Lofotkrafta nr. 8 - 2017 eMagasin by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 8 - 2017

Tørrfisk + Teknologi = God Framtid VÆRØY: Hos Brødrene Berg på Værøy kobles tradisjoner og erfaringer med ny teknologi. Hvorfor? Svaret er: Utvannet gryteklar tørrfisk.

Teknologisk velferd og omsorg

Erfaring og melkerobot

Automatiske strømmålere

Moderne hjemmetjeneste i Vågan

Kvalitetsmelk fra Vestvågøy

Utrullingen er i full gang

LEDER

Nå er Lofotkraft rigget for framtiden

årt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten, trygge hverdagen og investere i framtiden for befolkningen og næringslivet i Lofoten. 2017 har vært preget av flere utfordringer, og det liker vi! Lofotkraft har medarbeidere som er fleksible, ambisiøse, tenker nytt og vil forbedring. Vi har eiere som også er ambisiøse, og som tenker strategisk og har langsiktige og offensive perspektiver. Her kommer noen punkter som belyser om hvor viktig, mangfoldig og komplekst vårt samfunnsoppdrag er: Ny medeier 27.oktober 2017 var en historisk dag for Lofotkraft. Da vedtok en enstemmig ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft Holding AS en aksjekapitalforhøyelse (emisjon) i Lofotkraft AS, slik at KLP går inn som 15 %-eier ved siden av Lofotkraft Holding AS med 85%. –Myndighetene har sendt klare signaler om de ønsker større enheter i vår bransje i framtiden. Større enheter vil gi bedre rammevilkår. Lofotkraft ønsker å ta en offensiv posisjon. Lofotkraft er nå godt rigget for framtiden. (Se side 30-31).

lofotkrafta.no | 08-2017

Lofotkraft AS (nettselskapet) siden 2006. All kapital er blitt brukt til investeringer i og drift av strømnettet.

Adm. direktør i Lofotkraft

Digitalisering Lofotkraft selger ikke strøm. Lofotkraft er monopolist, og vi drifter og bygger ut strømnettet i Lofoten. Det er befolkningen og næringslivet som finansierer dette, gjennom betaling av nettleie. Derfor er det vår oppgave å bygge og drifte nettet så billig som mulig. Vi har en sterk forbedringskultur i Lofotkraft. Nå har vi satt i gang et digitalt skifte i organisasjonen, det betyr smartere prosesser, og mer effektiv og sikrere drift. (Se sidene 7, 8 og 9).

Utbygging Vi oppgraderer nå hovedlinjenettet fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Når det nye strømnettet står klart i 2022 har Lofotkraft investert over 1 milliard i strømnettet. 2017 har vært preget av historisk høy aktivitet (Se sidene 26, 27, 28 og 29). Fordi sikker strømforsyning er viktig for kommunene i Lofoten, har ikke eierkommunene tatt ut utbytte fra

Modernisering Norge står midt i den største moderniseringen av strømnettet på over 100 år. Lofotkraft ligger meget godt an i oppgradering av det mer enn 50 år gamle strømnettet i vår region. Nye strømmålere er en del av denne moderniseringen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at alle nettkundene i Norge skal ha automatiske strømmålere innen 1. januar 2019. Lofotkraft er i godt i gang med bytte av 16 000 nye strømmåler i Lofoten. (Se side 4, 5, 6 og siste siden).

Arnt M. Winther

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Lofotkraft i gang med å bytte 16 000 strømmålere i Lofoten. Første automatiske strømmåler i Lofoten ble montert på Leknes.

Vi skal gå fra nåler på en vegg til et heldigitalt system på skjermer, sier Eirik Storeide, leder operativ drift i Lofotkraft, og peker på veggen med et kart som viser tilstanden i strømnettet i Lofoten.

”Vårt mål er at restauranter en gang i framtiden skal selge utvannet tørrfisk fra forskjellige årganger, akkurat som vin.”

Den største utfordringen med å flytte hit er at det er ingenting å gjøre her! Bare jobbe, smiler Linda. Hun skapte sin egen, og nå også andres, arbeidsplass.

Vågan kommune har lenge ligget langt framme i bruk av ny digital teknologi. Et godt eksempel er hjemmetjenesten i Laukvik.

Første automatiske strømmåler montert

Tørrfisk, tradisjoner og ny teknologi

Skjerm erstatter nåler

Lindas millionbutikk

Erfaring og robot gir kvalitet Det lukter fjøs, gras og en søtlig eim av kumelk. Noen nysgjerrige kyr rauter velkommen. I hjørnet pumper en robot frisk melk.

Teknologisk velferd og omsorg

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

08-2017

lofotkrafta.no

AUTOMATISKE STRØMMÅLERE

Første automatiske strømmåler montert Lofotkraft er i gang med å bytte 16 000 strømmålere i Lofoten. Første automatiske strømmåler i Lofoten ble montert på Leknes. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no | 08-2017

På under 30 minutter ble gammel måler tatt ut og ny automatisk strømmåler satt inn. – Alt fungerte perfekt, sier montør Eirik Sømhovd i SmartService Norge. Allerede mens montøren var på plass hos kunde var kommunikasjonen mellom den automatiske strømmåleren i huset på Leknes og innsamlingssystemet koblet opp.

– Nå slipper vi å lese av strømmåleren, sier Roger Abrahamsen, som har bodd i huset på Leknes siden 1993. I sikringsskapet monterte Eirik Sømhovd ny måler og en antenne, som gjør det mulig å slippe å lese av måleren. Automatisk avlesning –Den nye automatiske strømmåleren registrerer kundens strømforbruk hver

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

NY MÅLER: – Nå slipper vi å lese av strømmåleren, sier Roger Abrahamsen, som har bodd i huset på Leknes siden 1993. Montør Eirik Sømhovd tok med seg den gamle måleren.

Ingen strålefare – De nye strømmålerne tilfredsstiller alle offentlige krav og ligger langt innenfor fastsatte grenseverdier, sier Finn-Magne Eines, prosjektleder for automatiske strømmålere i Lofotkraft. For å kommunisere mot alle målerne benyttes det nye frekvensbåndet fra 870,0 til 875,6 MHz, som EU har satt av til AMS-informasjon, hvor senderne får lov å sende med en effekt på opptil 0,5 W. En vanlig mobiltelefon kan sende med en effekt på inntil 2,0 W. Sikkerhet Den nye måleren gjør at Lofotkraft lettere kan oppdage og utbedre feil, sier Finn-Magne Eines i Lofotkraft. – I og med at Lofotkraft har kontakt med din nye automatiske strømmåler, kan vi se om det er feil oss deg, eventuelt hos naboen, eller om feilen har oppstått i ditt nabolag. I dag er vi ofte avhengig av at folk ringer og varsler at strømmen er borte, eller at de har mistanke om jordfeil hjemme hos seg. Med automatiske strømmålere kan vi raskere lokalisere feil, sette i gang tiltak, og eventuelt sende montører for å utbedre feilen.

time, og sender denne informasjonen én gang i døgnet til Lofotkraft. Du slipper dermed å lese av strømmåleren din hver måned. Dette vil gi forbrukerne bedre og mer riktig informasjon om strømforbruket, sier Siri Sund, kommunikasjon- og kundesjef i Lofotkraft, som understreker at strømmåleren ikke kan se hva strømmen i huset ditt blir brukt til.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Personvern – Lofotkraft er underlagt de samme strenge reglene som bankene når det gjelder personvern og sikkerhet. All informasjon sendes ved bruk av unike krypteringsnøkler. Og ingen utenforstående har tilgang til dataene, sier Siri Sund.

Ny prismodell for nettleie tidligst i 2021. Lofotkraft selger ikke strøm, det kjøper man hos en kraftleverandør. Lofotkraft drifter strømnettet i Lofoten. –Vi får mange spørsmål om det blir dyrere å for eksempel lage middag og vaske klær når kundene nå får automatisk måler. Svaret er nei – man beholder den samme typen nettleietariff som man har i dag. Forts. neste side ➤

08-2017

lofotkrafta.no

AUTOMATISKE STRØMMÅLERE

Først fra 2021 vil det komme endringer, sier Sund. I NVE sitt forslag til ny tariffmodell ligger det at hver kunde skal ha en nettleieavtale som er tilpasset hvor mye strøm hun eller han vil bruke om gangen. Ordningen minner om et mobilabonnement med en viss datamengde inkludert, og der det er mulig å betale for å bruke mer data. Du får altså strømmen du trenger, men du må betale høyere nettleie for samtidig forbruk som overstiger avtalt abonnement. Ordningen trer altså ikke i kraft før 2021, så vi har god tid på å forberede både kundene og oss selv på den nye modellen, sier Sund. Hvorfor kommer en ny prismodell? –Politikerne ønsker større elektrifisering av samfunnet. Da vil det samlede strømforbruket gå opp. Samtidig tar vi i bruk stadig mer utstyr som belaster strømnettet mye på kort tid. Et viktig mål både for myndighetene, og for nettselskapene, er derfor å få ned effekttoppene. Effekttopp er den korte tiden på døgnet vi alle tilsammen be-

laster strømnettet mest, forklarer Sund i Lofotkraft. Effekttoppene er typisk på dagtid mellom klokken 8 - 10 og 16-18. Makskapasiteten i strømnettet er dimensjonert ut i fra det høyeste effektuttaket i året. Bruker vi samlet mer enn dette, blir det rett og slett mørkt.

