En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.
Verdenskommisjonen, 1987
Forord
I skolen kan bærekraftig utvikling gi elever større muligheter til å tilegne seg kunnskap om klima- og miljøspørsmål. Ved at vi legger til rette for en utforskende undervisning hvor elevene er kritisk tenkende og argumenterende, kan det være enklere å iverksette bærekraftig utvikling som begrep innenfor ulike skolefag.
Tverrfagligheten betyr at det er læreren som får hovedansvaret for å innpasse og formidle temaet i de fagene der det er naturlig, slik at elevene skal arbeide med ulike temaer innenfor bærekraftig utvikling gjennom problemstillinger fra ulike fag. Målet er at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. For å «treffe» elevene blir det avgjørende å jobbe med bærekraftig utvikling på måter som kan engasjere dem, og som de kjenner seg igjen i.
Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema må ikke bli til et prosjekt elevene jobber med to uker i løpet av et skoleår, uten at det ellers gjennomsyrer fag, temaer, pedagogikken og skolens indre og ytre liv. Et viktig mål for skolen framover må være å bidra positivt til å skape et bærekraftig nærmiljø. Skolene trenger derfor å lage sine egne interne systemer for hvordan legge til rette for temaet bærekraftig utvikling på en best mulig troverdig måte. Det harmonerer for eksempel lite hvis en skole uttrykker til elever og foreldre at de satser på bærekraftig utvikling, samtidig som julegrøten under juleavslutningen serveres med engangstallerkener og plastskjeer.
Aktivitetene i denne boka kan være til god hjelp for ansatte i skole og SFO å komme i gang med bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Boka vil ikke dekke alt innenfor det komplekse temaet som bærekraftig utvikling er, men bør heller ses på som en inspirasjonskilde på veien mot å skape en mer bærekraftig skole. Vi må ruste elevene til å kunne leve og engasjere seg i sitt eget og andres bærekraftige liv.
Lykke til med det viktige bærekraftsoppdraget – husk at grønne barn skaper grønne voksne!
Robert Mjelde Flatås
Innhold
Kapittel 1
Hva er bærekraftig utvikling? 8
Bærekraftig utvikling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i SFOs rammeplan 9
Bærekraftig utvikling som begrep 10
FNs bærekraftsmål 12
Klimafokus 14
Utdanning for bærekraftig utvikling 15
Pedagogikkens doble formål 16
Kompetanse, dybdelæring og tverrfaglighet 17
Uteskole og bærekraftig utvikling 20
Fra hvorfor til hvordan 21
Bærekraftig utvikling i lys av elevmedvirkning, livsmestring og samarbeid 21
Seks råd til hvordan vi kan snakke med elevene om klima 23 Å jobbe med og ikke mot kompleksiteten i skolen 24
Beskrivelser av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i læreplanene i fag 25
Kapittel 2
Gjør elevene bærekraftbevisste! 28
Bærekraftsirkelen 30
Lag en klimaordbok 32
Dette er ikke en flaske … 32
Bokmerke med eget klimabudskap 33
Jorda i min hånd 33
Ordskytips 34
Post-it bærekraftig utvikling 34
Gjenbruk – melkekartongleker 35
Hva kan vi gjøre for å leve gode bærekraftige liv? 36
Grav og undersøk 36
Bærekraftbingo 38
Hvordan bli mer miljøvennlig hjemme? 39
Stille diskusjon 40
Plasttegneserie 41 Tre-selfie 41
Fra jeg våkner til jeg legger meg 42
Klima- og miljøminister for en dag 42
Hvor kommer klærne mine fra? 42
Miljøforfattere 43
Mitt karbonfotavtrykk 43
Bærekraftsstafett 44
Grønt kortspill 44
Full fart med ballongbil 46
Bærekraftsafari i skolens nærmiljø 46
Vi kan alle gjøre noe! 47
Lag en bærekraftsmaskot 48
Finn noen som … 48
Plastjakt 49
Bærekraftig LandArt 50 «Plukke søppel»-bingo 50
Huskeskiltfabrikk 51
Fredsdue 52
Bærekraftsparadis 53
Framtenkt økospill 54
Min favorittnaturplass 55
Bie-/insektshotell 56
Forenklet kompostforsøk 57
Lag en regnmåler 57
Lag en solovn 58
5 Innhold
Kapittel 3
Morsomme leker med en bærekraftig vri 60
Stiv bærekraftsheks 62
Fornybar energisjef 62
Jorda befaler 62
Strømtyvene 63
Fornybar salat 63
Bærekraftsposen 64
50-leken 64
Bærekraftig hinderløype 65
Nordavind og sønnavind plakatspesial 65
Plogging 66
Eksempler på gode ressurser 66
Kapittel 4
Bærekraftsmål på timeplanen 68
Hvordan henger bærekraftsmålene sammen? 71
