Forvandlet – vår nye identitet i Gud by Proklamedia

Hva om kristendommen handler mer om å være enn å gjøre?

Forvandlet er for alle som lengter etter et dypere, mer autentisk trosliv, så du kan bli den Gud sier at du er.

Caesar Kalinowski er en menighetsplanter, misjonsstrateg, en av grunnleggerne av Soma-fellesskapene og administrerende direktør for GCM Collective. Han er en åndelig entreprenør og en entusiastisk historieforteller. Han har virket i over 17 land, blant annet Sudan, Burma, India, Latvia og Tsjekkia. Han er gift med Tina, sin ungdoms flamme, og de har tre barn.

Forvandlet 130x205.indd 1

CAESAR KALINOWSKI

I Forvandlet bruker Caesar historier fra sitt eget liv og sine erfaringer til å illustrere den nye identiteten i Kristus og hvordan den snur opp ned på alle områder av livet. Når du blir satt fri fra dårlig samvittighet og et gjerningsbasert åndelig liv, vil du komme nærmere Gud. La ham radikalt forandre dine inngrodde vaner og mønstre, og forvandle relasjonene dine innenfra!

FORVANDLET

Du ble fullstendig forvandlet da du ble kristen. Du fikk en ny identitet i Jesus. Som troende ble du innlemmet i Guds familie av misjonærtjenere. Det er noe du er – ikke noe du gjør.

14.10.14 21:28

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 1

14.10.14 21:41

Forvandlet – Vår nye identitet i Gud © 2013 Caesar Kalinowski Originalens tittel: Transformed – A New Way of Being Christian Originalen utgitt av: Zondervan, Grand Rapids, Michigan 49530, USA Norsk copyright: © 2014 Proklamedia Oversatt av: Andreas Kristiansen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Istockphoto, Kremez og Prill Mediendesign & Fotografie. Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: AIT Oslo ISBN 978-82-7199-439-6 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibelen 2011, Det norske bibelselskap. Boken er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter boken kan søke om statsstøtte til studiearbeid. Les mer på www.k-stud.no. Eller ta kontakt med: tlf. 23 08 14 70, e-post post@k-stud.no. Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no

Forvandlet 130x205.indd 2

14.10.14 21:41

Forvandlet 130x205.indd 3

14.10.14 21:41

Forvandlet 130x205.indd 4

14.10.14 21:41

Innhold Takk

.....................................................................................................................

Del 1 EN NY IDENTITET 1. Hvem er du? ..................................................................................... 13 2. En ny måte å være på ................................................................. 27 Del 2 IDENTITET: HVEM VI ER 3. Familie ................................................................................................. 45 4. Misjonærer ........................................................................................ 61 5. Tjenere ................................................................................................. 77 6. Disipler ................................................................................................ 91 Del 3 LIVSSTIL: HVORDAN VI LEVER 7. Formet av fortellinger .............................................................. 111 8. Lytte ................................................................................................... 125 9. Spise .................................................................................................... 139 10. Velsigne ............................................................................................. 151 11. Feire .................................................................................................... 165 12. Hvile ................................................................................................... 177 13. Vi har bare ett liv ....................................................................... 189

Forvandlet 130x205.indd 5

14.10.14 21:41

Epilog ................................................................................................................ 205 Tillegg A: Fortellingen om Gud ........................................................ 207 Tillegg B: Diagnostisering av identitet og livsstil ................... 211 Noter ................................................................................................................. 217