NYE MÅLERE: Siri Sund, kommunikasjon- og kundesjef i Lofotkraft Strømnettet må altså dimensjoneres for denne ene dagen med sprengkulde, typisk en dag i januar, da mange i Norge varmer opp husene sine for fullt. Da er det kanskje ikke så smart å lade elbiler,

starte vaskemaskin og skru på induksjonsovnen samtidig? På sikt kan derfor pris bli et virkemiddel for å få forbrukerne til å fordele strømforbruket bedre, sier Sund. –Kan man ikke bare fylle på med mer elektrisitet, Norge har nok vannkraft? –Dette handler om kapasiteten i strømnettet. Linjene er bygget for en maks kapasitet. Jo større kapasitetsbehov, jo større investeringer må nettselskapene gjøre i nytt nett - og jo dyrere blir nettleia. Så det er i alles interesse at effekttoppene blir jevnet ut. Utfordringen blir å finne ut hvordan man kan oppnå dette, sier Sund. –Hvem betaler for den nye måleren? – Myndigheten har bestemt at kostnaden for monteringen og den nye strømmåleren skal inngå i nettleien, sier Sund. Du vil altså ikke få en faktura for bytting av strømmåler. Vi regner med at nettleia vil øke med 300 – 350 kroner i året, i ca. 10 år, sier Sund, som følge av nye automatiske målere.

FRAM TIL AUGUST 2018 skal det byttes 16.000 målere i Lofoten • • • • • •

Vågan oktober 2017 – juli 2018 Vestvågøy oktober 2017 - august 2018 Moskenes desember 2017 - februar 2018 Flakstad mars-mai 2018 Røst mai-juni 2018 Værøy mai-juni 2018

på SMS dagen før måleren skal byttes. Dersom måleren er på utsiden av bygningen, eller i felles oppgang, trenger du ikke være til stede når selve målerbyttet skjer. Dersom montøren må inn i boligen, skal vedkommende vise gyldig ID-kort. Det må være en voksen over 16 år til stede for at montøren skal kunne gå inn.

Slik gjør vi det

Bakgrunn

Først sender Lofotkraft deg et brev med informasjon om den nye måleren. Ca. 14 dager før målerbyttet vil du motta et bookingbrev fra SmartService Norge. Det er de som skal installere den nye strømmåleren hos deg. SmartService Norge avtaler tidspunkt for målerbyttet med deg, og du vil motta påminnelse om målerbyttet

Det er myndighetene som har bestemt at alle strømmålere skal byttes ut med nye automatiske strømmålere, forteller Arnt M. Winther administrerende direktør i Lofotkraft.

lofotkrafta.no | 08-2017

–Dette er den største moderniseringen av strømnettet i Norge på over 100 år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bestemt at alle strømnettkundene

i Norge skal ha automatiske strømmålere innen 1. Januar 2019. –Hele strømnettet i Norge skal moderniseres, og vi i Lofotkraft er tidlig ute og ligger godt an. Vi oppgraderer nå strømnettet i hele Lofoten, fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. –Med automatiske strømmålere får vi et sikrere og mer fleksibelt strømnett, og behovet for fremtidige utbygginger av nettet reduseres. De nye strømmålerne gjør det også lettere å drive feilsøking og feilretting. Det betyr en mer effektiv drift av strømnettet, som igjen kommer våre kunder til gode, sier Winther.

Les mer på: ams.lofotkraft.no

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Skjerm erstatter nåler Vi skal gå fra nåler på en vegg til et heldigitalt system på skjermer, sier Eirik Storeide, leder operativ drift i Lofotkraft, og peker på veggen med et kart som viser tilstanden i strømnettet i Lofoten. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

et nye driftstøttesystemet vil gi oss rask oversikt over feil, slik at vi på en effektiv måte kan få tilbake normal strømforsyning. Systemet skal erstatte to systemer Lofotkraft bruker i dag, og er den viktigste delen av den totale digitaliseringsstrategien selskapet gjennomfører nå. Brudd i strømnettet kan oppstå av flere årsaker, for eksempel at noen graver over en kabel. Da skjer det en kortslutning, og en effektbryter i trafostasjonen blir slått ut. Strømmen blir borte. Da går det en varsling til vakthavende på driftssentralen. –Det nye driftssystemet vil generere digitale kart og diagrambaserte løsninger. Det blir dermed lettere for vakthavende å ta valg, når man overvåker både planlagte og ikke planlagte strømbrudd. Det vil også gjøre det lettere å treffe de rette beslutningene om

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

hvilke tiltak som må settes inn for å få strømmen tilbake, sier Storeide. Feil som meldes inn av kunder, legges direkte inn i det nye systemet som driftssentralen bruker i overvåkningen av nettet. Varsling til kunder vil skje raskere. –Det blir enklere å sende ut SMSvarsel. Og på lofotkraft.no vil kunder kunne gå inn på et sanntidskart og se tilstanden i strømnettet, forteller Storeide. –I lavspentnettet, det vil si i nettstasjon som står i nærheten av folks hus, har vi i dag ikke en automatisk varsling dersom feil oppstår. Ofte blir vi varslet av kunder som sier at de ikke har strøm, sier Storeide. Myndigheten har bestemt at Lofotkraft, og alle andre nettselskap i Norge, innen 2019 skal ha montert nye automatiske strømmåler hos sine kunder. –Det nye driftssystemet er forbe-

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

redt til å ta inn informasjon fra de nye automatiske strømmålerne. Det betyr at vi da kan se helt ned på kundenivå om kunden har strøm eller ikke. Da kan vi lettere lokalisere og rette feil, sier Storeide. Dette vil komme kundene til gode i form av kortere avbrudd. Lofotkraft er i gang med en betydelig utbedring og nybygging av strømnettet i Lofoten. –Det betyr færre feil i framtiden. Dermed blir det nye systemet ekstra viktig, sier Storeide, fordi menneskene som jobber på driftssentralen kommer til å få mindre trening i å håndtere strømbrudd. Da blir et godt system ekstra viktig. Nybygging og oppgradering av strømnettet i hele Lofoten, fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy og fram til Solbjørn i Flakstad betyr mange planlagte strømbrudd i årene som kommer. Det er forskriftsmessig bestemt at slike utkoblinger skal styres fra Lofotkrafts driftssentral i Svolvær. –Det nye systemet gjør det enkelt for oss å kjøre simuleringer. Hvis vi for eksempel skal gjøre planlagte utbedringer i et område, kan vi enkelt se konsekvensene av utkoblingen på forhånd. Dermed kan vi legge opp arbeidet på en mest mulig effektiv måte, og sånn at færrest mulig kunder blir berørt, sier Storeide. Selv med store forbedringer i strømnettet kommer feil til å oppstå. Vær og vind, og slitasje på strømnettet, kommer til å gi linje- og kabelfeil også i framtiden. Dersom kunder er uten strøm blir Lofotkraft, som alle andre nettselskap i Norge, pålagt et gebyr av myndighetene for hvert minutt og time som går uten at kunden får strømmen tilbake. Slike reguleringer er laget for å straffe Lofotkraft dersom de ikke har systemer og rutiner for å forebygge strømbrudd, og dersom de ikke gjør tiltak som sikrer raskt tilkobling av strømmen igjen etter et brudd. –Det nye systemet gjør det lettere å prioritere hvem som skal få tilbake strømmen først, slik at færrest mulig kunder blir berørt, og slik at gebyrene til Lofotkraft blir så lave som mulig, sier Storeide. 7

