang til noe • makt • ting

Malin Ströman svt

Disse verdsettes i den rekkefølgen de står: Vi er mest opptatt av status. Ting som dingser, penger, lodd og gavekort er den minst effektive måten å belønne spillere på, men samtidig er det den vanligste måten innen spillifisering.

Ifølge Stigell er det smartere å satse på de tre første formene for belønning: De har ikke bare mer effekt – de kan også være gratis å dele ut.

Johan Mogren gir eksempler på spillifisering der man ikke trenger å bruke ting som belønning.

– Det kan være kollektiv problemløsing: Er spillerne for eller mot hverandre? Kan man danne lag? Vi motiveres også av å samle på noe, for eksempel ting, poeng eller plasseringer.

Dessuten kan man spille på tid for å opprettholde brukernes interesse, sier han.

Richard Bartle er forsker og har gjort grundige undersøkelser av tekstrollespill. Med utgangspunkt i forskningen sin har han delt inn spillerne i fire ulike typer (se illustrasjon) som har ulike mål med spillingen. Socializers er den største gruppen, og de spiller først og fremst for å omgås andre. Explorers er den nest største gruppen, og de liker å oppdage nye ting.

Achievers vil være først, best og vakrest, mens Killers først og fremst er ute etter å vinne.

– De fleste spillere har innslag av alle grupper, akkurat som mange spill kan inneholde ting som er interessant for alle gruppene. Det viktige med Bartles inndeling er at du slutter å fokusere på alder og kjønn – det finnes ikke guttespill eller jentespill, sier Louise Stigell.

Bartles inndeling gjør det også enklere å finne metoder for å spillifisere produkter eller tjenester. Når noen sier ”spill”, er det fort gjort å bare tenke på gevinst eller seier. Av Bartles inndeling fremgår det at andre dimensjoner ofte er viktigere.

Hvis du vil spillifisere, bør du begynne med å tenke over hvilken atferd du vil fremme hos brukerne, mener Johan Mogren. Her har Malin Ströman eksempler fra ulike forsøk med Stardoll. Det kan bli riktig, og det kan bli feil. ”Starpointing” er et eksempel på et system som ble feil.

– Side 20 –

– På Stardoll laget vi et system der brukerne fikk poeng for kommentarer de skrev på nettsiden. Det fikk raskt navnet ”starpointing” – brukerne skrev meningsløse kommentarer, ofte bare ordet ”starpointing”, for å få poeng. Det ble skrevet tusenvis av kommentarer hver eneste dag, forteller Malin Ströman.

– Gode resultater oppnådde vi først da vi begynte å gi poeng for å se på en annen persons rom og gi rommet en stjerne. Det førte til at den som hadde fått stjernen, ofte besøkte giverens rom. Det resulterte i ønsket adferd: Poenget med Stardoll er at man skal se på og gjerne kommentere det andre har laget, sier hun.

Malin Ströman har lært seg spillifisering ved å teste – igjen og igjen – på Stardoll. Hun har lenge vært interessert i å bruke lek i andre sammenhenger enn spill. Allerede på 1990-tallet utviklet hun spillverdener til læringsformål.

I dag er spillifisering en selvsagt del av arbeidsprosessen hennes, og i alle webprosjekter hun jobber med, vurderer hun muligheten for å bruke spilldynamikk. Det kunne flere ha nytte av, mener hun.

– Innenfor e-handel kan man bruke mye som minner om det vi laget på Stardoll, tror jeg.

Og frequent flyer-programmer og lignende klubber er spillsystemer som man kan gjøre mye mer ut av. Systemene finnes der, så det eneste du trenger å gjøre, er å lage små programmer slik at brukerne for eksempel kan dele informasjonen som ligger i systemene, sier hun.

Hvis du ikke har like mye erfaring som

Malin Ströman, kan det være smart å få noen utenfra til å hjelpe deg med prosjektet. Louise Stigell foreslår at man bruker en spilldesigner til å utarbeide opplegget.

– Spilldesignere vet hvordan poeng og resultattavler fungerer, og har omfattende innsikt i hva som kjennetegner et godt spill. En form for spillmekanikk som fungerer i enkelte tilfeller, fungerer ikke i andre, og en spilldesigner vet mer om dette.

Både Mogren og Stigell legger dessuten vekt på å tenke langsiktig. Du må teste, gjøre endringer og teste på nytt for å komme frem til en spillifiseringsstruktur som fungerer godt på lang sikt, noe Stardoll er et godt eksempel på.

– Dessuten kan man begynne i liten skala.

En liten ytre belønning kan være en måte å aktivisere den indre prosessen hos mottakerne på, slik at de blir åpne for mer avanserte ting senere, forklarer Johan Mogren.

Louise Stigell fremhever gjensidigheten i et vellykket spillifiseringsprosjekt: – Hvis du vil lage noe holdbart og bra, må du tenke over hva du kan gi brukerne som de kan vinne på, og som du selv også vinner på.

Hvis du lykkes med det, har spillet potensial til å bli både morsomt og lønnsomt.

Matlaging i sosiale medier – en hit for Vegard Ertvaag

– Side 22 –

”Lanser matlagingsproduktet mitt i sosiale medier” – det var oppdraget gründer Vegard Ertvaag gav til reklamebyrået PCG Bergen. Nå begynner vi å se resultatene av et grundig arbeid.

Vegard Ertvaag har alltid likt å lage mat. Opp gjennom årene har det blitt mange kjøttdeigretter – en favoritt hos familien. Men etter at han hadde brukt stekespaden til å fordele klumpene med kjøttdeig i stekepannen litt for mange ganger, bestemte Vegard seg for å finne en smartere løsning på denne kjedelige oppgaven. Og da han hadde funnet løsningen, innså han at det trolig var flere som kunne ha nytte av den. At ideen hans kunne bli et salgbart produkt.

og du kan bygge videre på den. Derfor er det gunstig å markedsføre seg der, sier Vegard Ertvaag.

kommentarer fra brukere.

På YouTube snakker vi om det mer emosjonelt, mens vi på Facebook og nettsiden fysisk beviser at produktet holder det det lover, forklarer Eva Olsvold.

Det oppdraget

han gav PCG Bergen, hadde som mål å skape salg i nettbutikken og å etablere en varemerkeidentitet for Hackit. For byråets del innebar det arbeid med konseptutvikling, posisjonering, strategisk planlegging, lanseringsaktiviteter, annonser, Facebook og mye mer.

– PCG Bergen har en veldig grundig metode i sju trinn, som begynner med analyse og strategiutvikling. Da Vegard Ertvaag kom til oss, hadde han for eksempel ingen produkthistorie, ingen varemerkeidentitet og ingen posisjoneringsplan for Hackit, forteller Eva Olsvold, daglig leder ved PCG Bergen.

I dag har Hackit gjennomført en rekke markedsføringsaktiviteter: en reklamefilm, annonser, nyhetsbrev og pressemeldinger.

