Innhold
01 Forord 5
Det førfotografiske
Preus museum – 20 år
23
Synsmaskiner og bildeverdener
Innledning
41
Dybdesyn, stereofotografi og Sir David Brewster
47
Prefotografisk fotolitteratur fra samlingen
Hanne Holm-Johnsen 7
Fotografi som lidenskap
Kirsti Fiskebøl
Hanne Holm-Johnsen
Torvill Solberg
02 Fotografiets pionertid 53
Fotografiets første skritt
61
Daguerreotypier
71
William Henry Fox Talbot – The Pencil of Nature
Jens Gold Thale Sørlie Jens Gold 75
David Octavius Hill og Robert Adamson – fra maleri til fotografi Hanne Holm-Johnsen
83
Prosess og utvikling Jens Gold
91
Naturlige farger i fotografiet, Gabriel Lippmanns fargefotografi fra 1891 Jens Gold
95
Panoramaer i alle fasonger – Thomas Suttons vannlinsekamera Andreas Harvik
111
Å skyte et bilde
117
Bevegelse – øyeblikk
Kirsti Fiskebøl Andreas Harvik
03 Nye arenaer og nye markeder 125
Fotografiets mange ansikter
143
Visittkortportrettet – publikum i fotografens atelier
Hege Oulie 1860–1920 Kristin Halaas 153
Kamerakunstnaren Waldemar Eide og inspiratorane hans
163
Det markedsstyrte bildet
175
Norsk motefotografi
Lisabet Risa Ingri Østerholt Tone Rasch
04
07 Med kameraet på oppdagelsesferd 185
Undereksponert
Blikk på Norge
373
10,7 % kvinnelige fotografer i Preus museum
387
Fra mikro til kosmos – vitenskap og fotografi
403
Fotoboken som sjanger
Trond Erik Bjorli 197
Hege Oulie
Marcus Selmer Hanne Holm-Johnsen
205 213
Hege Oulie
Pionerens portfolio Solveig Greve og Ola Søndenå
– et møte med biblioteket
Anders Beer Wilse
Trond Erik Bjorli
Trond Bjorli 225
Med kamera på reise Marthe Marie Strand
237
08
Robert Collett album Fra album til Instagram
Johanne Seines Svendsen 413
Fotografi som sosialt medium
423
Det digitale selvportrettet (#selfie)
Anna Dahlgren
05
Lin Prøitz Makt og demokrati 245
Hvil ikke ditt øye Eva Klerck Gange
259
Ellisif Wessel – pioner i Nord
265
Morgenposten-arkivet (1861–1971)
Hannele Fors Marthe Marie Strand
06 Fotografi i kunsten 273
Kunsten i fotografiet – fotografiet som kunst Hanne Holm-Johnsen
291
Fra akt til porno Hanne Holm-Johnsen
303
Modernisme i fotografiet Øivind Storm Bjerke
315
Seks koner, fem finner, 220 hunder og en hundepisk – om kunstneren Kåre Kivijärvi og hans fotografier fra Grønland Kristin Aasbø
323
Christine Hansen 339
Essays
Sterke fotografer, svake institusjoner 431
Verdens vakreste fotomuseum
445
Den store utfordringen
455
Fotografiets historie, samtid og fremtid
Øivind Storm Bjerke
Fra outsidere til in – norsk fotografi ved enden av et millennium
Jonas Ekeberg
Hege Oulie 349
Fotografiske diskurser
Ingrid Nilsson
Nina Strand 357
Inn i landskapet Vedlegg
Hanne Holm-Johnsen 463
Litteraturliste
466
Liste over proveniens og copyright
32
022 Ukjent kunstner
På 1700-tallet, da interessen for optiske
Anamorfisk tegning/maleri
fenomener var på sitt høyeste, ble det å se
med og uten sylindrisk speil
på og tegne anamorfiske bilder en trend.
