Lofotkrafta utgave nr. 10 - 2019 - Infomagasin by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 10 - 2019

Framtida i Lofoten HENNINGSVÆR: Norges yngste hotellsjef, Ingar Halland, mener samarbeid og bærekraft er nøkkelen til en god framtid i Lofoten.

Nå kommer elektrifiseringen

Vestvågøy kommune bruker nå fiber

Fotospesial: Bygging av ny strømlinje

og det grønne skiftet til Lofoten

fra Lofotkraft Bredbånd

til Henningsvær

LEDER

Framtiden i Lofoten er elektrisk!

Myndighetene har uttalt at Norge skal bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Vi i Lofoten er godt forberedt! I overgangen fra et fossilt til fornybart samfunn øker behovet for strøm. Samtidig vil nye digitale tjenester gi store muligheter i et helelektrisk samfunn hvor alt er koblet sammen.

bredbånd og som har fibertetthet som er avgjørende for basestasjoner i mobilnettet (4G/5G).

Begge deler krever god grunnleggende infrastruktur. Det har vi her i Lofoten.

Lofotkraft eies av de seks kommunene i Lofoten og vi tar vårt samfunnsansvar og verdens klimautfordringer på alvor. Vi bidrar til å utvikle samfunnet - og vil bidra til å bygge et fornybart, bærekraftig og elektrifisert samfunnet.

I 2022 er Lofotkraft ferdig med bygging av et nytt strømnett gjennom hele Lofoten. Da vil ny kraftig infrastruktur stå klar for elektrifisering av vår region.

Elektrifisering og digitalisering av regionen handler i stor grad om næringsutvikling og om hva vi i Lofoten skal leve av i framtiden.

Tjenester styrt via app/smarttelefon krever kobling mellom infrastrukturer som elektrisk-installasjoner og telekommunikasjon. Også her er Lofoten godt forberedt. Lofotkraft Bredbånd har stamfibernett i hele Lofoten, som gir Norges beste

God infrastruktur og elektrifisering vil være viktig for utvikling av tradisjonelle næringer, som fiskeri, havbruk, servicenæring – og offentlige virksomheter, men vil også legge til rette for nye næringer som forventer fornybar og sikker strøm.

lofotkrafta.no | 10-2019

Alt tyder på at all transport vil gå fra fossilt til fornybar energi - og utviklingen skjer fort. Politikerne har som mål at det kun skal selges nullutslippsbiler i Norge etter 2025. Det er seks år til! Det betyr mange elbiler i Lofoten, men også ferger, fly, fiskeflåten vil bli elektrifisert. Dette vil endre vår hverdag – til det bedre – og Lofoten og Lofotkraft er klar for framtiden.

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Lofotkraft har lansert «Lofoten – de grønne øyene» – et samarbeidsprosjekt for elektrifisering av Lofoten.

Havnesjef i Vågan forbereder nå elektrifisering av Svolvær havn for å ta imot Kystruta med både Hurtigruta og Havila fra 2021.

I mørke, regn, kulde, snø og sol har Lofotkrafts energimontører bygget ny strømlinje inn til Henningsvær.

–Lofotens helt spesielle forhold bør være argumenter for at en utjevning av nettleia kommer innbyggerne i Lofoten til gode, sier Arnt M. Winther i Lofotkraft.

Lofotkraft Bredbånd var konkurransedyktig både på pris og teknologi. Nå får vi mer kapasitet inn til alle våre mer enn 20 lokasjoner, sier Kjetil Jørgensen.

Elektrifisert Lofoten

Elektriske fartøy

Stor fotospesial: Ny linje til Henningsvær

Tre intervjuer med hjemvendte lofotværinger Les historiene til tre ressurspersoner som forteller om hvorfor de kom hjem til Lofoten etter mange år i inn- og utland.

Vestvågøy kommnune med fiber fra LKB

Foto: ALEKSANDER BENDIKSEN

Utgjevning av nettleia

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og grafisk arbeid: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

10-2019

lofotkrafta.no

LOFOTEN - DE GRØNNE ØYENE

Veien mot et fornybart, bærekraftig og elektrifisert Lofoten Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

Lofotkraft har lansert «Lofoten – de grønne øyene» – et samarbeidsprosjekt for elektrifisering av Lofoten.

yndighetene kommer med krav om elektrifisering. Flere sektorer er godt i gang med å bytte fra fossile til fornybare energikilder. Nå vil vi sette fart i Lofoten, sier Arnt M Winther, adm. dir i Lofotkraft. –Målet er at prosjektet skal bli kommersielt og økonomisk fornuftig for mange bransjer, sier Winther og legger til: Lofotkraft lanserer Elektriske Lofoten fordi:

• Vi tar klimautfordringer og samfunnsansvar på alvor.

• Vi ønsker å bidra til at også vår •

region utvikler løsninger for elektrifisering av samfunnet. Elektrifisering er også næringsutvikling – og vil skape nye arbeidsplasser

I framtida vil fergene være elektriske. Cruiseskip forventer ladestrøm. El-biler vil rulle inn over Lofoten. I mars var åtte av ti nye biler som ble solgt i Oslo elbiler. Regjeringen har som mål at kun nullutslippsbiler skal selges etter 2025. Elektriske busser og anleggsmaskiner er allerede på veien, lastebiler vil følge etter.

lofotkrafta.no | 10-2019

–Energi Norge og Sjømat Norge har laget en rapport som viser at det for flere oppdrettsanlegg er både lønnsomt og miljøvennlig å bytte ut dieselaggregater med strøm fra land, sier Arnt M Winther. Hurtiggående EL-båter mellom 20 og 30 fot er allerede i bestilling fra aktører innen havbruk. Avinor har lagt fram ambisjonen om at innenlands flytrafikk skal bli elektrisk innen 2040. Krav om elektrifisering av fiskeflåten er også noe man kan forvente kommer. – Lofotkraft vil bidra til positiv utvikling og til god omdømmebygging for regionen. Og vi tar klimautfordringene og vårt samfunnsansvar på alvor, sier Winther. Kystruta, med Havila og Hurtigruta, vil fra 2021 etterspørre landstrøm til alle sine skip. –Hvis ikke vi kan levere det, risikerer vi at Kystruta får kortere liggetid i Lofoten, og i stedet seiler raskt videre til havner med bedre utbygd kapasitet, sier Arnt M. Winther. Samarbeidsprosjektet ElektriskeLofoten skal bidra til - og legge til rette for elektrifisering av Lofoten. Prosjektet skal finne kommersielt lønnsomme løsninger for aktørene som deltar. –Elektrifisering er viktig for næringsutvikling. Framtidens turister vil

legge stor vekt på verdier og bærekraft. For bedrifter innenfor reiselivet kan det bli et konkurransefortrinn at man tilbyr f.eks karbonnøytral transport; enten ved at man tar seg bedre betalt for sine tjenester enn konkurrenten med sine dieselbiler gjør, eller ved at man blir den foretrukne leverandøren blant kundene, sier Arnt M. Winther. Winther lanserte ElektriskeLofoten for Lofotrådet i Stamsund i slutten av februar. Han understreket at dette er noe Lofotkraft ikke skal gjøre alene, men ønsker å gjøre i samarbeid med næringsliv, politikere, kommunene og fylkeskommunen med flere. Hovedmålene for prosjektet er:

• Elektrifisering og digitalisering av regionen

• Identifisere og gi eksempler på • •

infrastruktur og tjenester som kan ha nytte av elektrifisering Identifisere aktuelle bransjer og bedrifter som ser nytte av å ta i bruk fornybar energi Prosjektet skal være økonomisk lønnsomt for deltagerne.