Amatørfilmer viser hvordan Hackit fungerer, og hvor effektivt produktet er. Disse filmene publiseres på FB-siden sammen med nyheter og kommentarer fra brukere. En av ambassadørene er stjernekokken Erling Sundal, som bidrar til å skape interesse og garantere at produktet er effektivt.

Resultatet av aktivitetene har ikke latt vente på seg.

Byrå: PCG Bergen

Nyhet! Det beste produktet siden ostehøvelen

Riktig tilberedelse gir saftig og smakfulle retter Hackit er hjelp en mester Her noen av rettene du kan lage ved av Hackit!i å hakke kjøttdeig og annen mat.

Hjemmelaget lasagne

Maten er ferdig hakket på et blunk og du får mat med bedre smak og konsistens når Hackit gjør jobben.

Taco’s All’a Hackit Til 4 personer:

500 gr kjøttdeig ½ stk finhakket løk Se filmen på youtube 1 boks grovhakkede tomater 1 ss tomatpurre 1 ts timian Salt, pepper Lasagneplater Revet Jarlsberg

Som sakt, så gjort. Resultatet ble Hackit, et smart produkt som gjør at du får fordelt kjøttdeigen i stekepannen på en rask og enkel måte.

Men så begynte Ertvaag å lure på hvordan han skulle nå frem til kundene med Hackit.

Det var jo ingen som kjente til produktet.

Hvordan skulle han markedsføre det? Hvordan skulle han få folk til å kjøpe Hackit i nettbutikken?

– Vi hadde kommet til et punkt der det var naturlig å begynne å tenke på reklame og markedsføring. Produktet var ferdig, men salget hadde ikke startet, forteller Vegard Ertvaag.

Vegard Ertvaag kontaktet reklamebyrået PCG Bergen. Da hadde han allerede bestemt seg for at Hackit i første omgang skulle markedsføres i sosiale medier.

– Via sosiale medier kan du raskt og til en rimelig penge nå ut til mange. Reklame i aviser, på TV og lignende er dyrt og har kort levetid. I sosiale medier lever reklamen lenger,

Strategien skulle svare på flere spørsmål: Hvordan kan man skape et fysisk behov for Hackit? Et psykologisk behov? Hvilke mediekanaler skulle de bruke, og hvordan skulle de få målgruppen til å finne frem til disse kanalene?

– Sammen med kunden utarbeidet vi en strategi. Blant annet definerte vi målgruppen, og vi så på hvordan vi kunne jobbe for å tydeliggjøre et nytt behov og fortelle folk hvordan dette behovet kunne oppfylles. Hackit skulle gjøre det raskere, enklere og morsommere å lage enda bedre mat, forteller Eva Olsvold.

– Målgruppen ble ganske enkelt ”folk som liker å lage mat”. Det psykologiske behovet ville vi skape med en humoristisk 3D-film som vi publiserte på YouTube. Historien var bygd opp omkring Hackit som det nye, innovative kjøkkenredskapet som vinner over stekespaden i kampen om kjøkkenet. Facebook ble stedet der vi skulle skape det fysiske behovet ved hjelp av produkthistorie, bilder, innlegg og

– Side 23 –

Sauce bèchamel - hvit saus: 1 ss margarin 2 ss hvetemel 5 dl melk Salt, pepper og muskatnøtt 2 ss parmesan

500 gr kjøttdeig Ha kjøttdeigen i stekepannen og hakk HackitNorway www.hackit.no 2 fedd finhakket kvitløk den opp ved hjelp av Hackit, da blir 1 ts paprikapulver kjøttet jevnt stekt og saften beholdt i 1 ts spisskummen sammen med smaken i kjøttet.

2 ts salt Bland i de forskjellige krydderne og 1 ts chilipulver eller kajennepepper krydre etter egen smak.

1 ts malt koriander Lag en salat av ishavsalat og mais.

Tomatsalsa: Ha klar revet ost og rømme.

3 tomater Varm tacoskjell og Bon Appetit!!

1 løk 1 fedd hvitløk 1/2 ts salt Asiatisk kyllinggryte med karriris Saft fra én lime 1 ss hakket frisk koriander 1 pk kyllingfarse 3 ss olivenolje Guacamole: 2 stk finhakket kvitløk 2 modne avokadoer 1 stk finhakket løk 1/2 finhakket løk 2 stk gulrøtter i skiver 2 ss finhakket frisk koriander 200 gr sopp i skiver 1/2 ts salt 2 stk tomater i terninger Saften fra én lime 1 bx kokosmelk 5 dl kyllingbuljong Tilberedning: Salt og kajennepepper Hakk opp tomatene og løk i små biter iblandet finhakket hvitløk. Dynkes i Tilberedning: saft fra delte Lime og finhakket koriKok risen med litt karri i vannet. ander. Sett i kjøleskap!

Stek kyllingfarsen i oljen og hakk Del avokadoene og fjern steinen. den opp med Hackiten så en får fine Skrap ut kjøttet med en teskje og biter. Stek til det blir gylden og ha så legg det over i en bolle med litt flat i kvitløk, løk, gulrøtter og sopp. Fres bunn. Press over saften av en lime dette sammen og ha så over kokosover avokadokjøttet slik at det ikke melken og kyllingbuljongen. Kok opp misfarges. Tilsett resten av ingrediog la det småkoke i ca 10 min. Smak ensene og hakk blandingen samtil med salt og kajennepepper. men med Hackit da det skal være litt klumper i hjemmelaget guacamole.

Kokkens tips: Smak gjerne suppen til Settes i kjølseskapet også. med limesaft og frisk koriander.

www.facebook.com/hackit.no

– Det vi ser nå, er at mange av dem som har kjøpt Hackit, går inn på FB-siden og klikker på Liker. Derfor har vi kunnet begynne å spørre dem om erfaringene deres. Det er veldig gøy – Hackit er laget for å hakke grønnsaker og kjøttdeig, men folk finner hele tiden nye bruksområder for produktet, sier Eva Olsvold.

Og Vegard Ertvaag er fornøyd med utviklingen.

– Jeg har fått en veldig bra Facebook-side som hele tiden får nye tilhengere og kommentarer. Det er en god måte å nå frem til folk på.

Vi har solgt en del og har god erfaring med vår bruk av sosiale medier, sier han.

Nå gleder Ertvaag seg til jul.

– Vi har som mål å selge 10 000 produkter det første året. Og vi håper at mange kommer til å velge Hackit som julegave i år, avslutter han.

Tilberedning: Stek kjøttdeig og bruk Hackit for beste mulig resultat. Fres løken sammen med kjøttedeigen og ha i tomatene, tomatpureen og smak til med salt, pepper og timian. Sett ned varmen og la det surre 5–10 min – gjerne mens du lager hvit saus.

Smelt margarin i en gryte og ha i hvetemel. Spe med melk, litt om gangen til sausen har passe tykkelse. Smak til med pepper, salt, revet muskatnøtt og parmesan.

Smør en ildfast form, ha i lagvis ostesaus, plater, kjøttblanding, ostesaus og tilslutt revet ost på toppen.

Stekes på 200 grader, midterste rille til osten er begynt å bli brun. La den «hvile» noen minutter før servering.

