«Terje Konradsen kan kunsten å skrive innsiktsfullt om viktige sider ved livet på en kortfattet måte. Han bruker Ordet som innfallsport til å forstå hvordan vi kan takle hverdagens små og store utfordringer. Dette er en andaktsbok til å bli klok av.» Alv Johan Magnus
«Konradsens blikk på bibeltekstene er sjeldent. Få kan som han forene det internasjonale, nasjonale og lokale, og det lokale er ei nord-norsk bygd ikke så ulik Nasaret. Boka anbefales for daglig etterfølgelse av mannen fra Nasaret.» Ommund Rolfsen
«Glimrende! Denne boka begeistrer oss! På en ukomplisert måte tar Terje Konradsen oss med inn i dype sannheter og åndelige prinsipper. Vi føler oss både inspirert og utrustet til å leve med Jesu i hverdagen. Anbefales som daglige doser for disipler i alle aldre!» Tove og Jan Honningdal
«Disippel – 365 andakter for etterfølgere er en djerv andaktsbok som inspirerer og utfordrer. Med skarpt blikk på den kulturen vi lever i, ansporer Terje Konradsen oss til å gå gudsfryktens vei. Anbefales!» Geir Otto Holmås
«Å skrive slik at det bygges bygge bro mellom Bibelens tekster og vår kultur er krevende. Å gjøre det ved å skrive en andaktsbok er enda vanskeligere. Men det klarer Terje Konradsen på en glimrende måte. Hans korte tekster pløyer dypt slik at det skaper refleksjon og ettertanke. Tekstene kommer nær, de angår og berører oss. Og best av alt: de utfordrer oss til å ta etterfølgelsen av Jesus på alvor i hverdagen. Dette er topp ernæring for disipler av Jesus.» Terje Dahle 2
innmat_disippel.indd 2
23.10.15 22.23
«Terje skriver samfunnsengasjert og livsnært, samtidig både vekkende og oppmuntrende med forpliktelse på Bibelens veiledning. Boka har ikke mest fokus på bibelutleggelse, men på aktualisering av Ordet inn mot livet som en Jesu etterfølger idag. Vi møter kampen og velsignelsen med å stole på Gud og med å bringe evangeliet til mennesker som Jesus elsker.» Thor Fremmegård
«Denne boka har jeg gleda meg til. Og den skuffer ikke. Terje leverer andakter en kan «knaske» på og ta med seg inn i hverdagen. Jeg blir utfordra, oppmuntra og får hjelp til å finne nye dybder i Gudsrelasjonen. Denne boka trenger jeg…. og du!!» Britt Solveig Oleivsgard
«Gjennom en årrekke hadde jeg gleden av jobbe tett på Terje Konradsen i lederteamet for UiO i Norge. Han er en mann som ser både det store bildet og de små brikkene i livets puslespill. Gjennom andaktsboken Disippel har han gitt oss del i denne innsikten, en innsikt som i hver av årets 365 dager vil hjelpe oss til å legge våre brikker slik at Kristus blir synlig i bildet som dannes...» Geir Fagerbakke
«Første gang jeg møtte Terje T. Konradsen var høsten 1987. I alle disse årene har han vist en genuin kjærlighet til Jesus, og vært ivrig opptatt av å gi evangeliet til andre. Gjennom denne andaktsboken deler han av sin rike erfaring og kunnskap. Andaktene som oppbygger og utfordrer - vil gi en klar retning for dagen. Her er noe å hente for hver eneste dag!» Sten Sørensen
3
innmat_disippel.indd 3
23.10.15 22.23
4
innmat_disippel.indd 4
23.10.15 22.23
Disippel 365 – andakter for etterfølgere
5
innmat_disippel.indd 5
23.10.15 22.23
Disippel 365 – andakter for etterfølgere
Av: Terje Tonås Konradsen Copyright: © Proklamedia 2015 Sats og omslag: Marte Espevik Skrift: Plantin Std 10/13,2 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia 1. opplag oktober 2015 ISBN 978-82-7199-520-1 (Innbundet bok) ISBN 978-82-7199-521-8 (E-bok) Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene Norsk Bibel 2011 Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no
6
innmat_disippel.indd 6
23.10.15 22.23
7
innmat_disippel.indd 7
23.10.15 22.23
Terje Konradsen er internasjonal leder for Ungdom i Oppdrag i Nord-Europa. Han er gift med Eva og sammen har de fire voksne barn og tre barnebarn. Eva og Terje startet det som nå er Ungdom i Oppdrags (UiO) arbeid i Nord-Norge sammen med Hanne og Leif Braathen. I 1978 overtok de eiendommen Borgen i Storfjord kommune, 95 kilometer utenfor Tromsø. Borgen ble etter hvert verdens nordligste UiO-senter, med misjonsarbeid i arktiske strøk, på Balkan og i Nord-Afrika. Eva og Terje ledet senteret i ti år og bor fortsatt på Borgen. Som ung teologistudent i Oslo tok han et radikalt valg og forlot Menighetsfakultet for å bli en misjonspioner, 20 år gammel. Kallet ble «å gjøre disipler». Disippel er et produkt av det han har lært som feltarbeider og i egne bibelstudier.