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 6

14.10.14 21:41

Takk Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen. Ef 3,20–21

Jeg vil takke min trofaste kone og beste venn, Tina, for at

du er med på dette utrolige eventyret sammen med meg. Du minner meg om Guds kjærlighet hver eneste dag. Til barna mine, Caesar, Christin og Justine: Takk for at dere holder ut med en pappa som definitivt har en lang vei å gå. Jeg elsker dere, alle sammen. Jeg vet at dere vil bli enda vakrere etter hvert som deres nye identitet blir åpenbart, fra herlighet til herlighet. Jeff og Jayne Vanderstelt: Dere har vært våre venner, partnere og med-drømmere hele veien. Mye av innholdet i denne boken sprang ut av hjertene deres og vår relasjon. Jeg er evig takknemlig. Jeg kunne ikke ha skrevet denne boken uten deres kjærlighet og påvirkning i livet mitt. Takk også til Hugh Halter, Matt Smay og Greg Johnson for oppmuntring og tro på prosjektet. En spesiell takk til alle i Soma-fellesskap overalt. Dere har delt historiene og livene deres for å vise andre Jesu forvandlende kjærlighet. Denne boken ville ikke ha vært mulig uten dere. Takk

Forvandlet 130x205.indd 7

14.10.14 21:41

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 8

14.10.14 21:41

Del 1

En ny identitet

Del 1 En ny identitet

Forvandlet 130x205.indd 9

14.10.14 21:41

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 10

14.10.14 21:41

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang følte meg vanlig. Jeg

mener ikke at jeg alltid har vært litt rar, selv om kanskje kona, barna og et par av vennene mine vil si seg uenige. Det jeg mener er at så langt tilbake jeg kan huske, har jeg hatt følelsen av at jeg skulle oppleve noe litt utenom det vanlige – noe større. Tør jeg bruke ordet spesielt? Noe langt viktigere enn det jeg så og erfarte rundt meg til daglig. En større hensikt. Som gutt drømte jeg om å være en superhelt. Men jeg fikk dessverre aldri edderkoppnett-utløserne til å funke skikkelig. Som tenåring og ung mann, tenkte jeg at jeg ville få mitt store gjennombrudd ved å bli en berømt rockestjerne, så jeg spilte gitar i flere band i en årrekke. Men da jeg giftet meg, gikk også den drømmen i vasken. Merkelig! Etter at jeg møtte Jesus og la mitt håp, tillit og framtid i hans hender, ble følelsen enda sterkere. Jeg kjente meg nærmere drømmen. En kort stund slo hjertet litt raskere: Skulle jeg dra til utlandet og jobbe på et barnehjem eller et sykehus? Kanskje jeg skulle bli en mannlig utgave av Mor Teresa, med langt hår og amerikansk aksent? Brukte Gud bare folk som Del 1En ny identitet

Forvandlet 130x205.indd 11

14.10.14 21:41

var pastorer eller i heltidstjeneste for å gjøre store ting og forandre verden? Og selv om livet mitt langsomt forandret seg, hvorfor levde jeg som kristen nesten helt likt som alle andre i slekta mi og i byen der jeg bodde? Jeg var ung og gift, far til tre små barn, og kjempet fortsatt med mange av de samme syndene, holdningene og relasjonsproblemene som jeg vokste opp med. Og nå videreførte jeg dette til barna mine. Vent nå litt. Stopp toget! Jeg skjønte til slutt at det ikke var berømmelse eller penger jeg ønsket meg. Det var noe langt større og viktigere enn som så. Jeg lengtet etter å være radikalt annerledes. Etter å være en annen. Jeg ønsket – nei, jeg trengte – en forvandling. Kanskje det gjelder deg også.

