Bli den du er - omfavn Guds drøm for deg by Proklamedia

Utdrag fra boken:

Bli den du er 130x205_klaff.indd 1

Gud har en drøm – som bare er for deg! Det er håp! Håp for deg som lurer på om livet noen gang vil forbedre seg – om du noen gang vil forandre deg. Dette er Stasi Eldredges mest personlige bok til nå, der hun forteller om sin egen tidligere kamp i livet mot lavt selvbilde og avhengighet. Hun viser hvordan Gud trofast hjelper oss til et liv i frihet. Gud ønsker å gjenopprette deg, gjøre deg hel. Og han kan det! Han vil helbrede deg og hjelpe deg til å bli den du er. Den viktigste livsreisen enhver kvinne gjør, er den som fører henne til sitt virkelige jeg gjennom Guds kjærlighet. Dette er et fantastisk paradoks: Jo mer avhengig du blir av Gud, desto mer deg selv blir du – den kvinnen Gud hadde i tankene, selv før du ble født.

Stasi Eldredge

lykket som kvinne. Jeg gjør ofte det. Mislykket som menneske, rett og slett. Den følelsen har påvirket så å si alt jeg har gjort, og alt jeg har blitt hindret i å gjøre. Men jeg er ikke mislykket verken som menneske eller som kvinne. Dypt her inne vet jeg at det er sannheten. Visst mislykkes jeg. Men jeg er ikke mislykket. Jeg skuffer. Men jeg er ikke en skuffelse. Allikevel – når jeg atter en gang er tilbake der igjen – hvor jeg har tapt kampen om utseendet, kroppen, hjertet – kan jeg så absolutt føle meg mislykket på alle mulige vis. Og gjelder ikke det alle kvinner? Har vi ikke alle hemmelige områder av livet vi ikke har vunnet seier over enda, og som farger selvbildet vårt? Ikke nok med det: blir ikke de samme områdene en barriere mellom oss selv og menneskene i livet vårt? En mur som skiller oss fra Guds kjærlighet? Eller er det bare meg? Ikke det, nei. Det var det jeg trodde.

Bli den du er

Mange kvinner føler seg mis-

«Bli den du er er en overveldende skjønn påminnelse om at vi er dypt elsket, akseptert og til stor glede for vår Gud – akkurat nå!» Shannon Ethridge Bestselgende forfatter av tjue bøker.

Stasi Eldredge New York Times bestselgende forfatter

Stasi Eldredge er lærer og konferansetaler ved Ransomed Heart, en kvinneorganisasjon som arbeider for å hjelpe mennesker nærmere Gud. Sammen med sin mann, John, har hun tidligere utgitt bøkene Kvinnens skjønnhet og Kjælighet & Krig. De er solgt i flere millioner.

Omfavn Guds drøm for deg

Stasi elsker å formidle gleden og friheten i å kjenne Jesus, og hun brenner for at flest mulig skal få oppleve ham. Hun elsker også å forsvinne inn i en god roman, gå turer i skogen hjemme i Colorado Springs og tilbringe tid med familie, venner og Gud.

19.09.14 09:48

Bli den du er © 2013 Stasi Eldredge Originalens tittel: Becoming Myself – Embracing God’s dream of you Originalen utgitt av: David C. Cook, 4050 Lee Vance View, Colorado Springs, CO 80918 USA Norsk copyright: © 2014 Proklamedia Oversatt av: Christin Reinholdtsen Sats: Kristian Kapelrud Omslag: Amy Konyndyk Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-7199-437-2 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibelen 2011, Det norske bibelselskap. Noen navn i boken er blitt endret for å beskytte dem.

Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no

Bli den du er_materie 130x205.indd 2

19.09.14 09:21

Stasi Eldredge

Omfavn Guds drĂ¸m for deg

Bli den du er_materie 130x205.indd 3

19.09.14 09:21

« tasi Eldredge sparte ikke på noe da hun skrev Bli den du er. Hun deler raust av sin visdom, humor og personlige erfaringer som vil gi deg en dypere lengsel etter å leve ditt liv i frihet. Hun har gravd dypt i Bibelen og egen livserfaring for å kunne skrive en betydningsfull og underholdende bok – en bok som kaller deg til mer og mer å bli kvinnen Gud skapte deg til å være. Det gleder Guds hjerte, nemlig. Å lese denne boken er som å sitte ved siden av Stasi mens hun forteller om det som har vært med på å forme og forandre henne som Guds kvinne. Boken gir god grunn til å ha håp – håp om at jeg virkelig kan være meg mens Jesus fortsetter å fylle meg med sin kjærlighet. Skaff deg ditt eget eksemplar av denne boken. Den er en verdifull skatt.» Jan Meyers Proett Veileder, taler og forfatter av bøkene The Allure of Hope og Listening to Love

« veralt hvor jeg har talt de siste ti årene har en håndfull mennesker forvekslet meg med Stasi Eldredge (fordi både fornavn og etternavn ligner på hverandre). Da jeg skjønte at bokens tittel var Bli den du er, kunne jeg ikke la være å le fordi jeg syntes det var nokså ironisk: en bok som handler om ’å bli meg’, skrevet av personen jeg oftest blir tatt for å være! Men ironien stoppet ikke der. Jo mer jeg leste i boken, jo mer forsto jeg at Stasi og meg virkelig kunne vært samme person – og jeg har en mistanke om at du vil tenke det samme mens du leser boken! Alle hører vi de samme ekkoene inni hodene våre. Alle er vi strenge med oss selv. Alle har vi den samme formeningen om at en dag vil vi lykkes med å forbedre oss og omsider klare å ta oss ordentlig sammen. Det sliter oss helt ut! Vi blir nedslått. Men gjør deg klar til

