De satte hele verden på hodet by Proklamedia

Utdrag:

Magne Strandengen er forfatter og sivilingeniør. Han har interessert seg for en rekke bibelske emner, og har oversatt flere bøker. I 2012 laget han en serie TVprogrammer om Jesu apostler. Innholdet i disse programmene er nå samlet i denne boken.

«Disse folkene som setter hele verden på hodet, er nå kommet hit også.»

Apostlenes gjerninger 17,6

Bli med Jesu tolv apostler på reise for å spre evangeliet til hele verden. La deg inspirere av deres tro og heltemot. Allerede ved det første århundreskiftet var store deler av verden evangelisert. Områder som ligger så langt fra Jerusalem som England, Spania, Mauritius, Kina og Finland ser alle ut til å ha hatt besøk av en eller flere av Jesu apostler, og sett dannelsen av levedyktige kristne samfunn. «Da jeg begynte å lete etter opplysninger om de tolv apostlene, opplevde jeg snart at jeg var på en spennende reise, en reise sammen med apostler i daglig tjeneste for sin Herre. De hadde forlatt alt og hadde ofte ikke mer enn de klærne de sto og gikk i. De forkynte, helbredet og jaget demoner. Selv døde ble vekket til live. Det skjedde akkurat slik Jesus hadde sagt, og slik han selv hadde gjort.» Magne Strandengen

De satte_170x240_klaff.indd 1

«Som Bibelen forteller, reiste Gud Jesus opp igjen fra de døde. Jesus viste seg så i førti dager for apostlene, og han underviste dem videre om Guds rike. Så, like før pinse ga han dem det store oppdraget. Vi kaller det Misjonsbefalingen. Jesus sa: ’Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.’ Jesus sendte dem nå ut i hele verden. […] Apostlene fikk i oppdrag å reise ut i hele verden for å forkynne frelsen i Kristus og proklamere at Guds rike var kommet nær. Det finnes en rekke sterke, inspirerende og ganske ukjente fortellinger fra deres liv. I denne boken skal vi fortelle historien om Jesu tolv første apostler, om hvem de var, hva de gjorde og hvor de reiste.»

25.08.14 13:53

Disipler p책 vei til Emmaus. (James Tissot, ca. 1890)

De satte 17x24.indd 3

25.08.14 11:02

De satte hele verden pĂĽ hodet Norsk copyright: ÂŠ 2014 Proklamedia Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Istockphoto.com, PeteWill Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-7199-435-8 Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibelen 2011, Det norske bibelselskap.

De satte 17x24.indd 4

25.08.14 11:02

Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 7 Utsendt av Kristus ................................................................................................................................ 11 Aposteltjenesten ..................................................................................................................................... 15 Disse som setter hele verden på hodet .................................................................................... 25 Apostelen Peter – feigingen som ble en klippe ................................................................. 31 Jakob – apostel til den Iberiske halvøy .................................................................................. 43 Apostelen Johannes – den milde tordensønnen .............................................................. 47 Andreas – apostelen som reiste til Skandinavia ............................................................... 59 Apostelen Thomas – Indias apostel .......................................................................................... 71 Apostelen Filip – den ivrige evangelist .................................................................................. 89 Apostelen Bartolomeus – en israelitt uten svik ................................................................ 99 Tolleren Matteus – Etiopias apostel ...................................................................................... 109 Apostlene Simon og Judas – med evangeliet til Babylon ........................................ 115 Hva med resten av apostlene? ................................................................................................... 123 De sytti (eller syttito) ...................................................................................................................... 127 Apostlenes familiemedlemmer .................................................................................................. 131 Etterord ...................................................................................................................................................... 135

De satte 17x24.indd 5

25.08.14 11:02

«Disse folkene som setter hele verden på hodet, er nå kommet hit også.»

