“ it´s about ‘what’ and ‘why’ ” 2011 - 2013
J. PHILIP STENSRUD
KA, København
“it´s about ‘what’ and ‘why’” 2011 - 2013
J. PHILIP STENSRUD
KA, København
KA, København Det Kongelige Danske Kunstakademi Kunstakademiets Arkitektskole The Royal Danish Academy of Fine Arts School of Architecure
PRO SJE KT ER Haveb oligen 8. s emester KA-afd.5 6 Flo d a Kon kur rans e/ C omp et it ion 14 E lvĂŚrksg r unden 9. s emester KA-afd. 5 18 Et hus for d ans B achelor 24 Gas oline A l le y C of fe e Ne w York 28
Vest f j ordd a len Ny Ark itektur i et p ost indust r ielt l andskap Avgangsprosj ekt/ Master Thesis 32
“’How’ comes later. First you have to think that it´s about ‘what’ and ‘why’. What are you actually creating and why are you doing it?”
2011 - 2013
Utsagnet over, fra min tredjeårsunderviser Dominic Balmforth, har i stor grad påvirket hvordan jeg i ettertid har tilnærmet meg de fleste arkitektoniske oppgaver. Selv om utsagnet i seg selv ikke er så komplekst, utfordrer det en til å gå dypere i tankene om hva arkitektur er. Det er ikke alltid svarene har kommet like naturlig, spesielt når skalaen og kompleksiteten har vært liten. Allikevel har jeg funnet det lærerikt og fruktbart å tenke bredt for å avdekke kvaliteter utover gode romligheter og design. I løpet av det siste året på KA og avdeling 5 ønsket jeg å utfordre enkelte av mine forestillinger om hvordan spesifikke romligheter og aktiviteter løses. Det har derfor vært et hovedmål å utforske forskjellige romlige forbindelser i prosjektene. Dette gjelder både forbindelser innad i en bygning eller et rom, men også mellom en bygning og dens omgivelser. Mine akademiske prosjekter, slik de er fremstilt i denne boken, skal ikke nødvendigvis ses på som et endelig produkt. Prosesser og tidsbegrensninger har vært med på å forme og diktere hvordan prosjektene og presentasjonen fremstår. Det sentrale har likevel vært å utnytte den friheten som en teoretisk oppgave gir til å la prosjektene fokusere på enkelte konkrete elementer eller noen større spørsmål, framfor å løse alle detaljer.
Oslo, August 2013
4
The statement above from my third year teacher Dominic Balmforth, has greatly impacted how I approach an architectural assignment. It is not a complicated statement, but it challenges you to add more depth to your thinking of what architecture truly is. The answer can sometimes be difficult to find, especially if the task at hand is small in scale and low in complexity. Nonetheless, I have found that thinking more broadly to uncover qualities beyond good spatial solutions and design has been both instructive and fruitful. During my last year at KA and department 5, I tried to challenge some of my perceptions of how certain spatial solutions and activities can be resolved. It therefore became a primary goal in each assignment to explore spatial connections, both within a building or a room and between a building and its surroundings. My academic projects, as they are presented here, should not be regarded as a final product. The processes and time limitations have naturally shaped and dictated the production and presentation. Still, given the freedom that comes with a theoretical assignment, the goal of each project has been to focus on specific elements or a few larger questions, rather than resolving all details of a project.
5
HAVEBOLIGEN Dragør
Enebolig med have (parcelhuse) er den foretrukne boligformen i Danmark. Oppgaven gikk ut på å ta for seg denne boligformen og tegne et slikt hus. I den innledende fasen ble modeller og tegninger utformet i en øvelse basert på romlig tolkning av tekster av bl.a. Christian Norberg-Schulz og Carsten Thau. Deretter ble fokuset rettet mot betydningen av haven. Spesielt ble det søkt etter forståelse av betydningen for overgangen mellom boligrommet og haverommet. Boligen forholder seg til en klassisk dansk eiendomsstørrelse, 20m bred og 50m dyp, som er tilkoblet et veinett i vest. Den geografiske plasseringen for oppgaven var Dragør, et lite tettsted syd for København, men prosjektet kan på mange måter betraktes som et non-site prosjekt. Ankomsten til boligen er gjennom carporten. Denne ligger 90 grader ut fra veinettet, og skaper dermed en kobling mellom den lille skalaen (boligen) og den store skalaen (veinettet). Bygningskroppen knekker deretter inn i haven og danner med det to uterom av ulik størrelse på nordsiden og sydsiden. Huset utnytter tomtens dybde og havens ulike karakterer får med det en mer skiftende påvirkning på boligens rom. Boligens funksjoner er fordelt etter mulighetene for å danne private eller offentlige soner, samt ulike temperatursoner. Den åpne strukturen, med vinduer og åpne overganger skaper et tett og nært forhold til haven og med det en økt bevissthet om dens kvaliteter og sårbarhet. The intention in the Haveboligen (The Garden House) project was to come up with a proposal for a dwelling which truly utilizes the qualities and potential a garden offers. The end result is a house that tries to bring its inhabitants closer to their surroundings, by exposing them to the garden in different degrees and form.
