Andre bøker i Kristne helter-serien: Corrie ten Boom Loren Cunningham Gladys Aylward William Booth C.S. Lewis Lillian Trasher David Livingstone George Mßller Jim Elliot
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 2
24-Aug-16 1:16:21 PM
Amy Carmichael Kvinnen som reddet dyrebare skatter
Janet og Geoff Benge
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 3
24-Aug-16 1:16:22 PM
Kristne helter – Amy Carmichael Originalens tittel: Christian Heroes: Then and now Amy Carmichael – Rescuer of Precious Gems Copyright © 1999 YWAM Publishing P.O. Box 55787, Seattle, WA 98155, USA Norsk copyright: © 2016 Proklamedia Oversatt av: Andreas Kristiansen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Givaga, Istockphoto.com Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk: DH Printing House, Latvia 1. opplag 2016 ISBN 978-82-7199-511-9
Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 4
24-Aug-16 1:16:22 PM
Innhold 1. Når det stormer ..................................................................................... 7 2. Skygger på loftet ................................................................................. 11 3. En stemme fra fontenen ............................................................... 19 4. Hermetikk-teltet ................................................................................ 27 5. Som lyn fra klar himmel . ............................................................ 35 6. Latter i regnet ...................................................................................... 45 7. Ferdig med engelske klær ............................................................ 53 8. Få hodet ut av Japan ....................................................................... 63 9. En fisk på land .................................................................................... 69 10. Bli som lokalbefolkningen .......................................................... 79 11. Stjernehopen . ....................................................................................... 89 12. La meg få være i lyset ..................................................................... 99 13. Barnerøver-amma .......................................................................... 107 14. Bundne føtter .................................................................................... 113 15. Små tempelskatter .......................................................................... 119 16. En merkelig fornemmelse av glede ..................................... 125 17. Jenta er en gutt! ............................................................................... 137 18. Amma ..................................................................................................... 145 Bibliografi ...................................................................................................... 151 Om forfatterne ............................................................................................ 153
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 5
24-Aug-16 1:16:22 PM
6
Kristne helter – Amy Carmichael
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 6
24-Aug-16 1:16:22 PM
–1–
Når det stormer Bølgene skylte over baugen på SS Yokohama Maru så store mengder vann traff dekk. Ingen av passasjerene om bord la merke til det. De var altfor sjøsyke. De fleste var samlet i skipssalongen, for redde til å være under dekk siden skipet skalv og vugget så voldsomt fra side til side. Det luktet oppkast overalt. Den unge irske kvinnen Amy Carmichael satt i et hjørne. Hun hadde aldri vært så syk i hele sitt liv. Det føltes som om hun hadde vært på dette skipet en evighet, selv om det i virkeligheten bare dreide seg om fire dager. Overfarten fra Shanghai til Japan hadde gått så greit. Men halvveis over Gulehavet hadde de støtt på en tyfon, og derfor ble skipet nådeløst kastet omkring på det opprørske havet. Det eneste Amy drømte om var å sette føttene på fast grunn, så fort som mulig. Akkurat da hun trodde hun ikke klarte mer, kom kapteinen snublende inn i salongen iført oljehyre. Først sa han noe på japansk, korte, skarpe setninger som rullet av tungen. Deretter snudde han seg mot Amy og kunngjorde de gode nyhetene på gebrokken engelsk. Yokohama Maru befant seg Når det stormer
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 7
7
24-Aug-16 1:16:22 PM
