2000 © by Bob Cornuke – All rights reserved Originaltittel: In search of the mountain of God : the discovery of the real Mt. Sinai av Bob Cornuke and David Halbrook. Norsk copyright: © 2014 Prokla-Media Til norsk ved Andreas Kristansen Omslag, formgiving og ombrekking: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: Inprint, Latvia ISBN: 978-82-7199-425-9 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 2011, Det norske bibelselskap
Scan QR koden og se mer på Youtube og nettsiden til Bob Cornuke for ytterligere informasjon om Guds fjell.
www.baseinstitute.org www.youtube.com/watch?v=tWQkhq-ufRY
Innhold
Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Innledning: Et eventyr uten sidestykke. . . . . . . . . 7 Del en: Jakten på Sinai-fjellet. . . . . . . . . . . . . . . . 1. Langt hjemmefra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Et nytt vennskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Der borte!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Inn i riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Midjans land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Ut i ørkenen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Jabal al Lawz. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. På verdens tak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. Skrekk og håp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Al-Bads hemmeligheter . . . . . . . . . . . . . . . . 11. Hulene til Moses. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12. Ikke overbevisende nok. . . . . . . . . . . . . . . . . 13. Innenfor gjerdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14. Fanger i riket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15. Guds fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16. Krise i Tabuk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17. Redningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11 13 20 27 36 46 55 63 72 80 90 102 113 119 129 136 145 152
4
På jakt etter Guds fjell
Del to: Jakten på faraos vogner. . . . . . . . . . . . . . . 18. Det står i Bibelen!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19. Overflødighetshornet Gosen. . . . . . . . . . . . . 20. Herren i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21. Egyptisk bedrager? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22. Veien på dypet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23. Et spennende brev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
161 163 171 184 192 203 212
Epilog: En komet som farer over hjertet. . . . . . . . 215
Takk
Tiden er ubarmhjertig mot dem som prøver å finne spor etter fortiden, og det kan være spesielt vanskelig å forske på Bibelens eldgamle mysterier. For hver dag som går, hvert år, hvert tiår, hvert hundreår, blir sannhetens sti svakere og svakere. Det fordrer en helt spesiell viljestyrke og stahet for å kjempe seg framover (og ofte trosse akademikere og offentlig opinion), for å finne de flyktige, falmede restene av spor som ligger skjult bak historiens stadig tettere slør. Disse lange reisene over enorme områder, i tid og rom, er ofte farlige, vanskelige og kontroversielle, og ville vært umulige å gjennomføre uten hjelp fra noen svært viktige mennesker. Det er umulig å vise hvor høyt jeg verdsetter alle som har hjulpet meg, både litterært og i forskningsøyemed. Jeg vil først nevne min kone Terry, som har gitt meg uendelig mye støtte og oppmuntring i alle årene med reising og forkynnelse, samt Paul, Brandon, Mandy, Michelle, Nancy, John, Connor, Shannon og mamma for at dere står ved min side hver gang jeg begir meg ut i ukjente verdener med fremmede regler. Jeg vil gjerne få takke Larry Williams for hans mot og visjon, Jim og Penny Caldwell for at de risikerte livene sine for forsknings
6
På jakt etter Guds fjell
arbeidet i Saudi-Arabia, dr. Roy Knuteson for sine banebrytende teorier om ruten israelsfolket tok ut av Egypt, Jim Irwin, Mary Irwin, Sig Swanstrom, Mike Barnes, Ray og Carole Ardizzone for at dere er så gode, kristne forbilder og venner, David Halbrook for at du er nær venn og begavet forfatter, samt Steve Halliday for din følsomme redaktørhånd. Men framfor alt vil jeg ære og prise min Herre og Frelser – du har vist meg mer gjennom ditt ord enn alle verdens biblioteker rommer. Bob Cornuke
Introduksjon