Serveres med varme baguetter, salat og god frisk dressing.

Kort sakt Nyheter i korthet

PCG Academy I samarbeid med Nordens ledende tilbydere av utdanning i markedskommunikasjon, Berghs School of Communication i Sverige og Westerdals School of Communication i Norge, lanserer Prinfo Communication Group PCG Academy.

15 kandidater fra både Norge og Sverige skal gjennomføre en utfordrende og inspirerende ettårig utdanning i markedskommunikasjon. Undervisningen foregår på både norsk og svensk.

Hvert PCG-selskap kan foreslå opptil to søkere per år. Sammensetningen av deltakere er viktig for dynamikken i gruppen, og derfor overlates hele opptaksprosessen til Berghs og Westerdals. ”Målet er å øke kompetansen vår og å utvikle og forbedre samarbeidsevnen vår, noe som i sin tur kommer til å bidra til at vi blir Nordens ledende aktør innen moderne markedskommunikasjon.”

– Anders Avenberg, adm. dir. i Prinfo Communication Group.

Etter flere år med økning i besøkstallene har første halvår av 2012 begynt svakere for norske kinoer.

Både antall solgte billetter og reklameinvesteringene økte for norske kinoer i 2010 og 2011, men i år ser det altså ut til at veksten er i ferd med å bremse opp.

Ifølge Capa Kinoreklame, Norges største reklameformidler til kinoer, ser det ut til at andre halvår av 2012 vil bli bedre enn første, og totalt for 2012 regner de med å havne på samme nivå som for 2011.

Alle har jo Internett …

Kilde: Kampanje

Selgende brosjyre fra barnas beste venn

13,5 % Afrika

26,2 % Asia

32,7 %

35,6 % Midtøsten

Gjennomsnitt i verden

39,5 % Latin-Amerika/Karibia

61,3 %

Kilde: Internet World Stats

Europa

67,5 %

Internett-brukere i verden

Oseania/Australia

78,6 %

For den som bor i et land der mange har tilgang til Internett – som i de nordiske landene – er det fort gjort å glemme at mange faktisk ikke har det.

Til og med i Europa er det opp mot 40 prosent av befolkningen som ikke er Internett-brukere.

Nord-Amerika

Svakt første halvår for norsk kinoreklame

– Side 24 –

PCG-byrået Ray har laget en ny brosjyre for lekeplassleverandøren Lappsets to mer eksklusive kolleksjoner, Neo og Nonstop.

I den nye brosjyren får produktene mer plass, og det skapes en mer eksklusiv følelse.

– Vi fokuserer på design og høy kvalitet samt på at produktene er produsert lokalt på Lappsets eget hjemsted, Enköping, forteller Johan Lionell, AD hos Ray. Brosjyrene er utarbeidet i samarbeid med fotograf Charlie Drevstam.

Nr 2 2012

Svensker stadig mer lei av reklame

Øygarden kommune med høyest kvinneandel i norsk lokalpolitikk

Organisasjonen Sveriges Annonsörer har undersøkt svenskers innstilling til reklame. Svaret er ”stadig mer negativ”. En sammenligning av årets undersøkelse og en tilsvarende fra 2005 viser at svenskene har et stadig dårligere forhold til reklame.

Anders Ericsson, administrerende direktør i Sveriges Annonsörer, tror ikke at reklamens utførelse kan forklare den negative trenden.

– Vi har vel neppe blitt dårligere til å produsere reklame her i landet. Derimot har det blitt betydelig vanskeligere å lage reklame i et stadig mer fragmentert medielandskap. De samme budsjettene som før skal nå dekke flere mediekanaler, der kampanjeperiodene blir stadig kortere.

Det er i dag mye vanskeligere enn før å skape god reklame, sier han i en pressemelding.

Ved valget i 2007 kom 7 kvinner inn i det 23 personer sterke kommunestyret i Øygarden utenfor Bergen. I 2011 kom 12 kvinner inn – en økning på over 70 prosent. Resultatet ble at Øygarden, som hadde vært en av kommunene med lavest kvinneandel i kommunestyret, plutselig ble best i Norge med en andel på 52 prosent.

Det fantastiske resultatet kom etter flere års arbeid for å øke kvinnerepresentasjonen i kommunen. PCG Bergen deltok i arbeidet med prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, og arbeidet blant annet med strategi og markedsføringsmateriell samt i sosiale medier som Facebook og Twitter.

Årsrapport på nettbrett gir mange fordeler Reduserte kostnader, mindre miljøpåvirkning, interaksjon og økt tydelighet. Det er noen av fordelene med å lage årsrapporten som en applikasjon for nettbrett, for eksempel iPad. Det sier Carl-Johan Walleby hos PCG Stockholm, reklamebyrået som har lang erfaring med finansiell kommunikasjon, og som nå supplerer tilbudet sitt med iPad-løsninger.

– Morgendagens årsrapporter og kvartalsrapporter kan gi brukerne en helt ny opplevelse, med mer informasjon og flere kommentarer til de bokførte tallene, sier han og fortsetter: – Enkelte selskaper satser på å lage et mer

utførlig grunnlag for å gjøre det enklere for analytikerne. Andre ser på en iPad-løsning som en ny kanal for markedsføring og merkevarebygging.

Det viktige i PCG Stockholms tilbud er at det handler om en app – og ikke en PDF-versjon av den trykte rapporten.

– Hvis du ser på Financial Times og andre som har lyktes med sine løsninger for nettbrett, er det nettopp dette som skiller dem fra de mindre vellykkede. De lager en app og utnytter fullt ut de mulighetene teknologien gir, sier Carl-Johan Walleby.

Intrum Justitia er tidlig ute med en iPad-løsning for sin årsrapport.

PCG Bergen hjelper Manchester Uniteds skandinaviske fans

Mobilt bredbånd populært blant svenske bedrifter

Det engelske fotballaget Manchester United har supportere over hele verden – ikke minst i Skandinavia. Den skandinaviske grenen av supporterklubben deres har hele 43 000 medlemmer – betydelig flere enn en gjennomsnittlig lokal idrettsklubb.

PCG Bergen har, i samarbeid med Espen Devold fra PCGbyrået DHR, gjennomført et omfattende prosjekt der målet var å utarbeide en generell, strategisk handlingsplan for årene frem mot 2017.

Mer enn 7 av 10 bedrifter med mer enn ti ansatte har tilgang til mobilt bredbånd. Det er mer enn en fordobling på fem år: I 2006 hadde bare 30 prosent av disse bedriftene mobilt bredbånd.

Kilde: .SE

– Side 25 –

Foto: Johnér

Mindre hype

rundt sosiale medier Hypen rundt sosiale medier og bedriftenes muligheter har i det siste nærmest dødd ut. Man snakker riktignok fortsatt om det, men klart mindre enn for et år siden.Vi spurte en av de fremste eksperter på markedsføring og sosiale medier, Deeped Niclas Strandh, om hva som skjer.

– Side 26 –

Død over tradisjonell reklame. Død over

gamle medier. Død over … ja, egentlig alt som ikke var sosiale medier.