like utenfor Shimonoseki, målet for reisen. Amy trakk et lettelsens sukk. Men så kom de dårlige nyhetene. På grunn av vinden og de store bølgene var det umulig for skipet å legge til kai. De var rett og slett nødt til å bli på havet og vente til tyfonen la seg. Kapteinen forlot salongen, og Amy kastet opp i bøtta ved siden av seg nok en gang. Hun lurte på hvor lenge de måtte vente før stormen løyet. Hun følte seg så usigelig syk, men hun håpet at en kort spasertur kanskje kunne hjelpe. Dessverre visste hun at det ikke var til noen nytte. Det hadde ikke hjulpet noe de andre gangene hun hadde prøvd. Men hun måtte få en pause fra den kvalmende luften i salongen. Hun la ullsjalet om skuldrene og stavret seg på beina. Hun snublet ut på dekk og trakk pusten dypt. Hun tok et godt tak i relingen mens vannet skylte over anklene hennes og sprutet henne på kinnet. Hun kikket med lengsel i retning av Shimonoseki og håpet det ikke ville ta lang tid før vinden løyet og havet la seg. Da hun speidet mot Shimonoseki så Amy noe svært uvanlig, i hvert fall midt i en tyfon. En dampslepebåt dukket opp midt i de frådende bølgene. Den la seg på styrbord side, seks meter fra SS Yokohama Maru, og der lå den og duvet opp og ned med bølgene. En av sjømennene tilkalte kapteinen, og snart var en stor forsamling passasjerer og mannskap på dekk for å få med seg utviklingen. Kapteinen på Yokohama Maru og kapteinen på slepebåten ropte og gestikulerte til hverandre. Amy skjønte ikke ett ord av hva de sa, men hun håpet det handlet om at SS Yokohama Maru skulle geleides inn til en trygg havn. Men snart ble det klart at det ikke var snakk om å slepe det store skipet. I stedet kunngjorde kapteinen at passasjerene skulle overføres til slepebåten og kjøres inn av den. Lastebommen på styrbord 8
Kristne helter – Amy Carmichael
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 8
24-Aug-16 1:16:22 PM
side ble senket og et nett ble festet til vinsjen. Amy så til sin skrekk at den første passasjeren ble hjulpet opp i nettet og løftet til værs. Jo da, hun ønsket å sette sine føtter på fast grunn i Shimonoseke så snart som mulig, men ikke for enhver pris. Lastebommen svingte over ripa på Yokohama Maru i retning slepebåten. Mannen i nettet så helt vettskremt ut der han dinglet over det frådende havet før han havnet på dekket av den duvende, vuggende slepebåten. En av mannskapet hjalp passasjeren ut av nettet, som deretter ble svingt tilbake til Yokohama Maru og den neste passasjeren. En etter en ble passasjerene fraktet over i slepebåten, helt til det bare var Amy igjen. Før hun rakk å protestere, trakk mannen som styrte lastebommen i en spak, og nettet la seg rundt Amy. Plutselig hang hun og dinglet høyt over dekket. Det rykket i lastebommen da den svingte ut over skipssiden. Amy følte seg som en pendel i regnet. Hun kikket ned på de sinte bølgene som snerret mot henne. Skumsprøyten gjorde klærne søkkvåte. Så var hun kommet over akterdekket på slepebåten og ble langsomt senket mens hun svingte fra side til side. En av mannskapet grep nettet idet Amy landet pladask på dekket. Han hjalp henne ut, og hun stilte seg sammen med de andre passasjerene. Da alle passasjerene omsider var over i slepebåten, var det bagasjen sin tur. Samme prosedyre ble fulgt. Etter litt mer roping mellom de to kapteinene og en lang tut fra slepebåten, skilte de to båtene lag. Hvis turen med Yokohama Maru hadde vært en prøvelse, var innfarten med slepebåten direkte livsfarlig. Amy ba inderlig hele tiden. Den lille slepebåten skar ikke gjennom de store bølgene, som det digre skipet, men fulgte bølgenes dans opp og ned. På hver bølgetopp tippet slepebåten så kraftig forover eller sidelengs at Amy var sikker på at den ville kantre. Når det stormer
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 9
9
24-Aug-16 1:16:22 PM
Omsider fikk passasjerene øye på konturene av den japanske kysten, og de brøt ut i jubel. Snart hadde Amy fast grunn under føttene igjen. Mens regnet dryppet fra filthatten og rant i små bekker nedover bomullskjolen, trakk hun pusten dypt inn før hun slapp den langsomt ut. For første gang på flere dager var hun ikke kvalm. Hun var fremme i Japan. Hun hadde reist halvveis rundt jorden, og nå var hun endelig her. For et eventyr hun hadde opplevd! Det hadde vært så mange utfordringer på veien. Men utfordringer og eventyr var ikke noe nytt for Amy Carmichael. Hun hadde alltid vært villig til å ta store sjanser for å oppnå det hun ville.