6
HAVEBOLIGEN
Hageboligen i Dragør, 2012 [Digital collage]
HAVEBOLIGEN
7
Dragør, 2012 [Situasjonplan, Tegning 2x2m/ Site plan]
8
HAVEBOLIGEN
Dragør, 2012 [Situasjonplan, Digital Collage / Site plan]
HAVEBOLIGEN
9
Hageboligen i Dragør, 2012 [Plan]
10
HAVEBOLIGEN
11
Hageboligen i Dragør, 2012 [Foto, Prosjekt modell, lindetre 1:50 / Project model 1:50]
12
HAVEBOLIGEN
Hageboligen i Dragør, 2012 [Foto, Prosjekt modell, lindetre 1:50 / Project model 1:50]
HAVEBOLIGEN
13
FLODA Vattnet och Staden
Vattnet och Staden var et konkurranseforslag for en bærekraftig utvikling av Floda sentrum øst for Göteborg. Hovedmålet var å integrere sentrum med de hverdagslige bevegelsesmønstrene i byen. Skoleveier, pendlingsruter og kulturtilbud ble knyttet sammen gjennom et nytt nettverk bestående av gangveier, broer, boliger og kulturtilbud. Forslaget la således vekt på sammenhengende soner for aktivitet og bevegelse. Vattnet och Staden was a competition entry for a sustainable city development plan for the city of Floda, Sweden. The proposal focused on the different zones in the city and how they could be connected with a network of pathways, bridges, dwellings and areas for culture.
14
FLODA
Aktivitetssenteret og S채velangen, 2012 [Digital collage] Gangvei i elven, 2012 [Digital collage]
FLODA
15
Floda kommune, 2012 [Situasjonsplan 1:2 500 A1/ Site plan]
16
FLODA
Floda sentrum, 2012 [Situasjonsplan 1:1000 A1/ Site plan]
FLODA
17
ELVÆRKSGRUNDEN København Prosjektets utgangspunkt var et større ubrukt areal i sentrum av København. Elværksgrunden ligger midt i det som tidligere var byens kulturelle sentrum. De senere års byutvikling har flyttet det kulturelle sentrum mot kanalen og havnen. Det har medført at en rekke sentrale kulturinstitusjoner har flyttet ut av området, som i dag er preget av handel og næringsliv. Intensjonen bak prosjektet ble derfor å utvikle et arkitektonisk bud på en urban bygningsstruktur med en kulturell profil. Bygningsstrukturen skulle utnytte ledig areal, samtidig som den skulle tilføre nye eller retablere manglende funksjoner i området. Oppgaven ble løst gjennom studier av bystrukturer med et særlig fokus på organisering av ulike program. Modellundersøkelser og gjennomgang av et utvalg av eksisterende bystrukturer resulterte i en katalog av modeller, teorier og motiver. Katalogen ble så brukt som utgangspunkt for det videre arbeidet. Selv om prosjektets utgangspunkt var et urbanitets- og romstudium, ble det underveis lagt til et program for bygningene. Dette ble gjort for å underbygge og utfordre de arkitektoniske valgene underveis. Resultatet ble en plan for et nytt innskutt studentkvartal med studentboliger, et hus dedikert til leseplasser og grupperom, disponibelt for byens studenter, samt et mindre teater med tilhørende øvingslokaler. Pga. tidsbegrensninger lå hovedfokuset på planer og snitt for studentboligene og teatret, mens studiehuset forble et volumstudium. - Bruddene i siktlinjer og bevegelser er indikatorer på programskifte. Bruddene markerer også steder som har en høyere grad av artikulering i forhold til opphold over tid. Opphold over tid defineres i denne sammenheng som all aktivitet utover det å passere forbi i alminnelig gangtempo. fra En Katalog - Elverksgrunden
Elværksgrunden was a study in urbanity and spatial overlaps within the city of Copenhagen. The process was driven by model and drawing investigations of existing city structures and by a self-made catalogue consisting of models, city-planning theories and various inspirational motives. These investigations led to a brief that included student housing, a study house and a small theatre.
