Årsberetning Lofotkraft 2008 by Promo Norge AS

Årsberetning 2008

1908-2008 100 år med strøm i Lofoten

www.lofotkraft.no

Innhold Hovedtall. ................................................................................................. s. 4 KonsesjonsomrĂĽde......................................................................... s. 6 DirektĂ¸rens betraktninger..................................................... s. 8 Styrets beretning............................................................................. s. 9 Regnskap.................................................................................................. s. 17 Noter.............................................................................................................. s. 22 KontantstrĂ¸msoppstilling...................................................... s. 33 Revisjonsberetning........................................................................ s. 34

ÅRSBERETNING 2008

Om konsernet Selskapsstruktur

Lofotkraft Holding

Lofotkraft AS

Lofotkraft Produksjon

Lofotkraft Bredbånd

Lofotkraft Vind

(75%)

(50%)

Konsernet har idag 107 ansatte fordelt slik:

Lofotkraft 64, Interfakt 4, Lofotkraft Produksjon 5, Hovdan 27 og Lofotkraft Bredbånd 7. Hovedkontoret for nettog produksjonsvirksomheten ligger i Svolvær, mens det er driftskontor på Fygle, Reine, Værøy og Røst. Installasjonsvirksomheten har sitt hovedkontor på Gravdal på Vestvågøy.

Forretningsidé

Selskapets formål er produksjon, kjøp, salg og overføring av elektrisk energi og annet som naturlig står i forbindelse med dette.

Visjon

Trygger hverdagen – Investerer i fremtiden

Verdier

• Pålitelig • Modig • Imøtekommende

Standarder

• Vi tar kundene på alvor • Vi er ett lag • Vi snakker med hverandre • Vi holder frister • Vi utvikler oss

(50%)

Hovedtall 2008 (tall i hele 1000) Lofotkraft Holding

Lofotkraft AS

Resultatregnskap

2008 2007 Driftsinntekter - 5 000 Driftskostnader 1 390 1 141 Driftsresultat -1 390 3 859 finansinntekter/Netto kostnader -7 653 13 161 SvolværS befolkning Så lySet, i ordetS riktigSte betydning, Skattekostnad -204 i 1908. flere andre Steder i nord-norge hadde allerede fått Strøm i huS, og endelig var det -8 839 befolkningen under Årsresultat 17 020 geita Sin tur.

DET NYE LYS Balanse pr. 31.12.

2008 Anleggsmidler 445 380 Svolvær Elekricitetsværk ble knyttet opp mot en fiske- Omløpsmidler 64 660 guanofabrikk som alt hadde eksistert i over femti år. Etter århundreskiftet var tiden var inne for å510 040 modernEiendeler isere fabrikken, og man ønsket å gå over fra de gamle Egenkapital 431 729 vannhjulene til turbindrift. I denne omstillingsplanleggingen oppsto tanken om et elektrisitetsverk som også Gjeld 78 311 kunne levere strøm til befolkningen. Guanofabrikken, som var i virksomhet bare mellom juni Egenkapital ogbetydelig gjeld mer kraft enn 510 040 og november, kunne yte fabrikken hadde behov for, og et interessentselskap ønsket Egenkapital andel 84,6 % derfor å kjøpe den overflødige kraften. En høstettermiddag i september kunne folk oppleve Resultatgrad 0,0 % elektrisk lys på Festiviteten under en fiolinkonsert: ”Lysværket nærmer sig straks sin Fuldendelse. Det hele Anlæg er nu saavidt istand at en foreløpig liten Prøve paa det elektriske Lys kunde ske igaar. Antagelig blir Værket ferdig til regulær Drift i Begyndelsen af Oktober”, skriver Lofotposten mandag 1 . september 1908. Hele kraftanlegget hadde kostet rundt 60 000 kroner, og man var svært fornøyd med resultatet, ikke minst med tanke på at ”terrengforholdene har budt på ikke så få vanskeligheter, som dog alle er lykkelig overvunnet.” Hundre år er ingen alder å skjemmes over, så la oss forflytte oss fra år 2008, og 150 år tilbake i tid:

2007 438 751 123 592 562 343 441 219 121 124 562 343 78,5 % 77,2 %

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansinntekter/kostnader Skattekostnad Årsresultat

2008 113 566 107 075 6 491

2007 113 143 81 760 31 383

1 667 2 332 5 826

1 763 9 421 23 725

Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler Egenkapital Gjeld Egenkapital og gjeld Egenkapital andel Resultatgrad

2008 332 447 85 626 418 073 354 569 63 504 418 073 84,8 % 5,7 %

2007 293 949 102 387 396 336 342 376 53 960 396 336 86,4 % 27,7 %

Balanse pr. 31.12.

Lofotkraft Produksjon

Lofotkraft Bredbånd

Resultatregnskap

2008 Driftsinntekter 20 205 GUANO I DRUEHAGEN Driftskostnader 9 757til En svensk ingeniør ved navn Carl J. Tenggren kommer Lofoten midt på 18 0-tallet. Tenggren er en idèrik herre, Driftsresultat 10 448 med utdannelse fra Ås Landbruksskole, og han ser nytte og inntjeningsmuligheter i fiskeavfallet etter det store Netto finansinntekter/skreifisket hver vinter. Han planlegger etableringen av Detkostnader norske Fiskeguanoselskabs fabrikk i Leirosen, og 828 det skal vise seg å være en lønnsom tanke. Fabrikken er verdens første i sitt slag. Skattekostnad 3 142 Forholdene i Leirosen er gode, for vannfallet er 18 meter, og det er også god dybde i havet, slik at relativt Årsresultat 8 134 store båter kan ferdes der. Fra tidligere tider står det en mølle i Leirosen som er eid av væreierne Berg og Størmer i Svolvær. Begge væreierne overdrar sin del

2007 2008 2007 17 688 Driftsinntekter 9 275 5 305 8 585 Driftskostnader 12 735 10 618 Festiviteten storstue i 1908. Legg merke til de-3 460 flotte lampene,-5 313 gitt i gave 9 103 var SvolværsDriftsresultat av herr Ingeniør Ranheim. Netto finansinntekter/1 047 kostnader -2 032 -1 397 2 862 Skattekostnad 1 528 1 878 7 288 Årsresultat -3 964 -4 832

Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler Egenkapital Gjeld Egenkapital og gjeld Egenkapital andel VÆREIERE MED INITIATIV Resultatgrad

2008 2007 2007 Anleggsmidler 51 800 35 170 43 350 Omløpsmidler 16 206 11 615 24 141 Eiendeler 68 006 46 786 67 491 Egenkapital 6 899 5 657 47 809 Gjeld 61 107 41 129 19 682 Egenkapital og gjeld 68 006 46 786 67 491 Egenkapital andel 10,1 % 12,1 % 70,8 % Resultatgrad -37,3 % -100,2 % 51,5 % Slik så det ut i Svolvær i begynnelsen av forrige århundre. De første stolpene er kommet

Balanse pr. 31.12.

av eiendommen, med både møllehus, land-, dam- og vannrettigheter til selskapet, og byggingen tar til i 18 6. De to store vannhjulene er kanskje primitive, men de er effektive nok, og skaffer drivkraft til maskineriet. 17. april 18 9 tar et skip med seg den aller første lasten med guano sørover. Frankrike er målet de første årene, og der blir guanoen brukt til gjødsel under i vinrankene. Fiskeavfall gir inntekt til mange. Oppkjøp, innsamling, tørking og transport holder gjerne 0- 0 mann i arbeid ved selve fabrikken i gode sesonger. Dersom fisket ikke slår til i Svolvær, kan man alltids kjøpe fiskeavfallet annet steds fra. Guanofabrikken er med andre ord god butikk, men etter en tid har Tenggren nye planer i andre deler av Lofoten. Han forlater fabrikken, og overlater ansvaret til væreierne Georg Ludvig Størmer (180 -1891) og Lars Thodal Walnum Berg (1830-1903). De overtar i 1881, med sistnevnte som leder i styret.

2008 43 587 20 215 63 802 45 162 18 640 63 802 70,8 % 51,7 %

Væreierne langs kysten vår er gjerne pengesterke, initiativrike og framsynte menn, men de er også menn

1877: Det første elektriske enkeltanlegget i Norge blir regnet for å være A/S Lisleby Brugs lysanlegg med to buelamper som forsynte bruket med lys.

opp, og elektrisiteten er tatt i bruk.

1882: Thomas Alva Edison grunnlegger verdens første elektrisitetsverk i New York. I Hamn i Senja blir det bygget et elektrisitetsverk i 1882 i tilknytning til nikkelverket.

1885: Dersom man regner bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men også for salg, er Laugstol Brug i Skien det første elektrisitetsverket. Bruket leverte strøm til 120 glødelamper.

1890: Hammerfest var den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys. Anlegget sto ferdig i november 1890, men på grunn av uhell ble gatelysene tent først . februar 1891.

7. mars 1906: Elektrisitetstilsynet registrerer det første anlegg i Lofoten, to aggregater for radioanlegget Røst-Sørvågen.

Historisk tidslinje laget av Våganavisa for Lofotkrafts Jubileumsavis

Lofotkraft Vind

Interfakt

Resultatregnskap

2008 Driftsinntekter - Driftskostnader 434 Driftsresultat -434 Netto finansinntekter/kostnader 53 Skattekostnad Årsresultat -381

2007 0 478 -478 76 0 -402

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansinntekter/kostnader Stasjonen i Leirosen. Skattekostnad Årsresultat

Balanse pr. 31.12. 2008 Anleggsmidler - Omløpsmidler 2 452 Eiendeler 2 452 Egenkapital 2 315 Gjeld 137 Egenkapital og gjeld 2 452 Egenkapital andel 94,4 % Resultatgrad med makt. Retten til å drive handel og gjestgiveri, kombinert med rollen som jordeier, gir væreieren en posisjon som gjør både tilreisende fiskere og faste beboere totalt avhengige. Han har ofte framtredende posisjoner i samfunnet, gjerne som ordfører eller leder i fattigkommisjonen. Væreierne i Svolvær er naturlig nok intet unntak, verken hva makt eller initiativ angår. Om Lars T. W. Berg ble det sagt at han i over tredve år ”hadde stått som leder av en bedrift som hadde utviklet seg til å bli en av de mest omfattende i NordNorge. Med åpent blikk for alt nytt i forretningslivet hadde han lagt stadig nye bransjer inn under sitt virkefelt. Ved å starte direkte import av kull og salt fra utlandet er han med på å stake opp veien den norske handelsvirksomheten måtte slå inn på for å nå frem til en full frigjøring fra bergensk overmakt i næringslivet.” Lars T.W. Berg synes å være en mann som skjønner at penger og makt forplikter.

Hovdan AS

2007 0 2 817 2 817 2 695 121 2 817 95,7 %

Butikkhandelen til Berg øker også, og forretningslokalene moderniseres. Det sies om butikken at den er en av de peneste i hele Lofoten. Skreppehandlere fra Numedalen og Romsdalen er også en del av handelen i denne tiden, og de slår seg ned på Størmerodden i perioder, og tilbyr sine klær og skotøy der. Også for væreier Størmer er det gode tider, og forretningslokalene utvides, det blir bygget større brygge, oppført kullhus og moderniserte rorbuer.

2008 2007 26 321 25 796 20 923 20 939 5 398 4 857 ØKENDE BEFOLKNING82 346 Befolkningen blir tredoblet fra 1865 til 1 627 1890, men så vidt ikke det er for1 392 sensasjonelt, sammenlignet med andre steder i Lofoten. Kabelvåg har større 4 117 3 547 befolkning, og kan for øvrig også vise til

veier på både kryss og tvers, noe som kanskje skaper en viss misunnelse fra naboene lenger øst. Det er i de kommende tjue år, fra 18901910 at Svolvær får en markant økning i folketallet, og utvikler seg til det mest sentrale stedet i Lofoten og Vesterålen. Mange kunstnere dras mot lyset og landskapet i nord. At en kjent mann som Christian Krohg skildrer sitt opphold Svolvær med ord og skisser i Verdens Gang, gjør neppe stedet mindre populært. Med et voksende innbyggertall, blir bebyggelsen tettere, og det skaper behov for et mer organisert brannvesen. Snart er også dampskipskai, fast tollstasjon, politibetjent og arrestlokale på plass. Postkontor likeså, og etter at også havnevesenet er etablert, mener man at offentlig landgang og utarbeidelse av torg er noe som det burde jobbes med å få i Svolvær. Med økende befolkning trenges det snekkere, malere og andre håndverkere, samt flere formidlere av nødvendige

Balanse pr. 31.12.

Anleggsmidler SALT OG KULL Hva kan man si om Svolvær på denne Omløpsmidler tiden? Jo, stedet er en samling av delvis bebodde holmer. Men en rivende Eiendeler utvikling er på vei. Sildefisket skaper behov for både salt og tønner, og dampEgenkapital skipstrafikken gjør Svolvær et sted for bunkring. Gjeld Den samme Lars T. W. Berg selger salt så det svir, og tønnene han gjør gode penger på, Egenkapital ogkommer gjeld fra hans egen tønnefabrikk. Også klippfisktilvirkningen Egenkapital andel øker i omfang i denne tiden, og behovet for salt er stadig til stede. Berg knytter konResultatgrad takter i Newcastle for direkte import av kull derfra. Kullet blir selvsagt også brukt lokalt, for eksempel ved guanofabrikken i Leirosen.

2008 1 831 21 056 22 887 11 106 11 781 22 887 48,5 % 20,5 %

2007 3 939 2 626 1 313

230 297 751

138 406 1 045

Balanse pr. 31.12.

Resultatregnskap

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansinntekter/kostnader Skattekostnad Årsresultat

2008 4 208 3 390 818

2007 1 691 17 650 19 341 6 989 12 352 19 341 36,1 % 18,8 %

13. september 1908: Svolvær Elektricitetsværk åpner sitt anlegg i Leirosen i Svolvær, og leverer strøm til byens bedrifter. Anlegget hadde kostet 60.000 kroner. Det skrives: “Hr. ingeniør Ranheim har utvist den generøsitet å forære Festivitetslokalet en større smukk lysekrone og 6 veggkandelabre, som er forarbeidet spesielt for lokalet og holdt i stil med samme. Gjenstandenes samlede kostende er 6-700 kroner. Likeså har ingeniøren forært bedehuset en større vakker lysekrone av glass.”

Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler Egenkapital Gjeld Egenkapital og gjeld Egenkapital andel Resultatgrad

2008 78 5 807 5 885 3 845 2 040 5 885 65,3 % 19,4 %

varer. I 1892 stiftes stedets handelsstandsforening, og det kan komme godt med, når den ene forretningen etter den andre vokser fram: Reperbanen produserer tauverk og snører til alskens bruk. Hermetikkfabrikk, teknisk verksted, rørleggerfirma, bokhandel og urmaker hører også til på et sted med en befolkning av en viss størrelse.

for lokalet og holdt i stil med samme.” Og lyskvaliteten er det ingenting å si på: ”Efter den foreløbige Prøve, man fik igaar, maa man sige at Lysværket har gjort en udmærket Start. Det nye Lys viste sig aa være vakkert, rolig og ganske sterkt, skjønt det maatte kjæmpe med Dagslyset.”

MUSIKK OG GJØGLERI Men folket kan ikke leve på hermetikk og rørdeler alene. Kultur og underholdning må til. Stedets eldste forening, Svolvær Hornmusikkforening, blir stiftet i 1894. Til å begynne med er det bare fire medlemmer, men foreningen ekspanderer etter hvert som årene går. Det er i det hele tatt mange musikk- og teaterglade mennesker i Svolvær, og snart blir ungdomslaget etablert, med tilbud om både leikarring og teaterforestillinger. Svolvær Sanitetsforening er en annen svært viktig forening fra denne tiden. Et svært aktivt folkeakademi gir befolkningen gode foredragsholdere om ulike tema, og omreisende kunstnere og gjøglere besøker ofte stedet. Svolvær har mange innflyttere, eller såkalt førstegenerasjonsinnbyggere. Kanskje er det slik at nettopp disse trenger å søke sammen og bruke tiden sin til noe som gagner innbyggerne på stedet de er kommet til? Det rike foreningslivet fordrer et lokale, og tidlig på nyåret i 1907 får Svolvær sin storstue: Festiviteten.

2007 67 5 059 5 126 3 886 1 240 5 126 75,8 % 33,3 %

Det må ha vært en magisk stund på Festiviteten den ettermiddagen. Folk gledet seg nok helt sikkert til å oppleve noe av det samme i sin egen stue. Og det ble lys! ”Av glødelamper er det installert 11001200 i privathus, fabrikker osv. Til gatebelysning er tilknyttet 14 lamper. I alt er elektrisk lys innlagt i ca. 40 bygninger, deriblant Lilleøyas bedehus og skolen.” Slik fikk Svolvær strøm i huset. Og som om ikke det var nok: i 1908 ble det slutt på å måtte ro til Innstadvika for å skaffe til veie drikkevann fra den naturlige kilden der. Åtte år etter at planen om å bygge ut Grønnåsvannet forelå, var vannverket en realitet. Så Svolvær fikk med andre ord innlagt vann og strøm samme år. Hva mer kunne man vel ønske seg? Linda Lillevik

Kilder: Skolp 1984 (Notat fra 1909) Lofotposten, 14. september 1908 Lofotposten, 28. september 1908 Svolvær fra gammel tid. Joakim Kaasbøll 1952 Nessekongene. Red. Nils Magne Knutsen, 1988 DET NYE LYS Svolværs historie. Olav Alsvik, 1963 Og nettopp på Festiviteten er det byens Svolvær 1946. Foto: Peder Rothli og Lofotmuseet. Forhandlingsprotokoll for Svolvær borgere først får oppleve lyset, fra Elektricitetsværk1908-1920 ”en større smukk lysekrone og 6 veggkandalabre, som er forarbeidet spesielt

28. september 1908: “Ogsaa i Vestlototfiskevær har det elektriske Lys fundet Indgang. Hr. Berh.Dahl, Nufsfjord, lader nemlig i disse Dage at bygge Lysværk for sit velkjendte Fiskevær og Handelssted,” skriver Lofotposten. Hr. Dahls Værk udføres af Elektricitetsforretningen A.E.G. Ingeniør Ranheim, det samme Firma som bygger Svolvær Elektricitetsværk, der allerede delvis er tat ibrug. I fjor bygde Hr. Ranheim Namsos kommunale Elektricitetsværk, et i alle Retninger fortrinligt Lys- og Kraftværk.”

Konsesjonsområdet vårt

DE BYGDE LOFOTEN STOLPE FOR STOLPE EN SKJEBNESVANGER BESLUTNING

D ET

BEGYNTE MED ET PAR SMÅ, PRIVATE AGGREGATER

I HVER BYG D - OG LOFOTKRAFT AS. D E BYG DE L OFOTEN -

MED VANNKRAFTVERK

- At Svolvær ElEtricitEtSværk 1917, blE i grunnEn EinAr bErg.

Solbjørn vannet 1956 Fredvang

EN DTE OPP I KONSERNET

STO LPE FOR STO LPE.

Flaks

Tennesvannet 1937

Ramberg

Krokvanne t 1951

vAlgtE utbyg-

gingSvAriAntEn mEd tunnEl gjEnnom Stind i

, FORTSATTE

Mølnarodden

kong-

min bEStEfArS ulykkE,

Sund Nesland

fortEllEr

Vi har tatt en prat med Einar Berg om hans bestefar. Einar Bergs bestefar het Einar Berg. Man kan lett få inntrykk av at den resterende mannlige del av Bergfamilien heter John, Gunnar eller Lars, men fullt så ille er det ikke. Navnene har riktignok vært brukt gjennom noen generasjoner nå, men det finnes også andre navn i slekta. - Min oldefar Lars T.W. Berg fikk tolv barn, så da måtte det flere navn til, ler Einar. Tilbake til bestefar Einar Berg. Han var en svært rik mann tidlig på 1900-tallet, etter datiden målestokk, og det samme var broren John Berg. De var handlekraftige forretningsmenn, arvinger etter væreier Lars T.W. Berg, og svært deltakende i så å si alt som rørte seg av nyetableringer i Svolvær på den tiden. Da Svolvær Elektricitetsværk ble stiftet i 1908, var selvsagt brødrene aksjonærer. John Berg hadde flest Røst aksjer, men etter hvert skulle dette komme til å snu seg. John satt den gang i styret i guanofabrikken i Leirosen, og var også den som hadde ledervervet i det nyetablerte elektrisitetsverket de første årene. Det tok ikke så lang tid før kraftverket merket behov for større kapasitet. Industribedriftene ble flere, og også det private strømforbruket økte. I forhandlingsprotokollen fra 16. desember 1913, kan Røst vi lese: 1906 ”Besluttedes at lade en Fagmand opmaale Vandkraf(aggregat “Traadløse ”) ten i Hans Meyer-elven samt planlægge eventuelt Udvidelse af Værket for det fremtidige Behov.” - Det var altså dette som var tanken, sier Einar Berg. - Å bygge rørgate i Hans Meyerdalen, den dalen som ligger nord for dagens slalåmbakke. Det var dette min bestefar ønsket, sier Einar. I forhandlingsprotokollen finner man bedriften Kincks vandbygningskontor nevnt allerede i 1915. - Jeg har fått historien overlevert muntlig fra min far,

Væreier Lars T. W. Berg fikk tolv barn. Den eldste sønnen, Gunnar, er den vi kjenner som maleren Gunnar Berg. Han var ikke interessert i å overta forretningene etter faren, så da står de neste i rekken for tur: John og Einar. Begge fikk svært mye å si for etableringen og framdriften av Svolvær Elektricitetsværk.

og han fortalte at Kinck var i området for å kartlegge mulighetene for utbygging. En dag Kinck var på fjelltur, fikk han ideen om tunnel gjennom Kongstind, forteller Einar. Det er tydelig at denne Kinck har gått inn for sin nye idé, for i februar 1916 vises det til driftsbestyrelsens utredning av saken, og en beskrivelse fra ingeniør Kinck. Året etter, i mars 1917, blir Einar Berg valgt til leder i styret, et verv han skal komme til å inneha de fjorten neste årene. John og Einar Berg gir påfølgende høst elektrisitetsMosken verket rett til disposisjon over Nøkkvannet og Kongsmarken, så nå er det bare å gå i gang. ”Man besluttede snarest at foreta alt til gjennemVærøy førelsen av tunnelspregningen. Ledelsen av arbeidet overdrages ingeniør Kincks vandbygningskontor.” heter det 29. oktober 1917. Aksjekapitalen økes, og etter hvert er det Einar Berg som får den store smellen. Ved årets slutt, 31. desember i 1917, har elektrisitetsverket kr 121 776,50 i gjeld. Denne gjelden skal komme til å vokse betraktelig. - Rørgate i Hans Meyerdalen ville blitt det rimeligste. Værøy Etter hvert som tunnelprosjektet gikk framover, og Sjøkabel 1910 enn man hadde man så at det ble langt mer kostbart 1963 (aggregat “Traadløseseg. ”) Det regnet med, trakk de andre aksjonærene gjorde ikke min bestefar. Han var svært opptatt av elektrisitetsverket og skjønte viktigheten av utvidelsen. Derfor valgte han også å legge penger i det, forteller Einar, som ikke har sett papirene fra den gang. Protokollen bekrefter imidlertid at bestefaren i 1920 var den største aksjonæren, med 217 av 620 aksjer i selskapet. - Etter 1. verdenskrig var det mangel på det meste, og prisene skjøt i været. Kombinert med finanskrisen som etter hvert utviklet seg på 20-tallet, førte dette til at min bestefar gikk personlig konkurs, sier Einar.

John Berg (18 5-1924 ) hadde sin utdannelse fra latinskolen Trondheim og Hambros handelsskole i Bergen, og etter endt utdannelse ble han sendt til England, der han fikk praksis hos en av farens handelsforbindelser. Også Einar Berg (18 21954) hadde sin utdannelse fra Bergen, og dro deretter videre

til Hamburg, for å lære mer om handelen med fisk. Både Einar og John var svært aktive i samfunnslivet, og satt i styrer for bedrifter og organisasjoner. Brødrene var pengesterke, engasjerte og initiativrike menn. I 18903 overdrar Lars T. W. Berg forretningen sin på Svinøya til disse to sønnene, og forretningen blir hetende

1909: I et notat om Svolvær Elektricitetsværk skrives det: “Av den disponible elektriske energi er omtrent alt nå utnyttet, idet det er tilknyttet motorer med en ytelsesevne på til sammen 125 hestekrefter, fordelt slik: Sildoljefabrikken 50 Hk. Bergs Tønnefabrikk 20 Hk. Anglefabrikken 15 Hk. Svolvær mek. Verksted 10 Hk. Johan Endresens snekkerifabrikk 8 Hk. Reperbanen 4 motorer på til sammen 7 Hk. Harald Bergs hermetikkfabrikk 5 Hk. Lofotpostens trykkeri 3 ½ Hk. Smed Tidemann 3 ½ Hk. Einar berg 3 Hk. I tillegg til dette kommer i løpet av sommeren Jakob Krogs nye oljefabrikk ”Silden” med 4 motorer på til sammen 50 Hk.

Hamnøy I styremøte 5. juli Moskenesø ya 1920 heter det: Ramberg ”Bankgjælden utgjør 1.215 721,32.” 1926 Reine Videre står det: Moskenes ”Referertes Omkostningsoverslag for den fortsatte Sørvågen utbygning hvoraf medgaa Å fremgaar at der fra 1/7 vil Reine 1910 yddeligere kr 600.000, - ” Sørvågen Driften av det nye anlegget kom i gang 1.mars 1921.

Storvannet 1945

1906

(aggregat “Traadløse ”) situasjon. Som For Einar Berg ble dette en vanskelig aksjonær måtte han svare for en kjempegjeld. Det kunne ikke gå bra. Han hadde mange eiendommer og flere bedrifter, så det var mye å selge. - Det tok fire år å avvikle konkursen. Min far, Arne, hadde odelsrett, og han kjøpte tilbake aksje for aksje i årene som kom, for å bygge opp firmaet igjen, sier Einar. Sjøkabel 1962til: Og legger - Det hele er nokså trist, egentlig. Det var nok flere av mennene som la penger i elektrisitetsverket som Strømhistorien: starten. mente det fikk seg en smell den gangen. Min bestefar var en ulykke, for han personlig, men også for Svolvær, 7. marsmed 1906 1910 at løsningen tunnel gjennom Kongstind ble valgt. Man hadde tatt bedre vare på naturen ved å J.M. velge To aggregater til radioanStamsund Johansen rørgate i Hans man også ha legget RøstMeyerdalen. - Sørvågen.Slik kunne (dieseldrevet?). beholdt det fantastiske fiskevassdraget man hadde den gangen. Det hevdet min bestefar alltid, og det er også 1908 1911 min mening.

- Leirosen Svolvær (off. Reine Elektrisitetsverk i forsyning). drift fra 2. mai 1911. - Bern. Dahl, Nufsfjord Linda Lillevik (privat). 1910 - 1916 Kilder: - Grosserer Eriksen, Utvidelser Leirosen, agForhandlingsprotokoll for Svolvær Elektricitetsvæsen Sørvågen (prod. fra jan. gregater. 1908-1920 1910). Svolvær fra gammel tid. Joakim Kaasbøll. 1952 1913 Svolværs historie. Olav Alsvik. 1963 1910 Brettesnes påbegynt, Værøy tilkobles radioanferdig 1914. legget. Eget aggregat. 1916 1910 Store Nøkkvann beslutKabelvåg EL. stiftet. tet utbygd. - I drift fra 21/12 1911. - Påbegynt 1917. sønner, og overtok Berg & Co L. Bergs sønner. Området - I drift fra 6. mars 1921. Lilleøya, det som-i Brant dag er28/6 sen-1911 som eneinnehaver. (lynnedslag). Høsten av 1921 Også andre- sønner Larssamtrumsområdet, får stadig flere - I er drift igjen vinteren kjøring med Kongsfossen. T. W. Berg drev forretning i innbyggere, og det behov 1912-13. - Overtatt av Vågan Svolvær. Harald Berg startetkomfor en filial av L. Bergs sønner hermetikk i 1902/03, mens på bysiden. I 1896- Likestrømsanlegg dannes en fra mune. filial i en nyoppført bygning. Forretningen ble drevet som en filial under navnet Berg & Co til i 1908. Da gikk Einar Berg ut av firmaet L. Bergs

28. september 1910: Kabelvåg Elektricitetsværk etableres. med formål å levere strøm til allmen fotsyning i Kabelvåg. Stamsund Sildoljefabrikk har også et anlegg i gang samme år.

2. mai 1911: Oppstart for et likestrømsanlegg på Reine.

Thorstein Berg gikk i gang med jernvareforretning i 1908.

3. oktober 1912: Svolvær elektricitetsværk: ”Sak 106: Besluttes at forlange kr 100.00 for strøm til det Reklameskilt som Chocoladefabriken Freja agter at opsætte i Svolvær, paa Betingelse av at den ikke benyttes over 6 timer i Døgnet”.

1908

7 15

Langø Unstad Kraftlag 1951

Heimerdalsf ossen 1950

Evjen E-verk 1949

Saupstadf ossen 1934

Smedvik a 1951

Mørkdalsvannet 1951

Kvalnes Vestresand

Unstad

Vinje Gimsøysan d

Knutstad

Liland

Vikten Holand

Vestvågøya

Lyngeda l

Gimsøy

Gravdal

Tr 1952

“Det var nok flere av mennene som la penger i elektrisitetsverket som fikk seg Laupsta end smell den Vestpollen gangen” Liland Austvågøya

Brenna

Napp

stadøya

Kvitfossen 1955

Laukvik Leirosen 1908

Bøstad Borge

Myrlan d

at se

Hovsund

Tangstad

Utakleiv

Hadseløya

Borgvæ r

Eggum

Haukland og Vik Kraftlag 1947

Sydale n

Leknes

Kleppstad

Valberg Lyngvæ r

Vate orden

Ballsta d

Stamsund

Ørsvåg Kalle Hopen

Helle

Kabelvåg

Henningsvæ r Kongsf ossen 1911

Svolvæ r

Sætra Kongsmar ka 1951 1921

1928 Kongsfossen påbygd og utvidet, åpnet 1929. Tidlig på 1930-tallet Samkjøringa Kongsmarka - Kongsfossen opphørte. 1930-tallet Flere vindmølleanlegg, den største i Skrova hos O. Tømmerås. Den todobbelte propellen var på ca. 3,5 meter. 1934 Tennesanlegget stiftes. Anlegget sto ferdig august 1937 (også Krokvannet). 1934 - 35 Saupstadfossen ferdig like før jul 1935. Leverte kraft til

Bøstad, Liland, Tangstad og Undstad. 1935 Åsmund Pareli, Haversand bygger kraftverk til seg selv og naboene. I drift til slutten av 1950-tallet. 1947 Haukland og Vik Kraftlag startet. Leverte strøm til rundt 20 husstander. 1949 Dieselstasjon på Værøy. 1949 Evjen E-verk forsynte strøm til 15 – 20 husstander i bygda Evjen. 1950 Heimerdalfossen fra 21. desember. Leverte strøm til folket på Eggum.

16. desember 1913: Generalforsamling i Svolvær Elektricitetsværk. ”Kaarbø foreslog at man fra næste regnskapsaar ansætter en elektroteknisk uddannet Mand som Leder af Værket”. John Berg ble valgt til formann.

1951 Halfdan Jensen i Smedvik, Borge for egen forsyning fra “egen elv”. 1951 Unstad Kraftlag var ment som et supplement til Saupstadfossen og leverte strøm til 15 – 20 husstander. 1951 Mørkdalen Kraftlag. Leverte på det meste elektrisk strøm til 110 husstander på Vestvågøy. 1951 Dieselstasjon på Røst. 1951 Krokvannet på Moskenesøya utbygd. Satt i drift fra 2. januar. Tennesanleggene skifter navn til Lofoten Kraftlag. 1951 Kraftverket i Sætra innerst i

1914: Brettesnes Guanofabrikk AS får sitt eget elektriske anlegg på ca 100 kw.

