Hva med oss - De kristnes rolle i Israels endetidsvekkelse by Proklamedia

«Eitan har levd det han skriver og har et usedvanlig godt utgangs punkt for å vise oss hvor viktig dette samspillet er, i forberedelsene på at kongen skal komme tilbake.» Don Finto, tidligere pastor i Belmont Chruch, Nashville, Tennessee

Eitan Shishkoff er grunnlegger og leder for Tents of Ministry-nettverket i Nord-Israel. Han og kona Connie har bodd i Israel de siste tjue årene. De er velsignet med fire barn og ni barnebarn. www.tentsofmercy.org.

Eitan Shishkoff

«Eitan Shishkoff har skrevet en svært spesiell bok. Den er personlig, varm og med solid teologi. Den er moden og ba lansert, og forteller om jøder og hednin ger som går sammen om en felles opp gave. Anbefales virkelig.» Daniel Juster, Tikkun Ministries International

Hva er løsningen på dette mysteriet? Kristne begynner å skjønne at Israel har en viktig rolle å spille i endetiden. Men hva er deres rolle i den dramatiske tilbakekomsten til Jesu jødiske disipler? Hva med messianske jøder? Er Toraen også for hedningene?

Hva med oss?

«Boken er en gave og en ’missing link’ til oss hedningekristne for å forstå hvor dan vi gjennom troen på Jesus har blitt medarvinger til riket sammen med de messianske jødene, og når Esekiel 37 går i oppfyllelse, med hele det jødiske folket. Denne boken gir svar på en mengde spørsmål som kristne har stilt seg ved rørende jødene og Israel.» Judith og Ingvar Torvik, mangeårige reiseledere til Israel

«Det er grunnleggende at Jesu disipler forstår Guds hensikter med Israel og menigheten i endetiden. Eitan har skrevet en bok rett fra Faderens hjerte som vil hjelpe oss å forstå dette. Jeg anbefaler boken på det varmeste.» Mike Bickle, International House of Prayer, Kansas City «Eitan Shishkoff er selv jødisk og representerer et levende jødisk miljø, noe som lever ’her og nå’. Dessuten tror Eitan Shishkoff på Jesus og bidrar dermed til å synliggjøre gruppen mes sianske jøder. Vil du vite hvordan en av de sentrale representantene for den messianske bevegelsen i Israel leser Bibelen og forholder seg til sin sam tid? Da har du en god grunn til å lese boka. Vil du dessuten bli utfordret til å tenke gjennom noen av de lange perspektivene i Guds åpenbarings historie, så har du enda en god grunn til å lese boka.» Andreas Johansson, Den Norske Israelsmisjon

Hva med oss? – De kristnes rolle i Israels endetidsvekkelse Copyright © 2013 Eitan Shishkoff Originalens tittel: What about us? The end-time calling of Gentiles in Israel’s revival. Første gang utgitt på engelsk av Burkhart Books, Bedford, Texas, USA Norsk copyright: © 2015 Proklamedia Oversatt av: Håvald Slåtten Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Istockphoto.com, pushlama, Jon Naust, fpm Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-7199-381-8 Ved Bibel-sitater er «Bibelen Guds ord» benyttet, Bibelforlaget 1997.

Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no

Tilegnelse Denne boken er til moren og faren min, Muriel Mendelsohn og Nicholas Simeon Shishkoff (begge 1917–2011). De oppdro meg til å ha omsorg for hele menneskeheten. Det er leit at jeg ikke får gitt dem et eksemplar av denne boken, men jeg vet at de ville vært stolte. Det er en stor glede å få hedre dem på denne måten.

Forfatteren har et jødisk perspektiv og bruker begreper som knytter an til det. For eksempel bruker han stort sett det hebraiske navnet på «Jesus», bortsett fra når han snakker om Jesu rolle i Kirken. Han skriver altså «Jeshua», noe som også benyttes i denne oversettelsen. Han bruker tilsvarende svært sjelden «kristen», siden det jo er den greske form for «Jeshuas etterfølgere», og også er et noe senere begrep. Derimot benytter han ordet «gentiles», som betyr «hedning», «hedningefolk» eller «andre folkeslag», «fremmede». Ordet «hedning» har fått negative konnotasjoner, og derfor har jeg valgt å ikke bruke det, bortsett fra noen steder der det refereres fra Det gamle testamente. I oversettelsen benyttes ellers disse uttrykkene: «Ikke-jøde», «andre folkeslag», «folkeslagene», «hedningefolk» og «troende av andre nasjoner». Håvald Slåtten, oversetter

Hva med oss?