8
innmat_disippel.indd 8
23.10.15 22.23
Forord
Hvis dette hadde vært en kokebok så ville den inneholdt mange oppfordringer til bruk av krydder. Noe kristen forkynnelse har de senere årene hatt en tendens til å være «oversukret» av forsikringer om Guds kjærlighet og nåde. Innholdet lider ofte av mangel på salt. For livet selv bærer i seg både det bitre så vel som det søte. Vi bør derfor kunne kjenne oss igjen i det vi leser og hører. For mange år siden lovet jeg meg selv å være «en slem kristen». Jeg innså hvor lett det er å bli konfliktsky og forsiktig i miljøer hvor vi naturlig nok forventer å møte varme, aksept og fellesskap. Men der hvor kjærligheten synes å komme i konflikt med sannheten er det bare en konstruksjon. Den som elsker må også være sann. På den annen side må det ikke bli for mørkt i vår forkynnelse. Det skarpe og utfordrende har sin plass, men det er lurt å være forsiktig med de «mørke» perspektivene. Lyset bringer alltid med seg fred, håp og glede. Gud bor i lysets rike og ingen natt er for mørk for ham. Når håpet brister fordi «sannheten» blir for byrdefull, er det igjen tid for «å sukre menyen». Men om du ikke føler deg oppløftet hver dag så gjør det ikke noe hvis neste morgen bærer lyset og oppmuntringen med seg. Og det er alltid en tid for «den sorg som ikke fører til døden». Jeg forsøker å gjøre nytte av et modifisert «kanaanspråk» – basert på Bibelselskapets 2011-oversettelse. Samtidig søker 9
innmat_disippel.indd 9
23.10.15 22.23
jeg å bygge overganger til sekulære og moderne begreper som folk kjenner igjen fra samtiden. De bibelske begrepene må forklares på nytt for hver generasjon. I den grad jeg lykkes med dette er et av bokens viktigste formål oppnådd. Ingen kristen sammenheng har monopol på begrepet «disippel». Men da jeg fant ut at ingen foreløpig har latt seg friste til å skrive en bok på norsk med denne ambisiøse tittelen, tok jeg mot til meg og ble den første. Andaktene forstås best av dem som har lagt ut på den hasardiøse og spennende, men likevel velpløyde veien for etterfølgere av Jesus Kristus. Andaktene springer fram fra en daglig praksis. En lang periode hadde jeg for vane å lese gjennom Bibelen en gang hvert år. Etter hvert som jeg leste ble sannheter levende og jeg skrev små notater. De fleste av andaktene ble til i dette åndelige verkstedet. Jeg hadde selv behov for et ord fra Gud om morgenen, og her i boken deler jeg med leserne det jeg fant. Så trengte avisen Dagen en ny andaktsskribent. Det ble en god start, for jeg måtte levere førti andakter i året. Men uten min sønn, Arne Christian, som er forlagsredaktør, hadde det vel neppe blitt noen bok av det. Min viktigste lytter og inspirator har alltid vært Eva, min kjære ektefelle og beste venn. Hvis hun ikke hadde satt pris på andaktene hadde det vel heller ikke blitt noen bok. Det samme gjelder tilbakemeldingene fra Alv Magnus som alltid har vært en viktig oppmuntrer og døråpner. Det at min datter, Marte, tok på seg det grafiske uttrykket styrker mistanken om et familieprosjekt. Uansett – takk til dere alle fire! Helt siden jeg som nybakt far begynte å fortelle bibelhistorier på barnerommet, bestemte jeg meg for aldri å si noe offentlig som jeg ikke hadde fortalt mine barn. Derfor vil jeg også dedikere denne boken til de to siste som ikke er nevnt her: Anneline og Jenny Marie. 10
innmat_disippel.indd 10
23.10.15 22.23
Det er laget en bibelindeks og et emneregister som vedlegg til andaktsboka. Her kan leseren enten følge tekstene kronologisk gjennom Bibelen fra 1.Mosebok til Johannes' åpenbaring eller bruke emneregisteret til å fordype seg i 48 forskjellige tema. Da gjenstår det for deg som leser å finne ut om det var verdt strevet.