DIGITALISERING

Digitalisering handler om smartere måter å jobbe på Mange tror at digitalisering handler om nye systemer, og det gjør det, men smartere programmer skal først og fremst føre til smartere prosesser, sier Julie Nilssen, som jobber med digitalisering og automatisering i Lofotkraft. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

un er utdannet dataingeniør og bedriftsøkonom, og har jobbet for Lofotkraft Bredbånd siden 2005. Nå er Julie Nilssen hentet inn for å se helhetlig på digitalisering og automatisering av prosesser i Lofotkraft. For tiden jobbes det med nytt saksbehandlings- og arbeidsordresystem som skal sy sammen ressurser innenfor planlegge-, drifte- og bygge nett, på en ny måte. –Vi ønsket å se om dette kunne integreres mot øvrige programmer som benyttes i selskapet, og om det samtidig kunne løse andre utfordringer vi sto overfor. –Lofotkraft er såpass framoverlent at vi er med på å skape helt nye løsninger sammen med våre leverandører, forteller Nilssen. Det nye programmet Powel UtilityFlow, som de ansatte i Lofotkraft nå skal begynne å bruke, er utviklet i samarbeid med Powel, et IT-selskap i Trøndelag.   –Dette har vært et pilot- og utviklingsprosjekt, forteller Nilssen. –Det er interessant å være med å lage et program fra starten av. Det betyr at vi slipper å tilpasse oss et program, og at programmet må tilpasses våre behov. Da kan vi være med å sette standarden, samtidig som vi må tenke nytt, sier Nilssen.

lofotkrafta.no | 08-2017

–Min jobb er stille spørsmål, tenke helhet og lete etter nye måter å jobbe på, slik at vi kjører prosessene i Lofotkraft smartere og mer effektivt, forteller Nilssen. –Vår leverandør Powel driver med programmering, og våre ingeniører driver med prosjektering, og i midten sitter jeg og sørger for at begge parter forstår hverandre i utviklingsprosessen. Sammen lager vi et system som forbedrer prosessflyten hos Lofotkraft. –Dette er et godt eksempel på at digitalisering oftest ikke er et rent ITprosjekt, der man kun innfører et nytt system. Digitalisering går ut på å gjøre ting mer effektivt og skape bedre flyt mellom systemer – da får man effekt også i arbeidsprosessene, forteller Nilssen.  –Til nå har vi jobbet mye på forskjellige lokale installasjoner, som krever kapasitet for installasjon og vedlikehold på lokale servere. Slik er det i mange bedrifter. Nå som Lofotkraft tar programmer og arbeidsprosesser opp i nettskyen, har muligheten for integrasjoner mellom systemer skutt fart, sier Nilssen. –Med gode systemer blir man mindre sårbar for menneskelig svikt. Integrasjon mellom programmer gjør også at våre ansatte slipper å legge inn informasjon manuelt flere steder, noe

som vil minske risikoen for feil. Den største gevinsten er at det har blitt bedre flyt mellom prosessene. Mange av Lofotkrafts prosjekter involverer flere faggrupper. –Hvis vi for eksempel skal bygge en ny linje inn til et hyttefelt, vil det involvere mange ledd i vår organisasjon; kundesenter, prosjektingeniører, arbeidsledere og montører, forteller Nilssen. Det nye saksbehandlings- og arbeidsordresystemet gjør at alle kan jobbe sammen, i samme program. For Lofotkraft er også dokumentasjon viktig, og med et helhetlig program vil også dette ivaretas på en ny måte. Ordet digitalisering har blitt et hett ord i næringslivet de siste årene. Fokuset på dette har økt, selv om Norge i realiteten har drevet med digitalisering av samfunnet i mange år. Det handler nok mye om at tilgangen på høyhastighets internett har økt betydelig, takket være fiberutbyggingen i Norge de siste 10-15 år. Jo bedre kapasitet på nettet, jo flere muligheter for kommunikasjon. Dette fører til at flere programmer flyttes ut i «skyen», og at nye muligheter åpner seg etter hvert som programmer kommer på plattformer som lettere kan snakke sammen.

–Vi lever i en tid hvor folk ønsker å ha tilgang til alt hele tiden. Vi er digitale på mobile enheter - alltid, sier Nilssen. Da må vi sørge for at arbeidsverktøyene også er det. –Det gamle systemet fungerte dårlig på mobile enheter. Det nye programmet fungerer godt på alle enheter, også

på smarttelefon. Nå kan en montør i felt bruke programmet hele tiden via en app. –Poenget med digitalisering er ikke å kvitte seg med de menneskelige ressursene, men å effektivisere prosesser. Hvorfor skal en person bruke tid på å føre data inn i tre ulike systemer, når vi

kan lage ett system som integrerer flere oppgaver? Prosjektingeniør skal prosjektere, og montører skal montere. Så skal vi lage systemer og programmer som gjør at prosessen blir mest mulig effektiv for alle, sier Julie Nilssen.

DIGITALISERING: Julie Nilssen, ansvarlig for digitalisering og automatisering i Lofotkraft

08-2017

lofotkrafta.no

A DIGIT

KUS PÅ FO

RIN E S I L A DIGIT N

MERKEVAREN DIGITALISERING LOFOTEN

I LO FOT

Erfaring og robot gir FJØSKONTORET: Med ett blikk på PC-en ser Halvorsen at alt er rolig og normalt i fjøset.

Det lukter fjøs, gras og en søtlig eim av kumelk. Noen nysgjerrige kyr rauter velkommen. I hjørnet pumper en robot frisk melk. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

ette er heimgården min. Min bestefar startet her i 1946. Mine foreldre hadde også melkekyr, og jeg tok over i 1995. Da var jeg 24 år. – Jeg er glad jeg slapp til så tidlig. Jeg var ung, hadde pågangsmot og ikke så mye vett, smiler Leif Kåre Halvorsen (47). Han satset og har bygget to nye fjøs - og har alltid ambisjoner om å gjøre forbedringer og å utvide. Men aller viktigst er kvalitet. – En bonde er jo glad i dyra og jorda, sier Leif Kåre, men det er kanskje først og fremst interessen for maskiner og utstyr som vekker neste generasjon. – I gamle dager var det traktoren som var det mest spennende for oss

lofotkrafta.no | 08-2017

ungdommer, forteller Leif Kåre. Etterhvert har mer avansert teknologi kommet inn i fjøset på Rise på Vestvågøy. I fjøset står en melkerobot, som i snitt melker Halvorsens 40-50 melkekyr tre ganger i døgnet. I det moderne fjøset går dyra fritt rundt, de spiser når de er sultne og vasker seg sjøl. I hjørnet står noe som ser ut som en del av en vaskehall for biler. Kua gnir seg inntil store koster som går rundt og rundt. Dyra blir reine, og får også en god massasje. I det andre hjørnet står ”maskinbonden”. I snitt tre ganger i døgnet går kua til roboten for å bli melket. – Hvorfor går kua til roboten av seg selv? – De er smarte og lærer fort, sier Leif Kåre. Det handler om mat. Ved roboten får dyra også kraftfôr.

Hver ku er merket med en datachip. Når kua prøver å komme inn til kraftfôret åpner porten seg, og dyret tar plass i en bås. Samtidig som kua begynner å spise, starter roboten. Roboten føler seg fram og vasker spenene før den kobler på slangene med sugekoppene og starter pumpemaskin som melker kua. Kua kommer ikke bare fordi det er mat, det er også godt å bli melket. Noen dyr prøver å lure roboten. De vil ha mer kraftfôr. Men maskinen lar seg ikke lure. Dersom det har gått for kort tid siden kua ble melket, åpnes ikke porten - og kua må prøve igjen senere. På Vestvågøy er det tre melkebønder som har installert melkerobot. Rundt nyttår i 1994 ble flere av fjøsene på Rise tatt av en orkan. Strømmen var borte lenge.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

kvalitet MELKER: Med robot i fjøset og iPhone i hånda er hverdagen for bonde Leif Kåre Halvorsen og dyra mye lettere enn før.

– Da kjøpte vi vårt første aggregat, som vi koblet på traktoren, forteller Halvorsen. Tidlig på 2000-tallet kjøpte han sin første 50 kilowatts-generator. – I vår kjøpte jeg en ny 150 kilowattsgenerator. Den er koblet til strømmen. Dersom strømmen går, slår generatoren seg på automatisk, og produksjonen kan fortsette uten opphold. – Strømnettet har blitt bedre de siste årene. Jeg merker at Lofotkraft utbedrer linjenettet. Jeg synes ikke det er like mye strømbrudd som tidligere. Men vi bor jo i et værutsatt område, så det kommer til å skje strømbrudd igjen. Og da må jeg sikre drifta og dyra. Derfor har jeg generator. Før robotens tid måtte bonden gå i fjøset og fôre og melke dyra minst to ganger hver dag. – Jeg sparer 1-1,5 timer arbeid hver morgen og hver kveld, forteller Halvorsen. Det er klart det er lettere

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

å være bonde nå enn tidligere. – Nå kan gjøre andre ting på gården mens roboten jobber. Jeg ser også på roboten som en investering i kvalitet og for framtida. Hver tredje dag kommer Tine og henter melk fra gården på Rise. Tine har strenge kvalitetskrav. I mer enn 20 år har Leif Kåre Halvorsen levert feilfri melk til Tine. Han har fått flere utmerkelser. Utmerkelsen ”Elitemelk fra Tine” betyr at Halvorsen har levert topp kvalitetsmelk innenfor de strengeste kravene i samtlige måneder gjennom hele året – i 20 år! Melken måles på bakterietall og frie fettsyrer, og det skal ikke være medisinrester i melken. Bonden får også ekstra betalt for melka om fettprosent og proteininnhold er godt. I det moderne fjøset er det også en automatisk fôrmaskin som henter og fordeler graset langs gjerdet der kyrne spiser.