(anamorfoskop)
Konstruksjonen av et slikt bilde er på
Ca. 1790
mange måter det motsatte av sentral-
Blyant og gouache på papp
perspektivet som hadde vært benyttet i
30 × 46,5 cm
kunsten lenge. I stedet for å konstruere en
NMFF.MSH.000003.6.1158
illusjon av virkelighet i bildet, er fordreiningene slik at bare speilet gjør tegningen gjenkjennelig.
33
023 Michel Dossier (1684–1750)
Bildet skal forestille Anne Allou, malerens
L’Optique, etter maleri av Gilles Allou
kone, idet hun tegner anamorfe tegninger
(1670–1751)
av ren fornøyelse, som det står under i
Publisert av Rue de Lombards àla Chaise
diktet. Vi ser et sylindrisk anamorfoskop i
Royalle à Paris
bakgrunnen til venstre. Det opprinnelige
ca. 1737–50
maleriet ble vist på Salongen i Paris i 1737.
Kobberstikk 29,7 × 32 cm NMFF.MSH.000003.5.1157
36
026 Jean Ouvrier (1725–1754)
Johann Eleazar Schenau (1737–1806) malte
La Lanterne Magique
folkelige scener som denne og var en av
Etter et maleri av Johann Eleazar Schenau,
de mest populære malerne i 1760-tallets
Paris 1765
Paris. Flere motiver ble masseprodusert og
Kobberstikk
flere handler om fascinasjonen med lys og
1765–84
magiske lanterner.
43,5 × 33 cm NMFF. FS.00004.1
37
027 Kodak Carousel S-AV 2050
Laterna magica eller projeksjonsapparatet
1980-tallet
nüdde sitt høydepunkt mellom 1930 og
Dias-projektor
1980 da alle kameraklubber, skoler og fore-
NMFF.T.003910
dragsholdere presenterte sine bilder som dias. Etter hvert har film, fjernsyn, video og digital fremvisning overtatt, og i dag er lysbilder en del av historien.
56
040 William Henry Fox Talbot (1800–1877)
De første eksperimentene fotografene
Copied from Nature by Light
gjorde var vanligvis å fotografere motiv
1839
som ikke beveget seg. Talbot fotograferte
Photogenic drawing
skulpturer, arkitektur og til og med en
20,5 × 17 cm
sopelime. Disse bladene er kontaktkopiert,
NMFF.000725
sannsynligvis for å bli bedre kjent med prosessen.
57
041 David Octavius Hill (1802–1870), Robert
Adolph Saphir (1831–1891) kom fra en
Adamson (1821–1848)
ungarsk jødisk familie som konverterte til
Adolph Saphir and his teacher
den frie skotske kirke. Han ble sendt fra
Ca. 1844
Budapest til Edinburgh og tilbrakte et halvt
Kalotypi negativ
år hos dr. Duncan for å lære engelsk. Han
21,5 × 16,5 cm
ble senere prest og misjonær blant jøder.
NMFF.002237
82
063 Robert Meyer (1945–) Kranium VI, E. U. R. 1985 Cyanotypi 42 × 54 cm NMFF.004674
Prosess og utvikling
83
Jens Gold
Med daguerreotypiet (1839) var fotografiet i stand
minpapir i 1851 står sentralt. Samtidig kommer
til å reprodusere de fineste detaljer, men det var
etableringen av målrettede fotografi-relaterte
vanskelig å lage kopier av bildet. Talbots nega- forretninger, manufakturer og småindustri som tiv/positiv-prosess (1840/41) svarte på denne
forsyner fotografene med spesifikke materia-
utfordringen, men manglet dessverre detaljrik- ler og verktøy. Eksempler på dette er det første dommen. Frederick Scott Archers oppfinnelse
industrielt produserte fotopapir, albuminpapir,
av våtplate/kollodium-negativet i 1851 løste
samt standardiserte negativ- og bildeformater
dette problemet. Likevel hadde fototeknologien
(carte de visite, cabinet card), fotoalbum, nye
mange utfordringer foran seg, bl.a. altfor lange
type linser, kamerautstyr og mørkeromsutstyr.