11
innmat_disippel.indd 11
23.10.15 22.23
12
innmat_disippel.indd 12
23.10.15 22.23
Jan «For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer» (1 Tim 4,8a).
01 januar
Et mål må man ha
Nyttårsforsetter? Det er sagt at en god start gir mange fordeler og at ingen må forakte den ringe begynnelse. Samtidig sier Forkynneren 7,8 at «enden på noe er bedre enn begynnelsen». Bibelen oppfordrer oss til å være målrettet og fokusert i vårt liv her på jorden. Hva vil vi oppnå i det nye året? Da jeg studerte lederskap for noen år siden, fikk jeg høre at et godt mål alltid bærer håpet i seg. En god målsetning bør både inspirere og utfordre hvis den skal være til hjelp «på mandag morgen». Bibelen er full av inspirerende historier og utfordrende eksempler. Det er i Ordet vi finner kilden til de viktigste målene i livet. For en kristen er himmelen alltid i sikte; vi ønsker både å komme inn selv og bli lik Jesus – slik at vi passer inn der. I tillegg er vi opptatt av at det samme skal skje med andre, både mennesker i og utenfor vårt nettverk. Andre mål er alle underordnet dette store, som det å få ny bil, gifte seg eller fullføre en utdanning. Ellers går det med oss som med gjestene som var innbudt til kongesønnens bryllup: Tjenerne måtte dra ut for å invitere noen andre. Hva som enn skjer, la oss ikke miste disse overordnede målene av syne. Mens vi forsøker å trene, bli slankere, sunnere, sterkere og raskere – alt er godt når det praktiseres med måte – så gjelder fortsatt Guds ord. Mye kan være nyttig, men ikke alt er nødvendig. Samtidig som kroppen får sin nødvendige oppmerksomhet, må vi ikke glemme å sette mål for gudsfrykt og åndelig vekst. Da bygger vi huset på fjell, både for dette livet og for det som kommer. 13
innmat_disippel.indd 13
23.10.15 22.23
Jan
02
«Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).
januar
Samvittighetens hemmelighet
«Jeg har så dårlig samvittighet.» Skriftefaren ser med oppmerksomme øyne på den angrende synderen. «Hva har du gjort?» Famlende kommer det fram, bekjennelsen av de skammelige handlingene, sårene og smerten som henger ved forløses i stille tårer. «Hvordan kunne jeg?» «Var det alt …?» spør skriftefaren til slutt før han tilkjenner syndenes forlatelse. Freden fyller rommet. Samvittigheten er åndens instrument, sammen med troen. Samvittigheten forholder seg til Guds lov, troen griper tak i løftene hans. «Jeg takker Gud som jeg tjener med en ren samvittighet,» sier Paulus. Hva vil du ha i bytte for en god samvittighet? Den er til nytte i motgang og medgang, beskytter oss mot sviende nederlag og overmot. Den sier i fra når den er samstemt med Guds ord. Verden er full av mennesker med dårlig samvittighet overfor barna, foreldre og egne prioriteringer. Det indre presset fører til opprør og relasjonsbrudd. Herren er ikke lenger «min hyrde», men «en byrde». Hvorfor ikke kapitulere og trykke på «omstart-knappen»? Bare Jesu blod kan rense og gjenoppbygge samvittigheten. Skriftemålet er den beste terapi for «et åndens menneske».
14
innmat_disippel.indd 14
23.10.15 22.23
Jan «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef 2,8).
