Lofotkrafta nr 10 - 2018 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 10 - 2018

Skaperkrafta SENNESVIK: Hun har skapt opplevelser, møteplasser og arbeidsplasser. Men først nå føler Nina Beyer seg helt fri – som kunstner på heltid. Lofotkrafta intervjuer lofotværinger som har reist ut – og kommet hjem igjen.

Lofotkraftsutbygginger

Kjenn din strøm

- gir betydelig færre strømbrudd

- kjenn ditt ansvar

Nye boliger - med fiber rett i veggen

Færre strømbrudd i Lofoten LEDER

– og det er ikke været som har skylda

lanen fungerer! Vi er ikke overrasket, men det er godt å se at antallet strømbrudd i Lofoten de siste årene har gått dramatisk ned. Fordi: Lofotkraft har investert mange hundre millioner i nytt strømnett gjennom hele Lofoten. Vi er ikke ferdig. Lofoten har behov for mer elektrisk kraft, og det gamle strømnettet er nedslitt. Derfor har vi siden 2008 arbeidet med å utvide kapasiteten - og oppgradere spenningen i hovednettet. Dette er meget store prosjekter, som krever mye av oss i Lofotkraft - en liten, men effektiv og kompetent organisasjon. Mye av arbeidet har vi også satt ut til flere leverandører, som har bred kompetanse og lang erfaring med å bygge strømnett. Nå ser vi en endring. Færre strømbrudd og mindre feilretting betyr at vi kan benytte våre egne ansatte ressurser til også å bygge nytt strømnett i Lofoten.

Lofotkrafts montører retter feil og driver med vedlikehold av det eksisterende nettet. Færre feil i strømnettet frigjør kapasitet, og våre dyktige montører kan nå også bygge nye linjer, som Henningsværlinja.

Ny hovedforsyning inn til Henningsvær Vi bygger nå ny høyspentlinje inn til Henningsvær. Den gamle linja ble bygget på 1950-tallet, og er så nedslitt at den ikke er verdt å vedlikeholde. Dessuten er det helt andre og strengere krav til linjer som bygges i dag. Den nye linja bygges etter dagens standard, som krever større og sterkere master - og tett anlegg, dvs. belagt linje som minsker slitasje fra vær og vind.

Da orkanen Ole herjet i 2015 var Henningsvær uten strøm i tre døgn. Vi kan ikke investere oss bort fra ekstremvær, som orkanen Ole. Orkaner og stormer kommer til å slå ut strømnettet igjen. Men nå er vi bedre rustet. Lofotkraft eies av de seks Lofotkommunene og KLP. Fordi sikker strømforsyning er viktig for kommunene i Lofoten, har ikke eierkommunene tatt ut utbytte fra Lofotkraft AS (nettselskapet) siden 2006. All kapital er blitt

lofotkrafta.no | 10-2018

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

brukt til investeringer i strømnettet. Det gamle nettet ble bygget med støttet fra staten. Dagens nye strømnett betales via nettleien, altså av befolkningen og næringslivet i Lofoten. Trygger hverdagen - investerer i framtiden Fram til utbyggingen er ferdig i 2022 bygger vi nye linjer, flere nye trafostasjoner, og vi legger flere sjøkabler. Alt for å sikre strømforsyningen. Til nå har vi bygget ferdig nye linjer fra Kanstadbotn til Kvitfossen, og fra Kleppstad til Fygle. Akkurat nå er det stor aktivitet i områdene Svolvær - Kabelvåg. I perioder blir det mye anleggsarbeid, skogrydding, støy og helikopterflyging. Befolkningen og næringslivet vil også bli berørt av planlagte utkoblinger, fordi det innimellom er helt nødvendig å koble ut strømmen for å sikre framdrift, og for å trygge sikkerheten til folkene som jobber ute i felt. Fram til vi er ferdige i 2022, vil vi ferdigstille ny høyspentlinje hele veien vestover til Solbjørn. Med disse store investeringene i nytt nett er det klart vi forventer færre strømbrudd. Og det er nettopp det som er vårt oppdrag: Å gi befolkningen og næringslivet i Lofoten sikker strømforsyning.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Over 1 milliard skal investeres før 2022

Skaperkraft i Sennesvik

Tall fra Lofotkraft bekrefter at utbyggingen av strømnettet i Lofoten de siste 10 årene gir resultater.

Når Lofotkraft i 2022 er ferdige med utbyggingen i regionalnettet gjennom hele Lofoten, vil vi ha investert ca. 1.080 millioner kr.

Hun har skapt Himmel og Havn, Sans og Samling, opplevelser, møteplasser og arbeidsplasser. Men først nå føler Nina Beyer seg helt fri.

Rekordlavt antall strømbrudd

Værøy trafostasjon 2011

18,8 mill. kr

(46 mill. kr i støtte)

RØST

Linje/jordkabler Fygle - Solbjørn

Solbjørn trafostasjon 2011

42,2 mill. kr

2022

Kleppstad trafostasjon, 1. byggetrykk 2017

Fygle trafostasjon 2013

67,3 mill. kr

VÆRØY

REINE

SOLBJØRN

Sjøkabel Solbjørn Værøy 2011

37 mill. kr

RAMBERG

BALLSTAD

FYGLE

115 mill. kr

LEKNES

STAMSUND

HENNINGSVÆR

LAUKVIK

KABELVÅG

Linje/jordkabler Svovær - Kleppstad

SVOLVÆR

2019

Svolvær trafostasjon

2019

Kvitfossen trafostasjon 2017

kr 70,9 mill. Statnett)

FISKEBØL

MELBU

STOKMARKNES

DIGERMULEN

(24,3 mill. kr fra

Linje Kanstadbotnen - Kvitfossen 2016

285,2 mill. kr

GULLESFJORD

(278 mill. kr fra Statnett)

KANSTADBOTNEN

Når den nye strømlinja til Henningsvær er ferdig i 2019, vil kapasiteten inn til «værret» bli nesten doblet i forhold til nåværende linje.

Flere etterlyser muligheten for å se strømforbruket sitt time for time etter at de fikk ny automatisk måler.

Fram til 2022 investerer Lofotkraft mer enn 1 milliard kroner i oppgradering av strømnettet i hele Lofoten. Det betyr stor aktivitet, lokale ringvirkninger og flere leverandører.

Ny høyspentlinje til Henningsvær

Bedre informasjon om strømforbruket

Store investeringer

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Magasindesign / produksjon: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

10-2018

lofotkrafta.no

FÆRRE STRØMBRUDD

Rekordlavt antall strømbrudd Tekst og foto s : T OR E B E R N T S E N - G ra fi kk: P R OM O N OR G E

Bor du i Lofoten, har du sikkert merket det: Uvær og kraftig vind har det ikke blitt mindre av, men strømbruddene er blitt vesentlig færre. Tall fra Lofotkraft bekrefter at utbyggingen av strømnettet i Lofoten de siste 10 årene gir resultater.

renden er tydelig og dette er selvfølgelige gledelige tall, men også forventet, sier Eirik Storeide, leder operativ drift i Lofotkraft. For ti år siden startet Lofotkraft den store oppgraderingen av strømnettet i Lofoten. I 2008 var det 102 strømbrudd i høyspentnettet. I 2017 var tallet mer enn halvert, til 41 strømbrudd - og i 2018 ligger det an til ytterligere nedgang. Tallene gjelder strømbrudd med varighet på mer enn 15 minutter. I lavspentnettet var det 236 strømbrudd i 2009. I 2017 var vi kommet ned 124 strømbrudd, altså nesten en halvering, sier Storeide. Og bekrefter at tallene for 2018 viser at den gode trenden fortsetter. Ut september var det 91 feil. Fordi det er flere komponenter i lavspentnettet enn i høyspentnettet i Lofoten, er det mer feil i lavspentnettet. –Her er det mange komponenter som blir utsatt for slitasje etter som årene går, for eksempel klemmer som fester ledningen til husveggen. Disse kan få dårlig kontakt og ”brennes av” som

lofotkrafta.no | 10-2018

følge av slitasje, og da minster kunden strømmen. Kunder opplever også utkoblinger som følge av utbyggingen. Når en linje skal skiftes eller repareres, må Lofotkraft foreta en planlagt utkobling. Disse tallene er ikke med i statistikken. –Forbigående feil, som automatisk raskt blir koblet inn igjen, er heller ikke med, sier Storeide. Feil i høyspentnett rammer flere kunder, og er derfor mer alvorlig enn feil i lavspentnettet. –For en kunde er det like ille om det er feil i høyspentnettet eller i lavspentnettet. De blir uten strøm uansett hvor feilen ligger, sier Storeide. Hele regionalnettet i Lofoten skal byttes fram til 2022. Bytte av linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye trafostasjoner sikrer strømforsyningen.

nenter i linjene og i trafostasjoner ga ofte feil. Tidligere var det sånn at når det var over sterk kuling ble det strømbrudd, nå er det sjelden feil pga. av vind, sier Storeide. Strømnettet har en lang, men begrenset, levetid på rundt 50 år. –Når levetiden er nådd, nytter det ikke å vedlikeholde, sier Storeide. – Slitasje, aldring, ytre påvirkning og utslitte komponenter, gjør at vi får feil uansett. Det er akkurat som en gammel brukt bil, til slutt lar den seg ikke reparere eller det blir for dyrt. Da er det smartest å kjøpe ny. –Vi har byttet de verste plassene først, som Værøy, Røst, Reinefjorden og Gimsøya. –Vi har tatt bort stolper, laget nye traseer, lagt kabler i bakken og i sjøen. Det bidrar selvsagt sterkt til at antallet feil går nedover, sier Storeide, som trekker fram de største fornyelsene i strømnettet i Lofoten, så langt:

• Ny sjøkabel Solbjørn – Værøy i 2011 • Ny hovedlinje inn til Lofoten fra Kanstadbotn – Kvitfossen (2016)

–Vi måtte oppgradere. Det gamle strømnettet var nedslitt. Uvær og vind, men også slitte gamle deler og kompo-

• Ny linje Kleppstad – Fygle (2017) • Nye trafostasjoner: Solbjørn, Fygle, Kleppstad, Kvitfossen

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Klar nedgang i antall strømbrudd i høyspentnettet - med varighet over 15 minutter. (Orkanen Ole i 2015 var ekstraordinær).