eksponeringstider (fra noen minutter, senere
Stigende aktivitet og derav behov fører så til
ned til noen sekunder), de fotografiske proses- det neste store skrittet: oppbygging av en stor senes fargeblindhet (negativ- og positiv-mate- industri og forskningsvirksomhet rundt det nye rialet kunne nesten bare se den ultrafiolette og
mediet. Denne fasen starter omkring 1860. Fra
den blå delen av lysets spektrum), nødvendig- da og til omkring 1910 kommer flere store forheten av å fremkalle bildet ganske raskt etter
andringer for fotografene. Flere typer fotogra-
eksponering, holdbarheten av det fremkalte
fiske positiv-papir kommer på markedet, for
fotografiske bildet og ikke minst: at fotografiet
eksempel kollodiumpapir og gelatin utkopie-
manglet farger.
ringspapir. Gelatin tørrplate negativ-materiale
Likevel var fotografiet allerede i de første
som kunne fremkalles lenge etter eksponering,
årene revolusjonerende i og med dets teknolo- gjorde fotografene uavhengige av å ha mørkegiske og estetiske mangfold samt med hensyn
rom i nærheten. Oppfinnelsen av ortokromatiske
til de enorme økonomiske mulighetene. Dette
og pankromatiske negativemulsjoner sørget for
førte til en stor utbredelse av fotografiet over
kortere eksponeringstider og ikke minst store
hele verden innen kort tid. Ønsket om å utnytte
fremskritt innen fargefotografi gjennom for
fotografiets tekniske og økonomiske potensial
eksempel fargeseparasjonsnegativer og farge-
bedre, førte også til en enormt rask utvikling av
rasterprosesser. Med bruk av cellulosenitratfilm
teknologien. I tilbakeblikk kan det se ut som om
som emulsjonsbærer kom det første spillefilm-
nesten alt fotografene har ønsket seg gjennom
kameraet, og da brødrene Lumière presenterte
de siste 200 år, er blitt oppfylt. Det var mange små steg som førte til det store fremskrittet innen teknologien. Litt gene-
den første spillefilmen i 1895 var enda et nytt fotografisk medium født. Den nye industriens ønske om å tilfredsstille
relt kan man inndele utviklingen i noen hoved- en større og større kundekrets førte ikke bare faser. Den første omfatter oppdagelsen av selve
til forbedringer for den etablerte håndverks-
den fotografiske prosessen og etableringen av
fotografen, men også til fremveksten av en ny
de viktigste bruksområdene, og varer fra rundt
og mye større kundekrets, nemlig amatørfo-
1826 til ca. 1850. Det neste store skrittet var de
tografene. Den store fremgangen førte blant
viktige kvalitative og kvantitative forbedringene
annet til lettere og enklere fremkalling samt
innen det fotografiske håndverket, der oppfin- kameratekniske forbedringer som bedre linser nelsen av våtplate-negativet i 1850 og av albu- og lukkerteknologi. Ikke minst ledet perfeksjo-
114
082
083
Ukjent produsent
Chicago Ferrotype Company
Ferrotypi kanonkamera
The Wonder Photo Cannon
Produsert i Frankrike fra ca. 1900
Produsert mellom 1910–1928 i USA
Ferrotypiplater 4,5 × 6 cm
Runde ferrotypiplater med diameter på
NMFF.T.000321
1 tomme NMFF.T. 000317
115
084 Thornton-Pickard Company Maskingeværkamera for øvelsesskyting Produsert fra 1915 i England 4,5 × 6 cm på 120 rullefilm NMFF.T.000543
128
091 Ukjent fotograf
Ukjent fotograf
Ukjent fotograf
Ukjent fotograf
Ukjent årstall
Ukjent årstall
Ukjent årstall
Ukjent årstall
Ferrotypi
Ferrotypi
Ferrotypi
Ferrotypi
8,8 × 6 cm
8,5 × 6,6 cm
8,5 × 6,4 cm
9 × 6,5 cm
NMFF.004677
NMFF.004678
NMFF.004679
NMFF.004680
129
092 Gaspard-Félix Tournachon Nadar
Franske Felix Nadar var en av mange foto-
(1820–1910)
grafer som tilpasset seg det nye formatet.