Slik har de mest bastante uttalt seg om mulighetene i sosiale medier de siste årene.

Sosiale nettplattformer som Facebook, Twitter, LinkedIn,YouTube, bloggnettverk, bildedelingssider og andre tjenester har blitt hyllet som plattformer for forbrukerens gjenerobring av det offentlige rom, og som plattformer for å formidle egne nyheter, historier og meninger, noe massemedier og bedrifter tidligere har hatt monopol på.

Men forbrukerne har ikke vært alene på disse plattformene. De har hatt selskap av bedrifter, organisasjoner og myndigheter, som har møtt folk og kunder i disse nøytrale miljøene. Dette har mange satt pris på: Ofte har det oppstått dialog mellom bedrifter og kunder, folk har fått jobb på nye måter, og bedrifter har fått verdifulle opplysninger om og ideer til hvordan de kan utvikle virksomheten sin.

Men alt er ikke gull og grønne skoger.

Som et resultat av hypen har mange bedrifter skaffet seg kontoer og tilhengersider (fan pages) på ulike plattformer. I mange tilfeller har det blitt med det. På Twitter finnes det mange bedriftskontoer som ikke har blitt oppdatert siden mars 2012, og før det i begynnelsen av desember 2011. På Facebook er det svært lite aktivitet på tilhengersidene til mange bedrifter.

Hva skjedde egentlig? Var de sosiale mediene bare en døgnflue, og ikke den revolusjonerende kraften de ble fremstilt som?

Deeped Niclas Strandh i firmaet Deeped Digital PR er en av Sveriges fremste eksperter på markedsføring i sosiale medier.

Han er delvis enig i at sosiale medier ikke lenger får like mye oppmerksomhet, men tror ikke det betyr at interessen har blitt mindre.

– Det vi opplever nå, er snarere et ”innpust”, noe som forekommer ved alle større teknologi- og paradigmeskifter. Etter en periode med stor interesse for et fenomen blir det mindre snakk om det en stund. Det kan virke som et steg tilbake, men betyr i virkeligheten at det nå er på tide å komme i gang med saker og ting – slutte å prate om hva man skal gjøre, og heller få ting gjort.

Han ser også en tydelig tendens til at mange har lyst til å si ”haha, det funket ikke” – akkurat som de sa om Internett etter Boo.com.

– Det stemmer ikke denne gangen heller.

Faktisk får mange av bedriftene jeg jobber med, stadig flere tilhengere. De som tør å være åpne og si ”snakk til oss, så skal vi lytte”, opplever også at flere vil snakke med dem.

Hvor langt vil du si at utviklingen innenfor sosiale medier egentlig har kommet i dag?

– Hvis vi sammenligner det med et menneskes utvikling, vil jeg si at sosiale medier snart er på førskolestadiet. Noen kan allerede lese og regne, men de aller fleste kan det ikke, hvis vi snakker om bedrifter.

– I dag er vi kommet så langt at det glade budskapet snart er ferdig forkynt. De fleste bedriftsledere begynner å innse at sosiale medier må inngå i markedsføringen. Men det er delte meninger om det er en viktig del av markedsføringen, eller om det bare er et supplement.

”Det vi opplever nå, er snarere et ”innpust”, noe som forekommer ved alle større teknologi- og paradigmeskifter.”

Hvor lang tid kommer det til å ta før de sosiale mediene modnes?

– Det kommer til å ta mange år og kreve mye gråt og tenners gnissel før de har kommet så langt. Akkurat som med Internett.

– De bedriftene som jobber strukturert med sosiale medier, er fremdeles tidlig ute.

Men veldig mange bedrifter planlegger å begynne å gjøre det, i alle fall innen tre år.

– Slik er disse prosessene. Det tar lang tid å endre en måte å kommunisere på, eller et paradigme. Selv om vi gjerne skulle ønske at det ikke var slik.

Sosiale medier er ikke enkle, verken å være til stede i eller å få målbar effekt ut av. På hvilken måte er det egentlig nyttig for bedriftene å være der?

– I dag tar det litt lenger tid å styrke kunderelasjonen enn det gjorde før – det handler ikke lenger bare om å lage splasher.

– Fordelen med sosiale medier er at du møter forbrukerne der. Du møter folk som faktisk liker det du gjør, og som du kan ha en dialog med.

– Side 27 –

Dialog er et stadig tilbakevendende tema når man snakker om sosiale medier.

Men hva er egentlig poenget med å ha en dialog?

– Fra bedriftens side handler det om å fortelle en historie, om å skape følelser knyttet til produktet og om å gi meg som forbruker et inntrykk av hvorfor dette produktet finnes, og hvorfor det er relevant for meg.

– Det kan du gjøre ved å presentere dem som jobber i bedriften. Hvem er Kalle som står og lager TV-en på fabrikken vår? Hvem er Lisa, som er forsker og har utviklet dette bindet? Hva gjør at de lever for og liker dette produktet? Hvilke kunnskaper har de om det?

Selvsagt fra forbrukernes perspektiv: Hva vil de vite? Hva synes de er interessant?

– Med det som utgangspunkt får du mye materiale å øse av, kunnskap som ikke alle har. For meg som forbruker skaper det merverdi: Jeg blir smartere når jeg lærer mer. Det vil føre til at jeg begynner å elske produktet. Å elske produktet – det høres litt voldsomt ut. Hvordan fungerer det, og hvorfor er det viktig?

– Den som gir meg kunnskap som jeg får nytte av, den liker jeg. Hvis du forteller meg noe som jeg kan bringe videre til vennene mine, og som får meg til å virke smart, kommer jeg til å like deg bedre.

– Det samme forholdet ønsker jeg å ha til ting. Jeg vil føle tillit til, kjenne meg trygg på og se verdi i det jeg velger. Det kan du bare oppnå ved å være der og fortelle om produktene.

– Vi vil vite hva vi kjøper. Hvorfor er dette produktet blitt laget? Er det sikkert? Vet de hva de driver med? Alle sånne ting gjør at vi føler oss tryggere når vi kjøper produktet.

Kunnskap om produktet øker tilliten.

Hva skal jeg snakke om, da?

– Snakk om ting som interesserer målgruppen din. Hvis du selger konferanser, bør du også snakke om ledelse. Hvis du selger biler, bør du snakke om kromdetaljer og bilferier.

– Og våg å være nerdete når du forteller om produktet ditt. Da viser du lidenskap – at du liker produktet ditt og kan mye om det.

Slik inspirerer du også andre til å like produktet. Lidenskapen din skaper interesse og nysgjerrighet.

– Husk at det handler om å fortelle en historie – en historie som er basert på fakta, men som skal skape følelsesmessige assosiasjoner.

Derfor er det lurt å jobbe med bilder – både med fotografier og med å snakke i bilder.

Hvordan kommer jeg i gang, da?

– Jeg synes man skal begynne med å tenke over hvem bedriften ville vært hvis den var en person. Hvordan ønsker du at kundene skal oppleve denne personen?