Siri Sund, kommunikasjons- og kundesjef i Lofotkraft, presenterte Elektriske Lofoten på seminaret ”Grønn energi” på Leknes februar. –Myndighetene har vedtatt at Norge skal bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Det vil vi i Lofotkraft bidra til, sier Siri Sund. - Vi ønsker å legge til rette for smartere

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ELEKTRIFISERING AV LOFOTEN: Arnt M. Winther orienterer Lofotrådet om samarbeidsprosjektet Elektriske Lofoten.

løsninger for befolkningen – og for private og offentlige virksomheter. Vi tror dette vil skape nye arbeidsplasser, og at det vil bidra til lavere utslipp av klimagasser. –Vi har en unik anledning til å gjøre Lofoten til en karbonnøytral region, sier Arnt Winther. Men det vil kreve

modige politikere og noen tøffe valg. Kommunene er også viktige, både som premissgivere, og fordi de er store innkjøpere av varer og tjenester og dermed kan stille krav til sine leverandører. –Samarbeidsprosjektet Elektriske Lofoten er ikke noe Lofotkraft kan gjøre

KLIMAMÅL På bakgrunn av klimaavtalen i Paris i 2015 vedtok Stortinget 1. januar 2018 lov om klimamål (klimaloven). Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Fornybarenergi og elektrifisering er nøkkelen til å nå målene.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

alene. Næringslivet må være med, og dette må vi gjøre i samarbeid med politikere i alle kommuner i Lofoten, og fylket. Og vi skal finne relevante støtteordninger, for eksempel Enova eller FOU-midler, sier Arnt Winther.

STAMFIBERNETT Målet i 2030: Redusere utslipp av klimagasser i med minst 40 prosent fra referanseåret 1990. Målet i 2050: Redusere utslipp av klimagasser i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.

–Lofotkraft er godt forberedt for elektrifisering av vår region. Høyhastighets stamfibernett er ferdig utbygd i Lofoten. Og vi bygger nå nytt regionalnett strømnett helt fram til Mølnarodden. Det nye hovednettet, som blir ferdig i 2021, er dimensjonert for den utviklingen vi forventer når det gjelder elektrifisering, sier Arnt M Winther, adm. dir i Lofotkraft.

10-2019

lofotkrafta.no

ELEKTRIFISERING AV FARTØY

ELEKTRIFISERING FARTØY: Ole Osland, havnesjef i Vågan, forbereder nå elektrifisering av Svolvær havn for å ta imot Kystruta med både Hurtigruta og Havila fra 2021.

–Vi er helt i startgropa når det gjelder elektrifisering Tekst og foto: TORE BERNTSEN

volvær er en populær havn for Kystruta, sier Ole Osland, havnesjef i Vågan. En ting er at Lofoten er et attraktivt

reisemål. En annen ting er at større skip, som Havila og Hurtigruta vil seile med etter 2021, kan legge til kai midt inne i Solvær by. Svolvær er en av de 12 havnene langs Kystruta der liggetiden er mer enn en

time og derfor egnet til lading. –Vi har drøftet saken i havnestyret, og det er enighet om at dette er noe vi må prioritere, sier Osland, som har vært havnesjef i Vågan kommune siden 2016.

ELEKTRIFISERING AV NYE OMRÅDER Elektrifisering av stadig nye områder krever mer av strømnettet - og bygging av ny infrastruktur. Fram til 2022 bygger Lofotkraft ny hovedlinje gjennom hele Lofoten - fra Kvitfossen til Solbjørn. –Det er nødvendig å øke kapasiteten for å sikre innbyggerne og næringslivet nok strøm i framtida, sier

lofotkrafta.no | 10-2019

Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Den nye linja skal sikre strømforsyningen i Lofoten de neste 50 årene. –Vi har også tatt høyde for lastøkningen som kan komme ved elektrifisering av transport på sjø og land, og i andre næringer, forteller Martinussen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

BRIM EXPLORER: Brim er designet for mest mulig utsyn. Batterirommet er ligger under salongen for bedre plassutnyttelse. Foto: Brim Explorer

Osland var tidligere plan- og næringssjef i Vågan kommune. Han vet hvor viktig det er at flere ansvarsområder i kommunen snakker sammen - og planlegger helhetlig. –Det skjer veldig mye i Svolvær sentrum nå. Det skal bygges hoteller, og det kommer til å skje mye på kaia. Det blir flere turister og flere aktører som kommer til å etterspørre elektrisitet. Svolvær havn har allerede lagt til rette for en elektrisk båt, som etter planen skal starte opp i august. “Brim Explorer”, som også skal ligge til kai mellom Thon og Lofoten Suitehotel, skal ta med passasjerer

på guidet tur i Lofoten. –Vi legger opp egen infrastruktur og kabel fra nettstasjonen som står her på kaia og bort til kaiplassen til ”Brim”, forteller Osland, som tror dette bare er begynnelsen. –Vi er helt i startgropa når det gjelder elektrifisering. Myndighetene kommer med krav om landstrøm og ladestrøm for store skip og ferger, og det blir spennende å se om dette også vil gi ringvirkninger til fritidsbåter og fiskebåter, med mindre motorer. Der tror jeg utviklingen og elektrifiseringen kan komme til å skje fort.

BATTERIDREVET FERGE Verdens første batteridrevne bilferge, MF «Ampere», som har kapasitet på 120 personbilenheter og 360 passasjerer, trafikkerer mellom Lavik og Oppedal i Sogn og Fjordane. Myndighetene og fergeselskapene er offensive. Planen er at om tre år skal det seile 70 elektrifiserte ferger i Norge.

EL-FERGER – Elektrifiseringen til sjøs er allerede i full gang. Vi har etter hvert fått mange el-ferger, og nå elektrifiseres også kystruta fra Bergen til Kirkenes. Det sier næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i Energi Norge, en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i Norge. –Energi Norge og KS Bedrift Energi har hatt en workshop sammen med alle nettselskapene som får besøk av Kystruten. Målet var

å samordne tekniske krav, og forsøke å standardisere løsninger. Det var godt oppmøte på workshopen, og alle var løsningsorienterte og konstruktive, understreker Ulf Møller. Lofotkraft deltok på workshopen.

10-2019

lofotkrafta.no

SAMFUNNSOPPDRAG

–Lofotkraft har et viktig samfunnsoppdrag. Vi er stolte av å være med på det, sier Sverre Hov, daglig leder Nord-Norsk Elektro AS.

Viktig samfunnsoppdrag Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ofotkraft har et viktig samfunnsoppdrag, sier Sverre Hov, daglig leder i Nord-Norsk Elektro AS. –Vi er stolte av å være med på det, og det er meningsfylt for oss å bidra til at innbyggerne og næringslivet i Lofoten får trygg og pålitelig strømforsyning.

lofotkrafta.no | 10-2019

–Strømnettet i Lofoten var nedslitt – og ikke dimensjonert for framtidig strømforbruk, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. Derfor oppgraderer vi strømnettet fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Når utbyggingen er ferdig i 2022, vil Lofotkraft ha investert mer enn 1 milliard i det nye strømnettet.

Nord-Norsk Elektro er en av flere selskaper som nå jobber på oppdrag for Lofotkraft. –Nå har vi flere oppdrag. Vi bygger ny lavspentlinje i Reinefjorden, og diverse høyspent- og lavspentlinjer i Svolvær-området, sier Sverre Hov. Utbedring av strømnettet i hele Lofoten gir ikke bare tryggere strømforsyning for folket og næringslivet i

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

FJERNER MASTER: Energimontørene Mathias Arctander (t.v.) og Christer Myrvang fra Nord-Norsk Elektro AS fjerner master for Lofotkraft i Olderfjorden.

Lofoten. Mange leverandører får oppdrag, noe som skaper arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnet. – Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten. Det er et nødvendig, krevende, kostbart og langsiktig arbeid vi nå står midt oppe i, sier Arnt M. Winther. Nord-Norsk Elektro har økt bemanningen fra tre til 14 ansatte på tre år. Nord-Norsk Elektro har også leid ut en montør til Kraftmontasje, som bygger deler av den nye 132 kV-linja mellom Kvitfossen og Solbjørn for Lofotkraft. –Vi er 14 ansatte, og tre av dem er fra Lofoten. Vi har hovedsakelig ansatte fra Nord-Norge. Vi satser på unge folk som har vilje til stå på, og som ønsker å bidra til å fornye og utvikle kraftnettet i NordNorge, sier Sverre Hov. Nord-Norsk Elektro har flere satsingsområder, og de har kontrakter innenfor kraftentreprenørtjenester, vei og gatebelysning i Nord-Norge. –Vi bygger linjer, vi river gamle linjer, og vi jobber med alt fra nye høyspentlinjer, lavspentlinjer og nettstasjoner til kabelanlegg, forteller Sverre Hov. Nord-Norsk Elektro har jobbet for Lofotkraft siden 2012 – og har også montert mange skap med utstyr for innsamling av data fra de nye AMS-målerne.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Sammenliknet med mange andre nettselskaper er Lofotkraft tidlig ute med total fornyelse av strømnettet. –Vi er i en spennende bransje. Det er mye som skjer. Det er mange kraftlinjer som skal bygges og rehabiliteres i hele Norge i årene som kommer, sier Hov. –Våre folk jobber i turnus. Det betyr at vi kan jobbe effektivt, og mye i perioder. Det er en fordel både for oss og for våre kunder. Det siste året har Nord-Norsk Elektro fjernet gamle strømlinjer i Olderfjorden, på Gimsøy og i Reinefjorden. –Jeg er veldig stolt av arbeidet våre folk gjør i Lofoten. Det er til tider et krevende og tungt arbeid. Lofoten er veldig værutsatt, og det vi bygger skal stå i mange generasjoner. Vi må gjøre en skikkelig jobb, sier Hov. –Vi har mange unge folk som er glad i å jobbe og å reise. De ønsker også å lære, og komme seg opp og fram. –Strøm er kritisk viktig infrastruktur for folk og næring, sier Hov, og legger til at akkurat det gjør oppdragene ekstra meningsfulle. Hele samfunnet er jo avhengig av stabil og sikker strøm. Lofoten er i vekst både innen fiskeri, havbruk og turisme. Utbygging av ny og sikker infrastruktur som strøm er et viktig bidrag til utviklingen i region.

–Med denne utbyggingen av strømnett er Lofoten klar for elektrifiseringen som vil komme i flere bransjer, sier Winther i Lofotkraft. Høyere og kraftigere master Framtidas ekstremvær gir strengere krav og høyre kostander. –Framtida vil by på mer vær, kraftig nedbør og sterkere vind. Da må vi gjøre, som vi alltid har gjort, bygge for framtida, sier Arnt M. Winther. Det nye strømnettet skal vare i minst 50 år. –Skal vi ha en stabil tilgang på strøm, som gjør bosetting og næringsutvikling mulig, er vi tvunget til å fornye strømnettet i tråd med dagens krav og standarder, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Før var det slik at vi måtte beregne is på trådene og vind hver for seg. Nå må vi bygge slik at nettet skal tåle maksimal vindlast samtidig med ising, og derfor vil alle nye linjer ha mye kraftigere tømmer enn de gamle linjene våre. Sverre Hov, daglig leder Nord-Norsk Elektro, ser at firmaet hans bygger viktig kompetanse med oppdragene i Lofoten. –Når vi har lært oss å bygge kraftledninger i Lofoten, med Lofotens utfordringer med vær og vind, så holder det i resten av landet også, avslutter Sverre Hov.

10-2019

lofotkrafta.no

NYTT STRØMNETT

Nytt strømnett bygges for framtidas behov Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft, har tre gode grunner til hvorfor Lofotkraft bygger nytt i linjenett gjennom Lofoten. den nye stasjonen vi bygger i Osan.

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

• Det gamle strømnettet var nedslitt. • Innbyggerne og næringslivet i •

Lofoten kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer. Den nye linja er konstruert for å tåle framtidens ekstremvær og dermed minske risikoen for strømbrudd.

Det gamle kabelnettet som forsyner Svolvær fra dagens stasjon på Trollhøgda, er også i teknisk dårlig stand, og har for lav kapasitet. –Nå legger vi nye kraftige stamkabler både til Svolvær og Kabelvåg, som gjør at vi får en veldig sikker forsyning med god kapasitet for framtiden.

Lofotkrafts store investeringsløft begynte i 2008 og vil være ferdig i 2022. Hele regionalnettet i Lofoten skal bygges nytt. Nye linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye trafostasjoner skal sikre framtidig strømforsyning. Nye linjer krever blant annet ny trafostasjon i Svolvær. –I forbindelse med at vi er nødt til å bygge ny hovedlinje gjennom hele Lofoten, benytter vi muligheten til å forenkle nettet i Svolvær og Kabelvågområdet. I dag er det tre stasjoner som forsyner dette området. Slik vi bygger nettet nå, holder det med

–Oppstår det en høyspenningsfeil, så kan det gjøres omkoblinger, slik at kundene slipper å oppleve lengre strømbrudd, forteller Martinussen. Å bygge en trafostasjon er et krevende arbeid med mange leverandører. –Vi startet markarbeidet i august 2018, og bygget vil stå ferdig sommeren 2019. Da begynner arbeidet med anleggene inne i bygget, før alt skal være klart for driftsettelse sensommeren 2020. Lofotkraft har de senere årene fått stadig strengere krav til sikkerhet ved slike anlegg.

–Det er krav om innbruddsikring, brannsikring og sikring mot elektromagnetisk stråling fra solstorm eller terror. Alle anleggsdeler er bygd med redundans. Om vi får en feil eller en brann et sted i stasjonen, skal vi likevel klare å forsyne alle kundene våre. For ti år siden startet Lofotkraft den store oppgraderingen av strømnettet i Lofoten. Tall bekrefter at utbyggingen av strømnettet har gitt resultater. –I 2008 var det 102 strømbrudd i høyspentnettet. I 2018 var tallet mer enn halvert, til 46 strømbrudd. Lofotkrafts eiere, de seks kommunene i Lofoten, har ikke tatt ut utbytte fra Lofotkraft nett siden 2006, fordi de mener sikker strømforsyning er viktig for innbyggerne og for næringslivet. –Det gamle nettet ble bygget med støtte fra staten. Slik er det ikke nå. Nettleien må dekke bygging av nytt nett, samt drift og vedlikehold, forteller Martinussen.

Ferdig bygget:

Fram til 2022 bygger Lofotkraft ny hovedlinje gjennom hele Lofoten - fra Kvitfossen til Solbjørn:

2011

Værøy Trafostasjon

Kabel Solbjørn - Værøy/Røst

Solbjørn trafostasjon

lofotkrafta.no | 10-2019

2013

2016

2017

Fygle Ny linje Kleppstad trafostasjon Kanstadbotn - trafostasjon, Kvitfossen 1. byggetrinn

2017

Kvitfossen trafostasjon

Ny linje Kleppstad Fygle

Nye 132kV sjøkabler

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

2019

2019 - 2021

2020

2021-2022

Ny linje/ jordkabler Svolvær – Kleppstad.

Ny linje / jordkabler Kvitfossen – Svolvær.

Svolvær trafostasjon ferdig i 2020.

Ny linje/jordkabler Fygle – Solbjørn: Lofotkraft startet i april 2019 arbeidet ved Offersøy på Vestvågøy, og fortsetter på denne strekningen vestover fram til sommeren 2021.

Kleppstad trafostasjon, 2. byggetrinn ferdig.

Riving av gamle linjer og anlegg.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

10-2019

Under bygging:

NY TRAFOSTASJON: Ny trafostasjon i Svolvær: –Det gamle nettet var nedslitt og ikke dimensjonert for framtidens behov for kapasitet, forteller Pål Martinussen.

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

HENNINGSVÆR BRYGGEHOTELL:

Norges yngste hotellsjef Tekst og foto: TORE BERNTSEN

eg er vokst opp med at dette er feil side av Lofoten, smiler Ingar Halland. Han tar i mot på brygga i Henningsvær. –Men, det synes jeg ikke nå. Nå er jeg på rett plass. Ingar Halland (25) starter med en fleip, men blir fort alvorlig. 12

lofotkrafta.no | 10-2019

–Jeg mener at hele diskusjonen om rett og feil side av Lofoten er tåpelig. Hvorfor? – Det nytter ikke å være nessekonge på hvert sitt berg. Lofoten må samarbeide som region. Dersom man støtter opp om hverandre, kan utviklingen nå mye lengre. Konkurrentene til Lofoten finner vi ikke internt. De virkelige konkurrentene er Tromsø, Kiruna,

Fjord-Norge, Skottland, Østerrike, Dubai, Thailand, New Zealand. Vi må være bedre enn alle disse. Og hvis vi skal bli best, da kan vi ikke krangle om hvilken side av Lofoten flyplassen skal ligge på. Etter bare to år i jobben er Norges yngste hotellsjef tydelig på hva han mener – og klar for framtida. Nå satser Classic Norway Hotels mer enn 100 Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HIS

TORIE

TIL

M O K R O DEREFG HJEM J LOFO

Navn: Ingar Halland (25) Oppvokst: Napp Utdannelse: Bachelorgrad i Reiselivsledelse ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

“

-Vi må bruke reiselivet til å utvikle samfunnet for oss som bor her INGAR HALLAND

Hvor mye av dette hadde Henningsvær hatt uten turistene? I 2014 dro Ingar til Sogndal. Tre år senere kom han hjem med en bachelorgrad i reiselivsledelse fra Høgskolen i Sogn og Fjordane - og gikk rett inn i drømmejobben. –Jeg fikk et jobbtilbud fra Classic Norway Hotels som var for godt til å takke nei til. Et halvt år før studiene i Sogndal var slutt, søkte Classic Norway etter hotellsjef til Reine Rorbuer. Den intervjurunden endte med at han ble hotellsjef i Henningsvær etter studiene. –Det er jo dette jeg har drømt siden jeg bestemte meg for å jobbe med reiseliv. Men at jeg skulle nå drømmen så fort, hadde jeg selvsagt aldri trodd.

millioner på utvidelse av Henningsvær Bryggehotell. Hva tenker du om turismen i Lofoten nå og i framtida? –Fokuset som nå legges på bærekraft i reiselivet er viktig. Destinasjonsselskapet har startet mange gode prosesser de siste par årene. Man kan gjerne si at det er godt på etterskudd, men bedre sent Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

enn aldri! Nå er det fokus på at vi må ta vare på natur, kultur og folkene som bor i Lofoten. Vi må bruke reiselivet til å utvikle samfunnet for oss som bor her. Tilbudet vi skaper for turistene i dag er jo også et tilbud for fastboende. Henningsvær er kanskje det beste eksemplet, med flere overnattingsbedrifter, restauranter og utesteder, et titalls butikker, aktivitetsbedrifter med mer.

Classic Norway Hotels har tro på Lofoten, og investerer nå 120 millioner kroner i Henningsvær. Neste høst skal mange nye rorbuer stå ferdig. –Dette er både et sted og et hotell i utvikling, sier Ingar. Forts. neste side ➤

10-2019

lofotkrafta.no

P KUS Å FO

DERFOR KOM JEG HJEM

RI E S I L A DIGIT I LO FOT

HIS

TORIE

TIL

Han har store planer. I dag har Henningsvær Bryggehotell 30 rom med til sammen 74 sengeplasser, og egen restaurant, «Den Blå Fisk». –Planen er å bygge nærmere 40 rorbuleiligheter, rett her borte, sier Ingar, og peker forbi Galleri Lofotens Hus. I 2018 ble Ingar nominert til Årets Unge Hotelier og Årets Unge Leder av The Hospitality Sales and Marketing Association International (HSMAI) i Norge. Han vant ikke. –Jeg er ung i mange år til, jeg, men det er en ære å bli nominert. –Det har gått over all forventning så langt. Alt har klaffet. 2018 var et rekordår, både når det gjelder omsetning, resultat og antall gjester. Og 2019 ligger an til å bli enda et nytt rekordår. Henningsvær en sommerdag er kø i gatene og folk fra hele verden. De siste

lofotkrafta.no | 10-2019

årene har også vinterturistene strømmet på. –Førjulseventyret i Henningsvær har betydd mye, og er et flott eksempel på godt initiativ, langsiktig arbeid og samarbeid, sier Ingar. Førjulseventyret trekker folk fra hele regionen. Ellers preges vinteren av mange som har reist langt. –Ja, mange asiater kommer for å oppleve vinter, kulde og nordlys, forteller Ingar. De fleste av gjestene på Henningsvær Bryggehotell er nordmenn, men det er også mange svensker, tyskere og nederlendere. Europeiske gjester er i flertall. –Kurs, konferanse og seminarer øker, og dette er et viktig marked for oss, spesielt i lavsesongen. Det er noe vi kommer til å satse mer på.

KOM R O F DEREG HJEM J LOFO

Selv om han kommer fra Flakstad, synes han Aust-Lofoten og Henningsvær er en trivelig plass. –Man føler seg vedkommen. Det er fint sosialt miljø her, vi har butikken, restauranter og mange unge folk. Det skjer mye, det er stor utvikling – og mange ser mulighetene. Henningsvær er midt i smørøyet for turisme. Hva gjør en hotellsjef? –Alt som må gjøres på et hotell. Men mest tid bruker jeg på økonomi, drift og personalet, forteller Ingar, som ofte står i resesjonen og tar i mot gjester. Med drift i alle månedene av året, og godt belegg, er Bryggehotellet Lofotkrafts største kunde i Henningsvær. –Vi er helt avhengig av stabil strøm her. Vi har kun elektrisk fyring. Peisen i resepsjonen er mest for hygge. Forsvinner strømmen, er det ikke mange timene før hotellet er ubeboelig.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

106 stolper. De nye stolpene er vesentlig større enn de gamle, fordi de skal tåle ekstremværet som klimaendringene vil føre med seg i framtida. –Alltid bli bedre, svarer Ingar på spørsmålet om hva som er målet. I 2018 økte han belegget på hotellet uten å ha flere ansatte. Det handler om smartere måter å jobbe på, og å utnytte kapasiteten. – Jeg har stort fokus på å spare. Drive smartere. Vi ble miljøfyrtårn i 2018. Og vi jobber hele tiden med å bli bedre. Vi har byttet til led-pærer, led-spotter og vi sparte mange tusen kroner på det. Ingar mener det er en styrke at han kommer fra Lofoten. Han kjenner regionen, folka og historien. –Jeg har flere lokalt ansatte, men jeg skulle ønske at det var enda flere. Jeg håper at unge lofotinger ser de mange jobbmulighetene innenfor reiseliv. Ingar kommer fra en fiskerfamilie på Napp. Helt siden han var en liten guttunge har han vært vant til å jobbe. Mye. Og akkurat det så en av vikarlærerne på skolen. Hun var også en av lederne på Nusfjord Rorbuer. Derfor ble Ingar ”headhuntet” til Nusfjord Rorbuer. 17 år ung fikk han jobb i resepsjonen, og jobbet seg raskt opp til stillingen som resepsjonssjef. Og det var han hver sommer fram til han var 22 år. –Jeg likte det med en gang. Jeg liker å jobbe med gjester, folk, skape gode opplevelser. Ingar var god på skolen. God i realfag. Lofotkraft har nettopp ferdigstilt ny høyspentlinje inn til Henningsvær. I flere måneder har Lofotkrafts egne montører strukket linjer, montert traverser, isolatorer og faseline. Strømkapasiteten inn til Henningsvær er nå doblet. Den nye linja starter i Rørvika, og er 5516 meter lang – og det er reist

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Jeg skulle bli ingeniør. Begynte på studier. Men sluttet etter et halvt år. Jeg var ikke motivert. Det var ikke noe for meg. Å bli fisker var aldri aktuelt. Han blir sjuk på havet. Men med beina trygt på gulvet i en hotellresepsjon, der føler han seg hjemme.

MER OM INGAR Hvor har du jobbet: Nusfjord Rorbuer, Rica Narvik (nå Scandic), Elkjøp Sogndal, Henningsvær Bryggehotell. Hvor lenge var du borte? 3 år, 2014-2017 Hvor har du bodd? Napp, Narvik, Sogndal, Henningsvær Hva savnet du da du bodde borte? Havet, fesken, fjellan - og familien. Hva er forskjellen på Lofoten nå, og før du reiste ut? Mer utviklet turisme. Fokus på kvalitet, bærekraft og at vi må ta bedre vare på ressursene vi har. Hva er det beste med Lofoten? Folkene, alle mulighetene, alt som skjer – alt i verdens vakreste omgivelser. Har du et minne om uvær eller da strømmen gikk? Berit-stormen i 2011. Den kvelden var jeg på jobb på julebord i Nusfjord. Bandet som spilte den kvelden fikk ikke mye oppmerksomhet – alle sto og så på bølgene som slo opp i vinduene i 2. etasje på restaurantbrygga.

10-2019

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Kom hjem etter 19 år Tekst og foto: TORE BERNTSEN

un har en master i fiskerifag og en master i rettsvitenskap, og hun har jobbet som seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet og som advokatfullmektig i Oslo. Arbeidet med en doktorgrad i jus fikk Guri Kristin Hjallen Eriksen tilbake i Lofoten. Hvorfor kom du hjem? –Jeg fikk muligheten til å skrive doktorgrad i jus som ansatt i bedriften SALT i Svolvær. Guri Kristin Hjallen Eriksen (39) fra Kabelvåg flyttet sommeren 1999, og har bodd i Tromsø, Kristiansund og 11,5 år i Oslo. Hun kom tilbake til Lofoten i januar 2018. –Det er helt fantastisk at SALT har gitt meg muligheten til å forske på fiskerireguleringer på kaikanten i Svolvær, med Norges historisk viktigste fiskerier på havet like utenfor, sier Guri. Hun leier nå leilighet i Kabelvåg, men skal bygge hus like ved hjemstedet i løpet av noen år. Guri er ansatt i SALT for å jobbe fire år i et doktorgradsprosjekt om fiskerilovgivning. 75 % av tiden jobber hun med doktorgraden, og 25 % av tiden jobber hun med ulike prosjekter i SALT der hennes kompetanse er mest relevant.

Akkurat nå er Guri og mannen hennes i Vancouver i Canada - og det nærmer seg slutten på et halvårs-studie der. –Jeg har et forskningsopphold på University of British Columbia, støttet av Norges Forskningsråd, og jobber med feltarbeid. Guri studerer hvordan fiskeriene reguleres på stillehavskysten. –Jeg sammenligner deler av den norske og canadiske fiskerilovgivningen for å se om det er ting vi kan gjøre bedre i Norge. Den internasjonale dimensjonen er viktig å ta med inn i et doktorgradsprosjekt om fiskerilovgivning. Både for å bli inspirert av hvordan andre land løser de samme utfordringer som vi har i Norge, men også for å få bedre innsikt i hva som fungerer godt hjemme i Norge - og for å dele våre erfaringer med akademiske miljø ute i verden. Perspektiver utenfra er uansett bra for å se på egne regler med nye, og forhåpentligvis, mer kritiske øyne. Forskningsoppholdet i Canada er også bra for hennes videre arbeidet i SALT. –SALT er allerede en viktig internasjonal aktør innen marinforsøpling og fiskeriforvaltning, men vil med mitt engasjement i Canada få styrket forvaltningsdimensjonen.

Guris mann, John Michael Burnham, flyttet også til Lofoten. Han jobber mesteparten av tiden for sin arbeidsgiver, DOF ASA i Bergen, fra kontorplass i Svolvær.

Når Guri kommer hjem igjen til sommeren fortsetter hun to år til med doktorgradsprosjektet, og skal deretter jobbe videre i SALT som ansatt.

SALT finansierer halve doktorgraden til Guri gjennom en ordning i Norges forskningsråd som heter nærings-ph.d.

–Jeg kommer til å jobbe på forskjellige prosjekter hvor min kompetanse er mest relevant. Dette vil særlig være oppdrag

lofotkrafta.no | 10-2019

som gjelder forvaltning av marine områder, fiskeri- og akvakultur, samt andre prosjekter hvor det er behov for en fiskerikandidat eller jurist. Hva savnet du da du bodde borte? – Folkene som bor her. Den friske humoren og selvironien. Ting er litt mer avslappet og hyggelig. Og selvsagt havet, fjellene og den lille marka vi har i Kabelvåg.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HIS

TORIE

M O K R O DEREFG HJEM J TIL

SALT, havet og fiskerireguleringer fikk Guri hjem igjen.

LOFO

Navn: Guri Kristin Hjallen Eriksen Yrkestittel: Doktorgradskandidat og rådgiver Født: 1979 Oppvokst: Kabelvåg Utdannelse: Master i fiskerifag (fiskerikandidat) og master i rettsvitenskap.

Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut? –Det er i alle fall et større kultur- og restaurant/kafétilbud, og så tror jeg det er flere tilflyttere enn før. I alle fall er det flere som blir, eller har lyst til å bli værende. Det bygges jo vanvittig mye i området som en konsekvens av dette, og særlig i Kabelvåg har det kommet nye nabolag. Ellers er jo SALT en viktig forskjell for meg privat, og for flere andre unge folk. Jeg ikke ville hatt arbeidsplass uten Kjersti og Kriss (gründerne av SALT). Ditt favorittsted i Lofoten? Hjemme på gården hos foreldrene mine utenfor Kabelvåg.

av råvarer til matlaging ikke er like stort og variert som i Oslo. Men det er jo et luksusproblem.

På fritiden er Guri og mannen glade i å være i aktivitet både på ski og til fots. På vinteren liker de å kjøre telemark/slalåm i Kongstiden og på fjelltopper.

Favoritt mat fra Lofoten? –Som lofoting som jobber mye med fisk, er jeg forpliktet til å si mølje, men også boknafisk og hjellosing kommer høyt opp på lista.

Har du et minne om vær eller da strømmen gikk? – Vær og strømbrudd har vært så vanlig i oppveksten, at det ikke er noen særlige hendelser som skiller seg ut i grunnen. Stormen Frode i 1996 er nok den stormen jeg husker best, og flere springfloer på torget i Kabelvåg.

–Vi skal benytte naturen og det gode kulturtilbudet i Vågan mye mer i årene som kommer. All honnør til lokale ildsjeler som legger ned stor innsats i å skape gode idretts-, fritids- og kulturmiljø. Vi håper vi kan bidra litt mer i frivillig arbeid og dugnader i årene framover, avslutter Guri.

Hva savner du i Lofoten? – Mannen min lager mye eksotisk mat; det eneste vi har merket er at utvalget Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

10-2019

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Alltid sikkerhet framfor Når uværet herjer og strømmen blir borte, må Lofotkrafts montører ut å rette feil - uansett vær og vind. Et forbehold er det imidlertid; sikkerheten til montørene skal alltid komme først. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ette er Rune Amundsen (39) sitt ansvarsområde.

–Er det for farlig å jobbe, venter vi til været er blitt bedre. Sikkerheten kommer først, sier Rune, og legger til: Første setning i Lofotkrafts politikk er «Vi skal alltid prioritere sikkerhet for mennesker og miljø». Rune har jobbet som konsulent HMS/ Kvalitet i Lofotkraft siden han i 2011 flyttet hjem til Svolvær, etter ingeniørutdannelsen i Tromsø. –Lofotkraft har kontinuerlig fokus på helse, miljø og sikkerhet. Det er første punkt på agendaen når vi har byggemøter, og når vi planlegger prosjekter. HMS-systemet vårt har utviklet seg mye de siste årene. Våre systemer utvikles og forbedres kontinuerlig, det er innarbeidet i vår måte å jobbe på. –Årlig legger vi planer for våre HMSaktiviteter. Planene baseres både på tidligere erfaringer, krav og læring vi gjør gjennom vårt forbedringsarbeid. Dette gjør vi for å sikre våre medarbeidere best mulig, og at de skal komme trygt hjem igjen fra jobb, sier Rune. Han og kona har fire barn, og de var alltid bestemt på at de skulle hjem til Lofoten etter utdannelsen. Kona er sykepleier, og hun ville derfor få jobb i Lofoten når den tid kom. I Lofotkraft skal kvalitet og pålitelighet prege hele virksomheten. Dette gjelder produkter, tjenester, miljøet og menneskene vi er i kontakt med.

lofotkrafta.no | 10-2019

–Vår bransje er strengt regulert med lover, regler og forskrifter. Og sånn må det være. Vi jobber i krevende terreng, det er bratte fjell, vi er på havet, vi kjører snøscooter og ATV - og er ute og jobber i all slags vær. Og ikke minst; vi jobber høyt i master, og med strøm. Da sier det seg selv at vi må være forsiktige og tenke på sikkerheten til våre folk.

I Lofotkraft tar hele organisasjonen sikkerhet på alvor. –Jeg ser det når jeg er ute og tar stikkprøvekontroller, og sjekker at våre folk eller våre underleverandører følger regler og forskrifter. De er flinke og har fokus, selv om det alltid er noe som kan bli bedre, sier Rune. Helse, miljø og

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

TORIE

M O K R O JEM F R E D EG H J EN

TIL

for å se på hvordan montørene hadde det. Jobbet de sikkert, og hadde de det nødvendige utstyret for å utføre jobben sikkert? Etter ekstremværet «Ole» var det 300 brudd på strømnettet i Lofoten, og nærmere 60 montører var ute i felten og rettet feil. –Jeg håper vi slipper en sånn «Ole» igjen, sier Rune, og legger til at de fire barna i familien sitter igjen med gode minner etter den stormen: –Privat så hadde vi «den beste tacoen ever» ifølge ungene våre. Den ble tilberedt ved hjelp av vedfyring og primus. Hva er det beste med Lofoten? –Alle mulighetene vi har rett utenfor veggen. I Svolvær er alt i nærheten, fjellet og fisken, i havet og i ferskvann, sier Rune. Han er ofte ute med fluestanga for å nyte natur, og for å komme hjem med en ørret-middag, som kanskje topper taco-middagen under stormen Ole? Hvor lenge var du borte? Har vært borte i to runder, totalt 6 år. sikkerhet er et kontinuerlig arbeid, og det krever at vi til en hver tid sjekker og minner folk på hvor viktig dette er. Har du et minne om uvær eller da strømmen gikk? –Jeg har nok samme minne som mange andre i Lofotkraft, nemlig Ole-stormen i februar 2015. Under og i etterkant av stormen var det naturlig at jeg måtte ut

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Hvor har du bodd? Trondheim, Tromsø og Harstad. Hva savnet du da du bodde borte? Jeg savnet at alt er så mye enklere og nærmere.

strøm i husan

HIS

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Rune Amundsen Født: 1980 Oppvokst: Svolvær Yrkestittel: Konsulent HMS/Kvalitet Utdannelse: Industrimekaniker og Ingeniør i Sikkerhet og miljø.

Favorittmat fra Lofoten? Har ikke noe spesiell favoritt fra Lofoten, mye av det som kommer fra havet er godt. Hva savner du i Lofoten? Ingenting, vi har alt her! Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut? Byen har blitt større, og det er mer folk og turister hele året. Det er stadig flere som flytter hjem, og det synes jeg er flott.

Ditt favoritt sted i Lofoten? Svolvær

10-2019

lofotkrafta.no

FOTOSPESIAL HENNINGSVÆRLINJA

Ny høyspentlinje til Henningsvær:

lofotkrafta.no | 10-2019

Foto: ERLEND FINSTAD

Foto: ALEKSANDER BENDIKSEN

Høyt oppe for sikker

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

strøm

Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

I mørke, regn, kulde, snø og sol har Lofotkrafts energimontører bygget ny strømlinje inn til Henningsvær. I høst, vinter og vår har montørene strukket linjer, montert traverser, isolatorer og faseline. I et meget krevende terreng, fra Røvikstranda inn til «værret», står det nå 106 nye master. Lofotkraft har nesten doblet strømkapasiteten i forhold til den gamle linja.

Foto: ERLEND FINSTAD

Lofotkraft har lagt ny sjøkabel mellom Festvåg og Finnholmen, og oppgradert strømnettet i Henningsvær.

10-2019

lofotkrafta.no

FOTOSPESIAL HENNINGSVÃ&#x2020;RLINJA 22

lofotkrafta.no | 10-2019

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Pause i en container

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

10-2019

lofotkrafta.no

FOTOSPESIAL HENNINGSVÆRLINJA

Lofotkraft trygger hverdagen – investerer i framtiden.

lofotkrafta.no | 10-2019

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

10-2019

lofotkrafta.no

ENERGI STIPEND

Sju elever mottok 5.000 kroner i Lofotkrafts Energistipend

AUST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

VEST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Seks elever fra Aust-Lofoten vgs mottok Lofotkrafts energistipend: Fra venstre: Anita Poothappillai, Tora Schultz, Henriette Fredriksen, Randi Berg, Lofotkraft, Siri Sund, Lofotkraft, Anna Ellingsen Mortensen, Henning Smedvik og Henrik Østingsen.

Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

i håper Lofotkrafts Energistipend inspirerer til utdanning og fordypning i realfag, gjerne med tanke på en karriere innen fornybar energi, sier Siri Sund, kommunikasjons- og kundesjef i Lofotkraft. Seks elever ved Aust-Lofoten videregående skole og en elev ved VestLofoten videregående skole mottok 5.000 kroner i Energistipend fra Lofotkraft. –Lofotkraft og resten av fornybarnæringen er viktige aktører når det gjelder å finne løsninger som kan bidra til lavere klimagassutslipp. Jeg opplever at dette er noe ungdommen er veldig opptatt av, sier Siri Sund. 26

lofotkrafta.no | 10-2019

Dette er åttende året på rad at Lofotkraft deler ut Energistipendet. –Lofotkraft vil i fremtiden ha behov for kloke hoder, og i vår bransje er det blant annet behov for folk med realfagskompetanse. Klimaendringene og store teknologiske framskritt innen elektrifisering og fornybarenergi vil gi disse elevene mange spennende jobbmuligheter, sier Siri Sund, som oppfordrer til å se mer her: http://spennendefremtid.no

Vest-Lofoten vgs skole: Fra venstre: Frida Viktoria Øverås og Marianne Pettersen, ressursstyrer for Lofotkraft.

Aust-Lofoten videregående skole: Anita Poothappillai Tora Schultz Henriette Fredriksen Anna Ellingsen Mortensen Henning Smedvik Henrik Østingsen

“ Vi vil inspirere til en

karriere innen fornybar energi.

DE SOM MOTTOK STIPENDET: Vest-Lofoten videregående skole: Frida Viktoria Øverås, 2. klasse.

SIRI SUND, Kunde- og kommunikasjonssjef i Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Midt i blinken med støtte fra Lofotkraftfondet INNERTIER: Rino Leirvoll, og ungdommene i Napp skytterlag med den nye leirduekasteren.

i har gode tradisjoner med å gi barn og ungdommer et godt tilbud, sier Rino Leirvoll, leder i Napp

skytterlag.

–Støtten fra Lofotkraftfondet 20.000 kr - betyr veldig mye for oss. Nå kan vi utvikle oss videre. For støtten kjøpte klubben ny leirduekaster og 5000 skudd, slik at barn og unge får skudd gratis. –Barn og unge trives godt her. Det er et godt fellesskap og trygt miljø i laget. Og vi har det artig, forteller Rino.

til 500 kroner per år, fordi vi ønsker at alle skal kunne være med. I medlemsprisen inngår fri ammunisjon, lån av våpen, hørselsvern og skytejakker, og det er alltid flere voksne ledere til stede på trening. Napp skytterlag har 94 medlemmer fra Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Ca. 20 er barn og ungdom. Alle må gjennom fem dagers sikkerhetskurs før de får skyte. –Hvorfor ønsket dere en ny leirdue-kaster?

Napp Skytterlag har som mål å være inkluderende. Alle skal få være med.

–Fordi det er en større utfordring! Denne kaster rett ut fra siden, og treffer du den, da begynner du å bli en god skytter, smiler Rino.

–Vi setter bevisst kontingenten lavt,

–Gjennom fondet støtter Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

organisasjoner, arrangementer og aktiviteter som aktiviserer barn, ungdom eller eldre i regionen, sier Randi Berg i Lofotkraft. – Vi prioriterer humanitære og veldedige organisasjoner, og vi legger stor vekt på tiltak som skaper bolyst i Lofotkrafts eierkommuner, sier Randi Berg og minner om at frist for å søke Lofotkraftfondet i år er 1. november. Gode opplevelser kommer ofte på trening i det nye flotte klubbhuset på Napp. –Mestringsfølelse, sier Rino, du skal se det glimtet i øyet første gang en ungdom treffer 50 av 50, - og det store smilet: Det er det handler om her i Napp Skytterlag. Smil, mestring og glede.

10-2019

lofotkrafta.no

Stortinget ber om utjevning av nettleia i hele Norge Tekst og foto: TORE BERNTSEN

taten har de siste 10-20 årene bidratt med mer enn 1000 millioner til vei, rassikring og utbedring av havner i Lofoten. Nå er det på tide at felleskapet også tar deler av kostnaden med strømforsyningen, sier Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft. I mars for over ett år siden sendte energi- og miljøkomiteen på Stortinget en innstilling til Regjeringen om å utrede utjevning av nett-tariffene i Norge. Det er uklart hva som nå skjer. – Dagens prismodell er ikke rettferdig. Utjevning og likere nettleie i hele Norge bør bli gode nyheter for oss i Lofoten, sier Arnt M. Winther. Ting tar tid i politikken. Til høsten er det kommunevalg. Utjevning av nettleia kan bli en sak der by og

lofotkrafta.no | 10-2019

land står mot hverandre.

70-tallet - med statlig støtte.

–Jeg oppfordrer velgerne og lokalpolitikerne i Lofoten, fylkespolitikerne i Nordland og Nordlandsbenken på Stortinget til å følge med – og tale Lofotens sak. For det er ikke gitt at vi blir hørt, sier Winther.

I dag er det nettleia som dekker kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet.

Det er en hovedgrunn til at det er stor forskjell på nettleia i Norge: I noen områder bor det få folk, og i andre områder bor det mange folk, og nettleia deles på kundene i området. –Det er dyrt å bygge nett i Lofoten, og det er få mennesker og bedrifter som må dele regningen via nettleia. Jeg mener at kriterier som topografi og befolkningsgrunnlag skal vektes tungt i en ny prismodell, sier Winther. Det meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -

Lofotkraft oppgraderer nå strømnettet i hele Lofoten, fordi nettet var nedslitt – og kapasiteten må økes for framtidens behov. Når utbyggingen er ferdig i 2022, vil det nye strømnettet ha kostet mer enn 1,5 milliard kroner. Alt betalt med nettleia – for nå gis det ikke statlig støtte. –Med dagens prismodell vil nettleia etter utbyggingen være høyere i Lofoten enn ellers i landsdelen. Det kan i verste fall hindre utvikling og framtidig verdiskapning, sier Winther. Flertallet i energi- og miljøkomiteen sa følgende i sin innstilling i 2018: “Nettjenestene er naturlige monopol

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

“Dagens prismodell er ikke rettferdig.

ARNT M. WINTHER, ADM. DIR. I LOFOTKRAFT

•

der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele landet”. Komiteen viser til at ordningen med utjevning av nettleietariffer er gradvis redusert de siste årene. I statsbudsjettet for 2018 ble den fjernet helt. Komiteen mener det er et mål å ha mest mulig lik nettleie i hele landet...” –Jeg mener at Lofotens helt spesielle forhold bør være argumenter for at en utjevning av nettleia kommer

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

innbyggerne Lofoten til gode, sier Arnt M. Winther. Fordi: •

•

Regningen tas av få innbyggere og næringslivsaktører. Det veldig dyrt å bygge strømnett i Lofotkraft pga topografi, geografiske og klimatiske forhold. Når vi bygger nytt nett, må vi ta hensyn til strengere forskriftskrav enn tidligere, og vi må dimensjonere nettet slik at det tåler både ekstremvær og forventet økning i strømforbruk de neste 50 år.