Portrett, Kabinettkort Ukjent årstall Albuminpapir 16,4 × 10,5 cm NMFF.004659
166
119 Ralph Bartholomew (1907–85)
Bartholomew må regnes som en av USAs
The Texaco man
ledende reklamefotografer fra 1930- til
Reklame for Texaco Inc.
1950-tallet. Han hentet ideer fra dagliglivet
1955
og påvirket på den måten folks kjøpevaner.
Kromogen fargefotografi
I dag er fotografiene fremragende symbo-
56,7 × 25,3 cm
ler på tidlig amerikansk massemedia og
NMFF.004558
reklamekultur.
167
212
Anders Beer Wilse
213
Trond Bjorli
1
Wilses beretning om
Anders Beer Wilse (1865–1949) reiste til Ame-
sine år i Amerika er først
rika under den største utvandringsbølgen i
fortalt av Anna Rogstad
Wilse var ikke alene om dette. Seattles ledende portrettfotograf var i disse årene den
1884. Anders var nitten år og søkte seg arbeid.
senere verdensberømte fotografen Edward
I USA arbeidet han som landmåler med å stikke
S. Curtis, kjent for 20-bindsverket The North
kvinne: Fra deres liv og
ut jernbanelinjer som skulle føre nye bølger av
American Indian. Disse to fotografene synes å
virke II. Senere utgir Wilse
emigranter og turister vestover prærien. Foto- følge hverandre som skygger i disse få årene
(1926): «Anders Beer Wilse» I: Kjente menn og
fortellingen selv i utvidet form i boken En emigrants ungdomserindringer (1936).
grafi var med introduksjonen av «tørrplaten»
på slutten av 1890-tallet da Wilse er profesjo-
– det fabrikkfremstilte negativet – rundt 1880
nell fotograf i Seattle: I 1898 er Wilse engasjert
blitt kraftig forenklet, og i 1886 kjøpte Wilse et
som fotograf og kartograf på en Rockefeller-
kamera og lærte seg å fotografere og fremkalle.
finansiert ekspedisjon til Granite Range, og i
Med dette utstyret kunne han forminske tegnin- 1899 er Curtis fotograf på den kjente Harrimanger til å ta med seg i felt på prærien, men han
ekspedisjonen til Alaska. I disse årene lager
ble også raskt en ivrig amatørfotograf. Allerede i
Wilse også fotoreportasjer om urinnvånere i
1886 tok Wilse gruppeportretter med den kjente
staten Washington, og sommeren 1900 benytter
presten Kristoffer Janson og hans familie. En av
han sjansen (etter å ha sendt familien til Norge)
disse portrettgruppene skal også ha inkludert
til å reise ut og bo sammen med indianere for
den unge Knut Hamsun, som i disse årene var
å fotografere dem. Det samme året gjør Curtis
sekretær hos Janson.1
sin første større fotografiske dokumentasjon av
Wilse rakk å være med å ferdigstille den siste
indianere, noe som skal føre til at han i 1906 inn-
transatlantiske jernbanelinjen til Seattle – The
går avtalen med J.P. Morgan om å arbeide frem
Great Northern Railway – før jernbaneboomen
en dokumentasjon av Nord-Amerikas indianere
sprakk i 1893 og resulterte i den første store
i 20 bind. Dette er samme år som Wilse opplever
amerikanske økonomiske nedgangen. Wilse
sitt store gjennombrudd i Norge, målt på gjen-
gikk deretter fra jobb til jobb inntil han i 1897
nomslaget for hans fotografiske bilder på trykk.
kjøpte seg inn i en fotoforretning i Seattle. Etter
Wilse hadde bare vært profesjonell fotograf
seks måneder kjøpte han ut kompanjongen og
i fire år da han vendte tilbake til Norge høsten
var eier av sin egen fotoforretning.