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 12

14.10.14 21:41

Hvem er du? Da jeg var gutt, satte foreldrene mine et merke på et ark på

kjøleskapet hver gang vi bannet. En gang i måneden kom far med et digert såpestykke. Som straff måtte vi nemlig slikke såpen, en gang for hvert bannord. Noen ganger måtte vi slikke ganske mye. Det eneste positive med opplevelsen var at far, som vi lærte de fleste bannordene av, også slikket. Det var jo bare rett og rimelig. Jeg husker en gang han måtte slikke 50–60 ganger. Det var helt herlig! Jeg grudde meg veldig til disse dagene med såpestraff, men jeg sluttet å banne. En liten stund. Etter at jeg flyttet hjemmefra som attenåring, ble jeg temmelig «stygg i kjeften» igjen (for å si det mildt). På den tiden hadde jeg noe som føltes som verdens beste jobb: Jeg solgte Harley-Davidsonmotorsykler. Der fikk jeg blant annet god trening i kreativ og blomstrende språkbruk. Jeg ble en feinschmecker, og kunne fylle en setning med flere banneord enn vanlige ord. Barndommens såpestraff hadde ikke hjulpet i det hele tatt. Mer om min språklige forvandling senere. Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 13

14.10.14 21:41

Men nå er jeg kristen ... Som kristne lurer vi ofte på hvorfor vi fortsetter med de samme, gamle syndene og hvorfor vi opplever så lite forandring i livet. Vi lengter etter å være «på oppdrag» for Gud. Stort sett følger vi en kristen versjon av den amerikanske drømmen, med noen gudstjenestebesøk på søndagene og kanskje en ukentlig bibelgruppe når det passer. Hvis vi går så langt som å gi tiende, da har vi virkelig tøyd strikken. Den triste sannheten er at vi ikke opplever særlig stor forandring. Ikke i hjertet. Ikke slik at det påvirker hvordan vi lever til daglig. Hvorfor tror du Jesus kom til jorden og døde på korset egentlig? Det viser seg at for mange av oss handlet «omvendelsen» mest om det neste livet (å sørge for at vi kommer til himmelen, ikke helvete), men den har ikke påvirket våre liv her og nå stort. Men er vi ikke «nye skapninger»? Og hvorfor lever ikke menigheten i dag mer slik vi leser om i Apostlenes gjerninger 2? De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.1 14

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 14

14.10.14 21:41

Siden jeg som pastor har stilt disse spørsmålene i årevis, og følt hvor ineffektive mer tradisjonelle «åndelige aktiviteter» har vært, begynte jeg å lure på hvordan apostlene Paulus og Peter, og de andre disiplene, klarte å leve så annerledes – de opplevde ikke bare personlig forvandling, de forvandlet hele verden. Ikke misforstå. Jeg har hatt stor nytte av mange av de vanlige åndelig aktivitetene; jeg tenker på ting som å lese i Bibelen hver dag, be, skrive dagbok, gå på bønnevandring og så videre. Men poenget med alt dette er å skape tid og rom for at Gud kan handle, for at Ånden kan tale til oss på et nært, personlig plan – det har jeg lært av å lese bøkene til mystikeren Henri Nouwen. Det er ikke aktiviteten i seg selv som forandrer oss – det er det bare Guds nåde som kan. Så kanskje vi allerede har de rette puslespillbrikkene, men i alle år har fokusert på de gale tingene og gått glipp av noen temmelig spennende greier, som kan påvirke verden radikalt. Hva er så hemmeligheten?

Hvem er du? For flere år siden reiste jeg mye til Sør-Sudan, under den mangeårige borgerkrigen som herjet landet og folket der. Jeg deltok på ulike hjelpeoppdrag for å levere sårt tiltrengt mat og livsnødvendige medisiner, og for å oppmuntre de lokale kristne – vi forkynte evangeliet overalt vi kom. Disse opplevelsene forandret meg på mange måter, men noe av det som slo meg mest – det slo meg så hardt at jeg fikk blåmerker – var hvor annerledes menighetslivet var i Sudan i forhold til hvordan jeg levde som kristen, far og pastor i USA. Hver gang jeg besøkte de sudanesiske troende i Afrika, føltes det som om vi var menigheten. Jeg og dem. Sammen utgjorde vi menigheten. Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 15

14.10.14 21:41

De hadde verken bygninger eller ressurser. Ingen forseggjorte søndagsgudstjenester med overhead og lydanlegg. De var menigheten. De elsket hverandre, delte det bitte lille de hadde, og la praktisk talt ned livene sine for evangeliets skyld. Men disse kristne som ikke eide noe (materielle ting), var fylt av glede. Jeg mener det. En dag da vi delte ut mat i en flyktningleir like ved grensen til Uganda, traff jeg en gutt som så ut som han var cirka tolv. «Hvem er du?» spurte jeg. Han het James. Han var høy og supertynn, og akkurat som alle andre i leiren, hadde han opplevd hungersnød og brutale angrep fra de militante opprørerne som hadde ødelagt landsbyen hans. Jeg la merke til at den venstre hånden og armen hans var arrete og vansiret, og han manglet hår på en stor del av hodet – det var kanskje blitt brent av. Jeg spurte tolken vår om han visste hva som hadde skjedd med gutten. Han ba James fortelle historien sin. James fortalte at et par måneder tidligere var han og de to brødrene hans ute og gikk sammen med foreldrene da radikale islamistsoldater hugget i hjel foreldrene med macheter rett foran øynene på dem – bare fordi de var kristne. Deretter kastet soldatene de tre guttene i en stor haug med brennende søppel. De to brødrene døde i flammene, men James klarte å krype ut av ilden og flykte. Hva tror du det neste han sa var? Han sa at han var takknemlig. Jeg tuller ikke. Han takket Gud for at han hadde reddet livet hans mot alle odds den skjebnesvangre dagen, og han visste at han en dag ville få se igjen familien sin i himmelen, og at de var trygt hjemme hos Jesus nå. Det var så overveldende at jeg sto og gråt som et lite barn. Etter hvert som jeg tilbrakte mer tid sammen med James 16

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 16

14.10.14 21:41

og de andre kristne i flyktningleiren, var det umulig ikke å merke den utrolige gleden de viste. De var de gladeste menneskene jeg noen gang hadde vært sammen med. Midt i krig, grusom matmangel og forfølgelse, som de følte på kroppen hver eneste dag, var disse kristne brødrene og søstrene fylt med en fred og glede som jeg aldri selv hadde opplevd. Burde ikke jeg, med min gode helse, velstand og komfort være gladere og mer takknemlig enn dem? Jeg husker at jeg ropte ut til Gud, og sa: «Jeg er villig til å gi alt jeg har for å oppleve den gleden de har i deg!» Og Gud svarte: Så gjør det, da. Au. Det føltes litt som det Jesus sa til den rike unge mannen i Matteus 19. Her er fortellingen med mine egne ord: En ung mann kom bort til Jesus og spurte: «Hvilke gode ting må jeg gjøre for å komme inn i Guds rike?» Jesus svarte: «Gud er den eneste som er god. Følg hans bud.» Mannen sa: «Jeg har vært lydig mot hans bud – hva mer skal jeg gjøre?» «Gå og selg alt du eier og gi pengene til de fattige, så vil du samle deg skatter i himmelen. Deretter kan du komme og følge meg.»2 Måtte jeg virkelig kvitte meg med alt jeg (og familien) eide for å finne ekte glede og mening i kristenlivet? Møtte jeg flytte til Afrika for å bli menigheten? Poenget med historien til Jesus var ikke at vi skulle gå ut og selge tingene våre; det var å få oss til å skjønne hvor vår sanne skatt, glede og håp egentlig bør være. Finner vi glede, trygghet og mening i tingene våre og i det vi gjør – eller i hvem vi er på grunn av den han er? Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 17

14.10.14 21:41

Alt handler om Jesus James og de andre sudanesiske kristne jeg møtte hadde ingen eiendeler, ikke noe land, ingen hjem, og i noen tilfeller ingen biologiske familiemedlemmer igjen – med andre ord: ingenting å sette sin lit til. Men de hadde funnet det eneste som virkelig tilfredsstiller menneskehjertet: Jesus. De hadde ikke, trengte ikke, materielle goder for å være glade, og det var heller ikke stort de kunne gjøre med situasjonen. De hadde funnet selve livet – funnet sin identitet og mening – i Jesus. Som kristne tilhører de (og vi) en familie der Gud selv er vår Far. Jesus er vår Bror. Og vi er blitt sendt ut av Ånden på et livsforvandlende oppdrag for å sørge for at flere og flere mennesker blir kjent med Jesus og får oppleve hans evige liv og fred. Det er Jesus som tilrettelegger, opprettholder og passer på vår plass i Guds familie. Han døde for å gjenopprette vår relasjon til Faderen, så vi kunne vende tilbake til familien vi ble skapt for å tilhøre i utgangspunktet. Jesus, vår Tjenerkonge, ga oss sin iboende Ånd og sendte oss ut på oppdrag. Alt handler om Jesus. Bibelen sier at hvis vi er i Kristus, har vi blitt del av en familie av misjonærtjenere, sendt som disipler som vinner nye disipler.3 Det er det vi er. Det er vår nye identitet. Det er hemmeligheten. Jo mer vi forstår og tror på sannhetsgehalten i dette, desto mer forandret vil vi bli – og desto mer fred, glede og mening vil vi få i livet. Så ... hvem er du? 18

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 18

14.10.14 21:41

Døpt inn i denne nye identiteten Hvis du noen gang har blitt døpt eller overvært en dåpsseremoni, har du både sett og hørt Jesu svar på spørsmålet om hvem du er. Men kanskje du ikke fikk det med deg. I Matteus 28,19 tegner han opp hele bildet i følgende befaling: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.» Der er det: menighetens identitet og oppdrag, samt hvordan vi skal klare det. Dåpen er ikke et magisk frelsesrite eller bare et gammelt kulturelt ritual; vi blir døpt, dynket til skinnet og får en ny identitet i et nytt fellesskap – menigheten. I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – det er en inngående påstand om hvem vi er nå, om vår identitet. La oss kikke kjapt på det.

Gud er Pappa’n vår Navnet vårt signaliserer hvilken familie vi tilhører. Hvis du het Johnsen før i tiden, het kanskje faren din John, og det lå i navnet at du var sønnen hans. Kanskje vi som kristne alle burde hete Gudsen til etternavn, siden Gud er vår Far? Universets levende Gud er pappa (Abba) til hele den kristne kirke, og vi er hans barn.4 «Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.»5 Jesus kaller oss søsken, noe som gjenspeiler at menigheten er en familie. Det er en del av vår forvandlede identitet, og i kapittel 3 skal vi se nærmere på hvordan denne familieidentiteten former menigheten. Gud er alltid tålmodig, i motsetning til våre jordiske fedre. Han er den ypperste forsørger. Han er en perfekt Far, Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 19

14.10.14 21:41

omsorgsfull og beskyttende. Uansett hvor god far du hadde, var han feilbarlig og ufullkommen. Men ikke vår himmelske Far. Han kommer aldri til å rope (eller banne) til oss; han vil aldri forlate eller forkaste oss. Han vil aldri skade eller mishandle oss. Vi har en evig, uforanderlig kjærlig Far, og vi er hans familie her på jord.

Frelst for å tjene Vi har fått en relasjon med Jesus som definerer identiteten vår. Han er ikke bare Broren vår, men også Kongen vår. Vi er hans tjenere, og skal ha en livsstil der vi betjener andre, fordi vi følger Jesu eksempel på korset. Tjenersinn er en del av vår nye identitet. Jesus minnet faktisk sine disipler på denne nye virkeligheten: «Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»6 Da Jesus vasket disiplenes føtter bare noen dager før han døde, viste han dem et klart bilde av hvem han var og hvordan han ville de skulle være. Først erklærte Peter, som ofte snakket før han tenkte, at han aldri ville la Jesus vaske føttene sine. Men Jesus sa til disiplene: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.»7 Da jeg var nybakt kristen, tok en eldre «bror» meg under vingene sine og brukte tid med meg. Han lærte meg om min identitet som tjener. Johnnie ble en livslang mentor og venn. Han lyttet til meg og viste meg Jesu sinnelag gjennom sin væremåte. Han ba for meg, vi spiste mye sammen og lo enda mer. En ting jeg la merke til ved Johnnie var at han alltid 20

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 20

14.10.14 21:41

åpnet døra for kona si, Ruth. Han kastet seg rundt bilen for å rekke å åpne døra før hun gjorde det. Han viste henne også ære ved å trekke ut stolen for henne ved middagsbordet. Jeg tror ikke Ruth har trukket ut stolen sin selv på tretti år! Vel, kanskje denne Johnnie bare er en skikkelig hyggelig fyr, tenker du kanskje. Men så la jeg merke til noe som virkelig gjorde inntrykk og som forandret hvordan jeg tenker om offentlige toaletter for alltid. Når Johnnie og jeg var på et offentlig toalett samtidig, så jeg ofte at han plukket opp rester av tørkepapir eller dopapir som lå utover gulvet. Han gjorde det alltid – plukket det opp og kastet det, før han vasket seg og gikk. Det var litt ekkelt, og jeg tenkte (litt bråkjekt, som apostelen Peter): Det ville jeg aldri gjort – det er sinnssykt! Da jeg spurte Johnnie hvorfor han gjorde det, svarte han: «Det er det en tjener gjør. Han rydder opp andre menneskers rot – akkurat som Jesus gjorde for oss.» Den satt! Siden har jeg alltid plukket opp papirprodukter på avveie i offentlige toaletter. Takk skal du ha, Johnnie! For ikke å glemme deg, Jesus. Det som begynner å skje når vi forstår at vi er kalt til å være tjenere, og vi skjønner hvor langt Jesus gikk for å tjene oss, er at vi begynner å tjene uten å mukke. Siden det er vår nye identitet, blir tjenerskap en tilbedelseshandling og en oppvisning i hvem Jesus er. Vi har store og små muligheter til å være tjenere rundt oss hver eneste dag. Det skal vi se nærmere på i kapittel 5.

Vi er alle misjonærer Gjennom hele Bibelen er Den hellige ånd menighetens utsender. Han ga Jesus kraft på jorden, han ledet og trøstet de Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 21

14.10.14 21:41

første kristne, og hans iboende nærvær gjør oss til «de som er sendt», bokstavelig talt misjonærer. I kirken min i Midtvesten der jeg vokste opp, hadde vi et stort verdenskart i lobbyen med tegnestifter som viste hvor «misjonærene» vi støttet befant seg. Vi hadde også bilder av disse misjonærene, som vanligvis hadde på seg gammeldagse klær og virket litt triste. En gang imellom kom noen av disse misjonærene på besøk en søndag og fortalte historier fra «misjonsmarken», og viste oss bilder av skinnmagre, skitne barn med fluer i øynene og på leppene. Æsj! Så sendte pastoren kollektbøssa rundt for å samle inn en ekstra kjærlighetsgave til dem. To ganger. Vi lærte at det var disse folka på bildene, som alltid bodde i Langtvekkistan, som var misjonærer. Vi fikk aldri høre det Bibelen sier, at alle kristne er misjonærer. Etter at Jesus sto opp fra de døde, viste han seg for disiplene bak lukkede dører og ga dem følgende oppdrag: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»8 Kirken er ikke en bygning – den består av mennesker. Sånn har det alltid vært. Jeg vet ikke hvorfor vi begynte å kalle bygningene vi ofte samles i på søndagene for «kirken», men det er temmelig dårlig teologi. I mine kretser retter vi ofte på hverandre med glimt i øyet når noen sier: «Ses i kirken på søndag.» Da svarer vi: «Du kan ikke gå i kirken; du er jo kirken!»9 De kristne har alltid vært et utsendt folk. Jesus ønsket ikke at vi stort sett skulle leve våre kristne liv på en to timers gudstjeneste i en bygning en gang i uka. Vi har de andre seks dagene og 22 timene hver uke til å leve ut vår identitet som hans misjonærfamilie. Jesu befaling «gå og gjør mennesker til disipler», var ikke noe forslag. 22

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 22

14.10.14 21:41

Jesus sa heller ikke: «Be folk om å komme og se». Planen hans var – og hans liv er kroneksempelet – at vi skulle inkarnere (gi kroppslig form til) hans oppdrag ute i verden: i nabolag, kontorer, treningsstudioer, parker og så videre. Vi skulle vise hvem han er og dele evangeliet, både i gjerninger og ord. Vi er alle fulltidsansatte misjonærer, uansett hvordan Gud velger å gi oss den månedlige lønna, enten det er gjennom et firma eller en menighet. Tanken om at alle troende er misjonærer oppsto ikke med Jesus eller apostlene. Misjonæridentiteten er en del av hvem Gud Fader er og alltid har vært. I 1. Mosebok 3 leser vi den sørgelige historien om Adam og Evas mistro til Gud – deres opprør og den aller første synden. Legg merke til hva som skjer like etter at de spiser av den forbudte frukten: Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»10 Så snart de første menneskene var ulydige og syndet mot Gud, la Gud ut på verdens første misjonsreise, på jakt etter sine elskede barn. «Hvor er du?» ropte han. Rett etter at vi syndet, lanserte altså Gud en redningsaksjon. Sånn er han. Jesus ligner svært mye på Pappa’n sin, og vi ble også skapt i hans bilde – for å være lik ham.11

Vår nye lillesøster For et par år siden fikk jeg en telefon fra en kvinne jeg ikke kjente, som spurte om jeg kunne ta en prat med datteren Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 23

14.10.14 21:41

hennes, Jody. Hun fortalte at Jody led av sterk depresjon, brukte narkotika og hadde nylig forsøkt å ta sitt eget liv. Jeg var en smule overrasket over at en i Jodys situasjon ønsket å treffe meg, angivelig for å snakke om åndelige spørsmål, men jeg sa meg villig til å møte henne, hvis hun var i stand til det. Vi møttes på en kafé i nabolaget. Jody var i tjueårene, svært tynn med mange tatoveringer. Hun skalv på grunn av alle pillene hun tok for depresjonen sin, i tillegg til at hun var alkoholiker. Jeg husker at hun minnet meg om en forskremt valp som hadde fått pryl av en sadistisk eier. Men da jeg ba henne om å fortelle meg livshistorien sin, oppdaget jeg fort at hun var utrolig smart, veltalende og åpen. Jody fortalte at hun hadde vokst opp i et hjem med en mor som hadde den ene kjæresten etter den andre. Sex og narkotika var alltid i huset, og hun prøvde det i svært tidlig alder. Moren led også av klinisk depresjon og var den som foreslo at Jody skulle teste noen av de samme pillene som hun tok. To år senere fant Jody ut at hun hadde kreft. Kjæresten hennes på den tiden, Nick, forlot henne straks fordi han «ikke taklet sånne kreftgreier». Hun overvant kreften på mirakuløst vis på egen hånd, før hun ble sammen med Nick igjen. Nå bodde de sammen. En uke før vi møttes hadde hun fått vite at hun var gravid, og Nick flyttet sporenstreks ut igjen, av samme grunn som forrige gang. Han taklet ikke det heller. Nå vurderte hun å ta sitt eget liv. I ukene og månedene som fulgte, ledet Den hellige ånd varsomt min kone og meg, sammen med det misjonale fellesskapet12 vårt, til å strekke oss ut etter Jody. Han sendte oss ut på en langvarig redningsaksjon. Først sluttet hun å ta telefonen når vi ringte, selv om hun sa at hun ønsket vår hjelp. Jeg måtte kjøre bortom leiligheten hennes hvis jeg ville snakke med henne. Hun hadde ikke bil, så vi begynte å tjene 24