Innhold Tilegnelse ............................................................................................................ 5 Forord ................................................................................................................... 9 Innledning ...................................................................................................... 11 1. Hiram-faktoren ................................................................................. 17 2. Guds hjerte for hele menneskeheten ................................... 29 3. Et budbærende folk ......................................................................... 43 4. Guds mysteriegåte ........................................................................... 53 5. Der salveoljen flyter ........................................................................ 65 6. Delt presteskap .................................................................................. 73 7. Lasarus, kom ut! ............................................................................... 79 8. Jesajas ufattelige nøkkelrolle ..................................................... 93 9. Den fortapte sønn vender tilbake ....................................... 103 10. Er Toraen for hedningene? ...................................................... 113 11. Israels ukjente helt og egypterne ......................................... 141 12. Paktsvennskapets beger .............................................................. 151 Fotnoter ......................................................................................................... 159 Bøker sitert .................................................................................................. 161 Takk for hjelpen ....................................................................................... 163 Om forfatteren .......................................................................................... 165 Tents of Mercy .......................................................................................... 167 Tilegnelse

Hva med oss?

Forord

itan lever det han skriver. Han er en del av det voksende verdensomspennende vekkelsesnettverket mellom Kirken og Israel, mellom Jesus-troende fra alle nasjoner og folkeslag, og det voksende antall jøder som tror på Jeshua som Messias. Som jødisk troende som bor og virker i Israel, har han et uvanlig godt utgangspunkt for å flette erfaring sammen med bibelundervisning, og vise hvor nødvendig foreningen mellom jøder og ikke-jøder er for Jesu gjenkomst. Da Paulus skrev til de første troende i Roma, understreket han at de hadde mottatt frelse takket være sine jødiske brødre og søstre. «Har Gud forkastet sitt folk?» spør han, og besvarer så sitt eget spørsmål: «Slett ikke! Gud har ikke forkastet Sitt folk, som Han tidligere har vedkjent seg…Har de snublet for at de skulle falle? På ingen måte! Men ved deres overtredelse, er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære. Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres fåtall til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde?» (Rom 11,1; 11–12). Forord

Paulus så at Israels «fylde» ville gi større rikdom til folkeslagene. Noen vers senere sier Paulus: «Forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningene er kommet inn, og slik skal hele Israel bli frelst» (v. 25). Noe ved fylden av nasjonene fører til frelse for Israel. Og fylde for Israel og nasjonene er nettopp emnet for Eitans bok. Det var Eitan som først fikk meg til å studere den gamle beretningen om Rut og Boas nærmere, og se i dem den samme nøkkelen til frelse for verdens folk, når vi nå stadig rykker nærmere Jesu tilbakekomst som hele jordens Konge. Da ikke-jøden Rut inngikk en pakt med jøden Boas, var det starten på Davids kongedømme, og gjennom det kom også den jødiske Messias og verdens Frelser. I dag er Boas oppstått fra de døde i form av jødiske Messias-troende, som er tilbake på scenen etter mange århundrers fravær. På samme måte er dagens Rut, Jesus-troende fra alle verdens nasjoner, i ferd med å bli klar over nærværet til Boas, og kjærligheten til ham vokser stadig. Når dagens Rut anerkjenner sin Boas og inngår et paktsforhold med ham, skal vi snart få se gjenkomsten av Davids store Sønn, Jeshua (Jesus). La Eitan vise deg noen av de måtene det skjer på og hvordan du kan bli aktivt involvert i dette himmelske ekteskapet. Don Finto President, Caleb Company Tidligere pastor i Belmont Church Forfatter av Ditt folk er mitt folk, Proklamedia

Hva med oss?

