«JEG SPØRGER KUN, MIT KALD ER EJ AT SVARE»

– Fra retorikerforeningens seminar om bruken av retoriske spørsmål. (utdrag)

Fredriksen: Jeg må da spørre Eriksen, er havvindmøller virkelig det vi trenger å diskutere akkurat nå?

Eriksen: Mitt spørsmål til Fredriksen blir da, kan vi overhodet forholde oss til vår egen samtid uten å diskutere havvindmøller?

Fredriksen: Kan vi diskutere vår egen samtid uten samtidig å forholde oss til vår egen relevans?

Eriksen: Er Frederiksens forskning virkelig relevant i vår samtid?

Fredriksen: Har Eriksen noen gang tenkt igjennom de forskningsetiske problemer som prosjektet hans har?

Eriksen: Vet Fredriksen hva forskningsetikk betyr? Vet han overhodet hva etikk betyr?

Fredriksen: Kan den påfallende aggressive tonen i Eriksens innlegg kanskje skyldes noe annet enn faglig uenighet?

Eriksen: Kan ordstyrer forsøke å gjøre jobben sin noenlunde adekvat?1

Fredriksen: Kan det tenkes at dette andre rett og slett er sykdom?

Eriksen: Finnes det noen som helst grunn til å invitere inn Fredriksen i dette seminaret ut over det at hans bror er svoger til fru Kristiansen?

Fredriksen: Kan Eriksen tenke seg å overveie en såpass konstruktiv handling som å holde munn?

Eriksen: Kan Fredriksen holde kjeft, for en gangs skyld? Vær så snill!2

1 Det er uenighet i foreningen om dette er et retorisk spørsmål.

2 Den siste setningen ble av seminarledelsen regnet som en selvstendig appelativ-setning og ikke som del av et retorisk spørsmål. Diskusjonen endte dermed 1-0 til Adelheid Fredriksen.