Magasinet ENERGISK - 01.2014 fra Lofotkraft by Promo Norge AS

ENERGISK - ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT

UTGAVE NR. 1 - 2014

BEREDSKAP:

HVA GJØR DU VED LANGVARIG STRØMBRUDD? PORTRETTINTERVJU:

LÆRLING MØTER VETERAN SPONSORAVTALE:

MÅLRETTET SPONSING TIL RØDE KORS NYTT FRA ALTIBOX:

NÅ KOMMER EGEN FØRSTEHJELPSKANAL PÅ TV

INTERVJU MED KATHERINNE:

DERFOR VIL JEG BLI ELKRAFTINGENIØR ENERGISK 01.2014 – 1

Vi har lyttet, og vil fra nå gi ut mer informasjon til våre kunder Vi i Lofotkraft har lenge hatt et ønske om å produsere et eget magasin for våre kunder i Lofoten – et magasin som vi vil skal være interessant, lærerikt og ikke minst underholdende. Omdømmeundersøkelsen vi gjennomførte i fjor høst viste også at dere ønsket mer informasjon. Det syntes vi var både hyggelig og utfordrende, men vi måtte spørre oss; hva skal vi plukke ut av alt det vi kan fortelle dere? Vi har etter beste evne prøvd å finne stoff som er interessant, og ikke minst viktig, for dere som kunder og innbyggere i Lofoten. Vi er derfor stolte og glade, over å kunne presentere vårt nye magasin «Energisk», som du nå leser. Siden det er første gang vi gjør dette, håper vi selvsagt på at du liker magasinet, og at du finner at det er spennende og interessant lesning. Skulle du ha innspill og forslag til forbedringer, mottas dette med stor takk. God lesning! ARNT M. WINTHER, Adm. dir.

2 – LOFOTKRAFT

Innhold

01.2014

4 Største prosjekt noensinne

Vi husker vel alle hustrige vinterdager der strømforsyningen inn til Lofoten har vært ustabil og i verste fall, total fraværende i dagevis. 6 Familien Lofotkraft Hvordan har Lofotkraft utviklet seg som arbeidsplass opp gjennom årene? Hva er annerledes nå, når lærling Thomas Hansen starter sin karriere, fra da Kurt Ellingsen begynte i bedriften for 33 år siden?

8 Jippi!

Svolvær Røde Kors kan endelig slippe jubelen løs. Med sponsoravtalen de har inngått med Lofotkraft, kan de sette inn sine gode krefter på det organisasjonen egentlig skal drive med, nemlig hjelpearbeid.

9 Kvalitetsstempel i Lofotkraft

Foto: Espen Mortensen

10 Førstehjelp på TV

Altibox, Laerdal Medical og Røde Kors har gått sammen for å øke kunnskap og mestring innenfor akutt førstehjelp. «Førstehjelp på TV» er derfor et helt nytt tilbud til deg som kunde hos oss.

12 Hold i torsken!

Administrerende direktør i suksessbedriften og sjømatprodusenten Lofoten, Sigvald Rist, gir oss oppskriften på deres suksess.

13 ”Min side” blir ny

I sommer innførte Lofotkraft pålogging med e-post på «Min side». Kundesjef Siri Sund forteller at de fleste har vært veldig fornøyd, men at det også har gitt visse utfordringer.

Med Energistipend, Lektor2 ordningen og lærlingeordningen, håper vi flere vil velge elkraft-ingeniørutdannelse, sier Kjersti Winther.

14 Lofotkraft tar ansvar

15 Motiverende energistipend

Vi møter 2 av 4 stipendiater. Det er ett år siden de mottok stipendet - hva nå?

16 Derfor vil jeg bli Elkraft-ingeniør

Katherinne er opprinnelig fra Chile, bor på Leknes og tar siste året på Høgskolen i Narvik som elkraft-ingeniør.

18 Et flaggskip i verdens flotteste destinasjon

Møte med Kristian Getz på Thon Hotel Lofoten. Det er tidlig morgen og det hersker en rolig og behagelig stemning.

Utgiver: Lofotkraft AS Redaktør: Merete Mandt Larsen, kommunikasjonsleder Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær

Tekstforfatting: Oi!Media Opplag: 11.000 Forsidefoto: Espen Mortensen Trykt på miljøvennlig papir.

ENERGISK 01.2014 – 3

NY LINJE KANSTADBOTN:

STØRSTE PROSJEKT NOENSINNE 4 – LOFOTKRAFT

Hva gjør du ved langvarig strømbrudd?

Vi husker vel alle hustrige vinterdager der strømforsyningen inn til Lofoten har vært ustabil og i verste fall totalt fraværende. Det kan det heldigvis snart være slutt på. Lofotkraft er nå i ferd med å legge en helt ny kraftlinje fra Kvitfossen til Kantstadbotn, den såkalte Kanstadlinjen. - Nå er vi endelig i gang og det er på tide, da dagens linje rett og slett er i ferd med å gå ut på dato. Det sier Harald Varvik Johnsen, prosjektleder i Lofotkraft. Han forteller at dette er det største prosjektet Lofotkraft noen gang har gjennomført. - Det vil koste et sted mellom 250 og 300 millioner kroner, men det er samtidig en investering i tryggere strømforsyning og mindre vedlikehold. Vi regner med å øke kapasiteten med hele 75 prosent, og det må kunne sies å være veldig bra. Samtidig blir mye av dagens vedlikeholdsbehov borte da linjen slik den nå er, er preget av elde og slitasje. På sikt regner vi også med at den nye linjen vil føre til lavere nettleie for våre kunder, forteller han. Framdriften Johnsen forteller at det har gått seks år fra planleggingen startet til de nå i høst endelig kunne sette igang. - Mange vil kanskje synes at det er lang tid, men det er mange involverte parter, så som kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannen v/beredskapsavdelinga og miljøvernavdelinga, Sametinget, reindriftsnæringa, NVE, OED, og andre. Men nå er vi i gang og regner med å være ferdig om tre og et halvt år, det vil si oktober 2016. Lofotkraft har valgt One Nordic Kraftmontasje AS fra Møre som hovedentreprenør for nybyggingen og linjen skal i hovedsak legges i samme trasé som nåværende linje. - Enkelte steder, som strekninga Kvitfossen - Brettvika, vil vi legge ny trasé slik at steder som før var veldig rasutsatt unngås. Samtidig må mye bygges på sommeren da byggingen krever at man må koble fra eksisterende linje. Dette betyr at vi i deler av byggeperioden kun har èn av to hovedstrømforsyninger inn til Lofoten intakt, sier Johnsen.

til Lofoten, gjør at vi må være forberedt på strømbrudd som kan komme til å vare i flere dager. Dette må vi alle ta inn over oss og forberede oss på. Lofotkraft tar dette svært alvorlig, og i fjor laget vi derfor en beredskapsbrosjyre som vi sendte ut til alle våre kunder. Men ett år går fort og det er lett å glemme. Vi står igjen overfor en periode der vi kan få ekstremvær og ulike situasjoner kan oppstå. Derfor vil vi gjerne få minne deg på brosjyren vår. Har du den ikke er det bare å henvende deg til oss - vi har trykket et nytt opplag.