03 januar
Troens mysterium
Den landskjente sosialmedisineren Per Fugelli sto en gang fram i media og sa at han misunner dem som har troen på en Gud å ty til, særlig i møte med dødens brutale virkelighet. Selv får han ikke til å tro. Hans åpenhet, respekt og oppriktighet gjør inntrykk på mennesker. Fugelli har delvis rett, fordi den frelsende troen beskrives i Bibelen som en gave vi får – av nåde. Men samtidig er også troen et valg. Hvem eller hva er det vi vil stole på – til syvende og sist? «Den som tenker må tro!» sa Francis Schaeffer. Troen er rammeverket for det vi tenker. Sjelen uttrykker seg blant annet som tanker, men menneskets ånd har to instrumenter: samvittigheten og troen. Disse instrumentene kan oppøves og utvikles gjennom utfordringene som livet gir. Gud lar seg ikke imponere av menneskers tanker, for ham er det en dårskap. Men han belønner troens lydighet. Da folket på Pinsedagen spurte Peter hva de skulle gjøre, svarte han: «Omvend dere … tro … så skal dere få!» Det har aldri vært vanskelig å bli en kristen, for den som vil, han skal få kjenne om læren er fra Gud. Som forkynnere henvender vi oss til menneskets samvittighet. Troen kommer av forkynnelsen, forkynnelsen av Kristi ord.
15
innmat_disippel.indd 15
23.10.15 22.23
Jan
04
«Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt 26,39).
januar
Lidelsens beger
Det har blitt sagt at den avgjørende faktor for å lykkes som leder er «lidenskap», enten det er i det gode eller det ondes tjeneste. For noen år tilbake skapte den kjente Hollywoodstjernen Mel Gibson den prisbelønte filmen «The Passion of the Christ». Filmen beskriver de tolv siste timene av Jesu liv som menneske. I den kristne tradisjonen er påskens budskap pasjonens budskap – om Getsemane og Golgata. Det var Messias’ lidelse og død som la grunnlaget for vår frelse. Da Gud godkjente hans tro og lydighet, reiste han ham opp fra de døde. Oppstandelsen er beviset på at Jesu pasjon tilfredsstilte Faderen. Uten pasjon er det ingen frelse, uten oppstandelse er vår tro nytteløs. Mange forbinder det lidenskapelige med sterke, gode følelser. Den sekulære forståelsen av ordet er derfor i hovedsak opptatt av nytelsen på det seksuelle området. Man kommer likevel ikke bort fra at lidenskapelighet uttrykker seg primært i lidelsens mysterium. Det er her kvalitetene i et menneske blir formet, troen prøvet, samvittigheten renset og seieren vunnet. Samfunnet med hans lidelser gir tilgang til Kristi herlighet. La oss derfor verdsette lidelsen som Guds virkemiddel i stedet for å tro at Gud har forlatt oss når han tillater sorg, smerte og savn.
16
innmat_disippel.indd 16
23.10.15 22.23
Jan «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» (Mark 14,31).
05 januar
Kan vi love Gud noe?
Stemningen var trykkende, spenningen til å ta og føle på. Forræderen og fornekteren var lokket fram på scenen, i nest siste akt. Det var mørkets time. Forsikringen de hadde gitt om å følge Jesus, selv inn i døden, ville bli satt på en avgjørende prøve. Hva kom mennesket Peter til å gjøre? Ville han innfri forventningene med livet som innsats? Peter fortrengte alt da frykten meldte seg. Løftet han hadde gitt Jesus brast. Det gikk helt galt da han sverget på at han ikke kjente sin Mester. Likevel inngikk han ingen pakt med den onde … En nonnes liv er forbundet med såkalte «evige løfter». Det er en prosess av utprøvning, først som ordenskandidat, så som novise. Etter novisiatet avlegger søsteren ordensløfter, først for en eller flere tidsbestemte perioder og til slutt for resten av livet, såkalte «evige løfter». Mor Teresa pleide å si: «Ta imot hva han gir og gi hva han tar, med et smil!» Når vi lover Gud noe, så tar han oss på alvor. Et løfte tillater Gud å gjøre et dypere verk i vårt liv. I utgangspunktet har vi gitt ham alt, men når han ber oss om noe spesielt, nekter vi ham det ikke. Det er slik helliggjørelsen og fruktbarheten kommer til syne i den troendes liv. Relasjonen med Gud er basert på hans løfter. Mine løfter til Gud gjør det mulig for ham å oppfylle sine løfter til meg.