De satte 17x24.indd 6

Apostlenes gjerninger 17,6

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

Forord V

ed det første århundreskifte etter Kristus var store deler av verden evangelisert. Områder som ligger så langt fra Jerusalem som England, Spania, Mauritius, Etiopia, Kina og Finland, ser alle ut til å ha hatt besøk av en eller flere av Jesu tolv apostler, og sett dannelsen av levedyktige kristne samfunn. Vi har «Misjonsbefalingen» i vår BibelI, og er vant til å høre at denne store oppgaven er et ansvar som ligger på alle kristne. Dette er nok riktig, for hver generasjon må få høre evangeliet og gjøre sine valg, helt til Jesus kommer tilbake. Likevel var det slik at oppgaven først og fremst ble gitt til de første tolv som Jesus utpekte til apostler. Da jeg ble klar over dette, fikk jeg lyst til å undersøke mest mulig om hvordan de greide seg, og hvordan det gikk med den viktige oppgaven. Når vi leser i Bibelen, får vi lett et inntrykk av at evangeliet spredte seg først vestover, og at Paulus var den fremste apostel. Når vi leser misjonshistorien, er det også evangeliets seierstog mot vest vi leser om. Hvordan arbeidet lyktes på andre steder hører vi sjelden noe om. Men det ser ut til at evangeliet spredte seg minst like raskt mot nord, øst og sør. Forskjellen var bare den at de, i motsetning til Paulus, ikke hadde med seg «en Lukas» til å skrive ned historiene for ettertiden. Da jeg begynte å lete etter opplysninger om de tolv apostlene, opplevde jeg snart at jeg var på en spennende reise, en reise sammen med apostler i daglig tjeneste for sin Herre. De hadde forlatt alt, og hadde ofte ikke mer enn de klærne de sto og gikk i. De forkynte, helbredet og jaget djevler. Selv døde ble vekket I

Matteus 28, 18 Forord

De satte 17x24.indd 7

25.08.14 11:02

til live. Det skjedde akkurat slik Jesus hadde sagt, og slik han selv hadde gjort. De vandret i Åndens kraft, og fikk se at Jesus var med dem og bekreftet sine ord og løfter med tegn og under. Gjennom livsfare og forfølgelse lot de folkeskarene få oppleve Guds kraft slik at de kom til tro. Nettopp den overnaturlige dimensjonen i apostlenes tjeneste gjorde at troen spredte seg som ild i tørt gress. Vi vet fra Bibelen at Paulus foretok flere misjonsreiser. Slik var det også med de andre av apostlene. De reiste til forskjellige steder og var i tjenesten for Jesus hele livet. En viktig nøkkel til å forstå deres bevegelser, var apostelmøtet i Jerusalem i år 49 eller 50. Dette møtet kan vi lese om i 15. kapittel av Apostlenes gjerninger. Det ser ut til at mange av apostlene deltok der. Lukas forteller at noe som dette møtet tok stilling til, var hedningenes forhold til Moseloven, og det skal ha blitt et livlig ordskifte. Dette var jo selvsagt et viktig spørsmål i møtet med mennesker som ikke var jøder. Innebar den nye pakten i Jesus at de troende måtte omskjæres og følge Moseloven, eller var dette noe som bare hørte den gamle pakt til? Hadde Jesus frigjort oss fra kravene som loven stilte? Vi vet hva resultatet ble. Loven, med sine hundrevis av påbud og forbud skulle hedningene slippe å forholde seg til. Dette apostelmøtet i Jerusalem førte til at vi som kristne i dag ikke må holde alle budene som jødene fikk. Etter møtet dro apostlene ut igjen, men det ser ut til at nye strategier ble lagt, og at de derfor dro til andre deler av sine tildelte områder eller til nye steder. Et annet forhold vi vil nevne her, er at tradisjonene forteller om enkelte av apostlene på en slik måte at det hele ikke passer sammen. Dette gjelder for eksempel Bartolomeus, som skal ha samarbeidet med Filip på et tidspunkt da andre viktige kilder, forteller at apostelen allerede var død i India. Når vi så vet at Bartolomeus (Bar Tolmai) er et etternavn som betyr «sønn av Tolmai», så er det ikke vanskelig å tenke seg at det her kunne være tale om to personer, nemlig Natanael og hans bror. Den Bartolomeus som samarbeidet med Filip ble sagt å være en av de sytti disiplene Jesus sendte ut i Lukas 10. At man da skal ha det til at alt dette gjelder en og samme person, virker unødvendig og lite sannsynlig. På slutten av boken er det et eget kapittel med noe av det som fortelles om apostlenes familiemedlemmer. Jeg har ikke hatt som ambisjon å løse mysteriene som omhyller apostlenes liv, til det er kildene for svake. Likevel virker det ofte som om bare en liten detalj mangler for å kunne se det store bildet. Vi har forsøkt å sette opplysningene inn i en sammenheng der vi tror de gir størst mening. Siden vår bibel forteller så lite om apostlenes tjeneste, har det vært nødvendig å lete etter kildestoff blant det som kalles legender og stedlige tradisjoner. 8