Innledning «Men hva med oss? Hva med andre nasjoners troende?»

en oppriktige, middelaldrende nordamerikanske kvinnen som stilte meg dette spørsmålet, hadde reist rundt i Israel sammen med oss og 137 andre nysgjerrige kristne og messianske jøder, og besøkt israelske messianske menigheter og bibelske/ sionistiske steder. Hun fikk førstehåndsinformasjon om den fantastiske oppblomstringen av Jeshua-troende1 blant Israels jøder, både blant innfødte og immigranter. Hun ble sterkt berørt og ønsket å være mer enn kun en passiv tilskuer til Israels frelse. Hensikten med denne boken er å besvare spørsmålet hennes. Det er et godt og viktig spørsmål. Hvis Gud har utelatt de ikke-jødiske etterfølgerne av Jesus fra Israels historiske/ profetiske oppvåkning, er noe helt galt. Hvis det ikke er noen plass for at hans disipler fra andre folkeslag skal ta del i Israels gjenoppdagelse av tidenes mest berømte jøde, vår Messias, Kongen, får størsteparten av Guds familie ikke ta del i festen og feiringen. Innledning

Men heldigvis er dette ikke på noen måte tilfelle. Faktisk taler Bibelen ganske klart om et partnerskap i endetiden mellom jødiske og ikke-jødiske troende på Jeshua. Et slikt partnerskap har sitt sidestykke i rikt monn i de gammeltestamentlige skriftene og i Den nye pakt. Jeg har hatt privilegiet å få oppleve den dype gleden i dette partnerskapet på nært hold, over hele verden. Jeg ønsker nå å dele disse historiene og opplevelsene med deg, og dessuten utforske nærmere grunnleggende skriftsteder som gir sterk teologisk støtte for at vi er gjensidig avhengige av hverandre. Det er denne gjensidige avhengigheten som gir nøkkelen til å besvare den amerikanske damens spørsmål: Hva med troende fra andre nasjoner? Vi trenger hverandre, ganske enkelt. Vi messianske jøder kan ikke fullføre vår gudgitte rolle med å fremskynde Jeshuas tilbakekomst uten våre ikkejødiske brødre og søstre. De kan på sin side heller ikke virkeliggjøre den eldgamle drømmen om å se Guds rike opprettet på jorden, uten oss. Mitt håp og min bønn er at det kan næres et vennskap gjennom denne. Det har jo hele tiden vært den guddommelige planen. I de første århundrene av vår tidsregning ble vi på tragisk måte adskilt. Jeshuas opprinnelige samfunn og fellesskap begynte med jødiske disipler i det første århundrets Israel. Så åpnet apostlene døren for de såkalte hedningene, slik vi leser om i Apostlenes gjerninger. Denne kortlevde enheten ble avsluttet på grunn av religiøse ledere på begge sider. Rabbiene sa: «Dere kan ikke tro på Jesus og samtidig være jøder.» Biskopene sa: «Dere kan ikke være kristne og samtidig holde på med disse jødiske greiene.» Men begge sider tok feil. Her rykket man opp sider ved troen på Jeshua som nok ikke var hensikten, og den har dessuten ikke basis i Skriften. Vi snakker om disse sidene ved troen som ble rykket opp: 12

Hva med oss?

• Dens opprinnelige og evige røtter i den hebraiske Bibel. • Israels historie • Den profetiske forventningen om de landflyktige som kommer tilbake – og vekkelsen. Historikere er enige om at Jeshuas første etterfølgere og de første forsamlingene, var fullt og helt jødiske, som etterlevde Israels Tora, helligholdt høytidene, og ventet på oppfyllelsen av de profetiske ord. Nå i dag, tjue århundrer senere, har vi vendt tilbake til landet. Som israelske borgere vandrer vi med Jeshua som vår Messias. Og tegnene på hans tilbakekomst viser seg hver eneste dag. Men hva med dem som ikke er jødiske? Er deres tid forbi? … og Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger inntil hedningenes tider er oppfylt (Luk 21,24). … forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningene er kommet inn. (Rom 11,25). Var det dette Lukas og Paulus mente? Eller har jødene og hedningene et felles oppdrag nå i endetiden? Det er et mysterium her som skal åpenbares i disse tider, (se Ef 3,4–6 og 2,19–22). Jeshuas etterfølgere fra både jødiske og ikke-jødiske familier blir gitt en mulighet vi ikke har hatt før, til å få slutt på den forferdelige splittelsen mellom oss, og så ønske Kongen velkommen tilbake som hans paktsvenner, dypt hengitt til hverandre. Jeg tror vi har en sjelden sjanse til å vise Israel og verdens nasjoner ydmykhetens sanne vesen. Jeg tror begge parter er blitt betrodd et storslagent og spennende kall. Innledning