Bli den du er_materie 130x205.indd 4

19.09.14 09:21

endelig å føle deg vel med deg selv som kvinnen Gud skapte deg til å være! Stasi viser deg hvordan du kan komme over på rett spor i livet ditt. Bli den du er er en overveldende skjønn påminnelse om at vi er dypt elsket, akseptert og til stor glede for vår Gud – akkurat nå!» Shannon Ethridge, Bestselgende forfatter av tjue bøker, inkludert Every Woman’s Battle-serien.

« va slags person blir jeg? Hvem vil jeg bli? Finnes det en ærlig kvinne der ute som kan hjelpe meg på ferden? Mitt svar er JA! Stasi Eldredge har skrevet om sin egen modnings- og forandringsprosess. Jeg vil gi henne ros for at hun er så ærlig, sårbar og for at hun sier det som det er i Bli den du er. Tenk at en kristen leder fyller Guds kvinner med håp ved å være så ærlig og åpen! Det gjør virkelig godt. Gi Stasi hånden din, og la henne varsomt få lede deg til drømmene Gud har for deg. Les boken! Den vil garantert gjøre noe med deg!» Linda Dillow Forfatter av Calm My Anxious Heart og What’s It Like to Be Married to Me?

« li den du er er som å lese et kjærlighetsbrev til oss selv som ble skrevet mens Jesus holdt armen sin ømt omkring oss mens vi holdt pennen. Hans rettledende høyre hånd setter vår tolkning av alt ondt og godt som har skjedd med oss i et helt nytt lys. Hvis du noen gang har lidt av ’Gullhårsyndromet’, og følt at du har ’for mye av ditt og for lite av datt’, vil Stasi Eldredge være din veiviser til ’akkurat passe’ i Kristus.» Kimberly L. Smith Forfatter av Passport through Darkness og en av lederne for Make Way Partners.

Bli den du er_materie 130x205.indd 5

19.09.14 09:21

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 6

19.09.14 09:21

Innhold 1 Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang? 2 Et nådefullt blikk på fortiden 3 Livets landskap

9 27

67 5 Mødrene våre og oss: del 2 85 6 Fra å akseptere til å ta i mot 99 7 Fra frykt til inderlig lengsel 117 8 Oss kvinner i mellom 135 9 Skjønnhet formes gjennom lidelse 159 10 Ut i frihet 175 11 Å bli en troens kvinne 197 12 Å bli en lovsyngende kvinne 215 13 Ditt sanne navn? 235 14 Fatt mot! 251 4 Mødrene våre og oss: del 1

267 Daglig bønn 269 Frelsesbønn 273 Takk til 275 Referanser 277 Etterord

Innhold

Bli den du er_materie 130x205.indd 7

19.09.14 09:21

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 8

19.09.14 09:21

Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang? Foreldrene til mannen min hadde meldt sin ankomst –

dermed ble det plutselig viktig å male kjelleren, for ikke å snakke om at kjøleskapet også trengte en solid runde med såpe og vann, må vite! Og hvilken kvinne vet vel ikke det? Når vi venter besøk, viser vi oss fra vår aller beste side, og i alle fall når gjestene vi venter er svigermor og svigerfar. Vi farger håret, kjøper en ny topp, tetter igjen spikerhullene i veggen med tannpasta: vi gjør nok et forsøk på å lære hunden å sitte på kommando, ungene til å lese, sitte pent på stolen og tygge med lukket munn – og alt innen cirka førtiåtte timer. Et par dager før de skulle komme, hadde Johns mor nevnt at hun ville spandere massasjebehandling på meg i løpet av tiden de skulle være hos oss. Hjelp! Jeg hadde aldri blitt massert før, og jeg likte absolutt ikke Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 9

19.09.14 09:21

tanken på at en fremmed person skulle ta på meg. Svigermor forsikret meg om at jeg ville storkose meg. Jeg håpet jeg ville like å bli massert, men hadde mine tvil. Jeg likte ikke kroppen min, skjønner du. Jeg mislikte min egen kropp så sterkt at jeg var flau over den. Jeg nøt ikke akkurat tanken på å måtte vise meg i all min nakne prakt, og overlate herligheten i hendene til en eller annen fremmed massøse. Hvordan kunne jeg bli kvitt fire kilo på fire dager? Jeg søkte på Google. En mulig slankekur inneholdt sitronjuice og kajennepepper. Jeg orket ikke tanken på massasje. Men jeg kunne ikke la være å gå. Den var en gave fra henne til meg. Hun gledet seg sånn over å kunne gi meg denne gaven. Jeg måtte være takknemlig for å kunne få massasje uten å måtte betale for det. Eller i det minste late som at jeg var det. Da vi hadde registrert oss, fikk vi hver vår myke og flotte badekåpe og et par plastikk sandaler. Vi ble tatt med til garderoben hvor det var skap til klær, vesker og smykker. Jeg så på mor, og spurte: «Må alle klærne av?» Som jeg ønsket et negativt svar! «Ja, du må ta av deg alle klærne.» Da hun så ansiktsuttrykket mitt, la hun vennlig til: «Du kan beholde undertøyet på hvis det får deg til å føle deg mer vel.» Mmmmmm … Ja. Tiden var inne for å ta av klærne så diskré som mulig, og få på badekåpen uten å vise så mye som en centimeter hud til den kvinnen som måtte se i min retning. Utfordrende selvpålagt oppdrag, men jeg var fast bestemt på å lykkes. Jeg var langt fra komfortabel med situasjonen. Så ble jeg skrekkslagen. Badekåpen i «størrelsen-som-passer-alle» passet ikke alle! Den var for liten for meg. Etter å ha sørget for at jeg ikke foretrakk en synlig mine som kunne avsløre oppdagelsen, tok jeg på meg klærne igjen, 10

