Lübecks frimerker

1. Holstein Tor ble bygget i 1464-1478 til Lübecks forsvar. |

Dansk 2 Rigsbankskilling med nummerstempel «3» fra dansk postkontor i Lübeck. | av svensk post i Lübeck i 1816.

Ørn Grahm

er utdannet jurist, og er lidenskapelig interessert i frimerker. Han skriver om frimerker både i Norge og Norden, og hans artikler er også etterspurt i den engelskspråklige delen av frimerkeverdenen.

Før et samlet tysk keiserrike kunne utgi sine første frimerker i 1872 utga flere tyske stater og bystater egne frimerker.

Blant disse var også den nordtyske havnebyen Lübeck. Byen ble grunnlagt allerede i 1143 av Adolf II von Schauenburg und Holstein, og ble del av det tysk-romerske riket i 1188.

Hansaforbundet

Lübecks plassering var perfekt for handelen mellom Norden og kontinentet. Og som fri bystat beskyttet av den tyske keiseren siden 1226, blomstret nær sagt all virksomhet. I

1241 inngikk Lübeck avtale med Hamburg om handel og transport mellom de to bystatene, og dette la grunnlaget for det mektige Hansaforbundet, der Lübeck fikk en ledende rolle. Forbundet kom til å dominere handelen i Nord- og Østeuropa, og fikk også sterk kulturell innflytelse i Holland, Skandinavia og England.

Krig og ny utvikling

Flere kriger kom gradvis til å svekke Hansaforbundets posisjon, og i 1628 fantes bare Lübeck, Bremen og Hamburg igjen i forbundet. Det siste møtet i forbundet ble arrangert i 1669. Lübeck kom etter dette fortsatt til å konsentrere seg om sin handel med Nord- og Østeuropa, mens Hamburg og Bremen nå var mer opptatt av de transatlantiske forbindelsene. Ettersom den transatlantiske handelen økte, ble Lübecks betydning mindre.

Da Napoleon dukket opp på scenen ble Lübeck først okkupert av Danmark i 1801, deretter av franskmennene i 1803. I 1810 ble bystaten helt annektert av Frankrike og en del av området franskmennene kalte «Departement 128 Bouches-de-Elbe». Etter at Napoleon var ute av bildet ble Lübeck igjen en fri bystat og gikk med i det Nordtyske forbundet i 1867. I 1870 ble området en del av det tyske keiserriket.

Dansk postkontor

I eldre tider fantes en kurerpost, og Hansaforbundet utviklet posten mellom viktige byer i området og utlandet. Keiser Rudolf

II ga postorganisasjonen

Thurn & Taxis rett til å ta seg av postvirksomheten i hele hans omfattende rike, og i 1579 opprettet de en «Reichspost» i Lübeck.

I 1650 ble det åpnet et dansk postkontor i byen. Fra 1697 tok dette seg av postforbindelsene, blant annet til Skandinavia. Under Napoleons herjinger hadde utenlandske postkontor i Lübeck blitt stengt, men startet sin virksomhet igjen da Napoleon var borte. En kort tid hadde også Sverige eget postkontor i byen. Den svenske postagenten Grimm brukte her et stempel med tre kroner og dato. Det svært sjeldne stempelet er for øvrig det første svenske poststempelet med dato.

Danske frimerker

Fra 1. januar 1852 var Lübeck med i den tysk-østerrikske postforeningen, og Lübecks

Hansaforbundet

På høyden av sin makt omfattet Hansaforbundet 85 byer fra Frankrike, Holland og England i vest til Russland, Polen og Estland i øst. I tillegg hadde forbundet representanter på rundt 170 andre steder, fra Napoli til Torshavn. I Norge har vi et fantastisk minne av Hansaforbundet i den såkalte «Tyskebryggen» i Bergen, der forbundet etablerte kontor rundt 1360.

Berømt feiltrykk

Lübecks mest berømte frimerke er feiltrykket av verdien 2 Schilling rødbrun fra 1859 med teksten «ZWEI EIN HALB» og 2 ½ Schilling-merkets «hemmelige» tegn.

Feilen oppsto fordi man i arkposisjon 96 og 97 ved trykkingen av 2 Schilling-verdien brukte klisjéer til 2 1/2 Schilling-verdien. Dette ble oppdaget før trykkingen og verdisifrene i merkenes hjørner korrigert, men man glemte å rette teksten og de «hemmelige tegnene».

bypost startet opp sin utenriksvirksomhet igjen i 1854. Thurn & Taxis tok opp sin virksomhet i byen 1856, og i 1858 inngikk postorganisasjonene i Lübeck en avtale om å fordele virksomheten mellom seg. De første frimerkene Lübecks innbyggere kunne bruke var utgitt av byens utenlandske postforvaltninger. Danske frimerker brukt i Lübeck kjennes på dansk nummerstempel «3», og stempler fra Thurn & Taxis har nummer «302».

Mot slutten av 1850-tallet hadde Lübeck et område på drøyt 200 kvadratkilometer med rundt 44 000 innbyggere. Her fantes to byer, der Lübeck by hadde 31 000 innbyggere, mens resten hørte til i havnebyen Travemünde ved elven Traves utløp.

Egne frimerker. Lübecks første, egne frimerker ble utgitt 1. januar 1859 i fem verdier fra ½ Schilling til 4 Schilling. De viste Lübecks byvåpen og ble trykket i ark på 100 frimerker hos H. G. Rahtgens trykkeri i byen. Verdien 4 Schilling ble først trykket i gulgrønn farge, men da trykkeriet på eget initiativ hadde satt inn sitt firmanavn i arkmarginalen, ble merkene ikke utgitt. Trykkeriet måtte trykke nye merker uten firmanavn og i en mørkere grønn farge.

Det var bokhandleren Matz som leverte papiret til merkene, trolig laget i Frankrike og med vannmerke i form av små blomster. Vannmerket er så vanskelig å se at dette først ble oppdaget i 1866 av frimerkehandleren Jean-Baptiste Moens. Da det i 1862 måtte trykkes flere merker i verdiene ½ og 1 Schilling ble disse laget på papir uten vannmerke.

«Hemmelige» tegn

For å unngå at posten tapte penger ved at folk laget sine egne, falske frimerker, fikk alle merkeverdiene «hemmelige» tegn i trykket. Disse ble plassert under «M» i «POSTMARKE» mellom de to ornamentene som finns her. Tegnene består av en strek og forskjellige punkter over og under streken på hvert frimerke.

Både merkene fra 1859 og 1862 ble levert uten lim. Dette ble påført hos Lübecks bypost på et mindre antall merker alt etter behov. Merkene kunne ikke kjøpes etter

1. august 1863 og ikke brukes etter 31. desember samme år. I perioden 1863-1865 utga Lübeck syv nye merker.