Skåner miljøet - I forkant av byggestarten ble hele terrenget i linjetrasèen skannet fra fly. Det benyttes et avansert prosjekteringsverktøy, hvor dataene fra skanninga benyttes til å lage en 3D terrengmodell. Denne terrengmodellen benyttes til prosjektering, noe som effektiviserer dette arbeidet vesentlig. Behovet for fysisk markarbeid i felt er sterkt redusert ved at vi kan følge terrenget og traseen på data. Ved hjelp av 3D-prosjekteringsverktøy har vi også laget en virtuell visualisering av hele linjetrasèen slik den skal se ut ved ferdigstillelse, sier han. I dag er det dessuten viktig å tenke miljø når man setter igang større utbyggingsprosjekt, noe også Lofotkraft gjør. - Alle stolper blir fløyet ut for å skåne miljøet og terrenget. Vi følger en omfattende MTA-plan (Miljø-,Transport og Anleggsplan) med hensyn til bla. naturmiljø, spesielle naturtyper, rovfugl, reindrift og adkomstveier og ønsker selvsagt å skade terrenget minst mulig. Vi benytter bla ornitolog for å fortløpende undersøke om det er hekkende rovfugl som skal hensynstas i områdene hvor det skal foregå anleggsarbeid. Vi er også så nøye at når vi har satt ned en stolpe så legger vi torva tilbake der den lå, forteller han. Utskiftingen av alle trestolpene gjør at man får mye tømmer til overs. Harald Varvik Johnsen har planene klare for hvordan han skal få avsetning på det. - Hvis noen er interessert i utrangert tømmer så er det bare å ta kontakt med meg, så gir vi det bort, avrunder han.

Vil du motta vår gratis beredskapssbrosjyre? Ta kontakt på www.lofotkraft.no

Kart fra Google.no

Naturen i Lofoten er vakker og unik. Med sine høye fjell, som går rett ned i havet, og sine mange øyer, kan vi påstå at Lofoten er helt spesiell, selv i norsk sammenheng. Vi som bor i Lofoten setter for det meste stor pris på, og gleder oss over nettopp dette unike. Men naturen har samtidig en mørk side. De siste årene har vi blitt mer utsatt for ekstremvær, det blåser oftere og sterkere, nedbørsmengdene kan være meget store. Forventet vannstand kan bli så høy, eller snøskredfaren så stor, at liv og verdier kan gå tapt. Dette kombinert med at vi i flere år fremover vil ha en sårbar hovedstrømsforsyning

FAKTA OM KANSTADLINJEN I høst blir stolper reist, bardunert og jordet fram til Laupstad, men prosjektet er større enn som så. Hele 1.177 stolper skal totalt settes opp. Stolpene leveres fra Finland. Med ett lass i uka tilsvarer det en tur på 137.424 km, som tilsvarer 3,4 ganger rundt jorden. Sjåføren kan da kjøre i 1 år og 1 måned uten ferie. Det skal også strekkes 190 kilometer linje.

Her er noen flere tall fra prosjektet:

• 1.177 trestolper • 56 trailerlass med stolper fra sørøst-Finland • 4 stålmaster, 420 kV Statnettmaster. 11 m faseavstand. 23 og 28 m høye. • 326 fagverkstraverser, vekt 219.897 kg stål • Diverse annet stålmateriell, vekt 159.447 kg • 2.445 komposittisolatorer • 7.200 m 50mm3 Cu jordtråd • 16.500 m bardunwire • 190.000 m 240mm3 Feal line, helfettet og avstrøket • 1.638 avspenningskjeder • 462 hengekjeder • 255 loopkjeder

ENERGISK 01.2014 – 5

INTERVJU

Hvordan har Lofotkraft utviklet seg som arbeidsplass opp gjennom årene? Hva er annerledes nå når lærling Thomas Hansen starter sin karriere, fra da Kurt Ellingsen begynte i bedriften for 33 år siden? For å finne svaret på det, lot vi dem like godt møtes til en liten prat og utveksling av tanker og ideer rundt det å skaffe seg en karriere i Lofotkraft. Mens veteran Kurt er stasjonert på Fygle, har ferskingen Thomas sin lærlingeplass i Svolvær. Jeg fikk møte dem i nye lokaler på Fygle, og det ble et svært hyggelig møte i en god og trivelig atmosfære, der latteren satt løst. En av de største forskjellene på fortid og nåtid kom vi inn på med det samme. - Den største endringen siden jeg begynte som sesongarbeider i 1980, finner vi nok uten tvil på utstyrssiden. Situasjonen i dag kan ikke sammenlignes. Da måtte vi bære traverser, lavspentstolper og alt av verktøy og utstyr vi trengte. Det fantes for eksempel bare én vinsj og det var mange om beinet, så det var ingen selvfølge at den var ledig, men arbeidet måtte gjøres uansett, forteller Kurt Ellingsen. - Den gang gravde vi alt for hånd når vi skulle sette ned stolper. Og det vi behøvde til jobben måtte vi bære mellom hullene. Nå graves hullene med maskin og alt blir kjørt dit det skal. 6 – LOFOTKRAFT

LÆRLING OG VETERAN:

FAMILIEN LOFOTKRAFT

THOMAS HANSEN

KURT ELLINGSEN

Ansiennitet: 1,5 år Stilling: Lærling Arbeidssted: Svolvær

Ansiennitet: 33 år Stilling: Fagarbeider - energimontør Arbeidssted: Fygle

Nå har vi «jernhesten» som vi kaller den. Det er et beltekjøretøy. Det er slutt på at vi må bære steinen som skal i hullene på ryggen; vi gjorde nemlig det. Jeg bandt hendene på ryggen og så var det bare for andre å stable opp så mye som jeg klarte å bære. Det slipper vi heldigvis i dag med det gode utstyret vi har. Alt er blitt bedre, forteller han. - Da jeg begynte å jobbe var det også uhørt å bruke helikopter til å sette ned stolper. I dag er det en

JEG BANDT HENDENE PÅ RYGGEN OG SÅ VAR DET BARE FOR ANDRE Å STABLE OPP SÅ MYE SOM JEG KLARTE Å BÆRE. naturligst sak. Så er det noe Lofotkraft er god på, så er det det å ha rett og ordentlig verktøy. Da Ellingsen startet var det også flere sesongarbeidere, spesielt i perioden mellom mai og november. Det var gjerne 4-mannslag bestående av to sesongarbeidere og to fast ansatte. - I og med at vi er et selskap i stadig utvikling er det i dag flere ansatte og også flere lærlinger. Jeg tror vi har ti lærlinger, og de får være med på alt. Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at vi tar godt vare på dem, sier han. Lærling Thomas Hansen er enig. - Det så vi et eksempel på under det omfattende strømbruddet på Værøy i påsken. Jeg ble positivt overrasket da samtlige lærlinger ble tilbudt å være med fordi ledelsen mente det var en utmerket anledning til å øve feilsøking og feilretting. For de