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 10

19.09.14 09:21

og gikk tilbake til resepsjonen bare for å måtte si følgende ydmykende ord: «Denne er for liten for meg. Har dere en større?» Og det hadde de. En badekåpe for menn. En ekstra stor størrelse. I en helt annen farge enn badekåpen for damer. Så der var vi på spa, og satt i venterommet omgitt av mange andre damer som hadde like badekåper på seg, mens jeg hadde på meg en badekåpe som det like gjerne kunne stått «overvektig» på, skrevet med selvlysende oransje bokstaver. Jeg gikk inn på toalettet og gråt. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle utsette meg for en lignende situasjon igjen. Men elleve år senere, førtifem kilo lettere og førti kilo «rikere» igjen, var det nettopp det som skjedde. Ny gave. Nytt spa. Ny badekåpe. Men ikke stor nok badekåpe å få tak i. Hvorfor klarer jeg ikke å vinne slaget over kiloene? Hvorfor klarer jeg aldri å holde vekten nede, eller opprettholde hvilken som helst annen forbedring? Hva er galt med meg? Har du hatt det sånn noen gang? Kanskje ikke når det gjelde vekten, men på et annet område av livet?

Hvorfor her, og ikke der? En eldre venninne av meg lo av min manglende evne til å gå ned i vekt. Jeg husker det så godt. Det var ingen ondsinnet latter, den var godhjertet. Øynene hennes strålte av fryd og indre overbevisning da hun spurte om jeg trodde det ville være for vanskelig for Gud å ta seg av problemet mitt? Hun knipset med fingrene. Så lett og så kjapt kunne han ta bort alle tvangshandlingene som brukte mat som trøst, smertelindring og flukt. Ja vel. Hvis det var så enkelt for ham, hvorfor gjorde han det ikke da? Jeg hadde så visst bedt ham, tryglet ham, og ropt til ham om hjelp. Det var hans feil egentlig. Sånn følte jeg det. Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 11

19.09.14 09:21

Men saken er at jeg har opplevd forandring – mirakuløs forandring. Rett før jeg ble kristen i begynnelsen av tjueårene, hadde jeg et sterkt ønske om å få livet på rett kjøl. Jeg hadde blitt smertelig klar over hvor avhengig jeg var av alkohol og narkotika, at jeg brukte rusmidlene til å døyve smerten og for å holde ut å leve. Jeg bestemte meg for å kutte ut alt sammen. Jeg ville slutte å røyke marihuana, bruke narkotika, drikke alkohol, og med det samme jeg var så godt i gang, ville jeg kutte ut alt sukker i samme slengen. Jeg holdt ikke ut et døgn en gang uten noen av delene. Pang. En natt ga jeg opp å fikse livet selv. Jeg var desperat, og håpefull kastet jeg meg i Jesu åpne armer som en respons på hans invitasjon: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg … For mitt åk er godt, og min byrde er lett» (Matt 11,28–30). Jeg hadde lest ferdig bibelversene, og falt sammen på gulvet. Jeg var ubeskrivelig utmattet. Livet mitt var et eneste stort kaos. Hjertet mitt var knust, og mye var min egen skyld. Jeg bekjente min nød for Gud, og ba ham ta i mot meg hvis han ville ha meg. Jeg ga livet mitt til Jesus, mitt kaotiske liv, kaotiske meg. Han ville komme inn i livet mitt! Jesus kom! Min lille frelsesbønn virket, den. To uker senere gikk det opp for meg at jeg ikke hadde røkt marihuana, dopet meg, eller drukket alkohol siden jeg ba frelsesbønnen. To uker. Den største rekorden på ti år! Dette var intet mindre enn et mirakel, rett og slett! Gud satte meg helt fri – jeg hadde ikke lyst til å smake narkotika eller alkohol en gang. Jeg ville ikke, og ikke hadde jeg behov for det heller. Jeg hadde våknet til live igjen, og kommet i kontakt med min sjel, Guds nærvær og håp. Å, jo da. Visst var det tøffe dager i 12