18
ELVÆRKSGRUNDEN
Modeller av bystrukturer, 2012 [Gips og tremodeller i varierende skala/ Wood and plaster models] Elverksgrunden, 2012 [Foto/ Site photo]
ELVÆRKSGRUNDEN
19
Gjennomgang til indre park og Borgergade, 2012 [Utsnitt av fasaden mot Adelgade/ Elevation] Studentkollegiet og det nye teateret, 2012 [Fasade mot Adelgade/ Elevation]
20
ELVÆRKSGRUNDEN
Studentkollegiet og det nye teateret, 2012 [Etasje planer/ Floor plans]
+3
+2
+1
0
-1
ELVÆRKSGRUNDEN
21
Student kollegiet og det nye teateret, 2012 [Lengde snitt/ section]
22
ELVÆRKSGRUNDEN
Det nye teateret og øvingslokaler, 2012 [Utsnitt av lengdesnittet/ section]
ELVÆRKSGRUNDEN
23
ET HUS FOR DANS Bacheloroppgave
Bacheloroppgaven gikk ut på å tegne en bygning som skulle brukes til private dansetimer og sammenkomster. Prosjektet skulle løses i Hans Tavsens park, en mindre park i bydelen Nørrebro i København. Et hus for dans er et fragment av byen, og skulle utover sin funksjon som et lokale for dans, fungere som et offentlig oppholdssted. Det var viktig at bygget skulle være tilgjengelig for andre brukere av parken og for beboerne på Nørrebro. Huset består av fire elementer – det åpne gårdsrommet, den offentlige kafeen, den private dansesalen og det lukkede kontoret. Fire forskjellige romlige elementer som sammen utgjør én enhet. Huset har sin materialitet og form etter inspirasjon og fortolkning av bydelen det ligger i. Den røde mursteinen har sin klare referanse til områdets utbredte teglarkitektur. Videre er valget av den grove gjenbruksmursteinen et resultat av at huset ligger i et område hvor bygninger er bruksgjenstander. Fasadene skal derfor kunne tåle de avtrykk som settes av mennesker og omgivelser. A house for dance (Bachelor project) is a public building that is to be used by local dance clubs and function as a public space in a neighborhood park in Nørrebro, Copenhagen. The project aimed to create a building that speaks with the local architecture, and at the same time generates a curiosity among its users and passers-by.
24
Et hus for dans, 2011 [Plan/ Floor plan]
1. Vannspeil, utendørs danseplass 2. Dansesal 3. Kafe´ 4. Kjøkken 5. Omkledningsrom 6. Entre dansesal/ skap
ET HUS FOR DANS
7. Klubblokale 8. Møterom 9. Omkledningrom m/dusj 10. Toaletter 11. Depot kafe´ 12. Depot dansesal
25
Et hus for dans, 2011 [Snitt/ Section] Et hus for dans, 2011 [Fasader/ Elevations]
26
ET HUS FOR DANS
Gårdsommet med utendørs dans og vannspeil, 2011 [Digital Collage] Kafé, 2011 [Digital Collage] Det store danserommet, 2011 [Digital Collage]
ET HUS FOR DANS
27
GASOLINE ALLEY COFFEE Manifold Architecture Studio/New York
Gasoline Alley Coffee (GAC)/ Manifold Architecture Studio. Lokalisert på Lafayette Street på Manhattan, ligger GAC midt i New Yorks travle sentrum. Kaffegründerne Nick Carnivale og Neville Ross ønsket å etablere en kaffebar med høy kvalitet og med en særegen stil. Med klar referanse til stedets historie ble både GACs identitet og design utformet. Resultatet ble en kaffebar som kan åpne begge sine fasader og som tillater en naturlig gjennomstrømning gjennom lokalet.
Gasoline Alley Coffee (GAC)/ Manifold Architecture Studio. A coffee bar located at Lafayette Street, New York. GAC is a coffee bar with a clear reference to its location in both it´s identity and design.