Digermulen Stor

Haversand 1935

Årstein

Lille Molla Brettesnes 1914

Skrova

1926 Privat anlegg på Ramberg, som blant annet forsynte fiskemottak og butikk med elektrisitet.

Store Molla

Svolværvannet ferdig. 1952 Linjebygging Kongsfossen – Laupstad. Trollfjord-anlegget leverer strøm til Hadsel, men også samkjøring med Vågan. 1954 Niingen Kraftlag ferdig utbygd 4. august. Leverte strøm til Ofoten, Lofoten og Vesterålen. 1955 Kvitfossen i Vestpollen,Vågan satt i drift.

Holandsham n

Risvær

Troms ferdig utbygd. Oppstart i 1955. Leverte strøm til store deler av Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. 1960 Sekundærstasjoner Holdøy og Kleppstad. (des. 1960 Kleppstad kl 1915). 1962 Værøy tilkobles via sjøkabel. 1963 Røst tilkobles via sjøkabel.

1956 Solbjørnvannet ved Mølnarodden ferdig utbygd. Satt i drift fra 18. april dette året.

1964 Kommunesammenslåing fra 1. jan. Aust-Lofoten Kraftlag (Vågan, Gimsøy og Svolvær - Vågan kommunale Kraftverk).

1958 Leirosen brenner. Rustes opp igjen og tas atter i bruk i 1973.

1966/67 Sammenslutning til A/S Lofotkraft fra årsskiftet.

Gründeren einar Berg gikk konkurs på sin 1960 Innset-anleggene i Indre investering i Svolvær Elektricitetsværk.

2. desember 1916: Generalforsamling i Svolvær Elektricitetsværk. ”Der beslutedes at uddele 20 prosent i Utbytte til Aktionærene. Man innrømmer følgende rabatter paa elektrisk strøm: Lilleøens Forsamlingshus 5 prosent, Festivitetslokalet 50 prosent, Middelskole 50 prosent, Kommunen 20 prosent”.

Direktørens betraktninger I 2008 markerte vi at det var 100 år siden elektrifiseringen av Lofoten startet. I 1908 ble tre vannkraftanlegg satt i drift og vannkraftens historie i Lofoten var startet. Elektrifiseringen av Lofoten er også historien om industrialiseringen, og generell velstandsøkning for folk flest, i regionen. De som startet arbeidet med å tilrettelegge for tilgang på elektrisk kraft sto for et pionerarbeid av første klasse og ledet an i en utvikling som både var økonomisk og teknisk risikabel, vel verdt, da tiltakene kom mange til gode. La oss håpe at men historien kan inspirere også oss til å gjøre et pionerarbeid med de fiskeværet nusfjord sies å ha vært det tredje stedet i utfordringer vi stårfikk ovenfor. Verdens klimautfordringer -norge som elektrisitet . det skjedde takketkan bli den nord være en fremsynt væreier . største krisen vi som menneskehet har opplevd på mange hundre, ja kanskje, tusen år. Utfordringene er store og risikoen for å mislykkes absolutt tilstede. Lykkes vi ikke vil kanskje verden, slik vi kjenner den, forandre seg drastisk og påføre store deler av verdens befolkning lidelser ogvar nød. Det bra åenkunne se bakoverfrai tid at andre før sveivemekanisme vœreierboligen. Bernhard Dahl, bare 22 er år derfor da Det blir sagt at Bernard Dahl (eller han overtok som væreier i i NusfharMen taklet utfordringer og“Gamle sammen lyktessom med som Bernard” hantiltak blir kalt i jordoss i 1 2. førstore det hadde faren dag ettersom sønnesønnen het det forpaktet bort været for fem år til sin alle har nytt godt av. Energibransjen kan ikke løse klimakrisen alene, samme og også var vœreier i Nusfsvigersønn Amandus Andersen, anjord) stengte igjen vanntilførselen til takelig i påvente at Bernhard skulle bli mennok. er en viktig Dahl del av Norge skal redusere sine kraftstasjonen om kvelden nårutslipp han villeav gammel Bernhard varløsningen. væreier at det skulle vœre stille i vœret. Alle fra 1 2 til 1 32, og har således stått CO2 med 20 millioner tonn frem tilfiskerne 2020.visste Detteatskal først og fremst når lyset var slukket i for utbygningen av Nusfjord slik det skulle det fra vœre ro. brensel fremdeles fremstår. skje med energieffektivisering og havna konvertering fossilt Nusfjord hadde, som tredje sted i Nord-Norge, etter Hammerfest og Han må ha vært en driftig kar, Bernhard til fornybar energi. Lofoten har liten tilgang Bleik på Andøya, fått elektrisitet Dahl. Han var millionær og eide blant annet skog i Trøndelag, sompå han fraktet energi av vannkraft og importerer fornybar Det Bernhard Dahl utførte i Nusnordover for å bygge opp Nusfjord. fjord merke til. I sin utgave Arbeidet med kraftverket startet av deni 1 05 grunn ca 85ble % lagt av energiforbruket fra mandag 14. september 1 0 beskriver og ble fullført i 1 0, men i tillegg åpnet i vår nærhet store mengder Lofotposten gleden og festivitasen han i denne perioden også innlandet. landhandel Vi har da Svolvær Elektricitetsværk åpnet, i 1 07, ishus i 1 10, smie i 1 0 , og energi i form avogvind, tidevannogseptember havstrømmer. to uker senere - 2 . trandamperi 1 10. 1 0 - skriver avisen dette: “Ogsaa i – Han var en pioner og en foregangsUt fra et klimaperspektiv bør disse utnyttes Vestlototfiskevær har det elektriskepå Lys mann. Han likte nytenking, og satte i fundet Indgang. Hr. Berh.Dahl, Nusfgang mange prosjekter. Han fikk for ekbest mulig måte forlader å bidra i dugnaden å jord, nemlig i disse Dagemed at bygge sempel i gang produksjon av hermetiske Lysværk for sit velkjendte Fiskevær og hvalkjøttkarbonader. Han fikk senere redusere de negative klimapåvirkningene. For at Handelssted,” Kongens fortjenestemedalje i sølv for Dahls Værk udføres af Elektricitetsin innsats, forteller Karen dette Anetteskal Dahlskje “Hr. raskt nok må myndighetene legge sforretningen A.E.G. Ingeniør Ranheim, fra Svolvær om sin oldefar. det samme Firma som bygger Svolvær forholdene bedre til rette og gi klarere incentiver Elektricitetsværk, der allerede delvis Men hvorfor denne ekspansjonen? Jo, er tat ibrug. I fjor bygde Hr. Ranheim fordi Nusfjord på denne tiden for av mange en slik utvikling.

PIONERER I VEST

ble betraktet som det mest moderne fiskeværet i Lofoten, og opplevde et stort oppsving. I perioden 1 06-1 10 var det over 1000 som rodde fra Nusfjord, og toppen ble nådd i 1 0 da det var 153 innregistrerte fiskere i været, fordelt på 362 båter. Med fiskeflåten fulgte det med en rekke sekundære virksomheter. statistikk fra den tiden viser at det i begynnelsen av mars var 47 kjøpefartøyer i havna. Av fremmede næringsdrivende var det 4 personer registrert. Alle rorbuene var overbefolket. Ett båtlag lå i grisehuset. Noen bodde til og med i åttringens båthus som ble satt på land i sneskavlene.

Namsos kommunale Elektricitetsværk, et i alle Retninger fortrinligt Lys- og Kraftværk.”

væreierens bolig. Kraftstasjonen var vanndrevet, og hovedkrana til vannet som drev kraftverket kunne åpnes og lukkes med

Karen Anette Dahl Nusfjord.no Nusfjord.com

Lofotkraft står foran store investeringer Men elektrisiteten var slett ikke bare på nettsiden. opp- i væreierens Fornyelse leketøy. For og arbeidsfolket Nusfjord representerte kraftstasjonen gradering av linjenettet i regionen et stort fremskritt, og flere gjøremål ble forenklet. Dette gjaldt i første er nødvendig for at vi skal klare rekke vinsjen på gammelbrygga, som gjorde det mulig å lesse av fiskebåtene å opprettholde den forsyningsraskere enn tidligere, og på den måten økte effektiviteten. ble levert sikkerhet somVinsjen et moderne av Christian Wisbech i Christiania i 1 0 , og ble installert i loftsetasjen teknologisamfunn krever. av gammelbrygga. Kranen er interessant da den det første eksempelet Flereerhundre millioner skalpå at elektrisiteten i Nusfjord ble benyttet til å lette det tungeog arbeidet som foregikk investeres regningen er det på brygga. Utviklingen i Nusfjord understrekes av dessverre kundene våre som må at det i 1 34 var12 rorbuer. I 1 0 var tallet oppe i 103. Ikke rart av Berhard taMeby alene. Vi registrerer at selv Edd Dahl dette året bygde seg sitt eget kraftverk, som leverte 15 kW. etter mange års dialog med de Dette var kapasitet nok til å forsørge Kilder: et lyspunkt på kaia, en elektrisk vinsj sentrale myndighetene, er det Arkiv i Nordland på gammelbrygga, samt elektrisitet til

11. juli 1917: Styremøtet i Svolvær Elektricitetsværk behandler kjøpet av Nøkkvannet i Svolvær fra Einar Berg. ”Møtet ledes av viceformann Georg Størmer idet formannen Einar Berg som sælger ansaa seg inhabil”. Man er enige om at verket overtar ”Nøkvandne samt det overfor LilleNøkvand beliggende fjellvann”.

ikke villighet til å delta med å betale regningen. Overføring av kraft til Værøy og Røst er en betydelig finansiell utfordring for oss. I skrivende stund vet vi at myndighetene har bevilget et betydelig beløp til ny sjøkabel til Træna, mens de ikke er villig til å bidra til samme løsning for Værøy og Røst. Vi investerer i 2009 nesten 90 millioner kroner i ny kabel mellom Røst og Værøy, samt en aggregatpark til forsyning ved feil og avbrudd. Dette vil bedre forsyningssituasjonen for kommunene lengst vest, men vil ikke løse utfordringen med for liten kapasitet til å transportere nok kraft til øyene. Skal dette gjøres må også kabelen mellom Værøy og Å skiftes. Her mener vi at situasjonen er den samme for Værøy og Røst som for Træna. Tilførsel av mer energi er livsnødvendig for at samfunnene skal overleve og det er ikke gitt at det er befolkningen i resten av Lofoten som skal ta hele regningen. Vi mener derfor at også her må myndighetene trå til og bidra i betydelig grad slik de har gjort for Trænasamfunnet. Nusfjord var ansett for å være Lofotens mest moderne fiskevær rundt 1900.

Konsernet leverer sitt dårligste resultat på over ti år. Selv om to av de operative selskapene i konsernet, Hovdan og Lofotkraft Produksjon, leverer toppresultater greier ikke dette å oppveie de dårlige resultatene i nettog i holdingselskapet. Hovedgrunnene til at disse selskapene leverer såpass svake tall er virkningene av finanskrisen og dårligere rammebetingelser for nettvirksomheten. Konsernet har noe av sin kapital plassert i kapitalmarkedet og som alle andre merker vi dermed finanskrisen. Pengene er ikke tapt for alltid og vi håper at fremtidig oppgang i kapitalmarkedet skal ta igjen det tapte, selv om dette vil ta tid. Den alvorligste utfordringen vi står ovenfor resultatmessig er de dårlige rammebetingelsene vi opplever for nettvirksomheten. Reguleringsregimet for nettvirksomheten må endres. Systemet gir ingen incentiver til investeringer, noe som er sterkt foruroligende når rehabilitering og utbygging av nettet er en av de viktigste oppgavene våre fremover. Det med tilgjengelig nett med tilstrekkelig kapasitet kommer til å bli den mest avgjørende faktoren for at vi skal kunne nå de bebudede klimamålsettingene. Fremtiden for konsernet avhenger veldig av hvordan rammebetingelsene for vår nettvirksomhet blir fremover. Uavhengig av myndighetenes agering, vil vi tilstrebe at de verdier og de oppgaver selskapene i konsernet har, skal videreforedles til det beste for eierne og samfunnet vi opererer i. Vi håper at vår nye visjon og våre nye verdier skal være med på å bygge opp under en slik utvikling.

Reine - tidlig på 1900-tallet.

29. oktober 1917: Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i Svolvær Elektricitetsværk. Der vedtas enstemmig: ”Selskapets aktier skal herefter lyde paa kr 500 i stedet for kr 1.500. Aktiekapitalen utvides til mindst 300.000 – høist kr 500.000. Plan med omkostningsforslag for utbygging av faldet mellom Store Nøkvand-Store Kongsvand”.

22. november 1917: ”Forsikringsselskapet Norden har under overveielse at anlegge erstatningssøksmaal mot elektricitetsværket i anledning brannen paa Kuba den 15. april.” Svolvær Elektricitetsværk.

lse

ÅRSBERETNING 2008

Styrets beretning konsern og Lofotkraft Holding AS Virksomhet og eierforhold

Aksjene i Lofotkraft Holding AS eies av kommunene i Lofoten med følgende fordeling: Røst 2 %, Værøy 3 %, Moskenes 6,5 %, Flakstad 6,5 %, Vestvågøy 41 % og Vågan 41 %. Lofotkraft Holding AS heleide datterselskap, Lofotkraft AS, driver nettvirksomheten i kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Selskapets og konsernets hovedkontor ligger i Svolvær, mens det er driftskontor på Fygle, Reine, Værøy og Røst. Forøvrig driver konsernet produksjon og energiomsetning gjennom det heleide datterselskapet Lofotkraft Produksjon AS og installasjonsvirksomhet gjennom datterselskapet Hovdan AS. Lofotkraft Bredbånd AS driver med utbygging og drifting av fibernett i Lofoten, samt salg av telekommunikasjonstjenester. Interfakt AS tilbyr fakturering og avregningstjenester i regionen. Kraftinor AS er et regionalt omsetningsselskap hvor Narvik Energi AS og Lofotkraft Holding AS eier 50 % hver av aksjene. Det samme er forholdet for selskapet Lofotkraft Vind AS. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for vindkraftproduksjon i Lofoten og å utvikle slike prosjekter. Lofotkraft Holding AS eier 25 % av aksjene i Nordnorsk Havkraft AS. Selskapet har som formål å posisjonere eierne i forhold til havbasert vindkraft utenfor Nord-Norge. Det var i 2008 hundre år siden elektrifisering av Lofoten startet. Dette skjedde blant annet i regi av flere selskaper som i dag er en del av konsernet. Dette har vært markert i flere forbindelser, blant annet med at det ble laget et magasin som ble utgitt til alle våre kunder i Lofoten. Magasinet beskrev vår hundreårige historie og tok også for seg de utfordringer og muligheter vi har foran oss.

Lofotkraft Holding AS

Lofotkraft Holding AS er morselskapet i konsernet. Selskapet sørger for koordinering av de andre forretningsområdene, samt optimalisering av kapitalstrukturen i konsernet. Herunder formuesforvaltning av konsernets kapital, samt vurdering og utvikling av nye forretningsområder. I 2008 har investeringen i Hydra Tidal, som utvikler teknologi for utvinning av energi av tidevann og

havstrømmer, og deltagelsen i Nordnorsk Havkraft, sammen med Salten Kraftsamband, Troms Kraft og Nordkraft vært de viktigste utviklingsprosjektene. Utvikling av teknologi for utnyttelse av de enorme ressursene i havstrømmer og tidevann vi har langs kysten i Nord-Norge er spennende, men risikabel. Selskapet har som målsetting å få prøvd ut en fullskala pilot i Gimsøystrømmen. Prosjektet baserer finansieringen på egenkapital fra eierne samt 23. januar 1945 skriver firmaet tilskudd fra offentlige organer som ENOVA og Innovasjon Norge.Dahl i Nusfjord til Hovedstyret for Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen Prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge, men ikke fra ENOVA.i Oslo. tiden har løpt fra verket fra 1908, og firmaet vil bygge Dette medfører at pilotprosjektet ikkeseg blirypperlig. realisertutførStorvannet, i 2010, dasom egner prosjektet ble stoppet da støtten fra ENOVA uteble. Det arbeides nå “Som det vil være Hovedstyret for Elektrisitetsvesenet bekjent, med en alternativ finansiering samtidig som ny søknad er bygde sendtjegtili 1 0 mitt eget lille elektrisitetsverk drevet med vannkraft, og utbygget etter datidens ENOVA. kraftbehov. På grunn av utviklingen er nå

dette anlegg blitt altfor lite, da jeg trenger betydelig mere strøm og kraft til både lys, varme og industrielt bruk her i fiskeværet Nusfjord. I den anledning har jeg latt videre utbygging av de her på stedet værende vannkraftkilder undersøke av Nordland Fylkes Elektrisitetskontor, og oversender jeg Dem hermed en avskrift av kontorets redegjørelse for den foretatte undersøkelse.

Nordnorsk Havkraft er eid av Salten Kraftsamband, Troms Kraft, Nordkraft (tidligere Narvik Energi) og Lofotkraft Holding med like deler hver. Selskapets virksomhet er å kartlegge mulighetene og eventuelt sikre rettighetene for rentabel havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, samt å foreta nødvendige forbereUnder henvisning til denne redegjørelse dende skritt i tilknytning til prosjektmodning av vindmølleparker har jeg festet meg ved utbygging av Storvannet, og tillater jeg meg herved søke før slik prosjekt legges ut for salg. Potensialet er stort, men enda er om konsesjon på utbygging av denne vannkraft. både teknologi og støtteordninger ikkeSom nokDeutviklet til den at dette lar oppvil se viser foretatte måling og beregning at jeg vil kunne få ca. seg realisere på kort sikt. Når dette skjer er det viktig selskapetvil være 0 kilowatt, hvilketatformentlig tilstrekkelig både til lys, varme og evenhar tilegnet seg god nok kompetansetuell og sikret seg rettigheter industriell bedrift, såsomtil kjølelager etc., for hele fiskeværet. I tillegg kunne jeg å kunne utøve en aktiv rolle i dette markedet. trorgamle at samarbeid da også haVimitt likestrømsanlegg på foreksempel egen kurs til særskilt med andre er rette veien å gå i denne formål.sammenheng, da hver av de nordnorske aktørene ikke alene har løfteevne til tilå realisere Med hensyn Storvannets beliggenhet, så ligger dette helt på min private prosjekter av denne størrelsen finansielt. eiendom, slik at det ikke vil berøre noe

Lofotkraft AS

av andres interesser med hensyn til grunnspørsmål. Oppdemningen og utbygging av selve kraftstasjonen med rørgate tror jeg at jeg vil kunne utføre noe billigere slik at totalkostanden vil bli lavere enn som beregnet i rapporten. Linjenettet fra kraftstasjonen til bebyggelsen vil bli ca. 1000 meter og installasjonen i de nåværende huse har jeg jo allerede på forhånd. Videre ligger stedet Nusfjord slik til at der skulle bli liten sannsynlighet for lønnsomheten til å føre strøm fra dette anlegg til andre steder, idet jeg mener at behovet her i Nusfjord, med lys til alle rorbuer, samt kraft til eventuelt kjølelager og hermetikkfabrikk, og dessuten heiser og kraner, vil bli så stort at der vil bli lite strøm til overs for videre befordring til andre steder, foreks. Nesland, da linjeutbygging dertil vil bli for lang og kostbar til overføring av det lille overskudd. Derimot skulle hele Nusfjords behov kunne bli dekket.”

Aksjene i Lofotkraft AS eies av Lofotkraft Holding AS. Lofotkraft AS ivaretar konsernets nettvirksomhet og skal sørge for sikker og kostnadseffektiv overføring av energi til nettkundene. Den overførte kraftmengden i Lofoten utgjorde i 2008 378 GWh, som er 1 GWh mer enn fjorårets volum.

Antallet feil og avbrudd ble høyere i 2008 enn i 2007. Lofoten er et krevende område å overføre kraft i både med hensyn til topografi og naturkrefter, og vær og vind påvirker i stor grad vår leveringskvalitet. Men det skulle bli fem års kamp før stat-

en fgikk med på å gi tilskudd, og da hadde det gått så langt at foremate var nødt til å selge unna eiendom for å betale renter og avdrag på lånet som var tatt opp.

Sørvågen ca 1910, der grosserer Eriksen også var tidlig uten med elektrisitet. Her ser vi også den høye masten til telegrafen. 15. september 1918: Svolvær Elektricitetsværk: Fjorårets overskudd er på kroner 14.502.24. Selskskapet har en samlet gjeld på 121.776.50 til Vaagens Sparebank, Bodø Sparebank og Lofotens Privatbank. ”Dammen i Leirosen er nå tættet og den nye generatoren tat i bruk”.

27. desember 1918: Styret i Svolvær Elektricitetsværk tilkalles 3. juledag til Leirosen der dieselmotoren er blitt skadet, fordi vannet ikke var avstengt. ”Maskinisten havde intet at anføre til sit forsvar, og da der altsaa her forelaa grov forsømmelighet besluttede man enstemmig at gi ham opsigelse paa 3 maaneder”.

12. mars 1919: Generalforsamling i Svolvær Elektricitetsværk: ”Tunneldriften indstilledes ca en maaned, september-oktober. Paa grund av spanskesyken, da alle arbeidere var angrebet. Tre mand døde.”

Overføring av kraft til Værøy og Røst har i mange år vært en er bygd opp på vil vi måtte påregne større KILE kostnader de neste utfordring for Lofotkraft. Kabelen som i dag overfører kraft til øyene årene enn tidligere. er ikke dimensjonert i forhold til den kapasiteten som fiskeindustrien der ute etterspør. Da kabelen ble lagt var kraftbehovet Reguleringsregimet som ble innført i 2007, slår uheldig ut for både til fiskeindustrien og en vanlig husholdningskunde langt selskapet med hensyn til fremtidig effektivitet i forhold til andre lavere enn i dag. Selv om det ble lagt inn betydelig overkapasitet selskaper. Spesielt mener vi at kystklimaparameterne som NVE var det ingen som kunne forutsi behovet for kraft som dagens benytter i sine beregninger er feil. Dette har vi klaget inn til moderne fiskefabrikker og fryselager trenger. Situasjonen er i myndighetene både for 2007 og 2008 sammen med 23 andre ferd med å bli kritisk da kapasiteten på kabelen er i ferd med å bli selskaper. Dersom vår påstand er rett medfører bruken av sprengt. Lofotkraft iverksatte i 2008 to viktige tiltak for å motvirke parameteret slik det gjøres i dag til at selskapets inntektsramme 10 dette. Kabel mellom Værøy og Røst ble bestilt. Denne leveres i blir 6 – 7 mill kroner lavere enn hva vi mener er rett. Vi mener NVE august 2009 og vil lette forsyningen noe. Videre ble det bestilt en må ta dette til følge og rette dette opp slik at selskapets rammeaggregatpark på totalt 6,6 MWA som skal plasseres på Røst. Denne betingelser blir rett i forhold til andre selskaper. skal brukes både i beredskapssammenheng ved feil, men også til å forsyne kraft i høylastperioder når kabelen ikke greier å overføre Lofotkraft AS hadde i 2008 et overskudd etter skatt på kraft nok. Dette er ikke en optimal løsning, men en nødløsning i kr 5 825 989. korte perioder. 1930-tallets el-artikler: Et lite knipe av husholdningsartiklene som ble tilgjengelig for relativt velstående husholdninger. Mange byttet ut vedkomfyren med en elek-

Hovdan AS

trisk allerede mot slutten av 1930-tallet. Varmtvannsberedere var kjent på samme tidspunkt, men kom ikke for fullt før etter andre verdenskrig. Radioen var en annen av 1930-tallets nyvinninger, som mange anskaffet seg.

Utfordringene med forsyning til Værøy og Røst vil ikke være løst Hovdan AS driver elektronisk entreprenørvirksomhet med hovedmed dette. Men dette er Lofotkrafts bidrag med en totalsum på i vekt på tjenesteyting, salg og service innenfor tradisjonelle elektrounderkant av 90 mill kroner. En løsning av problematikken får vi installasjoner, tele/data-nett, alarm og brannsikring, skipsinstallaførst når også kabelen mellom Værøy og Å er skiftet ut. Dette er sjoner, automasjon og konsulenttjenester. Hovedkontor er på beregnet til i overkant av 125 mill kroner og er et for stort løft til at Gravdal i Lofoten, med montørstasjon på Reine og avdelingsLofotkraft alene kan påta seg det. Det er også et poeng at teknisk kontor på Værøy og Røst. Lofotkraft Holding AS eier 75 % av levetid på dagens kabel knapt er halvgått. En fullfinansiering fra aksjene i Hovdan AS. Resterende aksjer eies av Rune og selskapet alene vil også føre til en markant økning av nettleien Terje Hovdan. Vaskemaskinen: Dette bildet er fra 1934 og tatt på Ørsfor selskapets kunder. Lofotkraft har sammen med Rødøy – Lurøy ekstra varm, medskatt temperaturer Selskapet HovdanvågASi Vågan. haddeSommeren i 2008 etvar overskudd etter på godt over tretti grader. Men slik var langt fra været hvert år, Kraftverk over flere år vært i en dialog med Olje og energideparog klesvask måtte gjøres uansett vær og vind. kr 4 116 494. tementet for å oppnå støtte fra myndighetene ved en eventuell Ikke noe annen hvitevare har spart husskifting av kabelen. Når dette skrives vet vi at Træna samfunnet mora for mer slit enn vaskemaskinen. Her er er lovet ca 75 % av kostnadene til en ny kabel fra regjeringen ved Lofotkraft Produksjon AS vaskemaskinen, slik annonser fremstilte den. Olje og energiministeren. Stønad til Værøy og Røst er ikke på plass. Selskapet har sitt hovedkontor i Svolvær, og eier og driver De første modellene hadde bare elektromoVi betrakter de prinsipielle sidene ved forsyningen til Træna som 9 kraftstasjoner i Lofoten. tor for vasketrommelen og måtte fylles helt lik de samfunnene på Værøy og Røst står overfor, og mener at med varmt vann. I våre er vaskemaskregjeringen også må bevilge midler til dette. Fra vår side vil dette Selskapets virksomhet omfatter også inndekningdager av Lofotkrafts inen helautomatisk og utstyrt med avansert bli fulgtpå1920-tallet opp til vi er i Og målselvsagt og strømforsyningen til Værøy og Røst er i nettap og tidlig finansiell handel på NordPools terminmarked. I tillegg Kjøkken henvtid kunne oppdrives. Reklamemakerne forsto elektronikk og utallige endte reklamen seg til direkte til “sjefen i huset”, at det var kvinnen i husholdet man skulle appellere vaskeprogrammer. slik forfatning at samfunnene på øyene til, kanomfortsette sinnåpositive skal selskapet vil være en del altsåen husmora, for å markedsføre det siste og man skulle fram med markedsføring. Slik bistå Lofotkraft i tunglastperioder og absolutt mest effektive hjelpemiddel som til enhver er det nok også i dag utvikling uten å være redd for at den skal stoppe opp på grunn av av nødstrømsforsyningen ved behov. mangel på strøm. Produksjon i egne kraftstasjoner utgjorde 49,6 GWh, som er om Lofotkraft AS har i 2008 investert/reinvestert for 65,5 mill kr, lag 3 % høyere enn middelproduksjonen siste 10 år. Magasinbeeksklusiv anleggsbidrag, i overføringsnettet. Selskapet står foran holdningen utgjorde 21,6 GWh pr 31.12.2008. Kraftproduksjonen Soling: Vi vet at sola store reinvesteringer i nettet og investeringsnivået vil for de komselges mot Nordpools spotmarked. Kombinasjonen av normalt er viktig for at den menneskelige organmende år bli betraktelig høyere. Det høye vedlikeholdsog investilsig og høye priser gjør at selskapet presenterer et meget godt ismen skal fungere og bl.a. produsere teringsprogrammet medfører flere planlagte utkoblinger i nettet resultat. livsviktige vitaminer. Mørketida i Nordenn tidligere, som igjen medfører større kostnader for ikke levert Norge representerer enforsøke særskilt åutfordring elektrisitet (KILE). Det vil bli tatt aktive grep for å minima- Heimerdalen kraftstasjon, som har vært ute av drift i flere år siden Friedmanns belte: Man mente tidlig elektrisk strøm i så måte. Her ser vi hadde helbredende effekt på ulike menneskelige lidelser. skolebarn som lisere disse kostnadene mest mulig, men på grunn av måten får nettet dammen ikke tilfredsstiller myndighetens krav, skal oppgraderes. Denne reklamen fra 1915 markedsførte “Friedmans belte” helsebringende kunstig som et vidundermiddel mot reumatisme av alle slag.

1919: Lofoten Reperbane AS på Gravdal får elektrisk anlegg.

sol i offentlig regi.

1920: Ballstad slip og maskin AS får sitt eget elektriske anlegg.

5. juli 1920: ”Der refereres skrivelse fra Kaabelvaag E.Værk om leie av Kraft fra den nye stationen”. ”I anledning den financielle situation erklærte herr J. Krog seg villig til at konferere med herr O.R.sakfører Schølberg om mulig økonomisk støtte”. Svolvær Elektricitetsværk.

1921: Vaagan kommune overtar Kabelvåg Elektricitetsværk.

Ny konsesjon er innvilget og arbeidet med ombygging og rehabilitering av anlegget forventes ferdigstilt høsten 2009.

Som følge av den nye leveransen til Kraftinor, ansatte Interfakt AS en ny medarbeider i 100 % stilling fra september 2008.

Potensialet for småkraft i Lofoten er relativt beskjedent, men et visst potensial er der. Noe av dette vil bli forsøkt utredet utbygd sammen med grunneierne i de aktuelle områder. Selskapet hadde i 2008 et overskudd etter skatt på kr 8.134.000.

Selskapet hadde i 2008 et overskudd etter skatt på kr 750 575.

Interfakt AS

Interfakt AS driver fakturering, innfordring og meldingsutveksling for nettselskap, kraftleverandører og selskap som leverer bredbåndstjenester. For tiden har selskapet avtaler med Lofotkraft AS, Kraftinor AS og Lofotkraft Bredbånd AS om leveranse av slike tjenester. I 2008 har selskapet inngått en avtale med Kraftinor AS om utvidet leveranse, idet Interfakt nå fakturerer alle kraftkundene til Kraftinor. Prosjektet ble startet høsten 2008 og har vært ressurskrevende, men vi er nå kommet i en tilnærmet normal driftssituasjon. I tillegg til dette har Interfakt fortsatt utviklingen av kvalitetssystemet for virksomheten, og ellers levert tjenester til Lofotkraft AS og Lofotkraft Bredbånd AS som tidligere.

nytt, smukt og electrisk De

Lofotkraft Bredbånd AS

I perioden 2005 til 2008 er et fiberoptisk nett bygd i deler av Svolvær, Kabelvåg, Leknes, Gravdal og Ballstad. I tillegg er en stamnettsforbindelse til Henningsvær, Stamsund og Ballstad med forbindelse til Leknes bygd. I 2009 fortsetter utbyggingen av 11 fiberoptisk nett på Leknes og i Stamsund i Vestvågøy kommune og i Svolvær og i Kabelvåg i Vågan kommune. Selskapet hadde i 2008 et underskudd etter skatt på kr 3 964 324.