– Deretter må vi finne ut hva varemerket står for. Hvilken kunnskap ønsker vi å formidle?

Hvorfor jobber vi med denne bedriften, hva vil vi oppnå? Hvordan kommer vi frem til de produktene vi har?

– Dessuten er det viktig å huske på at det må være en person som har et produkt – og ikke produktet selv – som snakker i de sosiale mediene.

der bedriftene henger opp lapper med beskjeder til kundene sine. Det er det samme som å ha en butikk der personalet ikke snakker med kundene, men bare setter opp skilt. De svarer ikke engang når de blir spurt.

– Det ville vært utenkelig i en butikk, men merkelig nok skjer det i sosiale medier.

Hvordan bør bedriftene gå frem for å lykkes bedre i sosiale medier?

– Man bør begynne med å inkludere sosiale medier i den grunnleggende kommunikasjonsstrategien. I stedet for å tenke på sosiale medier som et supplement må man anse dem som en hovedkanal, en kanal beregnet på dialog.

– Et annet viktig spørsmål er hvem som har ansvaret for dialogen. Et eksempel på at det er viktig, fikk vi da det nylig ble avslørt brudd på arbeidsmiljøloven i en bedrift med en klar etisk profil. Da det ble kjent, begynte folk å diskutere, blant annet på bedriftens egen Facebook-side, men ingen i bedriften deltok i diskusjonen.

Ingen fra bedriften var til stede.

Hvordan går man frem rent praktisk?

”Altfor mange bedrifter har lyttet til oss eksperter på sosiale medier, og så har de prøvd å få til dette internt på samme måte som en markedsavdeling” Deeped Niclas Strandh

Men alvorlig talt, kan man ikke bare si fra når man har nye produkter, også på bedriftens FB-side?

– Det fungerer kanskje for dem som allerede har et sterkt varemerke. Men hvis du forteller om produktene dine med den samme lidenskapen som ligger bak utviklingen eller utvelgelsen av dem, vil flere bli interessert.

– Husk at alt du gjør, påvirker varemerket ditt. Vil du styrke det, må du jobbe med det.

Så hva er det bedriftene gjør feil?

Hvorfor strever de sånn med å lykkes i sosiale medier?

– Altfor mange bedrifter har lyttet til oss eksperter på sosiale medier, og så har de prøvd å få til dette internt på samme måte som en markedsavdeling. Det har ført til at de prøver å sende ut budskaper i sosiale medier, slik de er vant til å gjøre på betalt reklameplass. De har ikke forsøkt å skape dialog.

– Men markedsføringstankegangen må tilpasses når mediene endrer seg.

Hva er egentlig problemet?

– Problemet er at folk gjør en feilslutning.

Mange tenker at ”alle er på sosiale medier, så hvis vi også er der, kommer de andre selvfølgelig til å ville snakke med oss”. Men slik fungerer det ikke.

Det er like vanskelig å få folk i tale på sosiale medier som andre steder.

– Dessuten oppfører mange bedrifter seg veldig rart i sosiale medier. Mange sider på Facebook er i dag ikke annet enn oppslagstavler

– Side 28 –

– Først og fremst må alle i bedriften få delta i dialogen med kundene. Alle må få tillatelse til å snakke med kundene og mulighet til å gjøre det. Det innebærer både at de får kunnskap om hvordan de skal snakke med kundene, og at de får tid og verktøy til å gjøre det.

– I stedet for at én person, Kalle, tar seg av diskusjonen i sosiale medier, kan Kalle være den som formidler diskusjonen. Når det dukker opp et spørsmål, skal Kalle vite hvem han skal henvende seg til, hvem som kan skrive et svar på spørsmålet. Og da må ledelsen ha sagt at ”når Kalle kommer med et spørsmål, må dere gjøre det som trengs”.

– Men dette har vist seg svært vanskelig å gjennomføre i bedrifter.

Hvorfor er det så vanskelig å gjennomføre slike endringer i bedrifter?

– Det skyldes at ledelsen ikke har sagt at ”dette er en viktig kanal, og vi bruker den til å vurdere hvor godt du gjør jobben din”. I bedrifter med resultatlønn – noe som gjelder mange av bedriftene jeg har jobbet med – må dette ansvaret inngå i arbeidsoppgavene og bli en av faktorene som ligger til grunn for lønnen.

Hvis man likevel vil prøve å lykkes bedre i sosiale medier, hvordan mener du man bør gå frem?

– Bli relevante. Inkluder for eksempel en fornuftig kundeservicefunksjon, og gi folk muligheten til å komme med ideer eller andre innspill.

– Kundeserviceavdelingen vil få en viktig rolle. Den er en del av bedriften som virkelig er interessant for kundene, i motsetning til markedsavdelingen.

– Det er også når du begynner å lytte til kundene dine, at du begynner å forstå dem. Og den kunnskapen kan igjen brukes til å øke salget.

Hva skjer Hvis vi investerer i å utvikle lederne våre, og de slutter? økonoMisjef

Hva skjer Hvis vi ikke gjør det, og de blir værende? adM. dir.

Mgruppen tilbyr utviklingsprogrammer for ledere på alle nivåer i bedrifter og organisasjoner som vil utvikle og forbedre seg. du finner mer informasjon på www.mgruppen.se

lederutdanning som utvikler bedrifter. www.mgruppen.se

Fikk muligheten – grep den!

17 trikken tramper nedover Theresegate. I rundkjøringen på Bislett gir den fra seg et skjærende hyl fra hjulene.

Miljøvennlig – og miljøfiende samtidig, tenker jeg.

Tekst: Torger Bjørnstad Foto: Lene Stamnes Sandaunet

- Alt har en sammenheng, sier

Natale Hugvik. Det gjelder design, markedsføring og arkitektur også.

Vi sitter på Café Laundromat. Spiser chiabatta og drikker te. Stedet har blitt en hit fordi de har klart den vanskelige balansegangen mellom det ekte og genuine fra datidens 70-tall og trendy, kreative og litt voldsomme ideer.

Respatex-bordene er som vi har sett dem på bildene fra tidlig 70-tallet. De er smarte med to uttrekkbare klaffer og en liten skuff til bestikk og sånt. Stolene - og for den sakens skyld resten av interiøret matcher Respatextiden.

I naborommet er det vaskeri med selvbetjening og et bibliotek med 4000 titler. Alt – og ingen ting passer sammen. Uansett finnes det ikke noe bedre sted å spise lunsj mens du vasker klærne dine enn her!

Til alles beste

- Jeg liker når de kombinerer design med funksjon. Det kan være moderne, funkis, eller tradisjonsrikt. Her på Café Laundromat er ingen ting tilfeldig. Alt har en sammenheng - ser du det, sier Natale.

Utenfor – på andre Sideen av rundkjøringen der trikken akkurat passerte skrikende forbi, ligger Bislett stadion. En nostalgiker i Oslos bybilde. Bygget i 1917 der det tidligere lå et teglverk. Den var stolt olympisk stadion vinteren 1952. Og her ble skøytelegendene dyrket, friidrettsrekordene slått og fotballspillerne beundret og tiljublet. Til slutt var den så sliten av all jubelen – og slitasjen at noe måtte gjøres for å redde stoltheten.