1900, men hadde altså like fullt rukket mye. Ikke
Wilse var heldig med tidspunktet. Nedgangs- minst hadde han rukket å veve sin karriere inn tidene på den amerikanske vestkysten vendte
i alle de viktigste sider av den tidlige ameri-
seg raskt, da Seattle først ble en viktig utskip- kanske fototradisjonen. Amerikansk fotografi ningshavn for det store gullrushet i Klondyke
er på 1800-tallet sterkt knyttet til det ameri-
i Alaska, og deretter ble utskipningshavn for
kanske «frontier»-motivet, assosiert med jern-
den amerikanske hæren under den amerikansk- baneutbygging, fotografering på geologiske filippinske krig. Portretter ble en etterspurt
161
kartleggingsekspedisjoner og mot slutten av
vare. Wilse fikk råd til å ansette folk i forret- hundreåret fotodokumentasjoner av Amerikas ningen og kunne etter hvert selv kaste seg ut
urbefolkning. Wilse hadde også lært å kjenne
Anders Beer Wilse
på ekspedisjonsfotografering og fotografiske
og fotografere for en langt mer fremskreden bil-
Skjeggedalsfossen
dokumentasjonsprosjekt om den amerikanske
depresse i USA enn den foreløpig var i Europa.
urbefolkning.
Tilbake til Norge brakte han med seg noen radi-
1912 Sølvgelatin på barytt 63 × 44,5 cm NMFF.002801
312
241 Tom Sandberg (1953–2014) John Cage 1985 Sølvgelatin på barytt 29 × 19 cm NMFF.000985
313
242 Jamie Parslow (1943–) Teaterkaféen 1977 Sølvgelatin på barytt 22,5 × 15 cm NMFF.001688
372
289 Kodak Kodak Ensemble med sminkeetui 1929–1933 Negativformat 1 ⅝" × 2 ½" NMFF.T.000397
10,7 % kvinnelige fotografer i Preus museum
373
Hege Oulie
1
Rosenblum 1994, s. 10.
Kvinner har gjennom fotohistorien langt fra
I de første 50 årene av fotografiets historie
2
Holm-Johnsen og Oulie
bare vært objekt for den mannlige fotografens
inntok kvinner ofte mindre fremtredende roller.
3
Rosenblum 1994, s. 42.
blikk, men har aktivt vært til stede med sitt eget
Typiske arbeidsoppgaver var retusjering, kopie-
4
Rosenblum 1994, s. 43.
5
https://snl.no/Kvinners_
grafi rett etter den offentlige oppfinnelsen i 1839.
i fotolaboratorier og atelierer drevet av menn.
rettigheter_i_Norge_
Allerede under siste halvdel av 1800-tallet ble
Mange kvinner var også yrkesaktive i kortere
2009.
fra_1814_til_1913
fotograf eller fotorelaterte praksiser regnet som
tidsrom før de fikk barn, eller gikk inn i familie-
Knappe og Johannesson
et viktig kvinneyrke. Det har gjort at kvinner har
bedrifter som enten bar farens eller mannens
2003, s. 10.
vært en del av feltet gjennom 175 år, men deres
navn. Uten en egen signatur under bildene ble
(lesedato 28. oktober 2014) 6
kamera. De første kvinnene tilegnet seg foto- ring og kundebehandling, eller de var assistenter
navn har bare med få unntak preget fotohis- mange kvinner usynlige i ettertid. torien slik den er blitt fortalt.