Norges mest bærekraftige by 71
Verdensballen 72
Vi diskuterer i hjørner 73
Vårt eget FN-spill 73
Filmsnutt-verksted 74
Mim og gjett 74
Grip målet 75
Løp, husk og skriv! 76
Forbedringsrunden 76
Global natursti 76
Speed date-idemyldring 77
Puslestafett 78
Spørre-spå 79
5 på gata 80
Det glade budskap 80
Jeopardy 80
Stjernehandling-orientering 81
6 Innhold
Kapittel 5
Skap rom for kritisk tenkning 82
Kritisk tenkning er mer enn kildekritikk 85 «Wicked problems» 85
Skoledetektiver 86 1, 2 eller 3 fyrstikker 87 Ny verden 88
Grønt oppfinnerverksted 88
Dagens spørsmål 89
Klasseutfordringen 90
Organisasjonsblikket 90
Framtidsoppdraget 91
Fleip-eller-fakta-natursti 92
PMI-metoden – flere sider av samme sak 92
Visste du at … 93
Klimarettferdighet 94
Grønn superhelt 94
Hemmelig snøballspørsmål 95
Kapittel 6
Grønne skoletips 96
Skolens grønne plantegruppe 98
Bærekraftspodden 99
Zero waste syverksted 99
Byttekveld – gi hva du har, ta det du kan bruke 100
Matsvinnkafé – en grønnere måte å spise på! 101
Fredager for framtiden 102
Naturbevegelser 103
Grønn idecamp 104
Tenk skolehage! 104
Markering av bærekraftige verdensdager 106
Lær for planeten – månedens Donytt! 107
Bærekraftskrok i klasserommet 107
BærekraftsLAB 107
Klimauke 108
Litteratur 109
Forfatteromtale 111
7 Innhold
Hva er bærekraftig utvikling?
Bærekraftig utvikling er veien til den framtid vi ønsker for alle. Den gir et rammeverk for økonomisk vekst, skaper sosial rettferdighet, ivaretar miljøet og styrker lederskap.
Ban Ki-moon (2013)
1
Bærekraftig utvikling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i SFOs rammeplan
I overordnet del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 pkt. 2.5.3 står det:
«Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.»
Gjør elevene bærekraftbevisste!
Vi arver ikke jorden av våre forfedre, men låner den av våre barn. Indiansk ordtak
2
Elevenes engasjement for miljø og klima er en vesentlig drivkraft for særlig den miljømessige dimensjonen ved bærekraft. Vi må skape en bevissthet om bærekraftig utvikling gjennom aktiviteter som gir elevene mulighet til å reflektere over eget engasjement og tankegods om miljø og klima. Det er viktig at vi er bevisst på hva vi ønsker å oppnå med aktivitetene, og at dette blir tydelig kommunisert til elevene.
I forbindelse med klimaserien, «Ikke gjør dette mot klimaet», har NRK gjort innsiktsarbeid med 50 tiåringer fra ulike deler av Norge. Innsikten viser at barna har liten kunnskap om det som foregår. Mange blander miljø og klima og tror at vi kan redde klimaet med å plukke plast i fjæra.
Fra jeg våkner til jeg legger meg
Tidsbruk: 15–30 minutter
Utstyr: Papir og blyant
Framgangsmåte: Læreren gir elevene i oppgave å tenke over alle aktiviteter de gjør fra de står opp til de legger seg, for eksempel: dusjer, koker meg et egg, spiller data, pappa kjører meg til skolen, chatter på mobilen, spiller dataspill osv. Hvert elevpar får litt tid til å tenke og kaste fram så mange svar eller ideer de kan komme på, for eksempel ti minutter. Etter fem minutter ber læreren elevparene om å finne et annet par, så deler disse parene ideene sine med hverandre. Når dette er gjort, går elevene tilbake til sine opprinnelige par. Her utfordrer læreren elevene på å lage en «10 på topp-liste» over hvilke aktiviteter som involverer fossile brennstoffer og dermed bidrar til CO2-utslipp og klimaendringer.
Klima- og miljøminister for en dag
Tidsbruk: Flere økter og dager
Utstyr: Papir og blyant eller PC/nettbrett
Framgangsmåte: Elevene jobber i par. Hvert elevpar får i oppgave å tenke seg at de er to miljøministre for Norge og Sverige, og at de skal holde en kort tale til folket på 3–4 minutter om hvordan de vil at årene fram mot 2030 skal utvikle seg på klima- og miljøsiden.
Elevparene får først i oppgave å skrive et utkast til talen som leveres inn til læreren. Læreren gir respons til hvert elevpar, som deretter skriver ferdig talen sin. Talene presenteres på et tenkt klimaseminar i klasserommet, hvor elevene som miljøministre presenteres talene sine for hverandre. Kanskje rektor og/eller lokalavisa kan inviteres til klimaseminaret hvor det også kan serveres «grønn smoothie» og noe økologisk frukt?