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 12

19.09.14 09:21

denne perioden, men jeg har mange herlige historier å fortelle om da Gud grep inn i rett tid på mirakuløst vis. Den gangen var ikke mat et stort problem. Jeg var ikke overvektig, og jeg var ikke tilbøyelig til å overspise. Det kom senere. Og da med en urokkelig kraft som ingen av mine bønner, forsøk, omvendelser, bestemmelser eller viljestyrke kunne gjøre noe med. Gud reddet meg ut én gang. Hvorfor skulle han ikke knipse med fingrene, og gjøre det på nytt igjen? Mange kvinner føler seg mislykket som kvinne. Jeg gjør ofte det. Mislykket som menneske, rett og slett. Den følelsen har påvirket så å si alt jeg har gjort, og alt jeg har blitt hindret i å gjøre. Men jeg er ikke mislykket verken som menneske eller som kvinne. Dypt her inne vet jeg at det er sannheten. Visst mislykkes jeg. Men jeg er ikke mislykket. Jeg skuffer. Men jeg er ikke en skuffelse. Allikevel – når jeg atter en gang er tilbake der igjen – hvor jeg har tapt kampen om utseendet, kroppen, hjertet – kan jeg så absolutt føle meg mislykket på alle mulige vis. Og gjelder ikke det alle kvinner? Har vi ikke alle hemmelige områder av livet vi ikke har vunnet seier over enda, og som farger selvbildet vårt? Ikke nok med det: blir ikke de samme områdene en barriere mellom oss selv og menneskene i livet vårt? En mur som skiller oss fra Guds kjærlighet? Eller er det bare meg? Ikke det, nei. Det var det jeg trodde. Noen ganger føles det som om vi aldri kommer til å forandre oss bare fordi våre personlige livserfaringer vitner om så mislykkede forsøk. Hvor ble det av den engelen som liksom skulle vokte tungen vår? Da hadde ikke alle de harde ordene blitt slynget ut mot ungene. Hvor ble det av Den hellige ånds frukt som skulle gjøre oss i stand til å være så selvdisiplinerte at vi uten problemer kunne gå forbi hyllene med søt Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 13

19.09.14 09:21

gjærbakst? Gud har ikke gitt meg fryktens ånd, så hvorfor blir jeg så overveldet av bekymring for ungene, økonomien og framtiden? Hvis menneskefrykt er en snare, hvorfor er jeg da så livredd for å bli avvist hvis jeg viser mitt sanne jeg? Min avhengighet til mat har blitt avslørt som en løgner og tjuv, men da jeg har det som verst, tyr jeg fremdeles til lenkene som binder meg. Gud vet. Han vet. Han har ikke vendt ansiktet sitt bort fra oss. Det faktum at vi lengter etter forandringen er et tegn på at det er meningen at vi skal ha den. Nettopp utilfredsheten vår over svakhetene og kampene våre peker på virkeligheten av at disse ikke inngår i planen for våre liv. Les de to forrige setningene en gang til. La deg fylles med håp. Hvorfor strever du med ting i livet? Det er en grunn til det. Den finnes i livet du har levd så langt, sårene du har fått, det du har begynt å tro om deg selv på grunn av dem, og at du ikke aner hvordan du skal takle problemene dine. Grunnen til at du strever er også fordi du er ment å bli kvinnen Gud skapte deg til å være. Det er ikke for sent. Det er ikke for vanskelig. Du er ikke et vanskelig tilfelle. Guds nåde er ny hver morgen. Selv akkurat nå ser han på deg med nådefullt blikk.

Ta utfordringen! Jeg kan ikke fordra edderkopper. De er ekle. Det er laget film om invasjon av gigantiske giftige edderkopper fra Amasonas. En gammel film handler om en kjempesvær edderkopp som gjemmer seg i tog-tunneler, og så har vi jo selvfølgelig den slemme kjempen av en edderkopp som klarte å spore opp 14

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 14

19.09.14 09:21

en stakkars liten hobbit. Edderkopper. Æsj. De forårsaker garantert skrik og hyl. Jeg pleide å hyle høyt hver gang jeg fant edderkopper hjemme på badet. Jeg var nesten tolv år gammel da moren min nektet å komme for å ta livet av det hårete ekle vesenet i vasken. «Ikke vær så dum, da. Gjør det selv!» Jeg samlet alt av mot og krefter i massevis av dopapir, og klemte livet ut av den stakkars edderkoppen. Etterpå var jeg sikker på at alle slektningene dens, alle tantene, onklene, søstrene, brødrene og moren og faren, skulle komme etter meg for å ta hevn. De kom antageligvis snikende inn på meg i løpet av natten. Ja, det var en helt irrasjonell frykt. Eller kanskje ikke? Uansett, jeg kan ikke fordra edderkopper. Da jeg var tjuetre år, bodde jeg ett år i et lite hus for meg selv bak huset til en venn av meg. Det var bittelite. Helt perfekt for meg. Men det var en liten hake ved idyllen. Du gjettet riktig – det lille huset var fullt av edderkopper. Om morgenen kunne det være minst ti edderkopper spredt rundt på veggene som ønsket meg en god dag. Når jeg kom hjem fra jobben om kvelden kunne det være dobbelt så mange som hadde plassert seg rundt omkring for å ønske meg velkommen tilbake. Jeg ble vant til det. Jeg hyler (vanligvis) ikke lenger når jeg ser en edderkopp, og jeg klarer faktisk å ta livet av edderkopper helt på egenhånd. Hvis jeg må. Da jeg vokste opp, ble jeg tvunget til å ta ansvar for min egen lille verden. Du kjenner til ordtaket: «Tilpass deg, eller dø.» Eller kanskje du fikk høre: «Det du ikke dør av, har du ikke vondt av.» Jeg måtte uansett klare meg selv. Betale husleien. Kjøpe bilforsikring. Planlegge bryllup. Drepe eller overse edderkoppinvasjoner. Jeg måtte takle livets utfordringer. Øvelse gjør mester. Da jeg som ung tenåringsjente drepte min første edderkopp var det en milepæl i livet mitt, og med Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 15