som hadde muligheten til å være med var det nettopp det, en utrolig lærerik tur. Jeg har vært lærling siden september 2012 og jeg må si at det er en god plass å være lærling. Vi føler vi at vi blir likestilt med de faste og veteranene, sier han. Da Thomas begynte på elektrolinja var det mye som var ukjent for ham. - Jeg visste ikke mye om e-verksbransjen. Men jeg tok det som fordypning og Lofotkraft var en utplasseringsbedrift og det naturlige førstevalget. Jeg ble tatt godt vare på fra første stund og gleder meg til å gå på jobb hver dag, forteller han. - Mye av grunnen til det er at det er veldig variert. Det kan være alt fra å ligge på kne og skjøte kabel til å jobbe med helikopter. Ingen dager er like, og det er spennende å ikke vite med hundre prosents sikkerhet hvordan dagen vil bli. Både Kurt og Thomas kommer ofte inn på det sosiale mens vi prater om det å jobbe i Lofotkraft. Det er tydeligvis viktig? - Det har alltid vært et godt kameratskap innad i bedriften. Det sosiale betyr mye og under nåværende direktør er det også satt mer i system. Det legges til rette for at vi skal trives sammen. Det er rett og slett blitt en del av bedriftsfilosofien, sier Kurt. - Jeg føler det som om jeg er blitt en del av en stor familie. Det må jo være en grunn til at så utrolig mange har jobbet her hele sitt liv, skyter Thomas inn. - Mitt inntrykk, når jeg prater med dem som nærmer seg pensjonsalderen, er at de aller fleste gruer seg til den dagen de ikke lenger skal gå på jobb. Får jeg muligheten til å bli i Lofotkraft etter at lærlingtiden på 2,5 år er over, ja da har jeg absolutt ingenting i mot å bli her til også jeg må grue meg til å gå av med pensjon. ENERGISK 01.2014 – 7

Fra venstre: Hilde-Line Olsen, Marius Løken, Marit Olsen og Marianne Rørvik Larsen.

JIPPI! Svolvær Røde Kors kan endelig slippe jubelen løs. Med sponsoravtalen de har inngått med Lofotkraft kan de sette inn sine gode krefter på det organisasjonen egentlig skal drive med, nemlig hjelpearbeid. Nestleder Marit Olsen tar i mot oss med et bredt smil når vi ankommer hytta til lokallaget i Svolvær. Inne venter leder Hilde-Line Olsen, leder for skredgruppa Marius Løken, samt leder for hjelpekorpset, Marianne Rørvik Larsen. Og selvsagt en kopp nytrukket kaffe. De er ivrige etter å fortelle om alt de nå kan gjøre, takket være sponsoravtalen med Lofotkraft. - At vi har fått en treårskontrakt med Lofotkraft er utrolig viktig for oss i Svolvær Røde Kors, ikke minst med hensyn til forutsigbarheten i korpset, sier Marius. - Dette er den eneste faste inntekten vi har i inneværende år, samt de neste to årene. Og vi håper selvsagt at avtalen kan forlenges når den går ut, sier han. Leder Hilde-Line Olsen forteller at de nå kan endre fokus fra å spekulere på hvor pengene skal komme fra, til å konsentrere seg om de langt viktigere tingene. - Nå kan vi sette all fokus på det hjelpearbeidet som vi skal utføre. Går for eksempel en sender i stykker nå så kan vi kjøpe ny over helgen, vi trenger ikke lure på om vi har råd eller hvor vi skal hente pengene. Det gjør hverdagen vår enormt mye lettere, sier hun. 8 – LOFOTKRAFT

Stor dugnadsånd De fire styremedlemmene sier at laget opp gjennom årene har måttet ty til dugnad i forskjellige varianter for å få penger til det mest nødvendige. - Våre folk har kjørt ambulanse uten å ta noe for det, men de lot hele inntekten gå til hjelpekorpset. Så dugnadsånden har vært god, men det sliter på medlemmene at vi har måttet bruke tiden på å skaffe økonomiske midler, og det er vanskeligere å få folk til å stille til dugnad nå enn det var tidligere, sier Hilde-Line.

SVOLVÆR RØDE KORS JUBLER OVER SPONSORAVTALE MED LOFOTKRAFT - Det har vært noen gode år inni mellom, men for det meste har det gått i basarer, kakelotteri, opphenging av plakater og slike ting. Ja det er nesten ikke den ting vi ikke har gjort. Vi har malt hus, skiftet takstein og tatt de oppdragene vi er blitt tilbudt. Mer variert kan man nesten ikke få det, sier Marit og ler. Skifter fokus Men selv om oppgavene har vært både spennende og lærerike er det ikke dette Røde Kors Hjelpekorps primært ønsker å holde på med. Derfor kommer sponsoravtalen med Lofotkraft i rett tid mener Marianne, som er leder for hjelpekorpset.

- Avtalen gjør at vi kan fokusere på det som er relevant for oss. Røde Kors Hjelpekorps har som primæroppgave å bistå ved søk- og redningsaksjoner i Norge. Vi skal være operativ til enhver tid og alltid tilgjengelig på alarmtelefonen, sier hun. Hun forteller videre at de har medlemsmøter én gang i uka, hvor de øver på ettersøk, skred, samband, førstehjelp, transportering av pasient, kart og kompass, vannredning og alt som hører med til hjelpearbeid. - Vi har satset mye på innholdet i medlemsmøtene med tanke på kompetanseheving og repetisjon blant våre medlemmer. Når alarmtelefonen ringer skal vi kunne løse oppgaven sikkert, raskt og effektivt. I tillegg til at vi selv prioriterer høy kompetanse i lokallaget har vi også påtrykk fra Røde Kors sentralt med krav om løpende kompetanseheving. Så takket være sponsoravtalen med Lofotkraft kan fokuset endres, og vi slipper å slite ut våre medlemmer på dugnader og oppgaver som ikke er direkte knyttet til det arbeidet hjelpekorpset gjør, forteller hun. - Det er viktig å presisere at hjelpekorpset består av frivillige som bruker mye av fritiden sin til hjelpekorpsarbeid. For oss er det fantastisk at Lofotkraft også ser verdien i det arbeidet vi gjør ved å inngå sponsoravtale med oss. Avtalen kommer hele lokalbefolkningen til gode, da vi kan bruke tid på å bli best mulig på våre fagområder. Man vet jo aldri når uhellet er ute. Da er det betryggende å vite at vi har et operativt hjelpekorps med god kompetanse i nærheten. Avtalen betyr mye for oss, sier hun. - Vi har faktisk nå sett oss i stand til å si opp en dugnadsavtale vi har hatt om å henge opp plakater, skyter nestleder Marit inn.

VEIEN TIL ISO-SERTIFISERING:

Foto: Espen Mortensen

KVALITETSSTEMPEL I LOFOTKRAFT

I Lofotkraft har vi de siste årene hatt stor fokus på kvalitet i alle ledd, HMS samt å ivareta det ytre miljøet. Vi har siden vi etablerte et kvalitetssystem i 2003 iverksatt mange tiltak for å utvikle oss innenfor disse fokus-områdene. Gjensidig nytte Korpset er også opptatt av at Lofotkraft og Svolvær Røde Kors kan ha gjensidig nytte av avtalen. - Vi skal kjøre skredkurs for montører i Lofotkraft, vi skal ha førstehjelpskurs og vi er i dialog om diverse andre kurs og aktiviteter. Så jeg tror at denne avtalen vil bidra til at vi og Lofotkraft gjør hverandre gode, sier Marius. Sponsoravtalen gir ringvirkninger for alle delene av Svolvær Røde Kors. Det drypper både på hjelpekorpset, skredgruppa og besøkstjenesten, og sistnevnte trenger kanskje litt ekstra reklame. - Dette er en gren av vår tjeneste som ikke bruker så mye penger, men de gjør likevel en utrolig viktig jobb blant eldre og enslige i kommunen, og vi ønsker oss flere til denne tjenesten, oppfordrer Hilde-Line. - Et visst antall tusen kroner er øremerket besøkstjenesten. Det betyr at de nå kan arrangere en fast årlig busstur, sier hun fornøyd. Svolvær Røde Kors setter pris på at Lofotkraft har tatt initiativet til sponsoravtalen. - Det begynte med at vi søkte om midler til innkjøp av en scooter, men Lofotkraft så større muligheter og tilbød oss en mer omfattende sponsoravtale. Det viser at de speiler de verdiene som vi også står for, og det motiverer oss til å fortsette å gjøre noe for andre. Hver uke er det flere aksjoner i Nordland hvor Røde Kors er involvert, og sponsoravtalen med Lofotkraft gjør at vi går vinteren lyst i møte, avslutter en strålende fornøyd leder i Svolvær Røde Kors, Hilde-Line Olsen.