Kraftinor AS

Lofotkraft Holding AS eier 50 % av aksjene i Kraftinor AS. Selskapets virksomhet er omsetning av kraft til sluttbrukere. Selskapets forretningskontor er i Narvik. Kraftinor AS hadde et brukbart driftsår i 2008, men leverte noe dårligere resultat enn i

fikk strøm, men

hva ble Den egentlig brukt til?

oss se på

1910 Deromkring...

DuppeDitter fra og

Varmovner: Selv om det tidlig fantes ovner til elektrisk oppvarming av boligene, ble disse helst brukt som tilleggsvarme. Det var først mot slutten av 1930-tallet at strømmen ble tatt i bruk som hovedkilde. Etter krigen ble elektrisk oppvarming stadig mer utbredt, og i 1951 ble det anslått at antallet elektriske varmeovner i Norge var 300.000. I jubileumsberetningen til den norske everksforeningen fra samme år het det: “Fra å være en luksus som bare de rikeste Krøsuser kunne tenkes å tillate seg (...) er elektriske varmeovner nå blitt allemannseie, og oppvarming vil etter all sannsynlighet her i Norge i forholdsvis nær framtid ble det største forbruksområde for den alminnelige elektrisitetsforsyning.” Her viser vi en liten kavalkade av ovnen som oppvarmingskilde, sakset fra diverse avisannonser gjennom tidene.

Kjøleskap: Det var først etter krigen at det ble alminnelig med kjøleskap i husholdninga til folk flest. Til å begynne med ble disse importert fra utlandet, men i 1951 kom det første norsk-produserte kjøleskapet. Dette året ble det solgt tilsammen 3000 kjøleskap i hele Norge. Men fra nå av økte salget kraftig, og i 1957 ble det omsatt 60.000 kjøleskap. Denne annonsen som er klippet fra damebladet “Alle kvinner” er fra dette året. Markedsførerene visste tydeligvis hvor de skulle henvende seg for å få solgt produktet sitt. Først på 1960-

tallet hadde ikke mer enn 40 prosent av de som hadde tilgang til strøm eget kjøleskap. Toppåret var 1969, da det ble solgt 130.000 kjøleskapet. Samme året solgte også en rekke andre elektriske artikler meget godt. Grunnen var nok at momsen skulle innføres året etter, og siden hvitevarer var nokså dyre, gjaldt det å spare penger der man kunne. På slutten av 1950-tallet kom de første dypfryserne på markedet. I 1960 ble det omsatt 5000 frysebokser, i toppåret 1969 hele 100.000 stykker. Støvsugeren: Den første støvsugeren kom til Norge i 1910. For de fleste lå slike investeringer langt frem i tid. Med tida ble boligstandaren bedre, støvsugeren ble billigere, og nest etter ovnen kjøpte mange seg denne maskinen.

Brann Kongsfoss 3. august 1963. Foto: Peder Rothli og Lofotmuseet.

November 1921: Styret i Svolvær Elektricitetsværk søker bystyret i Svolvær om garanti for et lån på 2,5 millioner kroner, og skriver i sin søknad blant annet: ” Vi anser det håbløst at opnå lån uten kommunegaranti, da alle de muligheter vi har prøvet har slaat feil, og har alle vore bestræbelser været frugtesløse. Paa den anden side tør vi haape at det ærede Bystyrets medlemmer er enig med oss i at Elektricitetsverkets betydning for Svolvær by er saa stort at Bystyret finder at kunne stille den ansøkte garanti.” Det gjengis også et brev fra overingeniøren for Nordland fylkes electristetsforsyning har sendt NVE: ”Svolvær Elektricitetsverk er det eneste større kraftanlæg i Lofoten. De øvrige elektricitetsverk i dette distrikt er faa og smaa og spiller en underordnet rolle.”

Radioer: Like etter forrige århundreskifte begynte man å eksperimentere med radiotelegrafi, og i 1906 ble det opprettet “traadløst” telegrafisk forbindelse mellom Sørvågen og Røst. I 1910 fikk også Værøy sin stasjon. Radiotelegrafen ble etterhvert tatt i bruk på hurtigrutene, og fram mot 1920 ble det bygd en rekke radiosendere langs norskekysten. Det var først og fremst de største passasjerskipene som hadde radiotelegrafi. Fiskerne på sin side benyttet landstasjonene i denne omgang. Etter at Geofysisk Institutt ble opprettet i Tromsø i 1919, begynte man å organisere værvarslingstjeneste. I november 1923 tok man til å sende tre daglige værvarslinger fra Tromsø. Tromsø Kringkasting ble etablert i 1927, og man innledet et samarbeid med Geofysen. I 1933 overtok NRK kringkasteren i Tromsø og satte inn kraftigere sendere. Det var da for alvor at folk, og ikke minst fiskere, forsto hvor viktig værvarslingene var for kystbefolkninga. Folk anskaffet seg radioapparater, og der det ikke var strøm, benyttet folk batterier, som ble oppladet hos venner og bekjente som hadde slik tilgang. Mange fiskere hadde radioen permanent installert i fiskebåten. Her viser vi et par eksempler på radioer annonsert i avisene sist på 1930-tallet og på 1950tallet. Mange flokket seg rundt radioapparatene når de mest populære programmene gikk på lufta, særlig på lørdagskveldene. På disse tidspunktene var det nesten ikke folk å se utendørs.

1922: Lensmand R. Justad på Leknes får innlagt lavspent likestrøm. Samme år får selskapet North Cape Coorporation på Ballstad strøm.

2007. Selskapet kjører en bevist strategi knyttet til å konkurrere i lavprismarkedet, samtidig som det kjører flere utviklingsprosjekter for å imøtekomme kundenes behov og for å effektivisere driften.

nyansettelser. Styret i Lofotkraft Holding AS består av 11 medlemmer, 8 aksjonærvalgte og 3 ansatte representanter. 4 av de faste representantene og 4 av vararepresentantene er kvinner.

Selskapet hadde i 2008 et overskudd på kr 5,4 mill.

Forurensing av det ytre miljø

Lofotkraft Vind AS

Lofotkraft Vind ble etablert i 2004. Lofotkraft og Narvik Energi eier hver 50 % av selskapet. 12 Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for vindkraftproduksjon i Lofoten og utvikle slike prosjekter. Selskapet arbeider for tiden med tre prosjekter, Gimsøya onshore, Gimsøya offshore og Lofoten havkraftverk. Forhåndsmelding for alle tre er sendt NVE. Nordland Fylkeskommune har utarbeidet er plan for etablering av vindkraftverk i fylket. Denne skal på høring i løpet av sommeren 2008 og det er lite hensiktmessig å sende konsesjonssøknad for noen av våre prosjekter før denne er behandlet, da NVE har gitt signaler om at de vil avvente denne planen. Vår målsetting er å få sendt konsesjonssøknad for Gimsøya onshore innen utgangen av 2009. En viktig forutseting for dette er en positiv innstilling fra vertskommunen Vågan.

Selskapet Lofotkraft Vind AS hadde i 2008 et underskudd etter skatt på kr 380.759.

Arbeidsmiljø

Etablering av kraftanlegg, linjer og annen infrastruktur påvirker naturen og miljøet, og konsernet tilstreber å ta hensyn til natur og lokalmiljø ved gjennomføring av prosjekter. Vannkraft har som energikilde en betydelig fordel i å være fornybar, og at den ikke forurenser luft eller vann. Konsernet engasjerer seg for å redusere bruken av forurensende energibærere.

Regnskapsinformasjon

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under den forutsetning. Konsernets resultat viser et overskudd på kr 1,3 mill. etter skatt. Lofotkraft Holding AS viser et underskudd etter skatt på kr 8,8 mill. Konsernets egenkapitalandel er 76 % etter årets disponeringer. Lofotkraft Holding AS er utsatt for risiko knyttet til kurs- og renterisiko. Likviditetsrisikoen er redusert med inngåelse av en konsernkonto ordning med Nordlandsbanken AS som innehar en kredittramme på kr 160 mill. Lofotkraft Holding AS har et betydelig beløp plassert i aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes etter definerte risikorammer. Det er etablert system for rapportering av risikoposisjoner til styret. Finansposter i konsernet viser et underskudd på 11,1 mill kr. Lofotkraft Holding AS har et underskudd på finansposter på kr 7,7 mill.

Konsernet har etablert et system for gjennomføring av internkontroll. Gjennom internkontrollen skal en sikre at virksomheten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med krav i lover og Slik så det ut i branntomta etter at kraftstasjonen i Kongsfossen brant ned 28. juni 1912. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og forskrifter. Arbeidet med bruk av internkontroll som verktøy skal balanse med noter og konsernregnskap ellers fyllestgjørende videreføres. Hele HMS-systemet i konsernet blir gradvis integrert informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det er heller sammen med de rutiner som etableres som følge av kvalitetssystemet og nye kvalitetsrutiner. HMS er, og vil bli, et fokusområde ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som er av betydning ved bedømmelsen av selskapet. for konsernet. Konsernet har videreført sin IA- strategi. Sykefraværet gikk noe ned Styret foreslår følgende anvendelse av Lofotkraft Holding AS fra 6,9 % i 2007 til 4,6 % i 2008 (eksklusiv Hovdan). Det er svært Midt i Storgata i Kabelvåg. Telegrafsunderskudd: (Tall i hele 1000) få tilbakemeldinger om arbeidsrelatert sykefravær, og det er lavt tolpene har stått her i flere tiår. Men stolpene som skal transportere strømantall arbeidsulykker blant de ansatte. I 2008 var det 2 ulykker som men fram til skoler, bolighus, butikker EttEr at kraftvErkEt i LEirosEn var satt i og fiskebruk står der tomme venter Årsresultat Kr og -8.840 medførte sykefravær. Korttidsfraværet er stabilt lavt fra år til år, drift, kunnE aLLE som ønskEt dEt, sE fordEpå å bli tatt i bruk. Vi tror derfor dette bildet er tatt i 1911. LEnE dEn nyE . Utbytte ” 650 mellom 1 ogEnErgiformEn 2 %. Variasjonene i samlet fravær fra år til år skyldes gikk raskt i gang med å bygge den opp” igjen.-9.490 Den ble Og ifolkene i Kabelvåg ville ikke være dårligere Overført fra annen egenkapital hovedsak langtidsfravær, ognoe som er vanskeligluksusen. å påvirke. Sykeatter satt i drift vinteren 1912-1913. Bilder fra Kongsfossen i 1911 viser den aller første enn naboene i øst. Men det var ikke før 23. septemKongsmarka-stasjonen var ferdig i” 1921, -8.840 strakk stasjonen. i ferdoverføringer med å få ber fraværet 1910 at A/S formelt totalt ogDadisponeringer erKabelvåg omtrentElektricitesverk på nivå medvar bransjen sett. Anleggsarbeiderne erSum

FØRSTE FORSØK BRANT NED stiftet. Formålet var selvfølgelig å besørge strømforsyning til Kabelvågs befolkning. Det nærmeste fossefallet som kunne være aktuelt å bygge ut, rant ned fra Vestre Nøkkvann til Store Kongsvannet, den såkalte Kongsfossen. Vel et år senere, på årets mørkeste dag 21. desember 1911 kom kraftstasjonen i drift. Vi vet ikke hvor mange kabelvågværinger som kunne feire jul med elektrisk strøm innlagt i husene, men tar vel ikke mye feil når vi antyder at det nok var de mest velstående som først kunne nyte denne moderne

Kjønnsfordeling

turbinen på plass. Det er et stykke ut på høsten; Trærne har felt sitt løv, allerede har den første snøen lagt seg. Snart skal turbinen utføre oppgaven den var konstruert for. Men kraftstasjonen ble kun stående et halvår. 28. juni 1912 brant den ned til grunnen etter et lynnedslag. Noen dager senere, 7. juli eksisterer bare de sørgelige restene etter brannen. Bilder tatt denne dagen (se hovedbilde) viser verkets styre med bestyrer og takstingeniør i brannruinene. Man hadde imidlertid fått smaken på elektrisk kraft og

Konsernet har 113 ansatte, inklusiv 8 lærlinger. Av disse er det 91 menn og 22 kvinner. Selskapet tilstreber å rekruttere kvinner ved

28. april 1922: Generalforsamling i Svolvær Elektricitetsverk. ”Bystyret avslog behandle vort andragende om kommunens garanti.” ”Vaagan og Svolvær kommune erklærer at de for tiden ingen interesse har for overtagelse av A/S Svolvær Elektricitetsværk. Styret konstaterer at Kongsmarken kraftstation ble igangsatt 6. mars 1921 og fungerer godt. Det inngås også avtale om levering av 300 kw til Vaagan kommune, som skal utvide sitt ledningsnett til Henningsvær, Ørsnes og eventuelt Lyngvær.

man ledninger mellom kraftverkene og overførte strøm til det vesle kraftverket og videre til Kabelvåg. Det bidro nok til å skaffe kabelvågværingene tilstrekkelig med strøm i ei tid der denne varen stadig ble mer etterspurt. Den nye stasjonen i Kongsfossen kunne innvies i 1929 og hadde atskillig større kapasitet enn det gamle. Etter hvert fikk man strukket ledningene til bygdene lenger vest i Vågan, til Ørsvåg, Ørsnes, Hopen, Kalle og Henningsvær.

Fremtidsutsikter

En avklaring med OED om myndighetens bidrag i forbindelse med en eventuell ny kabel mellom Værøy og Å vil bli høyt prioritert i Svein Smaaskjær

13. juni 1922: De økonomiske problemene fortsetter for Svolvær Elektricitetsværk. Lofotens Kreditbank og Lofotens Privatbank går med på å hjelpe verket, men setter som betingelse at installasjonsforretningen legges ned og montørene sies opp.

1923: Gravdal sykehus får innlagt strøm, 138 lamper.

sert vindkraft. Det er derfor skuffende at ikke ENOVA, som er myndighetenes redskap for å støtte utviklingen innenfor fornybar energi, ikke støtter prosjektet.

konsernet. Av hensyn til samfunnene på øyene og deres mulighet for videre utvikling er dette meget viktig. Myndighetene må følge opp prinsippet de grunnsatte da de tildelte penger til fornying av sjøkabelen til Træna. Hvis ikke driver de bevisst forskjellsbehandling uten å begrunne hvorfor.

Konsernet ble i 2008 aksjonær i Nordnorsk Havkraft AS, sammen med Salten Kraftsamband, Troms Kraft og Nordkraft (tidligere Narvik Energi). Dette er et selskap som skal posisjonere Nord-Norge i forhold til utvinning av havbasert vindkraft primært, men også bølge og tidevannskraft. Potensialene er store, men det er også utfordringene. Teknologi må utvikles, myndighetene må få på plass en støtteordning for å gi incentiver til utbygger og sist, men 13 ikke minst må nett-tilknytningen for denne typen kraft avklares og utbygges. Vi mener at det er riktig å samarbeide for å løse alle disse utfordringene og posisjonere nordnorske selskap slik at størst mulig del av verdiskapningen kan tilkomme landsdelen.

Lofotkraft Holding AS eier i overkant av 10 % av aksjene i Hydra Tidal som utvikler teknologi for utvinning av energi fra tidevann og havstrømmer. Selskapet har hatt som mål å sjøsette et fullskala pilotkraftverk i Gimsøystrømmen i løpet av 2009. Finansiering av pilotkraftverket var planlagt med støtte fra Innovasjon Norge og ENOVA i tillegg til egenkapital fra eierne. Da støtte fra ENOVA uteble er prosjektet forskjøvet til 2010 i påvente av annen finansiering. Konsernet vil følge opp sin investering i Hydra Tidal og arbeide for at selskapet får støtte til sitt prosjekt også fra ENOVA. Energipotensialet i hav- og tidevannsstrømmer både i Norge og resten av verden er enormt og kan være et viktig bidrag til fremtidens energibehov. Det er derfor viktig og riktig å satse på utvikling av denne type teknologi som kan være et reelt alternativ til havba-

GUANO GA KRAFT

Svolvær, 31. desember 2008, 29. april 2009

Styret i Lofotkraft Holding AS Svolvær 31. desember 2008 / 29. april 209

Søren Fredrik Voie Styreleder

Hugo Bjørnstadengelskmennene Eva-Karinriktig Buschgode fangsterLena Ellingsen å demme opp det for A. detHamneshentes vedArnfinn konsentrerte vesle vannetStyremedlem i dalen nord for gamle fiskeværet. Dette var seg om guano. I 1892 la deStyremedlem ned Styrets nestleder Styremedlem Brettesnes. Det gikk man i gang den direkte årsaken til at ”A/S driften, men gikk atter i gang

På slutten av 1870-tallet startet engelskmennene på Brettesnes opp en etter våre forhold ganske stor fabrikk. Til å begynne med var det sildolje og sildemel som var produktet man ønsket å satse på, men da silda etter hvert forsvant fra våre fjorder,

etter noen år, men trakk seg ut etter noen tid. Et par år etter nedleggelsen var det gode fangster på lofothavet, men så fulgte sju magre. Men i 1912 var det

Brettesnes” ble stiftet, denne gang med norsk kapital. En av de første oppgavene til den nye bedriften var å skaffe seg tilgang til moderne elektrisk strøm, og det skulle

med allerede i 1913, og året etter kunne man for første gang vri om på strømbryteren på fabrikken. Men strømmen ble også brukt til de nye maskinene man hadde anskaf-

Året er 1914. Demninga og kraftstasjonen er ferdig, men det viktigste mangler. Her blir turbinen dratt opp til kraftstasjonen for å bli tatt i bruk. Nå gikk det gamle fiskeværet bokstavelig talt lysere tider i møte.

Lillian Rasmussen Styremedlem

fet seg. Og etter hvert kunne også vanlige folk nyte godt av utviklingen og få strøm innlagt i boligene sine. Svein Smaaskjær

Minikraftverket til Åsmund Pareli Brettesnes fikk sitt første vannkraftverk i 1914, med den stedlige fabrikken som byggherre. Dette skjedde i forbindelse med ei større utbygging av fabrikken på denne tida. De øvrige bygdesamfunnene på øya Store Molla måtte vente til sist på 1950-tallet før de fikk tatt den nye strømmen i bruk. Men tidlig på 1930-tallet fant Åsmund Pareli på Haversand, Store Molla i Vågan kommune, ut at han måtte gjøre noe med dette. Ved Solvang, gården hans, rant ei lita elv, som ble kalt Bondalselva. Den hadde en fallhøyde på ca. 100 meter. Terrenget tillot ikke å bygge demning på andre plasser enn helt øverst, der en bare fikk tilsig fra fjellet over. Åsmund hadde satt seg i fore å få seg strøm fra elva og gikk i gang med

Susan Berg Kristiansen Styremedlem

stor energi. Han hadde søkt råd hos søskenbarnet sitt Arne Kolstad, som var kraftverksbestyrer i Trøndelag, men var fra Haversand. Da Kolstad en sommer var på ferie i heimbygda, var han behjelpelig med vannmålinger og tips om hvorden alt skulle bygges. Dernest var det bare å bestille det tekniske utstyret som trengtes. Kraftstasjonen skulle yte rundt 16 kV - ikke rare effekten, men det var tilstrekkelig for å skaffe strøm til innlagt lys for 4 - 5 naboer, foruten egen bolig og fiskebruk. Åsmund gikk i gang med arbeidet i 1935 med tomtearbeid til stasjonen, grøftegraving for rørledninga og oppdemminga. Ingvald Hansen og sønnene Karstein og Arthur fra Fremnesvika påtok seg oppdraget. Sommeren 1934

Stein Iversen Styremedlem

17. april 1923: Brev fra høyesterettsadvokat Kvam til Svolvær Elektricitetsværk: ”Som de vil se fremsetter kreditorene et forslag til akkordmessig ordning hvorpaa svar maa foreligge inden den 25. hvis konkurs skal unngaaes.”

Ole Hammer Styremedlem

var en usedvanlig varm sommer med temperaturer på godt over 30 grader, så det lå nok igjen ikke så lite svette i terrenget rundt elva. Da dette var gjort, fikk Åsmund Pareli hjelp av maskinist Iversen fra Brettesnes til å montere det nødvendige tekniske utstyret. Så rant den etterlengtede dagen i 1935 da bryteren for første gang kunne slåes på og bringe det fantastiske lyset inn i stuene til folk. Og haversandingene var såre fornøyd med tingenes tilstand. Alt fungerte bra så lenge det var nedbør. Men demninga var for liten til å fange opp alt regnvannet, og en utvidelse ville bli uforholdsmessig kostbar. I frostperioder var det også problemer med strømleveransen, og hver vinter oppsto det langvarige barfrostperioder.

Svein Magne Andorsen Styremedlem

10. januar 1924: Styremøte i Svolvær Elektricitetsverk. ”Andragende om lønsforhøielse fra maskinisterne i Kongsmarken avsloges”.

Man kunne ha bøtet på problemet ved å bygge ut Budalsvannet like nord for Haversand. Dermed ville man kunnet få dobbel fallhøyde og større effekt. Men slikt ville bli svært kostbart. Og disse pengene hadde ikke Åsmund Pareli. Inntil videre måtte haversandingene finne seg i situasjonen, altså med strømsparing. I de problematiske periodene måtte turbinen stanses for å spare strømmen til kvelden. Og slik fortsatte det til sist på ca. 1960, da hele Østre Vågan var elektrifisert.

Jan Robert Nilsen Styremedlem

5. september 1924: Lofotens Privatbank krever at Svolvær Elektricitetsværk betaler ned på gjelden med 24.000, men styret svarer at det ikke er mulig.

Arnt M. Wither Adm. dir.

Svein Smaaskjær

5. juni 1925: Styret i Svolvær Elektricitetsværk ber bankene om å slippe å betale rente på lånene. Lofotens Kreditbank sier ja, mens Lofotens privatbank og Norges Bank sier nei. Selskapet øker inntektene med å skru opp prisene til forbruker.

Rasulykken i Kongmarka 1956 16

Odd dahl

hOldt i den ene kabelen Og

strakk seg ut fOr å ta i den andre. han trOdde at strømmen var kOblet fra...

Vi sitter hjemme i stua til Odd Leif Mareno Dahl, som er mannens hele og fulle navn, i Hartvåghaugen 7 i Stamsund. Det er en av disse knallblå høstdagene da lufta er så skarp at det stikker litt i halsen hvis du drar pusten raskt inn. Vi har fått kaffe og lefse.

– Pappa lurte fælt på hvordan det skulle gå når jeg lånte så mye. Den første årslønna mi i kraftlaget var på 10.000. men jeg følte at jeg hadde en trygg og god arbeidsplass. Jobbet du i kraftlaget så var du fremfødt, som vi sa. Likevel; om vinteren spedde Odd på lønna med å skjære filet hos Vagle og JM. Det måtte til for å kunne forsørge familien, som snart inkluderte tre barn. – Da vi flyttet inn i 1956 hadde vi et kjøkkenbord og to margarinkasser til å sitte på, men du kan tro vi var stolte av det huset, smiler han.

Odd har levd et langt yrkesliv ”i kraftlaget”, først i 1950-årene var preget av gjenreisingen etter krigen, Tennesanlegget, deretter i Lofoten Kraftlag og så i og et viktig element i utviklingen av nasjonen var å få Lofotkraft – og han husker godt starten. elektrisitet ut til den minste avkrok. Tennesanlegget var åpnet i 1937 og leverte på den Odd og de andre oppdragene tiden strømmeni til Vestvågøy. I onsdag tillegg var det noen Rasulykken Kongsmarka 7. mars 1956 av Forjernarmering. I hvertlinjearbeiderne av bygningensstohjørner var i kø; i 1953 linjen fra Skjelfjord til Nesland, i 1955 til små private anlegg på steder som Eggum og Saupstad, Odd Roald Strand (Fra Årbok for Vågan 1989 det imidlertid støpt en armert pilar som Kangeruren, i 1956 til Valberg kommune og i 1957 til og hos “han Dahl” i Nusfjord. Væreierne var alltid tidligNatten ute med til 7.strøm. mars 1956 går det flere store snøskred Borge. forsterkning. Taket var valmet, og lå altså ned på Sommer som vinter i all skags vær; det var knallhardt – Svigerbroren min, Normann Vian, hadde tilsynet været gesimsen alleutført sidene. Bygningen vari dag avdelt fysisk arbeid,på ofte med et utstyr vi vil av her ii Lofoten-Vesterål-området. Stamsund, og han trengte avForandring og til hjelp,i så jeg trekke på smilebåndet av. fikk noen strøjobber som linjearbeider når det skulle utover kvelden den 6. endrer de fra før labile en betongvegg i lengderetningen. Denne skilte – Vi måtte kjøpe våre egne arbeidsklær og noe settes opp to-tre stolper for å strekke strøm frem til detdiverse ikke snakk om.trappeoppganger, Etter hvert fikk vi et hus. Men mellom det var ikke før i 1952 at fast jobb. verneutstyr forhold nye snømasser ogjegdetfikk gamle forgangenvar med rom og gratis hansker, det kan jeg huske. Og jeg husker da vi – Hvordan var arbeidet til en linjearbeider? underlaget. lengre mildværsperiode i januar ble fikkfrahjelmer. maskinhallen. bygningens motat fjellet var Det var Iså uvant å ha ende dem på de ofte – Det var hardt En fysisk arbeid. Ikke noe for sveklinger. ble liggende igjen i bilen. Alt foregikk for hånd, selvsagt. etterfulgt av til dels sterk frost. Det var så godt det i første etasje transformatorrom i armert Men stolperøysern og boremaskMin jobb var å ”pekk på feiseln”, “Det var inen var fremskritt, grave hull og reise stolpene. Vi på kraftstasjonen skareføre at maskinistene i hardt betong. Kontrolltavlen varteknologiske plassert på veggen i og noen ganger var det også mulig jobbet i lag på to og to, og som fysisk arbeid. Ikke I annen Kongsmarka brukte maskinhallen. etasje å bruke bil. var bryterrommet. I regel gikk det greit, men sykler noen til og fra stasjonen. vi transportere 10-12 ganger var stolpene så lange at vi noe for sveklinger” Dette skareføret gikk helt til topps i fjellene. Siste maskinhallen sto–meters toSkulle aggregater hvert på 550 KW, stolper opp på fjellet, så ikke maktet med dem to mann, satteDe vi ble neddrevet bolterav oppe i fjellet og så da å stoppe densterkt førstesnøfall fra skiftende delvaravdet februar var det tilsammen 1100 KW. turbiner hver nede ved veien. Så strakk vi wire og monterte blokk, og beste forbipasserende som så fikk ”stå på rota”. vindretninger, hovedsaklig fra nordvest. Det la seg ogpåså800 HK. Generatorspenningen var på 3000 Volt. ble stolpene, som kunne veie over 200 kilo, dratt når lastebilen Strømmen kom etter det Odd kan snødde erindre itil opp store snømengder, og det ett.folkDet ble oppover Da samkjøringen komkjørte i gangfremover. pa 50-tallet, ble det flest i Stamsund i 1937. Væreier J. M. Johansen var den Men Odd Dahl hadde bestemt seg for atDenne han ikke sometter sto bak. hvert problematisk å holde veiene i byen nødvendig med en sekundærstasjon. ble ville grave hull og være linjearbeider resten av livet. I – ”JM” drev stort med fiskekjøp, guanofabrikk og tranåpne. Brannvesenets protokoll for denne perioden oppført i umiddelbar tilknytning til kraftstasjonen. voksen alder dro han derfor til Harstad for å ta utdandamperi, og trengte derfor elektrisitet. Deretter kom nelse elektromontør. ville de private, om det på den tiden gratissnø å fortellermen om selv kontinuerlig arbeid med var å rydde Denpåbleyrkesskolen, bygget ettersom høyeste standard iHan armert avansere, og det gjorde han, til arbeidsformann, og få lagt strøm frem til husveggen var det mange som forigjen. å holde Til sistikke gikkha betong. Selv den bleetter knust senere oppsynsmann at av hanraset! haddeMen tattden sin eksaholdt Minhydrantene far var en avtilgjengelig. dem. Han skulle men. De siste årene i Lofotkraft hadde han tittelen nåkka strøm, sa han. folk mann beholdt formen og beskyttet dermed transformaovermøntør. – Hvorfor ikke?av huse og holdt dugnad for at byen det utbyggingen som er hans beste – Fordi ikkesnø varned. så mye penger blantog folk. Han ikkedet skulle Været var kaldt tørt! I fjellet Likevel tor ogerinstrumenter sompåvarFygle i bygningen. Dessuten Lofotkraft-minne. Stasjonen var gammel og nedslitt. visste at selv om strømmen kom gratis til veggen, la det det segåmengder med tørMen snøhan oppå I var det tilknytning til kraftverket endet maskinistbo– Det var istort den dagen vi tok i bruk nye så kostet kjøpe lyspærer. ga skaren. seg etter nye kontorer, lagerbygg og kantine. Det var hvert, og vi fikk både strøm og lys. Det var bare to-tre Kongstindenes sørhelling “hang” den i det svake verkstedet, lig og lagerbygninger. var et viktig fordiverse oss som jobbet her ute Kongsmarka i vest-Lofoten. lyspærer, men du verden; det var jo en revolusjon i Dapopulært bygdene rekreasjonsområde hadde fått strøm gikk inn og i forhold parafinlampene. festettil på skaren. Lite skal nå til for å utløse forselskapet folk i byen, en ny fase, vedlikehold. Kundene hadde skaffet seg Men strøm var på den tiden et ustadig fenomen. katastrofen!regulerte Det lille ofte kom tilgangen utover senkvelden mange hadderedskaper, hytter der. En rekke av disse ble tatt flere moderne strøm var allemannseie Naturkreftene på sin egen6. fikk etter hvert tv, vaskemaskin og måte - og så var det ”veppa”. mars. Raset gikk i følge brannvesenets protokoll kl. og avethvert raset. hjem Samkjøringsutbyggingen førte til at det støvsuger. – ”Veppa”? Jo, det var en strømmåler. Du betalte for Tålmodigheten kundene var også mindre. Strømså og så mange watt forbruk, dersom du kom over, 0047.0 Kraftstasjonen varogbygget i sakalt måtte strekkestil linjer innover Kongsmarka til brudd var en irritasjon og måtte i alle fall ikke vare for så gikk strømmen. Da måtte du slå av noe for å få den Ålesundmur. Det vil si at steiner på en halv-meters sekundærstasjonen. Strømmen kom i første lenge. tilbake. – Vi jobbet fra i perioder så mye som vi gikk baredet klarte. tykkelse var lagt oppå hverandre med mortel omgang Kvitfossen. Dessuten to 20 Vi opprettet vaktsystem og vi ble flere ansatte. Det Med fast jobb i kraftlaget følte Odd at han hadde varkilovoltslinjer likevel ikke alle vi oss frem, spesielt en sikker fremtid. Han hadde ei flott jente fra mellom. På innersiden varmøtt veggen pusset med frasteder Kongsmarka til byen. Alle på tre vinterstid, og da var det bare å spenne på seg skiene Hamarøy, og i 1953 giftet han seg med sin Hjørdis. De kalkmortel 10 15 cm. tykt. Veggen hadde ingen linjene gikk i lia under Kongstindene. På stasjonen og gå, med stolpeskoene og noe småverktøy i sekken. bygde huset i Hartvåghaugen og Odd hadde mot til å Kunne vi ikke løse problemet der og da var det bare gå i banken og låne 20.000 kroner til prosjektet.

1934: AS Tennesanlegget i vest-Lofoten stiftes. Anlegget står ferdig i august 1937 (også Krokvannet).

1934-35: Saupstadfossen-anlegget i Vestvågøy blir ferdig like før jul 1935. Det leverer kraft til Bøstad, Liland, Tangstad og Undstad.

1935: Åsmund Pareli på Haversand i Vågan kommune bygger kraftverk til seg selv og naboene. I drift til slutten av 1950-tallet.