19.09.14 09:21

tiden ble jeg en kvinne som tåler å være i nærheten av en skapning med åtte bein uten å bli paralysert. Jeg forandret meg. Og det er bra. Du var kanskje ikke redd for edderkopper? Kanskje du er som Sam, en venninne av meg, som fanger alle insekter som måtte komme i hennes vei – ja, til og med edderkopper – og tar dem med bak i hagen for å gi dem full insekts-frihet? Men det er områder i livet hvor du ønsker å bli voksen og moden. Du vil bli fri. Det tror jeg at du kan. Jeg tror Gud holder på med å sette oss fri, og er travelt opptatt med å gjøre hver og en av oss til kvinnen han alltid ønsket vi skulle være. Kvinnen vi alltid har ønsket å bli. Noen ganger gjør han det like raskt som vi slår på en bryter. Men som regel ikke (det vet du bare så altfor godt allerede). For det meste inviterer Gud oss inn i en forandringsprosess – i denne prosessen kan vi takle utfordringene i livet i hans nåde. Men før vi går nærmere inn på denne prosessen må vi få noen fakta på bordet.

Skamfølelse og disiplin er ikke løsning på problemene For det første oppmuntrer ikke skam til forandring. I likhet med en sterk dose morgenkaffe, kan selvforakt få oss til å ta fatt på veien til forandring, men før eller siden blir vi nødt til å innse at hat mot oss selv fører inn i en rundkjøring som vi ikke kommer ut av. Hvis det å se resultatet etter veiing på badevekten om morgenen er en skrekkopplevelse, kan den føre til et løfte om aldri å overspise igjen. På samme måte kan en dose skam hjelpe oss fram til lunsjen, men ikke fram til full frihet. Selvforakt, skam og frykt – selv om følelsene florerer på mange skjulte steder inni oss – vil de aldri 16

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 16

19.09.14 09:21

kunne skape eller holde stabil den framgangen vi lengter etter. Likevel prøver de fleste kvinner å bruke skamfølelse som sin indre motivasjonsfaktor. Det har jeg gjort. Selvdisiplin er heller ingen god løsning, eller god sti å følge. Disiplin, spesielt åndelig disiplin, er en hellig og god ting som øker etter livslang øvelse. Men når vi lener oss på disiplin alene for å få til forandringen vi lengter etter, vil vi før eller siden finne ut at frukten slett ikke blir en elskverdig kvinne. Snarere tvert om. Vi blir sinte. Vi blir motløse. Hvis vi vinner seier på et par områder, kan vi typisk nok lett bli en kvinne som presser andre til å gjøre det samme: en streng «ta-degsammen-kvinne». Fokuset for selvdisiplin forblir på «selvet». Ikke et godt sted å begynne for å oppnå forandring. En vilje til ikke å gi seg, streve i vei, og å prøve enda hardere kan få oss gjennom uken, men ikke gjennom flere tiår. Likevel tror de fleste kvinner at dette er måten å håndtere våre omgivelser på. Jeg fikk en e-post forrige uke som begeistret meg: Noen damer fra menigheten vår bestemte seg for å studere kvinnen i Ordspråkene 31. Jeg ble med fordi jeg ville bli kjent med dem, men egentlig kan jeg ikke fordra kvinnen i Ordspråkene 31. Hun får meg til å føle meg som en *&#@. Men altså; sist uke skulle vi ifølge studieheftet kjøpe en ny madrass (slik at vi kunne sove bedre for å tjene Gud og vår neste bedre), og vaske matskapet. I går skulle jeg bare spise grønnsaker og drikke vann de neste ti dagene (Danielsfaste), og i dag skal jeg liksom slutte å spise sukker (men servere sukkerholdig mat og drikke til familien). Jeg sa til mannen min: «Så nå skal vi kjøpe ny madrass, vi skal bli vegetarianere, og kutte ut all sukkerholdig mat og drikke.» Hans kommentar: «Ikke rart du hater henne!» Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 17

19.09.14 09:21

Noen av disse forandringer er selvfølgelig gode. Kanskje kaller Gud henne eller oss til å gjøre noe av dette. Men sann forandring kan ikke tvinges fram utenfra. Det er en indre prosess. Hvem av oss har vel ikke lagd en liste over hvordan vi skal spise, trene, reagere, søke Gud, vokse og forandre oss – og hvor lenge varte forsettene, hvis listen fungerte i det hele tatt? Slike lister fungerer ikke særlig lenge for noen, og derfor begynner vi å forakte oss selv igjen. Problemet er ikke mangel på disiplin. Problemet er tilnærmingsmåten. Alle listene – det er der problemet ligger. Vi mennesker er forresten supergode til å lage lister. Adferdsregler. Etiketteregler. Ikke påfør nytt strøk med leppestift i full offentlighet. Hold for munnen når du gjesper. Bryllupsgaver kan sendes på etterskudd inntil et år etter vielsen. Men for alt i verden, vær grei å gi beskjed om du kommer, eller ikke. Ha servietten på fanget. Ikke snakk med mat i munnen. Tygg med lukket munn. Ikke avbryt. Vent på tur. Stå med rett rygg. Bruk stemmeretten. Jeg blir sliten bare av å lese gjennom listen ovenfor. Hva med deg? Gud ga Israel en fabelaktig liste. Ikke lyv. Ikke stjel. Ikke begjær din nestes kone, tjener, okse, esel, nye bil. Var det virkelig for mye forlangt? Selv om listen var aldri så fin, klarte ikke folket å holde budene én dag en gang. Her er det Jesus kommer inn i bildet. I sin berømte Bergpreken lærte Jesus oss at selv det å begjære en kvinne (eller mann) i våre hjerter var det samme som å begå ekteskapsbrudd. Han lærte at selv det å hate en person i hjertet var det samme som å ta liv. Umulig ikke å føle seg truffet, eller hva? En liste av lover og regler, gode tips og råd, framgangsmåter og strategier forandrer ikke hjerter. Ikke rart nittifem prosent av alle som går ned i vekt legger på seg igjen. Slankekurer 18