- De valgte fornuften. Ingen moderne idrettskoloss ville passet her, nei. Stadion er nemlig en del av selve livet her. Alt passet sammen – det – Side 30 –

var bare det at den var nedslitt. Oslo kommune bygget en ny – samme størrelse, samme farger og samme form. Bare moderne. Vi kan nesten se hvordan bygningene rundt smiler av tilfredshet.

Og da den nyåpnet i 2005 var de olympiske ringene på plass ved maratonporten. De fra 1952 – og den langt mer moderne statuen som hyller løpedronningen og medmennesket Grete Waitz.

- Ser du, alt henger sammen. Det er slik jeg vil det skal være, gjentar Natale…

En spennvidde

Natale Hugvik kommer fra en annen verden. En verden som heter Vestli og ligger øverst i Groruddalen. En gang en moderne drabantby med dårlig rykte. Nå et av de mest populære stedet å bo sammen med fremmedkulturelle. Natale kaller det sin barndoms oase.

- Her vokste jeg opp og manglet ingen ting.

Nå bor hun på Frogner.

- Det er totalt forskjellige kvaliteter ulike steder i byen. Det gir valgfrihet for forskjellige kulturer og ønsker. Det gir spennende muligheter for arkitektur og innhold i dagliglivet.

Det gir byen og levemiljøet en spennvidde. Alt henger sammen, sier hun enda en gang…

Skapte reaksjoner

Da Natale Hugvik sende sin arbeidssøknad til PCG, sendte hun den i et pengeskap. Så verdifull mener hun at hun er.

Riktig nok var det i en lekemodell, men det sier mye om hennes kreativitet og gjennomføringsevne. Den setter stadig flere kunder pris på.

Natale ville bli industridesigner og begynte på Arkitekt- og designhøgskolen. Først arkitektur grunnkurs og designhistorie. Sideen industridesign fordi den utdannelsen er produktrelatert.

Natale Hugvik er ikke beskjeden. Det skal hun heller ikke være i den jobben hun har. Hun er nysgjerrig, modig og utfordrer det etablerte med nye og spennende tanker og ideer.

- Fagoppgaven min skapte kraftige reaksjoner på skolen fordi jeg blandet alt – og satt det 100 år frem i tid. Jeg utfordret både høgskolen og måten fagene ble behandlet på. Noen ville stryke meg – andre gi meg toppkarakter, forteller hun.

Slik har det vært Sideen…

- Jeg tiltrekkes av estetiske uttrykk, spennende overflater og løsninger som utfordrer det eksisterende.

- Utfordrer det eksisterende?

- Ja, gjerne. Interaksjonsdesign og servicedesign var nye veier å gå. Det gjorde meg ivrig og modig. Jeg slukte alt – kanskje kunne jeg ”stjele” arkitektenes rolle. Jeg ville i alle fall utfordre den, sier hun.

Natale er rett frem i formen, modig og høytsnakkende. Hun ser på seg selv som en konseptutvikler.

- Jeg tror jeg kan skape et behov, sier hun selvsikkert og fremstår som en opprører for de i bransjen som har klokketro på at deres jobb er å kanalisere behov.

- Det er min høyre hjernehalvdel som ”rooler”. Bestemmer over meg, legger hun forklarende til – og vi nikker til svar og tror vi forstår henne. Kanskje…

Fra barndommen

Natale tar oss raskt med tilbake til Vestli barneskole.

- Jeg elsket å eksperimentere med materialer og farger. Organiserte, ordnet og fikset.

De estetiske og funksjonelle fagene passet fint for meg. Så var jeg med i sangkor, musikkorps og dans. Jeg valgte de estetiske og utrykksulle formene fremfor hopplengder og

fotballmål i idrettslaget, sier hun med et smil.

- Slik var jeg i barndommen – og slik er jeg nå. Hun supplerer det gjerne med vitenskap, astrologi og faktadokumentasjon.

Natale er tro mot faget. Hun kan oppleves som irriterende fordi hun stiller spørsmål fremfor å akseptere det bestående.

- Vi i PCG Oslo engasjeres av kunder som vil ha en endring. Det må vi ha respekt for.

Vi kan aldri velge minste motsands vei – men det som virkelig bringer dem fremover. Image bygges ikke ved å herme etter andre, sier hun.

- Vi må analysere for å finne svarene. En god kravspesifikasjon og tydelige mål legger grunnlaget for en god analyse. Og så må vi organisere slik at det vi bestemmer oss for, blir en realitet. Form følger funksjon. Det tror jeg på! Vi kan omforme komponentene og få et nytt produkt. Det har jeg tatt med meg over til design og kreative ”reklamebyråprosesser”, forklarer hun meg.

- Verden fremstår som kynisk på mange områder – men vi må ligge i forkant og skape noe som varer over tid. Jeg liker at noe er bærekraftig, men vi må være tro mot sannheten og ikke lure oss selv. Alt har en sammenheng – der kom det igjen…

Verdens beste

Da Groruddalssatsingen var i sin første planleggingsfase søkte de hjelp fra Vestli-jenta. Tittelen ble konsulent og målgruppen altomfattende.

Gjennom denne satsingen skal en hel del av stor-Oslo endres for å bedre omdømme og levevilkår.

– Side 31 –

- Målgruppens virkelige behov var vanskelig å visualisere. Derfor måtte vi utvikle et omfattende prosjekt med tydelige grenser. Det var da jeg virkelig fikk bruke meg selv – og min yrkeskarriere startet. Verdens beste yrkeskarriere, legger hun til.

Til Groruddalssatsingen trengte de hjelp av alt fra landskapsarkitekt, industridesign og planarbeide til reklamemaker.

- Min jobb ble å komme med ideer til hvordan vi kan fylle innholdet – og binde det hele sammen. Prosjektet går over mange år og det skal få frem både funksjon, stolthet og det stedstypiske.

- Jeg var en designmanager, konkluderer hun.

Natale ser filmer - Mange filmer!

- Film påvirker oss og bestemmer retninger for design, mote og adferd. Filmer om fremtiden gir viktige retninger for designere, forklarer hun.

Og hun ser dem på kino, eller gjerne på sin gode venn – Mac´en!

- Mac´en er bestekompisen min. 3D programvare er bra og hjelper meg til å visualisere og realisere ideene mine. Jeg foretrekker det fremfor skisser med blyant.

- Jeg er en slags opprører for jeg vil at alt skal bli til noe. Sier noen at dette får du ikke til – gir det meg bare enda en grunn til å bevise.

Natale befinner meg mellom det visuelle uttrykket og en spennende produktverden.

- Alt har en sammenheng. Ser du det, sier hun…

Selvfølgelig ble det perfekt match mellom PCG og Natale.

Mobilsurfing øker – og det øker raskt. Men ikke alle nettsider takler besøk av mobile enheter. Sider kan for eksempel bli uleselige, eller funksjoner kan slutte å virke.