Ved kontinuerlig å videreutvikle vårt kvalitetssystem har vi fått et system som hjelper oss å ha «orden i eget hus» og gir oss bedre kontroll på de oppgavene som utføres i organisasjonen. En av de største milepælene for oss de siste årene har vært at vi i 2010 ble sertifisert etter Internasjonale standarder innenfor Kvalitet og Miljø (ISO 9001/14001). Sertifiseringen innebærer at vi må opp til årlig revisjon hvor eksterne revisorer fra sertifiseringsorganet kommer på besøk. Da blir vårt styringssystem revidert over 3 dager gjennom intervjuer og befaringer. Vi ser på revisjonene som nyttige evalueringer av vårt arbeidet og som viser oss hvilke forbedringsmuligheter vi har. Gjennom dette arbeidet har vi blant annet oppnådd følgende:

• Bedre fokus på kundens krav og forventninger • Bedre fokus på ledelsens forpliktelser • Bedre styring med interne prosesser • Hensiktsmessig intern kommunikasjon • Fastlagt oppgaver, ansvar og kompetansebehov for medarbeiderne

• Bedre grunnlag for å vurdere forbedringer • Bedre kontroll på avvik og tiltak • Større effektivitet • Kartlagt organisasjonens miljøaspekter • Fokus på å redusere negativ miljøpåvirkning I tillegg har vi fått økt fokuset på helse, miljø og sikkerhet og vi jobber kontinuerlig med å styrke vår bedriftskultur. Både for å sikre god kvalitet, men også for å sikre et godt og sikkert arbeidsmiljø. I bransjesammenheng ser vi på sertifiseringen som en stor anerkjennelse – ikke minst når vi vet at det i

FAKTA ISO-SERTIFISERING * ISO-standarder er utgitt av International Standard Organization. Standard 9001 og 14001 er utviklet for å veilede virksomheter innen kvalitets- og miljøstyring. Grunnprinsipper i standardene er: lederskap, rettigheter, etikk, partnerskap, deltakelse, individfokus, helhetstanke, resultatorientering og kontinuerlig forbedring. Ved revisjon må bedriftene svare på 100 spørsmål knyttet til dette, og kunne dokumentere sine positive svar for eksterne revisorer. ISO-sertifikat utstedes deretter av et godkjent sertifiseringsorgan. Norge pr i dag, er under 10 energiselskaper som er sertifisert. I tillegg er tilbakemeldingene fra revisorene meget gode og Lofotkraft får gode skussmål for sitt arbeid innenfor kvalitet og miljø. Likevel kan vi ikke hvile på våre laurbær - vi vil fremover fortsette å fokusere på vår kultur og våre metoder. Dette for å sikre at den enkelte ansatte kjenner systemet og er seg sitt ansvar bevisst, slik at oppgaver utføres best mulig etter kvalitets – og miljøstyringssystemets hensikt. ENERGISK 01.2014 – 9

Streng kulde fører til ekstra belastning på det elektriske anlegget i boliger med elektrisk oppvarming. Huseiere oppfordres til å være på vakt og sjekke at anlegget ikke overbelastes. Det kan føre til brann. Det er huseiers ansvar å sørge for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand og tåler den belastningen det utsettes for. I kaldt vær brukes mer strøm til oppvarming, og dermed øker også faren

for at anlegget overbelastes. Selv om sikringene skal beskytte det elektriske anlegget mot skader kan gjentatte tilfeller av overbelastning føre til brann. Faren for dette øker med anleggets alder (mer enn 20 år) og manglende vedlikehold. Dersom sikringene går ofte er dette et tydelig tegn på overbelastning. Da er det nødvendig å redusere strømforbruket eller spre varmekildene på flere forskjellige kurser.

Foto: promonorge.no

Sjekk det elektriske anlegget i vinterkulda

LOFOTKRAFT BREDBÅND OG RØDE KORS:

FØRSTEHJELP PÅ TV Målet er at du skal oppleve opplæringen du får via TV som både nyttig og underholdene. Det er Røde Kors som leder tjenesten og står i spissen for den nasjonale lanseringen. Spill og filmer «Førstehjelp på TV» kan du spille ved hjelp av fjernkontrollen. Du går du inn via «portal» og klikker deg inn på «Tjenester», der du kan bla deg fram til «Førstehjelp». Der finner du seks interaktive animasjonsfilmer, som hjelper deg til å tilegne deg kunnskap om førstehjelp gjennom å svare «rett» eller «galt» på ulike problemstillinger. Du finner også ni instruksjonsfilmer som enkelt og tydelig beskriver hvordan du skal opptre ved ulike typer førstehjelpsbehov. Egen kanal I tillegg kan du komme til tjenesten via en egen kanal i kanallisten. Her får du alle ni videofilmene fortløpende. Ved å trykke på den blå knappen på fjernkontrollen kan du så se videofilmene enkeltvis eller gå til de interaktive animasjonsfilmene. «Navigatøren» i videoene er ingen ringere enn presidenten i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv. På Stord har kundene til Sunnhordland Kraftlag brukt «Førstehjelp på TV» i ett år, og vi har gjort mange nyttige erfaringer med bruksmønsteret som kommer til nytte når det nå legges ut nasjonalt. Vimserud overlever alt En gjennomgangsfigur i de interaktive animasjonsfilmene er Herr Vimserud. Han kommer stadig opp i situasjoner der han trenger kyndig og rask førstehjelp. Foran feriesesongen kan det for eksempel være ekstra nyttig om du prøver deg på spillene som har med flåttbitt, hoggormbitt og solbrenthet å gjøre. Førstehjelp på TV kommer også til bedriftskunder. 10 – LOFOTKRAFT

Foto: Espen Mortensen

Altibox, Laerdal Medical og Røde Kors har gått sammen for å øke kunnskap og mestring innenfor akutt førstehjelp. «Førstehjelp på TV» er derfor et helt nytt tilbud til deg som kunde hos oss.

Fra venstre: Morten Jensen, Trine Husjord, Per Gunnar Jenssen, Julie Nilssen, Daniel Sandsleth og Daglig leder Espen Thorvaldsen.