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 24

14.10.14 21:41

Jody med å kjøre henne på arbeid eller til legetimer. Etter hvert hentet vi henne til og med så hun kunne feire, spise og oppleve Gud sammen med menighetsfellesskapet vårt på søndagsmorgenene. Hun fant fred i denne kristne familien og fikk et ønske om å bli kjent med Gud og «få orden på livet sitt». Hun hadde ikke råd til å beholde leiligheten siden Nick hadde gått fra henne, så det misjonale fellesskapet vårt samlet inn 10 000 kroner for å løse henne fra leieavtalen, slik at hun og hunden hennes kunne flytte inn hos et ektepar i menigheten. Jody sluttet å ta alle pillene som skulle hjelpe henne med depresjonen, og merket at hun var sunnere, gladere og klarere i hodet uten dem. Skjelvingen stoppet, og hun ble fysisk frisk for første gang på mange år, etter hvert som barnet inni henne vokste seg større og større. Troen på Jesus vokste også, i takt med at hun begynte å skjønne at han elsket henne dyrt og inderlig, at han aldri ville gå fra henne eller glemme henne. Han taklet alt som skjedde med henne. Hun både så og erfarte hans kjærlighet i fellesskapet vårt (Guds familie), og det forandret livet hennes for alltid. Det var der hos oss, da hun opplevde å bli beskyttet og tatt vare på, at Jody satte sin lit til Jesus. Hun ble et Guds barn, vår søster og nybakt mor det året. Hun ble en del av familien. Å være en Jesu disippel innebærer å leve som en familie med misjonærtjenere. Det er vår nye identitet. Vi er sånn vi er fordi Gud er sånn. Vår nye identitet er ikke basert på hva vi gjør, men på hvem vi er. Verdens måte er å gjøre ting (opptre, tjene, arbeide og så videre) for å bli verdsatt av familie, venner, foreldre, ektefelle, søsken, sjef, pastor og andre. Hvis vi gjør en god nok jobb og blir ansett som verdifulle, vil folk ha oss i nærheten. Vi bygger ofte identiteten vår ut fra dette. Det vi gjør har gjort oss til Hvem er du?

Forvandlet 130x205.indd 25

14.10.14 21:41

dem vi er – vi tror i hvert fall det. Men det er en svært farlig måte å leve på, for det strider mot hvordan Gud ser på oss. Til slutt knuser det oss. Vi må ikke lenger tro løgnene som sier at vår verdi ligger i det vi gjør.

Spørsmål til refleksjon Hvordan ville livet ditt forandret seg hvis du levde ene og alene ut fra din identitet i Gud, som Guds representant på jorden? Hvordan ville relasjonene dine forandre seg hvis du betraktet og behandlet andre basert på deres identitet som Guds representanter på jorden? Hvordan ville våre liv, familier og menigheter bli forandret hvis vi tok våre nye identiteter på alvor og begynte å leve som en familie med misjonærtjenere? Hvordan ville andre i verden oppfatte oss hvis vi levde sånn?

Forvandlet

Forvandlet 130x205.indd 26

14.10.14 21:41

Hva om kristendommen handler mer om å være enn å gjøre?

Forvandlet er for alle som lengter etter et dypere, mer autentisk trosliv, så du kan bli den Gud sier at du er.

Forvandlet 130x205.indd 1

CAESAR KALINOWSKI

FORVANDLET

Du ble fullstendig forvandlet da du ble kristen. Du fikk en ny identitet i Jesus. Som troende ble du innlemmet i Guds familie av misjonærtjenere. Det er noe du er – ikke noe du gjør.

14.10.14 21:28