På nettbrett og telefon har Leif Kåre en app, som registrer alt som skjer i fjøset. Hvert individ og antall liter melk som melkes registreres. – Dersom det er noe unormalt får jeg en tekstmelding og et varsel. Da går jeg og sjekker, og retter eventuelle feil. Det er også webkamera i fjøset. Det betyr at uansett hvor Leif Kåre er, kan han se og følge dyra i fjøset på mobilen sin. Leif Kåre Halvorsen er en av stadig færre melkebønder i Norge. De siste fem årene har 1 av 5 har melkebønder gitt seg. Nå er det rundt 10 000 melkeprodusenter igjen i Norge. Leif Kåre har en ansatt på gården, og har allerede begynt å forberede sønnen på 18 år at han skal ta over. – Akkurat som meg, skal han Tobias få muligheten til å komme i gang som ung, sier Leif Kåre. Og alt ligger til rette; gården er allerede rigget for framtiden!

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

Sikker strøm – sikker framtid Da Lofotkraft la ny sjøkabel hit til Værøy kunne vi endelig satse for framtiden. Vi investerte 200 millioner i nytt fryseanlegg og produksjonsfabrikk, sier Arne Mathisen (51), daglig leder i Lofoten Viking. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

dag er Værøy Nordlands største fiskerikommune, og Norges syvende største fiskerikommune, målt i mengden fisk som produseres. – Hadde ikke Lofotkraft lagt ny sjøkabel, er det ikke godt å si hvordan samfunnet her på Værøy hadde vært i dag, sier Arne Mathisen.

SIKKER STRØM: Arne Mathisen, daglig leder i Lofoten Viking. Lofoten Viking omsetter for 800 millioner kroner i året, og produserer årlig mellom 60 og 100.000.000 kg i pelagisk fisk, som sild, makrell, i tillegg kommer

Tall i nettskyen Her er det ikke noe papir. Her er alt elektronisk. Både systemet vi jobber på, og alle data vi lagrer, ligger i skyen, sier Roger Eliassen og peker på pcen. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

oger Eliassen (54) er regnskapsansvarlig i Lofoten Viking. En vanlig dag på jobben handler om bilag, remittering, avstemning, betale fakturaer, ordne med lønn og avstemming av kunder og leverandører.

lofotkrafta.no | 08-2017

– I tillegg bistår jeg på teknisk inne på produksjon, når det er behov, forteller Eliassen. Lofoten Viking er en del av Nergaardkonsernet, som har sentraladministrasjonen i Tromsø. – Det er klart det er en ny verden. Nå har både konsernet, administrasjon og revisor elektronisk tilgang, fra hvor som helst og når som helst, sier Eliassen, som jobber tre dager i uka hos Lofoten Viking og to dager fra hjemmekontoret på Værøy. Utenfor huset har han et stort aggregat som han har brukt mye - for lenge siden. – Da den nye sjøkabelen kom til øya i 2011 var det på en måte ny tidsregning.

lodde, hvitfisk, ferskfisk, tørrfisk frossenfisk som blåkveite, torsk, sei og hyse. Topp kvalitet krever hurtig innfrysing. Det krever mye strøm.

Før det gikk strømmen ofte, særlig på høsten og vinteren. Med strømmen kom også fiber. – Før hadde jeg store problemer med internett. Relacom var hos oss stadig vekk for å fikse internett-linjen, men problemet ble først løst da vi fikk fiber fra Lofotkraft Bredbånd. Som mange andre på Værøy har Eliassen fiber i bakken og rett inn i huset. – Etter at vi fikk fiber ble jeg overrasket hver gang Relacom kom med fergen og ikke kom innom oss for å fikse nettet, ler Eliassen. Han har kontor med utsikt rett ned på havna der fiskebåtene losser verdiene inn i produksjonshallen. Lofoten Viking driver både med hvitfisk- og pelagiskproduksjon. – Alt vi gjør og fører av regnskap

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

US PÅ OK F – Vi valgte å bygge 12 frysetunneler.

det ingen rolle om leverandørenes Vi starter dem etter behov. De drar mye ekspert sitter på Vestlandet eller i utlandet. strøm, smiler Mathisen. – Vi må ha de beste teknologiske Lofoten Viking er Lofotkraft største løsningene. Det er viktig for oss at kunde. Før Lofotkraft la ny sjøkabel E til Værøy var strømnettet på øyaI helt L O F O Tekspertene har online tilgang vårt produksjonssystem. Vi driver på en øy langt sprengt. ut i havet. Derfor er det ikke – Folk fikk jo ikke engang lov å enkelt å få eksperter hit, raskt. bygge en ny garasje her, forteller P Å S Via nettet kan våre Mathisen. KU FO leverandører gjøre Store volum og store verdier feilretting og krever at Lofoten Viking optimalisering av til en hver tid har systemet og prooptimal produkduksjonslinjen, sjon. Det handler om E forteller Arne Mathisen hastighet og kvalitet. I LO FOT Derfor er stabil og sikNår makrellen og silda ker strøm og raskt fiber helt kommer inn i enorme avgjørende for Lofoten Viking, mengder, går produksjonen for fullt. og hele øysamfunnet. 70 000 kilo råstoff sendes gjennom det Makrellen farer lynraskt gjennom høyteknologiske systemet hver time. maskinene, blir sortert og pakket i esker. Internett via rask fiber, og fiber internt i fabrikken, gjør at overvåkning av Nå haster det. Fisken skal fryses fort. Hver eske blir stemplet med en strekproduksjonen skjer via webkamera kode - som scannes. For hver bevegelse og digitalt. Både produksjonslinjen og på esken går det et trådløst signal som fryselageret kan fjernstyres. Da spiller

rapporterer til systemet hvor fisken er akkurat nå. Først inn på hurtigfrysen, så videre til fryselagret, etter noen dager ombord i båt og ut i verden. – Før Putin og amerikanerne begynte å krangle, var Russland vårt største markedet. 40-50 % av vår sildeproduksjon gikk til Russland. Nå er Asia og Europa størst, forteller Mathisen. Havets ressurser har utløst betydelige investeringer på Værøy de siste årene, både fra private innenfor fiskeri, og fra det offentlige. For noen år siden ble det bygget ny havn for 130 millioner. I den nye nasjonale transportplanen er det satt av nye 400 millioner til utbedring av Værøy havn. Lofoten Viking er en del av Nergaard konsernet, Nergaard eier 52 %. Arne Mathisen eier 22 %. Lorentz Hardy 22 %. – Hos oss har vi cirka 60 årsverk. Vi har gjort et overslag, og du kan si at Lofoten Viking direkte og indirekte utbetaler 35 millioner i lønn til folk på Værøy, sier Arne Mathisen.

blir det kontinuerlig tatt backup av, og det ligger på servere helt andre steder enn her på øya. I gamle dager lå alt her lokalt. Da kunne jo mye gå tapt om noe gikk galt. Nå er det mer betryggende på flere måter. Selvsagt på den måten at data ikke går tapt, men systemet gir meg og flere andre også mulighet til å jobbe hvor som helst og når som helst. Innenfor regnskap og rapportering for næringslivet har det vært mange store teknologiske steg de siste 20 årene. – Den aller største endringen i min jobb var nok da vi fikk Altinn på nittitallet. Da fikk vi mulighet til å sende inn alle rapporter, mva og regnskap, via internett, sier Eliassen. I 1988 kjøpte han sin første PC. En IBM-modell med 30 Mb harddisk. – Den var helt unik og i toppklasse.

fortsetter: – Jeg tror jeg hadde den i 4-5 år. Jeg vet ikke hvor lenge han jeg kjøpte den av trodde at jeg skulle leve.