17
innmat_disippel.indd 17
23.10.15 22.23
Jan
06
«Han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn» (1 Pet 5,10).
januar
Ubegrenset kraft
Verdenssamfunnet synes å ha et umettelig behov for energi og kraft. Prisen på denne ressursen øker i takt med behovet. I Norge leter vi fortsatt etter mer olje og gass, samtidig som det bygges nye anlegg for vannkraft og vindkraft. Andre land satser sterkere på atomkraft, bioenergi og solceller. Uansett; de som har kraft å selge vil ikke bli taperne på verdensmarkedet i den nærmeste framtid. Hvis alle i Asia, Afrika og Sør-Amerika skal opp på samme levestandard som oss, vil energibehovet øke til ufattelige høyder. Apostelen Peter snakker her om åndelig utrustning, kraft og styrke. På det moralske området, og i møte med menneskers åndelige behov, har vi lite å stille opp uten kraft fra Gud. Synden, satan og denne verdens makt demonstreres daglig rett foran øynene på oss. Media forsterker ofte disse kreftene og utfordrer livene til de rettferdige på jorden. Omvendelser, mirakler og åndelig frukt kommer heller ikke av seg selv. Det skjer fordi åndelig kraft er til stede i verden. Denne energien som vi så desperat trenger kommer fra én person: Den hellige ånd. Og han er ikke en upersonlig kraft, han er kraftleverandøren. Ved å dyrke fellesskapet med den tredje personen i guddommen kan vi erfare det Jesus sa: «Dere skal få kraft idet Den hellige ånd kommer over dere ...» Å være vitner uten kraft er som å forsøke å få lys i en lampe uten strøm. Mange kristne kan tidfeste når de fikk en personlig erfaring med Ånden. Noen talte i tunger og fikk profetiske ord, andre opplevde en helt ny frimodighet og så helbredelser skje mens de la hendene på de syke. Den hellige ånd har ubegrensede kraftreserver. Hans kraft skapte den verden vi lever i. Sørg for å bli kjent med ham! 18
innmat_disippel.indd 18
23.10.15 22.23
Jan «Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9,38).
07 januar
Bønn og arbeid
På veggen hjemme i stua henger et gammelt maleri med innskriften: «Bed og arbeid!» Motivet er hentet fra korninnhøstningen. Et bjørketre deler bildet i to; på venstre side ber de, til høyre sankes kornet inn. Noen ville kanskje ikke ha hengt opp et slikt bilde i stua si, men vi omgir oss med det vi står for og det vi tror på. Noen sier at «bønn er arbeid», men jeg vil hevde at bønn er å legge ned vårt arbeid for at Gud skal få gjøre sitt arbeid gjennom oss. Vi kan ikke be Gud overta våre ansvarsområder. Han har for eksempel bedt oss om å GÅ UT. Gud vil ikke sende engler i vårt sted, men han har lovet å være med når vi går. Høsten har en Herre, og bare han kan drive arbeiderne ut. Likevel må vi ta vår del av ansvaret hvis høsten skal komme inn i tide. Et ansvar vi har fått er å be høstens Herre drive ut arbeidere. Her ligger det et forunderlig samspill, en gjensidig avhengighet som utspiller seg i åndens verden. Bønn og arbeid er parallelle virksomheter som virker sammen mot et felles mål. Det er viktig at vi arbeider/handler i samsvar med det vi ber om, i stedet for å be Gud velsigne vårt arbeid. Hvilen er det tredje instrumentet i livets trio. Gud hvilte på den sjuende dag. Hvilen, bønnen og arbeidet utgjør et trekløver som former den sunne rytmen. Den gjør oss i stand til å møte livets utfordringer. Rekkefølgen er ikke uvesentlig!
19
innmat_disippel.indd 19
23.10.15 22.23
Jan
08 januar
«Salomo elsket Herren og han levde gudfryktig etter forskriftene, bortsett fra at han ofret og brente røkelse på offerhaugene» (1 Kong 3,3 Bibelen Guds Ord).