Å trekke ut støpselet av stikkontakten er et godt brannforebyggende tiltak! DSB presiserer at gjentatt fjerning av støpsel fra stikkontakt ikke skal medføre noen økt brannrisiko. Stikkontaktenes sikkerhet testes ved blant annet å sette i og dra ut støpselet flere tusen ganger. Videre har moderne stikkontakter en bakplate som beskytter treverk og andre brennbare

materialer i veggen de monteres på. Platen begrenser også mengden støv som trenger inn i stikkontakten, slik enkelte aktører i forsikringsbransjen har uttrykt bekymring for. Bruk av egnet timer på strømuttaket er en annen god løsning. Kilde DSB

Foto: shutterstock.com

Trekk ut støpselet etter bruk

NYHET PÅ ALTIBOX:

TV portal

Text

ine oppt Tilbake

www

REC

TV guide

Prog

F ilmle ie

0 Meny

Info

Vol

def

wxyz

tuv

pqrs

Radio

mno

jkl

abc

[

ghi

3D-illustrasjon: Promonorge.no

FØRSTEHJELP PÅ TV

ENERGISK 01.2014 – 11

måtte vi få produktene inn i de store dagligvarekjedene over hele landet.

HOLD I TORSKEN! Han smiler blidt til meg, administrerende direktør Sigvald Rist hos suksessbedriften og sjømatprodusenten «Lofoten», idet han ønsker meg velkommen. – Fortell meg hvordan det hele startet? - Det hele startet sist på 80-tallet, da det var krise i fiskerinæringen. Som et resultat av dette tok Vestvågøy kommune et initiativ, og samlet flere for å se på forretningsmuligheter. Vi satt i utgangspunktet på fantastiske råvarer som vi ikke nyttiggjorde oss. Resultatet av denne prosessen ble Lofot Delikatesser, med Vestvågøy kommune som hovedeier. Mange engasjerte seg, ikke minst Vest-Lofoten videregående skole, som også da hadde kokkelinje, og som var aktive med i prosessen rundt utviklingen av fiskeproduktene, sier Sigvald smilende. Han husker godt den tiden da han begynte som selger i 1992 og hvor produksjonen lå i en liten fiskebutikk, på størrelse med et bolighus i Stamsund. Dessverre gikk ikke dette rundt, og i 1994 ble de slått konkurs, forteller han videre. Regnskapsmannen Sverre Christoffersen, som hadde fulgt utviklingen i den nystartede virksomheten tett, ville ikke gi opp, og i løpet av en helg fikk han stablet på beina en startkapital på 950.000 kroner. - Det var mye penger den gang. Jeg ble daglig leder med syv ansatte. Ansatte som hadde stor tro på produktene, samt viljen til å lykkes. 12 – LOFOTKRAFT

- Og i dag, nesten 20 år senere, sitter du som administrerende direktør, har 140 ansatte og en omsetning i år på over 300 millioner. Hva skjedde i løpet av de 20 årene? - Vel, vi gjorde nok mange ting riktig og vi hadde klare, tydelige mål. Det har selvfølgelig kostet oss mye arbeid, så uten de ansatte og deres engasjement og dyktighet hadde vi aldri klart det. Til syvende og sist er det tross alt menneskene som er avgjørende. - Samtidig holder jo produktene høy kvalitet, og det er vel kanskje der hovedårsaken til suksessen ligger? - Selvfølgelig er det den største årsaken til suksess. Vi fikk oppskrifter på hjemmelagde fiskeboller, fiskepudding og fiskekaker fra husmødre som hadde laget denne type produkter i mange år. Disse oppskriftene har vi heller ikke endret. Det er kundene som er våre dommere og de kjøper ikke noe de ikke liker, slår han fast. Rist forteller imidlertid at det som ble starten på den virkelig store veksten, var da de flyttet til Meierigården på Leknes. - Tine la ned sin produksjon og vi tok over lokalene. Styret besluttet da at vi skulle doble omsetning, som den gangen var på 30 millioner. Vi hadde da, mente vi selv, meget gode produkter som vi stadig fikk fine tilbakemeldinger på, men vi hadde kun distribusjon i regionen og skjønte at skulle vi vokse

- Hvordan taklet dere den utfordringen? Vi vet jo at det er vanskelig er for en liten aktør å komme inn i sortimentet til de store kjedene? - Vel, den gang, i 2001, hadde Ringnes en fantastisk suksess med sin nye design på Farrisflasken, og design ble fremhevet som et viktig virkemiddel for økt salg. Vi tenkte da at vi måtte få hjelp til å få et nytt design på våre produkter, og dro til Oslo og ba designbyrået Strømme Throndsen, som hadde designet farrisflasken, om hjelp. Navnet «Lofot Delikatesser», ble endret til «Lofoten». Resultatet ble det vi ser i dag, sier Sigvald og drar på smilebåndet. Selv om det å endre navnet satt langt inne, viste det seg å være noe av det smarteste vi har gjort. Sammen med nytt pakningsdesign og innovative emballasjeløsninger, ble dette meget godt mottatt i markedet. Etter hvert kom vi inn i tre av de fire store dagligvarekjedene, og leverer i dag våre produkter til mer enn 3000 butikker i alle landets kommuner. Etter dette har vi hatt en eventyrlig vekst, forteller han. - Og plutselig kunne vi se dere på tv, for ingen kan vel ha unngått å få med seg «Hold i torsken»? Sigvald ler godt. – Nei, den er blitt lagt merke til, og det har vært helt fantastisk moro. Vi gjorde en markedsundersøkelse i 2012 og fant ut at vi kun hadde 7 % «uhjulpen kjennskap», som betyr at av 1000 spurte var det kun 7 % som kunne nevne produktnavnet vårt uoppfordret, mens 20 % handlet produktene våre. Det ville vi gjøre noe med. Så vi dro igjen sørover. Etter en byråkonkurranse, valgte vi Try Reklamebyrå til å produsere en reklamefilm som skulle ha både humor og varme i seg. Teamet fra Oslo kom oppover og storkoste seg i Lofoten, og ble som de aller fleste, fascinert av Lofoten. De har også blitt en god sparringpartner for oss, sier han. - Vi har bevisst valgt å jobbe med de beste og ser verdien i nettopp det, legger han til. - Under Artic Race oppfordret vi folk på vår facebookside til å stå med en torsk i armene. Det var et stunt som også har løftet oss og som vi tror bidro til at når vi 14 dager etterpå gikk vi på tv med reklamefilmen, så fikk vi enorm respons og har aldri tidligere opplevd så høy omsetning. Ikke minst er det svært hyggelig at vi i dag har en «uhjulpen kjennskap» på hele 25 %. Det hadde vi aldri våget å håpe på før kampanjen, medgir han. - Hva nå da, hvordan skal dere fortsette å vokse? - Vi har stor tro på utvikling og innovasjon, og har etablert en avdeling med tre ansatte som kun jobber med utvikling. Vi mener vi har de beste råvarene, de flinkeste folkene og den beste beliggenheten. Klart vi kan og skal vokse videre, avslutter Sigvald og smiler. Når jeg går fra møtet med Sigvald merker jeg at jeg tror på nettopp det, og tenker i mitt stille sinn – «Hold i torsken».