ERI S I L A IT

DIG

RI E S I L A DIGIT

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

TRYGT: Takket være online regnskapsløsningen og lagring, og fiber fra Lofotkraft bredbånd, er all jobb Roger Eliassen gjør i nettskyen og ikke bare lokalt på en datamaskin på Værøy. Jeg tror den kostet 54.000 kroner. – Han jeg kjøpte den av sa: Her har du en maskin ut din levetid, ler Eliassen, og

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

Tørrfisk, tradisjoner og ny teknologi Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

”Vårt mål er at restauranter en gang i framtiden skal selge utvannet tørrfisk fra forskjellige årganger, akkurat som vin.” Rolf Jarle Andreassen, Brødrene Berg, Værøy

lofotkrafta.no | 08-2017

undretusener av tørrfisk ligger i stabler. En mann står under et lys og vurderer, lukter og veier hver eneste tørket skrei. Akkurat slik lofotværingene har gjort i flere hundre år. Men noe nytt skjer. Hos Brødrene Berg på Værøy kobles tradisjoner og erfaringer med ny teknologi. Hvorfor? Svaret er: Utvannet gryteklar tørrfisk. – Vi har lyktes med lutefisk. Nå ser vi muligheten til å gjøre også utvannet tørrfisk til et gryteklart produkt av ypperste kvalitet, sier Rolf Jarle Andreas-

sen, og kobler seg på datasystemet som har automatisk logging av det som skjer inne på tørrfisklagret. Det handler om å optimalisere kvalitet og gjøre den tradisjonsrike næringen klar for framtida. Rolf Jarle Andreassen (56) er tørrfiskvraker hos Brødrene Berg, og han har også ansvaret for salg av tørrfisk. Han er gift med Kirsti Line, datter av Einar, en av brødrene Berg som startet Brødrene Berg. Einar Berg døde i 2003. For tre år siden startet prosjektet ”Optimalt inntak og lagring av tørr-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

IS L A T I DIG

I LO FOT

KUS PÅ FO

DIG

ERI S I L A IT I LO FOT

fisk”, et samarbeid mellom tørrfisk-produsenter, NOMIFA og SINTEF, med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond og Innovasjon Norge. Brødrene Berg AS var prosjektleder. Seks andre tørrfiskprodusenter i Lofoten og Vesterålen, og en spesialist på kuldeteknikk, var med i prosjektet. Oppdrag: Hvordan oppnå best mulig kvalitet fra båt og hjell, fram til utvannet tørrfisk, som er klar til å tilberedes som førsteklasses mat? Noe av hemmeligheten kan ligge i ettertørking. Hva skjer med tørrfisken når den er tatt inn om våren og ligger på

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

lager hos Brødrene Berg? – Noen hemmeligheter må vi ha, smiler Rolf Jarle. Men det er ikke tvil om at det handler om lys, mørke, temperatur og luftfuktighet. Inne på det mørklagte tørrfisklageret går vifter, satt opp i en spesiell vinkel mot tørrfisken som ligger stablet fra gulv til tak. – Gjennom datasystemet ser vi alt som skjer i anlegget; fuktighet inn og fuktighet ut, bruk av ventiler og strømforbruk. Dette blir logget, slik kan vi lære av erfaringene, og få en optimal produksjon.

– Tørrfisk på hjell skal ha det meste av vær og vind som vi kan ha i Lofoten, sier Andreassen. – Ikke for kaldt, og ikke for varmt, men sol, vind, snø og regn i en salig blanding. En kald mai med vind fra nordøst er drømmevær for oss. Været og tørken i denne perioden kan vi ikke kontrollere, men når fisken er kommet i hus kan vi overta styringen. I år mener jeg at tørken har vært nær det optimale. – Vi har full kontroll på råstoffet, hele veien fra hav til bord. Forts. ➤

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

I prosjektet ”optimalt inntak og lagring av tørrfisk” ble hver eneste fisk merket med et nummer før den ble hengt, sier Andreassen. Etter inntak ble vekten kontrollert to tre ganger før den ble sortert. – Nå eksperimenterer vi med hvor lenge fisken skal henge på hjell. Vi opererer med tre inntak; tidlig, normalt og seint. Det året vi testet viste det seg at den tidlige innhøstingen var den beste, men dette varierer fra år til år. Hos Brødrene Berg ser de for seg at de kommer til å selge årganger av tørrfisk, basert på fiskens opprinnelige kvalitet, tørking, ettertørking og modning. – Akkurat som en vin, sier Rolf Jarle. Det handler om årgang og lagring. Vår framtid ligger i kvalitet og i et differensiert marked, der vi oppnår fortjent pris på en unik vare. Vi tror Norge kan bli et stort marked. Han vet hva han snakker om. Brødrene Berg står for ca. 20 prosent av all lutefisk som spises i Norge. – Så nå skal tørrfiskprodusenten bli som vinbonden? – Ja, vi skal gjøre utvannet tørrfisk

TØRRFISK LAGER: Jarle Berg og Rolf Jarle Andreassen sjekker kvaliteten på årets tørrfisk. til et gryteklart produkt. Vårt mål er at restauranter en gang i framtiden skal selge utvannet tørrfisk fra forskjellige årganger, akkurat som vin. På Værøy tas tørrfisken inn i slutten av mai, og ettertørkes inne. Kontroll på de enorme verdiene på tørrfisklager krever

også sikker og stabil strøm. Det var tradisjonelt ingen selvfølge på Værøy. Men siden i 2011 har det vært en ny tid, da Lofotkraft la ny sjøkabel med strøm og fiber, fra Solbjørn til Værøy og Røst. – Jeg husker gamledager, når kulingen kom med snø. Da gikk strømmen.

Jeg liker meg best på havet! Jarle Berg (77), den yngste av de to brødrene som startet Brødrene Berg, er nå pensjonist. Men han er innom kontoret på Værøy stort sett hver dag. – Men jeg har ikke noe med daglig drift å gjøre. Jeg liker meg best på havet. 10-11 år ung var han alene på en av farens seinotbåter, der var han sleper. Siden har livet vært havet. Eller omvendt. Nå er det hans egne sønner, Trond og Børre, som er fiskere og som også står som hovedeiere av Brødrene Berg AS. Gjennom Jarle Bergs’s Sønner AS eier de 71.38 % av aksjene i Brødrene Berg AS. Selv om han er pensjonist gleder

lofotkrafta.no | 08-2017

han seg til Lofotfisket. – I år var jeg ikke så hissig. Han er beskjeden, 77-åringen. Fakta er at han var på havet alene i sjarken og dro opp 22 tonn på juksa under årets lofotfiske. – Hva er hemmeligheten bak det faktum at 20 % av all lutefisk som spises i Norge kommer fra Brødrene Berg?

Jarle Berg (77)

Jarle Berg har fire svar: – Vi har alltid vært opptatt av å ha jevn, og god kvalitet, fra hav til bord. – Vi har full kontroll – fordi vi fisker mesteparten av råstoffet selv.

– Værøy, og Røst, har de beste værforhold for å tørke fisk. – Værøy har nå stabil strømtilførsel, derfor tør vi satse innenfor videreforedling.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Da var det bare å fyre i ovnen og spille yatzy, smiler Rolf Jarle. Brødrene Berg produserer årlig 210 tonn tørrfisk, av dette videreforedles 80 tonn fordelt mellom lutefisk og utvannet tørrfisk. – For oss handler dette også om å skape helårsarbeidsplasser. Utvannet tørrfisk betyr større verdiskaping og flere arbeidsplasser her på øya. Det er ikke sikkert vi kan basere oss på så stor eksport av den tradisjonelle tørrfisken til Italia i framtiden. Men det ligger nok en god framtid i utvannet tørrfisk, sier Rolf Jarle Andreassen.

SORTERER: Rolf Jarle Andreassen sorterer flere hundretusen tørrfisk.

Store endringer i markedet I mer enn 1000 år har tørrfisk fra Lofoten blitt eksportert til verden – som tørrfisk. Nå legges mer tørrfisk i vann, slik at veien til middagsbordet skal bli kortere. –De siste årene har vi merket en økende interesse for gryteklar tørrfisk.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

DATA: På pc-en har Rolf Jarle Andreassen logg på alt som skjer med skreien - fra hav til utvannet tørrfisk.

Det betyr produktutvikling, bearbeiding og mer verdiskaping lokalt i Lofoten, sier Rune Stokvold, styreleder i Tørrfisk fra Lofoten. –Lagerstyring blir mer og mer viktig. Det handler om å stabilisere kvaliteten og å sikre at kunden får et produkt som er korrekt tørket, sier Stokvold. Det er viktig både for tørrfisk og utvannet tørrfisk. Tørrfisk fra Lofoten AS er et aksjeselskap som eies av 18 tørrfiskprodusenter fra Lofoten. Selskapet forvalter ”Tørrfisk fra Lofoten” sin status som et produkt med ”Geografisk Beskyttet Betegnelse” fra EU. Selskapets aksjonærer er: Røst Sjømat, Glea, Lofoten Viking, Lofoten Klippfisk, L. Berg Sønner, H. Sverdrup, Brødrene Arntzen, Nic Haug, John Greger, Lofoten Fisk, Steinfjord Sjømat, Rolf Jentoft,

Brødrene Berg, Lofoten Nothern Lights, Ramberg Fisk, Astrup Lofoten, Johan B. Larsen Fisk, A. Johansen. –Tradisjonelt har eksportmarkedet, for eksempel Italia, vært de som har videreforedlet og gjort tørrfisken til en matrett klar for servering. Nå jobber flere i Lofoten systematisk med dette. Noen har lykkes veldig bra med lutefisk, og flere har også produsert utvannet tørrfisk en stund. Nå bli det mer, sier Stokvold. Tørrfisk fra Lofoten ble i 2014 det første norske matproduktet som fikk Europeisk beskyttet betegnelse (PGI), akkurat som Champagne, Prosciutto di Parma, Parmigiano Reggiano, Gorgonzola og Cognac! –Det forplikter, sier Stokvold. Det handler om å beholde kvalitet i alle ledd, hele veien til forbrukeren.

