Forløperen – det første laget

En forløper for det nåværende jubilerende Kalandseid Idrettslag var et lag som sies å være stiftet i 1945 og som fikk navnet Kaland Turn- og Idrettslag.

Forløperen

Ungdomshuset på Kalandseidet.

- det første laget

Initiativtakerne var Sigurd Espetvedt senior, Trygve Takle og Johan Gjelsvik. Sistnevnte var formann til 1950 og meldte laget inn i idrettsforbundet og noen særforbund. Georg Nesse var oppmann for fotball fra 1945 til 1953, med en pause i 1947. Kampene ble spilt på Ulvensletten og på Stavollen. Damene drev med håndball med Ingrid Bertelsen som trener. Men de eldste i håndball gruppen trakk seg, og dermed ble det pause. Anne Charlotte Taranger ledet turntrening for damer i ungdomshuset. Det skortet på en fast organisasjon i laget og aktivitene dabbet av, selv om det var noen få som trente.

Guttegjeng

I Kondis nr. 1/1977 har redaktøren Gunnar Takle Pedersen tatt inn et intervju med tidligere formann i laget, Johan Gjelsvik som forteller at han ble formann i 50-årene og da meldte laget inn i Idrettsforbundet og en del særforbund. Fotballaget trente den gang på stasjonsplassen på Kalandseidet og i ungdomshuset. Han forteller at laget skaffet seg inntekter bl.a. ved dansetilstellinger i ungdomshuset. Fram mot 1960-årene var det ikke noe aktivt idrettslag på Kalandseid, men det bodde en god del ungdommer, spesielt tenåringsgutter, som gikk og ønsket seg idrettsaktiviteter og som mer og mindre tilfeldig møttes for å spille fotball, sykle eller gå på ski eller skøyter. Eirik I. Eldøy var blant dem som var med i guttegjengen. På anmodning har han skrevet ned noe av det han minnes fra denne tiden: ”I 1962 var det en stor gutteflokk knyttet til Kalandseidet, de kom fra gårdene, småbrukene og husene som omkranset søre del av Kalandsvatnet og Ertravågen. De hadde etternavn som Kaland, Nesse, Austevoll, Takle, Bruland og Leirvåg, samt enkelte innflyttere som Eldøy. Flokken talte ca. 20-30 gutter, som

da var mellom 14 og 16 år. Det var en aktiv og fin kameratgjeng, som organiserte seg selv. Hovedkvarteret var stasjonsplassen på Kalandseidet. Det var en liten grusbane med mål i begge ender. Her ble det spilt fotball til alle døgnets tider. Drømmen var å få spille på gress. Når forholdene lå til rette for det, fikk vi lov til å spille på gressbakken bak husene på Bruland. Det var store greier. Etter slåtten fikk vi også spille på markene på Austevoll. Da hadde vi gjerne kamper mot guttelag fra nabobygder, som Søfteland og Totland. Et minnerikt returoppgjør fant sted på Totland etter at vi hadde syklet oppover mot Frotveit og dradd syklene over haugene til Totland. Der fikk vi spille på en nyslått mark og hadde jenter fra Kalandseid med som heiagjeng”.

Trening i ungdomshuset

Han skriver videre: ”Senhøstes og vinter hadde vi innendørs trening i ungdomshuset. Det var uoppvarmet, men sirkeltreningen med vekt på styrke og spenst foregikk med stor iver. Treningen ble ledet av Nils Kaland. I kalde og gufne kvelder sprang vi varme og svette hjem for å dusje. Skøyter var vår andre store idrettsaktivitet. Når kuldegradene kom omkring nyttårstid, var det fram med nyslipte lengdeløpsskøyter. Den aller første trygge isen la seg gjerne på Lilletvedttjernet. Da syklet vi over Vallaheiene og gikk runder med Lilletvedtguttene. Når kulden holdt seg en tid, frøs også Ertravågen til med trygg is. Da var vi på hjemmebane. Det store var når stålisen la seg på hele Kalandsvatnet. Da kunne vi legge i vei på skøyter til Kismul, Hamre og Sandven, ja like til Hatlestad. Ofte kom det snø på isen, og da var det å gå i gang med å måke bane. De gangene det var snøsørpe som frøs, hugget vi hull i isen og vannet banen, slik at vi fikk jevn is. Det ble arrangert skøyteløp med klassedeling og tidtaking. Militærmannen Tore Bergsaker hadde med pistol og var ”starter”. Som skøyteløpere stilte vi i strikkelue, ullgenser, strikkevotter og blå stillongs. Det var fullt av folk på isen og alle var med, store som små.”

Skøyteløp på Kalandsvatnet.