Det Salomo ikke fikset
En definisjon av ordet «synd» er å bomme på målet. I Ungdom i Oppdrag har vi et blad vi kaller «Mot Målet». En tid vurderte vi å endre navnet, men vi valgte likevel å beholde det. Vi har alle en historie å fortelle om de som ikke nådde fram til målet: en kristen leder kanskje, en politiker, et familiemedlem. Folk talte vel om dem inntil den dagen de ble innhentet av en skygge fra en mørk fortid. Jeg var nylig på reise i utlandet og spurte noen bekjente om min gamle venn, pastor så og så. «Nei, han sitter i fengsel for overgrep mot barn. Har du ikke hørt det?» Jeg var rystet. Er det mulig? Vi trodde ikke dette var sant om noen av dem inntil media en dag kunne avsløre deres mørkeste hemmeligheter. Det sies at to av tre personer som omtales i Det gamle testamentet ikke fullførte oppgaven sin slik Gud hadde tenkt. Det understreker utsagnet om at det er viktigere hvordan vi avslutter enn hvordan vi begynner. Salomo var dessverre et eksempel på det siste. Alt med Salomo var bra, BORTSETT FRA … Det var dette «bortsett fra» som ble så avgjørende for hans ettermæle. Salomo elsket Herren, bortsett fra … Har du et «bortsett fra» i ditt liv? Skal du i så fall gjøre noe med det i dag? Et «bortsett fra» kan ved Guds nåde bli et «på tross av» i din åndelige CV.
20
innmat_disippel.indd 20
23.10.15 22.23
Jan «Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine» (Joh 17,9).
09 januar
Hvem skal vi be for?
I mange år har jeg bedt for mennesker med utgangspunkt i mitt relasjonsnettverk. De nærmeste relasjonene er avgjørende for vårt eget liv. For livet er definert relasjonelt, ingen av oss overlever i et vakuum. Det er når krisene oppstår at det viser seg hvem som virkelig er våre venner. Jesus hadde også et nettverk av familie og venner. Etter at han fylte 30 år og begynte sin offentlige tjeneste, flyttet han til fiskerlandsbyen Kapernaum. Her kalte Jesus sine unge etterfølgere, hengivne menn og noen kvinner som fulgte ham i tykt og tynt. Den siste kvelden før korsfestelsen brukte Jesus sammen med de tolv. Jesus var ikke lenger fokusert på alle de unådde landsbyene i Israel. Han hadde besøkt disse, avlevert og bekreftet budskapet. Nå var han opptatt av de nærmeste. Kjernegruppen han hadde investert i satt sammen med ham rundt bordet. Høydepunktet i Jesu tale til disiplene kommer i kapittel 17. Her avslører han sitt hjerte og det aller mest intime i sitt forhold til Faderen. Han ber inderlig for sine egne og for alle som vil komme til tro på grunn av deres vitnesbyrd – at de alle må være ett. Som kristne bør vi innrette oss slik i våre nettverk at vi blir et direkte svar på Jesu bønn. Etter hans oppstandelse var de alle samlet. 500 så ham i live på samme dag; 120 venner og familie ventet enhetlig i bønn på oppfyllelsen av Jesu løfte om Den hellige ånd.
21
innmat_disippel.indd 21
23.10.15 22.23
Jan
10
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre» (Joh 15,5).
januar
Et tredimensjonalt liv
Vekkerklokka til Jan ringer til fastsatt tid. Etter et fuktig besøk i dusjen slår han på kaffetrakteren og finner fram Bibelen fra bokhylla. Jan ber om lys over Ordet idet han leser seg gjennom de to siste kapitlene av Johannesevangeliet. Noen vers på slutten av kapittel 21 får ham til å stoppe opp, de «taler til ham». En tåre trenger seg på når han ber for den nære familien. Ingen av dem har begynt å følge Jesus ennå. Jan er dataingeniør i en større bedrift og arbeider mye alene. Som bekjennende kristen vet han at mange legger merke til om han jukser i faget. I løpet av et par år har han fått vitne for flere kolleger om sin tro. Middagen er overstått, og det er tid for å møte de andre kristne i husgruppa. Her studerer de Bibelen sammen, ber for hverandre og for naboene i bydelen. Her har troen hans blitt styrket helt siden Jesus fant ham for tre år siden og han bestemte seg for å følge Jesus. Enhver kristen har akseptert et liv som utfolder seg i tre dimensjoner; relasjonen med Gud, fellesskapet med andre troende og livet i verden er uløselig knyttet til hverandre. Tiden alene og tiden med andre troende er avgjørende for et bærekraftig liv. Men dersom vi ikke går ut i verden, murer vi oss inne i en usunn boble som en dag vil sprekke. Det tredimensjonale livet er en forutsetning for å bære frukt for Gud.