å komme tilbake på ny skitur dagen etter, med riktig verktøy. Du skjønner sikker at det var en lettelse da vi fikk den første snøscooteren. Sju-åtte direktører; det er det Odd Dahl regner med at ha har ”slitt ut”, som han sier. Tormodur Dahl var en av dem. – Jeg var de ansattes representant i styret i flere perioder, og hadde gleden av å jobbe sammen med Tormodur Dahl, som jo var en frisk herremann. Han var sånn at han lett kunne snakke med alle han møtte, og han ble godt likt av oss ansatte, ikke minst fordi han ”hadde brukt nævvan sine”. Æ likt han pinadø godt, han Tormodur Dahl. – Jeg likte å arbeide i styret. Man fikk jo et godt innblikk i hva som selskapet. Det hendte jo at var det bare enrørte mannseg paivakt. Om kvelden 7. mars vi var uenige, men stort sett var det veldig interessant. hadde maskinist Reidar Strand gått på. Han hadde En av de store endringene på 60-tallet var etableringen av Lofotkraft - etpå selskap samlet en spesiell oppgave dennesom vakten. DetLofoten. skulle Det mener Odd Dahl var fremsynt. børster den ene dynamoen. Han kanogikke –skiftes Vi ansatte var på opptatt av det som skulle skje, jeg tror de fleste så det som en fordel. Vi ble et større og koble aggregatet ut for det er blitt sent på kvelden, mer robust selskap, og vi måtte ha inn strøm fra øst.Vi trengte pengermindre. og større linjer, såAksel det var et helt og forbruket Maskinist Ekrem, somriktig trekk, mener jeg. Og en ting til; det har aldri vært noe bormellom på åsryggen stasjonen,ikke synes velsom tull øst ogovenfor vest i Lofotkraft, sånn med kommunene.

kvelden blir lang, og han sier til kona Charlotte at

Ihan Hartvåghaugen kaffekoppene kommet tar en tur tilhar stasjonen og gir Strand enog gått. Lefsene er nydelige. har merket på flere ting at ville noe jeg –håndsrekning. Jeg har trivdesDe veldig godt i kraftlaget, ellers ikke blitt der i 40 år. Jeg har arbeidet hardt. 8 timer, 10 er galt. Lyset har nok blafret idet linjene slår mot timer 12 timer; det spilte ingen rolle. Jeg var arbeidsnarkoman. jegbrutt. har hatt hverandreMen og blir Da eimågod velhelse. generatoren – Og du husker godt.... som var i gang ha ruset opp når belastningen ble det, – Ja, ska mainn håill hauet klart, så må man jo bruk hehe. borte. Deres første tanke er da å kutte ut linjene til Sier byen.han. Strand rekker fram til tavlen og får koblet ut Og så forteller han historien om hvordan det er å få de to bylinjene. raset over dem! 230 volt gjennomDa enerveltrent kropp på Det 186 rammer centimeter. endeveggen opp mot fjellet, går over denne og – Jeg sto i stolpeskoen, høyt oppe i stolpen og trodde bryter ned taket.varStasjonen fylles meddu snebare holder jo at strømmen koblet fra. Så lenge i en kabel, så går det bra, men når du tar i den andre, samtidig alt utstyr frajeg bryterrommet i i så leder dusom strøm, og detsopes var det gjorde. Jeg satte åannen rope, og kombak meg ut av skoene og og uti trodde jeg kunne etasje kontrolltavlen maskinfalle ned, forteller han. hallen. Lufttrykket må hanevene. vært enormt. Men Odd fikk ikke åpnet De var Det låst rundt hver sin strømlinje. Den 186 centimeter lange sprenger ytterveggene utover. Det eneste står kroppen hang og dinglet i strømlinjene. Detsom var da arbeidskamerat Normann Vian slengte opp ei talje igjen er maskinhallens servegg og betongskilsom snurret seg rundt beina hans, slik at han kunne leveggen. Bare rommene i første etasje opp mot dra Odd ned. – Jeg smalt i bakken og slo meg noe djevelsk i baken. øvre endevegg er inntakt. Dette gjelder – Og dro rett hjem? –transformatorrommet Nei, vi jobbet videre. Det sånn det var på den somvar er bygget i betong. Da tiden.

lyset gikk, ville Langfeldt ringe til stasjonen for å få

Edd Meby vite hva som var galt. Han får ingen forbindelse og

ringer til gårdbruker Olsen i Kongsmarka og ber om at en av dem må gå inn til stasjonen og

28. mai 1938: Styremøtet i Tennesanlegget aksepterer tilbudet fra S & C. Sverdrup om bygging av lavspentlinje fra Bunesfjord på betingelse av at firmaet eier linjen til denne er betalt, og at den betales av abonnentene direkte til Sverdrup.

1937: Tennesanlegget AS åpnes. En milepæl i kraftforsyningen i vest-Lofoten. Forfjord og Krokvann bygges ut. Tennes må imidlertid kjøre med streng rasjonering i påvente av utbyggingen av Krokvann.

undersøke hva som har skjedd. Frode Olsen, den gang 23 år, legger i vei. Dagen før hadde det vært frost og tørrsnø med ypperlig skiføre. Nå, omkring kl. 1 om natten, var det kladdeføre og svært tungt å gå. Da han kom til sideveien til Larsenhytta, forandret underlaget seg dramatisk. Natten er svært mørk, så han ser lite. Men han er klar over hva som har skjedd. Skreda har gått i Josvadalen, tatt med seg, kraftlinjer og hytter og ført det hele ut over Larsenmyra som han nå er midt ute på. Forseringen er vanskelig. Store snøballer hindrer fremkomsten. Det minner om isskruing. Skrea har ikke stanset før i motbakken opp mot “Astridhaugen” som Larsenhytta står på. Senere viser det seg at raset har gått mellom 300 og 400 meter forbi veien og over Mel-lomvannet. Det startet oppe under Kongstindene, blitt delt i to av høydedraget mellom Josvadalen og stasjonsområdet. Det har ikke gått lenger vest enn at det bare såvidt omfatter rørgaten. Kraftstasjonen står således helt i utkanten av skrea. Bare 6-10 meter vest for stasjonen er terrenget uberørt. Men isen er knust 300 meter utover vannet. Der ligger det rester av skog, murbrokker fra stasjonsbygningen, deler av maskinistboligen og Langfeldts hytte. Ved Skogstua er han ute av raset og inne i det vanskelige kladdeføret som tidligere. Han strever seg frem til Ekrems bolig og går inn. Fru Charlotte Ekrem er alene og forteller at mannen hennes er på stasjonen sammen med Reidar Strand. Fru Ekrem sier at hun ikke har lagt merke til noe spesielt. Bortsett fra at strømmen var gått, hadde I dag er Odd enatsprek hun ingen grunnDahl til å tro noe var galt. Frode pensjonist, som gjerne forlater henne og fortsetter bruker tiden til å skytede par hundre metrene garn. Foto: Edd Meby frem til stasjonen. Han skulle ha hørt den summende lyden for lenge siden, i hvert fall skulle han ha sett lys, men det er stummende mørkt. Det skal være både lys og lyd fra stasjonen selv om forbindelsen utad er brutt. Så kommer han inn i raset på nytt! Han kjenner seg ikke igjen i terrenget. Alt er forandret, og han får en økende følelse av at noe er alvorlig galt. Ved stasjonen stanser han og hojer inn gjennom åpningen. Det går en stund før han blir klar over at han allerede er innenfor stasjonen. Det er skilleveggen mellom forgangen og maskinhallen han har foran seg. Han aner de kreftene som har vært på ferde, og han feller seg liten der han står. Han kommer seg inn Odd og Hjørdis giftet seg i gjennom 1953. åpningen i skilleveggen og står nå inne i maskinhallen på toppen av en enorm snømengde. Veggene var Mareno borte, og de mørke blytunge skyene Odd Leif Dahl Kraftlagsarbeider fra 1952-1994 over han. Det eneste han hører er et silder av vann Bor i Stamsund. Aktiv musikklivet mange noe stedsi fra. Han hojeri på nytt,år. men får ikke noe Dirigent i Stamsund Hornmusikk, svar. Han aksepterer hva han Fygle har ant en stund nå, Leknes Musikkforening, skolekorps og Svarholt skolekodet blir ikke noe svar å få. Pa tilbaketuren er han rps. Syngerfruennå i Stamsund innom Ekrembass og forteller hva han har sett. Men Sangkor. han kan ikke være sammen med henne, og hun Tidligere leder i ungdomslag, vannverk og medlem i forstanderskasier at han bare må komme seg tilbake og gi pet i Stamsund Sparebank.

beskjed. Han vet det er galt å forlate henne alene, men han kan ingenting annet gjøre. Han husker lite av tilbaketuren, men den har nok gått raskere ettersom han hadde sine egne spor å gå i. Han er hjemme igjen ved 2- tiden og ringer Langfeldt og gir rapport. Nå skjer tingene fort. Langfeldt ringer politiet som varsler brannvesenet og det nettopp reorganiserte Svolver Røde Kors Hjelpekorps. Han varsler også formannen i styret for elektrisitetsverket, Arne Berg, og sier de må dra oppover til stasjonen. “Det ma være hendt noe fryktelig”, Arne Berg minnes at han står på veien og venter på Langfeldt. Langfeldt kommer på ski med en kraftig elektrisk lykt og med en lang, sid frakk, han så ut som en russer. Da de kommer inn til stasjonen, har de omtrent samme følelsen av uvirkelighet som Frode Olsen hadde. Nå strømmer hjelpemannskapene til med graveredskap og lys, lommelykter og petromakser. Klokken har nå passert 4. Bjarne Bremnes, leder for hjelpekorpset, sier at snøen var så hardpakket at det var svært vanskelig å få spaden ned gjennom den. Den var som gips. Snømengden var fire meter dyp i hatten. Takkonstruksjonene og utstyr fra bryterrommet vanskeliggjorde arbeidet ytterligere. Første oppgave var selvsagt å finne de to maskinistene. Ingen ventet imidlertid å finne dem i live. De konsentrerer seg om området foran instrumenttavlen, og ved 8-tiden om morgenen ble Strand funnet der. Ekrem ble funnet lenger ute på gulvet, trolig på vei mot tavlen for å assistere. Bylege Borgen som var blant de første som kom til stasjonen, måtte konstatere at han ingenting kunne gjøre. De omkomne ble umiddelbart brakt til Svolvær Sykestue. Da Frode Olsen hadde spist og kvilt seg, legger han på nytt turen innover. Han får

1938: Driftsbestyrer H. Grønhaug i Svolvær Elektricitetsværk legger frem sin meget detaljerte plan for en samlet strømforsyning for hele Lofoten, en plan som ligner mye på det som senere ble Lofotkraft. Planen blir avvist av Vaagan herredstyre. Et lignende forslag var også fremmet av driftsbestyrer Smith Isaksen i 1921.

nå følge av sin nabo Arthur Svaleng. Han er ikke på tur til stasjonen, men han går inn til fru Ekrem og blir hos henne til hun allerede ved sekstiden forlater Kongsmarka for å dra til sin datter i Kabelvåg. Det hadde da gitt beskjed til lottekorpset i Svolvær ved sin leder, fru Kyllingmark. Skulle arbeidet med å finne de savnede dra i langdrag, ville det bli nødvendig med forpleining. De var klar til å forlate byen da transporten med de omkomne kom ned. Det var da ikke lenger aktuelt med lottenes bistand. Den automatiske stengemekanismen, den sakalte “rørbruddsventilen”, hadde fungert som den skulle. Da maskinene ble ødelagt, fikk vannet fritt løp. Når hastigheten på vannet blir større enn et maksimum ventilen er innstilt på, stenger det vannet i turbinrøret, men den stenger ikke helt. Hadde den det gjort, ville lufttrykket klemt røret sammen nar røret var tomt for vann. Ventilen måtte nå stenges helt. Langfeldt henvender seg til Magnar Pettersen og Emil Olsen, begge kjente fjellldatrere, om de ville gå opp til tunnelåpningen og måke seg frem til luken og komme seg inn til ventilkammeret. Der skulle de stenge ventilen manuelt samtidig som de skulle åpne avluftningsventilen. De la i vei med hver sin spade langs rørgaten. Spenningen var meget stor. Det kunne løsne nye ras når tid som helst, og da ville de to ikke være levnet store sjanser. Men turen gikk fint.Vel oppe begynte de å måke seg ned til omtalte luke. De måtte 4 1/2 meter på skrå nedover før de fant den. Da de hadde fått den opp, var det et greitt arbeid å komme til ventilkammeret og utføre det de skulle. Etterpå gir de seg tid til å studere raskanten. De sier at den var omtrent halvannen meter høy og hadde startet hundre meter under høyeste kammen mellom Store og

DA ODD FIKK 230 VOLT GJENNOM KROPPEN

2. januar 1939: Styremøtet i Tennesanlegget avslår søknaden fra Opdøl bedehus (som på denne tiden benyttes til skole) om gratis strøm ut over de tidligere lovede 300 watt. Styremøtet beslutter også å utvide aksjekapitalen til 185.000 kroner.

22. august 1939: Styremøtet i Tennesanlegget avslår kravet om å bygge linje til Apenes og videre til Steine for de ikke finnes midler. Som ekstragodtgjørelse til styret vedtas at hvert styremedlem får kroner 1000 i form av aksjer, som fordeles til Cato Sverdrup, Kr. Hansen, A.M. Pettersen, J. M. Johansen, Hartvig Sverdrup og K. Rørtveit.

Lille Kongstind. Raskanten var flere hundre meter personlig til fabrikken i Tyskland for å få levert de lang østover. De to karene viste stort personlig mot nødvendige deler så fort som overhodet mulig. ved denne ekspedisjonen og ble også sammen Han presterte det man kunne forvente av han. med andre rost for sin innsats senere. Ikke bare har Leveransen til Kongsmarka kraftstasjon i Lofoten i det vært enorme snømengder i bevegelse, men Norge fikk første prioritet! Sekundærstasjonen ble den har også hatt en helt utrolig fart. Landbruksogså måket frem. Som tidligere nevnt var den departementets rasekspert, Gunnar Ramsli, som knust, men den hadde beholdt formen. Is og snø kom til Kongsmarka senere, mener at det var et måtte nå fjernes fra instrumentene. To fagmenn såkalt tørrsnøras, “mjøllskred”, som hadde hatt en fra leverandøren “Proton” kom nordover og tok seg fart av minst to ganger orkans hastighet. Orkan av restaureringsarbeidet. Linjearbeidet kom også i har en fart av 63 knop eller 116,67 km/t. Det betyr gang straks. Det ble utført av elektrisitetsverkets at raset har hatt en fart på over 230 km/t. Denne egne folk, men også her kom soldatene og deres 18 trykkfronten er i seg selv katastrofalt ødeleggende. utstyr til stor nytte. Mastre ble brakt frem, tromler Bak raset kommer så en tilsvarende lavtrykksbølge med hun-drevis av meter med kraftledninger ble ange ødeleggende. vil kanskje Som lureden på flinke hvilke rolle spiller som ikke erMmindre braktkunsten pa plass. Linjen ble bygget pa enkleste mate. lofotkraft tilbake på 100 års drift. ett og pgaendenår organisator Langfeldtskal var, se hadde han 0stligste enden av skrea hadde kuttet linjene i lia navn peker seg ut; neMlig kjell gabriel langfeldt, allerede 7. mars vært i kontakt med den militære ovenfor veikrysset til Larsen-hytta. Derfra ble Mannen soM bestyret svolvær elektrisitetsverk fra overkommando i Harstad om å fa tildelt et linjen lagt i rettsoM strekk stående en over Larsenmyra mot 1927 til 1962. i ettertid er han blitt kompani ingeniørsoldater med nødvendig utstyr Skogstua. Arbei-derne av de helt sentrale aktører når det gjelder å koble grov seg ned til bakken og ledende kunstnere . og kjøretøyer. Allerede dagen etter ankom til til lofoten satte stolpene rett pa grunnen, i en aystand av fire Svolvær to av Hærens landgangsbåter med 69 meter. Pa toppen ble detforlagt en tverrstokk, og pa kunstnere, og det falt seg naturlig han I nyere norsk kunsthistorie er Langfeldt blitt å invitere den demmontert til Lofoten arbeidsop-Slik fikk man to kjent somingeniørsoldater ”ingeniøren somogsamlet kun-De hadde menige derespå befal. seksforisola-torer. phold under Lofotsesongen. Langfeldt kom stnere.” Men la oss starte med begynnelsen. foruten store mengder tungt utstyr også med selv seg med kraftlinjer med en stolperekke. i Bildende Kunstneres Styre somDet var som Langfeldt ble født i Høllen i Søgne i 1890. stemmeberettiget etter å ha deltatt på Familien flyttet til Kristiansand da han skulle to weasler. Selv om den ene stadig var ute av drift tidligere sagt store sno-mengder pa Larsenmyra. Høstutstillingen fem ganger. En viktig terskel begynne på middelskolen, og i 1809 tok kunstnere fordi matte det ga make innpass han eksamen Skiensfjordens mekaniske på grunn av ved teknisk svikt, var den andre til for datidens Linjearbeider¬ne seg 4 til 7 meter blant de juryerte og etablerte og fikk en viss Fagskole. uvurderlig hjelp under det krevende arbeidet som ned for de nadde bakken. Det er ulike utsagn om innflytelse. Han flyttet deretter til ble Oslo og arbeidet ble utført. Soldatene forlagt i hytter i hvor dyp snoen var pa myra. Noen me-ner at det – Langfeldt kjente kunsthistorien godt, og hos Siemens samtidig med at han dyrket riktig steder å si at var han10 bygde sittDet virke sin interesse forDeres kunstførste ved åoppgave ta kveldsunderKongsmarka. var å ryddedet vil være enkelte meter. var nødvendig at på tradisjonen som ble innledet med besøk visning i frihåndstegning ved Den Norske maskinhallen for snø og rester etter takkonstrukarbeidet gikk kontinuerlig og i minst mulig grad av nasjonale kunststørrelser som Sinding, Kunst- og Haandverksskole. Året etter Krogh og ble Kittelsen påavslutten av 1800-tallet. finner vi og hanbryterutstyret. som student ved den tekniske sjonen Det viste seg at begge hindret uvedkommende forhold. Peder Alle hentet viktige impulser fra Lofoten, og høyskolen i Karlsruhe i Tyskland, hvor han rundt ble uteksaminert elektroingeniør i aggregatene varsom sterkt skadet. Langfeldt måttedet var spesielt Rothli miljøet kan huske en lofotfisket episode dahan journalister hadde 1914. Han arbeidet i Tyskland i tre år, og i følge datteren Anne Marie Langfeldt var det i løpet av disse årene hans sterke interesse for billedkunst vokste fram i et svært aktiv kunstmiljø. Etter opphold ved nikkelverket i Evje – hvor han giftet seg med Gudrun Arnesen i 1918 – var han driftsbestyrer ved Eidefoss Kraftstasjon i Vågå fram til han ble ansatt i en tilsvarende stilling ved Svolvær Elektrisitetsverk. Hit kom han i 1927 sammen med hustruen og datteren Anne Marie som da var 8 år. Det tok ikke lang tid før folk kunne iaktta den ivrige amatørkunstneren med staffeliet sitt på ulike plasser i byen. Langfeldt nøyde seg ikke bare med å sørge for driften av e-verket. Gjennom dagbøkene han førte kan vi følge en mangslungen aktivtet. Elektristetsverket solgte komfyrer, og i tillegg startet Langfeldt sin egen geskjeft som radioforhandler. Vær og vind og forhold som berører strømforsyningen ble nøye nedtegnet, men også datoer for besøk av kunstnere og forhold som hadde med egen kunstnerisk utøvelse ble omtalt i dagbøkene. Kunstneren Dagfinn Bakke (75) kom til Svolvær i 1956, og lærte Langfeldt å kjenne som intendant for Kunstnerhuset på Svinøya: - Han var det naturlige midtpunktet i alt som hadde med kunst å gjøre i byen. Han var den sentrale aktør i arbeidet som ble nedlagt for å bygge Kunstnerhuset på Svinøya som stod ferdig i 1953. Det skjedde i et hovedsakling norsk/svensk samarbeid tuftet på arven etter Anna Boberg som hadde satt opp sin malerhytte på Svinøya. Gjennom mange år var nettopp svenske kunstnere de flittigste brukere av huset.

var opptatt av å formidle. – Vi kan bare forestille oss hvordan det var å komme til Svolvær under lofotsesongen i førkrigsårene. Tusenvis av fiskere hadde sin base i byen, og de visuelle inntrykkene må ha vært sterke. Lyset som er på vei tilbake, de gule oljehyrene og havna stappfull av seil. Et yrende liv i byen. Jeg vet at folk som kom senere – for eksempel Rolf Nesch – skapte kunst som var sterkt preget av disse inntrykkene, sier Bakke.

En annen veteran, Odd Helmersen (86), forteller nettopp en slik historie fra like etter krigen da han var ansatt som en slags altmuligmann hos Rødsand: - Jeg var sjåfør og ble bedt om å være omviser for en svensk kunstner som kom til byen. Han vandret stort sett baklengs gjennom gatene i snøtjukka for å få med seg alle inntrykkene, og han laget ustanselig skisser i blokka han hadde med seg. Jeg måtte fysisk støtte han så han ikke kolliderte med andre eller datt på havet. Plutselig letner det akkurat i området rundt Svolværgeita, og han mistet både mål og mæle. Senere fikk jeg et postkort hvor han fortalte at han hadde fått det han kalte “nervskakning” etter de mange og sterke lofotinntrykkene, erindrer Helmersen. Kjell Langfeldt maler i Svolvær havn. Ut fra bakgrunnen kan det tyde på at han er på Lamholmen. Bildet er utlånt og gjengitt med tillatelse fra Nordnorsk Kunstmuseum, og er å finne i katalogen ”Fra Paris til Svolvær” utgitt til utstillingen i 2006.

Fortsettelse på side 20.

Bakke mener at Langfeldts viktigste innsats ligger innsatsen han Bildet gjordetilhører for å hente Ca. 14i den dager etter raset. Peder Rothli / Lofotmuseet. sentrale kunstnere til Lofoten: - Som aktiv amatørkunstner hadde han behov for å hente impulser fra etablerte

11. september 1939: Generalforamlingen i Tennesanlegget avslår søknaden fra Borge, Valberg og Gimsøy om utbygging fordi anlegget på det nærmeste er fullbelastet og selskapet ikke har økonomisk evne. Mot en stemme – som avgis for apoteker Dundaas – blir A.M Pettersen gjenvalgt som styremedlem.

fatt overtatt den ene brukbare weaselen for å fraktes inn i rasområdet. Dermed ble arbeidet forsinket og formannen Rolf Rothli ble rimeligvis mektig vred over denne misbruk av materiellet. Skulle journalistene inn i Kongsmarka, fikk de bruke apostlenes hester og ikke forhindre arbeidet. Det gjentok seg ikke. Trådene ble etterhvert knyttet sammen. Linjene ble ferdige. Transformatorene re-staurert og instrumenter og brytere kom i orden igjen. Samkjøringen med Niingen var et faktum onsdag 21. mars, bare to uker etter katastroferaset. I Lofotposten for 12. mars er de som har deltatt i arbeidet takket for innsatsen. Spesielt er nevnt Svolvær Røde Kors, Svolvær Brannvesen, Magnar Pettersen og Emil Olsen. Den nye stasjonen er bygget på den gamle stasjonens grunnplan. Men et eventuelt snøras skal ikke treffe noen vegg. Stasjonen ligger slik i terrenget at snøen vil gå over den som over et skihopp. Det skulle na være berettiget å mene at det er trygt å oppholde seg i bygningen om det skulle være fare for ras. Det er imidlertid slutt på de dager da det var folk paå stasjonene. Driften er helautomatisk. Teknikken passer stort sett seg selv. Kilder: Svolvær Brannvesens protokoll for mars 1956 Lofotposten mars 1956 Bjarne Bremnes, Frode Olsen, Arne Berg, Magnar Pettersen, Elliot Juul, Peder Rothli, Gunnar Krane, Mikal Kildahll, Fru Kildahl.

Maskinsalen like etter raset.

11. juni 1941: Budsjettet for Tennesanlegget 1941/42 vedtas med 170.000 i inntekter og 160.000 i utgifter.

1940-45: Under krigen var kraftforsyningen i Lofoten meget vanskelig, med stadige brudd, utkoblinger, nattestenginger og redusert spenning, tiltak som selvsagt var svært upopulære i befolkningen.

ÅRSBERETNING 2008

Resultatregskap Beløp i 1000 kroner Konsern Lofotkraft Holding AS 2007 2008 Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER 19 129 671 127 366 Energiomsetning, nettleie 2, 3 -17 313 -19 935 Mer-/mindreinntekt 13 39 151 39 288 Andre driftsinntekter 2 5 000 151 509 146 720 Sum driftsinntekter 5 000 4 007 Energikjøp 11 031 11 444 Kjøp av varer og tjenester for videresalg 39 589 39 889 Lønnskostnader 5, 6 30 392 32 428 Ordinære avskrivninger 4 24 821 39 902 Andre driftskostnader 5, 12, 20 1 390 1 141 105 833 127 670 Sum driftskostnader 1 390 1 141 45 676 19 050 Driftsresultat -1 390 3 859 FINANSINNTEKTER (+) OG -KOSTNADER (-) Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper 7 689 -1 951 -1 977 Andel resultat i tilknyttede selskaper 8 2 500 2 750 Renteinntekter fra foretak i samme konsern 2 826 3 212 7 089 7 411 Renteinntekter 2 857 2 248 5 228 1 392 Andre finansinntekter 1 276 4 979 -3 312 -9 853 Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm. 16 -9 853 -3 312 -4 150 -6 285 Rentekostnader -5 592 -3 908 -499 -1 780 Finanskostnader -1 667 -499 2 404 -11 092 Netto finansposter -7 653 13 161 48 080 7 958 Ordinært resultat før skattekostnad -9 044 17 020 13 647 5 666 Skattekostnad på ordinært resultat 7 -204 3 281 887 1 029 Minoritetens andel av årets resultat 8 33 546 1 263 ÅRETS RESULTAT 14 -8 840 13 739 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Avsatt til utbytte 14 650 Overført fra annen egenkapital 14 -9 490 Sum overføringer og disponeringer 14 -8 840

INGENIØREN SOM SAMLET PÅ KUNSTNERE 24. april 1942: Styremøtet i Tennesanlegget behandler søknad fra selskapet Mohn & Søn AS, Bergen om levering av elektrisk energi til hermetikkfabrikk på Moskenes. Vedtak: ”Styret vil overfor myndighetene påpeke at det synes å være tilstrekkelig med hermetikkfabrikker i Lofoten for nedlegging av torskerogn. Hermetikkfabrikken på Reine, som har en kapasitet på ca 15.000 bokser pr mulig arbeidsdag, hadde siste vinter vanskelig med å skaffe seg tilstrekkelig råstoff. Dertil kommer at en av våre gamle abonnenter, som er en av stifterne av Tennesanlegget, firma S.H. Ellingsen AS, Å i Lofoten, har under bygging en større

hermetikkfabrikk, som beregnes ferdig vinteren 1943. Av hensyn til lavspentnettet på Moskenes kan det ikke leveres mer enn ca 6 kw til en eventuell hermetikkfabrikk på Moskenes. I AS Tennesanleggets distrikt er det flere steder og fiskevær som ikke har fått elektrisk lys og kraft, og som har berettiget krav om å komme i første rekke ved levering når mer kraft kan skaffes. Det hadde vært alminnelig god forretningsskikk om firmaet Mohn & Søn hadde forespurt AS Tennesanlegget om levering av elektrisk energi før det begynte bygging av en hermetikkfabrikk med beregnet kraftleie fra AS Tennesanlegget.”