Som messiansk jøde som har vært engasjert i arbeid blant jøder i over 30 år, har jeg hatt gleden av å ta del i den historiske oppvåkningen av tro på Jesus blant jøder. Dette forholdet har fått økende oppmerksomhet og interesse blant Herrens ikkejødiske disipler verden over. Det som på syttitallet begynte som en noe fjern merkverdighet, har vokst seg til en global lidenskap: Å utforske de jødiske røttene til Den nye pakts tro, og fremme Guds plan og hensikter for Israel. Siden jeg emigrerte til Israel i 1992, har en betydelig del av arbeidet mitt bestått i å besvare henvendelser fra kristne som vil bidra til Israels frelse. På alle kontinenter ber kristne inderlig for Israel – bønnfaller Gud om at vi skal finne Jeshua som vår Kong Messias. Jeg har besøkt et stort antall land, og har erfart denne utrolige kjærligheten til det jødiske folk blant Jesus-troende menigheter. I mer enn to tiår har jeg personlig møtt titusener av kristne fra hundrevis av grupper i et stort mangfold av kirkesamfunn på fem kontinenter. Interessenivået, omsorgen og æren som vi blir til del som israelske troende gjør oss ydmyke, men til tider kan det nesten bli pinlig også. Faktisk finnes det menigheter der lovsangerne vifter med tamburiner med Davidsstjernen, der israelske flagg vises stolt frem og lyden fra bukkehorn (shofar) høres. Inntil nylig har denne kombinasjonen av kristne fra andre folkeslag og jødisk symbolikk i praksis vært ukjent i kirkehistorien. Hvorfor skjer dette nå? Og hva betyr det for menighetens liv? Som messiansk jøde og israelsk borger kan jeg ikke se annet enn positivt på denne sterke interessen for det jødiske. Jeshua har vært smertelig avskåret fra sine jødiske røtter i rundt 1800 år. Derfor er denne nye utviklingen en forfriskende dreining i kirkehistorien – for å si det mildt. Det er en kjærkommen utvikling at menigheten gjenoppdager sine egen røtter i de eldgamle løftene til Abraham, Isak og Jakob. 14

Hva med oss?

Grunner til bekymring Men til tross for all jubel og feiring, finnes det også visse grunner til en smule bekymring. Mange er forvirret. Skal ikkejødiske troende prøve å etterleve Moseloven i hverdagen? Skal den kristne menighet gi etter for det dominerende synet innen jødedommen, nemlig at evangelisering er uønsket på grunn av den stygge antisemittiske fortiden? Finnes det en spesiell frelsespakt for Israel som fjerner nødvendigheten av å tro på Jeshua? Hvordan skal Kirken forholde seg til Israel ... eller til den bemerkelsesverdige jødiske bevegelsen som tar imot Jesus? Disse og mange andre spørsmål krever veloverveide svar. Her er det ikke bare sunnheten i Kristi kropp som står på spill, men hele Israels frelse. Jeg ønsker å ta opp til drøfting denne helt spesielle skjebnetiden. Jeg tror nemlig at Gud står bak. Jeg tror han åpnet øynene til min generasjon av jødiske søkende, flyktninger fra den ville og ulne kulturrevolusjonen på sekstitallet. Da vi fikk øye på Jesus – dette skjedde helt konkret for meg – visste vi at han var det sanne svaret på alt vi søkte etter. Så vendte mange av oss tilbake til vår jødiske arv, som medlemmer av Kristi universelle kropp. Siden de forsto at et helt spesielt nådesverk holdt på å skje, oppfordret våre ikke-jødiske søsken oss til å leve et autentisk jødisk liv i troen på Jeshua. Jeg kunne aldri kommet inn i kallet mitt uten dem. I årtiene etterpå har Gud brukt dyrebare brødre og søstre fra andre land til å undervise og gjøre oss i stand til tjeneste, støttet oss økonomisk og stått på i trofast forbønn. Samtidig begynte jeg å se konkrete bevis i Skriften på at dette hadde vært Guds plan hele veien. Jeg er overbevist om at samarbeidet mellom Jeshuas etterfølgere – de som er jøder og de som kommer fra andre folkeslag – er av avgjørende Innledning

betydning for Israels frelse, og dermed også for Messias’ andre komme. Som jødiske og ikke-jødiske etterfølgere av Jesus Messias har vi en enestående mulighet til å skape historie. Hans plan er å føre oss inn i et paktsvennskap – til å dele hans beger, til å ta del i prestelig forbønn for Israels frelsessak og stå sammen i gjenopprettelsen av Guds nærvær i Israel … akkurat som kong Salomo og kong Hiram gjorde da de bygde det første templet.

Eitan Shishkoff

Hva med oss?