Gimsøya er eksempel på ett område som har vært utsatt for sterk vind og ising på kraftlinjene. Derfor ble mesteparten av høyspentnettet på Gimsøy lagt i bakken for noen år siden. Det ble også lagt sjøkabel fra Kleppstad til Brustrandvika på den nye hovedledningen vestover, for å unngå områder som er utsatt for ras og ising. Fra 2008 til i dag har Lofotkraft investert ca. 703 millioner kr. i distribusjonsnettet og ca. 821 millioner kr. i regionalnettet. (se mer side 6 og 7). –Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen til innbyggerne og næringslivet i Lofoten. Derfor er det godt at vi nå ser resultater, sier Storeide. Men vi kan aldri ta høyde for det mest ekstreme været, sier Storeide og legger til: – Vinteren 2019 kan det komme en ny ”Ole”, som gjør at statistikken blir ødelagt.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Orkanen Ole i 2015 medførte 45 strømbrudd i høyspentnettet. –Poenget med å bygge nytt nett er å sikre strømforsyningen, og sørge for at det blir færre feil. Det betyr også at kostnadene til drift nå går ned, sier Eirik Storeide. –Betyr det at folk kan vente seg billigere nettleie? –Nei. Selv om driftskostnadene går ned, som følge av færre feil, må investeringene nedbetales. Finansiering og betaling på lån til nytt strømnett dekkes gjennom nettleia. Lofotkraft får ikke støtte fra staten til å gjøre disse store investeringene for Lofoten, forteller Storeide. Svolvær = Vågan kommune Fygle = Vestvågøy kommune (En liten andel av Flakstad kommune) Reine = (Flakstad og Moskenes) ➤

Antall strømbrudd pr. år i høyspentnettet med varighet over 15 minutter: SVOLVÆR FYGLE

REINE VÆRØY RØST

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

10-2018

lofotkrafta.no

Værøy trafostasjon 2011

STORE KRAFTINVESTERINGER

18,8 mill. kr

(46 mill. kr i støtte)

RØST

Linje/jordkabler Fygle - Solbjørn

Solbjørn trafostasjon 2011

42,2 mill. kr

2022

Fygle trafostasjon 2013

67,3 mill. kr

VÆRØY

REINE

SOLBJØRN

Sjøkabel Solbjørn Værøy 2011

RAMBERG

BALLSTAD

FYGLE

115 mill. kr

LEKNES

STAMSUND

HENNINGSVÆR

KABELVÅG

Linje/jordkabler Svolvær - Kleppstad

2019

SVOLVÆR

Svolvær trafostasjon

2019

Kvitfossen trafostasjon 2017

l. kr 70,9 milSta tnett) (24,3 mill. kr fra

Over en milliard for sikker strøm i framtiden

år Lofotkraft i 2022 er ferdige med utbyggingen i regionalnettet gjennom hele Lofoten, vil vi ha investert ca. 1.080 millioner kr. i dette, forteller Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. –Det store investeringsløftet begynte i 2008. Fra 2008 til i dag har vi investert ca. 703 millioner kr. i distribusjonsnettet.

lofotkrafta.no | 10-2018

I regionalnettet har Lofotkraft i samme periode investert 821 millioner kr. i prosjekter som er ferdigstilte. Her har Statnett betalt 278 millioner for 132 kV linja fra Kanstadbotn til Kvitfossen , da de overtok denne, og 24 millioner i forbindelse med deres andel av nye Kvitfossen transformatorstasjon. Lofotkraft har også mottatt støtte fra fylket og staten på 46 millioner.

–Vi er imidlertid ikke ferdig, og får fremdeles forholdsvis store investeringer i distribusjonsnettet også i neste 10-årsperiode, forteller Pål Martinussen. –I regionalnettet gjenstår investeringskostnader på ca. 296 millioner kr. frem til vi er ferdige i 2022.

DIGERMU

3D-GRAFIKK: PROMO NORGE REKLAMEBYRÅ

Kleppstad trafostasjon, 1. byggetrinn 2017

37 mill. kr

LAUKVIK

FISKEBØL

MELBU

STOKMARKNES

ULEN

Linje Kanstadbotnen Kvitfossen 2016

285,2 mill. kt)r

GULLESFJORD

(278 mill. kr fra Statn

KANSTADBOTNEN

10-2018

lofotkrafta.no

KJENN DIN STRØM

Kjenn din strøm. Kjenn ditt ansvar. Lofotkraft har på ett år opplevd en dobling i antall henvendelser fra kunder som skal i gang med arbeid som krever endring i strømnettet.

ofotkraft merker godt positiviteten og den store aktiviteten i Lofoten, forteller Trond Danielsen, leder for prosjektering i Lofotkraft. Mange av prosjektene krever at kunden må ha større elektrisk kapasitet, fordi det er en grense for hva nåværende infrastruktur tåler. –Mange steder er nettet dimensjonert for mindre enn det som nå kreves. Da går strømmen, og folk må utvide med mer kapasitet, sier Danielsen. Lofotkraft har også betydelig økning i henvendelser når det gjelder bygging av nye boligfelt, leilighetsbygg, eneboliger, industri og rorbuer, eller hytter som skal bygges eller rehabiliteres. Tidligere hadde folk en ovn og eventuelt

lofotkrafta.no | 10-2018

en gammel komfyr på hytta. –I dag har folk helt andre krav. En fritidsbolig skal for mange ha like bra standard som hjemmet. Hytter i dag er ofte som en liten enebolig, sier Danielsen. Kunden må betale Fra gammelt av var behovet helt annerledes. Nå ligger hytter og en del boliger i områder der det er lite ledig kapasitet igjen i det eksisterende strømnettet. –Kan ikke Lofotkraft bare sende mer strøm igjennom nettet og inn til kunden? –Mer kapasitet krever ofte større og tykkere ledning i luft, eller kabel i bakken. Noen ganger må også kapasiteten i nærmeste nettstasjon utvides, forteller

Danielsen, som legger til at kunden som ønsker effekt-økningen må være med å betale. -Hvorfor det? –Når folk har et behov, må de betale for få det dekket. Dersom noen skal utvide ei hytte, eller en eiendomsutvikler skal bygge et nytt boligfelt, eller f.eks en større industrikunde skal utvide sin produksjon, kan man ikke forvente at de andre kundene i Lofoten skal være med å betale for det. Anleggsbidrag er et engangsbeløp som Lofotkraft kan kreve inn fra en kunde for å dekke hele, eller deler av, kostnaden, sier Danielsen. –De betaler jo nettleie? –Lofotkraft påtar seg drift og vedlikehold av det nye nettet i dets totale levetid. Det koster penger. Derfor nettleie. Lofotkraft har en kraftsystemplan som forteller når komponenter i nettet må Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Krav til separat måling/abonnement Hver enkelt boenhet skal måles og avregnes individuelt, ifølge forskrift fra NVE. Følgende boenheter omfattes av kravet til separat måling med eget abonnement: • Privat bolig (herunder leid hybel og sokkelleilighet) • Hybler i hybelbygg (selv om kjøkken/bad o.l. er felles) • Studentboliger bygd som bofellesskap • Boenheter i bofellesskap for eldre og funksjonshemmede • Private boliger som er tilpasset pleiebehov • Fritidsboliger og helårsboliger benyttet som fritidsbolig, herunder rorbuer Slike anlegg skal altså som en hovedregel skilles ut på egen måler.

reinvesteres på grunn av lastøkning, eller at levetiden er utgått. Hvis kundens bestilling av effekt gjør at vi må framskynde reinvesteringen av nettet, skal kostnaden knyttet til dette være med i beregningsgrunnlaget for anleggsbidrag, forklarer Danielsen. Selv om et anlegg blir finansiert med anleggsbidrag, vil anlegget være Lofotkrafts eiendom. Lofotkraft har full disposisjonsrett over dette, og vil bære alle fremtidige drifts-, vedlikeholds- og reinvesteringskostnader for anlegget. -Uten den mekanismen som anleggsbidraget er, ville ikke kunden hatt noen motivasjon for å begrense kostnadene for tilførsel til et nytt el-anlegg, sier Danielsen. Og siden Lofotkraft har leveringsplikt, hadde vi i så fall risikert å måtte gjennomføre svært kostbare utbygginger for enkeltkunder. Slike prosjekter ville neppe de andre kundene våre vært interessert i å betale for via nettleia. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Kostnader med separat måling Det er anleggseiers ansvar å sørge for at alle boenheter i egen installasjon skilles ut på separate målere. Kostnader med å tilrettelegge for separat måling må derfor dekkes av anleggseier. Lofotkraft bekoster nødvendig måleutstyr og montering av dette. Les mer her: https://www.lofotkraft.no/ installatorweb/maling/ I spørsmål om fellesmåling eller separatmåling, må vi forholde oss til det som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkelen). Krav om individuell måling gjelder kun de boenhetene som er registrert der. Eksempelvis er det ikke krav til egen måler eller inntaksskap i en kjellerleilighet som ikke er oppført i matrikkelen.

Bruk en el-installatør –Mange kunder er flinke, og har en god formening hva utvidelse av effekten innebærer. Men jeg anbefaler folk å bruke en el-installatør tidlig. Installatøren kan gjøre en kvalifisert beregning på behovet for økt kapasitet. Da går vårt arbeid raskere, sier Danielsen, og legger til: –Jo mer og bedre informasjon vi får inn tidlig fra kunden, jo bedre vil vi treffe på å gi en riktig pris, og på at anlegget blir bygd til rett tid. –Vi må ivareta likebehandlingsprinsippet, som sier at alle kunder skal ha lik behandling. Når det gjelder prosjektering av nytt eller utvidelse av gammelt strømnett, er det er mange hensyn å ta. Det skal være elektrisk forsvarlig. Ikke farlig for mennesker. Ikke brannfarlig. Vi må sjekke grunnforhold. Er det andre kabler i bakken? Skal vi legge nettet i luften eller i bakken? I tillegg kontrollerer vi reguleringsplaner, eventuelle rasområder, vær og vind,

Det er ikke krav til separat måling på følgende boenheter: • • • • •

Utleierom i privatbolig Rom på pensjonat Rom på institusjon Rom i arbeidsbrakke Rom i militærforlegning, sykehus eller fengsel • Rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere

Næringsbygg fritatt fra krav Næringsbygg o.l. er fritatt fra krav om separat måling. Det er imidlertid bare aktuelt med felles måling og avregning på næringsanlegg som har felles inntakspunkt. Felles måling og avregning skal alltid godkjennes av Lofotkraft før etablering

fredede kulturminner og en rekke andre forhold. –Det kan være smart at kunden har snakket med naboer eller berørte grunneiere før vi blir koblet inn, slik kan vi vinner tid i prosessen. Alt vi gjør av tiltak må nemlig legges frem for grunneier, samt for kommunale og fylkeskommunale etater, forteller Danielsen. Les mer her: https://www.lofotkraft.no/anleggsbidrag-og-regningsarbeid/ https://www.lofotkraft.no/gravemelding-og-kabelpavisning/ Anleggsbidrag er regulert gjennom en NVE-forskrift. Du kan lese forskriften her: https://lovdata.no/for/sf/oe/ oe-19990311-0302.html

Forts. neste side ➤

10-2018

lofotkrafta.no

KJENN DIN STRØM

Hvor er din inntakssikring? Lofotkrafts ansvar slutter ved inntakspunktet i huset ditt. Ditt ansvar som eier av el-anlegget starter på klemmen som er i husveggen, eller der kabelen i bakken kommer inn til et skap utenfor husveggen din. –Skillet er absolutt. Hva anleggseier har etter inntakspunktet, har ikke vi noe med. Kabler internt mellom hus er ikke Lofotkrafts ansvar. Det er eierens ansvar. Har du problemer der, må du kontakte en el-installatør, forteller Trond Danielsen. Han får telefoner fra kunder som ringer Lofotkraft og lurer på hvorfor strømmen har gått, og så viser det seg at det er kunden selv sitt ansvar. –Da spør vi kunden:

lofotkrafta.no | 10-2018

Har du sett i sikringsskapet? –Hvis kunden sier at alt er ok der, så spør vi: Har du kontrollert inntakssikringen? Da er det mange kunder som svarer: –Hæ?! Inntakssikringen er enten på loftet like ved der ledningen kommer til veggen, eller i skapet ute der kabelen i bakken kommer inn. –Hvorfor ryker inntakssikringen? –Den kan gå hvis du har overbelastning. Det skjer ofte på hytta, fordi folk skrur på alt av strøm samtidig. Da kan sikringen ryke, forteller Danielsen, og anbefaler kunder med gamle anlegg å ha en ekstra pakke skrusikringer i nærheten av

inntaksboksen. Gamle inntakssikringer bør skrus til minst en gang i året. De kan bli varme av overbelastning og til slutt ryke. Det kan skje fordi man gjennom årene har koblet på mer og mer utstyr som krever elektrisitet (varmekabler, induksjonsovner, elbil mm). Derfor bør man minst en gang hvert år skru til disse sikringene, og sjekke at man ikke overbelaster det elektriske anlegget. På nye anlegg, ofte i et skap utenfor husveggen, er det samme prinsippet med sikringer i en sikringsholder.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HIS

TORIE

TIL

M O K R O JEM F R E D EG H J LOFO

Skapergleden Hun har skapt Himmel og Havn, Sans og Samling, opplevelser, møteplasser og arbeidsplasser. Men først nå føler Nina Beyer seg helt fri – som kunstner på heltid. I atelieret i Sennesvik får skaperkrafta farger og rammer. Forts. neste side ➤

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

10-2018

lofotkrafta.no

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

Nina skulle bli psykolog, men ble kunstner. Før hun dro til Kunsthøgskolen i Bergen sa flere av vennene hennes på Vestvågøy: “Ikke bli sånn spesiell nå da”. De så for seg Nina som kunstner. –Ja, sånn med flagrete skjerf, kanskje litt rar, sier Nina og ler, og titter ut på sauene i det irrgrønne gresset utenfor. Endelig er hun ”hjemme” i Sennesvik. I sitt eget atelier. Men hun tok en lang vei. Etter tre år i Narvik, fem år i Bergen og to år i Italia kom hun hjem - og hun var spesiell - med mye skaperkraft. Først bygget hun Himmel og Havn på Ballstad, så Sans og Samling på Leknes. Nå i høst startet hun et galleri, Signert Lofoten, SI.LO, i kulturhuset på Leknes.

–Da jegPkom hjem, hadde jeg et US Åom å bidra lokalt med mine K sterkt ønske FO og kunnskap. evner I 2009 fikk hun idéen til Himmel & Havn. – Jeg inviterte med meg to venninner. Vi startet i et gammelt sløyeskur på Ballstad. Det ble raskt et populært sted. –Det være T Eet sted for kreativiI Lskulle O F O sto for det kreative. Havn tet. Himmel sto for den trygge havna, samlingsstedet,

RI E S I L ITA

Gründer –Da jeg kom hjem, var det naturlig for meg begynne å skape noe som manglet på hjemplassen min. Når Nina Beyer snakker om hjemplassen, mener hun Vestvågøy. I år 2000 kjøpte hun ei rorbu på Ballstad. Det ble starten på den nye livet – og gründerkarrieren. –Jeg startet med konsulenttjenester fra eget firma innen visuell kommunikasjon og interiørdesign. Dette har fulgt meg hele tiden, og jeg gjør fortsatt slike oppdrag. Men hun var en kunstnersjel, og i 2004 fikk hun med to verk i den juryerte landsdelsutstillingen «Nordnorsken». –Det gjorde at jeg ville satse mer på billedkunst, forteller Nina. Men det skulle gå mange år før hun fant nok tid til kunstneren i seg. I årene etter ”Nordnorsken» har Nina hatt separatutstillinger rundt omkring i landets gallerier. Men Nina-entreprenør og Nina-gründer fikk mer plass enn Nina-kunstner.

lofotkrafta.no | 10-2018

DIG

HIS

TORIE

M O K R O DEREFG HJEM J TIL

DERFOR KOM JEG HJEM

Forts. Skaperkrafta

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Nina Beyer Født: 1971 Jobb: Kunstner Bor: Sennesvik Reise ut som 21-åring og flyttet hjem i 2000.

forteller Nina. –For meg handler det om å skape, enten det er på data, på lerret eller i et rom. I 2013 utvidet de med en avdeling på Leknes, som ble Sans & Samling. –I forlengelsen av den etableringen, som lå i bygget som skulle bli Meieriet kultursenter, ble jeg engasjert i arbeidet med kultursenteret. Der hadde jeg

interiøransvaret, og ville skape de unike rammene for kultur, forteller Nina, som hele veien har vært opptatt av kulturformidling og å skape gode opplevelser. Min verden –På Sans & Samling fikk jeg utfolde meg i et stort rom, med hele dets potensiale. Jeg arrangerte konserter og kulturopplevelser, hadde kurs, utfoldet meg interiørmessig, bakte og laget mat, snakket med folk og stilte ut egne bilder på veggen. Jeg skapte «min verden» der inne. Nina var klar på at Leknes trengte et samlingsted. –Det er veldig artig å se alle de forskjellige folkene som nå bruker Sans og Samling, unge og gamle, venninnegjenger og foreninger. Det er tydelig at folk setter pris på stedet. –Derfor var vi også bevisste på at vi ikke ville stenge tidlig, fordi vi mente at folk trengte et sted også på kvelden. Nina fikk rett. Kaféen vokste seg større og større. –På det meste var vi 20 ansatte, forteller Nina. –Det ble for mye. Jeg følte meg ufri, og det er ikke noe særlig når jeg helst ville være kunstner. I 2017 valgte hun å selge kaféen og bruke skaperkraften på kunsten i atelieret i Sennesvik. –Nå er jeg først og fremst billedkunstner, og tar noen konsulentoppdrag innimellom. I august åpnet Nina, og glassblåser Anders Tangrand, SI.LO (Signert Lofoten), galleri og butikk i Meieriet kultursenter. –En by trenger et galleri, og det var den siste biten som manglet i Meieriet kultursenter, forteller Nina. Skapergleden Hun sitter i sitt atelier. Atelieret ligger i hagen foran huset hun bor i sammen med mannen Bjørn og deres to barn. Julie på 20 år har flyttet til Oslo. –Jeg har mange veldig gode barn-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

domsminner fra dette huset, sier Nina. Den gamle landhandelen, som også var uthus for flere generasjoner fiskerbønder, er nå Ninas atelier. Nina er fjerde generasjon på gården i Sennesvik. De første årene av livet bodde Nina sammen med morfar og mormor her i Sennesvik, mens moren utdannet seg til sykepleier. Etter at Nina flyttet sammen med moren til Gravdal var hun hos mormor og morfar i Sennesvik hver helg. – Det har preget mitt liv, og minner fra barndommen preger også kunsten min i dag. Det er mye harmoni og nostalgi i bildene mine. Jeg vil også si at det er et feminint uttrykk. Nina har tegnet hele livet. Det begynte med dyr og portretter av mennesker. –Nå er det mer natur og organiske former, sier Nina. Jeg jobber i mange lag, flere farger, og elsker å utforske mange forskjellige teknikker. Jeg er konstant nysgjerrig på uttrykk og muligheter, og på alt som rører seg innen kunst og designfeltet. Jeg lever mye i

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

en visuell verden. Jeg maler på mange forskjellige underlag: aluminium, finér, lerret og bomullslerret, forteller Nina. Utenfor vinduet ruver Stamsundheia svart mot den mørkeblå kveldshimmelen. –Jeg jobber på intuisjon, men med en struktur – og jeg er veldig trygg i komposisjonen. Jeg er glad i den fysiske prosessen, det å jobbe med hendene, skape og se at et bilde trer fram. Det gir meg en følelse av total frihet. Nytt perspektiv Tiden borte gjorde at Nina fikk avstand og nytt perspektiv på Lofoten, naturen, livet og menneskene her. –I ettertid er det lett å se at årene jeg var i Narvik, Bergen og Italia gjorde at jeg kom hjem med et helt annet syn på hjemplassen min. Jeg så Lofoten med nye øyne. I byene Bergen, Milano og Roma var det mye folk og mye støy. Nina ble distrahert. Da hun kom hjem fikk hun ro. Og energi. Til å skape. –Jeg ble inspirert, og det igjen ga meg

energi. En lidenskap! Og da jeg kom hjem hit til Sennesvik fikk jeg kontakt med meg selv. Jeg får gå i dybden på det jeg ønsker å gjøre. Når jeg maler, er jeg påvirket av kontrastene og lyset i naturen rundt meg, sier Nina, og ser ut på himmelen som snart er svarte natta. På vei ut forteller hun om morgenrøden som kommer med sola i horisonten, før hun forteller om nye planer: –Nå må jeg sette meg nye mål: Jeg skal ha flere separatutstillinger i årene som kommer! Det bruker hun sin skaperkraft på nå.

10-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Savnet ro og naturen

å jakter redaktør i Lofot-Tidende, Erik Magnus Samland (42) de gode historiene i Lofoten. Og de er mange. For mange! –Den største utfordringa er at vi ikke rekker over alt, følelsen av utilstrekkelighet. Det er så mange fine og flinke folk i Lofoten. Det er så mange saker vi skulle gått dypere inn i, og næringer vi skulle gitt mer oppmerksomhet. Hvorfor kom du hjem? –Jeg tenker at det er lurt å gjøre litt for-

lofotkrafta.no | 10-2018

andringer i livet før jeg blir gammel og støl. Tanken på å flytte hjem igjen hadde kvernet rundt i hodet en stund, og da vi plutselig fikk to barn, så vi at det var noen fordeler med å ha litt familie i nærheten. Jeg har også kjent jevnlig på savnet av den umiddelbare tilgangen til naturen. Etter flere år i store mediehus som VG, E24 og Nordlys, er overgangen stor til hverdagen i en liten avis i nord.

–Det er mye jeg ville gjort, og etterhvert håper å gjøre. I de to kommunene i vest, Flakstad og Moskenes, som vi altfor sjelden besøker og rapporterer fra, ligger det et hav av muligheter, sier Erik Magnus Samland, som nå bor på Leknes. En god journalist sover dårlig når han går glipp av en god historie. –Jeg håper at vi kan vokse og bli en litt større stab. Da skal vi dekke området vårt litt bredere og dypere, noe som igjen vil føre til at jeg sover litt bedre om natta.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

I LOFO TORIE

M O K ORJEM F R E D EG H J TIL

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

HIS

Han kom hjem til jobb i kommunen. Men etter to år som informasjonssjef i Vestvågøy kommune, ønsket han seg tilbake til pressen.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Erik Magnus Samland Født og oppvokst: 1976 og oppvokst på Hag Jobb: Redaktør i Lofot-Tidende Utdanning: Journalistikk, og litt juss og IT

Samland har bodd i Oslo, Tromsø, Bodø og rundt omkring i Sør-Amerika. Han var borte fra Lofoten i 21 år, før han i 2016 flyttet hjem. Hva savnet du da du bodde borte? Først og fremst stillheten og naturen. Tidvis også familien min. Hva er det beste med Lofoten? Enklere logistikk i hverdagen, og tilgangen til naturen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Ditt favorittsted i Lofoten? Her er det mye å velge i. Jeg tror jeg sier bymarka fra Lofothallen og innover, der er det lettvint å ta seg en joggetur på sommeren, og en skitur om vinteren. Favorittmat fra Lofoten? Jeg elsker alt av fersk fisk og annen sjømat. Det er deilig luksus å ha tilgang til så mye av det. Hva savner du i Lofoten? Billigere Widerøe-billetter og et bedre svømmebassengtilbud.

Har du et minne om vær eller da strømmen gikk? Det skjedde nok en gang i blant i barndomsårene at strømmen gikk, men jeg kan ikke huske annet enn at vi klarte oss fint, og at det var kos med fyr i peisen og stearinlys. Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut? Kulturtilbudet er bedre enn før, og turismen er blitt helårlig, det er positive ting. Det er blitt færre levende gårdsbruk rundt omkring på øya, og som småbrukersønn syns jeg det er litt trist. 10-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM VI HJEM

Hjem til det gode liv

Hjem til det gode liv, familien og fine jobber. Hun var borte i 11 år. Han var borte i 8 år. Da Camilla og Ruben fikk Frida, reiste de hjem til familie og spennende jobber i Lofoten. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

a Frida ble født, ønsket vi at barna skulle få hele oppveksten sin her. Barna har besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn på begge sider boende i Vågan. Når vi nå ser hvor godt forholdet mellom barna og familien er, har vi ikke angret et sekund. Camilla og Ruben Rostad flyttet for å få seg utdannelse. De møttes i Trondheim i 2010. Nå er han prosjektleder i Kystverket i Kabelvåg, og hun kontaktlærer ved Aust-Lofoten videregående skole. –Etter studiene hadde jeg egentlig bestemt meg for å flytte hjem og jobbe et år, for så å reise ut i verden. Siste året på lærerskolen møtte jeg Ruben, som ikke var ferdig med studiene sine, så da ble reiseplanene skrinlagt, forteller

lofotkrafta.no | 10-2018

Camilla. I stedet ble hun kontaktlærer på en ungdomsskole. Etter endt utdanning, Bachelor i ingeniørfag bygg og miljø, startet Ruben i entreprenørfirmaet HENT. –Jeg hadde ansvar for kalkulasjon og innkjøp på store byggeprosjekt. Da vi bestemte oss for å flytte hjem, tok jeg jobben med meg, og HENT startet et lokalkontor i Bodø. Da pendlet jeg fra Svolvær til Bodø - en ordning som fungerte fint da vi hadde ett barn. –Da det ble lyst ut en stilling i Kystverket, grep jeg sjansen, og nå jobber jeg i et trivelig og sosialt miljø. Her arbeidet jeg først med oppgaver knyttet til vedlikehold av havner og moloer, samt planlegging av nye utbyggingsprosjekter i Nordland. Akkurat nå er Ruben i foreldre-

permisjon med minstemann, Ola. –En drøy måned før jeg gikk ut i permisjon startet jeg i ny stilling i Kystverket, ved Senter for Utbygging, som er lokalisert ved regionskontoret i Kabelvåg. Ruben jobber nå som prosjektleder, som innebærer at han kan få ansvar for å utarbeide hovedprosjekt, gjennomføre anbudskonkurranse og være byggherres prosjektleder i gjennomføringsfasen. Senter for utbygging overtar utbyggingsprosjektene fra alle regionene i landet, og det betyr at jeg fortsatt har muligheten til å se mange av landets kriker og kroker, forteller Ruben. I tillegg til prosjektlederstillinga har han en koordinatorrolle i Kystverket. –Der følger jeg opp fremdriften og ressursbruken i utredninga av alle utbyggingsprosjektene vi jobber med. Dette Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

I LOFO

Hva savnet du da du bodde borte? Ruben: Fjell og hav, å være nærmere naturen når det er storm. Å kunne gå en fjelltur på bare et par timer uten så mye planlegging. Jeg syns lofotfjellene er fantastiske å gå på tur i, og man kan få noen utrolig vakre turer uten de helt store anstrengelsene. Familie i hverdagen, som var hovedårsaken for at vi valgte å flytte hjem på det tidspunktet vi gjorde det. Nå er vi mer sammen med familien, og kan reise bort på ferie i stedet for å bruke alle feriene til å reise hjem for å treffe familien. Camilla: Fjell, hav, vær og vind, og ikke minst korte avstander. Det er samtidig fint å være nært familie. Svolvær er en særdeles urban by, og i hverdagen benytter vi oss av de samme tilbudene her som vi ville ha gjort i Trondheim. Hva er det beste med Lofoten? Det beste med Lofoten er å ha familien nært. Det er mye mindre logistikk å forholde seg til sammenlignet med å bo i en storby. Ellers er jo fjell, hav, og utadvendte og trivelige folk et stort pluss. Ditt favorittsted i Lofoten? Ruben: Fra jeg var liten har jeg alltid likt Stornakken i Kabelvåg, som var rett bak huset vårt. Dette var en spennende haug som var veldig moro å utforske, og den gir god utsikt over Kabelvåg og fjellene rundt. I senere tid er det hytta til mine foreldre som gjelder, dersom jeg ønsker en avslappende og fin helg med familien. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Favorittmat fra Lofoten? Ruben: Grilla tørrfisk med aiolipoteter, bacon og erterpurré og diverse retter av lam, spesielt fersksuppa. Camilla: Her kan man nevne mye – men jeg slår et slag for sushi-produktene til Lofoten. Hva savner du i Lofoten? Ruben: Jeg savner en squashhall. Jeg vet det er en på Ramberg, og det er mulig det er en på Leknes, men har ikke hørt om noen i Vågan. Camilla: Et mer pulserende byliv utenfor kjøpesenteret. For eksempel et gjennomtenkt torg fylt med boder til ulike tider på året. Har dere et minne om uvær eller da strømmen gikk? Ruben: –Jeg husker at strømmen gikk noen ganger da jeg var liten. Det ble helt mørkt. Da syntes jeg det var moro å prøve å orientere seg i huset uten et eneste lysskimt. Følelsen av å ha øynene helt vidåpne samtidig som man ikke ser noe som helst er fremmed, og bidro til at det ble spennende. Camilla: Strømmen gikk jo oftest på vinteren, når det var mørkest. Det jeg husker best fra disse strømbruddene, var at huset var tent med stearinlys overalt. Det var koselig. Hva er forskjellen på Lofoten nå og da dere reiste? Vi har fått kulturhus, et rikt kulturliv. Bykjernen av Svolvær har fått et ansiktsløft. Det rår en optimisme i regionen. Svolvær, Kabelvåg - og Lofoten for øvrig - er populært. Mange søker seg hit i jobbsammenheng, noe som er bra når bedrifter ønsker å ansette. Vi merker at mange gjør som oss, flytter hjem. Men noe er negativt. –Vi ser at Lofoten, som resten av

HIS

TORIE

M O K R O DERFI HJEM V TIL

Hytta ligger i Flakstad kommune. Camilla: Her er det vanskelig å velge. Men å sitte på en fjelltopp og nyte utsikta utover havet, det er en fin plass å være, dersom man er i Lofoten.

er oppgaver jeg ser frem til å ta fatt på, men først skal jeg nyte tiden hjemme med Ola. Camilla jobber ved Aust-Lofoten videregående skole. –Jeg er kontaktlærer for en fin gjeng i første klasse ved den studieforberedende linja, og i år underviser jeg i engelsk og norsk. Tidligere har jeg undervist i religion, kommunikasjon og kultur, forteller Camilla, som nå også tar en master i engelsk- og fremmedspråkdidaktikk.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Ruben Rostad Født og oppvokst: 1988 og oppvokst i Kabelvåg Jobb: Prosjektleder, Kystverket Utdanning: Bachelor i ingeniørfag bygg og miljø Navn: Camilla Rostad Født og oppvokst: 1986 og oppvokst i Svolvær Jobb: Adjunkt/kontaktlærer ved Aust-Lofoten vid. skole Utdanning: Gr.fag i statsvitenskap, fransk og allmenlærerutdanning.

Norge, gror igjen. Mye vegetasjon gjør at det ikke er like fint å kjøre ut gjennom Lofoten lengre. Det hindrer for mye av den fine utsikta som var bare noen få år siden. –I år er vi vertsfamilie for første gang, så dette skoleåret er vi tenåringsforeldre. Giulia, fra Italia, flyttet inn i midten av august, og er elev ved Aust-Lofoten vgs. Det er fint å få verden inn i stua, og å vite at vår hverdag er noen andres eventyr. 10-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Mer tid med familien Tekst og foto: TORE BERNTSEN

KPMG jobbet jeg med eksterne kunder, her i Lofotkraft skal jeg jobbe med å forbedre egen organisasjon og spille andre gode.

Kristian Marthinussen startet som controller i Lofotkraft 20. august i år. –Det har vært mye nytt å sette seg inn i. Alt fra økonomisystem til kraftnettet, og tekniske uttrykk og komponenter. Etter førstegangstjeneste ombord på KV Svalbard, bachelor i regnskap og revisjon på Handelshøgskolen i Bodø, og så åtte år i KPMG, var det på tide å komme hjem igjen. –Da vi fikk Amalie var det viktig å komme nærmere familien. Vi har hele tiden vært klar på at vi skulle hjem til Lofoten på et tidspunkt, og da jobben i Lofotkraft kom opp, var det bare å hive seg rundt, forteller Kristian. Kristian er forlovet med Marlen Johannessen Opsjøn. Hun er også fra Svolvær. Sammen har de Amalie på to år. Jobben som controller i Lofotkraft ga også Lofoten en sårt tiltrengt sykepleier. Marlen jobber nå som sykepleier i Vågan kommune.

Bodø og fem år i Bergen. –I revisjonsbransjen er det til tider svært høyt arbeidspress og lange dager. Etter at vi fikk Amalie, ønsket jeg å bruke mer av tiden sammen med familien, og det har jeg større mulighet til her i Lofotkraft. Fordi han er fra Lofoten, kjenner han betydningen av Lofotkrafts samfunnsoppdrag. –Selv om jeg ikke er den som er ute i felten og klatrer i stolper, er jeg en del av en organisasjon som bidrar med noe viktig i lokalsamfunnet. Jobben kan også være utfordrende: Jeg husker godt da stormen Frode røsket av torvtaket til naboen, så jeg vet hvor krevende - og hvor viktig - det er at vi nå oppgraderer strømnettet i hele Lofoten, sier Kristian Marthinussen . Hva savnet du da du bodde borte? Familie, nærhet til naturen. Hva er det beste med Lofoten? Naturen! Ditt favorittsted i Lofoten? Skrova

Lofotkraft investerer over 1 milliard i nytt strømnett i Lofoten. Det gamle nettet var nedslitt og måtte oppgraderes, med mer kapasitet og tilpasses framtidens ekstremvær.

Favorittmat fra Lofoten? Lutfesk

–Jeg skal blant annet jobbe med finansiering, videreutvikle analyser og rapporter knyttet til drift, prosjekter og investeringsbeslutninger. Det er et stort ansvar, men også en utfordring jeg liker! Kristian jobbet åtte år i KPMG, tre år i

Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut? Byen, og spesielt havnepromenaden, fremstår som ny. Det oser av positivitet i næringslivet, blant annet i reiselivet som har blitt en helårsbusiness.

lofotkrafta.no | 10-2018

Hva savner du i Lofoten: Ingenting!

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HIS

TORIE

M O K R O JEM F R E D EG H J TIL

En datter, og jobb i Lofotkraft, fikk Kristian og kjæresten hjem.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Kristian Marthinussen Født og oppvokst: 1987 og oppvokst i Svolvær Jobb: Controller i Lofotkraft Utdanning: Revisor

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

10-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Kunstner og sydame i Kaosheimen på Værøy Tekst og foto: TORE BERNTSEN

elkommen til Kaosheimen, sier Aina Johansen, og åpner dørene til hauger med fargerike stoffer i mange varianter. I frodige omgivelser ligger barndomshjemmet fra 1960-tallet omkranset av sommerblomster. Hun startet med verksted hjemme, var så noen år i 2.etg på Coop på Værøy, før barndomshjemmet ble Kaosheimen. Her syr hun klær og interiørartikler. Stoffene har hun gjerne fått fra folk på Værøy. Aina er gift, er mor til fire, bestemor til to og har en driftig mor med eget verksted i garasjen. – Jeg liker godt å bruke gamle stoffer. Det er spennende å lage noe helt nytt, av noe gammelt. Jeg liker også utfordringer, for eksempel å forandre på et plagg, eller kamuflere en rift eller et hull, forteller Aina, som er født på Værøy gamle sykestue. – Folk er flinke til å gi meg vakre tekstiler. Jeg får duker, sengetøy, kjoler og gamle broderier. Når folk har hatt opprydding hjemme, drypper det på klokkeren, sier Aina og smiler. Aina designer og syr både kjoler, barneklær, votter og luer, skjørt og topper, vesker, punger og interiørting. Og hun er glad i farger. Det preger kolleksjonen. I butikken bugner det av varer, i stabler eller hengende etter type klesplagg. Trofaste lokale kunder – Jeg selger fra butikken min og via Instagram. Noen venninner har også produktene mine hjemme hos seg, og selger på homeparty, forklarer Aina.

lofotkrafta.no | 10-2018

Men lokalbefolkningen utgjør den største kundegruppen. Kaosheimen er blitt et sosialt samlingspunkt, et sted folk gjerne kommer for å slå av en prat. Hvorfor kom du hjem? –Jeg var ferdig med 2-årig høgskole, søkte og fikk jobb på Røst. Men jeg valgte å bo på Værøy. Jeg var vikar på øya i forskjellige jobber innen helse og skole. Og jobbet på kulturkontoret.

Har du et minne om uvær eller da strømmen gikk? –Det er litt koselig med stearinlys og fyr i ovnen. Men ikke så artig når strømmen er borte over lang tid. Jeg husker kommunens aggregat sto og durte rett ved huset vårt. Men nå er det lenge siden det har vært langvarig strømbrudd her. I 2011 la Lofotkraft ny sjøkabel til Værøy og Røst. Etter det er også alle

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

I LOFO

HIS

TORIE

M O K ORJEM F R E D EG H J TIL

Aina Johansen (52) sa opp jobben og gjorde barndomshjemmet på Værøy om til butikk og verksted. Det angrer hun ikke på.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Aina Johansen Født og oppvokst: På Værøy Jobb: Kunstner og sydame

Sommeren er høysesong, da kommer turister og andre tilreisende til Værøy. – På denne årstiden gjør det meg ingen ting å jobbe seks dager i uken, det er jo lyst døgnet rundt, sier Aina med et smil. Det er bare å stå på når det er mye å gjøre. Etter arbeidstid lager mannen min og jeg mat og tar gjerne en fjelltur kl. 23.00 om kvelden. Jeg slutter aldri å fascineres av naturkreftene og uberørt natur, det er magisk, forteller Aina, som bodde i Narvik, Ål i Hallingdal, Målselv og Lunde i Telemark før hun kom hjem. elektriske stolper på Værøy fjernet. Kabler i bakken betyr at det nesten aldri er strømbrudd på øya. Hva savnet du da du bodde borte? – Jeg savnet havet. Havet inspirerer meg, og gjør meg andektig og glad. Jeg føler meg beæret som får ha livet mitt og jobben min her. Jeg drømte at jeg var uti Mosken, når hjemlengselen var for stor!

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Bedriften startet hun hjemme på kjøkkenet for ti år siden. Det var kaos når barna kom hjem fra skolen, og hun måtte skuffe bort alt stoff fra kjøkkenbordet. Derfor navnet Kaosheimen. Valget om å si opp jobben på kulturkontoret og hoppe ut i Kaosheimen uten fallskjerm var modig, men lurt. På veggen i butikken hennes henger et bevis i glass og ramme: Værøy kommunes kulturpris 2012.

Favoritt mat fra Lofoten? –Klippfisk. Fordi radarstasjonen på Værøy, der mannen til Aina jobber, skal legges ned, blir det å pakke igjen. –Jeg er litt lei meg for at vi skal flytte i løpet av et par år. Det er trist å flytte når vi har det helt topp her på Værøy. Men vi kommer tilbake om noen år. Og det ser vi fram til.

10-2018

lofotkrafta.no

FIBER I ALLE NYBYGG

Nye boliger med fiber rett i veggen UTSIKT: Utbygger Hanne Berg i en av leiligheten som har utsikt mot byen.

Da utbygger bestilte fiber, bestemte Lofotkraft Bredbånd at de skulle legge fiber ut til Svinøya. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

er bygger vi 12 eksklusive leiligheter, sier Hanne Berg. Hun tar med Lofotkrafta på en visning i det eksklusive leilighetsbygget som nå har reist seg i Gunnar Bergs vei 20 på Svinøya i Svolvær. –Vi har fått signaler fra de som har kjøpt leilighet her, at de ønsker å jobbe hjemmefra. Da er raskt og pålitelig bredbånd viktig. Leilighetene selges med raskt internett og Altibox Tv fra Lofotkraft Bredbånd, forteller Hanne Berg. –Denne bestillingen til 12 nye leiligheter betyr at vi også kan tilby fiber til flere private og til næringslivet på Svinøya, sier Trine Husjord, salgs- og markedsleder i Lofotkraft Bredbånd. –Det er hyggelig for oss som utbygger at det er en lokal aktør som kan

lofotkrafta.no | 10-2018

levere topp kvalitet. Altibox har en solid teknologi, og fiber er overlegent raskt. Derfor valgte vi Lofotkraft Bredbånd, sier Hanne Berg. Hun har selv vært kunde av Lofotkraft Bredbånd siden fiber ble lagt ut i Lofoten. Leilighetskomplekset i Gunnar Bergs vei er et godt eksempel på optimismen og utviklingen i Lofoten akkurat nå. –Vi merker stor aktivitet i hele Lofoten, sier Husjord i Lofotkraft Bredbånd. Flere utbyggere bestiller vår fiber og vår TV-løsning som en del av konseptet de skal utvikle. På Ballstad, Ramberg, Reine, Henningsvær og særlig her i Vågan; i Kabelvåg og Svolvær, bygges det mye nytt. Og flere ønsker å legge fiber fra Lofotkraft Bredbånd inn i prospektet. –De fleste boligkompleksene som bygger nytt velger slik som både Sjøsiden Boligpark og Sameiet Gunnar Bergs vei 20, sier Husjord, en stor grunnpakke, Altibox 500. Pakken inneholder høyhastighets internett, Altibox-TV med blant annet mulighet for opptak,

programarkiv og starte forfra, samt Altibox app og NRK app, mulighet for HBO med mer. Det var Hanne Bergs oldefar, Einar, som hadde denne tomta på Svinøya. Da var det tørrfisk på hjell, nå er det luksusleiligheter. De som flytter hit får like mye sol og vind som tørrfisken, de kan kjøre bilen rett i garasjen, slipper hagestell, de får fiber i veggen, egen brygge og store vinduer med utsikt til byen, himmel og hav. –Gunnar Bergs vei 20 bygges på den plassen i Svolvær med mest sol. Det blir spektakulært. Det er gjennomgående leiligheter med utsikt inn til byen og ut over mot Skrova, forteller Hanne Berg. Prisen ligger på mellom 6 og 8 millioner. Planen er å være ferdig til mai 2019. – Jeg merker at folk er nysgjerrige, og mange av leilighetene er allerede solgt. Vårt marked er 40-50 åringer. Dette er ikke stedet for småbarn. Leilighetene har to soverom, to bad, kjøkken og stue - alt i topp kvalitet, sier Hanne Berg. Blant kjøperne er det noen som skal

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ha dette som ferieleilighet. –Noen har fleksible jobber og kan bli noen dager ekstra i Lofoten, og jobbe herfra før de reiser hjem. Men de fleste kjøperne til nå skal flytte hit, sier Hanne Berg. –Vi merker at det er mange som kommer hjem til Lofoten. De har fått seg jobb og ønsker en moderne leilighet med høy standard. Andre har friheten til å jobbe mobilt, hjemmefra. Når hjemmet ditt også blir kontor, da er superraskt fiberbredbånd helt avgjørende, sier Berg. Les mer her: http://gunnarbergsvei20.no

SVINØYA: Gunnar Bergs vei 20 på Svinøya i Svolvær.

FIBER PÅ SJØSIDEN I SVOLVÆR –Dette er et stort prosjekt til Svolvær å være, sier Svein Stormo, prosjektleder for Sjøsiden boligpark ytterst på Purkholmen. To blokker med 47 leiligheter og 10 rekkehus reiser seg nå som starten på en ny bydel i Svolvær. – Hele dette bolig-konseptet er fremtidsrettet. Vi legger fiber helt inn i alle boenheter. Folk forventer raskt internett i dag, og flere kjøpere ser nok også for seg å styre boligen sin uansett hvor de, sier Stormo. –Vi hadde tidlig avtaler med Lofotkraft Bredbånd da vi startet prosjekteringen for tre år siden. Lofotkraft Bredbånd har et bra tilbud både når det gjelder produkt, teknologi og pris. Og så er det hyggelig å bruke en lokal leverandør på en

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

PÅ SJØSIDEN: Svein Stormo, prosjektleder for Sjøsiden boligpark.

så viktig leveranse, sier Stormo. –Flere av våre kjøpere kommer nok til å ha mye moderne teknologi i boligen, og da er raskt internett helt avgjørende - enten det handler om å

strømme TV, styre elektrisk utstyr eller jobbe hjemmefra. –Flere kommer nok også til å styre boligen selv om de ikke er hjemme. Kanskje starter de en vaskemaskin, eller regulerer varmen. Trenden i samfunnet er jo også at mange jobber hjemmefra. Det krever stabilt og godt nett, sier Stormo, som mener at dette må bli Svolværs flotteste hjemmekontor, bokstavelig talt på sjøsiden, med havutsikt og store grøntarealer rundt. Les mer her http://www.sjosidenboligpark.no

10-2018

lofotkrafta.no

NYE KRAFTLINJER

Når den nye strømlinja til Henningsvær er ferdig i 2019, vil kapasiteten inn til «værret» bli nesten doblet i forhold til nåværende linje, sier Tor Johnsen, montasjesjef i Lofotkraft. Tekst: TORE BERNTSEN - 3D-grafikk: PROMO NORGE

lofotkrafta.no | 10-2018

en nåværende linja, som ble bygget på 1950-tallet, er nedslitt.