10
Kristne helter – Amy Carmichael
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 10
24-Aug-16 1:16:22 PM
–2–
Skygger på loftet «Amy? Amy Carmichael! Hører du etter?» Amy kikket opp på lærerinnen og prøvde å fokusere på matten. Hun hadde hatt tankene et helt annet sted. Hun hadde nemlig viktigere ting å tenke på. Datoen var 12. september 1882, og i dag skulle det skje noe superviktig som Amy ikke ville gå glipp av for alt i verden. Det hadde vært ganske dårlig gjort av astronomilæreren å fortelle elevene om den fantastiske septemberkometen, når han visste at ingen av jentene ved kostskolen Marlborough House fikk lov til å være oppe og se den. Amy hadde prøvd alt mulig for å bli fritatt fra regelen som sa at jentene på internatet ikke fikk være oppe etter klokken ni. Men ingenting nyttet. Hun hadde til og med gått til frøken Kay, skolens rektor, og tryglet henne om å la jentene få være oppe. Men frøken Kay hadde ingen planer om å tøye reglene bare for en skarve komet. Amy hadde ikke ønsket å spørre frøken Kay, men som vanlig var det hun som fikk oppgaven. Mange av jentene var eldre enn fjorten år gamle Amy, men hun var en naturlig leder. De andre jentene beundret motet hennes. Hun hadde ikke vært Skygger på loftet
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 11
11
24-Aug-16 1:16:22 PM
det spor redd da hun banket på døra til frøken Kay. Og da rektoren avviste det Amy mente var en fornuftig forspørsel om å få tillatelse til å være oppe og se kometen, hadde Amy gått ut av kontoret med hevet hode. De andre jentene trengte henne, og hun var fast bestemt på at hun skulle finne en løsning. Det var dette hun satt og grublet på i mattetimen. Og snart hadde hun klekket ut en plan. Hvem kunne hindre dem i å snike seg opp og se på kometen fra takvinduet på loftet? På den måten trengte de ikke å gå ut, og hvis de var musestille ville ikke internatbestyreren høre dem. Amy var sikker på at planen ville lykkes. Det eneste som gjensto var å klare å holde de andre jentene våkne til midnatt. Amy visste at hun ville klare det selv; hun var så spent på å se kometen at hun ikke ville klare å sovne. Men hvis noen av de andre jentene sovnet, ville det bli vanskelig å vekke dem. Da ville det kanskje bli for mye bråk. Da jentene var kledd i sine lange, hvite nattkjoler av flanell, klare til å legge seg, visste Amy nøyaktig hvordan de skulle gjøre det. Hun kremtet, la det lange, brune håret sitt bak hodet og fortalte jentene om det skuffende besøket hos frøken Kay. Flere av jentene hang med hodet. Amy ventet litt for å skape en dramatisk effekt, før hun tok frem en snelle med sytråd hun hadde tatt med fra håndarbeid. «Her er løsningen», sa hun triumferende og løftet snellen opp i luften. Jentene så forundret på henne. Amy tok en ny dramatisk pause før hun forklarte. «Alle får en lang tråd. Når lampene blåses ut, binder dere den ene enden til stortåa.» Jentene begynte å fnise. Amy fortsatte: «Når dere har gjort det, lister dere dere bort til meg og gir meg den andre enden. Så kan dere legge dere. Jeg holder i alle trådene og drar i dem med jevne mellomrom 12
Kristne helter – Amy Carmichael
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 12
24-Aug-16 1:16:22 PM
