Kristne Helter
C.S. LEWIS (1898–1963)
Lewis levde i en urolig tid preget av to verdenskriger, men var ikke redd for å gå dypt inn i vanskelige spørsmål om kristendommen og livet. Han mente at fortellingen om Jesus Kristus er den sanneste av alle fortellinger, og ble kjent for å formidle sannheten ærlig, klart og originalt. Den tidligere ateisten C.S. Lewis endte opp som en av de mest innflytelsesrike kristne i det forrige århundret.
Janet og Geoff Benge
C.S. Lewis elsket fortellinger helt fra han var liten – både å høre dem og fortelle dem selv. Litteraturprofessoren var overbevist om at historier kunne åpenbare sannheten om vår virkelige verden på en unik måte, og han endte opp med å skrive over 30 bøker innenfor ulike sjangere som fantasy, science fiction, teologi og litteraturkritikk.
C.S. LEWIS
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.
Andre bøker i Kristne helter-serien: Corrie ten Boom Loren Cunningham Gladys Aylward William Booth Flere bøker i serien kommer snart.
C.S. LEWIS Fantastisk historieforteller
Janet og Geoff Benge
Kristne helter – C.S. Lewis Originalens tittel: Christian Heroes: Then and now C.S. Lewis – Master Storyteller Copyright © 2005 YWAM Publishing P.O. Box 55787, Seattle, WA 98155, USA Norsk copyright: © 2015 Proklamedia Oversatt av: Andreas Kristiansen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: iStockphoto.com, adi7, Borut Trdina Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-7199-377-1
Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no
Innhold En livlig fantasi............................................................................................... 7 Store forandringer...................................................................................... 17 Nye skoler, nye prøvelser........................................................................ 27 «Den gamle sluggeren»........................................................................... 35 I skyttergravene............................................................................................ 43 Oxford-akademiker................................................................................... 51 Farvel til Irland............................................................................................ 61 Manglende fantasi...................................................................................... 67 Inklings............................................................................................................. 75 Ny krig ............................................................................................................. 83 Radiostjerne................................................................................................... 89 Et eventyr for barn.................................................................................... 99 Narnia-bøkene............................................................................................ 111 Nye muligheter......................................................................................... 123 C.S. Lewis’ to bryllup............................................................................ 131 Noen av de lykkeligste dagene i Jacks liv ................................ 141 I Skyggelandet............................................................................................ 147 Bibliografi...................................................................................................... 153 C.S. Lewis på norsk................................................................................ 155
6
Kristne helter – C.S. Lewis
–1–
En livlig fantasi Clive Staples Lewis, som hadde insistert på at alle skulle kalle ham Jack siden han var to år gammel, trampet så hardt i en søledam at broren Warren ble full av gjørme. «Hvorfor i alle dager gjorde du det, Jack?» spurte barnepiken Lizzie Endicott. «Nå har Warnie fått små paver over hele seg.» Jack, som bare var seks år gammel, skjønte nøyaktig hva Lizzie mente med «små paver». Lizzie brukte ordet pave om alt som var skittent eller stygt – en påminnelse til alle om at Den romersk-katolske kirke og alt som hadde med den å gjøre var en styggedom. Irland var sannsynligvis det eneste stedet i verden der et sånt uttrykk ga mening, og det var der Jack ble født den 29. november 1898. Ved inngangen til det tjuende århundret var Irland et land som var splittet langs religiøse skillelinjer. På 1600-tallet hadde det protestantiske England begynt å hevde seg overfor det katolske Irland. Engelske monarker begynte for eksempel å «gi» irske landområder i gaver til sine engelske favorittlorder. Mange av disse lordene bygde kunstferdige slott og prangende En livlig fantasi