–Linja starter i Rørvika, blir 5516 meter - og det skal reises 106 stolper. Vi legger også ny sjøkabel mellom Festvåg og Finnholmen. Ny linje bygges etter dagens standard, som krever større master - og tett anlegg, dvs. belagt linje som minsker slitasje fra vær og vind, sier Johnsen.

Siden 2008 har Lofotkraft gjort store oppdateringer i strømnettet i hele Lofoten. I 2022 står den nye høyspentlinja gjennom hele Lofoten ferdig. Dette arbeidet er i mange tilfeller satt ut til eksterne leverandører. Lofotkraft, og folk i Lofoten, merker at antallet feil i strømnettet har gått betydelig ned de siste årene. (Les artikkel på side 4 og 5).

3D grafikk: Promo Norge Reklamebyrå

Lofotkraft bygger ny høyspentlinje inn til Henningsvær

–Våre montører retter feil og driver med vedlikehold av det eksisterende nettet. Færre feil i strømnettet gjør at vi også kan la våre dyktige montører bygge nye linjer, som Henningsværlinja, forteller Johnsen. –På den nye linja skal John Kildal & Sønner reise stolpene, og så skal våre montører gjøre alt arbeidet med å koble til strømmen. De skal strekke linjer, montere traverser, isolatorer og faseline, forteller Tor Johnsen.

Det er for tiden stor aktivitet og optimisme i Henningsvær. Det bygges flere boliger og overnattingsplasser, og turistene og innbyggere i Lofoten strømmer til. Lofotkraft skal også oppgradere strømnettet i selve Henningsvær fra 11 kilovolt til 22 kilovolt. –Å bygge ny høyspentlinje til Henningsvær er et utfordrende arbeid, ikke bare fordi terrenget er krevende, men også fordi folk i Henningsvær

skal ha strøm under hele byggeperioden. For å begrense behovet for strømutkoblinger, er det planlagt at noe av montasjen skal skje som «arbeid under spenning» (AUS). Det vil si at strømmen til kundene ikke behøver å kobles ut, forteller Johnsen. I byggeperioden vil det likevel bli noen planlagte utkoblinger av strømmen. Lofotkraft vil i god tid varsle innbyggerne og næringslivet om disse.

10-2018

lofotkrafta.no

FIBER I ALLE NYBYGG

Nå får du bedre informasjon om strømforbruket ditt

lofotkrafta.no | 10-2018

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Flere etterlyser muligheten for å se strømforbruket sitt time for time etter at de fikk ny automatisk måler.

Det er staten ved NVE som bestemmer hvor store inntekter Lofotkraft kan ha, og inntekten vår vil ikke øke pga. at effekt-tariffer blir innført. Dersom det blir dyrere å bruke strøm i rushtiden, må det altså bli tilsvarende rimeligere å bruke strøm andre timer og dager i året.

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

disse dager blir informasjon om eget strømforbruk tilgjengelig på Min Side og i kundeappen vår, sier Siri Sund, kommunikasjons- og kundesjef i Lofotkraft. –Kan kundene se hvor mye strøm de bruker akkurat nå? –Nei, i kundeappen vil du bare se «gårsdagens strømforbruk». Du vil se strømforbruket fra dag til dag, og hvordan det har variert fra time til time gjennom døgnet. –Enn hvis man ønsker å se hvor mye strøm man bruker i øyeblikket? –Da kan man ta i bruk mulighetene som ligger i HAN-porten på måleren, sier Sund. Det er fullt mulig å koble ulike tjenester og/eller produkter til måleren. I så fall må du først kontakte Lofotkraft og be om å få HAN-porten på måleren åpnet, slik at du kan koble på utstyret du ønsker. Lesing og presentasjon av informasjon fra HAN-porten forutsetter nemlig at du anskaffer utstyr for dette formålet. Det finnes løsninger som gjør data om ditt strømforbruk tilgjengelig i en nettleser eller en i app på pc, mobil eller nettbrett, og ulike displayløsninger. –Lista over leverandører som tilbyr utstyr for smart styring av strømforbruket vokser nesten fra dag til dag, sier Sund. Jeg anbefaler kundene å sjekke portalen som NEK (Norsk Elektrisk Komité) har utarbeidet; https://www. nek.no/info-ams-han-brukere/. AMS-måleren registrerer strømforbruket hver time og sender informasjonen automatisk til Lofotkraft. –Kan jeg ringe til Lofotkraft hvis jeg lurer på hvorfor jeg har brukt så mye strøm f.eks. på søndag ettermiddag?

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HAN-PORTEN: Spennende muligheter ligger bak HAN-porten på de nye AMSmålerne. –Nei. Lofotkraft ser bare hvor mye strøm som er brukt, og når - ikke hva strømmen er brukt til. Mange tror nok at Lofotkraft sitter på slike data, men det gjør vi ikke. Vi kan ikke se hva strømmen er brukt til. Enkelte kunder må dessverre vente en stund før de kan se strømforbruket sitt time for time. Det skyldes at det fortsatt er noen målere vi ikke har stabil kontakt med over tid, forteller Sund. «Rushtidpris» på strøm Myndighetene har signalisert at nettleien skal bli dyrere på tider av døgnet da mange bruker mye strøm samtidig. Det vil de gjøre ved å innføre et såkalt effekt-ledd på nettleia. -Når en sånn prismodell kommer, er det greit å være forberedt og ha innsikt i sitt eget strømforbruk, forteller Sund, sånn at man kan redusere strømforbruket i enkelte perioder. -Du sier at nettleien skal bli dyrere på enkelte tider av døgnet. Så Lofotkraft skal altså øke inntektene sine enda mer når nye tariffer kommer? –Vi kjenner til debatten om at smarte strømmålere og såkalt «rushtidsavgift» i nettleien innføres for at nettselskapene skal tjene mer penger. I virkeligheten er det motsatt: Begge deler innføres for å holde nettleien lavest mulig i fremtiden.

–Hva menes med effekt, og hvorfor skal det plutselig koste ekstra? –Effekt er et mål for hvor mye strøm man bruker på et bestemt tidspunkt. Det at mange bruker mye strøm på samme tid belaster strømnettet - og det kan også øke behovet for utvidelse eller utbygging av strømnettet. Ved å fordele forbruket av strøm ut over dagen eller døgnet, kan vi redusere behovet for slike utbygginger, forteller Sund. –Stadig flere husholdninger skaffer seg varmepumpe, induksjonskomfyr, elbil med hurtiglading og annet utstyr som gjør at vi bruker mye mer strøm samtidig. Med smart styring av strømbruket kan man unngå å lade elbil, koke poteter og vaske klær på samme tid. Eller man kan sørge for at for eksempel varmtvannsberederen, eller varmekablene i gangen, kobler ut mens man lager middag. Da får man ned strømforbruket, uten at det går ut over komforten. –Strømnettet må dimensjoneres for den ene timen i året vi bruker mest, typisk den kaldeste dagen i januar. Hvis vi klarer å dempe forbruket disse få timene, kan Norge spare milliardinvesteringer i nettet, sier Sund, og legger til: –I store deler resten av året er det nemlig masse ledig kapasitet i nettet. En «rushtidpris» på strøm vil derfor stimulere til bedre fordeling av strømforbruket. –Vet dere når ny modell for nettleie kommer? –NVE kom med forslag til ny prismodell i vår. Etter mange innspill fra bransjen – også fra Lofotkraft – justerer de nå modellen, og kommer med nytt forslag i 2019. Ny prismodell vil derfor tidligst tre i kraft fra 2021. Det betyr at kundene har god tid til å skaffe seg oversikt over sitt eget strømforbruk. 10-2018

lofotkrafta.no

STORE INVESTERINGER

“ Lofotkraft gjør nå

store investeringer i strømnettet.

PROSJEKTLEDER EIVIND NYHEIM KRAFTMONTASJE AS

– Dette prosjektet viser at Lofotkraft tar sitt ansvar alvorlig Fram til 2022 investerer Lofotkraft mer enn 1 milliard kroner i oppgradering av strømnettet i hele Lofoten. Det betyr stor aktivitet, lokale ringvirkninger og flere leverandører som bidrar til å sikre strømforsyningen. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

Foto: KRAFTMONTASJE

raftmontasje AS har et av de største oppdragene, som går helt fram til høsten 2022. –Hoveddelen av vårt oppdrag består i nybygging av tre nye 132kV-luftledninger gjennom hele Lofoten fra Svolvær til Solbjørn, forteller prosjektleder Eivind Nyheim i Kraftmontasje AS. –Totalt blir det ca. 55 km med ny linje. Alle mastene er trestolper med ståltravers, bortsett over Skakktindskaret der skal det monteres tre stålmaster på betongfundament. I tillegg skal det bygges om noen mindre parti med 22kV luftlinje.

lofotkrafta.no | 09-2018

–Bygging av ny høyspentlinje betyr også rivning av gamle linjer? –Ja, det skal demonteres 125 km med gammel 66kV luftlinje, og det skal legges ca. 3 km med 132kv kabel i bakken, forteller Nyheim. Som netteier er det Lofotkraft sitt ansvar å sikre en god og stabil strømforsyning i Lofoten. –Dette prosjektet viser at Lofotkraft tar sitt ansvar alvorlig. Lofotkraft gjør store investeringer i nettet. De nye linjene vi er med å bygge vil gi hele Lofoten et godt nett – og vil sikre en stabil strømforsyning i mange år fremover, sier Nyheim.