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

Lindas millionbedrift Den største utfordringen med å flytte hit er at det er ingenting å gjøre her! Bare jobbe, smiler Linda. Hun skapte sin egen, og nå også andres, arbeidsplass. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

ventyret begynte med wallstickers. Sånne du vet; I Love You, HOME osv., som man fester på vegger og dører. Så utvidet Linda med kontaktplast fra Kina. Nå er Norges største utvalg av kontaktplast på Værøy! – Kvaliteten er bedre enn før. Nå kjøper vi fra Tyskland, forteller Linda. Tyskerne er kjent for å ha god kvalitet på produktene sine. Linda Melby (46) traff Morten Tindslett (45) på ferie i Bodø. Han jobber hos Brødrene Berg på Værøy – og for Linda. Møtet i Bodø endte med at trønderen forlot fast jobb som butikksjef på Nille i Levanger, og flyttet til Værøy i 2008. – Hvordan er det mulig å drive en bedrift som er avhengig av varer og

lofotkrafta.no | 08-2017

BUTIKKEN: Kristianne Fagertun (til venstre) er 26 år, har bodd flere år på Nesodden utenfor Oslo. Hun flyttet hjem til Værøy og til fast jobb på hos Linda Melby (t.h.) i Lindas Dekor og Design. logistikk på en øy langt ut i havet? Som svar kommer det en god latter. Så sier Linda: – Vi har alt her, vi! Ferge, fly, post - og ikke minst; sikkert og raskt internett. Da Linda Dekor og Design flyttet inn i den gamle sykestua på Værøy fikk de fiber fra Lofotkraft Bredbånd/Altibox. – Raskt og pålitelig internett er nøkkelen for å lykkes med nettbutikk, sier Linda. Vi lever og ånder for nettbutikken. Vi gjør nesten alt på nettet, bortsett fra å trykke på mønster, skjære, dele, pakke og sende til kundene. – Alt det gjør vi her, sier Linda, og viser fram den gamle sykestua. Kontaktplast og plastfliser fyller hyller fra gulv til tak. Når Lofotkraftta.no er på besøk viser Linda stolt fram sitt nye produkt: plastfliser. – Disse finnes ikke i Norge, sier Linda, og holder fram etterlikninger av glassfliser. Linda har kunder i hele Norge.

– Vi har over 50.000 registrerte kunder. Og på Facebook har vi over 100.000 følgere. Snart må vi ha mer plass, sier Linda. Vi får se hva vi gjør når problemet melder seg for fullt. Linda har til sammen 10 personer på lønningslisten, 4 (6 med ekstrahjelper) av disse har arbeidssted på Værøy. – Når man har nettbutikk kan man jobbe fra hvilket sted som helst. Instagramkontoen vår har vi satt bort til ei dame i Moss. Kundeservice betjenes fra Bodø. Nå leier vi et kontor i Oslo. Der sitter det pr dags dato to personer og jobber. Nå har vi har vi også utlyst en stilling som markedsfører. Denne personen skal også jobbe fra kontoret i Oslo. Da Linda startet, fikk hun støtte av næringsfondet på Værøy. I 2015 var omsetningen to millioner. I 2016 10 millioner. – Nå i 2017 blir det godt over 20 millioner, sier Linda. –Jeg vet ikke hvor dette skal ende, det ser ut som et eventyr som aldri tar slutt.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ENDRING: –Det digitale skiftet, som næringslivet er inne i nå, vil endre totalt måten vi jobber på, sier Johan-Thomas Hegdahl, daglig leder i Adwice.

Digitalt skifte - total endring – Det digitale skiftet, som næringslivet er inne i nå, vil endre totalt måten vi jobber på, sier Johan-Thomas Hegdahl, daglig leder i Adwice. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

ten stabile bredbåndslinjer ville det vært vanskelig å utnytte skybaserte-løsninger som gir våre kunder gode styringsverktøy for økt lønnsomhet. Dette er en forutsetning i Adwice sin forretningsmodell. – Vi bidrar til å effektivisere arbeidsprosessene til våre kunder, slik at de kan bruke sin tid til å skape verdier hos seg selv, sier Johan Thomas Hegdahl. I tillegg til å produsere et riktig regnskap, skal våre kunder oppleve at vi har god innsikt i deres virksomhet og at vi gir løpende råd om forbedringsområder. Konkrete eksempler på dette er resultat- og lønnsomhetsvurderinger, budsjettering, bedriftsetablering, valg av IT løsninger innen regnskap og økonomiområdet, samt fusjon og fisjon for å nevne noe, sier Hegdahl. Adwice har partneravtaler med flere leverandører av ulike moderne skybaserte it-løsninger innen regnskap, fakturering, lønn, reiseregninger, samt

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

kassaløsninger og andre fagsystemer tilpasset ulike bransjer. –Vi har partneravtaler med mange leverandører, sier Hegdahl og nevner spesielt regnskapssystemet PowerOffice Go, utviklet i Bodø. –Tidligere jobbet vi med historiske tall, og kunden fikk kanskje oppdatering en gang annenhver måned. I dag jobber vi i sanntid. Hvis kunden ønsker regnskapsoppdatering her og nå, eller ukentlig, gir vi det. sier Hegdahl. Siden alt ligger i et system i skyen er det mulig. Regnskapsbransjen endres fort og dramatisk, men foreløpig er kun 20 % av bransjens kunder på skybaserte løsninger. Adwice har i dag ca. 1200 kunder. –Noen av disse er fremdeles på den gamle infrastrukturen, sier Hegdahl, men i løpet av 2017 skal 50 prosent være inne på våre skybaserte løsninger. Da er vi langt forbi landsgjennomsnittet. En typisk Adwice-kunde i Lofoten er en liten bedrift med null til 10 ansatte.

–Vi har kunder inne alle bransjer; fiskeri, reiseliv, entreprenører, serviceyrker med flere. –Mange små og mellomstore bedrifter har ikke rom for å sitte med egne folk som jobber med økonomi og økonomisystemer. Skype, videokonferanse og skyløsninger krever raskt og sikkert internett. Adwice har bredbånd fra Lofotkraft Bredbånd på alle sine kontorer i Lofoten. –Utbygging av raskere infrastruktur, som fiber, er en forutsetning for det som nå skjer innen det digitale skiftet. Det gjelder ikke bare våre kontorer, vår teknologi og våre tjenester, det gjelder også ute hos våre kunder. Takket være internett og rask infrastruktur trenger vi ikke være fysisk tilstede. Det tjener både våre kunder og vi på, sier Hegdahl. I løpet av de siste 12 månedene har Adwice vokst med ca. 10 personer. –Vi nærmer oss snart 60 ansatte. Og vi skal blir flere, sier Hegdahl. Adwice har kontorer på Moskenes, Ramberg, Leknes, Svolvær og Sortland. –Akkurat nå bygger vi en organisasjon for vekst. Vi tenker langsiktig. Å ansette folk koster mye, da ønsker vi også medarbeidere som tenker langsiktig. Derfor jakter vi lofotværinger som ønsker å komme hjem. Jeg ønsker folk som har kjennskap til det å bo i Lofoten, hele året, og som har langsiktige tanker om å bli her. Adwice har ambisjoner utenfor Lofoten og Vesterålen. –Det kommer til å dukke opp Adwice-kontorer andre steder i landet. Men verdiskapningen skal skje her i Lofoten, og hele Norge skal bli vårt marked.