Komfyrvakt kan redde liv! I perioden 1998 til 2007 omkom 51 personer i totalt 1240 registrerte komfyrbranner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener flere av disse kunne vært reddet dersom komfyrvakter hadde vært installert, men advarer samtidig mot å la dette hjelpemiddelet bli en hvilepute! Selv om det statistisk sett er eldre mennesker som har størst sjanse for å omkomme i komfyrbrann, er det også relativt mange omkomne i aldersgruppen 26 til 45 år. Sats på komfyrvakt for deg og dine! Kilde: DSB

KUNDESJEF SIRI SUND:

”MIN SIDE” BLIR NY privat- og bedriftsabonnement, eller har hytte- og boligabonnement med ulike kundenummer. Har du for eksempel avtalt å hjelpe andre med å registrere målerstand er det også en god nyhet for deg, mener hun. Siri Sund er heller ikke i tvil om at spesielt bedriftskunder nå vil få en mye enklere hverdag når de trenger tjenester fra Lofotkraft.

- For de aller fleste har pålogging med e-post fungert veldig fint, men for kunder som ønsker tilgang for flere kundenummer, har den nye påloggingen dessverre ikke vært like bra. Det har vi merket oss, og gjort noe med, sier Sund. - Det er derfor en glede å kunne fortelle at vi i løpet av desember kan presentere en ny og bedre versjon av «Min side». Akkurat hvilken dato den nye versjonen slippes kan jeg ikke si nå, men alle kan være sikre på at det vil bli informert bredt når tiden er inne, sier hun. Kundesjefen forteller entusiastisk om alle forbedringene som kommer på «nye Min side». - Den viktigste endringen er at du der kan benytte samme e-postbruker for flere kundenummer. Dette er spesielt godt nytt for kunder som har både

- Nå blir det mulig å ha flere brukere knyttet til samme kundenummer. Det betyr at du for eksempel kan gi regnskapskontoret ditt tilgang til «Min side» for bedriften din, slik at de enkelt kan hente ut fakturakopier, restkontoutskrifter eller hva de har bruk for. Samtidig kan du ha din egen bruker for å registrere målerstand og følge med på strømforbruket ditt. Så det blir med andre ord mye enklere, forteller Sund.

Foto: Espen Mortensen

I sommer innførte Lofotkraft pålogging med e-post på «Min side». Kundesjef Siri Sund forteller at de fleste har vært veldig fornøyd, men at det også har gitt visse utfordringer.

Som om ikke det var nok. For ettertiden kan du også gå inn via dine kontoer på sosiale medier. Vanskelig er det heller ikke, skal vi tro kundesjefen. - Nei overhodet ikke. Når du er inne på nye «Min side» for første gang kan du krysse av for at nettleseren skal «huske deg». På den måten kan du neste gang gå inn på «Min side» via Facebook, Twitter, Google+ eller Microsoft. Så våre kunder kan se fram til mange klare forbedringer når den nye versjonen av «Min side» lanseres. Og som nevnt innledningsvis så kommer vi tilbake med mer informasjon når siden er klar, avrunder kundesjefen. ENERGISK 01.2014 – 13

REKRUTTERING:

LOFOTKRAFT TAR ANSVAR Kjersti Winther, Ressursstyrer, Lofotkraft AS Foto: Espen Mortensen

I løpet av de neste fem årene trenger kraftbransjen 1500 ingeniører årlig. Lofotkraft ønsker å gjøre sitt til at målet kan nås. - Det er ikke bare hos oss i Lofotkraft at vi ser med bekymring på rekrutteringen av elkraft-ingeniører og energimontører. Hele bransjen sliter med å få kvalifiserte folk. Det forteller Kjersti Winther som er ressursstyrer i Lofotkraft. Men istedet for å sitte med hendene i fanget ønsker konsernet å bidra til å få opp interessen for nettopp disse fagene, og de tar flere forskjellige grep for å få det til. Et av grepene er et eget energistipend. - I år delte vi for første gang ut det vi har kalt Energistipendet. Det gikk til to stykker i 2. klasse og til to i 3. klasse ved AustLofoten videregående skole. Det er et av virkemidlene vi kommer til å bruke i vår langsiktige strategi i årene fremover for å motivere elevene til å velge realfag. Alle med karakter over fire blir invitert til å søke stipendet, sier Winther. - Selv om det er en liten linje håper vi at mange skal velge en utdannelse som elkraft-ingeniører. Lektor 2 Winther trekker fram noe annet som de håper skal gi unge jenter og gutter bedre innsikt i hvor spennende det kan være å bruke realfagene i det lokale næringslivet. - Lofotkraft har inngått en intensjonsavtale med Aust-Lofoten videregående skole, og har siden 2012 gjennomført noe vi kaller Lektor 2-ordningen med skolen. Tredjeklassinger som velger fysikk får en skoledag hos oss. Den begynner med teori fra deres læreplan som benyttes i jobben som ingeniør i Lofotkraft. Folk fra Lofotkraft forteller hva de jobber med, hvordan anlegg fungerer og hvordan strøm produseres. Så avsluttes dagen med tur til kraftstasjonen i Leirosen der dette vises i praksis. Da er det enkelte som blir veldig interessert, forteller hun. Lofotkraft satser også på energimontørlærlinger sammen med VestLofoten videregående skole,

14 – LOFOTKRAFT

noe som gjør både Lofotkraft og lærlingene gode. - Vi har mellom 16 og 20 søkere til lærlingeplassene våre, og det er gode folk som søker, så sånn sett er rekrutteringen bra. Og i sommer hadde vi to elever inne på sommerjobb. Det fine er at det var to jenter fra Høgskolen i Narvik og NTNU i Trondheim som studerer for å bli elkraft-ingeniører, så det likte vi. Vi vil jo sette ekstra stor pris på om flere jenter velger faget, så oppfordringen er herved sendt til alle jenter som måtte føle seg kallet, sier hun. Veien videre Kjersti synes det er gøy å jobbe opp mot ungdom. Det krever at Lofotkraft klarer å tenke annerledes og nytt. - Hvordan tenker ungdom? Hva er viktig for dem? Det er ting vi er nødt til å tenke gjennom når vi skal rekruttere. Vi har vært på Yrkes- og Utdanningsmessene på Leknes og i Svolvær og ble godt mottatt av elevene der. Vi har også deltatt på Næringslivsdagene på Høgskolen i Narvik, der vi fikk flere interessante CV-er enn vi har fått på de siste utlyste stillingene, forteller hun og understreker at Lofotkraft nå må tenke på veien videre. - Neste skritt blir å lage en videreføring av det vi har startet på. Da må vi være enda mer aktiv overfor skolen og være der for å fortelle om utdanningsmulighetene. Vi må legge til rette for sommerjobber, gi studenter mulighet til å skrive hovedoppgave hos oss og kanskje se om det er mulig å forlenge Energistipendet. Og kanskje kan det ende med en trainee-ordning? Det vil være vårt bidrag til å heve kompetansen og rekruttere nye, dyktige folk til bransjen, sier hun. Tenke annerledes Kraftbransjen er en bransje i endring. Verden står overfor andre utfordringer nå enn tidligere. Det er også noe Kjersti Winther understreker overfor studentene. - Det er ganske moro å fortelle studentene at de kan jobbe med fornybar energi. Det er i vinden og det er viktig. De prosessene vi nå har satt igang må få «satt» seg litt, og det kan nok ta litt tid før vi kan høste av det vi nå sår. Men jeg føler at vi er på rett vei. Nøkkelen til å lykkes er å tenke annerledes enn man før har gjort, avslutter en (tross alt) optimistisk Kjersti Winther.