ÅRSBERETNING 2008

Balanse pr. 31.12. Beløp i 1000 kroner Konsern Lofotkraft Holding AS 2007 2008 Note 2008 2007 EIENDELER 20 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler For oss lokale kunstnere hadde Svolvær Kunstforeningen han døde 97 år gammel i 1987. Ingeniøren som samlet tog til Trondheim og hurtigruta han mindre betydning; han - tidligere Atelier Lofoten Privatarkivet hans ble gitt til på kunstnere.... derfra. 2 805 fra side 19. 2 100 Rettigheter, varemerker var nok mer opptatt av det - sitter på en del4 bilder som museet av datteren i 2004, Fortsettelse som skjedde ute i verden, sier kan spores tilbake til Langfeldts og dannet grunnlaget for den Listen over kunstnere som startet517 Goodwill Helmersen. gjester, og rundt4 om i byen store utstillingen to år senere Selv Helmersen sin 407 besøkte Lofoten fra begynhenger det bilder som ble med tittelen ”Fra Paris til yrkeskarriere som håndverker, nelsen av 30-tallet fram til Utsatt skattefordel 7 204 har etterlatt seg – Langfeldt kjøpt av de tilreisende kunstSvolvær: Kunstnere i Lofoten i og målsettinga var å få utdankrigen kan leses som en del en del gode bilder, men kan nerne. Blant annet i samlingen mellomkrigstiden”. Katalogen nelse som murer. Han gikk av skandinavisk og dels tysk knapt kalles noen betydelig Rolf Waldahl bygde opp; han utgjør en bok på 140 sider og på teknisk aftenskole for å ta kunsthistorie. Hit kom Ola kunstner selv. Det sier seg vel var for øvrig den som overtok er blitt et viktig nytt bidrag til å yrkesfag i murertegning, og Abrahamsson, Albin Amelin, Varige driftsmidler også selv når virksomheten som intendant ved kunstnerhuforstå denne epokens betydnhvem andre enn den mangfolReidar Aulie, Einar Berger, Harble spredt på et så vidt stort set etter at Langfeldt ga seg. ing i norsk kunstliv med bidrag dige Kjeldt Langfeldt var lærer. ald Dal, Arne Ekeland, Leander 19 700 19 839 Tomter, bygninger fast eiendom 4, 18 område. Dette var viktige år i fra en rekke sentrale aktører. Engström, Sven X-et Erixson, og annen utviklingen av e-verket, og han Både Dagfinn Bakke og Odd - Jeg ble godt kjent med Jean Heiberg, Bruno Krauskopf, 274 583 312 007 Kraftstasjoner, fordelingsanlegg 4, 18 må ha fordelt arbeidet melHelmersen betoner den Tromsø Kunstforening Langfeldt som var en dyktig Per Krogh, Rikard Lindström, lom e-verket, kunstnerhuset, betydning det hadde å bringe presenterte “Kunstneren, lærer. Vi var etter hvert blitt Jardar Lunde, Ernst Wilhelm vant til33 577 50 374 Fiberoptiske anlegg 4 forretningsdrift og det å være en del av mellomkrigstidens borgeren og samleren Kjeld hans mange aktivNay, Rolf Nesch, Doro Ording, vert samt utøvende kunstner sentrale kunstnere til LofoLangfeldt” i et hefte av Else iteter. Ved siden av å bestyre Axel Revold og Alf Rolfsen. Fra 22 447 inventar og ble anlegg 4 opptatt av etter sitt eget spesielle skjema. ten. Langfeldt var Bredrup som utgitt i e-verket var han radiofor-24 724 Driftsløsøre, disse kunstnerne ble det spun- maskiner I ettertid har Vågan og Lofoten å hente impulser utenfra, og forbindelse med en utstilling i handler, jobbet litt som lærer net tråder fra Lofoten til en mye å takke Langfeldt for, sier holdt seg godt oppdatert på 1995 . Langfeldts samling beog var aktiv som utøvende rekke europeiske byer hvor Dagfinn Bakke. hva som skjedde. stod av et 40-talls oljemalerier kunstner. Og på toppen av alt motiver fra de nordnorske Finansielle anleggsmidler – Langfeldt hadde god råd og 20 trykk samt en del tegdette var han altså vert for en sesongfiskeriet ble viet stor og kunne stille opp som ninger og blyanskisser. Og sist mengde tilreisende kunstnere. interesse. Investeringer i datterselskaper 8 han også 328 929 328 929 Ole-P. Refsahl vert. Samtidig var men ikke minst; en dør som Jeg husker spesielt at det var opptatt av å samle kunst, og var dekorert av svenske Sven mange svensker som kom hit. Nordnorsk Kunstmuseum i Det var40 879 36 152 Investeringer i tilknyttede selskaper 8 56 148 56 148 ved siden av bilder han fikk i X-et Erixson og som det bød faktisk enklere å ta seg Tromsø sitter i dag på deler gave, kjøpte og byttet han til på en del praktiske problemer til Lofoten fra Sverige enn fra av samlingen som Langfeldt med 3 149 andre 9 fra radioer 9 969 3 067 seg bilder med alt å få med seg til Tromsø. Det Norge tog til Narvik10 053 Investeringer og bygget opp og tok med iseg til selskap til hvitevarer og fisk som han resulterte i en artikkel i Lofotbåt til Svolvær. Kunstnere fra Tromsø dit han flyttet i 1962 fordringer på konsernselskap 50 111 50 589 posten om Norges dyreste dør. pakket og sendte sørover. Østlandet brukte dagevis med og hvorLangsiktige han ble værende til 9 152 9 915 Pensjonsmidler 6 Tok spranget Lofotkraft til å bli heltidskunstner 19 1 687 1 625 fraLangsiktige fordringer og plasseringer 19 Den408 496 467 195 Sum anleggsmidler 445 380 438 751 siste faste jobben Odd Helmersen hadde før han valgte å bli kunstner på heltid, var å bekle stillingen som teknisk tegner hos Lofotkraft på midten av 60-tallet. Og det var nettopp den jobben som gjorde det mulig å ta det store spranget. – Jeg hadde livnært meg som håndverkerOmløpsmidler i en årrekke mens jeg malte på si. Hos Lofotkraft hadde jeg ansvaret for å lage alle trykk slik6 297 7 677 saker som årsberetning, regnskaper ogVarer reklamemateriell. Alt dette krevde illustrasjoner, og jeg fikk i stadig større grad bruk for kunstneriske 41 105 evner. 37 962 Kundefordringer 12, 18 mine Kortsiktige fordringer på konsernselskap 838 10 165 Illustrasjonsoppgavene vokste etter hvert ut av papiret og over til veggene. Det er Helmersen som har malt det store kartet over Kortsiktige fordringer på tilknyttede selskaper 8 2 500 2 750 Lofotkrafts forsyningsområde i det ene administrasjonsbygget. Den daværende sjefen Thormodur Dahl satte Helmersen til flere 33 643 Blant30 179 kortsiktige 11, 13 784 38 utsmykningsoppdrag. annet fikk han Andre også i oppdrag å malefordringer den gamle kraftstasjonen i Leirosen. Og han ble sendt til Røst for å dekorere 98 916 60 454 Plasseringer i aksjer og obligasjoner 16, 18 60 454 98 916 en vegg på et aggregat som ble satt opp der. – Jeg ser på de to, tre årene jeg arbeidet hos Lofotkraft som et springbrett. 77 663 Andre bedrifter 51 914 midler 17 84 11 723 slags fikk høreLikvide om utsmykningene jeg hadde gjort for Lofotkraft, og jeg ble bedt om å utføre flere tilsvarende 257 624 188 186 Sum omløpsmidler 64 660 123 592 oppgaver. Blant annet satt jeg om bord i et fraktskip som var ankret opp utfor kaia i Kjøpsvik og laget et stort maleri av den daværende cementfabrikken. Odd Helmersen foran kartet han malte for sin arbeidsgiver Lofotkraft i 1967. 666 120 EIENDELER 510 040 562 343 – Jeg har vært heldig og har fått etablert kunstnerne i Vågan. Det har blitt mange Helmersen deltok også655 381 i konkurranser omSUM å utsmykke offentlige bygninger, og han vant den nasjonale konkurransen som var utlyst for utsmykningen av den nye yrkesskolen på Melbu. Det var en konkret hendelse som gjorde at han valgte å si opp til tross for at han trivdes svært godt hos Lofotkraft: – Jeg hadde fått et utsmykningsoppdrag om bord i et finsk skip som var under bygging. Problemet var bare at jeg hadde så mye å gjøre på jobben hos Lofotkraft at jeg ikke klarte å overholde den fristen som var satt for levering av arbeidet. Samtidig ventet nye oppdrag, og det var da jeg skjønte at det faktisk var mulig å fø familien på å arbeide som kunstner.

Søren Fredrik Voie Styreleder

Hugo Bjørnstad Styrets nestleder

Eva-Karin Busch Styremedlem

Resten er historie, og i dag er Odd Helmersen nestoren blant

1943: Styremøtet i Svolvær Elektricitetsverk godkjenner fjorårets overskudd på 86.924 kroner. Driftsbestyreren blir innvilget 400 kroner i reiseutgifter til Oslo. Senere samme år beslutter styret å søke til riksmeklingsmannen om å få forhøyet lønnen til maskinistene i verket, som har lavere lønn enn i andre tilsvarende selskaper.

utsmykningsoppdrag – blant annet om bord på hurtigrutene Nord-Norge og Narvik – og årvisse utstillinger her hjemme og rundt om i landet. Odd Helmersen vil være representert på Nordnorsk Kunstnersenters store triennale som åpner i Svolvær nå 21. november.

Lena A. Hamnes Styremedlem

ordninger med garantiinntekter og stipender som følger meg livet ut. Men jeg arbeider fordi jeg har glede av det. Hva skulle jeg ellers finne på å fylle tida med? Jeg er da bare 86 år. Det er ingen alder å snakke om.

Arnfinn Ellingsen Lillian Rasmussen Styremedlem Styremedlem Ole-P. Refsahl

Hjemme i Åsveien er flere rom fylt med bilder, og Helmersen arbeider hver dag. Nå er han opptatt av å bearbeide tidligere motiver; blant annet for å se hva som skjer når han tar i bruk andre teknikker.

1943: Laupstad Vannverk i Vågan får likestrøm. Astrup & co i Skrova, Alf R. Johansen i Henningsvær, Falch på Risvær registreres også hos tilsynet.

1945: Søknad om utbygging av Storvatnet i Flakstad med 90 kw, tre transformatorer og 2,2 kilometer høyspentledning

Beløp i 1000 kroner Konsern Lofotkraft Holding AS 2007 2008 Note 2008 2007 EGENKAPITAL OG GJELD 21 Egenkapital Innskutt egenkapital 44 000 44 000 Aksjekapital 14, 15 44 000 44 000 347 781 347 781 Overkursfond 14 347 781 347 781 Opptjent egenkapital 100 546 101 159 Annen egenkapital 14 39 949 49 438 492 326 492 940 Sum egenkapital før minoritetsinteresser 431 729 441 219 2 122 2 776 Minoritetsinteresser 8, 14 494 449 495 716 Sum egenkapital 431 729 441 219 Gjeld Avsetning for forpliktelser 3 158 6 066 Utsatt skatt 7 Mossa og Asbjørn Friis i stua i Forsf 3 158 6 066 Sum avsetning for forpliktelser jorden, der Mossa også drev sin frisør salong. Bilde: Privat Langsiktig gjeld 81 458 62 292 Gjeld til kredittinstitusjoner 18 62 292 81 458 1 488 1 426 Øvrig langsiktig gjeld 82 946 63 718 Sum annen langsiktig gjeld 62 292 81 458 aldri betalt av arbeidsgiveren for det. I åtte måneder kontroll og for å reparere. Dette var enmannsjobb HVEM SKULLE TRO AT REINEFJORbodde den arbeideren hos dem, og nøt godt av fami– uansett vær og føreforhold, forteller Mossa. Kortsiktig gjeld DEN EN GANG HADDE SIN EGEN liens gjestfrihet. – Om sommeren handlet vi 134 jo på butikken på Reine, Hun og Asbjørn ble gift 8. september i 1942. FRISØRSALONG? 8 644 25 850 Leverandørgjeld 32 men om vinteren måtte vi være selvforsynt med mat. Livet på kraftstasjonen kunne være tøft. Det var Vi hermetiserte, syltet, bakte, fisket og slaktet. Sånn alarmklokke i leiligheten, og når det var feil i stasjonen, – Jeg hadde en masse kunder, forteller 82 år gamle 12 785 2 767 Betalbar skatt 7 2 575 var dagene mine. Pluss salongen, da. ble Asbjørn varslet av klokka. Det var en kilometer å Mossa Friis. gå til stasjonen. I dag bor 15 995 hun i Svolvær, men17 780 Skyldig i perioden 1942-1954 offentlige avgifter Innimellom det dagligdagse var det opplevelser Mossa – Skredfaren var stor, og to ganger ble Asbjørn tatt av bodde hun på Hofstad i Reinefjorden sammen med Friis aldri snøskred. Det var bratt nedover mot havet og skrått sin mann i A/S Tennesan- utbytte Asbjørn, 16 700 som da var ansatt 650 Skyldig 14 kan glemme. 650 16 700 – En arbeider omkom en gang i et skred. De la ham terreng. I 1943 - om vinteren, tok skredet ham. Han legget. Mens Asbjørn slet det harde liv som arbeider, på lageret i noen dager. Du kan tenke deg; det 672 var hadde lært av dem som bodde i fjorden at det gjaldt etablerte Mossa sin egen kvinnearbeidsplass, i tillegg til Kortsiktig gjeld til konsernselskap 1 038 temmelig makabert med et lik som lå der, mens arbeiå komme seg opp på skredet og flyte med – og slik at hun var husmor. derne10 gikk til og fra med14 197 verktøy hele tida.19 688 reddet han livet den første gangen. Så måtte han ta – Du vi var vant til å ta i.42 835 vet, 31 443 Annen kortsiktig gjeld – En annen ble skadet i skyteulykke i en tunnel. Asseg inn til stasjonen, få varslet meg at han hadde red– Hvor kom kundene dine fra? bjørn ble budsendt. Skuddet hadde gått inn i brystet det seg. – De kom fra hele fjorden, fra Tennes og bygdene 85 567 89 881 Sum kortsiktig gjeld 16 019 39 666 og magen. Asbjørn fikk låne en motorbåt og kom seg – Den andre gangen ble han sopt på havet. Men rundt. De kom roende eller i motorbåt, ofte med til Sund. Legen var helt utslitt og hadde lagt seg ned issørpa var så tykk at han kunne bakse seg opp på, og ungene på slep, for de kunne ikke være alene hjemme med “sov-i-ro” i ørene. Asbjørn måtte nesten bryte dermed komme seg innover til stasjonen. Det gjaldt mens mamma var hos frisøren. Og når ungene ble seg inn for å få legen 510 040 med seg. Så bar det videre til å få tørket klærne. Jeg husker at han satt under agsultne, jeg til å lage655 381 mat. måtte 666 120 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 562 343

FRISØREN I REINEFjoRdEN

Hårklipp, krøll, permanent, kaffe og mat; hos ho Mossa fikk kundene mye for pengene. 20 år gammel ble Asbjørn Friis ansatt som maskinist på Hofstad i Reinefjorden. Han bodde der ugift i 3 år, i en leilighet han hadde for seg selv, mens andre leiligheten ble brukt av den andre maskinisten med kone og et lite barn. – De hadde vakt i 24 timer, fra 14.00 til 02.00. Da måtte de være til stede. I uvær måtte de holde seg i stasjonen hele tiden, men i godvær kunne de også oppholde seg i leiligheten. – Når han hadde frivakt, måtte han ut på linja for

Susan Berg Kristiansen Styremedlem

13. mars 1945: Regnskapet for 1944 viser at Svolvær Elektricitetsverk gikk med et overskudd på 171.169 kroner. Styret beslutter å be generalforsamlingen om at det utbetales styrehonorar.

Stein Iversen Styremedlem

gregatet, hengte klærne opp og fikk slik tørket både kroppen og klærne. Asbjørn var en uredd mann, men han hadde legeskrekk, sier Mossa. – Han tenkte bare: Berg livet! Berg livet! Konsentrerte alt om det. Han sa ikke at han var våt og forkommen.

Ole Hammer Svein Magne Andorsen Styremedlem Styremedlem I 1948 begynte ny utbygging. Det var liten plass til alle menneskene som kom. Én arbeider måtte bo sammen med Asbjørn og Mossa, og det likte Mossa dårlig. – Men Asbjørn sa: “Du må gjøre dette for meg, og jeg må gjøre det for kraftlaget.” Han var redd for å miste jobben sin, sånn var det da, sier hun. Familien Friis måtte stille med mat og losji, og de fikk

27. juli 1945: Generalforsamlingen i Svolvær Elektricitetesverk bestemmer at styrets formann skal ha kroner 350 i honorar, mens styremedlemmene innvilges kroner 250.

Mølnarodden, opp på fjellet der den skadete mannen ble båret ned for å få ham til Gravdal, og deretter til Bodø – hvor han døde av skadene.

Jan Robert Nilsen Styremedlem

Arnt M. Wither Adm. dir.

I 1954 flyttet Mossa og Asbjørn fra Reinefjorden til Mølnarodden. Solbjørnutbyggingen sto for tur. Her ble de i 13 år, før de midt på 60-tallet flyttet til Svolvær. Asbjørn gikk bort i 2005. Ole H. Bremnes og Edd Meby

1947-1950: Utbyggingen i vest-Lofoten skjer hurtig. Fra elektrisitetsregisteret henter vi: Fiskeværet Steine fikk strøm i 1942, A.J. Vagle i Stamsund i 1947, Yttervik & co i 1947, samt Petter Møller, Stamsund, Ole Halstensen, Ballstad, Hans Rist, Ballstad. Haukland & Vik Kraftlag driver med vekselstrøm fra 1947 til 1957, mens Vals Lysverk på Vestresand har likestrøm i samme periode. Vestvågøy Meieri hadde fått elektrisitet allerede i 1936.

20 24

6. mars 1956 er en nokså vanlig tirsdag i Svolvær. Skjønt vanlig. Det store snøfallet har ført til veldige problemer. Gatene er så ufremkommelige at biler og fotgjengere ikke kan passere hverandre. Ingeniørvesenet alene klarer ikke å holde veiene åpne, og enkelte sidegater er ikke engang forsøkt brøytet. Situasjonen er ikke bedre i resten av Lofoten. Eggum er helt isolert, og veinettet i Borge er blokkert. Også andre deler av Nord-Norge har hatt stor nedbør de siste dagene. Folk snakker garantert om snø tirsdag 6. mars 1956. Men hva annet er man opptatt av i dag? Noen smiler kanskje litt av at nettopp White Christmas vises på Filmteatret i Svolvær. Er det noe man virkelig ikke drømmer om akkurat nå, må det være mer snø enn det som alt har lavet ned. Kanskje snakkes det i byen om det nye hurtigruteskipet ”Nordstjernen”, som lå til kai her for første gang søndag kveld. Mange nysgjerrige ville ta det nye skipet i øyesyn. Over kafébordene roses kanskje initiativet til Svolvær Røde Kors hjelpekorps om å få foreningen på fote igjen etter en tids dvale. Det er trygt å ha et hjelpekorps som kan bistå dersom en katastrofe skulle skje. Kanskje gleder noen seg til revypremiere på Festiviteten i kveld. Svolvær Mannskors forestilling ”La oss blotte våre hoder” skal spilles både i dag og i morgen, og mannskoret har alliert seg med hornmusikkens rytmeorkester og rødrusspikeballetten. Det ligger også forventning i løftet om at byens beste amatører skal delta. Frode Olsen skal verken på kino eller revyforestilling i kveld. – Vi levde nok litt for oss selv her inne i Kongsmarka den gangen. Men vi var et lite samfunn likevel, forteller Frode. Båtbygger Arthur Svaleng er nærmeste nabo. Et stykke inn mot kraftstasjonen, i den såkalte ”Brakka”, som hadde stått siden byggingen av tunnelen gjennom Kongstind nesten førti år tidligere, bor maskinist Aksel Ekrem og hans kone Charlotte. Ekrem har jobbet i elektrisitetsverket i tretti år. En litt reservert mann. Kona er mer åpen og direkte. - Vi kalte henne bare Lotte. Jeg kjente begge fra jeg var barn. Lotte Ekrem pleide å hente melk her på gården, og jeg husker henne i gul anorakk, med ei spann i ene handa, en stokk i den andre, og ryggsekk over skuldra, forteller Frode. – Jeg har et spesielt minne om Lotte Ekrem, det var antakelig i 1956.

Jeg jobbet på isen i Leirosen, vi saget blokker til ising av fisk. Jeg pleide å dra hjem i spisepausen, og det siste kvarteret brukte jeg til å strikke. Det var jo ikke så vanlig den gang at gutter viste at de holdt på med strikking. Det var ei Fana-kofte jeg satt med, og da fru Ekrem kom, gjemte jeg unna strikkearbeidet. ”Du skal bare vise det fram,” sa hun da. Hun var ei åpen og positiv dame. Frode og faren er ofte ute for å se til linja når de får telefon om det. De ser det som en hyggelig ting å gjøre, å kunne varsle elektrisitetsverket når noe er galt. Det hender også at televerket tar kontakt, og ber dem gå ut å ”slå av slyng”, som det heter, der linjene har slynget seg sammen. – Været var jo ikke alltid like godt om høsten og vinteren, men bare arbeiderne kom seg fram til kraftstasjonen, var alt greit. Kraftstasjonen ble sett på som et trygt sted, sier Frode. Natt til onsdag 7. mars 1956 ringer bestyrer Langfeldt til gårdbruker Olsen. Langfeldt er bekymret. Strømmen er gått i Svolvær, men han får ikke svar når han ringer til kraftstasjonen. Om gårdbrukeren kan undersøke at alt er i orden? – Jeg ble vekket av far. Han ba meg gå innover til kraftstasjonen og se om noe var galt. Det er ikke i Frodes tanker å si nei. Klokka kryper mot ett. Mørke, blytunge skyer henger over Kongsmarka. Frode kjenner området fra han var barn, og han kan ta seg fram i blinde. Det er to kilometer fra gården og inn til kraftstasjonen. Mange har hytter her, også bestyrer Langfeldt. Allerede etter noen hundre meter, skjønner Frode at noe har skjedd. Det er kladdeføre og vanskelig å ta seg fram. – Så kom jeg inn i et område med hardpakket snø. Det var lettere å gå, men underlaget var småhumpete og ubehagelig, slik jeg forestiller meg skruis. Jeg tenkte på skred. Ja, jeg gjorde det. Terrenget var endret. Busker og trær var borte. Det var en uvirkelig følelse å være på et sted der du ikke kjenner deg igjen. Frode kommer til ”Brakka”, der Aksel og Lotte Ekrem har holdt til så lenge han kan huske. Fru Ekrem har ikke vært engstelig. At strømmen er borte, har

på 7. turmars innover, og etter er det sNøskred hun jo registret, men synes ikke det har Nattnåtil 1956 gårhvert et stort rundt 50 mann som beveger ser mot vært noe å bry seg om. Hun forteller volvær. skredet kNuser kraftstasjoNeN, og t s skredområdet. Det er blitt et fast, godt at det er Reidar Strand som har vakt frode olseN er deN første som kommer å følge. i natt, men at mannen hennes hadde livet.spor noe arbeid han skulle ha gjort. Om ikke – kaN du teNke deg hvordaN det var for eN Lufttrykket fra skredet har Ekrem har vakt, er det alltids noe å til å vise ? i maskinpresset utfølelser veggene gjøre på stasjonen, og man har selskapvaNt i rommet og fylt det med en fire hverandre når man er to. Frode fortelmeter høy snømasse. ler ikke Lotte Ekrem om det endrede Man finner Aksel Ekrems briller på en terrenget og sine tanker om snøskred. murblokk som ligger oppå de enorme - Jeg sa at jeg skulle stikke bort til massene. Likevel kan man ikke være kraftstasjonen og se. Og jeg lovte henne sikker på å at det var her maskinistene å komme innom på tilbaketuren. befant seg da skredet kom. Spadetak for Et par hundre meter igjen, så er han der. spadetak letes det etter de to. Snøen er presset så hardt sammen at det er Vanligvis tar denne turen et kvarter. vanskelig å komme gjennom. Etter fem Denne gangen har han brukt dobbelt så timers søk blir Reidar Strand funnet, og lang tid. ikke lenge etter lokaliserer man også – Det var alltid during fra kraftstasjoAksel Ekrem. nen, og man hørte den når man kom Fordi to av bryterne på instrumentover bakketoppene nær stasjonen. Nå tavlen er koblet ut, kan det synes om var det helt stille. Jeg stoppet og lyttet, Arbeidet med å legge maskinistene har hørt skredet komme, men fortsatte. Jeg var ikke redd, og den å25,8 og dermed har klart koblekilometer ut de to hadde på den måten ikke noe problem lange sjøbaleen til bylinjene. med å gå helt fram. – Jeg dro hjem, spiste og og la meg. Så sov Værøy Røst var Det er mørkt og han ser ikke kraftjeg i fire timer. Tungt, og vanskelig, uten drøm. stasjonen, ikke før han er helt nær. Han svært Da jeg sto opp, spesielt gikk jeg til byen. Kanskje roper. Det er ingen som svarer. Total for dykkerne. var det fordi jeg hadde behov for å stillhet, bare svak lyd av sildrende vann. Foto: Jo-So treffe folk, sier Frode. Kraftstasjonen er knust av Alle er nå orientert om kreftene fra skredet. katastrofen. Frode vet ikke om maskinistene kan ha overlevd dette. Reidar Strand er 33 år. Han har jobbet i elektrisitetsverket siden 1951. Kona og den to år gammel jenta venter ham hjem fra nattevakt i morgen tidlig. Aksel Ekrem, som nærmer seg 60 år, er far og bestefar. Det er en tung vei tilbake til ”Brakka”, der Lotte Ekrem venter. Frode er vant til å varsle, men dette er noe annet. – Hun hadde en ro som jeg kanskje ikke hadde forventet at hun skulle ha. Jeg spurte henne gang på gang om det var greit at jeg forlot henne der, og hun mente helt klart at det var viktig å få gitt beskjed. Det var veldig konkret, om du skjønner. Det måtte gjøres ting, og jeg måtte sørge for å si i fra om det som hadde skjedd. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på tur hjem. Men jeg møtte Svaleng, naboen vår, og jeg ba han gå inn til Lotte Ekrem og være der hos henne. Og det gjorde han. Frode får gitt Langfeldt beskjed. Langfeldt alarmerer politi, som varsler brannvesen og det nylig oppstartede hjelpekorpset. Etter litt mat, tar Frode seg igjen innover til kraftstasjonen. Langfeldt og styreleder Arne Berg er

”DET VAR HELT STILLE” 20. mai 1948: Overskud10. april 1946: Det er forhandet i regnskapet for Svolvær dlingsmøte mellom Svolvær Elektricitetsverk og Norsk Elektricitetsverk i 1947 var Elektrikerlag og Kraftstasjonsforkroner 107.776. Kommunens bundrepresentant avdeling 80 der partene i styret er blir Alf enige angående ny overenskomst. Nilssenviser i perioden 1948Regnskapet et overskudd 1951. for 1945 på kroner 200.775.

15. oktober 1948: og elektrisitets27. april behandler regn1949:1947: Dieselstasjonen på Røst 1946: Norges Vassdrags 28. 1949: augustStyremøtet 1947: Interesserte fraforrige års 11. november Styret Driftsbestyreren ved Svolvær ja tilskap der Svolvær elektricitetsverk et overskudd settes i drift. I avslår 1951 får Værøy vesen gir Svolvær Elektricitetsverk Ulakleiv, Leite, Reppe, Holand,oppnådde Bø og i Svolvær Elektricitetsverk bygging av Sætra Kraftstasjon Lakselvhaug i losjehuset på Opdøl søknaden frasamme Norgesløsning. Råfisklag om får Skrova Elektricitetsverk foreslår i Svolvær. på 105.454 kroner.møtes Etter brev fra Svolvær HandelsstandsI Vågan Samtidig får verket tilbud fra Stranda forening forbesluttes å drøfte oppstart av et kraftlag ved strøm til DSog Thorland som ligger endringer av ordningen med det at butikker som anlegger stikkonHenningsvær sin dieselstasjon gårdsbruk om kjøp iav Sæterfossen. Selskaut kan Mørkdalsvassdraget. i Osanpollen, på grunnperiode. av kapa-Aggregater og vindusbelysning butikkvintakt slikå bygge at disse ses utenfra, igjenCarl kanA.få strømmen i samme pet tar opp et lån på 400.000 kroner til Opdøl velges til formann og Mørkdalen sitetsproblemer. Men man anser at duene i byen, da verket ikke viser etfor 10 åpnes øre. Styret beslutter også å melde verket inn dette i materiell var rester prosjektet. Regnskapet for 1946 i 1951. kan være mulig våren 1950.etter tyskernes klarer å foreta den nødvenarbeidsgiverforeningen. bygging av Nordlandsbanen. overskudd på 119.442 kroner. dige kontroll.

Foto: Jo-So - Tekst: Edd Meby

Fremskrittet kom under vann

skriver kLofotposten oNgsmarka ved 7. mars:

Snøskredene i regionen har gjort store biler blir bedt om å møte til innsats. Bestyrer Langfeldt må handle raskt. ødeleggelser og frarøvet mange menHele Kabelvåg og Henningsvær, og deler ”Et skred av uhyggelige dimensjoner nesker livet. Oppryddingsarbeidet i Kongsav Svolvær er uten strøm. Sekundærgikk i natt ved 0.30-tiden fra den 600 kommer til meter skredområdet . som ligger 6 kil- stasjonen, som ble bygget i forbindelse For befolkningen er det viktig å vite marka tar til umiddelbart. høye Kongstind, hvordan slike voldsomme ras kan skje. Alt torsdag morgen kommer 69 med at samkjøringen tok til, er tatt av ometer Svolvær. for eN 23åriNgvest somfor ikke var I en bredde på Meteorologisk institutts nedbørsavdeingeniørsoldater med befal fra Harstad skredet. Samkjøringen er samarbeidet 2 kilometer veltet snemassene nedover ling forteller at mildværet rundt nyttår for å bistå i reparasjonene. Høyspentmellom kraftlagene i nordre Nordland de stupbratte fjellsidene, tok med seg har pakket snøen sammen, og den tørre stokker og kraftledninger fraktes til og Sør-Troms om å utnytte hverandres store deler av bjerkeskogen, raserte snøen som siden kom, la seg lag på lag, Kongsmarka med to weaselbilder og kraft, og sekundærstasjonen tar inn den 400 kvm. store Kongsmarken til høyder som folk ikke kan minnes å spesialslede, og både soldatene og elekkraften fra de andre kraftverkene og kraftstasjon, feide med seg hytter og ha sett tidligere år. trisitetsvesenets eget personell deltar i fordeler den videre. slo overende 90 høyspentstolper. Titalls landet. For uinvidde på området kan det være for stramt utlagt kabel samt den sterke påkjenning reparasjonsarbeidet. Under flere meter snø har denne meter nedenfor det stedet kraftstasjoReidar Strand og Aksel Ekrem Langfeldt vet ikke med sikkerhet når fordelingsstasjonen ingen funksjon, nen hadde stått lå murblokker på flere greitt innledningsvis her å presisere ovenfor av naturkreftene. 1965 bleisiste det lagt ut en blir Høsten fulgt til sitt hvilested man kan få sekundærstasjonen i orden Det er nå kun stasjonene i Leirosen og tonn som var blitt slengt av gårde da onsdag mars. igjen, men etter at den er gravd Sætra som leverer strøm«meget til Svolvær. snemassene med ubendig kraft raste nevnte vanskelig arbeid».Der er nemlig nyfram kabel i en lengde av14. ca. ni km mot Å (Mosken). De omkomne hedres med kranser fredag, viser det seg at den er i mye Privatboligene må vente, men selv om nedover fra Kongstind. Isen på Kongsen rekke forutsetninger som ma stand være til stede Denne kabel (delvis dobbeltaramert)ogblei lagt ut fra arbeidskameratene, styreleder bedre enn man fryktet. Appaindustrien får førsteprioritet, skaper vannet var knust over 300 meter fra Arne Berg legger ned to kranser fra ratene må tørkes, måles og sjekkes før strømbruddet vanskeligheter også for land, og deler av den halvmeter tykke for at en sjøkabel kan legges. En må vite behovet etter en trase som på forhånd var saumfart av elektrisitetsverket. de kan tas i bruk igjen. bedriftene. Flere bakere har gått over murveggen og treverk av den splintrede Ellingsen var og fireingeniør år da familien i 1950 flyttet. Jeg sin klarte ikke åKabelen gå i begravelsen, til fyringsovner i for brødproduksjonen, maskinistboligen Langfeldts kraftmengde, ogogher er det ikke minst viktig froskemenn i –hele lengde. ligger hersier Frode Olsen stille. Så snart alle master er reist og alle over hundre fisketilvirkere har store hytte lå og fløt ute på isflakene.” – Vi bodde da oppe i et fiskebruk som hadde å planlegge forpåfremtiden.instrumenter Når kraftmengde hele veien på –sandbunn, og det er derfor å anta Det var ikke naturlig for meg, så jeg er påog plass, kan strømtilproblemer på grunn av mangel ville ikke det. Kanskje hadde det vært førselen igjen gå som normalt. Bestyrer strøm til pumper og heiser. Dersom Heleelektrisitet. regionen befinner seg i en slags spenning er fastlagt, kan en nemlig beregne at iallfall denne del av kabelen vil få forholdsvis annerledes i dag. Jo eldre man blir, jo det skulle slå til med storfiske i de kom- Langfeldt forteller i Lofotposten 22. unntakstilstand. Også Kvæfjord og På veggen var detavenskred. bryter21ogmennår du vridde kan man viseoppstod følelser. det Jeg bearbeimars at er sekundærstasjonen dagen mende dagene, vilkabelens situasjonen bli svært Sigerfjord er rammet lengdetverrsnitt. Videre det lang før levetid. Imer november 1965 igjen det nok mye av dette i min tid i hjelpeer blitt koblet til samkjøringsnettet, alvorlig. nesker mistet livet sist natt. Det passer på den kom det lys. Men den var kun til lys. fundamentalt viktig å velge en riktig bane, eller brudd på Værøykabelen denne gang midt korpset. Det betyr mye for deni mentale og at maskineriet fungerer knirkefritt. Vågan kommunale kraftverk inseg dårlig med latter og fornøyelser i en styrke åNærmere være sammen med andre om Niingen Kraftlag i Bogen leverer krafannonser at kraften stund som denne. Filmteateret avlyser Fremdeles laget vi maten på vedovnen.formerer Strøm vargjennomtrase. Det betyr at kabelen må få mest mulig ro, for Moskenesstraumen. undersøkelser en oppgave. Og jeg har aldri tenkt på i ten, foreløpig 600 kw, og kraftmengden må vekselkjøres i Kabelvåg og Hensine visninger, og mannskorets revy såvisst selvfølge i at jeg ikke ha en behøvd vil ikkeEn blimå økt, før man på at vær, et at parslitasjen timer på hvert utsettes på ingen ubestemt tid. på øyene ytterstningsskal bli minst mulig. mest muliger sikker brakte på det ettertid rene at kabelen herskulle lå over rekkeå oppleve det jeg gjorde den gangen. Jeg sekundærstasjonen er helt driftsikker. døgnet gjennom. Lofoten, der man var nødt til å klare seg med die- sted, unngå å legge den på «fjelltopper» der det er mye større og mindre knauser, hvorav de største raget måtte gjøre det. For andre, og for meg Men også andre problemer gjør strømOrdfører Jansen selv.fra Selv om dette er kommet mer på selaggregat mens resten av Lofoten stadig bygde leveringen mangelfull. i Svolvær for- der båtene strøm og i områder ankrer. Sentralt her ca. 20 meter opp bunnen. Uvær og vanskelige avstand med årene, ble det på en måte ”Kraftstasjonen i Leirosen er stoppet søker å gjøre ut og fikk forbedret sin forsyning. På 1930-40-talstår arbeidet med de å skaffefor ekkogrammer av bunstrømforhold en gjorde at det skulle gå tre uker skjellsettende opplevelse somfør jeg det er ikke mer vann i Kongsnoe med har båret med meg hele mitt voksne liv. vannene. Kvitfossen er også i vanskeveldige snølet var det enkelte private husholdninger som nen. Endelig skal nevnes betydningen av å finne feilen var utbedret og spenning igjen kunne ligheter”, forteller Langfeldt til Lofotmengdene, forsynte seg selv med strøm fra vindmøller. Linda Lillevik posten. og samriktig landtak, slik at kabelen er minst mulig utsatt påsettes kabelen.Den fjerde og foreløpig siste Dessverre har man vært nødt til å menkaller Knappheten på Røst og Værøy førte til streng mot sjødragtilogoffentlig strøm.” koble ut strømmen i visse soner bruddet på Værøy-kabelen fikk vi 5. desember i Kilder: i byen, Rasulykken i Kongsmarka onsdag 7. for folk har ikke fulgt hans oppfordring dugnad. rasjonering på elektrisiteten. fjor og også denne gangen feilen lokalisert til mars 1956. Oddble Roald Strand. Årbok om å spare. ”Men når folk ikke vil spare Alle som – Jeg minnes at vi ble tilkoblet et aggregat i 1951. Verdens lengste for Vågan 1989. Lofotposten mars 1956. fornuftig, så må de tåle utkobling”, har lasteMoskenesstraumen. Bjørnar Falch mener Langfeldt.