–1–

Hiram-faktoren Hvordan en hedningekonge bidro til å bringe Guds herlighet til Israel Hiram, kongen i Tyrus, sendte tjenerne sine til Salomo, fordi han hadde hørt at de hadde salvet ham til konge i stedet for hans far. For Hiram hadde alltid vært en som elsket David (1 Kong 5,1).

årt første møtested som en nylig grunnlagt israelsk messiansk forsamling var et gammelt varehus på rundt 200 kvadratmeter. En kveld i oktober 1997, to år etter åpningen, ble stedet påtent. På ulike måter som vi aldri kunne forutsett, førte denne hendelsen til et dramatisk vendepunkt. Da folk fikk høre om angrepet, begynte bønner og spontane gaver å strømme inn fra mange deler av verden. Utrolig nok, bare i løpet av to måneder etter brannen, undertegnet vi en kjøpog leieavtale i en splitter ny bygning bare femti meter fra det utbrente varelageret. Hiram-faktoren

For å kunne ta i bruk det nye, tomme stedet, måtte vi utføre en god del innvendig arbeid. Men vi hadde ingen penger til å leie verken israelske arkitekter eller bygningsfirmaer. Mirakuløst nok hadde vi fått penger til å kjøpe en del av bygningen. Men det var en utfordring å møte de økte leiekostnadene. Akkurat da spurte flere menigheter i USA, som vi hadde nære bånd til, om vi hadde bruk for et team med snekkere og elektrikere og andre fagfolk. Dermed dukket det sommeren 1998 opp en gjeng fra Amerika med verktøy og brede flir, som sa: «Greit, la oss komme i gang.» For oss ble det oppfyllelsen av Jesaja 60,10: «Fremmede skal bygge opp dine murer igjen …» I år 2000, da vi utvidet og tok i bruk den andre delen av bygningen, kom det flere team fra andre nasjoner for å legge keramiske fliser, sette opp vegger og slik skape et hellig sted som har vært vårt «møtetelt» helt siden den gangen. Bygningen har blitt både forsamlingssted og et utgangspunkt for humanitært arbeid, og arealet vi bruker er nå ti ganger så stort som den første bygningen! Dette partnerskapet og samarbeidet har lenge vært hans plan. Abrahams, Isaks og Jakobs Gud elsker å forene jøder og andre folkeslag i Messias, for å bringe Guds rike til jorden, spesielt til landet Israel. Et av de største byggeprosjektene i historien ble utført av et partnerskap mellom en jødisk og en hedensk konge. Det tjener som en modell for oss i dag og utgjør den bibelske grunnvollen for denne boken. Hiram er en av mine favorittpersoner i Bibelen. Det var denne karen som bygde Davids hus (1 Kong 5,11). Da Salomo arvet Davids trone, vendte han seg til Hiram for å få hjelp til å bygge et hus for Herren (2 Sam 7,12–13). Dette var huset «for mitt navn» som Herren hadde lovet David at sønnen skulle bygge. 18

Hva med oss?

Tyrus – Hirams by I Libanon, et stykke oppover Middelhavskysten, mindre enn en times kjøretur fra der jeg bor – ligger Tyrus, hovedstaden til kong Hirams i oldtiden. Siden det ikke akkurat legges ut røde løpere for mennesker med israelske pass som vil besøke Libanon, har jeg aldri vært der. Men jeg hører det skal være vakkert, og at noen av de legendariske sedertrærne fortsatt står der. Jeg er nysgjerrig på denne mannen, Hiram. Det synes som om skjebnen, kong Davids mottakelige og åpne sinn, men også hans hjerte, førte Hiram inn i et paktsvennskap med Israels konger. Hvem var han? Hvordan ble han med på å bygge templet i Jerusalem? Det foreligger ingen stor biografi om Hiram. Han nevnes første gang i 2. Samuelsbok 5,11, der han sender sedertrær, murere og bygningsmenn for å bygge et hus for kong David. Så kommer setningen som uttrykker et dypere forhold: Hiram hadde alltid vært en som elsket David (1 Kong 5,1). Hiram var kongen i Tyrus, eller det sørlige området av dagens Libanon. Byen Tyrus lå på fastlandet, øya Tyrus i havet utenfor og en mye mindre øy mellom fastlandet og denne større øya. Byen var faktisk et mindre samfunn og måtte grunnlegges og så grunnlegges på nytt av naboen Sidon. Øybefolkningen, som riktignok var liten, var avhengig av mat- og vannforsyninger fra fastlandet. Hirams regjeringstid (969 til 936 f. Kr.) førte med seg radikale endringer for folket. Han fikk bygd sisterner og andre anlegg for å samle regnvann (de eldste man kjenner til). Han koblet de to øyene sammen med fyllmasse fra fastlandet (slik at det vokste til 160 mål) og brukte også noe av massen til å stenge havna på nordsiden av øya, noe som igjen gjorde Hiram-faktoren