22
innmat_disippel.indd 22
23.10.15 22.23
Jan «I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige» (Hebr 11,3).
11 januar
Gi troen en sjanse!
Mange sekulære mennesker hevder at de dessverre ikke kan tro. De vil gjerne, sier de, men de får det ikke til. Bare det som reflekterer målbare fakta, menneskelig fornuft eller følelser bekrefter deres virkelighetsforståelse. Men med troen er det annerledes, den har nemlig sin opprinnelse i det som ikke kan måles, forstås eller føles. Hvis Gud er universets usynlige Skaper og Herre, da må det være «fornuftig» også å regne med hans usynlige nærvær. Jesus priste dem salige som ikke ser, men som likevel tror. For det første er troen en gave som formidles ved forkynnelsen av Guds ord. For det andre er troen en overgivelse til det vi ikke kan føre bevis for. Deretter avkreves det en handling, en trosutøvelse. Uten gjerninger er nemlig troen død. Paulus sa at hans oppgave som misjonær var å bevirke «troens lydighet» blant folkeslagene. Vil du tro? Det er et relevant spørsmål. Vantro er nemlig det å ikke ville tro. Troen har like lite med følelser å gjøre som fornuften. Troen kan ikke føles. Det er gjennom viljen troen kobler seg på vår ånd og vår personlighet. Argumenter og følelser er menneskets arena, men troen beveger seg inn i det overnaturlige. Tvil kan anfekte våre hjerter og håpet briste, men troen kan likevel leve uberørt. Fornuft og følelser er troens opponenter. Husk at Gud skapte den synlige verden i tro.
23
innmat_disippel.indd 23
23.10.15 22.23
Jan
12
»Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang« (1 Mos 6,5).
januar
Fri oss fra det onde!
I en rettsprosess er det viktig å bringe den tiltalte til å erkjenne og bekjenne det gale vedkommende har gjort. Der hvor dette ikke skjer, og den anklagede heller ikke viser noen anger, mener man i noen kulturer å ha identifisert et ondt og korrupt hjerte. Derfor kommer også straffen som en velfortjent konsekvens, og den blir lettere å effektuere for «de som bærer sverdett». Jesus bekrefter at det onde kommer innenfra. Og i neste omgang, når vi agerer det ut, korrumperer de gale handlingene hjertet. Det er sluttet en ond sirkel som fienden kan utnytte. Her legges mennesker i bånd og lenker, dømmekraften svikter og samvittigheten blir sløvere. Ved Den hellige ånd, Guds nåde og forbønn fra de rettferdige kan likevel sirkelen brytes og båndene løses. I noen tilfeller må det også konfrontasjoner til. Den onde slipper ofte ikke sitt bytte uten et kraftmøte med Jesu navn, der offerets oppriktige ønske er å bli satt fri. Herren så alt dette, og derfor lot han Noah bygge arken hvor åtte sjeler lot seg frelse. Vår tids ark er bygget av Gud selv; Jesu Kristi kropp og blod vant forløsningen fra det onde i hjertet og fra den onde i verden. Herren ser oss, han kaller og utfrier – om vi vil la oss frelse.
24
innmat_disippel.indd 24
23.10.15 22.23
Jan »Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner« (Apg 1,8).
13 januar
Guddommelig energi
Nordområdene opplever nå mørketid og lavenergi. Solen, vår primære energikilde, står verken opp eller går ned. Menneskesinnet utsettes for energimangel. Men der hvor solen fortsatt skinner kan vi via et solcellepanel omforme strålene og formidle elektrisk energi – direkte inn i hjemmet. Ved hjelp av enkle kraftuttak på veggen kobler vi opp apparater som omdanner denne energien til varme, lys og mekanisk kraft – til ovnen, lampen og husholdningsmaskinen. Bibelen sier at Gud er sol (Sal 84,12). Fra ham kommer all energien vi trenger. Den hellige ånd er Guds energi. Han igangsatte alt levende og opprettholder det skapte gjennom sitt overnaturlige kraftverk. Lysenergien fortrenger mørket og gir åpenbaring om hvem Gud er. Varmeenergien holder relasjonen med Gud og mennesker levende. Den kalles Guds kjærlighet. Kraftenergien nyskaper, helbreder og utretter mirakler; ingenting er umulig for Gud! Motløshet gir kraftesløshet, og den er ikke av Gud. For Gud ga oss ikke motløshets ånd, men kraft, kjærlighet og sindighet. Den hellige ånd formidler dessuten rensende kraft. Jesu blod tar bort all synd og urenhet. Kommunikasjonskraft er et lavenergiprodukt som driver våre datamaskiner og holder liv i sosiale medier. Den hellige ånd gir oss utrustning til å kommunisere hvem Gud er gjennom overnaturlig varme, lys og kraft. Sangverset fra Jesusvekkelsens første tid uttrykker lengselen etter mer guddommelig energi; «Hellig Ånd som livet gir, fall nå over meg: Rens meg, fyll meg, tenn meg send meg!» 25
innmat_disippel.indd 25
23.10.15 22.23
Jan
14 januar
«En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jak 1,27).