Det er to viktige faktorer som har innvirket
Det er flere grunner til at kvinnenes bidrag er
på kvinners deltagelse i fotografyrket. Fotograf
underkommunisert. Fotohistorien har frem til
var et nytt fritt yrkesfelt som ikke var knyttet
1990-tallet i hovedsak blitt skrevet av menn om
til en bestemt klasse eller kjønn. Parallelt inn-
mannlige fotografer.1 Menn har stort sett stått
traff både i USA og Europa samfunnsmessige
bak utviklingen av nye prosesser og teknisk
endringer som utover på 1800-tallet endret kvin-
utstyr, noe som har gitt dem en synlighet når his- nenes tilknytning til arbeidslivet. Det ble gradvis torien skal gjenfortelles. En del av forklaringen
innført lovendringer som tillot kvinner å delta i
kan også tilskrives kvinnenes rolle i fotofeltet før
flere yrkesområder under samme vilkår og med
1900 og hvilken del av fotohistorien som er blitt
samme rettigheter som menn. I Norge fikk ugifte
viet oppmerksomhet.
kvinner og enker over 40 år adgang til å drive
Det er heller ikke bare i litteraturen at kvinner
med håndverk i 1839. Fra 1860 ble loven endret
har vært lite synlige. Også i mange museums- til å gjelde også enslige kvinner over 25 år. En samlinger er de underrepresentert. Slik er det
revisjon i 1866 ga alle enker, skilte og ugifte kvin-
også i Preus museum, der kvinner utgjør om lag
ner over 21 år rett til å drive håndverk på lik linje
10,7 % av det totale antall fotografer.2
med menn, men ikke før i 1894 fikk gifte kvinner
Fra 1839 og frem til fotografisk utstyr kom i industriell produksjon på slutten av 1800-tal-
de samme rettighetene.5 To norske statistikker taler tydelig om
let, krevde fotografering stor faglig kunnskap
endringene som fant sted. I 1875 var bare 14 %
og god økonomi. I denne perioden ble langt
av alle yrkesaktive registrerte fotografer kvinner,
de fleste fotografiske virksomheter grunn- men ved overgangen til 1900 hadde andelen økt lagt av menn. Statistikk fra England i perioden 1841–1853 forteller at 22 av 750 daguerreotypiatelierer var drevet av kvinner,3 i USA og Canada
til 31 %.6 Rollen som en av verdens aller første kvinnelige fotografer tilskrives britiske Anna Atkins
utgjorde kvinnelige fotografer tidlig på 1840-tal- (1799–1871). Det sies at det var farens vennskap let ca. 2 %.4 Statistikken synliggjør imidlertid
med mannen bak cyanotypiprosessen, John
ikke hvor mange kvinner som var involvert i
Frederick William Herschel (1792–1871), og Atkins’
familiebedrifter, arbeidet for menn eller hadde
interesse for botanikk som førte henne til foto-
fotografi som hobby.
grafi via håndtegnede illustrasjoner. I 1843 pro-
382
299 Madame d’Ora Dora Philippine Kallmus (1881–1962) Sisters G. 1923–1925 /1923–1925 Sølvgelatin på barytt 21,7 × 16,5 cm NMFF.000470
383
300 Lotte Jacobi (1896–1990)
Det er ikke uvanlig at fotografyrket går i
Niura Norskaya
arv fra generasjon til generasjon. Jacobis
1929
oldefar kjøpte utstyr og lisens til å lage
Sølvgelatin på barytt
daguerreotypier av fotografiets oppfinner
24 × 19 cm
Daguerre. Både bestefar, far, onkler, tanter
NMFF.001317
og søster var fotografer. Lotte Jacobi startet sin karriere i en alder av tolv år med å hjelpe faren i mørkerommet, og ble med tiden en av Berlins beste portrettfotografer.
426
427