øskred i

N, og to maskiNister mister

Ordfører Arnfinn Ellingsen på Røst kan ennå huske da han flyttet inn i et hus med lysbryter.

Men det var nattestengt. Helt frem til 1963 ble strømmen koblet ut om kvelden. Klokka ti-elleve var det bokstavelig talt ”kveld og mørkt”. Det var alltid mindre strøm tilgjengelig enn behovet, forteller Ellingsen.

Løsningen under vann Det ble etter hvert et krav at øyene måtte få sikrere strømforsyning, og i boken han skrev til Lofotkrafts 25-årsjubileum i 1992, bruker forfatter Lars Nerbøvik disse ord til å beskrive det som skjedde: “Et gigantprosjekt. Norgesrekord i lengde av sjøkabler. Et til dels meget vanskelig arbeid. Og kostbart. Men så handlet det også om å skaffe sikker strøm til øyboeme der ute. Det blei en begivenhet ikke bare for dem og Lofoten og Nordland. Nei, dette var en satsning som vekte oppsikt over hele

16. oktober 1947: Morten Davidsen velges som formann i Heimerdalsfossen, et selskap som ble stiftet i 1945. Abonenntene blir koblet opp tre dager før julaften i 1950. Kraftanlegget på Haukland og Vik var i drift fra 1947-1957.

25, 8 kilometer og 385 tonn kabel. 2 milllioner kroner kostet det å legge første strekk Å-Værøy. Arbeidet startet høsten 1961 og var fullført i januar 1962. Deretter fortsatte utleggingen til Røst, der sammenkobling skjedde på sommeren i 1963.

Arnfinn Ellingsen mener sjøkabelene til Værøy og Røst er det viktigste som har skjedd øyene. – Jeg husker godt festivitasen rundt åpningen. Det var pomp og prakt, og det endret samfunnet vårt for alltid. Men likevel var det utfordringer med en kabelløsning som på ett tidspunkt var verdens lengste, i et værhardt område. I 1968 skriver direktør Tormodur Dahl i Lofotkraft en rapport: “I løpet av høsten/vinteren 1964 oppstod det to ganger brudd på Værøykabelen i Nordlandsflaget. Årsaken til feilene skyldtes de dårlige bunnforhold,

4. desember 1947: Styremøtet i Svovær elektriciteteverk klager over at kommunen ikke sørger for at gatelysene slukkes i den lyse tiden, men brenner hele dagen. Styret henstiller til kommunen om at lysene slukkes når de ikke trenges. Retter kommunen seg ikke etter dette vil styret vurdere å nekte å levere strøm til lamper som ikke slukkes. Styret bestemmer dessuten at funksjonærenes julegratiale skal utdeles som tidligere.

Under den fem uker lange reparasjonen kunne man til slutt slå fast at praktisk talt hele den del av kabelen som lå over «strau-men» var defekt, og selv om ca. tre km av den blei utskiftet, var det nå helt klart at uten en radikal omlegging av traseen her ville man måtte risikere årlig nye kabelbrudd.” Selv om det i 1985 ble lagt ny kabel fra Å til Værøy, langs en ny og bedre trasé, er denne i dag ikke dimensjonert etter moderne behov. – Kapasiteten er sprengt og tillater ikke næringslivet her ute å gjøre nødvendige investeringer. Vi har lenge jobbet opp mot sentrale myndigheter uten å få gehør. Bedriftene har egne aggregat, og det er det mange private som også her skaffet seg. Men dette er ikke en holdbar situasjon, mener Arnfinn Ellingsen.

24. september 1948: På generaleforsamlingen møter følgende aksjonærer: Hans Lorentzen 32 aksjer, Per Fugelseth 4 aksjer, Lofotens Kreditbank 128 aksjer, Kjeld Langfeldt 50 aksjer, Arne Berg 6 aksjer, mens Kjartan Meyer, A. Rønning, J. Westergaard, Gotfred Ørjansen og Hans Carl Lorentzen har 1 aksje hver.

ÅRSBERETNING 2008

Noter til årsregnskapet 2008 NOTE 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med reglene i Regn24 skapsloven av 17.07.1998 nr. 56 og etter norske regnskapsstandarder. Datterselskap og konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Lofotkraft Holding AS og de selskaper som Lofotkraft Holding AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt ved direkte eller indirekte eierinteresser på mer enn 50 % av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Konsernet Lofotkraft Holding AS består av morselskapet Lofotkraft Holding AS og følgende datterselskaper: Lofotkraft AS 100 % eiet Lofotkraft Produksjon AS 100 % eiet Lofotkraft Bredbånd AS 100 % eiet Interfakt AS 100 % eiet Hovdan AS 75 % eiet I selskapsregnskapet til Lofotkraft Holding AS er ovennevte datterselskap innarbeidet etter kostmetoden. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet er enhetssynet lagt til grunn. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Identifiserbare oppkjøpte eierdeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser blir tatt opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Investeringer i tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig

20. mai 1948: Overskuddet i regnskapet for Svolvær Elektricitetsverk i 1947 var kroner 107.776. Kommunens representant i styret er Alf Nilssen i perioden 19481951.

15. oktober 1948: Driftsbestyreren ved Svolvær Elektricitetsverk foreslår endringer av ordningen med vindusbelysning i butikkvinduene i byen, da verket ikke klarer å foreta den nødvendige kontroll.

innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer ved eierandel på mellom 20 % og 50 %. Investeringer i tilknyttede selskap regnskapsføres etter egenkapitalen i konsernregnskapet. Etter egenkapitalmetoden resultatfører investor sin andel av resultat i det tilknyttede selskapet og investeringen vurderes til investors andel av egenkapitalen. Resultatført andel utover mottatt utbytte, eller andre egenkapitaloverføringer, avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Det avsettes ikke for utsatt skatt av inntektsførte resultatandeler. Følgende tilknyttede selskaper inngår i konsernet: Kraftinor AS 50 % eiet Lofotkraft Vind AS 50 % eiet Aksjer og andeler i andre selskaper Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Mottatt utbytte fra datterselskap og konsernbidrag klassifiseres og inntektsføres som finansinntekt. Arbeidet med å legge den 25,8 kilometer lange sjøbaleen til Værøy og Røst var svært vanskelig, spesielt for dykkerne. Foto: Jo-So

Prinsipper for inntektsføring Driftsinntekter representerer opptjent verdi av levert kraft, nettog andre varer og tjenester. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2008 faktureres kunden for det forbruk som er levert. Kunder som ikke har levert måleravlesning pr. desember 2008 periodiseres etter forbruksprofiler på kraft- og nettjenester. Klassifiseringsprinsipper Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til vare/tjenestekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Kortsiktige plasseringer som kan omgjøres til kontanter i løpet av tre dager er klassifisert som likvide midler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktige fordringer Kundefordringer og andre fordringer er ført opp til pålydende med fradrag for avsetning til forventet tap.

27. april 1949: Styremøtet behandler forrige års regnskap der Svolvær elektricitetsverk oppnådde et overskudd på 105.454 kroner. Etter brev fra Svolvær Handelsstandsforening besluttes det at butikker som anlegger stikkontakt slik at disse kan ses utenfra, igjen kan få strømmen for 10 øre. Styret beslutter også å melde verket inn i arbeidsgiverforeningen.

1949: Dieselstasjonen på Røst settes i drift. I 1951 får Værøy samme løsning. I Vågan får Skrova og Henningsvær sin dieselstasjon i samme periode. Aggregater og materiell var rester etter tyskernes bygging av Nordlandsbanen.

Reservedeler, lager for videresalg og prosjekter i arbeid Beholdning av reservedeler og annet driftsmateriell er beregnet til investeringer og vedlikehold av egne anlegg og er vurdert til anskaffelseskost og er klassifisert som anleggsmiddel. Beholdning av varer for videresalg i installasjonsselskapet vurderes til den laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Ikke avsluttede prosjekter regnskapsføres etter fullført kontrakts metode og er registrert til kostpris.

anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmateriale for året 2006.

Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene 25 (merinntekt), skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammene (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de fremtidige Magasinbeholdning overføringstariffene. Det foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert Mer-/mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved vannbeholdning opptas derfor ikke i balansen. Imidlertid vil et gjennomsnitt av saldo 01.01. og 31.12. med en rente som trase som på forhånd var saumfart av froskemenn arbeid».Der er nemlig en rekke forutsetninger som Ordfører Arnfinn ellingsen på røst i hele sin lengde. Kabelen ligger her hele veien på ma for være til stede for at en sjøkabel legges. En av NVE. vannbeholdning ved årets slutt ha betydning fremtidig årligkanfastsettes Rente knyttet til mer-/mindreinntekt kAn ennå huske dA hAn flyttet inn i et sandbunn, og det er derfor å anta at iallfall denne del må vite behovet for kraftmengde, og her er det av kabelen vil få forholdsvis lang levetid. I november ikke minst viktig å planlegge for er fremtiden. Når som rentekostnader/renteinntekter. husinntekt med lysbryter . og produksjon. klassifisert Akkumulert 1965 oppstod det igjen brudd på Værøykabelen kraftmengde og spenning er fastlagt, kan en nemlig gang midt i Moskenesstraumen. Nærmere beregne kabelens lengdetverrsnitt. Videre er det Ellingsen var fire år da familien i 1950 flyttet. merinntekt føres som- denne kortsiktig gjeld. Akkumulert mindreinntekt undersøkelser brakte på det rene at kabelen her lå fundamentalt viktig å velge en riktig bane, eller trase. – Vi bodde da oppe i et fiskebruk som hadde elekover en rekke større og mindre knauser, hvorav de Det betyr at kabelen må få mestføres muligsom ro, foromløpsmidler. at trisitet. På veggen var det en bryter og nåromløpsmidler du vridde Markedsbaserte finansielle Mer-/mindreinntekten beregnes særstørste raget ca. 20 meter opp fra bunnen. Uvær og slitasjen skal bli minst mulig. En må mest mulig unngå på den kom det lys. Men den var kun til lys. Fremdevanskelige strømforhold gjorde at det skulle gå tre å legge den på «fjelltopper» der det er mye strøm Børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer som skilt for regionalnettet og distribusjonsnettet. les laget vi maten på vedovnen. uker før feilen var utbedret og spenning igjen kunne og i områder der båtene ankrer. Sentralt her står arStrøm var såvisst ingen selvfølge på øyene ytterst i inngår en handelsportefølje verdiå skaffe (børskurs) påsettes kabelen.Den fjerde og foreløpig siste brudbeidet med ekkogrammer av bunnen. Endelig Lofoten, der iman var nødt til å klare segvurderes med diese-til virkelig det på Værøy-kabelen fikk vi 5. desember i fjor - og skal nevnes betydningen av å finne riktig landtak, laggregat mens resten av Lofoten stadig bygde ut og balansedagen. Vurderingsprinsippet at både Skatter og avgifter også denne gangen ble feilen lokalisert til Moskeslik at kabelen er minst mulig utsatt mot sjødrag og fikk på forbedret sin forsyning. På 1930-40-tallet var detinnebærer nesstraumen.Under den fem uker lange reparasjonen strøm.” enkelte private husholdninger som forsynte seg selv tap og gevinster resultatføres. Skattekostnaden er den periodiserte skatten knyttettalttilhele detden kunne man til slutt slå fast at praktisk medurealiserte strøm fra vindmøller. del av kabelen som lå over «strau-men» var defekt, Verdens lengste Knappheten på Røst og Værøy førte til streng rasjonregnskapsmessige resultat. Skattekostnaden består av betalbar og selv om ca. tre km av den blei utskiftet, var det nå 25, 8 kilometer og 385 tonn kabel. 2 milllioner ering på elektrisiteten. helt klart at uten en radikal omlegging av traseen her kroner kostet det å legge første strekk Å-Værøy. – Jeg minnes at vi ble tilkoblet et aggregat i 1951. Anleggsmidler skatt som er beregnet på grunnlag av selskapets skattemessige ville man måtte risikere årlig nye kabelbrudd.” Arbeidet startet høsten 1961 og var fullført i januar Men det var nattestengt. Helt frem til 1963 ble 1962. Deretter fortsatte utleggingen til Røst, der strømmen koblet ut om kvelden. Klokka ti-elleve Anleggsmidler til laveste av anskaffelseskost og på sommeren inntekt, og endring iSelv netto skatt. Skattekostnaden fordeles om utsatt det i 1985 ble lagt ny kabel fra Å til Værøy, sammenkobling skjedde i 1963. var det bokstavelig taltvurderes ”kveld og mørkt”. Det verdi var langs en ny og bedre trasé, er denne i dag ikke Arnfinn Ellingsen mener sjøkabelene til Værøy og alltid mindre strøm tilgjengelig enn behovet, forteller virkelig verdi. Investering i varige driftsmidler aktivert ogsom har skjedd på ordinært og resultat etter av ekstraordinære moderne behov. poster i Røstblir er det viktigste øyene. resultat dimensjonert Ellingsen. – Kapasiteten er sprengt og tillater ikke næringslivet – Jeg husker godt festivitasen rundt åpningen. Det avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt henhold til skattegrunnlaget. her ute å gjøre nødvendige investeringer. Vi har var pomp og prakt, og det endret samfunnet vårt for Løsningen under vann lenge jobbet opp mot sentrale myndigheter uten å alltid. Det ble etter hvert et krav at øyene måtte få sikrere driftsmidlet satthani ordinær drift.. Aktivering av eget få gehør. Bedriftene har egne aggregat, og det er det Men likevel varinvesterdet utfordringer med en kabelløsnstrømforsyning, og blir i boken skrev til Lofotkrafts mange private som også her skaffet seg. Men dette ing som på ett tidspunkt var verdens lengste, i et 25-årsjubileum i 1992, bruker forfatter Lars Nerbøingsarbeid i konsernet er vurdert til tilvirkningskost og er ført Ingen av konsernets kraftstasjoner påstemplet merkeytelse er ikke en holdbarhar situasjon, mener Arnfinn Ellingsen. værhardt område. I 1968 skriver direktør Tormodur vik disse ord til å beskrive det som skjedde: Dahl i Lofotkraft en rapport: “Et gigantprosjekt. Norgesrekord i lengde av sjøkasom en kostnadsreduksjon mot varekjøp, lønn og andre driftspå 5500 kVA eller mer og virksomheten er således ikke pliktig til Edd Meby “I løpet av høsten/vinteren 1964 oppstod det to bler. Et til dels meget vanskelig arbeid. Og kostbart. ganger brudd på Værøykabelen i Nordlandsflaget. Men så handlet det også om å skaffe sikker strøm til kostnader. å svare grunnrenteskatt og naturressursskatt fra kraftÅrsaken til feilene skyldtes de dårlige bunnforhold, øyboeme der ute. Det blei en begivenhet ikke bare for stramt utlagt kabel samt den sterke påkjenning av for dem og Lofoten og Nordland. Nei, dette var en produksjonen. naturkreftene. Høsten 1965 blei det lagt ut en ny kasatsning som vekte oppsikt over hele landet. For bel i en lengde av ca. ni km mot Å (Mosken). Denne uinvidde på området kan det være greitt innledningsNye anlegg og reinvesteringer av komponenter kabel som (delvisutvider dobbeltaramert) blei lagt ut etter en vis her å presisere ovenfor nevnte «meget vanskelig driftsmidlets levetid eller på annen måte øker den fremtidige Utsatt skatt/utsatt skattefordel beregnes med utgangspunkt i inntjeningsevnen aktiveres. Øvrige aktiviteter klassifiseresselv som forskjellen mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseLofotkraft tar investeringen drift/vedlikehold Vedlikeholdskostnadene av eiendeler11og gjeld. Åretsskalresultateffekt fremkommer mill. kr. Denne plasseres mellom Værøyverdier og Å er kostnadsogså kabelen mellom Værøy og 31. oktober 2008 sendte og Lo- kostnadsføres. stasjonært på Røst for å supplere beregnet til over 100 millioner Å fornyes. Departementet har fotkraft ut denne gladmeldingen kostnadsføres ved gjennomføringen. Det er ikke foretatt som endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen. strømforsyningen ved behov. kroner. Kabelen som ligger der flere ganger ønsket å bidra til å til Værøy og Røst: Med dette vil befolkningen på har en antatt restlevetid på 28 år. løse den finansielt utfordrende ”Lofotkraft AS besluttet på styavsetning for utsatt vedlikehold. Værøy og Røst få en langt sikrere Med dagens rammebetingelser, situasjonen, men ord har ikke remøte den 12. juni å investere strømforsyning og oppleve langt og det høye investeringsbehovet blitt til handling. Lofotkraft i ny sjøkabel mellom Værøy og Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser færre avbrudd, dette til tross for selskapet har i resterende del mener at selskapet har tatt sin Røst. Totalkostnadene for dette mangel på støtte fra sentrale av linjenettet i Lofoten, er det del av ansvaret i utbedringen er beregnet til 77 milloner. Mer-/mindreinntekt knyttet til nettvirksomheten ikke bedriftsøkonomisk Konsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser myndigheter.” mulig for av forsyningssituasjonen ved Lofotkraft har i lengre tid vært selskapet også å investere i en ny beslutningen om å investere i ny i dialog med Oljeog energideNettvirksomheten reguleressjøkabel av Norges Vassdrags- og Energivia kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. I kabel mellom Værøy og Å. mellom Værøy og Røst. partementet om finansieringen Kabelen skal legges medio 2009 på For å sikre strømforsyningen av nye kabler til både Værøy og direktorat (NVE). Inntektsrammen for 2008 er fastsatt tillegg finansieres enkelte særordninger direkte over drift. Penog selskapet må i denne sammen- til både Værøy og Røst har Røst, uten at det har kommet til selskapet besluttet å investere heng fatte en del beslutninger noen avklaring. Skal forsyninggrunnlag av indeksregulertesomkostnader, investeringer, bokførte sjonsordningene er behandlet som ytelsesplaner. Periodens netto i en aggregatpark på ca 8 MVA også vedrører forsyningen sproblematikken til både Værøy

FREMSKRITTET KOM UNDER VANN

og Røst få en endelig løsning må

til Værøy fra Å. En ny sjøkabel

12. mai 1949: Styret i Svolvær elektricitetsverk godkjennes leieavtalen med Stranden Gaardsbrug angående Sæterfossen og reguleringen av Svartvannet. Kjartan Meyer og Kjeld Langfeldt velges inn i styret. Honorar til formann settes nå til kroner 500, mens styrets medlemmer mottar kroner 300. Formann Hans Lorentzen mottar også kroner 25 i møtegodtgjørelse.

med en kostnadsramme på totalt

27. juni 1950: Overskuddet i Svolvær Elektricitetsverk for regnskapsåret 1949 er på kroner 99.233. 911 kroner avskrives på selskapets bil.

1951: Unstad Kraftverk bygges som supplement til Saupstadfossen, som har vært i drift siden 1934. Inititivtaker er lærer Oskar Strøm.

19. mars 1951: Generalforsamlingen i Svolvær Elektricitetsverk kan notere et overskudd på kroner 102.548. Styret sier ja til å levere strøm til Nordlands Saltlager “under den absolutte forutsetning at begge kraner ikke kjøres samtidig”.

pensjonskostnad klassifiseres som lønnskostnader. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.

Erstatninger og konsesjonskraftsforpliktelser Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Det er ikke foretatt avsetninger til dekning av disse fremtidige forpliktelser. Konsesjonskraft skal sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig forsyning, og til en rimelig pris. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen

Netto pensjonsmidler er differansen mellom beregnede pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler og presenteres som langsiktig fordring. I pensjonsforpliktelsene inngår både sikrede og usikrede ordninger. Akkumulert virkning av estimatendringer Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekog endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (ak26 tuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av te metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat forogåblikunne presentere årets kontantpensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av et slagkraftig redskap for å skaffe den nødvenOslo. Det er mange goDe historier om tormodige kapitalen til å utvikle kraftmarkedet i Lofoten. – Han pakket ofte kofferten og dro til Oslo, og åretDinnregnes ikke.viktigste Når den akkumulerte virkningen er over 10 strømmer tilført fra henholdsvis oprasjonelle-, investerings- og Dur ahl, men Den er nok at Det var klart at Vågan Kraftlags bygg i Vestfjordgata, han kom alltid tilbake med penger, humrer Edmund som den tidligere direktør Langfeldt selv hadde tegnet, Kirkhaug. han er grunnleggeren av l ofotkraft . %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres–det overskytende finansieringsaktiviteter. var utilfredsstillende for et nytt og større selskap, Tormodur klarte å få de Oslo-folkene til å skjønne at og knivene ble slipt til den kjente lofotske øvelsen; noe måtte gjøres for å sikre Lofoten bedre kraftlever–over Tormodur Dahl var en stor personlighet. Han la antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. lokaliseringskamp. anser. Jeg ble etterhvert hans høyre hand, og vi hadde grunnlaget for det selskapet vi i dag kjenner. Det mener vennen og kollegaen Robert Robertsen, i dag advokat med eget kontor i Svolvær, men i 1967 en relativt fersk jurist, som egentlig hadde bestemt seg for å flytte til Oslo. – Jeg var ferdigutdannet i 1964, jobbet en tid i bank i Oslo, og ble så høsten 1965 ansatt som dommerfullmektig Kabelvåg. I 1967 hadde jeg min advokatbevilling, og gjorde meg klar for å returnere til Bergen Privatbank i Oslo. Da ringte Tormodur Dahl. – Jeg visste av han, at han var direktør i kraftlaget, men kjente ham ikke på det tidspunkt. Han trengte en jurist og spurte om jeg ville ha jobben. Han var rett på sak, fordomsfri og helt etter min smak. Jeg var 27 år, fikk gode vilkår og sa ja. Jeg ble headhuntet.

NOTE 2 Virksomhetsområder

Konsernet som helhet Beløp i 1 000 kroner Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Eiendeler

mange fine turer til Oslo. Han hadde et nettverk i NVE fra sin tid der, og det var svært nyttig for oss, forteller Robert Robersen På disse turene var det at Tormodur Dahl investerte mye av sin betydelige sosiale kapital. Han var det man utvilsomt vil kunne kalle et festmenneske, og var i sitt ess når maten var god, drikkevarene rikelige og selskapet trivelig. Det kan nok ha vært situasjoner der styret i kraftlaget hadde innvendinger på direktørens reiseregninger, men Tormodur Dahl hadde ikke tid til slikt detaljer, og dessuten; han var ikke den som bare kunne hygge seg sammen med direktører, kan Edmund Kirkhaug fortelle. – Hvis vi hadde gjort en god jobb, hendte det rett som det var at vi ble invitert opp på kontoret på fest. Da bestilte “han Dahl” mat og drikke til gutta. Han var en populær direktør.

Nett- Produksjons- virksomhet virksomhet 113 567 107 075 6 491 418 073

20 205 9 757 10 447 63 802

Vant kampen – Tormodur Dahl ville ikke at administrasjonen i Lofotkraft skulle flytte vestover, så han bare satte i gang å bygge. To ganger, såvidt jeg kan huske, ble han stoppet av Vågan kommune, men styret gikk til slutt inn for Svolvær, og han fikk opp bygget, forteller Edmund Kirkhaug. (En annen versjon er denne: Styret i Lofotkraft har egentlig bestemt seg for å bygge på Leknes. Mens styremedlemmene står ute i terrenget for å plukke ut den rette tomta, skrenser en taxi inn på området. Ut stiger Tormodur Dahl med følgende budskap: “Bare glem det. Vi er begynt å bygge i Svolvær”. Dette er bare én av mange ubekreftede vandrehistorier om den utradisjonelle direktør.) Det var firmaet Johansen & Johansen AS som var entreprenører, og Asbjørn Johansen, som i dag bor på Fygle og senere har arbeidet som takstmann i hele Lofoten, husker byggeprosessen. – Jo, det var diskusjon om bygget skulle være i Svolvær, på Leknes eller på Reine, men styret bestemt seg til slutt for Svolvær, og vi fikk jobben. Dette var et stort prosjekt i sin tid. – Hvordan var Dahl å forholde seg til? – Han var ryddig. Ikke noe tull. Direkte stil. Han var et frisk pust, kan du si.

Bredbånd- Innstallasjons- virksomhet virksomhet 9 274 12 735 -3 460 68 005

Fiskeren Da den 32 år gamle Tormodur Dahl sto på kaia i Svolvær en høstdag i 1962, med kone og to barn, Uredd og direkte skuet han nok opp mot Svolværgeita og gjorde seg Både Robertsen og Kirkhaug tegner bildet av en uresine tanker om det han så; en liten kystby, preget av dd leder. Sterk i kjeften, direkte på en måte som ikke ei travel havn, de små sjarkene og fiskehjeller i skarp alle kunne takle, totalt uten respekt for autoriteter og kontrast mot himmelen. tradisjoner – og alltid i fremste linje. Dahl hadde sin yrkesbakgrunn som mannskap på – Han var førstemann ut når det færøyiske trålere og ble aldri var dårlig vær og linjebrudd. Han imponert over fiskerne i Lofoten. “Det var han som fikk folk i arbeid og sparte seg “Norrmännen fiskar som om de bygde det selskapet aldri. En lederskikkelse, mener fortfarande levde på 1800-talet. vi ser i dag” Robertsen. Eller som under medeltiden.”, – Du vet, han var jo dykker, så skal han ha uttalt til en svensk han var nede og jobbet med reporter på 60-tallet. sjøkablene både til Skrova, Værøy og Røst, og dette Og hans vei til Lofoten? Jo, han ble syk mens han gjorde ham godt likt blant arbeidsfolket, sier Kirkhaug, arbeidet på en færøyisk tråler og havnet på sykehus som ofte var med og holdt lina på dykkeroppdragene, i Norge. Der traff han sin kone, som var fra Lofoten, og dermed fikk oppleve Dahl på nært hold. og Dahl, som hadde et lyst hode, utdannet seg til siv– Helt fantastisk. En veldig flott type. Han var blant anilingeniør innenfor elektrofaget ved Norges Tekniske net med på å hente opp to ungdommer som omkom Høyskole i Trondheim. Deretter jobbet han en perii Sundklakkstraumen. Og så hadde han en katt som ode i NVE, Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, en likte sandskrubb. Så direktøren lå ute ved flyplassen og erfaring han senere skulle komme til å ha stor nytte stakk flyndre til katta, hehe. av. Nå skulle han tiltre jobben som driftsbestyrer i Svolvær Electrisitetsverk A/S. Litt hyper Direktøren i Lofotkraft må ha vært en urolig sjel, med Store tanker sterkt begrenset tålmodighet og ekstremt liten sans Som driftsbestyrer overtok Dahl en stolt historie, for detaljer. Han tenkte stort, så de store linjene og med utgangspunkt i gründerne fra 1908, men samtidig overlot til andre ansatte å utføre detaljene. Kontorsjef var det store utfordringer å ta tak i. En lang periode Robert Robertsens oppgave ble å sørge for at formalmed utbygging av linjenettet var i ferd med å ta slutt, itetene var på plass når direktøren hadde fått en idé. alle bygdene hadde strøm, og Dahl så at det i årene – Han var nok litt “hyper”. Litt “gal”. Han hadde en fremover ville kreves store investeringer i vedlikehold, enorm drivkraft. Det måtte skje noe hele tiden. Det med kapitalbehov større en det Svolvær Elektristtetsgjorde at han var krevende for sine omgivelser, men verk på egen hand kunne makte. han hadde også stor selvinnsikt. Mellom oss var det Han søkte derfor i første omgang å få slått sammen en åpen og direkte tone, og jeg kunne gå rett inn på kraftverkene i Vågan, og Vågan Kraftlag så dagens lys. kontoret og si fra når det gikk det over stokk og stein. Så ansatte han mer folk. Tormodur ville ha folk rundt seg som kunne si fra. – 1. oktober 1964. Det var min første dag på jobb. Han trengte noen som av og til sa nei. Jeg ble ansatt av Tormodur Dahl og ble den første læregutten som fikk jobb i Svolvær Svolvær ElektrisØst mot vest tetsverk, forteller Edmund Kirkhaug. Ikke det at alle hele tiden sa ja til Tormodur Dahl. Svolværingen er i dag den som har vært lengst ansatt i Vågan kommune, for eksempel, sa nei flere ganger Lofotkraft, og han har en klar oppfatning av sin første da direktøren plutselig satte i gang med å bygge nytt direktør. administrasjonsbygg – uten byggetillatesle og uten – Det var han som bygde det selskapet vi ser i dag. byggelån. Vi er i 1965-66, Beatles herjer på hitlistene, England Business and pleasure vinner fotball-VM og Tormodur Dahl vil ha et nytt Dahl ville bygge et store selskap, det var ingen tvil bygg til et nytt selskap; Lofotkraft. om det, men hvor skulle pengene komme fra? Svaret Lofotkraft skulle samle alle kraftselskapene i Lofoten, lå hos NVE (Norges Vassdrags- og Eletrisitetsverk) i

26 321 20 923 5 398 22 887

Øvrig virksomhet

Sum

4 208 3 390 818 5 885

173 575 153 880 19 694 578 653

For å vise aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene inneholder overnevnte nøkkeltall også konserninterne transaksjoner som i konsernregnskapet er eliminert.

Fra konstitueringen av IS Lofotkraft. Foto: Lofotmuseet

1951: Den nye kraftstasjonen i Sætra utenfor Svolvær åpnes og tas i bruk. På høsten ber bedriftsbestyrer Langfeldt styret om ta opp et lån for å dekke uforutsette utgifter i forbindelse med damarbeidet.

31. mars 1952: Regnskapet for Svolvær elektricitetsverk viser et overskudd for 1951 på kroner 145.375. På generalforsamlingen samme år gjenvelges Hans Lorentzen som formann og Arne Berg som viceformann. Arne Størmer er revisor med et honorar på kroner 2000.