Hva er ekte gudsdyrkelse?
Over hele verden samles kristne mennesker med løftede hender og lukkede øyne for å lovprise Gud. Noen hevder at denne generasjonens teologi er lovsang. Det er kanskje mer dekkende å snakke om en lovsangskultur. Men tilber vi Gud mer ekte i dag enn generasjonene før oss? Det er ingen tvil om at tro og tilbedelse hører sammen. Vi tilber det vi tror på. Når troen svekkes blir tilbedelsen borte. Men dagens lovsang og sann tilbedelse (worship) er nødvendigvis ikke en og samme ting. I lovsangen kan vi hengi oss og tilbe Gud – det er en urkristen tradisjon, beskrevet i kirkehistorien, i både Det nye og Det gamle testamentet. Samtidig kan ekte gudsdyrkelse også komme til uttrykk i andre former og på andre måter. «Gi Gud ære og fortell oss hva du har gjort!» sa Josva til Akan, mannen som stjal bannlyst gods under angrepet på Ai og førte hele Israel ut i ulykke. Tilbedelse begynner gjerne med bekjennelse av synd, slik det også er nedfelt i kirkens liturgi. Givertjenesten er en annen praktisk side av vår gudsdyrkelse. Sammen med gode gjerninger er dette en viktig del av tilbedelsen. De troendes gode gjerninger fører nemlig til at de som står utenfor også gir Gud ære. En gudsdyrkelse uten et praktisk uttrykk bærer ingen frukt.
26
innmat_disippel.indd 26
23.10.15 22.23
Jan «Så sier Herren, Israels Hellige, som formet det: Spør meg om det som skal komme!» (Jes 45,11)
15 januar
Spør Gud, glem deg selv!
Hvorfor er det så få som spør Gud om det som skal skje framover? Han har jo lagt planer og ferdige gjerninger for hvert menneske, hver nasjon og generasjon, planer som han inviterer oss inn i. Men mange mister dessverre bevisstheten om Guds ledelse fordi de verken søker hans råd eller hører hans stemme. Kanskje de tror at han ikke lenger taler slik som han gjorde til sine tjenere i Bibelen? Hva får oss til å regne med evig frelse, mens vi i hverdagen lever uten å forvente Guds tiltale og overnaturlige ledelse? Gud selv oppfordrer oss her til å spørre ham om det som skal komme. Det må være fordi han faktisk har en plantegning over det som ligger foran. Gud er ingen naiv drømmer, og han tvinger heller ikke mennesker til å samarbeide med ham. Han kjenner hvert hjerte, hver innstilling hos dem han har skapt. Vi forstår at alt som skjer ikke nødvendigvis er et uttrykk for Guds vilje. Han har gitt oss muligheten for frie valg og tillater det ondes nærvær i den skapte verden – for en tid. Derfor er bønnene «komme ditt rike» og «skje din vilje» fortsatt like sentrale. Skaperen av universet og verdens frelser har ikke lagt opp til en styrt avvikling eller en avdempet innspurt. Nei, han har omfattende planer om global innhøsting og grundige forberedelser til menneskesønnens bryllupsfest. Bruden skal stå ferdig, og tjenerne må få invitasjonen ut før Guds agenda er fullført. La deg derfor engasjere med Gud. Endetiden er ikke til for å virkeliggjøre egne ambisjoner, men for å tjene Guds plan i vår egen generasjonen. Gud sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg» (Jes 46,10). 27
innmat_disippel.indd 27
23.10.15 22.23