Et eventyr uten sidestykke Du kan se fjelltoppen på lang avstand – det er tross alt det høyeste fjellet i området. Det første du legger merke til når du nærmer deg Jabal al Lawz er den mystisk svarte toppen som stikker opp. Du får følelsen av at toppen ligger i skygge, selv om himmelen nesten alltid er klar og skyfri. Fjellet reiser seg på et bredt ørkenplatå, en mystisk levning etter det eldgamle riket som Bibelen kaller Midjan. Det er omkranset av piggtråd og advarsler fra den saudiarabiske riksantikvaren: «Ikke tillatt for uvedkommende. Overtredere vil bli drept.» Noen tror at fjellet skjuler skatter av gull og juveler som israelsfolket stjal med seg fra Egypt. Men vi var på jakt etter, og fant, en helt annen type skatter blant fjellets skarpe tinder: en ufatterlig mengde eldgamle menneskelagde strukturer og underlige geologiske formasjoner som var som tatt rett ut av Bibelens sider. Og selv om vi visste om andre som hadde risikert livene sin for å finne det, ligger Jabal al Lawz så innhyllet bak tidens slør, et ugjestmildt terreng, et lite imøtekommende land og usanne tradisjoner, at bare en håndfull seriøse forskere engang vet at det eksisterer. Larry Williams og jeg er
8
På jakt etter Guds fjell
etter det vi vet de eneste vestlige som har klart å komme inn i landet – og ut igjen – med bevis. Vi klatret topper og delte drømmer vi ikke visste fantes. Når du speider utover det utenomjordiske landskapet på toppen av Jabal al Lawz, blir du øyeblikkelig forhekset, forferdet. Jeg vil aldri glemme da jeg lot en nervøs hånd gli nedover den glatte, svarte overflaten, helt målløs av den glaserte ibenholtsoverflaten. Jeg brakk av en liten bit. Under det svarte, var det brun granitt. Jeg husker at jeg tenkte: Hva i all verden kan forårsake noe sånt? Vi finkjemmet fjellsiden med våre infrarøde kikkerter og fant altere av kjempestein, spøkelsesaktige steinsøyler, håndlagde merker i fjellet og hellige skrin spredt omkring i området rundt toppen som markører. Vi måtte spørre oss selv: Var dette brikker i en hellig mosaikk? Bevisene fortsatte å hope seg opp. De overgikk våre villeste fantasier og dannet til slutt et ubestridelig bilde: Jabal al Lawz – der den rager med sin svarte tinde, kokett og standhaftig i Mekkas land – er ... må være ... det virkelige Sinai-fjellet. Vi hadde funnet den eldgamle jødedommens hellige juvel, nullpunktet for den jødiskkristne sivilisasjon! Og vi har bildene og steinprøvene som beviser det, i tillegg til våre øyenvitneskildringer. Denne boken forteller om vår livsforvandlende reise og ber deg om å bedømme selv hvorvidt vår kontro versielle konklusjon holder vann. I Del en vil du lese om vår spennende jakt på det virkelige Sinai-fjellet. Tenk på det som hovedfilmen. Del to er «forfilmen» til vårt arabiske eventyr og forteller om hvordan en mislykket ekspedisjon for å finne vognhjulene til faraos hær – som sank i Rødehavet da israelsfolket flyktet fra slaveriet i Egypt for 3500 år siden – førte oss på sporet av en enda
Introduksjon 9
større utfordring. Del to bygger også oppunder Bibelens historiske pålitelighet (og dermed også dens pålitelighet i personlige og åndelige spørsmål). Jeg håper alle hendelsene vi forteller om i denne enkle historien vil gi deg, som det ga meg, en dyp tillit til herlighetens Herre, han som satte Sinai i flammer med sin uendelige majestet og makt. Jeg hadde aldri trodd at litt lopper i blodet ville føre til den største oppdagelsen i verden: En overbevisning om at denne store Gud elsker hver og en av oss, på et personlig plan! Nyt boken!
Del en
Jakten p책 Sinai-fjellet
1.
Langt hjemmefra
Varmen som steg opp fra ørkenen fikk innsiden av betongcellen til å føles som en bakerovn. Et rustent blikktak, som bare så vidt var høyt nok til å kunne stå under, forsterket effekten og lokket fram blemmer på den solbrente huden min. Den var en sånn brennhet dag som bare finnes i Arabia, et ødeland som er langt varmere enn noe annet sted på jorden. Og lukten! Stanken av råtnende lammekjøtt lå som et teppe over landskapet. Århundrer med sauebeiting hadde etterlatt en gjennomtrengende dunst i grunnfjellet som liksom steg opp fra selve jorden. Den kom ut fra klær, teltåpninger, ja, selv porene i huden på fangevokterne våre. Stanken hang så tungt i den trange cellen at jeg trodde jeg skulle besvime (jeg ville ha kastet opp, om jeg ikke hadde vært så redd for å tape ansikt foran vaktene). Jeg kjempet mot kvalmen, formante meg selv: Pust dypt ... sakte og rolig. Vær på tå hev! Ikke mist fatningen. En plaprende gjeng med lærhudede beduiner hadde stanset oss med geværer og begynt å skjelle oss ut på arabisk. De virket helt komfortable i den drepende heten, selv med svære skjegg og tette linklær. De var
14
På jakt etter Guds fjell