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 18

19.09.14 09:21

fungerer de, … hvis du følger dem. Men slankeprogrammer virker på utsiden, og uten en dyp forandring på innsiden, er det umulig å bli værende på en lavere BMI. Ja, vi har alle områder i livet som vi ønsker å gjøre noe med, eller trenger å forandre, men den eneste måten som er mulig, er etter at forandringer har skjedd på dypet av hjertet vårt. Scrooge gjennomgikk en hjerteforandring, og ga Bob Cratchit en lønnsøkning. Askepott fikk hjertet sitt forandret, og gikk på ball. En rasende fariseer ved navn Saulus fikk et nytt hjerte, og han ble misjonæren over alle misjonærer. Jeg fikk et forandret hjerte da jeg ga livet mitt til Jesus. Da hjertet mitt kom Hjem, skjedde mange forandringer med én gang. Når vi opplever en indre forandring, blir den synlig utenpå. Men både du og jeg har erfart så langt i livet at de fleste indre helbredelser ikke skjer i frelsesøyeblikket. De skjer over tid. Gud inviterer oss inn i en prosess. Vi er på livsreisen vår dag ut og dag inn, gjennom grå dager og dager da vi må bite tennene sammen for å orke tanken på å gå videre, men også gjennom dager da vi klarer å leve og nyte livet her og nå. Jesus er med oss alle slags dager. Skamfølelse løser altså ingen problemer, og det gjør ikke disiplin heller. Gud inviterer oss til å gå i prosesser sammen med ham. Mens disse prosessene pågår, helbreder han vårt indre for å muliggjøre forandring som blir synlig utad, og som påvirker våre omgivelser på en god måte. Et punkt til før vi utforsker hvordan det hele foregår. Gud kommer ikke til å elske meg mer, eller på en annen måte når og hvis jeg blir kvitt de ekstra kiloene og blir satt fri fra tvangs-spisingen. Jesu kjærlighet for meg, min himmelske Fars kjærlighet til meg, er uforanderlig. Jo da, forholdet oss i mellom kan være anstrengt til tider, men han elsker meg like høyt for det. Han er lidenskapelig forelsket i meg. Og det som Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 19

19.09.14 09:21

er enda bedre er at han liker meg. Han har forresten et godt øye til deg også. Deg, ja! Så hva betyr det å være elsket på denne måten? Er det så viktig? Har det noe å si for hverdagen min? Det kan du være bombesikker på!

Vi er elsket Gud er drevet av heftig og voldsomt sterk kjærlighet til oss mennesker. Selv om det kan være vanskelig å tro når vi ser på hva som skjer rundt omkring i verden, er det likevel sant. Vi er elsket. Vi er resultatet av kjærlighet, vi blir født inn i en kjærlighetsrelasjon, vi blir født for å forstå hva kjærlighet er, for å bli elsket. Ja, vi ble født inn i en fallen og trist verden, men den er også flottere enn det fineste eventyr. Den er begge deler. Og i denne nydelige og ekstremt triste verden elsker Gud – den evige, allvitende og underfulle Gud – mennesker. Inkludert deg. Spesielt deg. Du er helt utrolig. Ok, da. Ikke hver dag. Du er et helt utrolig Guds under hver dag, men mange dager ligger den underfulle siden av deg under haugen av stein og grus som en verden ute av kontroll har lagt seg over deg. Du ble født inn i et salig kaos, og det har blitt et aldri så lite salig rot ut av de fleste av oss. Og midt i kaoset og alt rotet er Gud vilt forelsket i oss. Han forakter oss ikke for at vi er mennesker. Han fortviler ikke over omstendighetene våre som vi gjør av og til. Han snur ikke ryggen til oss når vi svikter ham, eller når vi bare tenker på oss selv. Det ville vi gjort. Han er ikke overrasket. Han vet at vi er formet av jordens støv. La meg gjenta sannheten for deg én gang til: Du er elsket. Dypt og inderlig. Høyere enn du kan forestille deg. Og du er en vidunderlig nydelig skapning. Enten du kan ta livet 20