Bajas og gründer Etter hvert var det deler av styret i Lofotkraft som mente at det friske pustet ikke var fullt så friskt, og tidlig på 70-tallet utviklet seg nok en gjensidig forståelse av at samarbeidet var over, en situasjon som ble ytterligere forsterket da direktøren ble tatt med promille og måtte sone. – Styret hadde stort sett vært grei med Tormodur, men han provoserte nok litt den siste tiden, sier Robertsen. Høsten 1971 søkte Tormodur Dahl permisjon fra jobben som direktør, og vendte tilbake til røttene; Færøyene og fiskeriene. Året etter sa han opp sin stilling i Lofotkraft, det unge selskapet han hadde spilt en så viktig rolle i. Færøyingen hadde tilbragt nøyaktig 10 år i Svolvær, og satt sine spor. Bajas? Ja. Kontroversiell? Definitivt. Men også med en imponerende CV: Han realiserte nytt administrasjonsbygg og lager i Svolvær, han bygde koblingsstasjon i Kvitfossen og Trollhøgda sekundærstasjon. Han bygde ny linje Kleppstad-Trollhøgda og la om av Værøy-kabelen, la Røst-kabelen og gassturbinstasjon på Røst. Robert Robertsen er sikker på at Tormodur Dahl står som en påle i Lofotkrafthistorien. – Han vil bli husket for at han sørget for en tidsriktig og fremtidsrettet kraftforsyning i Lofoten. Han var en moderne leder, som var ekstremt dyktig til å engasjere sine medarbeidere. PS! Tormodur Dahl glemte nok aldri Svolvær, for i 1992 søkte han igjen på jobben som direktør for Lofotkraft, og leverte det man må kalle for en utradisjonell og fargerik søknad. Men denne gang sa styret nei takk. Tiden hadde løpt fra cowboyen fra Færøyene. Edd Meby

24. november 1952: Styret i Svovlær Elektricitetsverk er i sterk tvil; skal man tillate julegate i år? Men blir til slutt enige om å si ja, da dette er en bra ting for byen. Styret sender igjen en streng anmodning til formannskapet om å få slått av gatelysene når det ikke er behov for å ha dem tent!

NOTE 3 Magasinbeholdninger, reguleringer og fremtidige forpliktelser Magasinbeholdning opptas ikke som en eiendel i konsernets balanse. Informasjon knyttet til magasinbeholdningen vil være relevant for å estimere fremtidige resultater. Magasinbeholdning 01.01.08 30,9 GWh Magasinbeholdning 31.12.08 21,6 GWh Normalprod.(siste 10 år) 48,1 GWh Årets produksjon 49,6 GWh Med grunnlag i spotpriser pr 31.12.2008 vurdres verdi av

magasinbeholdningen ti 7,4 mill. Reguleringskonsesjoner gjelder på ubegrenset tid for stasjonene Kvitfossen, Solbjørn, Tennes og Krokvann. Øvrige stasjoner er ikke underlagt konsesjonsbestemmelser. Ny konsesjon er gitt i 2007 og rehablitering av Heimerdalen kraftstasjon er vedtatt. Kraftstasjonen forventes å settes i drift høsten 2009. For øvrige kraftstasjoner er det ikke inntrådt forhold som har27 betydning for fremtidig kraftproduksjon.

kraftcowboy

NOTE 4 VARige driftsmidler

Kraft- Hoved- Fordel.- Sum Vare- Good- Rettig- Fiber, Fiber, Trsp.midl., Bygninger Sum stasjoner ford. nett merke wil heter grunn- elektronikk maskiner, nett arb. inv. mm. Ansk.kost 01.01.08 40 883 128 756 397 522 567 161 6 000 2 883 670 17 705 19 071 73 388 28 233 715 111 Årets investeringer 3 353 14 756 42 393 60 502 12 477 7 693 7 449 1 012 89 133 Forholdet mellom tormodur dahl og Anleggsbidrag 3 073 3 073 3 073 styreleder h. sverdrup Årets avgang utviklet seg til ren krig Ansk.kost 31.12.08 44 236 143 512 436 842 624 590 6 000 2 883 670 30 182 26 764 80 837 da dahl 29 245 jobbet i 801 171 loFoten kraFtlag. Etterhvert som om Akk. avskr. 01.01.08 7 881 65 562 218 010 291 453 3 300 2 366 565 818 2 381 50 940 8 533 realiteten 360 356 ett felles kraftverk for hele Årets avskrivninger 1 797 4 292 15 041 21 130 600 110 105 892 2 481 6 237 873 seg, nådde 32 428 Lofoten nærmet debatten, særlig om stedsvalg, Tilb.ført akk. avskr. de helt store høyder, skriver Lars nerbøvik i sin bok om Akk. avskr. 31.12.08 9 678 69 854 233 051 312 583 3 900 2 476 670 1 710 4 862 57 177 9 406 392 784 Lofotkraft fra 1992. “For så vidt kan en også si at det var den klassiske rivalisering mellom øst og408 387 vest i Bokført verdi 31.12.08 34 558 73 658 203 791 312 007 2 100 407 0 28 472 21 902 23 660 19 839 Avskrivningssats Beregnet levetid

2 - 9 % 11 - 50

2 - 4 % 25 - 50

3 - 5 % 10 % 20 - 33 10

13 % 11 - 25 % 0 - 4% 8 4 - 9 25

10 - 20 % 5 - 10

Arrogant bajas eller geniforklart direktør? Tormodur Dahl hadde mange sider.

Lofoten. Ut over høsten 1965 kom to sterke personligheter til å stå i sentrum for denne striden,Tormodur Dahl, og styreformann i Lofoten Kraftlag, Hartvig Sverdrup.Den helt store feiden mellom disse to startet med offentliggjørelsen av Dahls omfattende redegjørelse om det kommende «Lofotkraft», forøvrig utarbeidet etter anmodning fra NVE. I dette notatet står det at styret for Lofoten Kraftlag har gitt seg og sine venner fordeler med billigsalg på strøm som påfører Lofoten Kraftlag et årlig inntektstap på 300.000 kroner. Dette sammen med andre påståtte uetterretteligheter i redegjørelsen, fikk Sverdrup stemple den som “uvederheftig og injurierende”. Stormen gikk over. Det ble ingen rettssak, og det blei heller ingen offentlig gransking av Dahls påstander. Dette sitatet fra et brev fra Dahl til styret i Lofot Kraftlag 23. september 1965 forteller mye om tonen på den tiden. Dahl forteller styret om Sverdrups påstander: “I vitners nærvær er jeg blitt benevnt som “spion for Vassdragsvesenet”, “fiende av kraftlaget”, “kronisk uvederheftig”. Sverdrup kom også med utvetydige antydninger om korrupte kameraderiavgjørelser mellom NVE og meg”, skriver Dahl.

8 - 33 % 3 - 8

2% 50

Avskrivninger skjer lineært over driftsmidlenes beregnede levetid. I tillegg har Lofotkraft pr 31.12.08 “anlegg under utførelse” som utgjør kr 1,066 mill. Denne investeringen er ikke avskrevet pr 31.12.08.

Fra konstitueringen av IS Lofotkraft. Foto: Lofotmuseet

1952: Linjen mellom Kongsfossen og Laupstad i Vågan bygges ut. Deretter fortsetter utbyggingen av linjenettet i Vågan, til austre Vågan, Skrova, Gimsøy og Lyngvær.

30. juni 1953: For første gang på mange år er det underskudd i Svolvær Elektricitetsverk, på kroner 43.877. Driftsbestyrer Langfeldt anbefaler at prisene økes, men saken må sendes til Prisdirektoratet for godkjennelse først. dette sier så direktoratet ja til.

2. juli 1953: Historisk møte i Svovlær, mellom NVE og kraftselskapene i Nordre Nordland og Troms. Hensikten er å få avklart om man bør gå videre med å bygge små kraftanlegg, eller om NVE skal bygge ut et større anlegg som kan dekke behovet i hele området. Innset Kraftanlegg i Troms viser seg å produsere dobbelt så mye som alle småanleggene, og blir satt i drift på nyåret i 1960.

28 Master og ledninger settes opp i 1952. Foto: Peder Rothli / LLofotmuseet

NOTE 5 lønn, godgjørelse og antall ansatte

KONSERN 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner

Lofotkraft Holding AS Eies av kommunene i Lofoten. Vågan og Vestvågøy med 41 prosent, Moskenes og Flakstad med 6,5 prosent, Værøy med 3 og Røst med 2 prosent. Årsresultatet til Lofotkraft Holding AS ble i 2007 33,5 millioner, mot 45 millioner i 2006. Selskapet betalte utbytte på 16.7 millioner for 2007. Administrerende direktør: Arnt M. Winther. Styreleder: Søren Fr. Voie Nestleder: Hugo Bjørnstad Styremedlemmer: Eva-Karin Busch, Vestvågøy, Lena Hamnes, Vågan, Stein Iversen (ny), Flakstad, Lillian Rasmussen, Moskenes, Susan Berg Kristiansen,Værøy, Arnfinn Ellingsen, Røst, og ansattrepresentantene Hege Christoffersen, Svein Magne Andorsen og Egil Arne Østingsen. Styreleder Søren Fr. Voie har et honorar på 80.000 kroner, nestleder Hugo Bjørnstad 40.000 og styremedlemmene 30.000 hver.

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

Lønnskostnader og andre ytelser 31 435 30 981 Lønninger 0 0 Selskapene 2 437 2 726 Arbeidsgiveravgift 0 0 Morselskapet Lofotkraft Holding AS har følgende datterselskaper: 4 519 5 047 Pensjonskostnader 0 0 Lofokraft Produksjon AS, 100 prosent Lofotkraft Bredbånd AS, 100 prosent 1 198 1 135 Andre ytelser 0 0 Lofortkraft AS, 100 prosent Interfakt AS, 100 prosent Knoff39 589 0 0 Jan og Bengt Fredriksen 39 889 (tv) fra Troms Sum Kraft Entreprenør diskuHovdan AS 75 prosent terer ivrig med Daniel Sandslett, Espen Thorvaldsen og Pål Fredriksen I tillegg kommer selskapene; fra Lofotkraft Bredbånd. Foto: Lise Maria Knutsen Kraftinor AS, 50 prosent Lofotkraft Vind AS, 50 prosent Administrerende direktør På nett med framtida Hydra Tidal 8,6 prosent Nordnorsk Havkraft AS 25 prosent 0 BredBånd er740 801 Lønn 0 Det er en jobb Tromsø Thorvaldsen. langt Kraft Entreprenør vil gjøre. Til nå har Lofotkraft gitt en smal sak 130 . det det de betegner 100 Styrehonorar 0 0 fra De to selskapene har sasom en marbeidet før. I dag skal det åttefelts fiber-motorvei er faktisk nødvendig 21 12 Andreforhandles godtgjørelser 0 0 pris. Det som er med fri fartsgrense fra Ballå gå i dyBden. fakta er at det vil gå 6933 stadøya i vest94 til Svolvær Pensjonskostnader 77 0 0 meter fiberkabel, 2706 i øst. Nå er det StamFør de fleste av oss er meter kraftkabel pluss de sund som står for tur, og 1007 Sum 3400 meterne der begge 0 0 bredbånd noe vi968 møter Svolvær sentrum hvor bare gjennom skjermen i stua. typene skal ned samtidig. et kvartal er på nett med Før den tid handler det om Det tilsvarer 13000 meter Lofotkraft som leverandør. planlegging og prosjektergraving. – Det ligger rør under Styret ing og en god del hull i – Det vi ser er at Stambakken og venter på bakken. Akkurat nå er sund er lengre enn Fygle, kunder i Svolvær sentrum. kartene over773 696 Styrehonorar 157 274 det Svolvær det krever mer graving, Dette er arbeid som pågår sentrum som ligger framfor men feltene er like. Vi har nå og vi gjør dette for å ligger fremtidens energiløsninger Espen Thorvaldsen og valgt endret en del på komme i posisjon i forhold Daniel Sandslett. Espen er under havflaten i gimsøystraumen? trasevalgene fordi å grave (eksl.mva) til bedrifter i sentrum. Godtgjørelse til revisor sjefen og Daniel er mannen i asfalterte områder kan Det er mange spørsmål som setter gode ideer ut bli vel og dyrt. Det kommer som skal luftes 311 326 inne på Revisjon attestasjonsoppgaver 34 26 i live. Hvis det er noen selvfølgelig an på hvor mye kontoret, før de skal videre som har vært i nærheten dereregnskapsbistand har lyst å gi for dette. i et nytt møte der Stam- Teknisk 223 har 216 90 90 av Svolvær sentrum – Neei, flere titalls tusen, sund står på agendaen. På sannsynligvis oppdaget hulhaha. andre siden i kantina sitter maskinene og161 101 Andre konsultative tjenester 24 28 let, gulkledde Stamsund skal i alle fall på Troms Kraft Entreprenør arbeidsfolk i Storgata litt på er ikke bare, tvers over Rådhuset. 695 Ikke og venter. Det 643 Sumnett for framtida til neste 148 144 år. Espen Thorvaldsen bare å vite hvor veien skal for å legge skylden alene på erfarer at kundene er villig gå under bakken inn til hus Lofotkraft bredbånd. Det til å investere for å henge og hjem. Hva det vil koste handler også om strøm til med på den teknologiske skal de også diskutere seg Det er ingen ansatte i Lofotkraft Holding AS. Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet har i 2008 vært 111, representert gjennom Lofoten kulturhus. utviklingen. I dag har 1200 fram til. – Vi prøver å følge med kunder viser kobletgodtgjørelse seg inn på 113andre ansatte til konsernets administerende direktør som er ansatt i når graver.inklusive Vi var litt 8 lærlinger. Spesifikasjon ovenfor Lofotkrafts bredbåndsatsStamsund sett fra grunnen fremsynt når det gjelder ing. 300 til har signert Lofotkraft bredbånd er på Lofotkraft I tillegg området rundtAS. torget, der til spesifisert godtgjørelse mottar adm.dir styrehonorarer fra selskaper utenfor konsernet.

STRØM AV STRØM?

la vi ned rør da torget ble bygd, så nå er det klart til å blåse fiberoptisk kabel inn. Kan du tenke deg hvis vi skulle begynne å grave i torget...Det blir forresten et lite hull, forteller Espen

plass i møterommet og på veggen lyser en teknisk versjon av Stamsund. Her har Lofotkraft bredbånd nådd 60 prosent av kundegrunnlaget og i 2009 begynner selve jobben med å få på plass alt i grunnen.

kontrakt. – Dette er teknologi for framtida, sier Espen Thorvaldsen.

Prototypen “Morild 2” er nå under produksjon i Harstad. Neste sommer skal havkraftverket utplasseres i Gimsøystraumen.

Lise Maria Knutsen

1953: Arbeidet med planer for videre utbygginger i vest-Lofoten er allerede i gang, og nå er det Solbjørnvann som stod for tur. Men her blir det mange skjær i sjøen underveis. Solbjørnvassdraget eides av Georg Krogtoft, og også Langås i Sund eide en del av rettighetene. Krogtoft hadde i drift en likestrømsstasjon med linje ned til fiskeværet Mølnarodden. For å få til den videre utbyggingen, blir det da også bestemt at A/S Tennesanlegget skulle forandre navn til Lofoten Kraftlag. Anleggsarbeidene for utbyggingen starter i 1953. På grunn av ulendt terreng og rasfare i området er det tidlig klart at styringsdelen av anlegget må «innendørs». Stasjon og maskininstallasjon blir da også plassert hele 80 meter inne i fjellet. Etter omlag tre års anleggsdrift er Solbjørn ferdig utbygd.

1953: Utbyggingen av Kvitfossen i Vestpollen starter, og stasjonen kommer i drift senhøsten 1955. Etter at Kvitfoss var satt i drift, fortsetter utbyggingen av linjenettet til Østre Vågan og Skrova. Gimsøy var også utbygd i denne tiden og tilknyttet Vågans linjenett i Kvitfoss og Lyngvær.

NOTE 6 PENSJONSKOSTNADER og pensjonsforpliktelser

Konsernet har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livforsikringsselskap. Forpliktelsen omfatter pr 31.12.2008, 117 ansatte og 61 pensjonister. KONSERN 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

Sammensetning av årets pensjonskostnad: 4 071 4 218 Nåverdien av årets pensjonsopptjening 0 0 29 3 200 4 055 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 0 0 -3 722 -4 417 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 0 0 440 623 Resultatført avvik pga estimatendringer 0 0 346 407 Administrative kostnader 0 0 184 161 Periodisert arbeidsgiveravgift 0 0 4 519 5 047 Årets pensjonskostnad 0 0 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner 2008 2007

-83 364 76 313 16 518 -315 9 152

Pensjonsforpliktelse:

-81 670 Beregnet påløpt pensjonsforpliktelser 76 506 Estimert verdi av pensjonsmidler 15 283 Ikke resultatført estimatendringer og avvik -204 Periodisert arbeidsgiveravgift 9 915 Netto pensjonsmidler

0 0 0 0 0

Aktuarberegning blir foretatt hvert år basert på informasjon fra konsernselskapene. Ved beregning er følgende forutsetninger lagt til grunn: 2007 2008 Diskonteringsrente 5,00 % 5,80 % Lønnsregnulering 4,50 % 4,00 % Rotorene blir 22 meter i diameter. Det flytende anlegget, som også kan flyttes etPensjonsregulering 4,25 % 3,75 % ter behov, vil stikke sju meter over vannet i Gimsøystraumen og være 15 m bredt og Avkastning på pensjonsmidler 5,75 % 5,80 % 40 m langt. Frivillig avgang 2,00 % 2,00 % Ett viktig spørsmål er dette; På hvilket er et viktig ledd i selskapets strategi de Dette er flyttbare produsenter av ren – De naturlige forutsetninger er tilsttidspunkt utvikler man den riktige kommende år. energi. ede i rikt monn, men samtidig er ikke Uttakstilbøyelighet AFP 30,00 % 30,00 % teknologien som gjør at man kan lage grønn energi til en fornuftig markedspris? Firmaet Hydra Tidal Energy Technology AS i Harstad mener være på vei til riktig løsning, og sommeren 2009 skal teori testes i praksis i Gimsøystraumen. Lofotkraft er partner i prosjektet. – Gjennom Holdingsselskapet Lofotkraft Holding As har vi gått inn med 8,6 prosent eierandel i Hydra Tidal. Utvikligen av havkraftverk er en meget viktig og interessant nasjonal satsing, og vi mener det er riktig av oss å være med på denne utviklingen, sier administrerende direktør Arnt M. Winther.

Kystverket sa i høst ja til at Harstadselskapet får bruke Gimsøystraumen til testing av prototypen som kalles “Morild 2”: Tidevannskraftverket fungerer som en vindmølle under vann, en flytende, forankret stålstruktur som vil produsere elektrisk kraft ved at tidevannsstrømmen driver turbiner. Hydra Tidals unike konstruksjon er to turbingeneratorer med to motdreiende trebladete rotorer hver. Rotorene blir hele 22 meter i diameter. Det flytende anlegget, som også kan flyttes etter behov, vil stikke sju meter over vannet i Gimsøystraumen og være 15 m bredt og 40 m langt.

RotoReR

FlyttbaRt

på

meteR

Med andre ord; når det skjer noe interessant i denne delen av kraftbransjen, så skal Lofotkraft være på banen. Dette

De havkraftverk Hydra utvikler, er ikke permanente installasjoner, men undervannsløsninger forankret i havbunnen.

13. april 1954: Driftsbestyrer Langfeldt ber styret om å ordne opp i hans pensjon. Styret bestememr seg for å si ja til et årlig utlegg på 5000 kroner, som vil gi Langfeldt en pensjon på 12.000 kroner i året fra han er 70 år.

Et anlegg i denne størrelsen vil kunne ta ut 1 MW, noe som vil kunne forsyne 200 husstander årlig med strøm. Høydeforskjellene mellom flo og fjære skaper tidevannsstrømmer i kystområder. Disse strømmene kan være sterke nok til å drive turbiner. Det er vannets store tetthet (1000 ganger mer enn luft) som gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer, for eksempel i Gimsøystraumen. Vannet trenger ikke bevege seg raskere enn 0,5 meter pr sekund før det generer energi, og Henriksen fikk sin idé til å utnytte energien i tidevannet etter å ha studert vindmølleindustrien gjennom flere år.

Gimsøystraumen ekstremt værhardt. Den nye teknologien ”må lære å gå før den kan løpe”, men man kan jo tenke seg hvor store energimengder man kan komme til å få ut av Moskenesstraumen dersom testresultatene er positive, sier Winther. Prototypen skal plasseres ut neste sommer og ligge ute i 12 måneder. I denne perioden kobles havkraftverket til Lofotkrafts nett. – Dersom dette skal bli kommersielt interessant må det bygges ”kraftverkparker” under vann, men jeg ser vel for meg at dette vil være mindre kontroversielt her i Lofoten enn vindmøller, sier Lofotkraft-direktøren.

må læRe å gå

Edd Meby

Arnt M. Winther mener Gimsøystraumen egner seg godt som testområde.

30. juni 1954: Generalforsamling i Svolvær elektricitetsverk og nok et underskudd, nå på 27.641 kroner. P. J. Rødsand, Arne Berg og John Tvedt velges inn i styret. Mangeårdig revisor Arne Størmer sier opp sin stilling. Han har vært revisor i selskapet siden 1938 og får innvilget en pensjon på kroner 600 pr. år, og blir senere erstattet av Meyer Johansen. Styrehonorarene økes, med kroner 1000 til formannen og kroner 500 til hvert styremedlem. Formann Hans Lorentzen går også av, og overlater styreledelsen til Arne Berg. Ny viceformann blir P. J. Rødsand.

NOTE 7 SkATTER

KONSERN 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

Betalbar skatt, alminnelig inntekt.

48 080 7 958 Resultat før skattekostnad -9 044 17 020 659 12 310 Permanente forskjeller 8 314 -5 303 -3 079 -32 475 Endring i midlertidige forskjeller -2 522 22 089 Årets ligningsmessige underskudd 730 30 45 660 9 882 Grunnlag betalbar skatt, alminnelig inntekt 0 9 195 12 785 2 767 Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt 2 575 Utsatt skatt, midlertidige forskjeller:

3 677 -14 482

-200 Omløpsmidler 23 822 Varige driftsmidler

15 036

12 029 Gevinst- og tapskonto

9 152

9 915 Pensjonsforpliktelser

-2 104

-1 812 Andre forskjeller

-22 089 Ligningsmessig underskudd -730 11 279 21 665 Sum midlertidige forskjeller -730 0 3 158 6 066 Utsatt skatt , 28 % nominell skattesats -204 0 Arnt M. Winther er den direktør som har tjent Lofotkraft lengst. Han har ledet selskapet siden 1997. Foto: Edd Meby Skattekostnad av ordinært resultat Arnt M. Winther har vært administrerende direktør siden 1997, og har sett selskapet gå gjennom store endringer. I dette intervjuet ser han både bakover og fremover:

– Dermed stoppet investeringene på linjenettet opp. Statnett solgte for eksempel sin entreprenørdivisjon.

Om organisasjonen: – Det at vi de senere år har endret organisasjonen Lofokraft til å bli mer proses-

Om samfunnsansvar: – Er det noen som gjennom historien har vist samfunnsansvar, så er det kraftselskapene, og det viser vi igjen når vi nå satser på fornybar energi. Skal vi få ned CO2-utslippene må vi satse mer på dette feltet. Det handler om å se litt lenger enn sin egen nesetipp og ta sin del av et globalt ansvar.

investeringer foran oss. – Vi fikk en periode på 8-9 år der vi ikke gjorde store investeringer, og det resulterte i at vi i 1998 måtte nedbemanne med 20-25 prosent av arbeidsstokken. Den påfølgende omorganiseringen vi gjennomførte i denne perioden var helt nødvendig og ga oss et skarpere fokus på økonomi og kvalitet.

hver for seg, tenker vi i dag mye mer helhet.

Om utfordringer: – Den største er etter min oppfatning det at vi på den ene siden har en offentlig fattigdom som gjør at eierkommunene har behov for stor avkastning fra Lofotkraft, mens vi på den andre siden må gjennomføre store investeringer for å ivareta linjenettet.

Om linjenettet: – Vår prognose er at vi i perioden 2008-2020 må investere 735 millioner kroner i linjenettet. Høyspent, lavspent, transformatorer, sjøkabler; mye av dette ble bygd omtrent samtidig, slites ut samtidig og må skiftes samtidig. På 1950- og 1960-tallet var det om å gjøre å få frem strøm til så mange som mulig, og utbyggingen skjedde raskt. Det er dette som nå innhenter oss, og gjør at vi i årene fremover må bruke mye penger på å modernisere linjenettet. Det som er viktig er at vi treffer med timingen. Vi må utnytte nettet så lenge som mulig, men før det faller sammen. – De siste årene har vi brukt mye tid og penger på å registrere og kartlegge hele nettet vårt, og dette blir et nyttig verktøy når vi nå skal begynne å skifte ut. Bare på linjen vår fra Kanstadbotn langs Lofast er vi i løpet av tre-fire år nødt til å bruke 100 millioner kroner.

Om resultatene: – Som direktør er jeg mer enn fornøyd med de økonomiske resultatene vi har levert de siste årene. Som selskap er vi blitt mer effektive. Men jeg tror ikke vi kan forvente de samme resultatene i fremtiden, og det henger sammen med at vi er nødt til å bruke mer penger på vedlikehold av linjenettet.

12 785

2 767 Årets betalbare skatt,et alminnelig inntekt sorientert gjør at vi nå er 0 bedre rustet til2 575 å utvikle Myndighetene innførte prisregime som vi måtte virksomhetene våre. Mens vi tidligere hadde tre enfølge, et regime som ikke oppmuntrer til å investere i -9 Avsatt for noe myesom betalbar skatt år heter, i Svolvær, på Fygle og på Reine, som jobbet godt linjenettet, medførte at viforrige skjøv nødvendige Om eierne: – Heldigvis har vi ansvarlige eiere som

862 2 908 Endring i utsatt skatt alminnelig inntekt -204 til å tappe selskapet 706 hittil ikke har falt for fristelsen mer enn det vi tåler. Det er en selvfølge at de vil ha avkastning, og vi i selskapet er stolte over vårt bidrag til kommunebudsjettene rundt om i Lofoten. 13 647 5 666 Skattekostnad av ordinært resultat -204 3 281

Om frisleppet: – På 90-tallet ble deler av kraftmarkedet deregulert. Salg og produksjon av kraft ble konkurranseutsatt, mens nettvirksomheten fremdeles var monopolisert. For Lofotkraft medførte dette store endringer i måte å tenke og drive på. – Bakgrunnen var overinvesteringene fra kraftselskapene på 1980- og 90-tallet, som medførte at produksjonen av kraft var større enn det Norge trengte. Problemet for oss i Lofoten er at det som var et overordnet nasjonalt problem, også slår ut lokalt, selv om vi ikke hadde denne overproduksjonen.

4. februar 1955: Forhandlingsmøte i Svolvær mellom Svolvær Elektricitetverk, Vågan kommunale kraftverk og Hadsel kommunale kravftverk. Tema er hvorvidt Svolvær skal kunne få levert strøm fra Trollfjorden kraftstasjon, og betingelser for det. Styret diskuterer også situasjonen i Svolvær der det for tiden er en hektisk byggeaktivitet, som krever mye strøm. Blant annet bygges Fiskarheimen, Bergens Privatbank, Råfisklaget og Svolvær Kjøleanlegg.

Om rekruttering: – Å rekruttere riktig kompetanse er noe av det mest utfordrende vi står overfor, men hittil har vi faktisk klart oss godt, sammenlignet med andre selskap. Jeg tror faktisk det har litt å si at vi ligger i Lofoten. Det vi skal bli bedre på er blant annet å rekruttere lærlinger. Vi skal tidligere ut i ungdomsskolen, før elevene velger videregående skole, og vi skal ha bedre oppfølging av elever i videregående, samtidig som vi skal markedsføre oss på høyskolene.

28. mars 1955: Regnskapsåret 1954 gir et overskudd på kroner 156.689 kroner. Styret behandler også en søknad fra Svolvær Idrettslag om å få en transformator som kan gi flomlys i alpinbakken i Kongstinden. Idrettslaget har tro på at man kan få midler fra Tippeselskapet hvis man har noe selv. Styret bevilger kroner 2000 på betingelse av at tippeselskapet går inn med penger og at man vil ha transformatoren tilbake hvis det en gang ikke blir bruk for den.

NOTE 8 Investering i datterselskap og tilknyttede selskaper

Forretnings- Eier- og Anskaffelses- Egenkapital Resultat Resultatført utbytte/ kontor stemme- kost 31-12-08 2008 konsernbidrag Beløp i 1 000 kroner andel 2008 Lofotkraft Produksjon AS Svolvær 100 % 50 491 45 161 8 134 Lofotkraft Bredbånd AS Svolvær 100 % 3 257 6 899 -3 964 Lofotkraft AS Svolvær 100 % 262 701 354 569 5 826 Interfakt AS Svolvær 100 % 2 288 3 845 751 Hovdan AS Gravdal 75 % 10 191 11 106 4 116 31 Sum investering i datterselskap 328 929 421 580 14 863 0 “Må produsere Kraftinor AS Narvik 50 % 54 148 65 000 5 400 2 500 mer strøm selv” Lofotkraft Vind AS Svolvær 50 % 2 000 2 315 -381 Lofotkraft importerer 90 Sum investering i tilknyttet selskap 56 148 67 315 5 019 2 500 prosent av sin strøm . Det

viL seLskapet gjøre noe meD.

En av de viktigste utfordringene Investering i datterselskap og tilknyttede selskaper er i selskapsregnskapet innarbeidet etter kostmetoden. –viI konsernregnskapet har er å sørge for at vi selv produserer mer. Vi må være på innarbeides Lofotkraft Vind AS og Kraftinor etter egenkapitalmetoden. hugget for å sikre strømlever-

Eier- og Opprinnelig EK-metoden - Tilknyttede selskaper stemmeandel kostpris

Bokført verdi

ansene til Lofoten, sier styreleder Søren Fr. Voie, og peker på at selskapet allerede har involvert seg i utviklingen av ny og grønn energi som vindkraft og havkraft. Sammen med vedlikeholdet av forsyningsnettet er dette den viktigste oppgaven for styret i selskapet, der Voie ble valgt som styreleder på generalforsamlingen i vår. – Hvordan vil du beskrive Lofotkrafts betydning for Lofoten? – Både Lofotkraft og kraftselskapene før den tid har gitt Lofoten helt nødvendige forutsetninger for vekst og utvikling. Jeg har stor respekt for gründerne som startet elektrisitetsverk for 100 år siden. De var tidlige ute, fremsynte og initiativrike, og gjennom historien har kraftselskapene spilt sin samfunnsrolle godt. Lofotkraft har også blitt en viktig inntektskilde for eierkommunene, noe som har ført til en løpende offentlig debatt om utbyttepolitikken. Voie mener eierne bør legge opp til “en fornuftig og langsiktig utbyttepolitikk”. – Det er ikke unaturlig at eierne vil ha utbytte, men kravet må hele tiden ses opp mot investeringsbehovet som selskapet til enhver tid har, sier han. Men; – Selskapet driver jo ikke bare nettvirksomhet, men også innenfor installasjon og eiendom, og dette er områder som kan tilføre økte verdier og dermed også legge grunnlaget for økt utbytte. Lofotkrafts resultater avhenger også av flere faktorer som vi ikke rår over, alt fra markedet til konjunkturene, nedbør og uhell. – Vil du karakterisere selskapets fremtid som lys? – Bransjen er i kontinuerlig endring og Lofotkraft får stadig nye utfordringer, som krever at vi bruker vår erfaring og kompetanse, og i tillegg handler før andre får et forsprang. Det er ingen av eierne som ønsker å selge seg ut, men jeg tror nok at vi i fremtiden må søke strategiske samarbeidspartnere.