De satte 17x24.indd 8

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

Dette er kilder som ofte avvises i vitenskaplige miljøer. Det lar seg ikke bevise at kildene er etterrettelige, og vi formidler derfor fortellingene med forsiktighet. Av kilder utenfor Bibelen benytter vi Eusebius’ kirkehistorie fra 300-tallet og Abdias Apostoliske Historie (angivelig fra aposteltiden), som de viktigste. Dessuten kommer en del fortellinger fra den «gjernings»-litteraturen som var vanlig i den første kristne tid. Om noen av detaljene i boken skulle vise seg å være feil, tror vi likevel det er et rett helhetsbilde som tegnes. Vårt ønske har vært å gjenfortelle det mest troverdige i alle historiene om Jesu apostler, i håp om at leseren lar seg inspirere slik vi selv er blitt. Boken er blitt til som et resultat av en serie reportasjer jeg laget for TVselskapet Kanal 10 i 2012. Det ble laget halvtimes programmer om flere av apostlene. Formatet på disse, gjorde dem egnet som kapitler i en bok. I tillegg er det i boken tatt med kapitler om de av apostlene vi vet mindre om. I de fleste tilfeller er det kildehenvisninger som viser hvor opplysningene er hentet fra. Aposteltjenesten var helt nødvendig for å utbre evangeliet. Vi vil oppmuntre til forbønn for Guds kirke på jord og for våre lokale menigheter. Måtte Han igjen vekke opp de åndelige gaverI og embeterII som ble gitt til menigheten. Den åndskraft og autoritet som de tolv apostlene fikk av Jesus, er kanskje ukjent for mange i dag, men Gud holder døren åpen, og Ånden utgytes fortsatt. La oss følge oppfordringen fra PaulusIII, og hver for oss søke å bli fylt av Guds Ånd! Magne Strandengen

I 1. Korinterbrev 12,4-11 II 1. Korinterbrev 12,28-29 III Efeserbrevet 5,18 Forord

De satte 17x24.indd 9

25.08.14 11:02

De satte 17x24.indd 10

De satte hele verden p책 hodet

25.08.14 11:02

Utsendt av Kristus J

esus utpekte tolv apostler. Disse fikk i oppdrag å reise ut i hele verden for å forkynne frelsen i Kristus og proklamere at Guds rike var kommet nær. I denne boken skal vi fortelle historien om Jesu tolv første apostler, om hvem de var, hva de gjorde og hvor de reiste. Det finnes en rekke sterke, inspirerende og ganske ukjente fortellinger fra deres liv. La oss begynne med å stille noen grunnleggende spørsmål: Hva var egentlig den aposteltjenesten som Jesus ga til disse tolv? Hva innebar den og hva krevde den av de som fikk den? Lukas forteller om da Jesus valgte ut apostlene: «På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. Det var Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, Matteus og Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.» I

Dette valget var noe Jesus tok veldig alvorlig. Disse tolv apostlene skulle representere ham og fullføre hans oppgave på jorden. Han ba en hel natt for at Gud skulle vise ham hvem som skulle bli med. Det var en overveldende oppgave

I Lukas 6, 12-16 Utsendt av Kristus

De satte 17x24.indd 11

25.08.14 11:02

som han hadde for disse tolv. Han ville at de skulle forkynne evangeliet i hele verden, og føre Guds rike til seier på verdensbasis. Først måtte de forstå hva de var med på, og få del i mesterens visjon. Og så skulle de bære med seg denne visjonen om Guds rike, og alltid holde målet i sikte. Jesus selv var bare utsendt til det jødiske folket. Apostlene ble sendt ut til alle mennesker, til verdens ende – uten returbillett. De skulle reise til ukjente land og til folkeslag med fremmede språk. De skulle gå inn i fjerne kulturer og vinne folks hjerter. De skulle lære dem hvem Gud er, hvem Jesus er og hvem vi selv skal være. I over et år hadde disiplene nå vært sammen med Jesus. De hadde opplevd en fantastisk spennende tid. De fikk være sammen med Messias, og oppleve alt det han gjorde og som ingen andre kunne. Snart var de overbevist ut over all tvil, om at dette var Guds salvede, den lovede Messias – Kristus. Jesu liv var et overnaturlig liv fra først til sist. Disiplene skulle vende seg til at dette var det normale for Jesus, og at det også skulle være det normale for dem selv. De av disiplene som ble valgt til apostler, fikk nå lov til å prøve seg på det samme som Mesteren gjorde.

Jesus gir Misjonsbefalingen. 12

De satte 17x24.indd 12

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

I denne læretiden må deres tro ha vokst raskt. Selv de mest forsiktige av apostlene lærte seg nå til å stole på at Gud gjorde overnaturlige ting også ved deres hender. De fikk se og oppleve at det ikke finnes grenser for hva Gud kan gjøre. Snart måtte de lære å stå på egne ben. For mesteren ble tatt fra dem. Jesu vei gikk til Golgata, hvor han led døden i vårt sted. Som Bibelen forteller, så reiste Gud ham opp igjen fra de døde. Han fortsatte så i førti dager å vise seg for apostlene, og underviste dem videre om Guds rikeI. Så, like før pinse ga han dem det store oppdraget. Vi kaller det Misjonsbefalingen. Jesus sa: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» II Jesus sendte dem nå ut i hele verden. Med unntak av Judas Iskariot, (som ble erstattet av Mattias,) reiste alle ut. Vi vet hvor de fleste dro, men enkelte har forblitt anonyme. Områdene rundt Middelhavet ble oftest besøkt. Peter reiste mange steder. Blant annet virket han i de nordlige områdene av Lilleasia. Men de to stedene vi vet at han oppholdt seg over lengre tid var i Antiokia og i Roma. Hans bror Andreas reiste først nordover, og evangeliserte Bulgaria, Ukraina, Romania og Russland. Helt til grensen mot Finland skal han ha kommet. Senere virket han over store deler av Hellas. Jakob evangeliserte i Spania, og hans bror Johannes virket i Tyrkia, i de såkalte sendebrevsmenighetene vest i Lilleasia. Filip bodde først i Cesarea ved Middelhavskysten. Senere, etter at Paulus ble arrestert, flyttet han med sin familie til Hierapolis i Lilleasia. Matteus virket først i Nord-Afrika, men dro snart lengre mot sør, og blir regnet som Etiopias apostel. Judas Taddeus og seloten Simon evangeliserte Mesopotamia og Persia. Simon virket dessuten i hele Nord-Afrika, fra Egypt og helt til Atlanterhavet. Derfra skal han ha reist med båt til England, hvor vi vet at kristendommen I Apostlenes gjerninger 1,3 II Matteus 28, 18-20 Utsendt av Kristus

De satte 17x24.indd 13

25.08.14 11:02

allerede var ankommet da Sør-England ble innlemmet i det Romerske rike i år 43. I Thomas og Bartolomeus reiste først til steppeområdene i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan, helt fram til Pakistan og Kina. Etter at de hadde vært tilbake i Jerusalem for å delta i apostelmøtet, dro de så ut igjen via Saudiarabia til India, hvor de evangeliserte det meste av dagens India, og områdene omkring. Thomas, og muligens også Bartolomeus, kom helt til Kina. I et senere kapittel skal vi undersøke funn som tyder på at det var kristne menigheter der helt fra apostlenes tid. I tillegg har vi to apostler som vi vet svært lite om, Jakob Alfeus’ sønn, og Mattias som apostlene valgte inn for å overta plassen etter Judas. Sammenligner vi nå de områdene hvor apostlene virket, med et kart fra antikken, slik som Strabos verdenskart som er vist på denne siden, ser vi at apostlene gjorde nettopp det som Jesus hadde befalt dem. De gikk til den daværende kjente verdens ende med evangeliet. Omtrent alle land som er vist på dette kartet ble besøkt av apostlene. Langt på vei ble misjonsbefalingen oppfylt av apostlene i Jesu egen generasjon.

Strabo’s verdenskart.

I Niceforus: Bok 2, kapittel 4

De satte 17x24.indd 14

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

Aposteltjenesten I

Bibelen kan vi lese om den oppgaven som Jesus ga sine apostler. «I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.» I

Aposteltjenesten er en av de tjenestegavene som Gud ga til sin menighet. Når det står «først noen til apostler», så betyr det ikke først og fremst, at apostlene sto over de andre tjeneste-gavene. Det betyr like mye at det hele begynte med apostlene, Jesu utsendinger. Vi kan også slå fast at slik apostlene ble gitt til menigheten, ble de egentlig gitt til verden. Apostlene gikk ut i verden for å føre mennesker inn i menigheten. De andre tjenestegavene ble gitt til menigheten for at denne skulle opprettholdes og utbres. Aposteltjenesten var nødvendig for raskt å etablere menigheter på nye steder. Siden kom de andre tjenestene til nytte, først og fremst i de lokale menighetene. Så er det også riktig at apostlene hadde autoritet i de menighetene de grunnla. Det var apostelen som innsatte biskop og prester i de nye menighetene. Deres autoritet var basert på tillit, og det er flere eksempler på at man i menighetene lot være å følge apostelens gode råd.II Apostelen reiste alltid videre til nye steder og til mennesker som aldri før hadde hørt evangeliet. Han ble vanligvis ikke lenge på hvert sted. Hans rolle var I 1. Korinterbrev 12, 28 II Se for eksempel 2. Kor. 13,3 Aposteltjenesten

De satte 17x24.indd 15

25.08.14 11:02

som strateg og «gründer». Oppgaven liknet generalens. Fiendens festningsverker skulle overvinnes, og folket skulle settes fri. Hans våpen var kraften i evangeliet og i Den hellige ånd, som Jesus hadde gitt dem. Ordet «apostel» kommer av det greske «apostolos», som betyr utsending. Jesus talte jo arameisk, og det ordet han brukte, var trolig SHELIACH (‫)חילש‬, som har omtrent den samme betydning. Ordet innebar at den som var utsendt, representerte utsenderen på alle måter. Han hadde fullmakt og myndighet. Da tolv av Jesu disipler ble utpekt til å være hans apostler, forfremmet han dem fra å være hengivne tilhengere til å bli hans utsendte representanter og ambassadører. Forskjellen var, slik det står i Matteus 10,2, at han ga dem makt. Dette er ikke helt det samme som å få kraft. De fikk retten til å utøve denne kraften. De bar med seg den fulle og hele autoriteten fra han som hadde sendt dem. Rabbinere har sagt at en manns «sheliach» er som mannen selv. Slik betegnet Jesus sine utsendinger. Dit apostlene dro, var det Jesus selv som kom. Han stadfestet dette da han sa: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»I Profeten Jesaja hadde profetert fra gammel tid om Jesu tjenesteII, at han skulle være et lys for hedningene, i tillegg til at han ble sendt til jødene. Jesus ble sendt til Guds eget folk, jødene, som en oppfyllelse av løftene om Messias som skulle komme. Tegn og under skulle hjelpe folket til å kjenne ham igjen når han kom. I tillegg var det Guds vilje at frelsens lys skulle skinne ut over hele jorden, slik at også hedningefolkene kunne kjenne Gud. Den første del av oppgaven gjorde Jesus selv da han virket blant jødene i tre år. Den andre delen, hvor det gjaldt å tenne lyset for hedningfolkene, delegerte han til sine apostler. De religiøse forventningene i Israel var veldig sterke på denne tiden. De var formet av alle profetiene i Bibelen om Guds Messias, den salvede kongen. Dessuten led folket under den romerske okkupasjonen. Mange mente at frelsens tider nå var kommet. Han skulle kaste ut romerne, gjenopprette det lovede David-riket, og herske med fred over dette Eretz Israel, landet som Gud hadde gitt dem. Det er tydelig at dette også var forventningen blant Jesu disipler. De tenkte nok på et fysisk kongedømme, mens Jesus sa at gudsriket var inne i menneskene. Det jødefolket ikke forsto, og som nok gjorde at de fleste tok avstand fra Jesus, var at Guds plan skulle skje i flere trinn. Jesus måtte først dø som et offerlam. Så kom hedningenes tider, som vi lever i nå, I Matteus 28, 20 II Jesaja 49, 6