Den tradisjonelle løsningen er å ha en egen ”mobilside”.

I dag finnes det imidlertid en annen, smidigere løsning: responsiv webdesign.

Responsiv webdesign – eller Responsive Web Design, som det heter på engelsk – innebærer at én og samme nettside utvikles slik at den skal fungere like godt på alle typer enheter. Nettsiden tilpasser seg den enheten den besøkende bruker. På dataskjermen ser siden ut på én måte, på mobilen på en annen.

På lesebrettet på en tredje.

Hva som tilpasses, varierer fra nettside til nettside, men det er vanlig at bredden endres.

En nettside som fyller en hel dataskjerm, kan bli like smal som displayet på telefonen.

At bredden varierer, har ulike konsekvenser, for eksempel for menyer. En vannrett meny i nettleseren på datamaskinen blir kanskje loddrett på telefonen. Målet er å gjøre nettsiden mest mulig brukervennlig på alle enheter.

5

viktige fordeler med responsiv webdesign:

forklarer også hvorfor denne strategien er bedre, og hvordan den kan gjennomføres.

1) Nettsiden kan brukes av alle besøkende, uansett hvilken enhet de bruker.

Ethan Marcotte trekker frem tre viktige elementer i responsiv design:

2) Du trenger bare én nettside, noe som reduserer behovet for administrasjon. Dessuten unngår du at hovednettsiden og mobilnettsiden inneholder ulike eller motstridende opplysninger.

• Flytende kolonner (fluid grid): at bredden på nettsiden kan tilpasses til størrelsen på skjermen den besøkende bruker

3) All informasjon på nettsiden blir tilgjengelig for alle besøkende. Det samme gjelder all funksjonalitet.

4) Brukeropplevelsen kan optimaliseres for den enheten den besøkende bruker.

5) De kravene som stilles for å kunne lage en responsiv nettside, øker samtidig mulighetene for at nettsiden vil takle fremtidens teknologi og oppdateringer på nettet.

Emilia Blom, designer hos den nystartede bedriften Popgiro, oppsummerer fordelene slik: – Hvis du gjør det riktig og benytter deg av hele filosofien rundt responsiv webdesign, får du en veldig bra brukeropplevelse. Uansett hvilken enhet den besøkende bruker. Dessuten øker sannsynligheten for at nettsiden blir fremtidssikker.

Filosofien Emilia Blom snakker om, har sitt utgangspunkt i en artikkel fra mai 2010 skrevet av webdesigneren Ethan Marcotte.

I denne artikkelen – som er en blanding av et manifest og et forslag – presenterer Marcotte en alternativ strategi for webutvikling. Han

– Side 32 –

• Flytende bilder (fluid images): bilder som kan skaleres opp eller ned i størrelse • Forespørsler om medier (media queries): spørsmål som nettsiden stiller til den enheten den besøkende bruker, for eksempel om skjermbredde og -oppløsning Marcottes artikkel og de tankene han presenterer der, har siden fått enormt mye oppmerksomhet. På Google får du nærmere sju millioner treff på termen ”responsive web design”, blant annet en rekke blogginnlegg og avisartikler.

Forklaringen er sannsynligvis at Ethan Marcotte lyktes i å presentere og forklare filosofien og metodene på en tydelig måte. Det mener i alle fall Martin Edenström, som er markedssjef ved webbyrået Nansen.

– Teknologien og tankene er egentlig ikke nye i webbransjen. Det Ethan Marcotte og senere andre lyktes med, var å innføre Responsive Web Design som et godt og logisk samlebegrep, sier Martin Edenström og fortsetter: – De har klart å skape en aha-opplevelse hos mottakerne. Noe som gjør at man umiddelbart forstår hva dette handler om.

Siden Marcottes artikkel ble publisert, har begrepet responsiv webdesign blitt videreutviklet og fått et mer klart definert innhold. Den utviklingsfilosofien som det i dag vanligvis brukes om, inneholder blant annet to svært sentrale begreper: mobile first og content first.

• Mobile first innebærer at du begynner med å utvikle mobilversjonen av nettsiden. Mobilskjermene er minst og stiller derfor størst krav til struktur, innholdsbegrensninger og så videre.

• Content first innebærer at utviklingen av nettsiden tar utgangspunkt i innholdet. Hva må være med på nettsiden? Og ut fra det: Hvordan bør nettsiden se ut?

– Du må utarbeide en innholdsstrategi.

Egentlig er det bedre jo mindre innhold du har, sier Emilia Blom.

Hun viser til Kristina Halvorsens bok Content strategy for the web:

– Innholdet må enten hjelpe deg med å nå forretningsmål eller hjelpe brukeren med å utføre en oppgave. Ellers må det bort, sier hun.

Martin Edenström er enig.

– Å våge å kutte innhold er det viktigste kravet vi stiller til kunden. Mobilbrukerne har ofte andre ønsker enn de som besøker siden via datamaskinen. Man trenger kanskje ikke et kontaktskjema med tolv punkter. Kill your darlings, oppfordrer Martin Edenström.

Responsiv webdesign stiller også større krav til designere og utviklere.

– Responsiv design er veldig komplekst for webutviklere. Det er ikke enkelt å skalere ned en hel nettside til mobilformat. Men det er bedre at vi gjør jobben når vi utvikler siden, enn at brukerne må gjøre den selv, sier Mårten Björk, webutvikler hos webbyrået Upperdog, som har spesialisert seg på responsiv design.

Responsiv design krever en helt annen utviklingsprosess enn tradisjonelle nettsider.

En tradisjonell nettside utvikles ofte etter fossefallmetoden: Man gjør ferdig én ting om

gangen. For eksempel er informasjonsarkitekten og interaksjonsdesigneren ofte ferdige med sin jobb når den grafiske designeren setter i gang. Deretter overtar kanskje brukergrensesnittsutviklerne, før de sender stafettpinnen videre til de som programmerer den underliggende koden.

Siden en responsiv nettside er dynamisk, fungerer ikke denne prosessen. Det ville enten kreve at designerne lagde flere ulike design av nettsiden med ulik bredde og skalering, og at utviklerne så måtte følge disse, eller at utviklerne selv måtte designe nettsiden med alle de skaleringene som designerne ikke har tatt med i malen.

– Med den tradisjonelle arbeidsmetoden har utviklerne plutselig ingen designere å spørre om hvordan nettsiden skal se ut når den skaleres om. Stafettpinnetankegangen fungerer ganske enkelt ikke i dag, sier Mårten Björk.

I stedet må designere og utviklere jobbe side ved side gjennom hele prosessen. Det er flere grunner til at det er en god idé.

– Flere og flere mener at designopplevelsen i dag er et konkurransefortrinn, siden mange tjenester ligner stadig mer på hverandre. Med responsiv design kan jeg sørge for at opplevelsen blir like bra uansett enhet. Helhetsopplevelsen av nettsiden handler om mer enn at den bare skal fungere, forklarer Emilia Blom.