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

Teknologisk velferd og omsorg OFFENSIV KOMMUNE: Sykepleier Renate Skaugvolldal, viser fram Lifecaremobilpleie, sammen med Ellen Greve, avdelingsleder for hjemmetjenesten i Laukvik, helsefagarbeider Marianne Rystad og Jan Dag Ottemo, IKT-sjef i VĂĽgan kommune.

lofotkrafta.no | 08-2017

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Vågan kommune har lenge ligget langt framme i bruk av ny digital teknologi. Et godt eksempel er hjemmetjenesten i Laukvik. Om noen år kommer en robot til et hjem nær deg. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

ykepleier Renate Skaugvolldal løfter opp noe som ser ut som en mobil, og sier: –Vi kan se journaler, huskelister og medisinlister. Vi legger inn blodtrykk, vekt, og oppdaterer journaler og avtaler, mens vi er hjemme hos brukerne. Skaugvolldal jobber i hjemmetjenesten i Laukvik sone i Vågan kommune. –Når vi går ut av et hjemmebesøk er alt om brukeren oppdatert, før vi reiser videre på nytt oppdrag. Takket være Lifecaremobilpleie, eller bare ”lmp”. – Vi har drevet med velferdsteknologi 12-13 år. Siden 2004 har vi brukt ”lmp” i hjemmebesøk, sier Jan Dag Ottemo, IKT-sjef i Vågan kommune. Mange kommuner i Norge starter med denne type velferdsteknologi først nå. – Vågan kommune har lagt til rette for grunnleggende infrastruktur, som bredbånd, slik at folk kan få tjenester også i bygdene. Politikerne vedtatt at alle innbyggerne skal ha høyhastighets bredbånd, det vil si bredbåndshastighet over 30 MB. Nå har rundt 98,5 % av befolkningen i Vågan høyhastighest bredbånd, sier Ottemo. Kommunen har gjort tiltak i samarbeid med leverandørene av bredbånd, som Lofotkraft Bredbånd, Telenor og Trollfjord Bredbånd. –Innbyggerne trenger digitale tjenester som bygger på bredbånd, for eksempel skole og eldreomsorg. Skoler trenger stabilt og raskt internett. Skal det være en skole i ei bygd, må den ha

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

bredbånd, sier Ottemo. –Undervisning foregår med digitale verktøy og eksamener foregår digitalt over nettet. Få mennesker spredt over et stort område krever smarte løsninger for å få maks ut av de menneskelige ressursene. –Våre ansatte i hjemmetjenesten dekker store områder. De jobber mye alene. Derfor er oppdaterte journaler og rapporter viktig, sier Ellen Greve, avdelingsleder for hjemmetjenesten i Laukvik, som dekker Laukvik, Laupstad og Digermulen. –Digitale verktøy betyr også at behovet for møter ikke er så stort som tidligere. Tidligere var det oftere rapportmøter. Nå blir sykepleier, helsefagarbeider og andre som jobber i hjemmetjenesten oppdatert elektronisk. Det betyr at vi kan bruke mer tid hjemme hos brukerne, sier Ellen Greve. ”LMP” brukes også av lærlinger i hjemmetjenesten. –Helsefag-lærlinger følges opp og læres opp gjennom elektroniske løsninger som ”lmp”, sier helsefagarbeider Marianne Rystad. Hun er også helsefaginstruktør, og lærer opp lærlinger i hjemmetjenesten. Rystad jobber også med fakturering av hjemmetjenester. –Lmp er også smart i forhold til fakturering av hjemmehjelptjenester, forteller Rystad. Dersom vi for eksempel skulle vært hos en bruker i to timer, men er ferdig etter en time, legger vi det inn før vi drar videre. Dermed er fakturagrunnlaget oppdatert og klar for sending til fakturering. Det sikrer at brukeren betaler for den tjenesten de har fått. Sykepleier Renate Skaugvolldal kan starte dagen hjemme, ta med seg sin ”lmp”, og dra rett ut på oppdrag. –Vi ønsker jo et samfunn der folk skal bo hjemme og være aktiv i eget liv så lenge som mulig. Det handler om livskvalitet. Da må vi legge til rette for det, sier Skaugvolldal. Når eldrebølgen i Norge slår inn på 2020-tallet, vil mange ønske å bo hjemme, selv om de trenger noe hjelp. Teknologiske løsninger for medisin-

utlevering er noe av det Vågan kommune nå jobber med. –Bruk av robot i hjemmet kommer, sier Ottemo. En viktig oppgave blant flere er at hjemmetjenesten sørger for at personer får rett medisin til rett tid. En robot, en slags boks eller medisinutdeler, som snakker med den eldre og deler ut rett medisin, finnes allerede i markedet, og vi vil sikkert ta disse i bruk i nær fremtid. En slik boks kan gi et signal, snakke, si hei, nå er det tid for medisin, og sørge for at brukeren får den medisinen legen har forskrevet, forteller Ottemo. Noen eldre blir forvirret og urolige av besøk. Særlig på kvelden når de kanskje sover. –Det kan sikkert gjøres på andre måter enn at en person låser seg inn og kommer inn på soverommet, sier Ottemo. –For noen vil kanskje en sensor- eller videoovervåking være bedre. Da slipper de å bli forstyrret, og vi kan gjøre vår jobb via nett og pårørende vil føle trygghet. Mange eldre som bor hjemme har en trygghetsalarm. Dersom de har behov for hjelp, trykker de på en knapp. I framtiden kan sensorer brukes til å utløse alarmer dersom en person ikke går ut av sengen, ikke går ut av badet, ikke skrur av komfyren, eller går ut av hjemmet og ikke kommer inn igjen. Slik fjernkontroll vil gjøre også hjemmetjenesten enklere, og pårørende tryggere. Og sannsynligvis også øke livskvaliteten for mange eldre. Men man kan ikke forvente at kommunen kan løse alt. –Hvis jeg skal snakke som pårørende, så mener jeg det er et ansvar for oss alle å trene opp de eldre til å mestre digitale verktøy. For eksempel at en datter, sønn eller barnebarn kan ha kontakt med den eldre via sosiale medier. –Og så må den generasjonen som nå nærmer seg behov for hjemmetjenester trene seg opp til å bruke digitale verktøy, avslutter Ottemo.

08-2017

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

Elektronisk sluttseddel best for alle parter HAVET: I november er det hyse på lina til Håvard Vikedal Pedersen fra Røst.

Tidligere skrev vi med penn på et ark: antall fisk, type og kilo. Nå genereres det automatisk en elektronisk kjøps-/salgs-avtale som på sekundet sendes til Norges Råfisklag. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

laf Pedersen, daglig leder på Glea fiskemottak på Røst, sitter ved en skjerm og har full kontroll på fisken som er levert.

lofotkrafta.no | 08-2017

–Dersom noe er fylt ut feil, får jeg det tilbake, og feilen må rettes før avtalen blir godkjent. I programvaren ligger også oppdatert informasjon fra banken, som bekrefter at bankgarantiene til fiskekjøperen er i orden. –Når det gjelder garantien, er det slik at saldoen på trekket av garantien til enhver tid er oppdatert i Råfisklaget sitt system. Så hvis vi kjøper for mer enn vi har dekning for, blir ikke den elektroniske seddelen godkjent, forteller Pedersen. Slik sikrer systemet at Råfisklaget får betalt fra fiskemottaket, og at fiskeren

får lønn for strevet på havet. Innen tre uker får Håvard Vikedal Pedersen oppgjøret på konto. –For meg som fisker er det utrolig bra at det er Råfisklaget som står som garantist, og for utbetaling av oppgjøret. Det gir en trygghet, sier fisker Håvard Vikedal Pedersen (21). I det elektroniske skjemaet registreres merverdiavgift av fangsten. Håvard trekkes også for en avgift for fartøykategori, skatt, pensjonsavgift, fiskeriforskningsavgift og avgift fordi han er med i Fiskarlaget. Prisen på torsk og sei er dynamisk, og

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

A DIGIT

I LO FOT

KUS PÅ O F

ING

ER S I L A DIGIT I LO FOT

MOTTATT: Fisken sorteres og veies før elektronisk sluttseddel lages.

minsteprisen endrer seg etter etterspørselen i markedet. Derfor blir prisen i systemet automatisk oppdatert. Dersom minsteprisen på sei er 10 kroner, og Glea legger inn åtte kroner, blir ikke skjemaet godkjent. – Jeg skjønner at Råfisklaget vil ha et system hvor de til enhver tid oppdaterer minstepris og sjekker at vår økonomi er orden, sier Olaf Pedersen. – Noen dager kjøper vi fisk for 10.000 kroner. Andre dager kjøper vi for 2 millioner. –Dette er et veldig godt system for alle parter, sier Olaf og legger til: –Det er også eksempel på at vi blir mer og mer avhengig av teknologi. Det krever at vi er på nett.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

SLUTTSEDDEL: Når fisken til Håvard Vikedal Pedersen er veid, får han en sluttseddel av Olaf Pedersen, daglig leder på Glea fiskemottak på Røst.

Da Lofotkraft la sjøkabel til Røst i 2011, kom også raskt fibernett til øya. –Når jeg sitter her i dag, skjønner jeg ikke hvordan vi skulle klart oss uten raskt internett.

under 11 meter. Han var lærling på en båt som er over 13 meter. I den største båten er reglene slik at det må leveres elektronisk fangstrapport på havet, før de ankommer fiskemottaket.

Glea på Røst har hatt fiber fra Lofotkraft bredbånd siden januar 2012. –I vår daglige drift og produksjon er vi totalt avhengig av god fart på nettet, sier Pedersen.