De satte 17x24.indd 16

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

og hvor hedningfolkene får adgang til Guds rike. Senere skal Jesus ta makten og opprette sitt fredsrike på jorden. Apostlene fikk hele sin forestillingsverden snudd på hodet. Deres oppgave var ikke en politisk befrielse av Israel, men en åndelig befrielse av hele verden. De skulle ikke kaste ut romerne, men de skulle ta makten fra Satan. I følge Jesaja var altså Jesu oppgave overfor hedningfolkene å tenne lyset, slik at folkeslagene kunne komme til tro og bli frelst. Hva er så dette lyset? Siden det er billedtale skal vi la Bibelen «belyse» dette. «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» I «Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys».» II Jesus selv er lyset. I innledningen til Johannesevangeliet er Jesus Guds ord, og Guds ord er, som det står i Salmene «..en lykt for min fot og et lys for min sti.»III Noen har sagt at Gud har gitt oss både nærlys og fjernlys – en lykt for min fot og et lys for min sti. Guds ord gir oss lys nok for hver dag, men den sørger også for at vår framtid ikke ligger i mørke. For Jesus selv handlet oppgaven først og fremst om to ting: Han helbredet de syke, og han underviste om Guds rike. Helbredelsene var tegnet på at han var Messias. Undervisningen om Riket var nødvendig for å lære oss å leve som Guds barn. Men hva var så dette Gudsriket som Jesus forkynte? Alle kristne har vel en oppfatning av hva som ligger i dette begrepet «Guds rike». For mange er Guds rike det samme som menigheten og fellesskapet av de troende, for andre taler det om himmelen. Begge deler er nok riktig, men for Jesus var det mer enn dette. Vi ser det kanskje klarest hos Matteus, hvor han sier: «Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.» IV Enkelt sagt betyr det at der de troende ved Den hellige ånds kraft tar autoritet over djevelens makt, der er Guds rike. Guds rike er der Gud har herredømme. For det første gjelder det der hvor Gud er, der han bor, i himmelen. Men det Jesus I Johannes 1, 9 II Johannes 8, 12 III Salme 119,105 IV Matteus 12, 28 Aposteltjenesten

De satte 17x24.indd 17

25.08.14 11:02

kom for, var å utvide Guds herredømme til også å gjelde hele Jorden. Vi ser det i bønnen Fadervår, hvor Jesus ber: «Skje din vilje på Jorden som i Himmelen.» Jesus elsket å undervise om Guds rike, og han fortalte lignelser for å belyse forskjellige sider av dette. Han hadde to nivåer når han underviste, avhengig av hvem som hørte på. Alle fikk høre lignelsene, men når han ble alene med de nærmeste, forklarte han dem betydningen. Det var ikke alltid de forsto det da heller. «Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. Han svarte: ’Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se og ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.»I Et tema som gikk igjen i Jesu lignelser om Guds rike, var hvordan riket skulle bre seg ut og hvordan utbredelsen ville merkes. Et eksempel på dette er lignelsen om sennepsfrøet og surdeigen. «En lignelse la han fram: ’Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger reir i grenene på det.’ Enda en lignelse fortalte han dem: ’ Himmelriket er som en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»II Noe disse lignelsene kan lære oss, er at Guds rike vokser på mer enn én måte, både synlig og usynlig. Alle kan se at sennepsbusken vokser. Den blir dessuten imponerende i sin størrelse og dominans. En menighet som vokser jevnt, vil over tid bli en stor og betydningsfull samfunnsaktør. Enhver kan følge med på veksten, for den er synlig. På den annen side har vi gjærbaksten, forteller Jesus. Litt gjær tilsettes deigen. Til å begynne med er det ikke synlig hva som skjer. Gjæren sprer seg usynlig inne i deigen. Etterhvert hever deigen seg, så det blir synlig at gjæren har gjort det den skulle. I Markus 4,10-12 II Matteus 13, 31-33