enkle ørkenfolk, en doven dag i Midjan. Turister i Midtøsten gjenkjenner gjerne beduiner på de fargerike klærne de går med, på glorete, håndlagde nipsgjenstander og billige kamelturer. Men disse gutta var ekte vare – ørkenens herrer, blir de beskrevet som i litteraturen – forherdet av århundrer med sol og sand. Jeg hadde lest nok til å vite at nomadiske saudi- beduiner har rykte på seg for å være voldsomme krigere, som villig ofrer livet for sine kamerater, stammefrender og framfor alt, Allahs ære. Og disse enkle våpenmennene var blitt utnevnt som saudiarabiske militærpoliti, grensevakter – en kvikk, steintøff gjeng som var gode på ørkenrekognosering og geriljakrigføring. Jobben deres var tilsynelatende å patruljere de endeløse ørkenom rådene kjent som det saudiske grenselandet, et hav av sand, med raviner og forblåste, steinutspring som strekker seg fra Riyadh i øst til Rødehavet i vest. Dette ensomme regimentet hadde ansvar for et område som strakte seg fra bosetningen Al-Bad i Saudi-Arabias nordvestlige hjørne til et sted i nærheten av den jordanske grensen, et område fullt av både strengt avgrensede militæranlegg og forbudte, politisk eksplosive arkeologiske steder. Dette siste inkluderer en rekke fantastiske landemerker – mange av dem kommer rett ut av 2. Mosebok – inkludert et spesielt fascinerende fjell som er kjent som Jabal al Lawz. Det var dette fjellet som hadde ført oss til Saudi-Arabia og nå til denne skitne fengselscellen. En halv meter unna satt min venn og reisekamerat, Larry Williams. Larry lå inn mot veggen i en dårlig forfatning – han hadde fått et mildt solstikk. Vi hadde sittet med beina i kors på jordgulvet i tretten timer og prøvd å holde oss våkne, mens beduinene pepret oss med en
Langt hjemmefra 15
flom av uforståelige spørsmål. Den endeløse strømmen på arabisk gjorde hjernene våre numne og sløvet konsentrasjonen vår, og hindret oss i å planlegge noe heroisk rømningsforsøk. Det virket som de trodde vi kanskje var dumme nok til å prøve å legge på sprang ut i ørkenen, siden de hadde tatt skoene og sokkene våre og plassert oss på et skittent teppe fullt av røde maur, som nå hadde sin fulle hyre med å bite, klype og kravle rundt på oss – under skjortekragene, opp buksebeina, inn i underbuksene. Vi led i stillhet, for vi ønsket ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet ved å klø eller sno oss. Kommandanten for kakebua bjeffet en ordre, og på den andre siden av rommet spratt to unge gutter opp og hastet bort til et røykfylt ildsted. En annen gutt hentet en diger tekanne av sølv. Han helte forsiktig en ekkel, sirupslignende væske ned i to små kopper. Beduinene kaller det te, men det smakte mer som det harske bunnfallet i en eddikflaske. «På’n igjen,» stønnet Larry. «Skål!» Vi kjente rutinen nå. De siste tretten timene hadde de skjenket oss denne «teen» nøyaktig hvert kvarter. Hver gang ble vi høflig anmodet å drikke dette fæle, svartgrønne brygget, som til denne dag innehar førsteplassen som den ekleste drikken jeg noen gang har smakt. Men vi spilte med i denne underlige, nesten surrealistiske «velkomstseremonien». Den innøvde formaliteten tydet på at man fikk de samme ærbødige smilene, den samme påtatte vennligheten, uavhengig om man var en kongelig gjest eller en fiendtlig spion. Sånn gikk timene. Hvert kvarter sluttet de å skrike og plage oss, slik at vi kunne delta i dette dystre teselskapet. Jeg var i ferd med å legge det falleferdige vakthuset, med sine sotete, tykke vegger, nesten like mye for hat
16
På jakt etter Guds fjell
som teen. Jeg strakte hals for å myse gjennom en sprekk i kalken; utenfor skuret vårt var det bare solsvidd villmark til alle kanter i den askegrå skumringen. Jeg var i ferd med å miste motet. Selv om vi klarte å flykte, ville vi være døde på tre timer i denne varmen, uten vann, allerede svake og dehydrerte. Det så ut som landskapet liksom kokte i heten, en uskarp visjon på grensen til en hallusinasjon. Men fra der jeg satt, visste jeg at det ikke var noen hallusinasjon. Der og da virket det som en forsmak på helvete. Tatt på fersken Da jeg jobbet som SWAT-politi, vente jeg meg til tanken om at jeg en dag, i fremtiden, sannsynligvis ville lide en voldsom død. Det var «en underforstått aksept av en kalkulert risiko,» som våre politipsykologer gjerne sa. Men jeg likte likevel ikke tanken på å bli tatt for å være spion i Saudi-Arabia, et land som fengsler de som våger å uttale navnet på profeten Muhammed feil. Hva slags grusom straff lå i vente for to amerikanere som reiste under forfalskede pass, som ble oppdaget med kameraer i nærheten av et hemmelig militæranlegg, i ferd med å krysse en slette full av forbudte arkeologiske skatter? Det kunne ikke være bra, og bevisene mot oss gjorde saken opplagt. Hvis vi bare ikke hadde mistet retningen i ørkenen og spurt den forbipasserende beduinen om å peke oss i retning av en asfaltvei! For alt vi visste hadde han tatt oss med til denne gudsforlatte utposten for å være snill, for at vi skulle slippe å kjøre rundt i sirkel i seks timer til. For alt vi visste ble han like sjokkert som oss da grense-
Bob Cornuke, tidligere SWATpoliti og etterforsker, oppdaget at Bibelen ga ham et detaljert kart over utvandringsruten.
Cornuke møtte Larry Williams (til venstre), en finansmann og tidligere politiker, under jakten på faraos vogner i Rødehavet.
Katarinaklosteret ved det tradisjonelle Sinai-fjellet langt sør på Sinaihalvøya. Tusenvis av turister strømmer til den populære turistattraksjonen hvert eneste år for å ære Gud på dette stedet de tror Moses fikk De ti bud. Foto: Bob Cornuke.