så dere ikke sovner. Når klokken slår tolv slag, drar jeg to ganger i tråden. Det er signalet. Da står vi opp og sniker oss opp på loftet for å se på kometen gjennom takvinduet. Men ikke tråkk på det tredje trinnet i trappa, for det knirker.» Jentene fniste litt mer, før de nikket og begynte å binde trådene fast i stortærne. Etter at lampene ble blåst ut, rykket Amy i trådene med jevne mellomrom for at ingen skulle sovne. Endelig slo klokken tolv, og Amy rykket to ganger i trådene. Alle jentene satte seg opp i senga og bandt av seg tråden. Så stilte de seg opp på rekke ved døra så stille som mus. De tenkte ikke over det engang, for de var vant til å gå i rekke, hver gang de skulle til kapellet eller til spisesalen. De listet seg ut av døra, forbi rommet til internatbestyreren og opp trappene. Alle var omhyggelige med å unngå det tredje trappetrinnet. De gled opp til loftet som en taus rad med spøkelser. Amy tok kjempeforsiktig i messinghåndtaket til den digre eikedøra øverst i trappen. Døra knirket ikke. Hun skjøv den opp og gjorde tegn til at jentene skulle gå inn. Da døra var lukket bak dem, samlet de seg stille under takvinduet. Da øynene hennes vente seg til det svake månelyset som fylte loftet, fikk Amy en underlig følelse. Hun så seg rundt. De var mange konturer der oppe. Hun så gamle møbler og hauger med bøker, men borte i hjørnet var det noen andre former også. Amy stirret inn i mørket, og plutselig så hun at det var mennesker. Til sin skrekk og gru gjenkjente hun frøken Kay og tre andre lærere. I samme øyeblikk tente frøken Kay et stearinlys. Flere av jentene skrek. Amys hjerte sank. Frøken Kay ville skjønne at det var Amy som hadde planlagt alt sammen. Det var tross alt Amy som sto bak mesteparten av påfunnene på Marlborough House. Heldigvis skulle kometen passere på himmelen hvert Skygger på loftet
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 13
13
24-Aug-16 1:16:22 PM
øyeblikk, så frøken Kay bare viftet med hånden og sa strengt: «Stille!» Slik gikk det til at Amy og alle jentene på sovesalen hennes fikk sett kometen, selv om det ikke ble helt som de hadde tenkt. Da kometen hadde passert, så frøken Kay på Amy. «Du møter opp på kontoret mitt rett etter frokost i morgen.» «Ja, ma’am», svarte Amy og neiet høflig. Jentene trasket tilbake til sovesalen. Denne gangen brydde de seg ikke om å unngå det knirkende tredje trappetrinnet. Amy sov ikke særlig mye den natten. Hun tok gjerne straffen, det hadde hun gjort mange ganger før. Men hva om jeg blir utvist og sendt tilbake til Irland? Hva kommer foreldrene mine til å si? Hun hatet tanken på å måtte reise hjem i vanære. Foreldrene ville bli så skuffet over henne, og hun hadde seks yngre søsken som så opp til henne. Hvis hun bare ikke hadde vært irsk. Det var problemet. Hun passet ikke inn på en engelsk pikeskole, med sine mørkebrune øyne og sin livlige fantasi. Hun følte seg så begrenset. Alt handlet om ringeklokken og timeplanen. Hun fikk nesten aldri vært ute. Hvis det ikke hadde vært for esken med krysantemum moren, Catherine Carmichael, hadde sendt henne og den hvite liljen en av de eldre jentene hadde lagt igjen, ville det ikke blitt mye natur på Amy. Det var ikke rart hun hadde vært så innbitt på å se kometen. Hjemme i Irland ville hun ha sett den fra barnerommet i andre etasje, der Irskesjøen bølget mot steinene ved Millislie i bakgrunnen. Å, som hun savnet havet og alle skattene hun fant på stranden ved lavvann. Og hun savnet kjæledyrene. Ved Marlborough House var det bare en gretten hannkatt som spyttet hvis Amy så mye som så på ham. Hjemme i Irland hadde hun collien Gildo som tilbrakte dagen med å ligge ved inngangsdøra og vente på at noen ville komme ut og leke. Dessuten var 14
Kristne helter – Amy Carmichael
Amy Carmichael_KH_130x205.indd 14
24-Aug-16 1:16:22 PM