Hvor kommer klærne mine fra?
Tidsbruk: 5–10 minutter
Framgangsmåte: Hver elev får i oppgave å undersøke hvor klærne de har på seg, kommer fra ved at de for eksempel ser på klærnes merkelapper. Læreren kan skrive en liste på tavla over hvilke land de fleste klærne som elevene har på seg, er produsert.
Kapittel 2 42
Be elevene reflektere over om klærne de har på seg, må fraktes kort eller lang vei før vi kan kjøpe dem i butikken. Hva har det å si for CO2-utslippene i hvilket land klærne er produsert? Hvorfor lages klærne i land som Kina, Bangladesh, Pakistan, Vietnam og India? Plenumsdiskusjon til slutt.
Variasjonsmuligheter: Elevene kan også få i oppgave å lete etter mer informasjon på internett knyttet til hvor i verden fabrikken som har produsert klærne deres, befinner seg.
Del elevene inn i grupper. Hver gruppe får i oppgave å lage en spørreundersøkelse for å finne ut hva andre tenker om klær og bærekraft, og hvordan vanene deres er.
Miljøforfattere
Tidsbruk: 30–60 minutter
Utstyr: Papir og blyant
Framgangsmåte: Elevene får i oppgave å skrive en tekst hvor de forklarer hvorfor det er viktig å beskytte natur og miljø. I tillegg skal de skrive tre forslag til ting som folk kan gjøre i hverdagen for å hjelpe miljøet. Når alle elevene har skrevet ferdig, skal de etter tur presentere tekstene sine for hverandre i mindre grupper. Til slutt blir tekstene levert til læreren.
Variasjonsmuligheter: Tekstene kan brukes videre i klassen, for eksempel ved å gi elevene i oppdrag å produsere hver sin podkast i grupper basert på tekstene de har laget.
Mitt karbonfotavtrykk
Tidsbruk: 20–60 minutter
Utstyr: Blyant og ark med fotavtrykk inntegnet
Framgangsmåte: Karbonfotavtrykk er den totale mengden av karbondioksid som du hvert år slipper ut gjennom reising, bruk av energi, maten du spiser, avfallet du produserer, og produktene du kjøper. I denne oppgaven skal elevene reflektere over hva de som enkeltpersoner kan gjøre for miljøet og klimaet. Hver elev får utdelt et karbonfotavtrykkark, hvor de får i oppdrag å skrive fem ting på foten som de kan gjøre framover for å redusere sitt karbonfotavtrykk.
43
Gjør elevene bærekraftbevisste!
2 __________________ 3 ____________ 4 __________ 1 _____________________ 5 ____________
Grønne skoletips
Verden har endret seg, og vi må endre oss med den.
Barack Obama (2009)
6
Et viktig mål framover må være å gi barn og unge opplevelsen av at de kan være med på å gjøre en forskjell, og at deres handlinger har betydning for å få til en bærekraftig utvikling. Relevante spørsmål skolen kan stille seg i denne sammenheng, kan være:
• Hvordan kan vi som skole samlet styrke bidraget vårt knyttet til utviklingen av et godt bærekraftig samfunn?
• På hvilke måter kan skolen vår bli «grønnere»?
Forfatteromtale
Robert Mjelde Flatås begynte å arbeide som lærer i 2005 etter å ha fullført allmennlærerutdanningen og en mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse. Fra høsten 2005 til sommeren 2015 arbeidet han som kontaktlærer på 5.–7. trinn ved tre ulike barneskoler på Vestlandet. Flatås har også fire års fartstid som rektor på en barneskole utenfor Bergen. Han arbeider i dag som høgskolelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen. Flatås har jobbet mye med utviklingsarbeid i skolen knyttet til fagfornyelsen, motivasjon for læring, elevmedvirkning og prosjektarbeid som metode.
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-4496-6
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Jorm S / Shutterstock
Illustrasjoner i materien: Shutterstock: (s. 3) A7880S, (s. 9, 29, 61, 69, 83, 97) Jorm S, (s. 27, 38) Julia Shamayaeva, (s. 32) Singleline, (s. 20) Vuttipat, (s. 35) Yulia Tyutereva, (s. 37) brgfx, (s. 32) Domira, (s. 38) Double Brain, (s. 52) Martial Red, (s. 56) Angela Zanin, Juliasuena, (s. 73) Lexi Claus, (s. 74) Denys Drozd, (s. 94) Marish, (s. 98) GoodStudio, (s. 101) Olgaopl, (s. 103) StockSmartStart, Kraphix, Yuliya Kim, (s. 104) Kate Macate, (s. 106) Vectomart
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.