det mulig å sette opp store skipsverft. Han bygde ikke bare kongeslott, men også de verdenskjente templene viet til Melkart og Astarte. Flere hundre år senere skrev Herodot om dem, og Alexander den Store valgte å tilbe gudene der etter erobringen av Tyrus i år 332 f. Kr. Byggingen av den største markedsplassen er, ifølge tradisjonen, kreditert Hiram. Dette var nær den nordlige havnen. Han drev et aktivt diplomati for å skape gode relasjoner til Israel, og gjorde også byen til Israels viktigste handelspartner. Hiram kom til makten i en uanselig liten by og forandret den til Middelhavets viktigste havn. H.J. Katzenstein skriver: «Det var Hiram som la grunnlaget for det mektige tyriske sjøimperiet som ikke har sin like i oldtiden.»2 Tyrus/Fønikias «gullalder» begynte under hans regjeringstid, men det var ikke bare på grunn av ham. Tyrus dro nytte av Egypts falmende innflytelse, av Davids seier over filisterne i år 975 og av at Israel ble forent. Israel hadde vennskapelige relasjoner til Tyrus (Hirams diplomatiske evner bidro også). Siden Israel kun eide noen få skip, men likevel hadde tilgang til handelsruter over land til Mesopotamia og et stort kundemarked for Tyrus’ handelsvarer, ble landet også en varig alliert. Kunne templet blitt bygd uten kong Hiram? Det får vi aldri vite, men Salomo opplevde helt tydelig at hjelpen fra sin ikke-jødiske nabo var helt avgjørende. Kong Salomo besvarte Hirams delegasjon (1 Kong 5,1) i det neste verset med å sende ham et brev: Og se, jeg gjør nå kjent at jeg vil bygge et hus for Herren min Guds navn, slik som Herren talte til min far David og sa: «Din sønn som Jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset, for Mitt navn.» Derfor skal du nå befale at de hogger ned sedrer fra Libanon 20

Hva med oss?

til meg. Slavene mine skal være sammen med slavene dine, og jeg skal betale deg lønnen for slavene dine etter det du bestemmer. For du vet at det er ingen blant oss som er så dyktige til å skjære tømmer som sidonierne (1 Kong 5,5–6). Hiram gledet seg stort over dette forslaget, ble opprømt over Salomos visdom og skrev tilbake: «Jeg skal gjøre alt du ønsker med sedertrær og sypresstømmer» (1 Kong 5,8). Han lovet å fløte tømmeret langs Libanons kyst. Slik begynte et partnerskap som førte til at templet ble bygd på Moriafjellet. Da det ble innviet sju år senere, fylte Guds herlighet huset i en slik grad at prestene ikke kunne utføre sin tjeneste på grunn av trykket fra Guds intense nærvær. Dette er et levende bilde av det Herren er ute etter i dag. Han ønsker å gjenopprette sin herlighet for Israel. Hans mønster for hvordan dette skal gjøres ligger tydelig i beretningen om Salomo og Hiram som bygger templet sammen. Her er trinnene i hvordan partnerskapet deres utviklet seg. 1. Vennskap (1 Kong 5,1) Hele prosjektet begynte med et dypt vennskap mellom David og Hiram. Dette er det første skrittet, selve grunnlaget: Vennskap. David var kongen som Hiram «alltid elsket», og dessuten Salomos hengivne far. I det profetiske språket i de hebraiske skriftene blir Davids navn ofte brukt ensbetydende med Messias. Hiram, en hedningekonge, og Salomo, den jødiske kongen, slo seg sammen på grunn av sin gjensidige kjærlighet for David, som ble lovet en sønn som skulle herske i all evighet, Messias. I dette ser jeg et fullkomment bilde av oss sammen, som messianske jøder og kristne fra andre folkeslag. Vi er blitt forent ved vår felles lidenskap for Jeshua. Hiram-faktoren

Eitan Shishkoff

Hva med oss?