Hva gjør Kraftmontasje for Lofotkraft? –Vårt arbeid spenner fra innhenting av pris og innkjøp av materiell til montasje i felt. Vi kjøper inn materiell etter tegninger og beskrivelser gitt av Lofotkraft. Dette materiellet kvalitetskontrolleres på fabrikk hos leverandørene før forsendelse, forteller Nyheim. –For eksempel skal det kjøpes inn og monteres ca. 950 trestolper fra Finland. Hver enkelt stolpe inspiseres i Finland av oss, før de sendes med bil til Lofoten. Hele leveransen er ca. 40 lastebillass med stolper. Slike leveranser krever mye lagerplass langs traséen, før de blir transport ut i linje med helikopter, forteller

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Nyheim og legger til at arbeidet starter med befaring av linjetrasé og planlegging av arbeidet. –Hvor det skal bygges, og i hvilken rekkefølge, krever mye logistikk og god planlegging. Dette må koordineres med eget mannskap, underentreprenører, leveranser av materiell, samt eventuelle restriksjoner vedrørende miljø og dyreliv, sier Nyheim. Kraftmontasje AS, som har hovedkontor på Vestnes i Romsdal, har 75 ansatte - 15 på kontoret og 60 ute i felt. Virksomheten driver med bygging, vedlikehold og rehabilitering av store og små infrastruktur anlegg - både veg, bane og i elektrisitetsnett. Prosjektet for Lofotkraft engasjerer ca. 15 personer, som jobber i rotasjon på to skift. Etter 10 år som en del av det svenske One Nordic konsernet (som også gjorde oppdrag for Lofotkraft) ble Kraftmontasje AS tidligere i år kjøpt av en eierkonstellasjon bestående av ca. 50 ansatte, entreprenører og investorer. – For Lofotkraft utfører vi montasje av stål og materiell i mastene, samt komplett montasje av linjer, forteller Nyheim, og legger til at det leies inn underentreprenører som utfører montasje av trestolper på dette prosjektet. Lofotkrafts store utbygging, og engasjement av leverandører som Kraftmontasje, gir lokale ringvirkninger i Lofoten. –Vi kjøper mange lokale tjenester, og vi kjøper mat, overnatting, transport og drivstoff. Vi engasjerer også flere lokale virksomheter som en del av vår leveranse til Lofotkraft. Dette skaper arbeidsplasser, forteller Nyheim. –Vi arbeider hele året, sommer som vinter. Været kan hindre enkelte operasjoner, men stort sett jobbes det i all slags vær, sier Nyheim. –Dere jobber ofte i vanskelig terreng, langt fra vei? –Vi har erfarne mannskaper og gode maskiner, så det går bra. Noen plasser blir det etablert brakkerigg i linjetrasé på fjellet, slik at mannskapet ikke er avhengig av helikopter eller lang

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

transporttid til arbeidssted. Dette gjelder spesielt linjen mellom Kvitfossen og Svolvær, som stort sett går inne på fjellet, langt fra vei, sier Nyheim. –Spesielle utfordringer med dette oppdraget? –Flere plasser bygges ny linje i eksisterende linjetrasé. Dette gjør at vi må planlegge og utføre arbeidet med minst mulig «nedetid» for linjen som demonteres. Når vi demonterer eksisterende linje og frem til den nye er ferdig bygd, har Lofotkraft en linje mindre for strømforsyning. Dette gjør Lofotkraft litt mer sårbar, og Lofotkraft stiller derfor strenge krav til oss om å planlegge og utføre slike operasjoner mest mulig effektivt. I tillegg må vi utføre en rekke tiltak slik at linjen raskest mulig kan kobles inn om det skulle bli feil på de andre forsyningslinjene. –Lofotkraft er en dyktig og profesjonell byggherre, som de siste årene har utført flere tyngre linjeprosjekt. Lofotkraft har et stort fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet), noe som også stiller høye krav til oss som entreprenør, sier Nyheim. – Lofotkraft sikrer også kvaliteten på vårt arbeid. Kontroller blir utført fortløpende etter hvert som vi bygger, sier Nyheim, og beskriver Lofotkraft som løsningsorienterte og engasjerte, noe som gir godt grunnlag for å gjennomføre et bra prosjekt. Kraftmontasje hadde sitt første oppdrag for Lofotkraft på Gimsøy i 2011/12. Da ble det bygd en ny 22kV luftledning, samt lagt høyspentkabel i bakken. –Vi var også med å bygge en 65 km lang 132kV linje mellom Kanstadbotn og Kvitfossen i 2013/15, sier prosjektleder Eivind Nyheim. Det betyr at Kraftmontasje AS kan vise til mer enn 10 års arbeid i Lofoten når den når den nye høyspentlinja står ferdig i 2022.

10-2018

lofotkrafta.no

FRAMTIDIG STRATEGI

Lofotkraft skal bli større LANGSIKTIG LOFOTKRAFT: Søren Fredrik Voie (t.v) har vært styreleder i 10 år. Arnt M. Winther, nå konsernsjef i Lofotkraft-konsernet og administrerende direktør i Lofotkraft AS, har vært leder i Lofotkraft siden 1997.

– Å være styreleder i Lofotens største og viktigste infrastrukturselskap er bare blitt mer og mer interessant, sier Søren Fredrik Voie, styreleder i Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft AS. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no | 10-2018

yndighetene har sendt klare signaler om at de i framtiden ønsker større enheter i kraftbransjen, og at større enheter vil gi bedre rammevilkår. Derfor tar nå Lofotkraft en offensiv posisjon, forteller Voie. I 2017 ble KLP 15%-eier i Lofotkraft AS. Lofotkraft Holding AS, som eies av de seks Lofotkommunene, eier de øvrige 85% av aksjene. Lofotkraft AS selger ikke strøm, men er nettselskapet som eier og drifter strømnettet i Lofoten (se grafikken på neste side).

–Med KLP på eiersiden har Lofotkraft AS styrket sin posisjon, samtidig som vi ivaretar og utvikler våre eieres verdier, sier Arnt M. Winther, konsernsjef i Lofotkraft-konsernet og administrerende direktør i Lofotkraft AS. Han understreker at da KLP kom inn som eier, fikk Lofotkraft finansielle muskler som man er avhengig av i framtiden. Framtidig strategi –Hvordan Lofotkraft drives, betyr mye for befolkningen og næringslivet i Lofoten. Det er en spennende tid i

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Eierandeler

kommune

Røst

kommune

Værøy

6,5%

kommune

Moskenes

6,5%

kommune

Flakstad

41%

kommune

Vestvågøy

41%

kommune

Vågan

Eierandeler

Aksjefordeling

85% Produksjon

Bredbånd

15%

100% 100% 33% 75% i Hovdan AS

Hovdan eier 100% av Fr. Wangsvik AS

kraftbransjen. Det at KLP i 2017 kom inn på eiersiden åpner for nye muligheter, forteller Voie, som har vært styreleder i Lofotkraft i 10 år. –Vår strategi er fusjon eller oppkjøp, forteller Voie. – Jeg sier når - og ikke hvis - Lofotkraft blir en del av noe større, vil vi også få flere ressurser, som kan bidra til innovasjon og utvikling av selskapet. Da kan Lofotkraft jobbe smartere, og vi kan også få ned felleskostnadene i selskapet. Det igjen kan gi lavere nettleie.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Lavt og stabilt utbytte Konsernet Lofotkraft har siden 2006 investert over 1 milliard i nytt strømnett. –Fordi sikker strømforsyning er viktig for kommunene i Lofoten, har ikke eierkommunene tatt ut utbytte fra Lofotkraft AS (nettselskapet) siden 2006. All kapital er blitt brukt til investeringer i strømnettet, sier Winther. –I min tid som styreleder har aksjonæravtalen vært reforhandlet flere ganger, og hver gang har det vært bred enighet om lavt og stabilt utbyttenivå.

Derfor har det ikke vært tatt ut utbytte fra nett på 12 år, understreker Voie og legger til: – Kommunene har sett på Lofotkraft som en grunnlagsinvestering for å sikre bosetting og næringsliv, og har derfor prioritert investeringer i nytt strømnett framfor å bruke det som en indirekte skattelegging av innbyggerne. –Lavt og stabilt utbyttenivå fortsetter også i 2019, forteller Winther og legger til: –KLP er en langsiktig investor som ikke ser på utbytte, men i økning i aksjeverdien som den største og viktigste investeringen i Lofotkraft.

10-2018

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Lofotkraft ansatte samlet i 2018. Lofotkraft er et nettselskap som eies av de seks Lofot-kommunene og KLP.

1908-1918

For 110 år siden startet elektrisitetens historie i Lofoten.

1908

2018

Svolvær Elektricitetsværk åpner sitt anlegg i Leirosen i Svolvær, og leverer strøm til bedrifter. (Leirosen kraftstasjon er fremdeles i drift). Samme år startet også Dahl i Nusfjord og Eriksen i Sørvågen sine vannkraftanlegg.

I dag gjør vi i Lofotkraft akkurat det samme som pionerne for 110 år siden: Trygger hverdagen – og investerer i framtiden.

Følg oss på Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

lofotkrafta.no