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 20

19.09.14 09:21

av en edderkopp, eller ei. Enten du drukner i badekåpen «som-passer-for-alle,» eller du ikke får plass i den. Enten du har vunnet seier på et område av livet, eller ikke. Enten du plutselig ble veldig sint (igjen), eller du tillot deg å fantasere, ta enda et kakestykke, tenke dumme tanker om deg selv. Du er elsket. Akkurat her og nå i dette øyeblikk er du elsket, etterjaget og sett av ham som ser alt og alle. Han kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, og du har aldri vært en skuffelse i hans øyne. Du er ikke en skuffelse for Gud. Du er kanskje skuffet over deg selv, men Gud er ikke skuffet over deg. Jesus kom for «å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10). Jesus visste hva det innebar. Han kom for å søke og for å frelse alt som var fortapt – vår kjærlighet, våre liv, våre drømmer og lengsler. Han har frelst oss, men stopper ikke der. Vi blir gjort mer og mer lik Jesus Kristus. Enten det føles sånn, eller ikke. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. (2 Kor 3,18) De fleste dager føles ikke som den ene herligheten etter den andre. Det er jeg fullstendig klar over. Hverdagen er ofte kaotisk, ikke sant? Men Gud er midt i kaoset. Forvandlingen begynner når vi tror at vi er elsket. Jesus forstår hva vi sliter og kjemper med. Han vet at hjertene våre er knust, og han har kommet for å helbrede. Han vet at vi lengter etter forandring. Han vet hva som må til for at det skal skje. Han vet hva som hindrer. Selv om vi er for mye av det gode i våre egne øyne, er vi ikke for mye av det gode for ham. Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 21

19.09.14 09:21

Jesus vil vise oss veien. Jesus er Veien. Og da var vi plutselig inne på et paradoks.

Bli den du er Venninnen min Julie holdt seg trofast til sitt nye treningsregime. Hun løp den foreskrevne runden selv om det regnet. Nok en gang hadde hun slept seg avgårde da en jogger passerte henne så lett som en gasell. Hun tenkte: Kanskje trening bare er for de veltrente? Og ropte: Gud! Jeg kommer aldri til å klare å forandre meg! Det er altfor vanskelig! Dypt inni hjertet kunne hun høre Guds svar: Tenk om forvandlingen egentlig er at jeg viser deg hvem du egentlig er? Vent nå litt – hva mente Du med det? Jeg trodde vi enkelt og greit ble kvitt oss selv på en eller annen måte, og at Jesus liksom tok over og levde livet gjennom oss. Sa ikke døperen Johannes at «Han skal vokse, jeg skal avta»? (Joh 3,30) Det er nettopp det som er paradokset ved forvandlingsprosessen vi går igjennom. På den ene siden innebærer den at vi overgir oss selv til Gud, og gir alt til ham – inkludert alle våre forsøk på å forandre oss selv, og tilbøyeligheten til å miste troen på at vi noen gang kommer til å forandre oss. Som C.S. Lewis sa: «Inntil du har gitt deg selv til ham vil du ikke være ditt sanne jeg.»1 Men Gud kvitter seg ikke med oss. Han gjenoppretter oss – til vårt egentlige jeg. Mens han helbreder vårt indre, kaller han oss til å reise oss, og vise at vi kan håndtere utfordringene i livet på en god måte. I det øyeblikket vi overgir oss helt til ham, gir han oss vårt sanne jeg tilbake. Den viktigste reisen en kvinne kan legge ut på, er faktisk forvandlingen i Guds kjærlighet til kvinnen hun ble skapt til å være. Denne reisen 22

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 22

19.09.14 09:21

krever mot, tro og framfor alt en villighet til å vokse og gi slipp. Det er en forvandling som gir økt selvbevissthet samtidig som kvinnen overgir seg. I Guds øyne dreier alt seg om forvandlingsprosessen. Vi kommer inn i denne verden som helt nye, og begynner reisen idet vi tar vårt første åndedrag. Det er bra å puste. Det hadde kanskje ikke vært så dumt hvis vi alle sammen trakk pusten akkurat nå. Hør: «Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.» (1 Tess 5,24) Det er et nydelig paradoks: Jo mer du overgir deg selv til Gud, jo mer deg blir du – kvinnen han hadde i tankene før verdens grunnvoll ble lagt. Hun er der et sted. Hun er kanskje kraftig forslått og dekket av all mulig skitt, men hun er der. På innsiden av deg. Og Jesus kommer for å kalle henne ut. Stien vi går på er en dans mellom valg og overgivelse, inderlig lengsel og gi avkall på, prøve og å gi opp. Mens vi vokser og modnes, oppdager vi at det finnes verktøy som ikke hjelper oss på vei mot forvandling/forandring: de er skadelige for oss. Skammens stemme sier: Jeg rett og slett hater meg selv. Jeg må bli kvitt meg. Disiplinens stemme sier: Jeg er nødt til å gjøre noe med meg selv, for jeg er ikke god nok. Gud sier: Jeg elsker deg. La meg få gjenopprette deg. Den siste stemmen er min favoritt. Gud tar bort sløret slik at vi ser hvem vi virkelig er. Med utilslørt ansikt, som Paulus sier. Alle slørene av skam, synd og falskt selvbilde, alle slørene andre har lagt over oss fordi de trodde de visste hvordan vi burde være – Gud tar dem vekk alle sammen slik at vi kan se hans herlighet uten slør foran øynene, og gjenspeile hans herlighet. Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 23