T.v. Robin Johansen og Martin Kvalvik Engstad.

MOTIVERENDE ENERGISTIPEND Stipendordningen fra Lofotkraft tas godt imot av elevene ved Aust-Lofoten Videregående skole. Elevene som går VG2 og VG3 kan søke om stipendstøtte fra Lofotkraft. «Energistipendet» er et stipend som Lofotkraft delte ut første gang i fjor. Stipendene er hver på kr 10.000 som betales til elevene med kr 5.000 i VG2 og kr 5.000 i VG3. Elever med interesse for realfag og som velger fag som kvalifiserer til ingeniørhøyskole eller universitet er målgruppen. De må også kunne vise til karakter 4 eller høyere i matematikk og fysikk for at stipendstøtten skal utbetales. Robin Johansen (18) og Martin Kvalvik Engstad (18) er to av søkerne som allerede har fått utbetalt første del av stipendet. Begge vil søke på neste

etappe rett over jul, da det er standpunktskarakteren på VG2 samt halvårskarakterene på VG3 som avgjør om de får stipendet også for dette året. - Dette er et veldig bra tilbud som virkelig motiverer oss til å stå på i fagene for å få gode karakterer, mener Martin. - Det var veldig artig da jeg fikk stipendet, og det hjelper meg helt klart til å holde motivasjonen oppe. Også Robin fattet interesse da han fikk høre om dette stipendet og bestemte seg for å søke. - Det er greit nok å få penger, men dette er jo også en form for klapp på skulderen for vel utført arbeid, sier han ettertenksomt. Vil bli ingeniører For de som velger ingeniørhøgskole/NTNU som veien videre kan Lofotkraft velge å tilby dem en

pakke som kan inneholde en eller flere av følgende elementer: stipend, sommerjobb, prosjektoppgave/ hovedoppgave, eller fast jobb. Både Martin og Robin har tenkt å bli ingeniører og har derfor gjort seg opp noen tanker om muligheten som Lofotkraft tilbyr. - Jeg vil vil studere energi og miljø, samt data, forteller Martin. - Og jeg synes elektroingeniør høres ut som en spennende jobb, så jeg vil søke noe i den retningen. Å kunne få en stipendordning, eventuelt sommerjobb innenfor fagområdet er jo en veldig god ressurs og motivasjonskilde for videre skolegang, mener Robin. Også Martin syns det er motiverende og kanskje kunne bli tilbudt en sommerjobb. - Det vil absolutt hjelpe til med å omsette teori til praksis, og ikke minst så får man en erfaring som er verdifull videre i arbeidslivet. Begge to har foreløpig valgt å spare på stipendet de har fått utbetalt. - De pengene skal gå til en eventuell flytting i forbindelse med videre studier, sier Martin. Robin skyter inn at også hans stipend ligger trygt og godt på sparekontoen, og der blir de liggende til eventuelle trangere tider senere i utdannelse.

ENERGISK 01.2014 – 15

KATHERINNE MONCADA

SOMMERVIKAR HOS LOFOTKRAFT:

16 – LOFOTKRAFT

en Mortensen

DERFOR VIL JEG BLI ELKRAFT-INGENIØR

JEG HAR LYST TIL Å SKRIVE MIN BACHELOR FOR LOFOTKRAFT OG HÅPER AT JEG ETTER ENDT STUDIE KAN FÅ EN MULIGHET I SELSKAPET

Ryktene i Lofotkraft gikk – vi hadde to sommervikarer i år. Det var i seg selv ikke noe spesielt, men vi hadde to jenter. Bransjen lider av mangel på jenter, og nasjonalt er kjønnsfordelingen 80 prosent menn og 20 prosent kvinner. Slik er det også her i Lofotkraft. Derfor var det spesielt gledelig at begge vikarene var jenter som kom fra Høgskolen i Narvik. Nysgjerrig som jeg er, fikk jeg lyst til å treffe jentene for høre om hvorfor de hadde valgt å bli elkraftingeniør og hvilke tanker de gjorde seg rundt det. Jeg fikk møte Katherinne. Katherinne kommer opprinnelig fra Chile, er 23 år og går siste året på Bachelor elkraft-ingeniør. - Jeg har tre søsken, forteller hun. - To av dem ble med min mor og meg til Lofoten og Leknes der min stefar kommer fra, mens min storebror valgte å bli. Jeg var da 18 år og gikk på videregående skole. Viljen og ønsket om å lære norsk var stor, så jeg hoppet rett inn på videregående i 2. klasse uten å kunne et ord norsk. Selvfølgelig var det en stor omstilling og jeg hadde mine tunge stunder, men realfagene gikk bra, for der kunne man jo skjønne hva oppgaven var. Verre var det med norsken, men etter mye hardt arbeid klarte jeg å fullføre, forteller hun.

Men hva var det som fikk henne til å utdanne seg til elkraft-ingeniør når det er så mye annet å velge mellom i dag? Svaret var nesten innlysende. - Jeg hadde egentlig tenkt å bli arkitekt, og realfag har alltid ligget for meg. Men min stefar er elkraftingeniør og hans interesse og pasjon for yrket vekket interessen hos meg. I dag stortrives jeg med studiene. Dessverre er vi bare fire jenter av 22 elever i klassen, men jeg opplever ikke at det spiller noen stor rolle. Likevel håper og tror jeg at flere jenter etterhvert vil velge denne retningen. Med tanke på fremtiden, og dette med å tenke på fornybar energi, mener jeg flere vil oppleve å få en meningsfylt og god arbeidsplass, sier hun. Og apropos arbeidsplass så har hun en klar formening om hvordan sommeren har vært og hvordan hun har trivdes med å jobbe i Lofotkraft. - Jeg har hatt det kjempefint og lært utrolig mye. Hyggelige arbeidskolleger har inspirert meg og bare bekreftet at valg av utdannelse har vært riktig, og at det er dette jeg vil jobbe med i fremtiden. Da gjenstår spørsmålet om hvorvidt vi ser Katherinne igjen i Lofotkraft? - Det håper jeg virkelig. Jeg har lyst til å skrive min Bachelor for Lofotkraft og håper at jeg etter endt studie kan få en mulighet i Lofotkraft, avslutter hun. Det håper vi også.

ENERGISK 01.2014 – 17

Bruk av skjøteledning aldri skal være på skjøteledning er panelovner og flyttbare oljeovner. Produkter som bruker mye strøm krever ledninger som er tilpasset ”mengden” strøm som skal passere. Kopler du til via skjøteledning kan du risikere at dimensjonene ikke er kraftige nok, noe som igjen kan resultere i varmgang og, i verste fall, brann.