Andel resultat 2008

Andel utbytte 2008

krav fra eierne, utvikLing av ny energi og Kraftinor AS 50 % 54 148 34 995 -1 787 store investeringer i Linjenettet. Loftkraft Lofokraft Vind AS 50 % 2 000 157 -190 står overfor store utforDringer i årene fremover. Sum 56 148 35 152 -1 977 Minoritetsinteresser er knyttet til 25 % av aksjene i Hovdan AS

NY TID - NYE MULIGHETER

Minoritetsinteresser 01.01.2008 Minoritetens andel av resultat Minoritetens andel av utdelt utbytte Minoritetsinteresser 31.12.2008 Om bredbånd: – Dette er en langsiktig investering. Vi satser på fiberkabler fordi vi mener dette er den beste løsningen, og fordi det gir oss muligheten til å selge plass til andre aktører i kabelen. Om vindmøller: – Vi har tre mulige prosjekter på Gimsøy, to i havet og ett på land. Det mest realistiske er nok det på land. Vi søker i løpet av 2009 om konsesjon, men fordi NVE har mange saker og prioriterer dem som er en del av en fylkeskommunal vindkraftplan, noe Nordland ennå ikke har, så blir denne neppe behandlet før i 2010. Får vi ja vil vi kunne få opp 17-20 vindmøller i løpet av 12 måneder. Om motstanderne: – Det er ingen overraskelse at vi får motstand mot vindmølleplanene, og det har vi et et helt greit forhold til. Debatten er viktig. For oss handler det om at politikerne har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig når de skal bestemme seg. Etter min mening er ikke turisme og vindmøller uforenlig, og jeg tror ikke turistene lar vær å komme til Lofoten om vi skulle få lov til å sette opp vindmøller. Hva om vi tenke tlitt annerledes; kunne Lofoten bli det første området med verdensarvstatus

2 122 1 029 -375 2 776

som var selvforsynt med grønn energi? Om havkraft: – Her snakker vi om både tidevannskraft og kraft fra havstrømmer. I løpet av 2009 settes det i gang et prøveprosjekt i Gimsøystrømmen der vi deltar. På dette tidspunkt er denne type kraft bare en visjon, men vi mener det er viktig å holde oss oppdatert og være med på utviklingen av teknologien. Tidevannskraft og kraft fra havstrømmer har et meget stort potensiale. Om sløsing: – Norge har alltid hatt llavere strømpriser enn resten av Europa. Det har gjort at vi har lagt oss til en enorm sløsing med energi. Høyere priser vil kunne tvinge frem en holdningsendring, og dagens ungdom er mye mer miljøbevisst enn tidigere generasjoner. De vil kreve mye sterkere satsing på fornybar energi, og da må et selskap som Lofotkraft ha utviklet vindkraft, tidevannskraft eller havstrømkraft. Edd Meby

Hjelpeutstyr lastes fra militæret/marinen etter rastet i Kongsmarka i 1956. Foto: Lofotmuseet

1955: På høsten starter driften ved den nye stasjonen i Kvitfossen i Vestpollen i Vågan.

28. oktober 1955: Driftsbestyrer Langfeldt ber styret i Svolvær Elektricitetsverk vurdere å gi et stedstillegg på kroner 1000 til den maskinist som kjører stasjonen i Sætra. Styret vil ikke ta stilling til dette nå.

Styreledere i Lofotkraft 1967-1969: Walter Tjønndal 1970-1971: Egil Schumacher 1972-1973: Walter Tjønndal 1974-1975: Egil Schumacher 1976-1977: Jac. Johansen 1978-1979: Trygve Klepstad 1980-1981: Jac. Johansen 1982-1983: Olav B. Sørensen 1984-1985: Asmund Berg 1986-1987: Nils P. Nilsen 1988-1989: Nils P. Nilsen 1991-1992: Steinar Pleym Pedersen 1992 -1994: Jac. Johansen 1994-2008: Ragnar Bjørgaas 2008: Søren-Fredrik Voie Direktører I Loftkraft 1967-1973: Tormodur Dahl 1973-1978: Torstein Vanebo 1978-1992: Bjørnar Falch 1992-1997: Leif Finsveen 1997-2008: Arnt M. Winther

Engelsk beltevogn ifm med rastet i Kongsmarka i 1956. Foto: Lofotmuseet Edd Meby

10. mars 1956: Styremøtet i Svovær elektricitetsverk behandler “den sørgelige ulykke da Kongsmarken kraftstasjon blev helt ødelagt av sneras og to av verkets dyktig maskinister Aksel Ekrem og Reidar Strand falt på sin post”. Med den belastning som nå er på ledningsnettet har man bare vann for å tåle 10-11 dager uten nedbør. Driftsbestyreren får fullmakt til “å gå drastisk frem med utkoblinger”. Fiskeindustrien og næringslivet skal først og fremst tilgodeses. Styret diskuterer polisen, og finner ut at verket er dekket mot snøskred i Leirosen og Kongsmarken med til sammen kroner 740.000, og avbrudd for 375.000 kroner i ni måneder.

NOTE 9 InvesteringER i Andre selskap Spesifikasjon over aksjer: Beløp i 1.000 kroner Eierandel i % Kostpris

Bokført verdi

Aksjer eiet av Lofotkraft Holding AS Norsec AS 10,00 50 50 Ren AS 0,50 2 2 Lofoten Næringshage 1,70 15 15 Nordnorsk Havkraft 25,00 400 400 Hydra Tidal AS 10,65 9 502 9 502 32 Sum andre aksjer 9 969 9 969 Aksjer eiet av datterselskap Sørvågen Barnehage AS 8,33 5 5 El-Proffen AS 2,56 77 77 Andre andeler 1 1 Sum andre aksjer 83 83 Sum investeringer i andre selskaper 10 053 10 053 Hva er nå egentlig strøm ?

HVA ER STRØM?

vi Har snakket med ungene i

NOTE 10 Annen kortsiktig gjeld

multemyra barneHage på leknes og nordlys barneHage i kabelvåg om det.

KONSERN 2007 2008 AUGUST Beløp i 1 000 kroner BRUN NIlSEN (5) - Hva er strøm?

- Noe som hører til.. Mm.. Noe 21 844 34 109 Trekk konsernkonto som er inne i ledningene. Hvorfor har vi strøm? KRISTOFFER 4 463 ANDERSEN 5 242 Påløpne feriepenger - For at vi kan lage ting som strøm (5) er til også… Jeg renter har lært meg å SANDNES 1 238 426 Påløpne - Hva er strøm? lage noe som strøm hører til. Han - Noen ganger er jeg litt slem med pappa hjalp meg til å sette i strøm. lillesøstra mi.1 197 653 Andre påløpte kostnader - Hva var det? du? - En bil som går på strøm? -- Er 1 604 1 312 Forpliktelser særkontrakter Ja… - En el-bil? du hva strøm er? -- ViMenmåvet 518 494 Skyldig lønn - Mm… ha strøm så går det an å - Er det viktig med strøm? spille på data. - Men hvorfor finns 79 det strøm? 99 Depositum - Ja, for at det går anstrømkunder å lage ting med strøm. å ha på pæra. Hvis ikke vi har -lysTilblir 500 500 Garantigjeld - Enn hvis strømmen går da? det mørkt og skummelt. - Da trenger vi lommelykt! er hvis snekkeren ikke lager Det 31 443 42 835 Sum lys i huset.

13 705 18346 0 0 426 1 129 66 213 0 0 0 0 0 0 0 0 SONDRE 14 197 19 688 DAGFINNRUD (4)

NOTE 11 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

EDvARD FIlIpOwIcz (4) KONSERN - Hva er strøm tror du? - Det er strøm oppe i haugen her oppe. Jeg 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner fikk strøm i meg der. Og han August. - Oj, fikk dere strøm? Var det vondt?

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

- Hva er strøm? - Vet ikke - Hva tror du det er da? - Vet ikke - Hva er det som gjør at det kan være lyst inne selv om det er mørkt ute da? - Det er strømmen som gjør det. Jeg har mista en tann.

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

STEFFEN DAGFINNRUD (5) - Nei. 933 4 580 Tilgode merverdiavgift 284 - Hva er strøm? - Hvordan føltes det da? - Det er sånn at vi kan ha på dataen og -10 236 Akk. Det var ikke artig å hamindreinntekt det. 29 449 inkl. renter 0 sånn. Det går ledninger inn i dataen. - Men vet du hva elektrisitet er? - Liker du data?mm. -13 222 Forskuddsbet. Nei. 3 175 kostnader, periodiseringer 500 000 - Ja - Hva gjør man nå det blir helt mørkt? Hva er elektrisitet da? 85 2 141 Påløpne inntekter 0 - Venter på at sola må komme. - Sånn hvis vi har ødelagt en ledning så - Ja, men hvis det er helt mørkt ute, Fordring på utbytte fra KIN AS må vi kjøpe ny. 0 hvordan kan det være lys inne? - Man må jo slå på lysbryteren da. 33 643 30 179 Sum 784

12. april 1956: Styremøte i Svolvær Elektricitetsverk, som bare er opptatt av én ting - å få gjenopbygd stasjonen i Kongsmarka. Driftsbestyrer Langfeldt er i Oslo og får vide fullmakter til å kjøpe utstyr. En ny generator kan være på plass og operativ i juli og vil koste 70.000 kroner.

18. april 1956: Solbjørnanlegget i Moskenes satt i drift, og strømmen var inne på nettet. Årsproduksjonen på Solbjørn var beregnet til 10,3 mill kWh.

38 0 0 0 0 38

18. mai 1956: Styret i Svolvær Elektrisitetsverk søker Industribanken om et lån på 400.000 kroner til gjenopbyggingen av stasjonen i Kongsmarka, og får positivt svar. Styret er fornøyd med jobben Langfeldt har gjort: “Styret er enig i hvad driftsbestyreren hadde foretaet sydpå”. Regnskapet for 1955 viser forøvrig et overskudd på 37.574 kroner, som blant annet anvendes til å betale ned på tidligere års underskudd.

NOTE 12 KUNDEFORDRINGER

KONSERN 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner

29 975 11 655 -525 41 105

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

27 397 Fordringer knyttet til omsetning av kraft 11 305 Øvrige kundefordringer -740 Avsetning til tap på fordringer 37 962 Sum

0 0 0 0

NOTE 13 MER-/MINDREINNTEKT NETTVIRKSOMHET

0 0 0 0 33

Inntektsrammen for selskapets nettvirksomhet er for 2008 fastsatt til kr 120.017. Med grunnlag i gjeldende forskrifter er det beregnet en merinntekt for 2008 på kr 19.935 etter korrigering for årets KILE på kr 17.199. Rente knyttet til akkumulert mindreinntekt er BENDIKSEN (5) beregnet til kr 847.SARA Akkumulert mindreinntekt er balanseført under andre kortsiktige fordringer med til sammen kr 10.236. - Vet du hva strøm er? - Nei. - Hvordan kan man få det lyst inne når det er mørkt? - En lampe? - Hva hadde skjedd hvis det ikke fantes lys inne da? I barnehagen for eksempel? - Da hadde strømmen gått. Men man kan få lys med en lyspære. Jeg skal begynne på skolen til neste år. Men nå må jeg nesten gå for vi skal ha en forestilling.

NOTE 14 Egenkapital

Egenkapital Lofotkraft Holding AS

Beløp i 1 000 kroner Aksjekapital

Overkurs- fond

Egenkapital pr 01.01.08 44 000 347 781 Årets resultat Utbytte Egenkapital pr 31.12.08 44 000 347 781

Annen egenkapital Sum 49 438 -8 840 -650 39 948

441 219 -8 840 -650 431 729

Egenkapital konsernet Lofotkraft Holding AS Annen Minorites- AURORA BRENDEFORD (5) Beløp i 1 SOFIE 000 kroner (4) Aksjekapital Overkursfond egenkapital interesser Sum - Vet du hva strøm er? ULRIKKE SKULBRU - Nei. - Enn elektrisitet?

- Hva er strøm? - Det er sånn at man skal ha strømgjerder - Mm, men hvorfor har man det da? - Fordi at ingen skal komme borti. Det er ikke lov! - Hvorfor ikke? - Fordi da kan man ramle og slå seg. Derfor heter det strømgjerde. - Vet du om andre ting man bruker strøm til? - Til lys. Vet du hvorfor? - Nei? - Ellers blir det ikke lys?

Egenkapital pr 01.01.08 44 000 347 781 100 546 2 122 - Nei. - Hvordan får man lys inne hvis det Årets resultat 1 263 1 029 er mørkt ute? - Man slår på lyset. Utbytte -650 -Enn datamaskiner da? Hvordan får man på dem? Utbytte til minoritetsaksjonærer -375 - Man trykker bare på en liten knapp som er inntil så kan man se på den. Egenkapital pr 31.12.08 44 000 347 781 101 159 2 776 -Hva hadde skjedd hvis man ikke

494 449 2 292 -650 -375 495 716

hadde lys? - Da kunne man ikke sett. - Ville du blitt redd da? - Nei

NOTE 15 Aksjonærinformasjon

SOFIE MARIE SØRENSEN (4) Selskapet Lofotkraft Holding AS har følgende aksjonærer pr. 31.12.07. Aksjekapitalen består av 88.000 aksjer til pålydende kr 500, LAI JAKOBINE BØE (5) - Vet du hva strøm er? du hva strøm er? - Ja, sånn man bruker til lamper. Men mitt alle i samme aksjeklasse.-- Vet Sånn som går gjennom ledningene lys blinker fordi vinden er så kraftig. - Ja, men hvorfor gjør den det? - Hva kan skje da? Ant. aksjer Pålydende Eierandel Stemmeandel - Ellers kan vi ikke se på TV, ikke ringe til - Da kan strømmen gå

Vågan kommune Vestvågøy kommune Flakstad kommune Moskenes kommune Værøy kommune Røst kommune Sum

noen og ikke slå på lys - Hva hadde skjedd hvis vi ikke hadde hatt strøm da? - Vi kunne ikke slått på lys. - Ville det vært trist? - Ja - Visste du at i gamle-dager hadde de ikke strøm, bare stearinlys? - Bare stearinlys… Var det koselig da?

36 080 500 36 080 500 5 720 500 5 720 500 2 640 500 1 760 500 88 000

28. desember 1956: Styremøte i Svolvær Elektrisitetsverk. Driftsbestyreren informerer om at den 12. desember ble en ny generator kjørt inn på nettet. Han rapporterer også om brannen i Leirosen Guanofabrikk 31. oktober, der også kraftstasjonen ble berørt. To ev de eldste maskinene ble totalt ødelagt. Styrets formann Arne Berg retter en takk til driftsbestyrer Langfeldt for hans enestående innsats i forbindelse med gjenoppbyggingen og moderniseringen av kraftstasjonen i Kongsmarken og meddeler at styret enstemmig har besluttet å innvilge driftsbestyreren kroner 5000 som takk. Beløpet belastes nyanlegget - som anleggsutstyr.

- Og hva skjer da?

- Da% må pappa ordne ny strøm til41,0 lyset.% Han 41,0 kan skifte lyspære og har gjort det mange ganger. 41,0 % 41,0 % - Vet du andre ting vi bruker strøm til? - Til% TV, datamaskin… 6,5 6,5 % - Enn elektrisitet da? 6,5 % bruker man til lommelykt 6,5 % - Det 3,0 % 3,0 % 2,0 % 2,0 % 100,0Av% Eili Bråstad Johannessen 100,0 %

1. mars 1957: En svart dag for kraftforsyningen i Vest-Lofoten. Tennesanlegget i Forsfjorden blir sterkt rammet av naturkreftene. Kl 22.32 den 28. februar kommer det første varselet. Den nye generatoren stopper. Et snøskred har feid bort 80 meter av rørledningen til den største turbinen. Dagen etter kl 07.58 kommer det store skredet som skal sette stasjonen ut av drift for lang tid. Det starter helt oppe på toppen av heia og går rett i veggen pa bygningen til den nye maskinen. Maskinisten befinner seg i underetasjen akkurat når raset går og berger dermed livet. Det tar ett og et halvt år å reparere alle skadene.

NOTE 16 Kortsiktige plasseringer i aksjer og obligasjoner Overskuddslikvidite er aktivt plassert i verdipapirer og vurdert til markedsverdi pr 31.12. Ansk.kost Markedsverdi Bokført verdi Urealisert tap Markedsbaserte aksjefond Markedsbaserte obligasjonsfond Sum

19 024 52 431 71 455

14 533 45 921 60 454

-4 491 -6 510 -11 001

NOTE 36 17 Bundne bankinnskudd, limit kassekreditt m.v. KONSERN 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner - Hva går jobben din ut

Da Jannicke nysæther kom til lofoten i Januar 2 964 1997 var Det helt svart. siDen Da har 4 503 hun vært

7 467

meD på å fikse lys til folk i husan.

Regnet blåser i alle retninger og høsten viser sine krefter. Men for Jannicke og gutta i Lofotkraft er det ingen vei utenom - hele året må de ut - uansett vær. I Valberg, et stykke unna der den kronglete skogsveien slutter, bak en myr og litt lenger inni en skog høres lyden av trær som faller. Jannicke er el-verksmontør og jobber i Lofotkraft, og med den største selvfølge håndterer hun motorsaga for at en ny kraftlinje kan settes opp. Hun er våt inn til skinnet gjennom vernebuksa. Disse dagene er de verste, men hun ville ikke byttet. For Jannicke trives med å være eneste jenta, og det var også her på jobb at hun traff drømmemannen.

på? - Forefallende arbeid, nybygging, nye prosjekter, vedlikehold, feilretting... Sist søndag bidro gravearbeid til å rive en stolpe, så da måtte vi ut og reparere. Hvis skaden er stor, som i dette tilfellet, gjorde vi en midlertidig oppretting da, og fortsatte grundig dagen etter. Jobben er veldig allsidig og hele øya vår arbeidsplass. Vi kjenner til alle de små avstikkerne, sånn som her.

Høyspenstig

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

3 131 Bankinnskudd bundet for skattetrekk 0 0 2 522 Depotkonto terminmarked 5 653 Sum 0 0

NOTE 18 Pantstillelser

- Hva Konsernet har en kredittramme påslags 160 risiko mill. Prog31.12.08 er det trukket kr 76 mill av kredittrammen. Det er stillt garantier på utfordringer er det ved jobbenfor din? til sammen 10 mill som sikkerhet handel på Nord Pool. Som sikkerhet er følgende eiendeler pantsatt: - På alle arbeidsordrene står det risikovurderinger. En stor

del av jobben er sikkerhetstilKONSERN tak, og grundige sikkerhetsvurderinger blir foretatt før hvert 2007 2008 eneste oppdrag. Vi erBeløp nødt tili 1 000 kroner

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007

å tenke sikkerhet hele tiden, vi

jobber jo med høyspent... 41 105 37 962 Kundefordringer 0 0 - Har du opplevd noen 10 827 9 213 Markedsbaserte aksjer 9 213 10 827 ulykker? Nei… ikke som jeg kan huske. 58 407 28 764 Markedsbaserte obligasjoner 28 764 58 407 Jeg fikk en gang en stolpe på foten og brakkmarkedsbaserte finansielle instrumenter - Hvorfor29 682 22 477 Andre 22 477 29 682 noen bein, Navn: Jannicke Børve men det er denne 42 617 42 817 Kraftstasjoner Nysæther det eneste. jobben? Født: 050971 - Jeg har 19 700 19 839 Bygninger Bor: Leknes - Hva gjør alltid vært CV: Elektrolinje i Odda og eldu hvis det litt gutte- 63 193 verkslinje i Os utenfor 73 657 Hovedfordelingsanlegg Bergen. er skikkelig jente. Å sitte Hobby: Strikke og bake. Så har uvær, og på et kontor54 908 59 663 Lavspendt fordelingnett jeg tre barn som jo er en hobby strømmen tiltalte meg i seg selv! går hos aldri. Jeg 124 604 144 128 Høyspent fordelingsnett folk? har vel litt - 438 520 Sum Da må vi ut! Da er det å stå kvikksølv i baken. Må liksom 445 043 60 454 98 916 på hodet til det kommer seg gjøre noe…

- Hvordan er det å være en av gutta? - Det går helt supert! Har aldri vært noe problem. De er veldig lette å bestikke, bare man nevner ordet kake er de på plass med en gang!

på plass. Det er ikke snakk om å sitte inne og kose seg med stearinlys. Eller det vil si; hos oss må jo enten jeg eller mannen bli hjemme med barna da, men man må trå til. Hvis det er skikkelig krise får vi inn hjelp fra da andre avdelingene i østog vest. Grensene har med tiden blitt mer utviska, og vi hjelper hverandre når vi trenger det.

NOTE 19 Leasingavtaler

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler. - Hva syns de om å ha en jente med på laget? - Det må du spørre dem om.

KONSERN - Ja, du traff mannen din i Lofotkraft? 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner - Ja. hehe.

- Hvordan er det å jobbe i Lofotkraft? - Det er greit. Nå vil de ha oss til å reise til Værøy og Røst, på grunn av bemanningsproblemer. Men der blir man jo gjerne værende en stund for transportmulighetene er ikke akkurat av de beste. Det kan være litt belastende. Sett bort fra det er det en grei jobb.

1 214

1 571 Transportmidler

- Hvordan ser du for deg framtiden? - Jeg vil fortsette i Lofotkraft, det tror jeg. Men det er et fysisk krevende arbeid så det spørs jo om man holder til man er 65.

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007 0

Eili Bråstad Johannessen

1960: Like før jul blir øyene Risvær, som det siste stedet i Vågan, koblet inn på forsyningsnettet. Lofoten Kraftsamband blir stiftet, med kraftlagene Hadsel, Vågan, Svolvær og Lofoten som deltakere. En ny linje helt frem til Fygle, med sekundærstasjoner på Holdøy og Kleppstad blir åpnet i desember.

1962: Sikkerheten for strømleveranse er vesentlig bedret. Men etterhvert som alle strømløse distrikter samt Værøy og Røst blir tilkoplet (Værøy i 1962 og Røst i 1963), blir overføringskapasiteten på 60 kV-linjen for liten. Heldigvis er linjen mellom Kanstadbotn og Holdøy bygd for 130 kV. Dette hadde skjedd etter meget iherdig arbeid av daværende avdelingsingeniør Gunnar Vatten ved Elkontoret i Bodø. Det letter overgangen til 130 kV ut over i Lofoten.

1962: Ved kommunesammenslåingen blir AustLofoten Kraftlag (Vågan og Gimsøy samt Svolvær komm. Kraftverk) slått sammen til Vågan kommunale Kraftverk. Sammenslåingen gjør at det gamle tema om ett felles kraftselskap for hele Lofoten på nytt bringes på banen. Bare et slikt storselskap har muligheter til å kunne hente ut store statsbidrag ved nye utbygginger.

ÅRSBERETNING 2008

Kontantstrømoppstilling for konsernet Lofotkraft KONSERN 2007 2008 Beløp i 1 000 kroner

LOFOTKRAFT HOLDING AS 2008 2007 37 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Permanent 48 080 7 858 Resultat før skattekostnad -9 044 17 020 elektrisitet 1 951 1 977 Resultat av investering i TS 0 0 ”Ja, ja, ja!” utbrøt Klausen. ”Det va de e sku sei. E Fordi dette magasin spraker av elektrisitet, vil vi -17 719 -12 785 Periodens betalte skatt 0 0 hadd de på tonga!” bidra med et aldri så lite støt.Vi vil fortelle enn ”Ja, men da går vi videre”, sa eksaminator. Men SANN historie, - selvopplevd . Så selv om histo 30 392 32 428 Ordinære avskrivninger 0 0 av hva kalles det når noe inneholder like mengder rien her virker usannsynlig, er den sann, fra ende positiv og negativ elektrisitet?” til annen: 336 -1 380 EndringPåi slutten varelager 0 0 ( Opplysning til leseren: I læreboken ble begrepet av femtitallet, var vi ansatt som lærer ” PERMANENT ELEKTRISITET” benyttet.) ved en liten realskole, på et tettsted i Nordland. -7 555 3 143 Endring i kundefordringer ganske stor bedrift, Klausen: ”Ja, e veit det jo!0 E har det på tonga! 0 E Stedet hadde en sentral og har det på tonga!” med mange ansatte. 296 17 206 EndringEni dag leverandørgjeld Eksaminator: ” For-2 575 å hjelpe deg litt på vei, kan9jeg fikk skolens rektor en forespørsel fra jo si så meget at ordet begynner på P”. en mann, - en ansatt ved nevnte bedrift. La oss -2 064 -763 Endring i pensjonsmidler Klausen: ” Ja, ja, ja! På P! Ja, e har det på tonga, e kalle mannen ”Klausen”. Han, - Klausen, - hadde har det på tonga!” et sterkt ønske om å gå opp som privatist, og 32 609 16 375 Endring i øvrige kortsiktigeEnfordringer ogville gjeld 28 517 Eksaminator sier-12 891 så: ”Du er jo gift, Klausen, Og vi avlegge realskoleeksamen. slik eksamen gi vet jo begge to at disse damene, når de skal være ham sjansen til en høyere, og bedre betalt stilling i -33 069 38 462 Endringer i kortsiktige plasseringer 38 462 -33 069 riktig fine, så vil de så gjerne lage krøller i håret. bedriften. Rektor innvilget forespørselen. Og da har de noe i håret, som begynner på P. Og NETTONuKONTANTSTRØM FRA som er samme ord som dette ”elektrisitetsorskulle det vise seg at Klausen ABSOLUTT ikke det”?” var av de som hadde det lettest, når det gjaldt å 53 257 102 521 OPERASJONELLE 12 477 Klausen nærmest13 952 springer opp av stolen av glede. tilegne seg bokligAKTIVITETER lærdom. Men han(A) møtte opp Nu vet han det!!! Og han utbryter: ”Jaaaa! Jaaaaa!! på vårparten, for å gjennomgå de obligatoriske - PAPILOTTA !!!” skriftlige eksamener - norsk skriftlig, nynorsk Både eksaminator og sensor får pustevansker, skriftlig, engelsk, matematikk, og så videre, for å få KONTANTSTRØMMER formedels anstrengelser for ikke å bryte ut i høy sin realskoleeksamen. FRA latter. Sensor ler likevel litt, og sier: ”Ja, ja, ja. Disse Etter å ha gjennomgått disse prøver, fikk vi andre INVESTERINGSAKTIVITETER kvinnfolkene, - disse kvinnfolkene. De gjør jo så lærere, i stillhet vite at han nok ville stryke med mye rart for å holde seg pene for oss. Men det glans i samtlige av disse fag, når sensuren skulle -31 544 -88 250 Utbetalinger knyttet til kjøp av varige driftsmidler er nok ikke det ordet vi er ute etter. Jeg sa at falle. Derom var det ingen tvil. Trist for Klausen, ordet begynner på P, og kan tilføye at det i tillegg men en pekepinn for eksaminator Hansen, og for -3 064 -6 904 Utbetalinger knyttet tilfikk kjøptildelt av aksjer i andre foretak -6 902 -3 000 fortsetter med P-E-R. Altså PER..?” undertegnede, - som rollen som sensor, Klausen utbryter glad:” Ja, ja , ja! E hadd det på når nu Klausen til slutt skulle opp i et muntlig fag, 62 Innbetalinger knyttet til langsiktige utlån 478 20 861 tonga! PERGAMENT!” nemlig FYSIKK. Vi to, eksaminator, og sensor, - ble enige om å behandle Klausen så mildt som mulig, 6 000 2 750 Mottatt utbytte fra inv i TS 23 750 ”Vel, vel,” sier eksaminator.” Det heter jo egentlig for at ikke hans nederlag skulle bli totalt. PERMANENT elektrisitet. Ikke PERGAMENT”. NETTOKlausen KONTANTSTRØM FRA ”Ja, e vesst de jo, e hadd det på tonga. Heile tia.” virket svært optimistisk, da han smilende Eksaminator nikker til undertegnede, (sensor), møtte opp til muntlig-eksamen, og virket tydelig -28 608 -92 342 INVESTERINGSAKTIVITETENE (B) -6 424 41 611 og spør om vi vil at eksaminanden skal få tildele sikker på suksess. oss mer av sin kunnskap om elektrisitet. Men vi, Muligheten dertil, var nok ikke stor. Klausen smiler vennlig, og ber Klausen vente på gangen, hadde muligens ”bladd” igjennom fysikkboken, mens karakteren fastsettes. men langt fra forberedt seg tilstrekkelig, for å si KONTANTSTRØM FRA ”Hva blir så karakteren?” sier den gamle eksamidet mildt. nator. Sensor, en eldre adjunkt, ville gjøre starten så FINANSIERINGSAKTIVITETER ”En klar ”Meget”,” svarer vi. mild og menneskelig som mulig, og startet med å Så går vi begge ut på gangen, gjøre eksaminanden - (Klausen) - oppmerksom på -17 679 -19 228 Nedbetaling av langsiktig gjeld -19 166 til den godeste -45 467 Klausen, og forkynner ham det glade budskap. at vi skulle gjøre det enklest mulig for ham. ”Jeg tenkte at, i stedet for at du skal ”trekke” et -7 500 -16 700 Utbetaling av utbytte -7 500 emne, så skal du heller selv få foreslå hva du helst vil bli eksaminert i, Klausen,” begynte eksaminator. NETTOKlausen KONTANTSTRØM FRA gumle måsegg smilte bredt og rolig, og svarte på sin nordlandske dialekt: ”Tja, - de e de(C) samme førr -25 179 -35 928 FINANSIERINGSAKTIVITETENE -19 166 -52 967 me!” ”Vil du kanskje bli hørt i emnet magnetisme? Eller kanskje heller elektrisitet?” ”Ja, de ØKNING(+)/REDUKSJON(-) e de samme førr me,” smilte Klausen. SUM NETTO ”Da tror jeg vi skal snakke litt om ”Elektrisitet?” -530 -25 749 I KONTANTER: A+B+C -11 638 1 121 ”Samme førr me”, var svaret. ”Nu har vi jo to slags elektrisitet” fortsatte 78 193 77 663 LIKVIDBEHOLDNING PR. 01.01 11 723 10 602 eksaminator. Hva kaller vi disse to?” ”Nordpol og Sydpol kom det kontant fra 77 663 51 914 LIKVIDBEHOLDNING PR.!”31.12. 84 11 723 Klausen. Den gamle eksaminator smilte litt i skjegget, og bemerket at det nok var innenfor emnet Magnetisme, at man snakket om nord- og sydpol, Men som han vennlig tilføyde: ”Det er nu ikke så farlig, men i elektrisitetslæren heter det positiv og negativ elektrisitet.”

4. juli 1962: Representantskapet i Lofoten Kraftlag diskuterer å samle alle kraftselskapene i Lofoten til ett selskap. Dette følges opp med nye møter i 1963, der også Nordland fylke og NVE er med. Selskapet skal omfatte Lofoten kraftsamband, Aust-Lofoten kraftlag og Vågan kraftverk (tidligere Svolvær elektrisitetsverk).

4. juni 1965: Representanter for kraftlagene og kommunene i Lofoten blir enige om at departementet skal avgjøre i det vanskeligste spørsmålet; hvor skal administrasjonen for det nye selskapet ligge? NVE bruker vekselvis pisk og gulrot for å tvinge partene til å bli enige om stedsvalget; som dreier seg om Reine, Vestvågøy eller Svolvær.

16. desember 1966: Industridepartementet går inn for Svolvær og grunnlaget for I/S Lofotkraft er lagt. Selskapet får 4,5 millioner i startkapital av staten.

Ă&#x2026;RSBERETNING 2008

Revisjonsberetning 2008

Peder Rothli 1938. Foto: Lofotmuseet

Første helikopterjobben for Lofotkraft. Foto: Lofotmuseet

Omlegging av sjøkabel i Henningsvær Oktober 1955. Foto: Lofotmuseet

8035 Svolvær – Tel.: 76 06 76 06 – Fax: 76 06 76 07 ﬁrmapost@lofotkraft.no – www.lofotkraft.no

100 år med strøm i Lofoten

1908-2008 Fotos: Peder Rothli / Lofotmuseet - Design: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær - Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø