Lofotkrafta nr 11 - 2019 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 11 - 2019

Remi Solberg VESTVÅGØY KOMMUNE

Elisabeth Mikalsen RØST KOMMUNE

6 ordførere

Trond Kroken FLAKSTAD KOMMUNE

om framtida i Lofoten

Lillian Rasmussen

Frode Johnsen

Susan Berg Kristiansen

MOSKENES KOMMUNE

VÅGAN KOMMUNE

VÆRØY KOMMUNE

Alarmen går Lofotkraft rykker ut

Gode råd for din elsikkherhet

Nye master reises, gamle rives

LEDER

Verdiskaping, næringsutvikling og bolyst Stabil og sikker strømleveranse gir livskvalitet og verdiskaping. I mer enn ti år har vi i Lofotkraft bygget et helt nytt strømnett i Lofoten. I 2022 står et nett for de neste 50 årene ferdig.

gjør at vi også har hatt kapasitet til å la våre dyktige montører bygge nye linjer. Det siste året har våre montører vært med på å bygge ny hovedlinje fra Rørvika til Henningsvær - og oppgradert hele strømnett i «værret». Den gamle linja, bygget på 1950-tallet, var nedslitt. Nå står ny linje, med dobbelt så stor kapasitet, klar for de neste 50 årene.

Lofotkraft selger ikke strøm. Vi bygger og drifter strømnettet. Lofotkraft AS eies av Lofotens seks kommuner og KLP (15%). Siden 2006 har ikke eierne tatt ut én eneste krone i utbytte fra vår nettvirksomhet. Alt har gått til drift, rehabilitering og investeringer i nytt nett - fordi sikker strømforsyning er viktig for vår region. Å drive en kommunal monopolist er til tider krevende. Det er mange som legger rammevilkår for vårt samfunnsoppdrag: Eiere, politikere, norske myndigheter, EU/EØS og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Færre strømbrudd Samtidig som vi har prosjektert og bygget det nye nettet, har vi driftet det gamle, rykket ut i all slags vær, når strømmen har gått. De siste årene viser statistikken vesentlig færre strømbrudd i hele Lofoten. Det nye nettet tåler selvsagt mer. Det betyr at Lofoten er en bedre plass å bo og å drive næring i enn for bare noen få år siden. Henningsvær Siden 2008 har Lofotkraft gjort store oppgraderinger av strømnettet i hele Lofoten. Dette arbeidet er i mange tilfeller satt ut til eksterne leverandører. Våre egne montører har rettet feil og drevet med vedlikehold av det eksisterende nettet. Færre feil i strømnettet 2

lofotkrafta.no | 11-2019

da styrene i selskapene Lofotkraft AS, Andøy Energi AS, Vesterålskraft Nett AS og Trollfjord Nett AS etablerte en felles driftssentral for de fire nettselskapene. Vi som nettselskap opplever at myndighetene, ved NVE, stadig gir strammere rammer for drift. Blant annet derfor er det hensiktsmessig å samarbeide om vakt- og beredskapsoppgavene gjennom en felles driftssentral i Svolvær. Næringsutvikling Elektrifisering og digitalisering av vår region handler i stor grad om næringsutvikling, og om hva vi i Lofoten skal leve av i framtiden. Jeg opplever at våre eiere tar vårt samfunnsansvar og verdens klimautfordringer på alvor. Vi bidrar til å utvikle samfunnet - og vi vil bidra til å bygge et fornybart, bærekraftig og elektrifisert Lofoten.

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

Felles driftssentral Det er innbyggerne i Lofoten, som gjennom nettleien betaler for våre tjenester. Derfor er vi forpliktet til å forbedre oss – og drive rasjonelt og smart. Lofotkraft er en fleksibel og omstillingsvillig organisasjon. Flere digitaliseringsprosjekter har de siste årene skapt mer effektiv og smartere drift - og gitt oss masse kompetanse og erfaring. I år har vi etablerte LOVE-driftssentral. Sikker strømforsyning og effektiv drift av vakt og beredskap var hovedfokus

I 2022 er vi Lofotkraft ferdig med bygging av ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Da står den viktigste infrastrukturen for elektrifisering av vår region klar. Flere elbiler finner veien til i Lofoten. Politikerne har som mål at det kun skal selges nullutslippsbiler i Norge etter 2025. Mye tyder på at også ferger, busser, fly, havner og fiskeflåten kommer til å bli elektrifisert. God infrastruktur og elektrifisering vil være viktig for utvikling av tradisjonelle næringer, som landbruk, fiskeri, havbruk, reiseliv – og offentlige virksomheter. Elektrifiseringen kommer også til åpne for nye næringer og arbeidsplasser. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Elsikkerhet

Elektrisk hemmelighet

– Elektrifiseringen kommer til å gå veldig fort. Og det er lokalpolitikk!

Han brenner for tiltak som gjør bruk av strøm trygt. En dag kan han banke på hos deg for å ta en stikkprøve av det elektriske anlegget ditt.

–Stopp! Hit, men ikke lenger, sier Ole Olsen ved Sufi AS i Sund. Han har lukket de hvite dørene som skjuler bedriftens hemmelighet - en elektrisk tørker som kan tørke 10 tonn skrei i uka.

Lofotkraft har 31 energimontører som er i beredskap og rykker ut for at innbyggerne og næringslivet raskt skal få strømmen tilbake.

Etter valget. Lofotkrafta har intervjuet Lofotens seks ordførere om framtida.

Mange plasser tar bredbånd som en selvfølge. Vi har måttet kjempe. Lenge. Dette betyr alt for oss her på Uttakleiv, sier Eldar Stig Andersen.

Elektrifisert framtid i Flakstad

Stor fotospesial: Alarmen går!

6 ordførere om framtida i Lofoten

Fiber til Vik, Haukland og Uttakleiv

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og grafisk arbeid: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

11-2019

lofotkrafta.no

ELEKTRIFISERING AV LOFOTEN

Elektrisk framtid i Flakstad Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

– Elektrifiseringen kommer til å gå veldig fort. Og det er lokalpolitikk! Det angår lokal næring, fiskeri, turisme, og folk som bor her. Og det er vi som styrer kommunen, som må være med på å tilrettelegge for dette, sier Niilo Nissinen (28), ny varaordfører i Flakstad.

lakstad er allerede godt i gang. Kommunen har i noen år kjørt prosjektet «Klimavennlig kyst-

fiske», blant annet med støtte fra miljødirektoratet. Hovedmål for prosjektet er å kartlegge energibruk og klimagassutslipp i kystfisket. Prosjektet ser på mange aspekter, men det overbyggende er at kystfiske er hovednæringen i kommunen, og at rekruttering og utvikling krever nytenking og mer kunnskap. –Elektrifisering kommer sannsynligvis til å ta av de nærmeste 10-15 årene. Vi ser det på privatbiler, men det er bare begynnelsen. Transport og fiskeri vil også være en del av det grønne skiftet. Elektrifisering kommer til å prege helt nye områder innen transport, som varetransport, godstrafikk, kollektivtrafikk, som busser, ferger - og fiskeri, sier Nissinen, som representerer SV i kommunestyret i Flakstad. Trond Kroken (SP) er ordfører i Flakstad (les intervjuet med han på side 22-23). Nissinen drar en sammenlikning med bilindustrien når han sier at også til sjøs kommer utviklingen til å gå fort. –For 10 år siden var bilindustrien skeptisk til elektriske biler. Nå sier alle de største bilprodusentene at de skal produsere elektriske biler, og i Norge

lofotkrafta.no | 11-2019

er myndighetene tydelig på at man fra 2025 skal selge kun nullutslipps-biler. Nissinen er opptatt av at det er politisk vilje og mot som skaper endring. –Elbiler har tatt av i Norge fordi subsidiene er gode. Det samme bør skje på havet, sier Nissinen, som er utdannet elektriker og ingeniør. Han har vært anleggsleder og prosjektleder, og er nå er avdelingsleder, i Lofoten Elektro på Leknes.

“Større og større fartøy er ikke

nødvendigvis det beste for Lofoten. Forutsigbare og stabile rammebetingelser for kystfiskere skaper lokale arbeidsplasser og verdiskaping.

I dag subsidieres dieseldrift av fiskeflåten ved at de får redusert CO2-avgift. Nissinen ser for seg en dreining. –Overgang til elektrifisering innen fiskerinæringene har allerede startet. «Angelsen senior», som er en hybridbåt, er stasjonert her på Ramberg. «Karoline», også en hybridbåt, er i drift i Tromsø. –Man bør stimulere flere til å gå over på elektrisk eller hybrid. For eksempel kan myndighetene gi tilskudd ved kjøp av elektrisk- eller hybrid-fartøy. Det bør rett og slett bli mer økonomisk lønnsomt, akkurat som for folk som kjører elbil nå, sier Nissinen, og understreker at teknologi-utviklingen går fort.

–Batteriene blir bedre og bedre, de blir mindre og billigere, og de har større energitetthet, sier Nissinen. I hovedoppgaven sin på teknisk fagskole skrev om hvilke fortrinn elektrifisering ville gi en fiskekjøper. –Fisk fra en elektrisk- eller en hybridsjark vil ha et helt annet klimaavtrykk. Fisken er «renere», og det vil gi konkurransefortrinn i markedet, sier Nissinen. Driftskostnadene på et hybridfartøy vil også være lavere. Han har inntrykk at de som sitter på Stortinget i dag er «litt bakpå», og han frykter at kvotemeldingen kommer på kollisjonskurs med små bærekraftige kystsamfunn. Flakstad fiskarlag har også kommet med sterke motforestillinger mot kvotemeldingen som Regjeringen har lagt fram. –Større og større fartøy er ikke nødvendigvis det beste for Lofoten. Forutsigbare og stabile rammebetingelser for kystfiskere skaper lokale arbeidsplasser og verdiskaping, sier Nissinen. Og legger til at overgangen til elektrisk eller hybrid får større effekt på en liten sjark enn på store båter. Det går rett og slett på vekt og driftsmønster. –Elektrisk- eller hybridmotorer vil også bedre arbeidsmiljøet om bord, pga mindre forurensing, vibrasjoner og støy, sier Nissinen. Den nye varaordføreren vil bidra til å gjøre det attraktivt for fartøy å komme til Flakstad og levere til lokale mottak, fordi for eksempel ladeinfrastruktur er på plass. Når det blir fart i elektrifiseringen, for eksempel av kystfiskeflåten, da må nye båter bygges, gamle må eventuelt bygges om, og båtene må vedlike-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

VARAORDFØRER: –Elbiler har tatt av i Norge fordi subsidiene er gode. Det samme bør skje på sjøen, sier Niilo Nissinen, som er utdannet elektriker og ingeniør. holdes. Det kan skape flere arbeidsplasser lokalt i Lofoten. –Verkstedene vil få både en mulighet og en utfordring på samme tid. Det krever omstilling og ny kompetanse, men jeg opplever at de har god kultur for å følge utviklingen og utvide kompetansen for å levere til kundene, sier Nissinen. Lofoten er populært. Elektrifisering kan også bli viktig for turismen. –Til tider er det altfor mange biler, busser og bobiler her, sier Nissinen, som mener man bør se nærmere på muligheten for en elektrisk shuttlebuss. –Ramberg er et naturlig knutepunkt. Herfra kan en elektrisk shuttlebuss ta med turister til andre plasser. Da slipper vi å ha så mange biler på veiene, og det kan bety mye både for sikkerheten og for miljø- og klima. Som avdelingsleder i Lofoten Elektro kjører han Fredvang-Leknes-Fredvang hver arbeidsdag. Derfor kjøpte han en brukt Tesla i sommer. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Som pendler var det ikke noe å tenke på. –Er du overrasket over at det ikke er flere elbiler i Lofoten? – Egentlig, ja. Det er jo en viss skepsis i distriktene, særlig vinterstid. Og distriktene sliter med offentlige ladepunkter, noe som gjør at folk er avhengige av lade hjemme. 15-18 000 kroner koster det å montere en hjemmelader. Det er ikke så store investeringen, sier Nissinen, som mener at det både er økonomisk smart og bra for miljøet å kjøre elbil. –Men mange kjører langt, og da er det en utfordring at det er få ladepunkter. Hurtigladere langs veien er viktig, særlig for nyttetransport, varebiler opp til lastebiler, og for håndverkere som kjører små og litt større varebiler. Det blir også viktig for turister som kommer i ladbare leiebiler i framtida. Det må bli lettvint å lade, og brukerne må betale for lading, sier Nissinen.

På Ramberg utarbeides det nå en helhetlig plan for privat næringsutvikling på et nytt areal ut mot almenningskaia. Det krever kommunal tilrettelegging av infrastruktur. –På det nye området, hvor det skal bygges fiskerelatert næring, er det svært fornuftig å legge til rette infrastruktur som tar høyde for elektrifisering av både biler og båter. Utviklingen krever et stort behov for energi i framtida, derfor må vi tenke langsiktig når vi planlegger kabling og plassering av nettstasjoner. Jo tidligere vi starter, jo bedre er vi stilt når dette begynner å gå ordentlig fort. Vi må tørre å tenke at dette tar plass, kanskje vi må overdimensjonere eller i hvert fall gjøre klar for å oppgradere, sier Nissinen. – Vi må være framsynt. En grønnere profil vil fortsette å gjøre Flakstad og hele Lofoten - til en hyggelig plass for både befolkningen og turistene, sier Nissinen.

11-2019

lofotkrafta.no

ELSIKKERHET

ELSIKKERHET: –Strøm er helt avgjørende for vårt moderne liv, men også farlig, og må behandles med respekt, sier Edgar Karlsen, leder i det lokale eltilsyn i Lofoten.

På jobb for din sikkerhet Han brenner for tiltak som gjør bruk av strøm trygt. En dag kan han banke på hos deg for å ta en stikkprøve av det elektriske anlegget ditt. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

årt oppdrag er å sikre at alle som bruker strøm i Lofoten kan gjøre det på en trygg måte, sier Edgar Karlsen, leder for det lokale eltilsyn i Lofoten. Lofotkraft, som alle nettselskaper i Norge, er pålagt av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) å føre tilsyn med samtlige elektriske anlegg som er tilknyttet deres strømnett. Dette gjøres av Det lokale eltilsyn (DLE). –Stikkprøvekontroll utført av oss i DLE tilsvarer på en måte EU-kontroll på bilen; en kontroll av de grunnleggende sikkerhetsfunksjonene, sier Karlsen,

lofotkrafta.no | 11-2019

og lister opp hva tilsynet gjør: • Stikkprøvekontroller i boliger, fritidshus og næringsbygg. • Revisjon av næringsvirksomheter for å følge opp at systemer og rutiner for bruk av elektrisitet er på plass og følges • Oppfølging av elektrobedrifter (installatører) som leverer tjenester til kunder • Informasjon til skoler, helsevesenet og andre offentlige instanser • Bistand til politiet ved brann etterforskning • Oppfølging av ulovlig aktivitet

–Strøm er en farlig vare som må behandles med respekt. Elektriske anlegg, som er bygget og brukt rett, utgjør normalt ikke noen fare for bruker. Men tilsynelatende små feil, som man ofte ikke kan se, kan føre til at personer eller dyr kan få strøm i seg eller det kan starte en brann, forteller Karlsen. –Risiko for brann, som følge av feil på det elektriske anlegget eller feil bruk av elektrisk utstyr, er den viktigste grunnen til at vi må ut og foreta stikkprøver, sier Karlsen. Han oppfordrer folk til å kjøpe originale ladere til mobiltelefoner, nettbrett osv. –Billige kopier er mindre sikre, slår Karlsen fast.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HER ER EDGARS TIPS TIL HVA DU BØR GJØRE:

TA EGENSJEKKEN PÅ DET ELEKTRISKE ANLEGGET DITT SE ELSIKKERHETSPORTALEN.NO

–Hva skjer hvis du finner feil? –Anlegg som har mangler eller feil får pålegg om utbedring. Dette skal utføres av godkjent installatør, normalt i løpet av maks tre måneder. Farlige feil kan medføre krav om umiddelbar utbedring eller frakobling av anlegg, forteller Karlsen. El-anlegg må vedlikeholdes –Elektrisk utstyr og materiell har en begrenset levetid før det blir slitt og kan bli farlig, sier Karlsen. Han kommer med noe anslag avhengig av bruken: • Dimmere, termostater, varmekabler 10-20 år • Brytere, stikkontakter, 15-25 år

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

• Ledninger, 30-40 år • Sikringsskap, 30 år

• Bruk fagfolk til å jobbe på elektrisk anlegg. • Bestill en kontroll av det elektriske anlegget ditt hos en elektroinstallatør. • Oppgrader til automatsikringer med innebygget jordfeilbryter • Få montert overspenningsvern • Ikke mekk på fast installasjon selv - du kan gjøre feil med alvorlige konsekvenser uten å være klar over det. • Elektrisk utstyr må brukes rett, ikke bruk utstyr som er ødelagt eller av dårlig kvalitet. • Unngå komfyrbrann. Monter komfyrvakt. • Vifter på baderom skal ikke fylles med støv, støvsug disse. • Ikke tørk tøy på elektriske ovner, og hold møbler og gardiner på god avstand. • Lad kun elektriske produkter når du er våken og tilstede. • Bruk bare vaskemaskin og tørketrommel når du er hjemme og våken. • Ikke bruk skjøteledninger fast. • Ikke bruk skjøteledning til varmeovner og hvitevarer. • Slå av, eller trekk ut, elektriske apparater som ikke er i bruk. • Slå av TV-apparatet med av-/på-knappen, eller trekk ut støpselet. • Se regelmessig etter brente stikkontakter og støpsler. • Er sikringer, brytere, stikkontakter og/eller koblingsbokser unormalt varme eller har misfarging kan det tyde på overbelastning. Få dette undersøkt av fagfolk.

–Utstyr kan være trygt ut over denne alderen, men det må vedlikeholdes av fagfolk. Dersom du har utstyr som er eldre enn dette, er det på tide å kontakte elektriker, sier Karlsen, og kommer med et varsko: -Anlegg med skrusikringer er fra den tiden hvor biler ble levert uten sikkerhetsbelter i baksetet. –Det elektriske anlegget trenger løpende investering i boligens levetid. Sett av penger til dette, så unngår du store uventede utgifter til oppgradering etter tilsyn, oppfordrer Karlsen.

11-2019

lofotkrafta.no

SAMFUNNSOPPDRAG

Nå reises og rives stolper

Ferdig

ofotkraft bygger nytt høyspentnett gjennom hele Lofoten. Samtidig som nye master reises, rives gamle linjer og stolper. Kartet her viser nye og gamle linje i området rundt Svolvær og Kabelvåg. Arbeidet med å fjerne den gamle linja er allerede godt i gang. De gamle linjene skal være fjernet helt innen 2022. Turgåere i Kongstind kan glede seg over at den ene gamle linja over Trollhøgda blir fjernet. Hele den gamle linja fra stasjonen på Trollhøgda over

2011 Værøy Trafostasjon

lofotkrafta.no | 11-2019

2011

Lille-Kongsvatnet og gjennom Kongsmarka og Kabelvågmarka til Mølnosen skal også bort. Alt gammelt høyspentnett fra hengebrua ved Svolværvannet, og langs vestsiden av Svolværvatnet helt inn til kraftstasjonen i Sætra, vil bli revet. Eksisterende høyspent luftspenn og stolper mellom skistua og heisbua i alpinbakken i Svolvær forsvinner. Mellom Mølnosen og Vasskråa er det totalt ca. 100 gamle stolper som skal bort. Noen av stolpene på strekningen Mølnosen – Trollhøgda

2011

2013

2016

2017

Kabel Solbjørn Solbjørn trafo- Fygle trafoNy linje Kleppstad - Værøy/Røst stasjon stasjon Kanstadbotn - trafostasjon, Kvitfossen 1. byggetrinn

er allerede fjernet. Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft, har tre gode grunner til hvorfor Lofotkraft bygger nytt i linjenett gjennom Lofoten. • Det gamle strømnettet var nedslitt. • Innbyggerne og næringslivet i Lofoten kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer. • Den nye linja er konstruert for å tåle framtidens ekstremvær og dermed minske risikoen for strømbrudd.

2017

Kvitfossen trafostasjon

Ny linje Kleppstad Fygle

Nye 132kV sjøkabler

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Hele regionalnettet i Lofoten skal bygges nytt. Nye linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye transformatorstasjoner skal sikre framtidig strømforsyning. Nye linjer krever blant annet ny transformatorstasjon i Osan ved Svolvær. –I forbindelse med at vi er nødt til å bygge ny hovedlinje gjennom hele Lofoten, benytter vi muligheten til å forenkle nettet i Svolvær og Kabelvågområdet. I dag er det tre stasjoner som forsyner dette området. Slik vi bygger nettet nå, holder det med den nye stasjonen vi bygger i

= Stolper og linjer rives

Osan, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. –Det gamle kabelnettet som forsyner Svolvær fra dagens transformatorstasjon på Trollhøgda, er også i teknisk dårlig stand, og har for lav kapasitet. Nå legger vi nye kraftige stamkabler både til Svolvær og Kabelvåg, som gjør at vi får en veldig sikker forsyning med god kapasitet for framtiden. Oppstår det en høyspenningsfeil, så kan det gjøres omkoblinger, slik at kundene slipper å oppleve lengre strømbrudd, forteller Martinussen.

DET NORSKE OVERFØRINGSNETTET HAR TRE NIVÅER: Sentralnett – kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, binder sammen produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet. Regionalnett – bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenningsmessig mellom 33 og 132 kV. Distribusjonsnett – sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har disse en spenning opp til 22 kV som transformeres ned til 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.

2019

2019 - 2021

2020

2021-2022

Ny linje/jordkabler Svolvær – Kleppstad.

Ny linje /jordkabler Kvitfossen – Svolvær.

Svolvær trafostasjon ferdig i 2020.

Ny linje/jordkabler Fygle – Solbjørn: Lofotkraft startet i april 2019 arbeidet ved Offersøy på Vestvågøy, og fortsetter på denne strekningen vestover fram til sommeren 2021.

Kleppstad trafostasjon, 2. byggetrinn ferdig.

Riving av gamle linjer og anlegg.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

11-2019

Under bygging

og linjer

= Nye linjer og stolper

lofotkrafta.no

ELEKTRIFISERING AV LOFOTEN

Elektrisk hemmelighet i Sund –Stopp! Hit, men ikke lenger, sier Ole Olsen ved Sufi AS. Han har lukket de hvite dørene som skjuler bedriftens hemmelighet - en elektrisk tørker som kan tørke 10 tonn skrei i uka. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

å kaia i Sund i Flakstad har Sufi AS sitt datterselskap, Real Lofoten, etablert sin egen merkevare. Artic Loin; en modnet, tørket, utvannet og gryteklar filet av skrei som produseres i det elektriske tørkeanlegget. Selskapet startet allerede i 2004 med testproduksjon av innendørs tørket fisk. –Nå er både vi og markedet klare, sier Ole. –Fordi vi har kontroll på hele produksjonsprosessen kan vi replisere kvaliteten om og om igjen. Det blir forutsigbart både for oss og for våre kunder, forteller Ole, som tar sikte på at han sammen med andre tørrfiskprodusenter skal være med å åpne et større

lofotkrafta.no | 11-2019

forbrukermarked også her i landet. – Vi skal ikke konkurrere med den vanlige tørrfisken eller andre produsenter av gryteklare produkter. Skal prosjektet lykkes må markedet utvides, til det beste for alle, konkluderer Ole. –Dette er et 100 % rent produkt. Det er vill fisk, rett opp fra havet, modnet, tørka, utvannet og fryst, helt uten tilsetningsstoffer. Det er sunt, det er magert - og har alle konkurransefortrinn når det kommer til å mette markedet med rene proteiner, sier Ole. –Hva skiller dette produktet fra ferskeller frossen skreifilet? –Det smaker bedre, smiler Ole. –Den er modnet, og følgelig fått en smak, tekstur og fasthet som gjør den til et mer spennende produkt enn

fersk eller frossen skrei. Real Lofoten satser på eksport, det norske dagligvaremarkedet, og på hotellog restaurantmarkedet. –Det er klart vi vil merke dette på strømforbruket. Både klimalageret, frysa og det elektriske tørkeanlegget er helt avhengig av stabil strøm, sier Ole. Real Lofoten kan produsere 10 tonn ferdig produkt per uke. Dersom strømmen går, kan fisk til en verdi på over en million kroner bli ødelagt. –Vi må nok investere i et aggregat, slår Ole fast. Han vet at storm kan ta strømmen. Lofotkraft bygger nå ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Det gamle strømnettet er nedslitt, og strømforbruket forventes å øke framover bl.a. pga Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

TORSKELOINS: Ole Olsen ved Sufi AS i Sund.

➤

elektrifiseringen. Ny linje gir økt kapasitet og større forsyningssikkerhet. Stabil strøm betyr mye for næringsutvikling, og muligheter til å skape nye innovative løsninger - og flere arbeidsplasser i Lofoten. Både løsningene i det nye klimalageret og det elektriske tørkeanlegget er satt sammen av Ståle Olsen, Ole sin far. Han har jobbet hele livet på kaia i Sund. Ole (26) er sjette generasjon tørrfiskprodusent. I familiebedriften er det to daglig ledere - far og sønn. Oddrun Olsen, Oles mor, og broren Benjamin jobber også her. – Vi har ulike roller og utfyller hverandre veldig godt. Mor har full kontroll på kontoret. Far er utrolig god på det tekniske. Han er innovativ. Han har konstruert en plattform for å henge opp fisk, og han er hjernen bak klimalageret og det elektriske tørkeanlegget. –Det er hans erfaring og gjennomføringskraft som gjør dette mulig. Far har tegnet, testet, og satt sammen de forskjellige komponentene, forteller Ole. Han legger til at elektrisitet også er avgjørende for den robotiserte styringen av paller med tørrfisk i det nye klimalageret. –Jeg tar meg i stor grad av salg og det generelle knyttet til den daglige administrasjonen, sier Ole, som også gjør mye annet. Blant annet vraker han - sorterer tørrfisk - på familiebruket i Sund. Ole kom hjem og ble daglig leder i 2017. Det vil si: Han var egentlig bare borte i ett år, men han har både en bachelor i internasjonal markedsføring fra Nord Universitet i Bodø, og en master i ledelse fra University College i London. –I Bodø valgte jeg fag der det ikke var pliktig å følge forelesningene. Da kunne jeg jobbe her samtidig som jeg studerte. Jeg møtte opp ved eksamen, forteller Ole, og understreker at han er veldig takknemlig for informasjonen han fikk fra en i klassen. Lofotkrafta vet at han ble beste Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

student både ved fakultetet i Bodø og ved universitetet i London. – Mye av salget skjer internasjonalt, så utdannelsene fra Bodø og London kommer godt med nå. Men den viktigste ballasten er det jeg har lært og lærer av alle rundt meg, sier Ole. Siden Ole begynte å jobbe fullt i driften har omsetningen gått rett i været. I 2016 var den 51 millioner. I 2019 ligger omsetningen opp mot 200 millioner. – Det er hyggelig at pilene peker oppover. Dette er en lagjobb. Alle ansatte og samarbeidspartnere har bidratt. Omsetningsøkning i seg selv har aldri vært noe mål. Men en solid bedrift, som leverer gode produkter og skaper gode og trygge arbeidsplasser er det, sier Ole, og legger til at deler av omsetningsveksten også kommer av prisøkningen på varene som selges. Det er tradisjonell tørrfisk og hoder som står for det meste av omsetningen. Den gryteklare fileten utgjør foreløpig bare en liten brøkdel av verdiskapningen. I det elektriske tørkeanlegget

planlegger man produksjon hele året – det gir helårs arbeidsplasser. Nå er det over 30 ansatte ved Sufi i Sund. –Råstoffprisen er rekordhøy, derfor må vi satse på å bearbeide produkter og bidra til høyere verdiskapning ved å lage egne ferdigprodukter. Det ferdige produktet fra Real Lofoten blir viktig for oss i årene som kommer. I fjor var det mye frost i Lofoten og klimaendringene kan føre til at det varme været kommer tidligere. Det kan bli en utfordring å få tørket fisken ferdig ute før det blir for varmt. –Det å drive med tørrfisk kan sammenlignes med å spille russisk rulett. De siste årene har været vært uforutsigbart. Dermed blir klimalageret ekstra viktig, forteller Ole. –Jeg ser store muligheter for at flere forbrukere får øynene opp for Real Lofoten og vår Arctic Loin. Det er derfor vi har bygget har bygget denne tørka, sier Ole. Han har tro på at både tradisjonell utvannet gryteklar tørrfisk, og hans egen variant av skrei, i framtiden skal kunne konkurrere med laks og kylling.

På kaia i Sund bygger Sufi AS også et nytt klimalager for ettertørking av tradisjonell utetørket tørrfisk, og de har selvfølgelig også et fryselager for den frosne fileten. 11-2019

lofotkrafta.no

FOTOSPESIAL BEREDSKAP

TUNGE TAK: Energimontør Wanja Jakobsen trekker den nye strømkabelen langs veien på Kalle.

UTVALGT: Den nye stolpen løftes ombord i Lofotkrafts lastebil.

ALARMEN GÅR! Lofotkrafts montører rykker ut Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

Lofotkraft har 31 energimontører (inkludert lærlinger), som er i beredskap. Ved feil rykker de ut for at innbyggerne og næringslivet raskt skal få strømmen tilbake. En stolpe er knekt, ved Kalle i Vågan. Flere kunder er strømløse. Alarmen går! Det blir en uvanlig kveld på jobben for Lofotkrafts energimontører. En anleggsbil, som skulle gruse veien, rev ned en bardun. Dermed knakk en stolpe, og linja falt ned.

lofotkrafta.no | 11-2019

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Da er det bare å komme seg ut, sier Wanja Jakobsen (21). Hun skulle akkurat skifte etter en lang arbeidsdag. Kjæresten og middagen ventet hjemme. –Det er ikke mange gangene jeg har vært med på en sånn stolpeknekk, sier Wanja. Hun startet som lærling i september 2016, og ble fast ansatt som energimontør i Lofotkraft da hun tok fagbrev i april i år. Hun kommer fra Henningsvær, og bor i Svolvær. Rett før mørket kom, fikk Lofotkrafts montører koblet ferdig, og folk fikk strøm i husan. For energimontørene Wanja Jakobsen, Thomas Hansen, Hanna Bendiksen og Sebastian Stanojevic ble det sen middag.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

KNEKT: Rester av den knekte stolpen må fjernes før ny skal på plass.

11-2019

lofotkrafta.no

FOTOSPESIAL BEREDSKAP

FESTET: ➤ Før montørene kan klatre opp og montere ledninger, må stolpen stå rett og godt fast.

lofotkrafta.no | 11-2019

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

➤ ➤

SKITT AU: –Det blir nok en dusj etter jobb i kveld, sier Wanja.

STEIN-LØFT: Den nye masta må stå helt rett, og kiles fast med steiner og jord. Wanja (t.v.) og Hanna løfter og graver.

PÅ PLASS: Den nye stolpen ➤ løftes ned i grøfta.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

11-2019

lofotkrafta.no

➤

FOTOSPESIAL BEREDSKAP

I TOPPEN: Energimontør Sebastian Stanojevic hekter på ledningen i den nye stolpen.

MØKK: Arbeidsklær - klar for spyling og vask etter utført oppdrag.

BORR: Energimontør Hanna Bendiksen gjør klart et feste for ledning. ➤

lofotkrafta.no | 11-2019

TA I: Wanja Jakobsen og Sebastian Stanojevic trekker ny ledningen. â&#x17E;¤

11-2019

lofotkrafta.no

ORDFØRER I VÅGAN (SP) ORDFØRERE OM FRAMTIDA

Frank Johnsen Tekst og foto: TORE BERNTSEN

begrense klimaendringene og utvikle bærekraftige samfunn er vår tids største utfordring. Vågan kommune skal være tuftet på langsiktig forvaltning av ressurser. FNs 17 bærekraftmål skal være styrende for vår politikk, sier ordfører Frank Johnsen (Sp), som skal styre Vågan kommune sammen med Arbeiderpartiet, SV og Rødt de neste fire årene. –Vi har som mål at vi skal redusere klimautslippene i kommunen med 30 % innen 2023. Vi må lokalt vise ansvar, slik at vi bidrar til nasjonale og globale mål om reduksjon av klimautslipp, sier Johnsen, og lister opp noen tiltak fra de fire partienes felles plattform: • Vi vil arbeide sammen med sjøbasert næring og andre samarbeidspartnere for elektrifisering av transport, og tilrettelegging for landstrøm i våre havner. • Det skal opprettes flere ladepunkter for el-bil, sykkel og båt. • Vi ønsker at transport av varer inn og ut av kommunen i større grad går på kjøl. • Vi vil utvikle og utprøve bedre og alternativ kollektivtransport i kommunen, blant annet bestillingsbuss/ fleksibuss. Elektrifisering –Over 60 prosent av kommunens klimautslipp kommer fra båter på havet og i havner. Elektrifisering av kystflåten, ferger, og Kystruta er et gedigent prosjekt, sier Johnsen. Lofotkraft begynte for flere år siden å bygge ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Den nye strømlinja, som blir

lofotkrafta.no | 11-2019

ferdig i 2022, er dimensjonert for et betydelige høyere forbruk enn dagens strømforbruk. –Vi ser nå tydelig hvor viktig denne utbyggingen er. Vi står foran elektrifisering av mange sektorer. Det krever god infrastruktur, sier Johnsen.

“Over 60 prosent av

kommunens klimautslipp kommer fra båter på havet og i havner. Elektrifisering av kystflåten, ferger, og Kystruta er et gedigent prosjekt, sier Johnsen.

Kystruta, som skal driftes av både Hurtigruten og Havila, har oppstart 1. januar 2021. –Det er naturlig å tenke at vi etterhvert må legge til rette, slik at Kystruta og andre kan stoppe sine motorer når de ligger til kai, og heller bruke ren fornybar strøm fra land. Da slipper de å produsere strøm med sine dieselaggregat, slik de gjør i dag. Det vil bidra betydelig til å få ned klimagassutslippene i kommunen, sier Johnsen. –Vi har klimautfordringer, det er mye vind her og det kan komme mye snø på kort tid. Derfor bygger Lofotkraft nå med større dimensjoner og større master, sier Johnsen. Og de har valgt noen alternative og bedre traséer for den nye linja. Vi ser at enkelte klager på at det er noen inngrep i naturen, men det

er dessverre sånn det må være. I gamle dager var det sånn at strømmen kunne være borte i tre-fire dager, og folk godtok det. Nå blir det krise og alarm etter en time. Vi er alle avhengig av stabil strømforsyning. –Sikker og stabil strømforsyning betyr også mye for næringsutviklingen i kommunen. Det samme gjelder bredbånd. Vi har bygget ut bredbånd i stor stil. Det handler om liv i bygdene, og at folk skal kunne bo overalt, sier Johnsen, og nevner kommunens satsing på velferdsteknologi. Vågan kommune har et prosjekt som heter «Lengst mulig aktiv i eget liv». –Det handler om å gi folk best mulig livskvalitet, og muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, også ute i bygdene. Derfor bygger vi ut med tekniske hjelpemidler hvor vi blant annet kan «se» at folk er i hjemmet sitt, i senga si, slik at eldre og syke skal slippe å få nattlig besøk fra hjemmetjenesten. Det å kunne bo hjemme er et privilegium, og heldigvis er det også god kommuneøkonomi, sier Johnsen. Et grønnere Vågan De fire samarbeidspartiene vil legge til rette for vekst og utvikling i alle deler av kommunen. –Gode samferdselstilbud er vesentlig for kommunens utvikling. Vi vil være aktive pådrivere for et fremtidsrettet og bedre samferdselstilbud med mindre klimautslipp. Sterke distrikt skaper sterke sentrum, og vi vil være en motkraft til sentralisering, både innad i kommunen og for kommunen opp mot region og stat.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Landbruk og lokal mat – Landbruk skaper arbeidsplasser og bosetting. Vi ønsker å bidra til mer landbruksvirksomhet, ikke mindre. Dersom eiendommer selges, er det viktig å følge opp at jord og beitemarker ikke blir liggende brakk. Landbruksnæringen sikrer matforsyning, beredskap og arbeidsplasser. –Det vil være gunstig for kommunen og regionen, med tanke på både sysselsetting og klima, dersom vi som samfunn i større grad benytter oss av lokalprodusert mat, både fra land og sjø, sier Johnsen. Han legger til at de vil utforske muligheten for bruk av mer lokal mat i kommunens egen matproduksjon i storkjøkken, institusjoner og skoler. Fiskeri –Fiskeressursene er fellesskapets eiendom og skal fortsatt underlegges en langsiktig og bærekraftig forvaltning,

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

som stimulerer til rekruttering og lokalt eierskap. Vi skal aktivt å jobbe for en nasjonal fiskeripolitikk som styrker kystflåtens rammebetingelser, og gjør det mulig for ungdom å komme seg inn i fiskerinæringen med egne fartøy, sier Johnsen, og tilføyer: –Vi vil i arealplaner prioritere areal til fiskerirelatert virksomhet, og skjerme viktige arealer avsatt til fiskehjeller. Havbruk Havbruksnæringen er en viktig næring i Vågan, og det er satt av betydelige areal til havbruk og oppdrett i kommunens arealplan og kystsoneplan. – All virksomhet innen sjømat og havbruk forutsetter et sterkt fokus på bærekraft, og næringen har potensial til enda større verdiskaping. Det vil bidra ytterligere til bosetting, sysselsetting, lokale ringvirkninger og skatteinntekter, sier Johnsen. Han legger

også vekt på at i planverket må viktige områder for de konvensjonelle fiskeriene skjermes fra oppdrettsvirksomhet. Turisme Reiseliv er en voksende næring i Vågan, som i alle Lofotkommunene. –Det er viktig at vi finner balansen mellom økende turisme, utvikling av arbeidsplasser, naturforvaltning og trivsel for lokalbefolkningen. Vi kommer til å legge vekt på kommunens vertskapsrolle innenfor reiselivet, der vi sammen med naturlige samarbeidspartnere tar større ansvar for infrastruktur og tilrettelegging. Dermed kan vi oppnå en bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser, sier Johnsen, som også vil videreutvikle ordninger med toalett, søppelkasser og søppelhåndtering ved utfartssteder og knutepunkt.

11-2019

lofotkrafta.no

ORDFØRER I VESTVÅGØY (AP) ORDFØRERE OM FRAMTIDA

Remi Solberg Tekst og foto: TORE BERNTSEN

kal vi elektrifisere bilene, fiskeværene, kystflåten, bussene, transport, og på sikt også luftfarten, vil dette kreve mye strøm og en helt ny infrastruktur, sier Remi Solberg (Ap), som ble gjenvalgt som ordfører i Vestvågøy kommune. Etter valget ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Vestvågøy enige om en politisk plattform. Klima, miljø, flyplass, bredbåndsutbygging og flere heltidsstillinger i kommunen, står på lista over prioriterte saker de neste fire årene. Lofotkraft bygger nå et helt nytt hovedstrømnett gjennom hele Lofoten, fra Kvitfossen til Solbjørn. Når dette nettet står ferdig i 2022 vil regionen ha en ny «hovedvei» for fornybar energi, fra kraftproduksjonen på fastlandet og ut til Lofoten. –Det å ha et godt dimensjonert strømnett blir helt avgjørende når vi vet at elektrifiseringa vil kreve betydelig større kapasitet og et robust strømnett. Det vil være helt avgjørende for å nå de mål som storsamfunnet og vi lokalt setter oss. –I dag er god og stabil strømforsyning helt avgjørende for samfunnet og næringsutviklingen. I løpet av de siste årene har høyhastighets bredbånd også blitt en forutsetning for bolyst og næringsutvikling. Derfor har vi har satt av fem millioner hvert år til utbyggingen, slik at flere innbyggere på Vestvågøy får høyhastighets bredbånd. God infrastruktur og høyhastighets bredbånd visker ut forskjellene mellom sentrale strøk og bygder i Vestvågøy kommune. –Rask internettoppkobling er nå

lofotkrafta.no | 11-2019

nesten like viktig som vann i springen, sier Solberg, og illustrerer med en hendelse fra eget liv. –Vi skulle på hytta for noen år siden. Det hadde vært kaldt en periode, og vannet var frosset. -Jeg sa til ungene: –Vi må tine vann. Det blir ikke dusj. Det blir noen utfordringer. Så kom spørsmålet: –Er det internett? –Ja, internett er ikke frosset, sa jeg. –OK, vi fer, sa de. Det ble påske med de to barna på hytta ved Rystad i Borge. –Høyhastighets bredbånd handler om bolyst og næringsutvikling, men også om kommunale tjenester, sier Solberg, og trekker fram helse og omsorg som en av flere grunner til at kommunen bruker mange millioner på utbygging av bredbånd. –Ny velferdsteknologi er viktig for å gi innbyggerne en forbedret tjeneste. For eksempel en digital trygghetsalarm, hvor hjemmetjenesten kan kommunisere med de som bor hjemme. Eller vi kan installere sensor. Hvis en person faller og slår seg, eller ikke gir lyd i fra seg, så går alarmen. En slik teknologi krever enten god mobileller bredbåndsdekning, sier Solberg. –Det gjør at kommunen kan yte en bedre tjeneste: Det er smart for kommuneøkonomien, og folk får bedre livskvalitet. Folk vil bo hjemme, de ønsker ikke å bo på institusjon så lenge de kan føle seg trygge hjemme. Vestvågøy kommune skal også lage et klimaregnskap. Og på bakgrunn av det lage en klima- og miljøplan med tiltak for å redusere utslipp.

–Hvor ser du for deg at dere kan gjøre endringer? –Kollektivtransporten vår, sier Solberg, og utdyper: Får vi for eksempel elbusser, vil det bedre miljø og klima. Men dette handler også om sosial bærekraft. I stedet for å bygge ut parkering for individuell trafikk, kan vi bygge ut kollektivtrafikken. Det vil gagne i mange sammenhenger. Solberg mener at bedre og mer miljøvennlig kollektivtransport kan endre folks vaner også ute i distriktene. –Det har allerede skjedd i de største byene i Norge. Der er det helt annen mentalitet til det å eie og å kjøre bil. Det fordrer gode nok kollektiv-tilbud. Men vi kan ikke kopiere de store byene, de har flere innbyggere på mindre areal. Vi er færre folk. Vi i distriktene må finne våre løsninger, vår egen profil på det grønne skiftet, slik at vi setter minst mulig avtrykk etter oss. Flyplass I den politiske plattformen sier Ap og Sp: «Posisjonen stiller seg positiv til en utvikling av Leknes lufthavn til det beste for befolkningen og næringslivet. Avgjørelser skal basere seg på utredning om fremtidig utvikling innen luftfarten, herunder planer/muligheter for elektrifisering». –Et godt flytilbud til og fra vår region har vært en av de viktigste faktorene for næringsutvikling, vekst og bolyst på Vestvågøy. Så vet vi at den flyplassen vi har i dag, har en «utløpsdato». Hvis vi ikke bygger en flyplass som kan håndtere større fly og flytyper, kan vi bli stående på sidelinja.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Tror du elektriske fly kommer til å lande på Lekens flyplass? –Ja, teknologien kommer, spørsmålet er hvor lang tid det tar. Det vil ta sin tid både med teknologiutviklingen, og ikke minst med godkjenning fra nasjonalt og internasjonalt luftfartstilsyn. Kortbanenettet er som designet for elektrifisering. Det er korte avstander mellom lufthavnene. Når den tid kommer vil vi kunne være et testområde for dette. Vi er nødt til å ta aktiv del i planleggingen på dette feltet. El-fly vil også kunne lande på en lengre rullebane, sier Solberg. –Hva blir den største utfordringen for Vestvågøy kommune i de fire årene som kommer? –Det er handler om økonomi. Vi er nødt til å skaffe oss et handlingsrom gjennom en sunn kommuneøkonomi, slik at vi kan satse på viktige områder og prioriteringer. Men vi må tilpasse tjenestenivået i forhold til de rammebe-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

tingelsene vi får fra staten. –Det er viktig at både kommunen og næringslivet tiltrekker seg folk, men det er ikke bare jobb som trekker i dag. Gode lokalsamfunn, barnehager, gode skoler, mulighet til god utdanning, og kompetente og gode tjenester er også viktig for folks livsvalg, sier Solberg. –Vi opplever vekst i befolkningen. Vi ser at utviklingen av sterke og gode sentrum også utenfor Leknes, som Ballstad, Stamsund, Bøstad og Gravdal, har vært viktig for denne veksten. Et godt miljø skaper gode bo- og oppvekstsvilkår, med mangfold av lag og foreninger, noe som igjen skaper attraktive lokalsamfunn, sier Solberg. Hvor viktig er besøksbidrag fra turister for Vestvågøy kommune? ––Jeg vil bruke et uttrykk: Det er ikke alt som påvirker turismen, men turismen påvirker alt. –Vi bruker betydelige ressurser på å

tilrettelegge og håndtere det besøket vi allerede har. Pengene kommer fra den samme pengesekken som vi ellers kunne har brukt til skole, barnehage, eldreomsorg og andre kommunale oppgaver. Med så mange besøkende må vi også skalere opp andre tjenester i kommunen, som for eksempel legevakta, sier Solberg. –Vi har begynt å se friksjon mellom lokalbefolkning og turistene. Det kan vi få i enda større grad framover. Men reiselivet bringer også mye positivt, som lokal verdiskaping, tilbud til lokalbefolkningen og helårsarbeidsplasser. –Turistene ønsker å betale, men vi har ikke systemer for dette. Turisten kjenner ikke forvaltningsgrensene. Lofoten må løse denne utfordringen gjennom samarbeid. Et besøksbidrag er helt vanlig i land det er naturlig å sammenligne seg med, sier Solberg.

11-2019

lofotkrafta.no

ORDFØRERE OM FRAMTIDA

ORDFØRER I FLAKSTAD (SP)

Trond Kroken Tekst og foto: TORE BERNTSEN

lakstad skal bli landets første arealnøytrale kommune og med det bidra til bevaring av kommunens og verdens naturmangfold. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut natur, sier Trond Kroken, ny ordfører (Sp), som de neste fire årene skal styre Flakstad i tett samarbeid med SV. – Arealnøytral kommune betyr bl.a. forbud mot nedbygging og nydyrking av myr og omdisponering av matjord. Vi ønsker å verne følgende områder for å sikre naturmangfoldet og sårbare arter:

lofotkrafta.no | 11-2019

• Kilanpollen • Flakstadmyra • Nappstraumen • Spengerleira • Sandsbotnen og Yttersanda Sp fikk 45 prosent oppslutning i kommunevalget (fem mandat i kommunestyret). SV fikk ett mandat (12,7 prosent oppslutning). Til sammen har de to partiene flertall. –Vi står sammen om en tydelig politisk retning, og er kommet til enighet på mange områder, sier Kroken, og lister om viktige saker:

• Vi vil være tydelig på at vi ikke godtar

oljeboring i LoVeSe - og for oss innbefatter dette også Trænarevet. Det skal arbeides for varig vern mot petroleumsvirksomhet i disse områdene. • Vi skal arbeide for å få stoppet rødåtefiske. • Partiene er enige om å arbeide for et regionalt samarbeid for å få en regional plan for bevaring av naturmangfold. • Vi ønsker å arbeide for innføring av gratis skolemat, og ønsker å få kostnadsoversikt på dette for å vurdere om det er realistisk. • Vi er positiv til å ta imot flyktninger.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

• Vi ønsker et forbud mot bruk av

vannscooter. • Vi ønsker å arbeide for lukkede

oppdrettsanlegg. • Vi ønsker å skape større muligheter

for å bo i Flakstad kommune, og skal arbeide for å motvirke uheldige virkninger av kortidsutleie og omdisponeringer av feriehus. • Vi er imot kommunesammenslåing. Veldig mye imot, faktisk. Fiskeri for fremtiden –Vi kommer til å bruke betydelig tid på nasjonal og regional påvirkning for å bedre infrastruktur, rammevilkår og råstofftilgang for fiskeri og landindustri i Flakstad, sier Kroken, som forteller at de allerede har begynt denne jobben. –Før valget hadde vi besøk av Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Vi satt oss ned, sammen med kystfiskarlaget i Flakstad, og gikk igjennom Regjeringas kvotemelding. Vi var veldig tydelig på at vi må ha en kvotestruktur som sikrer kystfiskerne og levering lokalt. –En ytterligere strukturering betyr større og større båter. De leverer ikke hos oss. Det er de kystnære båtene som leverer her i kommunen. Store båter produserer ofte ombord, og kan levere hvor som helst. Derfor er gode rammebetingelser for lokale kystfiskere alfa og omega for Flakstad kommune, sier Kroken, og legger til at rammevilkårene skal være med å sikre rekrutteringen. –Kystfiskeren har stor betydning for sysselsetting på land. Det gir inntekt til kommunen, gjennom skattepenger, og ikke minst grunnlag for bosetning, som er en forutsetning for å drifte en kommune. Det er fire fiskerihavner i Flakstad kommune, Ramberg, Fredvang, Napp

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

og Sund, og det er mange sysselsatte på land, både i mottak og i produksjon. –Det satses, det er mye nytekning, og da er råstofftilgang viktig. Det er de små kystnære båtene som står for dette – også i framtida, sier Kroken, som vet at også kommunen må bidra til utvikling av kystflåten. Elektrifisering –Det nye strømnettet, som Lofotkraft nå bygger gjennom Lofoten, er helt avgjørende for utvikling av næringer her i kommunen. Flakstad skal fortsette å være en foregangskommune innenfor elektrifisering av fiskerier i Norge, og vi skal sikre fiskeriene utvikling via arealtilgang for fiskere og landanlegg. Behovet for en sikker og stabil strømforsyning blir bare større og større, sier Kroken. (Se også intervju med Niilo Nissinen, varaordfører i Flakstad på side 4-5.)

“Flakstad skal fortsette å være

en foregangskommune innenfor

elektrifisering av fiskerier i Norge, og vi skal sikre fiskeriene utvikling via arealtilgang for fiskere og landanlegg.

Flere fastboende Flakstad har i flere år opplevd fraflytting. I siste telling var det 1294 innbyggere i Flakstad. –Hvordan motvirke fraflytting? –Vi må gjøre det attraktivt å bo i kommunen ved å sørge for at folk får muligheten til å bo, til å bygge boliger, og at det er mulighet for arbeid.

Ved almenningskaia i Ramberg har en kommunal utfylling ligget øde i 20-30 år. Nå er den regulert om til salg for private næringer. –Vi kaller det julegranfeltet, ler Kroken, for det har stått tomt så lenge at det det har begynt å vokse grantrær der. Men nå er det endelig i ferd med å våkne til liv. Det ser ut til at flere aktører innen fiskerirelatert næring er på vei inn der. Belastende turisme –Reiselivet er sterkt voksende, og det gir en veldig god mulighet for å bo og drive næring her. Men vi er nødt til å få mer ut av det, slik at vi unngår konfliktene mellom de som bor her, og de som kommer hit som gjester. –Natur, miljø og kulturlandskap i kommunen blir hardt belastet, og til tider er turismen et irritasjonsmoment for de lokale. Sånn skal det ikke være, sier Kroken. –Besøksbidrag er en vei å gå, det vil bidra til at vi som kommune kan legge bedre til rette for våre gjester. Det riktige hadde vært om belastningen fra reiselivet kunne bære seg sjøl. Det trenger ikke blir store summer for den enkelte turist, og det er veldig vanskelig å finne penger til nødvendige tiltak i en trang kommuneøkonomi. Eldre –Våre eldre må prioriteres. Vi ønsker en satsing på helsesektoren, ved å etablere et omsorgstun. Og vi skal arbeide med å få solgt tjenester til omkringliggende kommuner, som har behov for disse tilbudene. Dette er viktig både for å gi et godt helsetilbud, og for å få flere arbeidsplasser i kommunen, sier Kroken, som også ønsker å investere i og oppgradere Solhøgda Bo- og Behandlingssenter.

11-2019

lofotkrafta.no

ORDFØRERE OM FRAMTIDA

ORDFØRER I MOSKENES (BYGDELISTA)

Lillian Rasmussen Tekst og foto: TORE BERNTSEN

amtidig som flere og flere turister kommer på besøk, opplever Moskenes fraflytting. Det byr på både utfordringer og muligheter.

–Hva blir det viktigste for Moskenes kommune i årene som kommer? –Først og fremst skal vi fortsette med å legge forholdene til rette, slik at det ikke blir konflikter mellom fastboende og gjester, sier Lillian Rasmussen. Hun har nå begynt på sin tredje periode som ordfører i Moskenes. Turistene fyller rorbuer i mørketida, og i sommer var det flere dager der over

lofotkrafta.no | 11-2019

tusen mennesker gikk opp til Reinebringen. Det er like mange fotturister som det er innbyggere i Moskenes kommune. –Det er viktig at vi har et reiseliv som er helårsbasert. Tradisjonelt har mange brukt innleid arbeidskraft, særlig på sommeren - studenter og folk fra utlandet, som reiser hjem etter sesongen. Helårsarbeidsplasser gir grunnlag for bosetting, og skatteinntekter til kommunen, sier Rasmussen, som er medlem av SP. Hun representerer Bygdelista i Moskenes, som fikk 49,9 % av stemmene ved kommunevalget.

Turister hele året også er med på å utvikle servicetilbudet for fastboende i kommunen. Det er ikke mange år siden for eksempel restaurantene i kommunen var stengt på vinteren. Nå kan både turister og fastboende nyte førsteklasses lokal mat hele året. –Mye ligger til rette for at flere skal bosette seg i kommunen. Fiskeri og reiseliv går godt. Vi har god skole, barnehage og helsetjeneste, sier Rasmussen, som skulle ønske at turistene kunne bidra mer.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Besøksbidrag har vi snakket om siden jeg kom inn som leder av Lofotrådet i 2011. Vi har ennå et stykke vei å gå, sier Rasmussen, og forteller om turen til Oslo sammen med de andre lofotordførerne. –Vi hadde møte med statsråden, som den gang var Monica Meland. Og vi fikk et veldig klart svar: Nei! Dere har ikke lov til å innføre turistskatt. –Hvis noen finner en løsning, eller et smutthull, som gjør at dette lar seg gjennomføre, vil jeg gjerne høre om det, sier Lillian. Et besøksbidrag for hver tilreisende ville betydd mye for en trang kommuneøkonomi. –Våre undersøkelser viser at gjestene gjerne vil gi et bidrag. Så vi må finne en løsning på dette. Når vi reiser til utlandet merker vi ikke om vi må betale noen euro ekstra. Mange steder er turistskatt helt vanlig, sier Rasmussen, og legger til: –Dette er noe vi må gjøre sammen i hele Lofoten, fordi turistene kommer til hele Lofoten. Rasmussen er opptatt av at folk skal trives med å bo i kommunen hele året, og da må ikke turismen bli en belasting. –Moskenes kommune har, som det eneste sted i Lofoten så langt, lagt begrensinger på antall passasjer som kan komme i land fra cruiseskip. Vi har sagt maks 500 stykker per dag, forteller Rasmussen. –Hvorfor? –Det er kjempeviktig å ha kontroll. Vi greier ikke å gi et godt tilbud dersom det blir et for høyt antall besøkende på samme tid. Vi har ikke kapasitet. Det handler også om infrastruktur.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Og vi ønsker at turistene skal legge igjen noe lokalt, bruke lokale tjenester og aktiviteter, museene, galleriene, restauranter, kafeer, lokal mat og butikker. Det er til fordel for lokalt næringsliv og for kommunen, sier Rasmussen.

“Det er mye som tyder på at

cruiseskip, ferger og kystflåten

kommer til å bli elektrifisert eller få hybrid-løsninger. Det krever solid elektrisk infrastruktur. Da må vi som kommune være med å legge til rette for lading og landstrøm.

–Dersom noen ønsker å rusle en tur til Reinebringen må det organiseres, sier Rasmussen, som opplever at parkering er et av flere områder som må utbedres. I sommer og høst har mange parkert i grøfta langs E10. –Folk som skal opp på Reinebringen må regne med å gå fra en parkeringsplass, sier Rasmussen. Hva tenker du om elektrifisering av transport til lands og til vanns? –Utviklingen skjer fort, men det er vanskelig å spå om fremtiden. Det er mye som tyder på at cruiseskip, ferger og kystflåten kommer til å bli elektrifisert eller få hybrid-løsninger. Det krever solid elektrisk infrastruktur. Da må vi som kommune være med å legge til rette for lading og landstrøm, sier Rasmussen, som også har begynt å tenke på kystflåtens behov for ny infrastruktur.

planer og vi blir nok pålagt å være med på etablering av ladestasjoner for både biler og båter, sier Rasmussen, som også venter at både bilutleie-firmaer og overnattingsteder kommer til å tilby lading. –Jeg ønsker meg shuttelbuss, gjerne elektrisk, både for de som bor her og for de som kommer på besøk hit. I dag har vi stor grad av frihet, vi reiser når vi vil, hvor vi vil. Det er ikke sikkert at det blir sånn i framtiden, sier Rasmussen, som nå også er ordfører for en nasjonalpark. –I framtiden kan trafikk bli regulert på en annet måte. Det er mange bobiler og leiebiler, og i vår kommune er det begrenset plass. Så dette er krevende logistikkmessig. Kanskje blir det begrensninger, og vi må tilby offentlig transport. Eller at noen i det private næringslivet ser muligheter. Stabil strøm framfor utbytte Da Lillian Rasmussen flyttet til Moskenes i 1979, kom hun seg ikke ut av kommunen etter klokka ni på kvelden. Da gikk nemlig den siste ferga til Hamnøy. Skulle hun med fly, var hun avhengig av to ferger. I 1981 åpnet Hamnøy-bruene. Nå er det nye tider både når det gjelder veier, ferger, stabil strøm og fiberbredbånd. Lofotkraft bygger nå nytt strømnett igjennom hele Lofoten. I 2022 er utbygging ferdig helt vest til Solbjørn. –Vi er veldig fornøyd med den jobben som er gjort, men det er jo også fordi vi, altså eierne av Lofotkraft, alle kommunene i Lofoten, i 2006 tok et helt bevisst valg om utbyttepolitikk. Fordi Lofotkraft skulle investere så mye i ny og viktig infrastruktur, bestemte vi et tak på utbytte. Det har vært et viktig bidrag for gjennomføringen av denne utbyggingen, sier Rasmussen.

–Dette må inn i kommunens areal-

11-2019

lofotkrafta.no

ORDFØRERE OM FRAMTIDA

ORDFØRER PÅ VÆRØY (VÆRØYLISTA)

Susan Berg Kristiansen Tekst: TORE BERNTSEN - Foto: ELI VOLLSET

–Vi vil i fellesskap føre en politikk som støtter opp under etablerte virksomheter, og vi skal legge til rette for nyskaping, gründervirksomhet og etablering av ny næringsvirksomhet.

Værøylista er øyas største parti, og fikk 28 prosent av stemmene under årets kommunevalg. Sammen med Værøy Arbeiderparti utgjør de posisjonen i kommunestyret.

–Hva blir den største utfordringen for Værøy kommune de neste fire årene? Å få en sunn kommuneøkonomi, som er bærekraftig på lang sikt. Som kommune er vi nødt til å levere i forhold til lovpålagte oppgaver - og levere gode tjenester til innbyggerne. Værøylista brenner etter å få ferdigstilt oppgaver

i som skal styre Værøy nå, vil ha ei forandring – ei positiv forandring! Vi skal ha en kommune som er åpen og inkluderende. Alle vet hvor viktig det er med samarbeid – og der skal vi bli god, sier Susan Berg Kristiansen, ny ordfører på Værøy.

lofotkrafta.no | 11-2019

som vi står overfor, som skole, sykehjem, avlastningsveien, søppelhåndtering, sikring av innseilingen til Røssnesvågen. Ja - vi har mye å ta tak i. – Men vi må gjøre investeringer ut fra det vi har økonomi til. Før vi går i gang med større prosjekter, så må vi gjøre oss i stand til å håndtere renter og avdrag. Vi må sette tæring etter næring, og jobbe for å gi oss den økonomiske handlefriheten vi trenger, sier Berg Kristiansen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

og ikke minst for næringslivet her ute, sier Berg Kristiansen. I 2011 la Lofotkraft Norges lengste elektriske sjøkabel fra Mølnarodden til Værøy (og Røst). Før det fikk man ikke engang lov til å bygge en garasje med lys på Værøy, fordi strømkapasiteten var sprengt. –Etter at den nye sjøkabelen kom, har næringslivet her satset stort, fordi de fikk tilgang til den krafta de faktisk trenger, sier Berg Kristiansen. Siden 2011 har fiskeindustrien på Værøy investert flere hundre millioner i et nytt fryselager. Stor pelagisk produksjon krever hurtig innfrysing. Også tradisjonell tørrfiskproduksjon krever stabil strømforsyning, fordi ettertørking inne i klimalagrene er en viktig del av prosessen for å få fram den beste kvaliteten. Akkurat som de fleste kommunene i Utkant-Norge, er også Værøy i en nedadgående kurve hva gjelder folketallet. Ved den siste tellingen var innbyggertallet kommet helt ned i 738.

–Jeg er veldig opptatt av at vi som skoleeiere må få på plass godkjente undervisningslokaler, slik at elevene får det opplæringstilbudet de har krav på. En rekke årskull har fullført grunnskolen i provisoriske lokaler. Elevene tilbringer mange timer på skolen, og fortjener gode og inspirerende lokaler.

–Værøy opplever fraflytting, hva kan motvirke det? – Til tross for dette er Værøy fremdeles et livskraftig samfunn og et fantastisk sted å bo. Men vi må satse videre, være en ja-kommune som spiller på lag med de som vil skape arbeidsplasser, og være en tilrettelegger for de som vil etablere seg på øya. Det være seg innenfor nyetableringer i næringslivet, eller de som ønsker å bygge bolig, sier Berg Kristiansen.

Stabil strøm har gitt næringsutvikling –Lofotkraft er en god samfunnsbygger. De gjør tunge investeringer i god infrastruktur i regionen. Stabil strømleveranse har alt å si for øya vår,

–Alt ligger til rette for nytenkning når det gjelder arbeidsplasser, ettersom mye nå går over internett. Her er vi så heldige at Lofotkraft for få år tilbake la alle strømkabler og fiber fra Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Bredbånd i bakken. –Med den utbyggingen kan vi med rette si at sentralisering er gammeldags politikk. Teknologi, og den infrastrukturen Lofotkraft har sørget for i vår region, gjør det lettere enn noen gang å bo og arbeide der du helst vil, sier Susan Berg Kristiansen.

“Stabil strømleveranse har alt

å si for øya vår, og ikke minst for næringslivet her ute, sier Berg Kristiansen.

– Før var det ofte strømbrudd, og da kunne det gå dager før vi fikk strømmen tilbake. Det har vært mye dårlig vær etter at kabler ble lagt i bakken her på øya. Men det har faktisk ikke vært noen strømbrudd der årsaken har vært feil som har oppstått på Værøy. Folk registrerer dette, og det er mye snakk om hvordan det var før. Nå blir man nesten nostalgisk når man minnes tiden med stearinlys, brettspill, og fyr i ovnen. – Som ordfører ønsker jeg å berømme Polar Kraft som har utviklet et veldig flott konsept, nemlig Kraft til Idretten. Her kan vi som forbrukere inngå en strømavtale der 1 øre for hver kWh man bruker, går til det idrettslaget man velger å støtte. Det er av stor betydning for idrettslagene. For Værøy Idrettslag utgjør dette ca. 130 000 kr (2018) - et kjærkomment bidrag til det frivillige arbeidet som gjøres for våre barn og unge.

11-2019

lofotkrafta.no

ORDFØRERE OM FRAMTIDEN

ORDFØRER PÅ RØST (RØST SAMARBEIDSLISTE)

Elisabeth Mikalsen Tekst og foto: TORE BERNTSEN

idereføre ansvarlig styring av kommunen, og tilrettelegge for næringsutvikling og flere helårlige arbeidsplasser, slik at vi kan forhindre et stadig synkende folketall i kommunen. Det svarer Elisabeth Mikalsen, på spørsmålet om hva som blir viktigst for Røst de neste årene. Hun er ny i politikken, og ble ordfører etter at Røst Samarbeidsliste fikk flertall i kommunevalget. –Vi er en av Norges mest fiskeriavhengige kommuner. De siste årene har vi hatt nedgang i antall fiskere. Kvotene blir solgt ut av øya, samtidig som flere unge ønsker å bli fiskere. Men ungdommene har ikke råd til å kjøpe seg rettigheter, da kvotene er blitt for dyre. Her ønsker vi å se på muligheten for å opprette et eget fiskerifond, som skal hjelpe unge fiskere med finansiering til kjøp av rettigheter. Mikalsen mener sentrale myndigheter bør se på rammebetingelsene - og hun etterlyser bedre forståelse for hvor viktig fiskeri, skreien og tørrfisken er for samfunn som Røst. Hun har sett hva strukturering av fiskeriflåten gjør med små kystsamfunn. – Røst er helt avhengig av kystfisket. Det skaper helårsarbeidsplasser, som gir skatteinntekter, og gjør det mulig å opprettholde et levende samfunn. Kvotemeldingen, som Regjerningen nå har lagt fram, vil føre til en veldig vanskelig situasjon for små kystsamfunn som

lofotkrafta.no | 11-2019

oss. Det er dramatisk, og det hindrer rekruttering. Derfor er påvirkning av sentrale myndigheter en viktig jobb, sier Mikalsen. Norges-toppen i eksportverdi –Røst ligger helt i Norges-toppen når det gjelder verdiskaping og eksportverdi.

“Da Lofotkraft i 2011 la ny sjø-

kabel fra Mølnarodden, via Værøy, til Røst, ble det ikke bare mer stabil strømforsyning, Røst ble også den første kommunen i Norge med 100% fiberdekning.

Jeg skulle ønske vi lokalt fikk mer av den verdien. Men det går til «han stat». Selvfølgelig får vi noe tilbake, men jeg skulle ønsket vi satt igjen med en større andel, sier Mikalsen, som ser at utviklingen på Røst går feil vei. I siste folketelling hadde Røst 511 innbyggere. –Hva blir den største utfordringen i årene som kommer? –Kommuneøkonomien. Vi blir færre og færre, og da blir det en utfordring når vi får økonomisk støtte pr hode. Fortsetter denne trenden blir det vanskelig.

–Vi skal bygge et nytt oppvekstsenter, med nytt bibliotek, barnehage og skole. Dette vil legge føring for kommuneøkonomien i mange år. Gode oppvekstvilkår for barn og unge er viktig for bolyst og trivsel, så selv om dette er et stort løft for kommunen, så gjør vi det med glede, sier Mikalsen. Infrastruktur og næringsutvikling Da Lofotkraft i 2011 la ny sjøkabel fra Mølnarodden, via Værøy, til Røst, ble det ikke bare mer stabil strømforsyning, Røst ble også den første kommunen i Norge med 100% fiberdekning. –Det er en helt annen verden nå, sier Mikalsen. Både innbyggerne, kommunen og næringslivet er helt avhengig av stabil strømforsyning og raskt bredbånd. For kommunale tjenester som skole, teknisk, helse og omsorg, er fiberbredbånd veldig viktig, sier Mikalsen, som gleder seg til samarbeidet med de andre lofotkommunene i Lofotrådet. –Vi i Lofoten bør snakke med en stemme og jobbe i lag. Vi har mange av de samme utfordringene, som for eksempel fiskeri og rammebetingelser, sentralisering, reiseliv og samferdsel. Styrt reiseliv –Det er rom for å utvikle mer turisme på Røst, men jeg ønsker at vi skal ha styring. Det er ikke sikkert vi skal ha all type turisme hit, sier Mikalsen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Fylkesrådet i Nordland har gitt Røst kommune støtte til videreutvikling av opplevelsesnæring med fokus på reiseliv, kulturnæring, lokalhistorie og matkultur. –Vi må bygge på Røsts kvaliteter. Vi er et ekte og levende fiskevær, med en tørrfisknæring som har tusenårige tradisjoner. Vi har mye å by på, sier Mikalsen og lister opp; Skomvær fyr, mattradisjoner, gode lokale råvarer, et aktivt kulturliv, natur, kulturlandskap,

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

fiske, hav, sjøfugl, mye vær og vind, og stillhet. Rikt kulturliv –Røst har et rikt kulturliv, noe som er avgjørende både for bolyst og for å skape gode opplevelser for tilreisende, forteller Mikalsen. Hun vet hva hun snakker om. Hun er leder både for Røstkoret og for Lundefestivalen. I tillegg har hun vært med fra de første oppsetningene av Røsts egen tørrfiskopera, fortellingen om den

italienske adelsmannen Querini, som strandet på Røst i 1432. Operaoppsettingen har ved tre anledninger fått flere tusen mennesker til å besøke den lille øya ytterst i verden. Fiskarbonden og gründere –Jeg ser også et potensiale innenfor landbruk. Det er liv laga å være fiskarbonde på Røst, sier Mikalsen, som håper flere unge ser de naturgitte mulighetene som for eksempel å drive med kombinasjonen sau og fiske.

11-2019

lofotkrafta.no

FIBER I KOMMUNEN

Lofotkraft strekker fiberbredbånd til Vik, Haukland og Uttakleiv – Mange plasser tar bredbånd som en selvfølge. Vi har måttet kjempe. Lenge. Dette betyr alt for oss her på Uttakleiv, sier Eldar Stig Andersen. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ldar går fra grøft til gravemaskin, smiler, og viser traséen som skal graves for å føre fiber helt ut til havgapet på ytter-

sida. Uttakleiv er ei av Lofotens minste bygder. Ni hus med fastboende, og fire fritidsboliger. I 1989 bodde det 23 mennesker her – i dag 22. –Velvilje fra mange, intensiv og iherdig innsats fra Eldar mot instanser som kommunen, vegvesen og fylkesarkeolog, har gjort dette prosjektet mulig å gjennomføre, forteller Ole Kristian Mellingsæther i Lofotkraft bredbånd. Fiber til så få innbyggere er ingen selvfølge. –Kalkulasjon for utbygging tilsa et høyt tilskuddsbeløp på grunn av lavt antall innbyggere, forteller Mellingsæther. –Etter søknader og flere runder med kommunen, fikk vi til slutt tilskuddsmidler. Dette er ikke et prosjekt vi vil tjene penger på, men vi prøver å strekke ut en hjelpende hånd til grender som har problemer med å få høyhastighets internett fra også andre leverandører. –Vi er et kommersielt selskap som skal levere positive resultater på hvert prosjekt. Vi har derfor klare instrukser om å vurdere hver utbygging innenfor gitte rammer og kriterier. Vi har altså ingen muligheter for å levere fiber til områder hvis det ikke kan svare seg

lofotkrafta.no | 11-2019

økonomisk. Det gjør vi også her på Uttakleiv, men fordi vi benytter aksessfiber fra et annet prosjekt kan vi komme i mål med et såpass lavt antall kunder. –Statens Vegvesen og kommunen bestemte at vi skal få overta et rør gjennom tunnelen til Uttakleiv vederlagsfritt. Dette kommer også godt med i det økonomiske regnestykket, sier Mellingsæther. –Dette blir himmelen i forhold til det vi er vant med, smiler Ståle Cato Olsen. Han er leder i Uttakleiv Grendelag, og har egen gravemaskin. Det siste er helt avgjørende for at fiber til Uttakleiv ble mulig. –Egeninnsats fra de lokale som legger ned fibrene for oss til selvkost der det må graves, er en annen viktig faktor for at dette lar seg gjennomføre, forteller Mellingsæther. –Først måtte vi kjempe for å få mobildekning hit, så kjempet vi for 2G, og så lenge for 4G. Det fikk i mai i år, sier Eldar Andersen. Via Telenors kobbernett har internettnett-oppkoblingen nesten ikke vært mulig. –Det er dårlig kobber her, med mange skjøter, forteller Eldar. Når jeg har prøvd å laste opp på nett, står jeg fast, det går sakte, helt til jeg får feilmelding. Jeg har mange ganger pakket PCen og kjørt til Leknes for å finne et åpent nett. –Selv om vi er ei bygd ytterst ute, så er vi en del av verden. Vi skal jobbe, og da må vi være tilgjengelig på nett, sier Eldar. Han er selvstendig næringsdrivende innen regnskap og prosjektutvikling. –Jeg skal betale regninger, levere momsoppgaver, skatt og selvangivelse. Til nå har jeg gjort det på åpent nett på Leknes. Det er ikke bra, sier Eldar. Raske internett-linjer, med stor kapasitet, sammenliknes nå med annen

viktig infrastruktur som veier, fly, buss, vann og strøm. –Vårt oppdrag er å sikre god infrastruktur som gjør Lofoten til et godt sted å bo og å drive næring, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd. I 2005 etablerte Lofotkraft selskapet Lofotkraft Bredbånd, som skulle gi fibernett til Lofotværingene. Nå kan de se tilbake på en vellykket satsing, med cirka 7000 kunder idag. –Vi ser på utbyggingen av fiberbredbånd til Vik, Haukland og Uttakleiv som et samfunnsnyttig bidrag i et område der også 2/3/4G har vært og er svært dårlig, forteller Mellingsæther. Med fiber inn i husene er også Vik, Haukland og Uttakleiv rigget for velferdsteknologi, som i framtiden gjør at folk kan bo lenger hjemme. Oppfølging av syke og gamle kan skje via utstyr som er koblet til nettet. –Min mor er 90 år. Hun har trygghetsalarm. Folk ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det ønsker også kommunen, sier Eldar. Det er dyrt å ha folk boende på aldershjem. Det er to aktive bønder i bygda, med hundrevis av sau i fjellene. Med bredbånd, som gjør kameraovervåking av fjøset stabilt, kommer til de til å få en ny hverdag. –Særlig i lamminga er det viktig for bøndene å følge med, forteller Eldar. Fiberbredbånd føyer seg inn i rekken av viktige framskritt som har nådd Uttakleiv. Eldar lister opp noen hendelser som har hatt stor betydning: • Fram til oktober 1902 var det hest og kløv som gjaldt når man skulle på bygda - eller man måtte bruke sjøveien. • I oktober 1902 kunne man kjøre med hest og kjerre til og fra Uttakleiv.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

FIBER: Ole Kristian Mellingsæther i Lofotkraft Bredbånd på inspeksjon på Uttakleiv sammen med Eldar Stig Andersen (t.h) og Kurt Harald Hansen (t.v).

–Med kabler i bakken på Uttakleiv blir det bedre for kundene og enklere for oss. Vi slipper å reise til Uttakleiv, og kan prioritere feilretting andre steder, sier Pål Martinussen.

MASTER FJERNES STRØMKABLER I BAKKEN Samtidig som det nå legges fiber på Uttakleiv, benytter Lofotkraft anledningen til å ta ned luftnettet og legge dette i strømkabler i bakken. Ca. 25 stolper som tilhører Lofotkraft blir fjernet.

• I 1911 kom den første telefonsamtalen - en testsamtale fra Napp. • I 1947 åpnet bilveien rundt fjellet Veggen. • Strøm kom i 1951 - med linje over fjellet. • Tunellen åpnet den 2. oktober 1998. –De som bor nærmest fjellet Mannen har bare NRK 1, 2 og 3, sier Eldar. Selv bor han lengre mot nord, og er en av dem som i sin tid monterte parabol og fikk flere TV-kanaler. –Nå kommer alle til å kjøpe TVløsningen til Altibox, forteller Eldar. I den gamle grendeskolen skal grendelaget installere trådløst nett. Til glede for bygda, men også for Vestvågøy kommune, lag og foreninger, som bruker grendeskolen til møter og treff. Også turistene kommer til å nyte godt av bra nett på Uttakleiv. Grendelaget driver bobilplassen, der det skal settes opp et trådløst nett. 22 fastboende i Uttakleiv passer godt på den lille bygda. Det har de fått flere priser for: 2015: Vestvågøy kommunes miljøpris

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

GRAVER: Ståle Cato Olsen har gravemaskin, det er Eldar Stig Andersen og de andre i bygda glade for.

blant annet for god tilrettelegging av toaletter og søppelhåndtering for turister. 2017: Uttakleiv Grendelag fikk kulturlandskapsprisen Nordland, 2019: Landbruksminister Olaug Bollestad kom til bygda og delte ut den Nasjonale Kulturlandskapsprisen til Uttakleiv Grendelag.

–Uttakleiv ligger utsatt til. Det har ofte vært strømbrudd her på grunn av sterk vind. Fellesføring av fiber- og strømkabler i samme grøft er tidsbesparende og økonomisk smart. Derfor er dette fornuftig, og et riktig tidspunkt å grave ned kablene på, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. –Feilretting er kostbart. Beredskap er kostbart. Vi som nettselskap har plikt til å rette feil. En viktig del av vårt samfunnsoppdrag er å rykke ut og sørge for at folk så raskt som mulig får strøm i husene, sier Pål Martinussen. Når stormen treffer Lofoten, og strømmen går, blir det ofte flere og samtidige strømbrudd. Uttakleiv blir da ofte rammet. Senest i mars i år knakk fire stopler og folk ble strømløse.

11-2019

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær lofotkrafta.no

Lofotkommunene sammen om prosjektet “De grønne øyene” Prosjektet “De grønne øyene” skal utvikle løsninger som bidrar til å gjøre Lofoten til et lavutslippssamfunn. Elektriske og smarte digitale løsninger vil være våre viktigste verktøy. Målet er minst mulig utslipp av klimagasser i Lofoten, og samtidig å skape nye arbeidsplasser og muligheter her vi bor, sier Randi Lervik. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

un er prosjektleder i “De grønne øyene”, som eies av Lofotkraft Muligheter AS, et nytt selskap, heleid av Lofotkommunene gjennom Lofotkraft Holding AS. –Denne typen forretningsutvikling kan ikke være en del Lofotkraft AS. Nettselskapet er en monopolvirksomhet, som kun skal bygge og drifte strømnettet i Lofoten. Det vi gjør i prosjektet vil derfor ikke påvirke nettleieprisene, sier Arnt M Winther, adm.dir. Lofotkraft. Myndighetene har bestemt at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det betyr at vi skal

redusere utslippene våre med 80 – 95% målt fra 1990-nivå. Fossil energi må byttes ut med fornybar energi på så mange områder som mulig. Lervik trekker fram samferdsel og transport som et felt der utviklingen går stadig raskere, også i Lofoten: –Salget av elbiler har ikke tatt av i vår region ennå, men er økende. Vi mangler gode løsninger for lading. Det vil etter planen bedre seg i løpet av et par års tid, med investeringsstøtte fra Enova. Fly, busser og en kystflåte drevet på fornybar energi er lansert og under utprøving. Widerøe vil ha el-fly i rute fra 2025. Den første hybride fiskebåten er bygd og satt i drift, sier Lervik. –En viktig del av jobben blir dialog med næringsliv og offentlige virksom-

heter i Lofoten som er interessert i å elektrifisere mer av virksomheten sin, eller ønsker å tilby smarte elektriske løsninger til sine kunder. All omstilling og innovasjon krever investeringer. Vi skal alliere oss med kunnskaps- og innovasjons-miljøer som kan bidra til å finne de beste løsningene for Lofoten, sier Lervik. –Å gå over til fornybar energi med lite eller ingen utslipp av CO2, er selve nøkkelen for å lykkes med det som gjerne kalles det grønne skiftet. Skal Lofoten bli framtidas «grønne øyer», trenger vi å få med på laget både modige politikere, næringsliv og innbyggere som ser muligheter og tør å satse, sier Lervik.

Følg oss på Instagram og Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

@lofotkraft

fb.com/lofotkraft

lofotkrafta.no