28
GAC
Gasoline Alley Coffee butikk og salgsomr책de, 2011 [Foto/ Photo] Gasoline Alley Coffee fasade mot Mulberry st., 2011 [Foto/ Photo]
GAC
29
VESTFJORDDALEN Ny arkitektur i et post-industrielt landskap
Intensjonen bak prosjektet var å utforme en ny bygningsstruktur som kunne gå i dialog med Vestfjorddalens industrielle historie og mektige naturomgivelser. For å utnytte dalens potensiale har prosjektet blitt lagt opp etter en strategi om punktvise inngrep i dalen. Programmet for bygningsstrukturen er en folkehøyskole, med naturforvaltning, friluftsliv og håndverk som hovedretninger. En skole ble valgt etter ønske om et program som i størst mulig grad kunne veves sammen med eksisterende bo- og næringsstrukturer for å oppnå høy ressursutnyttelse. Skolen består av fire bygninger (skolen, studentkollegiet, båthuset og hytten) plassert på tre forskjellige steder. Det ble viktig å utforske mulighetene for å finne arkitektoniske fellesnevnere mellom bygningene slik at de kan avleses som en enhet. Sentrale elementer i utformingen av prosjektet ble flytende overganger mellom rom, og en direkte kobling til sine omgivelser. Samtidig skulle de fire bygningene avspeile fire ulike funksjoner og organiseres deretter. Bygningene varierer i størrelse og form, men de deler både romlige strategier og fasadeuttrykk. Alle fire bygningene har konkrete samfunnsrelasjoner som utgangspunkt for sine plasseringer. Gjennom sin arkitektur og fasiliteter, skulle det lokal samfunnet inviteres til å interagere med skolen. Naturen, i form av juv, fjellsider og vann, har satt rammevilkår for retninger og utforming av fasader, lysinntak og rom. Folkehøyskolens felleskapstanke har vært en inspirasjon for bygningenes organisering, blant annet gjennom sammenhengende romforløp. Bygningenes intensjon var å tilby ly for vær og vind og skape samhold blant studentene, samtidig som de skulle underbygge det faktum at skolens eksistens var bygget på det som foregikk utenfor veggene.
The Master thesis Vestfjorddalen – New architecture in a post-industrial landscape aimed at creating new building structures in different locations in Vestfjorddalen, Norway. The area is known for its dramatic nature as well as its industrial history. The brief was therefore a folk high school, focusing on nature preservation and development, outdoor sports and crafts. The school consists of four separate buildings containing four different functional areas. The purpose of splitting up the school was to explore and utilize the different parts of the Vestfjorddalen valley, both the variations in nature and in the local societies.
30 VESTFJORDDALEN
Vestfjorddalen, 2013 [Vestfjorden, prosess collage]
31 VESTFJORDDALEN
Rjukan sentrum, 2013 [Strukturdiagram] kollegiet
Vestfjorddalen, 2013 [Situasjonsplan/ Site plan]
250m
skolen/ kollegiet
industri
bolig
nĂŚring/ kultur skolen
1km
skolen/kollegiet hytten
32
VESTFJORDDALEN
b책thuset
33
Vestfjorddalen, 2013 [Hovedbygningen, studentkollegiet, b책thuset, hytten]
34
VESTFJORDDALEN
Skolen, hovedbygningen, 2013 [Etasje planer, lengdesnitt, tverrsnitt/ Floor plans, sections] Student kollegiet, 2013 [Etasjeplaner/ Floor plans] Båthuset, 2013 [Fasade mot sør og nord, tverrsnitt/ Elevations, sections] Båthuset, 2013 [Plan/ Floor plan] Hytten, 2013 [Plan, snitt/ Floor plan, sections]
Skolen,hovedbygningen, 2013 [Digital collage]
VESTFJORDDALEN
35
Hytten 2013 [Fasader mot øst og sør/ Elevations]
36
VESTFJORDDALEN
Studentkollegiet, 2013 [Plan 3. etasje/ Plan 2nd floor]
VESTFJORDDALEN
37
Hjørnet av hovedbygningen mot norøst, 2013 [Digital collage]
38
VESTFJORDDALEN
Det store samlingsrommet i hovedbygningen, 2013 [Digital collage]
VESTFJORDDALEN
39
40
Philip Stensrud
Arkitekt MNAL/ Graduate Architect phil.stens@gmail.com www.philipstensrud.com
41
www.philipstensrud.com