Trass i de mange fordelene finnes det også ulemper med responsiv webdesign. Et spørsmål som ofte stilles, er om det virkelig er et problem at mobilbrukere havner på den vanlige nettsiden. ”Folk er vant til å bruke mobilen til å besøke nettsider som er beregnet på datamaskiner”, hevder for eksempel mange.

Det koster også mer å utvikle en responsiv nettside enn en vanlig, statisk nettside.

Om det virkelig er behov for mobiltilpassede nettsider, vil fremtiden vise. Den ekstra kostnaden er kanskje unødvendig hvis du ikke trenger en mobilnettside i tillegg til den vanlige nettsiden. I så fall viskes forskjellen mellom en responsiv og en vanlig nettside ganske raskt ut. Men det er viktig å tenke nøye over hvilke behov man har, før man bestiller en responsiv nettside.

– Side 33 –

Trass i ulempene er anbefalingen fra utviklerne klar: – Jeg sier: Ikke stress med responsiv design. Men hvis dere likevel skal gjøre om nettsiden, må dere for guds skyld inkludere responsiv webdesign i kravspesifikasjonen, sier Mårten Björk.

Eller som Martin Edenström sier det: – Responsiv webdesign er en god investering. Det er en morsom måte å jobbe på for å tilpasse nettsiden til folks mobiltelefoner.

Dessuten gjør en responsiv nettside at du kan gå fremtiden tryggere i møte. Det er nok derfor både vi utviklere og kundene våre setter pris på responsiv webdesign.

Noen eksempler på responsive nettsider.

Gjør nettleservinduet smalere og bredere, så ser du hvordan nettsiden tilpasser seg. radiotjänst.se / staffanstorp.se / nojesguiden.se copygr.am / informationarchitects.net

Se det i praksis!

Responsiv webdesign er enklest å forstå ved å teste det.

Det gjør du enkelt på: http://goldengridsystem.com/ Ved å justere bredden på nettleservinduet kan du se hvordan antall kolonner endrer seg, og hvordan ”nettsiden” dermed skaleres opp og ned.

På utmerkede: http://mediaqueri.es/ finner du en kjempestor samling responsive nettsider med ulik bredde. På denne siden ser du raskt hvordan designen tilpasser seg bredden på siden.

kronikk Espen Devold DHR Reklamebyrå

Kreativitet som virker Har du det i deg? Ja, det har du. Alle er kreative eller kan bli det. Men, hvorfor pokker skal vi være så kreative hele tiden da?

Kreativitet er morsomt! Jeg har faktisk aldri hørt noen snakke negativt om kreativitet. (Bortsett fra kanskje kreativ bokføring…). Det å være kreativ er sett på som positivt. Men, hjelper det å være kreativ? I reklamebransjen er det fortsatt slik at mange byråer jobber med kreativitet for kreativiteten sin skyld. I en verden der man skal hjelpe kunder til å oppnå et godt resultat passer dette dårlig inn. Kreativitet må være et verktøy for å få frem et budskap som igjen skal skape et eller annet resultat.

Det gjelder å dramatisere budskapet slik at mottakeren oppfatter det du prøver å formidle.

Det gjelder å være kreativ for å skille seg ut og nå frem. Uansett om du er en kunstner som skal formidle kunsten din, en sjef som skal kommunisere med dine ansatte, eller du ønsker å få frem ditt budskap i vennegjengen så gjelder det å være kreativ.

Driver du med produktutvikling og innovasjon må du være kreativ. Det dreier seg om gode idéer og nytenking.

Walkman’en fra Sony, som ble lansert i 1979, var et produkt som mange rynket på nesen av.

Det å spasere og høre på musikk samtidig virket veldig rart den gangen. Nå vet vi bedre. Det å gå med en kaffe i hånden var jo også litt rart for noen år Sideen. Nå er det helt vanlig med en Café Latte i hånden og Ipod’en i øret. Post-it lappene er også et godt eksempel på kreativitet. På 70-tallet var firmaet 3M på jakt etter å utvikle et ”super sterkt” klister. De feilet og endte opp med å lage det svakest klisteret i verden. De ga mer eller mindre opp. Noen år senere hadde en av vitenskapsmennene hos 3M problemer med at bokmerket i salmeboken hans falt ut hele tiden.

Og vips så kom han på en kreativ måte å bruke klisteret. Post-it lappene var en realitet og produktet kom så på markedet - nesten 10 år etter at de feilet med klisteret.

– Side 34 –

Kreativitet er også viktig i hverdagen!

Jeg bruker kreativiteten som et verktøy i kommunikasjonen med barna mine for å få frem mine budskap. En streng tone og ”nå må dere gå å legge dere” fungerer dårlig hjemme hos oss.

Det siste jeg nå har begynt med er å lage toglyder. ”Tut-tut, nå går toget til drømmeland…”.

Det fungerer foreløpig inntil det ikke er nytt og annerledes mer. Da må jeg igjen være kreativ.

Noen bruker omvendt psykologi med ungene; ”dere får i alle fall ikke lov til å legge dere!”

Dette kan også fungere uten at jeg skal uttale meg om det er riktig barneoppdragelse…

På jobben ønsker man å ha det gøy og man ønsker å bli forstått. Kreativitet er løsningen for å få til begge deler. For mye stress og for lite tid holder de kreative hjernecellene ute av drift.

Ofte kommer man på de gode idéene på sofaen eller i badekaret hjemme. Det er fordi man slapper av og hjernen har en helt annen frekvens.

Det å bytte miljø, plass, kollegaer innimellom stimulerer kreativiteten. Kanskje en bedre sofa på jobben vil få fart på kreativiteten? Eller hva med et badekar? Det viktigste er uansett at man bruker kreativiteten til å forbedre bedriften og arbeidsplassen.

Jeg er midt på treet kreativ – men jeg prøver å øve meg så ofte jeg kan. Både fordi det er gøy og fordi det hjelper meg å få bedre frem budskapet. Kreativitet dreier seg mye om nytenking. Man kommer med nye idéer, nye produkt, nye måter å kommunisere på og rett og slett nye måter å se eller gjøre ting på. Disse nye tankene og kreativiteten er selvfølgelig ofte utenfor det andre har erfart og derfor vil de stille seg litt tvilende. Ikke la deg stoppe av at noen syns idéen eller de kreative tankene dine ikke er gode. Kjør på med kreativitet uansett om du er på skolen, jobben, hjemme eller prøver å få venner, barn, ansatte eller kollegaer til å forstå.

Lykke til!

Amplify your print with GalerieArt

™

GalerieArt TM silk og gloss – trippelbestrøket for krevende trykkjobber!

Antalis AS | Telefon 23 14 35 00 | Fax 23 14 35 01 | post@antalis.no | antalis.no

The only thing that will redeem mankind is cooperation Bertrand Russell

Med 400 medarbeidere på 47 steder i Norge, Sverige Danmark, Finland og Latvia har vi grunn til å slå oss på brystet.

Som Nordens største kommunikasjonskjede vet vi at vi kan levere det kundene etterspør. Det er nemlig fordelen med samarbeid. www.prinfo.no + www.pcgnordic.no