Lofotkraft produserer kun 12 % av forbruket i Lofoten selv. Det meste av strømmen må fraktes inn hit via nettet fra innlandet.

Lofotkraft AS eies av Lofotens seks kommuner og KLP. Siden 2006 har ikke kommunene (eierne) tatt ut utbytte fra nettvirksomheten, alt har gått til drift, rehabilitering og investeringer i nytt nett – fordi sikker strømforsyning er viktig for regionen. –Det er stor verdiskaping i Lofoten. Turisme, fiskeri, havbruk og leverandørindustri bidrar betydelig i statskassen. Hvorfor skal da kostnadene til grunnleggende infrastruktur som strømforsyningen være noe som lokalbefolkningen må dekke - alene? Spør Arnt M. Winther. Kanskje får han svar fra politikerne i 2019.

10-2019

lofotkrafta.no

FIBER I KOMMUNEN

Vestvågøy kommune bruker nå fiber fra Lofotkraft bredbånd Lofotkraft Bredbånd var konkurransedyktig både på pris og teknologi. Nå får vi mer kapasitet inn til alle våre mer enn 20 lokasjoner, sier Kjetil Jørgensen, leder for IKTavdelingen i Vestvågøy kommune.

Så leveres medisindosen til brukeren fra roboten, som via styres internett. –Våre skoler er også helt avhengig av å være koblet på nett, trådløst, med mange samtidige brukere. Eksamen og

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

estvågøy kommune bruker nå fiberbredbånd i mange tjenester - fra sykehjem, hjemmetjeneste, skoler og til drift av kommunen. Lofotkraft Bredbånd har mer enn 6000 kunder i hele Lofoten, og mer enn 500 av disse er bedriftsleveranser. –Vi merker at flere og flere bedriftskunder setter pris på å ha lokal leverandør, med lokal tilknytning og lokale ressurser, som kan kontaktes dersom det oppstår feil. Vi kan reagere raskt, fordi vi er her, og fordi vi kjenner leveransen og teknologien, sier Morten Andrè Linchausen Jenssen i Lofotkraft Bredbånd. Mange av tjenestene Vestvågøy kommune tilbyr er allerede knyttet til internett, og flere av tjenestene kommer til å bli digitalisert. IKT-leder Jørgensen trekker fram velferdsteknologi og skole som to viktige satsingsområder. –Vi har for eksempel allerede i dag en medisinrobot hjemme hos eldre og syke. Hjemmehjelpen lader disse med medisin når de er på hjemmebesøk. 30

lofotkrafta.no | 10-2019

“Vi merker at flere og

flere bedriftskunder setter pris på å ha lokal leverandør. MORTEN A. JENSSEN, LOFOTKRAFT BREDBÅND

nasjonale prøver foregår via internett. Tidligere måtte man på noen skoler begrense antall brukere, slik at de som

hadde eksamen fikk levert. Nå er det ikke slik, sier Kjetil Jørgensen. For å levere på avtalen med Vestvågøy kommune har Lofotkraft bredbånd gravd ned et betydelig antall meter med fiber, og brukt mye montørressurser på å installasjon. –Med fiber inn i veggen kan vi med et tastetrykk øke kapasiteten dersom Vestvågøy kommune skulle ønske det, sier Morten Andrè Linchausen Jenssen. –I det gamle kobbernettverket er det en begrensning på hvor mye fart og kapasitet man kan få gjennom nettverket. Flere og flere folk forventer nå å være på internett, raskt og trådløst. –Endringene skjer raskt, og forventingene blir stadig høyere, sier Kjetil Jørgensen. Vi ser det blant annet på sykehjem. De eldre ønsker å koble seg på trådløst, for eksempel for å være på Facebook, og for å ha kontakt med familien. –Uten internett stopper samfunnet, sier Morten Andrè Linchausen Jenssen. Raskt internett er jo snart like viktig for folk som strøm. Vi merker kravene fra kunder. Tidligere var det ok med et brudd på internett-leveransen. De siste årene har dette endret seg voldsomt. Både private og bedrifter forventer å være online hele tiden. – Raskt og stabilt fiberbredbånd blir en enda viktigere del av kommunens leveranser av tjenester til innbyggerne i framtida, mener Morten Andrè Linchausen Jenssen, og nevner mulighetene innen skole. –Man kan se for seg undervisning

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

RASKT INTERNETT: Rektor Ole Gunnar Søstrand (til høyre) og Kjetil Jørgensen, leder for IKT-avd. i Vestvågøy kommune. ➤

med virtuelle klasserom. Det kan bety at læreren fysisk ikke må være til stede i klasserommet. Det er en type undervisning som gir mulighet for besparelser, samtidig som det vil kunne sikre god læring. Linchausen Jenssen mener også at godt og stabilt bredbånd er viktig både for kommunens økonomi og for den enkeltes livskvalitet. –Oppfølging av syke og eldre hjemme, via forskjellig internettteknologi, kan gjøre at mange kan bo hjemme lenger. Dette blir viktig nå når eldrebølgen kommer, spesielt i kommuner med folk spredt ut på mange steder. Raskt fiberbredbånd gir fleksibilitet for ansatte og for drift av kommunen. –Med fiber er det ingen begrensning på hvor mange som kan logge seg på, og jobbe på et nettverk fra utsiden, sier Linchausen Jenssen. Det åpner for mobilitet blant de som jobber i eller for kommunen. Det blir lettere å ha hjemmekontor. Mange har jo også fiber hjemme. Leknes skole har 550 elever fra første til 10. klasse, 300 går på ungdomsskolen. Alle disse har egen skolePC. Rektor Ole Gunnar Søstrand er glad for fiber og mer internettkapasitet. Med fiber inn på skolen takler det trådløse nettet mer trafikk og flere samtidige brukere. Tidligere opplevde man at elevener ble kastet ut av nettet under nasjonale prøver. –Tidligere måtte vi legge restriksjoner på hva resten av skolen skulle bruke når noen elever hadde

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

nasjonale prøver. Det slipper vi nå, sier Søstrand. Sørstrand har hundrevis av elever som aldri har opplevd noe annet enn muligheten til å være online, hele tiden og alt foregår på en skjerm. –Elevene er mer vant til visuell læring nå enn tidligere. Kompliserte oppgaver, som for eksempel i matematikk, kan ofte forklares med en animasjon eller en video, som ligger på internett. Det gjør undervisningen mer effektiv, sier Søstrand, og legger til at også mange skolebøker er digitale og tilgjengelige på nett. Skolen bruker flere skyløsninger som krever internettkobling. –Blant annet bruker vi Microsoft Office 365, og flere lærere bruker Kahoot i undervisningen, sier Søstrand,

som også bruker video i rekruttering av nye lærere. –Vi har jo mange søkere som ikke er fra Lofoten, og som det er fint å ha intervjurunde med via Skype. Med video får man en relasjon til personen, fordi vi ser hverandre mens vi har en samtale. Overgangen til fiber fra Lofotkraft Bredbånd betyr også at Vestvågøy kommune selv vil ta mer styring og kontroll over sine data- og internettsystemer. Tidligere har dette blitt gjort av en ekstern leverandør. –Nå skal vi i kommunen selv ta hånd om og drifte vårt eget nettverk, sier IKT-leder Jørgensen.

10-2019

lofotkrafta.no

Foto: Tore Berntsen - Design og trykk: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Følg oss på Facebook og Instagram - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering! fb.com/lofotkraft

lofotkrafta.no

@lofotkraft