7
hus i Irland, men de bodde der sjelden. I stedet betalte de andre for å forvalte tomten og sende overskuddet tilbake til England. Disse rike adelsmennene satt altså og koste seg i England, mens de innfødte irene vansmektet i ekstrem fattigdom. Det var ikke rart at irene ble bitre på engelskmennene, og et av resultatene var at de irske katolikkene begynte å hate de engelske protestantene, og omvendt. Familien Lewis spilte en rolle i denne historiske kampen. Jacks bestefar, Richard Lewis, var waliser; familien hans hadde flyttet til England, og senere emigrert til Belfast for å jobbe i den voksende skipsbyggingsindustrien der. Foreldrene til Jacks mor, Thomas og Mary Hamilton, kom begge fra velstående engelske protestantfamilier som hadde fått tildelt irske landområder på 1700-tallet. Bestefar Thomas Hamilton var en episkopal prest ved St. Mark i en forstad av Belfast som het Dundela, og han benyttet enhver mulighet til å angripe katolikkene fra talerstolen. I talene sine hevdet han faktisk ofte at katolikker var besatt av djevelen. Det virket ikke som om noe av dette plaget den unge Jack noe særlig – han var langt mer interessert i alle fortellingene om Irland enn i den religiøse kampen landet sto oppi. Og barnepiken Lizzie var en utømmelig kilde til disse fortellingene. Hver kveld da Jack og Warren skulle legge seg, fortalte hun dem en eldgammel irsk myte, for eksempel om den sagnomsuste synske krigeren Fionn MacCumhaill, som spiste «kunnskapens laks» for å bli klok og deretter slåss mot kjemper og trollmenn på vei til et underlig hus, der han fikk innsikt i dype sannheter. Så var det helten Lugh, som beseiret bestefaren sin, en ond mann med et øye så mektig at det tilintetgjorde alt det falt på. Lizzie fortalte også Jack at alvene bodde under de mystiske jordhaugene i utkanten av Belfast. Hun hevdet at noen ganger 8
Kristne helter – C.S. Lewis
kidnappet de mennesker og tvang dem med til de skjulte palassene sine, der de festet hele natten. Disse fortellingene fyrte opp under fantasien til unge Jack. Han elsket å gå turer på landet, der han håpet å få et glimt av en alv som forsvant rundt en bakketopp. Siden det ikke var særlig sunt miljø i Belfast på mange måter, var moren til Jack, Flora Lewis, svært lettet over at begge sønnene hennes var mer glad i landet enn i byen. Det fløt en åpen kloakk gjennom byen, og tåken kunne ligge tett i mange dager av gangen. Da Jack ble født, var gjennomsnittlig forventet levealder til en nyfødt i Belfast ni år. Derfor gjorde foreldre alt de kunne for at å hindre at barna ble smittet av de rådende sykdommene, som difteri, kikhoste, kolera, skarlagensfeber og spesielt tyfoid, som hadde herjet i Belfast året før Jack ble født. Flora var fast bestemt på å gjøre en bedre jobb med å passe på guttene sine enn de fleste andre mødre. Hun forbød sønnene å gå ut når det regnet, noe det gjorde cirka 200 dager i året. I stedet måtte Jack og Warren oppholde seg under et spesiallaget tak ved bakdøra. Taket besto av en rekke planker over døra, der guttene kunne observere den våte verdenen utenfor, men unngikk å bli våte selv. Midt i desember, den mørkeste tiden av året, da sola gikk ned klokken halv fire om ettermiddagen, fikk guttene lov til å leke på loftet, som var opplyst av oljelamper. Og hver sommer tok fru Lewis med seg de to sønnene sine på ferie til kysten, sammen med flere tjenere. De dro alltid til samme sted: Castlerock i grevskapet Down. Selv om det bare lå åtte mil fra Belfast, var reisen dit et stort eventyr for Lewis-brødrene. Det begynte med en tur med hest og kjerre til togstasjonen i Belfast, etterfulgt av en behagelig togreise gjennom den grønne landsbygda. Jack likte best å kjøre i den forreste En livlig fantasi
9
vognen i toget, og noen ganger klarte han til og med å overtale lokføreren til å la ham sitte i damplokomotivet. Da de kom frem til Castlerock, installerte familien seg i et møblert hus ved havet, og Flora lot sønnene utforske området. Jack og Warren elsket å hoppe fra det ene steinutspringet til det neste, rive opp sjøgress på jakt etter krabber og grave digre hull som ble fylt med vann når det ble flo. Selv om Warren var tre og et halvt år eldre enn Jack, var de to brødrene bestevenner og tenkte sjelden på aldersforskjellen. Lizzie viste dem mange steder som hadde spesielle mystiske krefter. Hun fortalte også Jack og Warren om troll som gjemte en kiste med gull ved enden av regnbuen. Det gjorde stort inntrykk på begge guttene, som bestemte seg for å finne ut om det var sant. Sjansen bød seg i Belfast etter ferien. En dag de var ute på en kort tur, fikk Jack øye på en stor regnbue som øyensynlig sluttet i hagen til guttene. Han løp inn i vedskjulet og hentet en spade, og fikk overtalt Warren, som var litt skeptisk, til å bli med og grave på gårdsplassen for å finne skattkisten trollet hadde gjemt der. De to guttene gravde iherdig. Men da sola var gått ned, var det bare et stort hull der, og ingen kiste. Da Albert Lewis kom hjem senere den kvelden, sliten og irritert etter en lang dag som regjeringsadvokat, falt han rett nedi det store hullet på gårdsplassen og trodde guttene hadde gjort det med vilje. Faren nektet å tro et ord Jack sa, selv om gutten prøvde å forklare hvorfor de hadde gravd hullet. Han var så sint at han straffet dem begge svært hardt. Det var en vond lærepenge for Jack: Ikke alle klarte å forstå hans fantasiverden, eller satte pris på hans anstrengelser for å komme til bunns i uoppklarte spørsmål. Jack fant på historier så snart han lærte å skrive. Det var fortellingen om sir Peter Mus, ridderen til Kong Kanin, og 10
Kristne helter – C.S. Lewis
sir Ben, en modig frosk. De bodde i Dyreland i det fjortende århundret og opplevde mange eventyr. Han lagde også tegninger og bandt fortellingene sammen til små bøker. Jack likte å lage ting også, i likhet med Warren. Et minne han skulle bevare for livet var da Warren ga ham en hage i miniatyr. Broren hadde montert den på et lokk med et mønster av mose, steiner og blader som representerte den ville irske naturen. Jack var bare seks år den gangen, men modellen ga ham en merkelig begeistring inni seg, som om han hadde sett den før. Han skulle senere kalle denne følelsen «glede». Det skjedde ikke noe særlig mer spennende i Jacks liv før han var sju år gammel, da familien flyttet inn i et nytt hus med hele husholdningen. Lewis-familien hadde fem tjenere: en kokk, en gartner, en guvernante, en barnepike og en husholderske. Jacks bestemor Lewis var død, og bestefaren ønsket å flytte inn hos dem. Huset de leide i Belfast var ikke stort nok til alle sammen. Derfor tegnet Albert «Lille Lea,» en herregård i utkanten av byen. Det føltes i hvert fall som en herregård for de to Lewis-guttene. Det var et mursteinshus i tre etasjer, med store karnapper. Tomten var romslig og grenset til noen jorder, så guttene kunne utfolde seg fritt. Fra vinduet på vestsiden av barnerommet i det nye huset hadde Jack og Warren en fantastisk utsikt over det travle skipsverftet i Belfastfjorden. De så hundrevis av skip og båter av alle slag som navigerte seg inn og ut av fjorden. Dette ga begge brødrene utallige timers underholdning. Over fjorden mot nord lå de grønne dalene the Glens i grevskapet Antrim, og mot sør lå Castlereagh-fjellene i grevskapet Down. Jack syntes de virket så langt borte og mystiske; han lurte på hvilke magiske land som lå bortenfor dem igjen. Det beste av alt med det nye huset var de små kvistværelsene som lå på rekke og rad langs hele toppetasjen, og var En livlig fantasi
11
forbundet med hverandre med små dører. Til sammen dannet disse kvistværelsene en slags smal tunnel rett under taksteinene. Huset var så stort at de ikke trengte loftet til lagringsplass, og siden ingen av de voksne var særlig interessert i å dunke hodet i de lave bjelkene, gikk de aldri opp dit. Loftet var Jack og Warrens private område. I et av de små rommene sto det mange kofferter og bager. I et annet var det en gammel seilduk og en haug med falmede aviser. I et tredje sto det et vaklevorent bord med tre ben. Guttene fylte dette rommet med blyanter, kritt, malingsskrin og alle slags typer papir – og så gikk de i gang med å skape sin egen verden. Jack fant på fantasilandet Boxen, og både tegnet og malte bilder av landet og innbyggerne der. Han skrev også historier om det. Warren skapte en fantasiversjon av India, som han tegnet og skrev om. Guttenes eventyr tok imidlertid brått slutt en måned etter at familien flyttet inn i Lille Lea. Da ble ti år gamle Warren sendt av gårde på skole i England. Det var ikke uvanlig; mange engelsk-irske familier ville at sønnene skulle få god utdannelse i England. Men det var få som sendte sønnene sine til et så grusomt sted som Wynyard House School i Watford i Hertfordshire. Herr og fru Lewis trodde selvsagt det var en god skole, men det var dessverre mye fælt som foregikk der. Jack fikk ikke vite om dette før flere år senere, da han også ble sendt dit. Jack syntes det var kjedelig å være alene hjemme uten Warren. Faren insisterte også på at han skulle tilbringe mer tid nedenunder. Etter middag hver kveld gikk Jack, moren og faren inn på biblioteket, der de kunne sitte og lese i timevis. Jack fikk lov til å lese akkurat hva han ville blant de mange hundre bøkene i huset, og han ble snart glad i dyrefortellinger, som Silkesvarten, og magiske historier av Edith Nesbit, en produktiv barnebokforfatter. Jack var spesielt fortryllet av The 12
Kristne helter – C.S. Lewis
Story of the Amulet, som handlet om noen barn i London som oppdaget en magisk amulett som kunne frakte dem tilbake i tiden til underfulle land og riker. Om dagen fikk Jack undervisning av guvernanten frøken Harper, men det var Flora Lewis, som selv hadde studert matematikk på Queen’s College i Belfast, som insisterte på å lære Jack fransk, latin og matte. Jack likte de timene aller best, og han fikk stor beundring for morens visdom og intelligens. Om kveldene da undervisningen var over, gikk Jack opp på loftet og fortsatte med diktningen. Han skrev også brev til Warren om alt som foregikk i Boxen. «Det er UROLIGE TIDER i Boxen,» skrev han i et brev. «Nyhetene har nettopp kommet om at Kong Kanin er tatt til fange. Det står dårlig til med kolonistene (som selvsagt er den skyldige part): De tør nesten ikke forlate husene sine på grunn av de sinte massene. I Tararo står prøysserne og boxerne i strid med hverandre og de innfødte. General Quicksteppe legger planer for å redde Kong Kanin.» Til Jacks store glede bestemte fru Lewis sommeren 1907 at i stedet for at Warren skulle komme hjem på besøk, ville hun og Jack hente Warren i London og dra på ferie til nordkysten av Frankrike. Dette var åtte år gamle Jacks første tur utenfor Irland, og han nøt hvert minutt av reisen. I London gikk de i dyrehagen, der Jack så elefanter og sebraer, selv om han var mest interessert i et bur med hvite mus. Fra London krysset Flora og sønnene Den engelske kanalen og endte opp i kystbyen Beneval i nærheten av Dieppe. Jack og Warren var endelig sammen igjen og kunne utforske landsbyen og stranden. Dessuten begynte Jack å skrive en bok han kalte De levende rasene i Museland, inspirert av turen i dyrehagen. Nok et år fulgte i Belfast uten Warren, og Jack leste videre. En livlig fantasi
13
Han fant Det tapte paradis og brukte lang tid på å tenke over innholdet i den. Han ble også oppildnet til å skrive mer, og han produserte en rekke ulike bøker som han listet opp på et ark, under overskriften: «En fortegnelse over bøkene mine»: Promenaden bygges (en fortelling) Mennesket mot mennesket (en roman) Byen (et essay) Murrays avløsning (en historisk beretning) Harepus (en studie) Selvstyre (et essay) Mitt liv (en dagbok) Jack hadde begynt å skrive dagbok ved juletider, like etter at han fylte ni år. Han beskrev blant annet tjenerne og familien. «Jeg har mange fyendr [fiender] men bare 2 i dette huset de heter Maude og Mat. Maude er mye verre enn Mat men hun tror hun er en helgen … Papy [far],» fortsatte han, «er husets here, og en man med klare Lewis-trekk, et skikkelig temperament, veldig fornuftig, snil når han ikke er sint.» Moren, Mamy, skrev han, er «som de fleste midelaldrende dammer, kraftig, brunt hår, briler, striking er hovedgeskjeften.» Deretter vendte Jack pennen mot seg selv. «Jeg er som de fleste ni år gamle guter, og ganske lik Papy, skikelig temperament, store leper, tyn krop, går stort sett med genser.» Bestefar Lewis, som flyttet til Lille Lea etter at Jacks bestemor døde, er også beskrevet. Han er «en hygelig gamel man på noen måter.» Men han kunne synes synd på seg selv, og Jack skriver: «Det er noe ale gamle gjør.» Jacks enkle og forutsigbare liv ble brått forandret i februar 1908. Plutselig begynte de voksne i huset å hviske seg imellom og utveksle megetsigende blikk. Jack hadde vent seg til 14
Kristne helter – C.S. Lewis
at moren ofte var d책rlig opp gjennom 책rene, siden hun led av b책de astma og migrene, men denne gangen var det noe langt verre. Legen ga henne diagnosen magekreft og bestilte operasjon umiddelbart. Jack trengte forsikring fra de voksne i livet sitt om at alt ville bli bra med moren, men det falt ikke noen inn 책 snakke med ham om det som kanskje ventet moren og hele Lewis-familien.
En livlig fantasi
15
Kristne Helter
C.S. LEWIS (1898–1963)
Lewis levde i en urolig tid preget av to verdenskriger, men var ikke redd for å gå dypt inn i vanskelige spørsmål om kristendommen og livet. Han mente at fortellingen om Jesus Kristus er den sanneste av alle fortellinger, og ble kjent for å formidle sannheten ærlig, klart og originalt. Den tidligere ateisten C.S. Lewis endte opp som en av de mest innflytelsesrike kristne i det forrige århundret.
Janet og Geoff Benge
C.S. Lewis elsket fortellinger helt fra han var liten – både å høre dem og fortelle dem selv. Litteraturprofessoren var overbevist om at historier kunne åpenbare sannheten om vår virkelige verden på en unik måte, og han endte opp med å skrive over 30 bøker innenfor ulike sjangere som fantasy, science fiction, teologi og litteraturkritikk.
C.S. LEWIS
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.