Foto: shutterstock.com

I mange boliger er det langt mellom stikkontaktene og bruken av skjøteledning er uunngåelig. DSB oppfordrer til forsiktighet når det gjelder bruk av skjøteledning fordi feil og overdreven bruk kan være en brannfelle. En tommelfingerregel er at apparater som bruker over 1000w ikke skal koples til via skjøteledning. Eksempler på apparater som

THON HOTEL LOFOTEN:

ET FLAGGSKIP I VERDENS FLOTTESTE DESTINASJON Vi møtes i foajeen på Thon. Det er tidlig morgen og det hersker en rolig og behagelig stemning. Noen gjester sjekker ut, andre skal ha seg litt frokost. Jeg møter en smilende Kristian Getz, hotellets salgsjef i snart tre år. - Vil du ha kaffe? spør han raskt. Jeg tenker at det ikke er tilfeldig at han jobber på Thon. Jeg tar imot tilbudet om kaffe, og bestemmer meg for å bli bedre kjent med mannen bak stillingstittelen «Salgsjef». - Fortell oss, hvem er Kristian Getz? - Ja, jeg er en enkel kar fra Melbu som alltid har likt å jobbe med salg, helt fra jeg i ung alder startet opp på Melbu hotell. Nå ville det seg slik at jeg måtte gjøre mye før jeg flyttet tilbake til Nord-Norge. Jeg bodde noen år i Oslo, der jeg traff min nåværende samboer, Wanja, og de siste årene før vi satte nesen nordover jobbet jeg hos DFDS Seaways. Min samboer er fra Svolvær, og da familieforøkelsene kom ble det naturlig å flytte hjem igjen. Det har vi ikke angret på. Med fire barn er det godt å bo på en trygg og god plass med familie og venner rundt seg. - Men man må jo ha jobb, så hva gjorde du da du kom hit? - Jeg hadde kjempefine jobber hos Anker brygge og Presenta Norge, før jeg i 2008 fikk tilbud fra Thon om å jobbe med deres nye hotell som skulle stå ferdig ett år senere, forteller en stadig like smilende Kristian. - Og jeg må få legge til at det har vært utrolig morsomt å være med i utviklingen av hotellet og den veksten vi har hatt siden oppstart. 18 – LOFOTKRAFT

- For dere er jo en suksess, ikke minst innen Thon-kjeden? - Ja, vi er blitt et “flaggskip” for Thon-kjeden på lik linje med Bristol og Opera i Oslo. Så det har aldri stått på viljen fra Thon sentralt til å satse på og investere i oss, slik at forholdene har ligget til rette for å kunne nå de målene vi har satt oss. Og målene har til tider vært ganske «hårete», sier han og ler. - Husk at da vi startet opp i 2009 ble vi brått Nord-Norges største konferansesenter. Det å bygge

FOLK KOMMER HIT FOR Å OPPLEVE DEN VAKRE NATUREN. DET ER NOE VI MÅ TA INNOVER OSS. DERFOR ER DET VIKTIG Å TENKE STORT OG BIDRA TIL AT «DESTINASJONSKONTORET» VÅRT HAR VÅR OG ANDRE LOKALE BEDRIFTERS STØTTE. sammen med Lofoten Kulturhus var en ubetinget smart ide, som har gitt oss fantastiske muligheter som konferansetilbyder. Uten engasjerte og dedikerte medarbeidere hadde selvfølgelig dette aldri gått. Store deler av staben består av ekte Lofotværinger som har vært med oss siden oppstart, og det tror vi utgjør «en stor forskjell». Vi er i en sterkt konkurranseutsatt bransje, og selv om reiselivsnæringen er en av de størst voksende næringer her i Lofoten har vi fortsatt store utfordringer som for eksempel sesongvariasjoner og ikke minst

logistikk. Da trenger vi de beste menneskene på laget og det har vi, sier Kristian. - Så, hva er oppskriften til deres suksess, utover dyktige medarbeidere? - Foruten et fantastisk bygg tror jeg vår satsning på måltidsopplevelser og egenskapte arrangementskonsepter har vært avgjørende. En riktig bra hotellfrokost, opplevelsesbanketter med kokker og servitører på scenen og ikke minst våre julebordshow er eksempler på måter å skille seg fra mengden på. Dette var også en av grunnene til at vi i 2011 som første kjedehotell noen gang ble nominert til prisen Årets Reiselivsbedrift. Ved å kunne avvikle store arrangementer har vi ikke bare bidratt til vår egen omsetning, men også bidratt til at våre lokale konkurrenter og samarbeidspartnere har økt omsetningen. Med en kapasitet på 161 rom, har vi ofte måttet tilby overnatting på de andre hotellene for å kunne ta imot store grupper, og det er selvsagt bra for alle, forteller han. - Når det gjelder julebordet vårt, som vi nå arrangerer for femte år på rad, har vi siden vi startet hatt 13.500 gjester som har kost og hygget seg. Vi har vært veldig bevisst på at hotellet skal gi gjestene opplevelser som skiller seg ut fra alle andre tilbud. Slike egenproduserte måltids- og underholdningskonsepter skaper stolthet og tilhørighet, mener han. - Tilbakemeldingene viser at vi nettopp her har noe folk vil ha, og som vi kan utvikle videre. - Hva tenker du så om fremtiden og hva som blir viktig for dere? - Vi må jobbe enda mer med utvikling av vinterhalvåret for å jevne ut sesongsvingningene bedre. Og så håper vi virkelig på at en ny storflyplass kommer, sier han. - Logistikk er ofte avgjørende når våre gjester skal velge destinasjon; hvor raskt kommer man seg dit,

KRISTIAN GETZ, SALGSSJEF THON HOTEL LOFOTEN

Foto: Espen Mortensen

hvor enkelt er det og til hvilken pris? Det er begrenset hva vi kan gjøre med dette, men vi håper på at det vil skje. Utvikling av «nye» sesonger vil bidra til en jevnere fordeling av omsetning, som igjen bidrar til at vi kan ansette flere folk på fulltid. Det vil bety mye med tanke på å tiltrekke seg de mest kompetente og flinke fagfolkene. Og det bringer meg inn på noe annet som er meget viktig, sier han. - Vi innser jo at det er «destinasjonen Lofoten» vi selger i stor grad, og litt mindre det som skjer innenfor dørene våre. Folk kommer hit først og fremst for å oppleve det som er utenfor dørene våre. Vår utvikling vil i stor grad gå i takt med utviklingen av omgivelsene våre, det er derfor viktig å tenke stort og bidra til at både destinasjonskontor og samarbeidspartnere har vår og andre lokale bedrifters støtte, slik at de kan fortsette med sin gode jobb og utvikling, mener han. - Vi er så heldige å ha det jeg kaller verdens beste tilbydere av aktiviteter og opplevelser i Lofoten. Om man skal på fjellet eller på sjøen, om man er to eller 200 personer, om det er vinter eller sommer, så finner man et stort mangfold av seriøse og kvalitetsleverandører av dette i hele Lofoten. Dette må vi ta vare på og utvikle, sier han. - I dag har vi i tillegg en digital verden som gjør at vi hele må tiden skjerpe oss. Den digitale verdenen med sosiale medier i spissen gjør at kundenes opplevelser er lette å dele med en hel verden. Folk liker å rangere sted, opphold, mat, service, leverandører og så videre. Da nytter det ikke å ha «en dårlig dag». Vi må hele tiden ha fokus på den totale opplevelsen våre gjester får. Det betyr igjen, ikke minst, at vi også må sørge for at våre ansatte trives og yter sitt beste, sier Kristian.

ENERGISK 01.2014 – 19

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Fotos: Espen Mortensen - esmofoto.no

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

Siden det er første gang vi gir ut et magasin, håper vi selvsagt at du finner at det er spennende og interessant lesing. Skulle du ha innspill og forslag til forbedringer, send oss en epost til firmapost@lofotkraft.no 20 – LOFOTKRAFT