De satte 17x24.indd 18

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

Slik er Den hellige ånds virke. Undersøkelser forteller om områder i den muslimske verden, hvor evangeliet har spredt seg på en usynlig måte, slik at det i dag skal være over 10% kristne hvor det før ikke var noen. Jesus kjente sin autoritet. Ingen åndsmakter kunne stå seg imot ham. I forbindelse med at han sendte apostlene ut, ga ham dem den samme autoriteten som han selv hadde fått, til å helbrede syke, oppvekke døde og kaste ut demoner. De var nå satt i stand til å utbre Guds rike slik han selv gjorde. Jesus sa: «Den som tror på meg skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.» I I tillegg til de tolv apostlene valgte Jesus ut sytti andre. Også disse fikk åndelig kraft og autoritet til å gå ut i forkynnertjenesten. Det kan virke som om Jesus først sendte ut tolv, og i neste omgang rett og slett økte omfanget med sytti til, men det var likevel en forskjell. De tolv fikk en lederrolle overfor de sytti. Deres tjenester var forskjellig. Vi kan se det tydelig når vi følger deres spor videre i livet. De tolv apostlene, med unntak av Judas Iskariot, reiste fra sted til sted, skapte røre og vekkelse, og opprettet menigheter. Ved mange anledninger hadde de med seg en eller flere av de sytti som de så etterlot som biskoper i de nye menighetene. De tolv hadde en aposteltjeneste, mens de andre ofte fikk en hyrdeoppgave i menighetene. Men både de tolv og de sytti hadde fått autoritet til å forkynne og helbrede av Jesus. Og dette gjelder nok også for oss i dag. I et senere kapittel skal vi fortelle litt mer om disse sytti disiplene. Slik apostlene levde, var det naturlig at de forble ugift. De vandret på sine føtter så lenge de orket, fra sted til sted, fra land til land. Foran dem ventet martyrdøden. Det var ikke rom for å ta ansvar for en familie. De var forlovet med Kristus. Av de tolv vet vi at Peter var gift, og hadde barn, men han var allerede gift da han møtte Jesus. For Peter var det mulig å være gift, for hans kone var i tjenesten sammen med ham. De reiste mye rundt sammen, og de ble til slutt også henrettet så godt som samtidig. En annen apostel som var gift, var Filip. Han hadde fire døtre med profetisk gave. Ellers vet vi ikke med sikkerhet om andre som var gift. En kilde hevder at Judas Taddeus var brudgommen i bryllupet i Kana, hvor Jesus gjorde vann til vin, men dette er ikke bekreftet av andre kilder.II Flere av de andre apostlene var sterkt imot at man skulle gifte seg. Man mente at tiden var kort, og at det var forstyrrende og upraktisk å etablere familie. De I Johannes 14, 12 II Nicephorus Callistus (1300-tallet) Aposteltjenesten

De satte 17x24.indd 19

25.08.14 11:02

fikk til og med ord på seg for å oppløse inngåtte ekteskap. Lederne i en by ble sitert på denne uttalelsen: «Huff! Dette er de tolv galileerne som prøver å skille menn fra sine koner.»I Når de reiste rundt, hadde de som regel med seg et følge. Dette besto av evangelister og gjerne noen kvinner som tok seg av nødvendige huslige ting. Den holdning som Paulus hadde til disse tingene virker fornuftig. I en aktiv og sterk tjeneste for Gud kan det være praktisk, og til og med nødvendig, å leve som singel og ubundet, men dette skal ikke være noe krav. Den enkelte må få følge sin samvittighet. II Apostlene tok seg av ordets og bønnens tjeneste. Deres oppgave var å innta nytt land i åndelig forstand. De var avhengige av Åndens fylde, og brukte mye tid i bønn og tilbedelse innfor Herren, slik også Jesus hadde levd. Andre fikk ta seg av det praktiske. Vi ser at de praktiserte det de kalte «bønnens time», som var faste bønnestunder kl. 9, kl. 12 og kl. 15. Dette ser ut til å være den samme praksis som Daniel fulgte under den gamle pakt. III Til bønnens time søkte de kristne sammen, eller de var alene, i lovprisning, forbønn og innvielse. Her samlet de kraft til tjenesten, og her søkte de Guds ledelse for dagens gjerning. Slik oppnådde de å leve i den fylden av Den hellige ånd som var nødvendig for sin tjeneste. Den tiden vi setter av til å være i vår herres nærhet, vil alltid være en investering i åndsfylde. Det ser ut til at kallet til aposteltjeneste var direkte og personlig. De første tolv fikk sine kall direkte fra Jesus. Senere ble andre kalt til aposteltjeneste ved at Jesus åpenbarte seg for dem, og ga dem kallet direkte, på en måte de ikke kunne misforstå. Vi ser at da Paulus forsvarte sin aposteltjeneste overfor Korintierne i 1. Kor 9,1, sier han «er ikke jeg apostel, har ikke jeg sett Herren?» Vi vet at Paulus aldri hadde møtt Jesus før oppstandelsen, men at han senere fikk en åpenbaring av Jesus samtidig som han fikk sitt kall til aposteltjeneste. Gud har sikkert ikke noe fast mønster for å kalle mennesker til tjeneste for seg, men en sterk opplevelse av å ha fått et kall må være til stede. Kallet gjør også at man ikke så lett gir opp underveis, for motstand og tunge stunder blir det garantert. Aposteltjenesten skjer i frontlinjen, og derfor er den kanskje i større grad enn de andre åndelige embetene avhengig av at Jesus selv på en tydelig måte I Acta Petri et Andraea 7-8 II Paulus 2. brev til Korinterne kap 7 III Daniel 6,10

De satte 17x24.indd 20

De satte hele verden på hodet

25.08.14 11:02

gir kallet. I denne tjenesten må en vite med sikkerhet at kallet kommer fra Gud og er reelt. Aposteltjenesten var jo basert på Åndens fylde og Åndens gaver. Jesus sa «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent!»I Her snakker han om Den hellige ånd. Det var i pinsehøytiden etter hans oppstandelse at Jesu apostler mottok ilden, da de fikk kraften fra det høye. Bibelen beskriver det som ildtunger som satte seg på Van Dyck (1620): Ånden faller hodet til den enkelte. Dette er beskrivende. Den hellige ånd oppleves ofte som en brann. Vi snakker om ildsjeler. Hvis du blir fylt av Den hellige ånd, så blir du automatisk en ildsjel for Jesus. Det var ikke bare Jesu apostler som fikk Den hellige ånd. Da Paulus kom til Efesus, spurte han disiplene der om de hadde fått Den hellige ånd da de kom til troen. Da Peter og Johannes kom til Samaria, står det at de la hendene på de nyomvendte, så de ble fylt av Ånden. Det er tydelig i Guds ord at Åndens fylde er noe alle kristne behøver, og dette er nøyaktig den samme kraftkilden som apostlene benyttet. Spør vi så om det finnes apostler i dag, er det nærliggende å svare bekreftende. Misjonsbefalingen er ikke trukket tilbake, og hele verden er ikke nådd med evangeliet. Mange har opplevd en direkte tiltale fra Gud om sitt liv og tjeneste, et personlig kall. Likevel ser vi ikke mange tjenester med en kraft, autoritet og effektivitet som er i nærheten av det nivået som de første apostlenes tjeneste I Lukasevangeliet 12,49 Aposteltjenesten

De satte 17x24.indd 21

25.08.14 11:02

Utdrag:

«Disse folkene som setter hele verden på hodet, er nå kommet hit også.»

Apostlenes gjerninger 17,6

De satte_170x240_klaff.indd 1

25.08.14 13:53