19.09.14 09:21

Det føles ofte som om prosessen går forferdelig tregt, og at vi aldri ser synlige resultater. Men varig forandring tar tid. Hvem som helst kan samle krefter til å komme igjennom dagen. Nyttårsforsetter kan til og med vare en måned. Men Gud er for prosesser, og han har blikket festet på evigheten. Hans plan for oss er ikke en «quick fix» (en kjapp og overfladisk løsning der og da som bare utsetter å gripe skikkelig fatt i problemet), men en evig forvandling. Sakte. Forsiktig. For en hensikt. Sløret blir tatt av. Finnes det en måte å speede opp prosessen på slik at sløret kan komme av fortere, og forandringen vi lengter etter kan komme raskere? Ja. Den finnes. Vi kan framskynde forvandlingsprosessen det er å bli kvinnen vi ble skapt til å være ved å si ja til Gud igjen, og igjen og igjen. Da har vi ikke en streberholdning, men en holdning som gjør at vi er villige til å gi slipp. Å si ja til Gud gang etter gang, ligner mer på overgivelse enn å presse på for å nå neste mål. Vi faller ned innfor han som bor inne i oss. «Jesus i meg, hjelp meg!» blir vår bønn. Derfor tillater han ofte at vi kommer til det sted hvor vi ikke lenger vet hva vi skal gjøre, og ikke orker mer. Og grunnen er at der vender vi oss bort fra vårt strev i egen kraft, og løfter hendene som tegn på at vi overgir oss. Vi har innsett at vi trenger Guds hjelp. I tro vender vi oss til ham. I tillit til ham velger vi å tro at han hører bønnene våre. I tillit til ham, tror vi at han er god, og at han er for oss. Ved tro stoler vi på, selv om vi verken kan se eller føle det, at Gud jobber i oss og på våre vegne. Fordi han har sagt det.

Sammen Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang? Jeg tror det. Jeg har sett det med egne øyne. Bibelen gir oss løfter på det. Forandringer skjer i meg akkurat nå. 24

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 24

19.09.14 09:21

Gud har kommet til meg, og han fortsetter å komme til meg. Han har helbredet meg, og han fortsetter å helbrede meg. Han har frelst meg, og han fortsetter å frelse meg. Han former, grunnfester og arbeider sin skjønnhet og sitt nærvær dypere inn i sjelen. «Jeg Er» har tatt bolig i meg, og hans nærvær skaper forandring i meg. Han som er den han er, gjør meg i stand til å bli kvinnen jeg egentlig er. Tenk på det: Gud er seg selv fullt og helt, og lever godt med det. Er ikke det spørsmålet den store skapningen som går ved siden av Shasta stiller ham i den fantastiske fortellingen The Horse and His Boy? Motløs spør Shasta stemmen: Hvem er du? Selv om han er den store løven svarer han ikke: «Jeg er Aslan.» I likhet med Jahve, svarer han simpelthen: «Meg.»2 Han er den han er. Den han alltid har vært, og som han alltid vil være. Gud er Jeg Er. Han blir ikke. Han er allerede. Og nå, på grunn av ham, blir jeg «meg». Jo da, jeg kan fremdeles spille samtaler om og om igjen i hodet for å finne ut om jeg sa noe galt eller dumt, men jeg dveler ikke så lenge i selvforakten nå for tiden. Ja, jeg strekker meg etter karbohydrater når det egentlig bare er sjelen min som er sulten, men det skjer ikke så ofte lenger. Jeg vokser mer og mer i kunnskap om at jeg er fullt og helt elsket akkurat nå, og at Gud ikke venter på at jeg skal ta meg sammen for at jeg skal kunne bli verdig hans ømme kjærlighet. Jeg har gått litt ned i vekt. Badekåpen i «størrelsen-som-passer-alle» passer faktisk nå. Men jeg vet at jeg ikke er mer godkjent i Guds øyne av den grunn. Jeg er ikke bedre kvalifisert som kristen nå. Jeg er ikke vakrere i hans øyne enn før. For ham har jeg alltid vært en høyt elsket datter, og det er jeg nå også. Det samme gjelder deg. I hans trofaste kjærlige blikk blir jeg forandret. Jeg blir «meg». Jeg vet at du har prøvd å forandre deg, og håpet at du skulle Er det noen som virkelig forandrer seg noen gang?

Bli den du er_materie 130x205.indd 25

19.09.14 09:21

forandre deg. I dag inviterer Gud deg til å ta tilbake håpet du har gitt opp. Ved tro. Vi kan ikke helbrede oss selv, sette oss selv fri, eller frelse oss selv. Vi kan ikke bli «den vi egentlig er» helt av «oss selv». Men vi er ikke alene. Det er En som ser oss, kjenner oss, som styrker oss og som driver oss til det livet vi var ment til å leve for kjærlighetens Konge. Han vil hjelpe oss i denne prosessen. Han vil hjelpe oss slik at vi forandres, vokser og modnes som person. Vi kan ikke gjøre det selv, men han kan. Han er veldig, veldig god til det. Det er jo nettopp det han har lovet å gjøre. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. (Rom 8,29) Dette har jeg lært: Edderkopper er skikkelig ekle, men veldig få kan ta livet av meg. Vi er elsket høyere enn vi kan fatte og forstå. Det er grunner til at vi strever med ulike ting. Og det er en måte vi kan bli kvinnen vi opprinnelig er. La oss utforske prosessen nærmere sammen.

Bli den du er

Bli den du er_materie 130x205.indd 26

19.09.14 09:21

Utdrag fra boken:

Bli den du er 130x205_klaff.indd 1

Stasi Eldredge

Bli den du er

Mange kvinner føler seg mis-

«Bli den du er er en overveldende skjønn påminnelse om at vi er dypt elsket, akseptert og til stor glede for vår Gud – akkurat nå!» Shannon Ethridge Bestselgende forfatter av tjue bøker.

Stasi Eldredge New York Times bestselgende forfatter

Omfavn Guds drøm for deg

19.09.14 09:48