–På vei ut legger vi inn hvor vi skal fiske. Når vi har fisket ferdig, sorterer vi og teller opp, og før vi legger til kai skal elektronisk fangstdagbok være levert over nett.

–Vi bruker fibernettet til support av produksjonslinjen. Våre leverandører av produksjonssystemet, kan også rette opp feil via internett. Vi bruker også nettet til videokonferanser med blant andre Sjømatrådet og våre leverandører. Håvard fisker fra egen sjark som er

Når Håvard leverer fra sin egen båt, blir all fangst registrert, og gjennom sin egen brukerprofil hos Norges Råfisklag kan han se all historikk, som han igjen leverer til sin regnskapsfører.

08-2017

lofotkrafta.no

Nytt hus, mer strøm Han har vært sin egen prosjektleder og entreprenør, og gjør mye av byggearbeidet selv. –Vi håper å flytte inn før jul, sier Fredrik Mørch (35), og viser oss inn i det nesten ferdige huset ved Svolværvannet. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

Dette huset er et typisk nybyggoppdrag for oss, sier Katherinne Moncada, elkraftingeniør i Lofotkraft. I nærheten av all bebyggelse har Lofotkraft en eller flere nettstasjoner. I nettstasjonen er det montert en transformator som transformerer spenningen ned fra f.eks. 22kV til 230V. Hver transformator har en viss kapasitet. Hvis for mange tilknytter seg transformatoren, vil den til slutt bli overbelastet og må skiftes. Ved nye tilkoblinger må derfor elkraftingeniørene til Lofotkraft gjøre beregninger for å hindre at strømnettet blir overbelastet.

lofotkrafta.no | 08-2017

Lofotkraft dimensjonerer nettet etter kundenes effektuttak. Lavspenningsnettet må dimensjoneres slik at Lofotkraft klarer å overføre strøm fram til kunden med riktig spenningskvalitet. –Når Fredrik meldte sitt ønske, fikk vi også vite om huset som skal bygges på tomten ved siden av. Mørch ønsket å legge ekstra rør til nabotomten slik at de i ettertid ikke trengte grave opp igjen grøfta for å legge nye strømkabler, forteller Moncada. Tilknytningsprosjektet ved Svolvær-vannet var relativt ukomplisert for Lofotkraft.

–Jeg valgte Lofoten Elektro som elinstallatør, forteller Mørch. De har fulgt opp prosjektet helt fra planlegging til ferdig bygg. Lofotkraft kommer først inn i bildet når en kunde, via en pre-kvalifisert installatør, sender inn en såkalt forhåndsmelding. I denne meldingen må el-installatøren legge inn en del data om kundens strømforbruk og ønsket effektbehov (sikringsstørrelse). – Vår jobb er å tilknytte kunden på best mulig måte til Lofotkrafts nett. Dette gjøres via beregninger som baserer seg

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

NYTT: Katherinne Moncada, elkraftingeniør i Lofotkraft og Fredrik Mørch foran hans nye hus ved Svolværvannet.

på data i forhåndsmeldingen fra installatør. Vi må også planlegge hvordan tilknytning til strømnettet skal gjøres. I området rundt Svolværvannet er det to forskjellige lavspentkretser, og Lofotkraft måtte gjøre beregninger før de valgte hvilken krets som skulle brukes hos Mørch. Men mange tilknytninger og saker med økt effektbehov er mer komplisert. –I noen områder må vi utvide kapasiteten ved at vi for eksempel forsterker kursen frem til kunden med å legge større kabel/linjer. I noen tilfeller må vi også utvide transformatorkapasiteten, forteller Moncada. Tidligere gjorde Lofotkraft selv alle tilknytninger –For tre år siden startet en ny ordning, som vi kaller for P0-ordning. Det betyr at eksterne installatører med godkjen-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ning fra Lofotkraft kan gjøre nye tilknytninger, sier Moncada. Hos Fredrik Mørch ligger strømkabelen i bakken, og nærmeste kabelskap er ca. 45 meter fra der huset nå bygges. Det betyr graving. –Det er jo flaks for meg at kompisen, som skal bygge på nabotomta, også er anleggsgraver, smiler Mørch. Kunder som skal grave, må først få gravetillatelse via Geomatikk, og så sørge for å sende gravemelding. –Ansvarlig el-installatør skal være til stede og godkjenne nedlegging av rør. Det er svært viktig at dette gjøres forskriftsmessig korrekt, sier Moncada. –Vi leide en minigraver og gjorde jobben selv, og Lofoten Elektro var til stede og passet på at det gikk riktig for seg, sier Mørch. Selve tilkoblingen til strømnettet gjør Lofoten Elektro.

Huset er tegnet av arkitekt Kurt Arne Mosand i Svolvær, som også har bistått i byggeprosessen. Fredrik Mørch måtte betale et såkalt anleggsbidrag, et engangsbeløp Lofotkraft krever inn fra kunden for å dekke hele eller deler av kostnaden ved tilknytningen. Anleggsbidrag er regulert i en forskrift fra NVE, Norges Vassdrags- og Energidirektorat. –For at dette skal gå økonomisk rundt for oss, har jeg vært nødt til å gjøre veldig mye selv. Vi snakker om mange 100 timer, men jeg har hatt god hjelp av pappa, sier Fredrik, som jobber som osteopat i Svolvær. Nå gleder han seg til å feire jul med kona Christel og ungene Filip (5) og Ebba (3) i det nye huset ved Svolværvannet.

08-2017

lofotkrafta.no

OPPGRADERING: Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft med sjøkabelen fra Vareid til Flakstad.

Bygger nytt strømnett som skal holde i minst 50 år Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten, derfor oppgraderer vi nå hovednettet i Lofoten, forteller Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

et gamle strømnettet i Lofoten er nedslitt og må oppgraderes, og få bedre kapasitet, fordi strømfor-

lofotkrafta.no | 08-2017

bruket i Lofoten forventes å stige. Lofotkraft har anslått en årlig økning i strømforbruket i Lofoten på 1,2 prosent, frem til år 2040. Det har blitt vurdert og akseptert av Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE. –Når vi bygger nytt nett må vi ta høyde for maks belastning. Det er den timen i året med høyeste forbruk. Det er nemlig en grense for hva en transformatorstasjon og en linje tåler. Bruker vi i Lofoten mer strøm enn det nettet tåler, blir det

mørkt, forteller Pål Martinussen. Lofotkraft erstatter nå det gamle 66 kVnettet i Lofoten med 132 kV, og dette nettet skal vare i minst 50 år. For Lofotens befolkning betyr oppgradering i hovednettet fra 66 til 132 kV bedre forsyningssikkerhet, ikke bare fordi det nye nettet vil ha stolper og linjer av vesentlig kraftigere dimensjon enn dagens, men også fordi det blir en «redundant løsning» – som betyr at det

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

LOFOTKRAFTS REGIONALNETT Lofotkraft har i flere år gjort store forbedringer i regionalnettet i Lofoten. Prosjekter som er utført: Værøy trafostasjon 2011 Kabel Solbjørn – Værøy 2011 Solbjørn trafostasjon 2011 Fygle trafostasjon 2013 Kanstadbotn – Kvitfossen 2016 Kleppstad trafostasjon 2017 Kvitfossen trafostasjon 2017 132kV sjøkabler 2017

– Vi fornyer hovedlinjenettet vårt fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad, sier Arnt M. Winther, administrerende direktør i Lofotkraft. – Lofotkraft selger ikke strøm, vi bygger og drifter strømnettet. I og med at vi eies av de seks Lofotkommunene Vågan, Vestvågøy,

Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, jobber vi på direkte oppdrag fra innbyggerne i Lofoten. Strømnettet i Lofoten er mange steder nedslitt. Vi lever i en tid med ekstremvær. Framtida vil by på mer og sterkere vind. Strømforbruket øker. Da må vi gjøre, som vi alltid har gjort; bygge for framtida. Å bygge for framtida i Lofoten betyr å ta hensyn til de geografiske og topografiske utfordringene. Is og vind er den verste kombinasjonen for en kraftlinje. – Det er når vi står i store prosjekter, som denne utbyggingen, at vårt samfunnsoppdrag blir veldig tydelig - både for oss som jobber med dette og for befolkningen i Lofoten, sier Arnt M. Winther.

Under bygging: Linje Kleppstad – Fygle 2017 Videre: Linje Svolvær – Kleppstad 2018 - 2019 Linje Kvitfossen – Svolvær 2019 - 2020 Svolvær trafostasjon 2019 Linje Fygle – Solbjørn 2020 - 2022

etableres et nett med dublerte løsninger. Hvis en linje, en transformator eller annen viktig komponent faller ut, vil en annen ta over. –2017 har vært et år med mange store prosjekter, sier Martinussen. Lofotkraft har i år, sammen med våre underleverandører, ferdigstilt ny regionalnettlinje mellom Kleppstad og Fygle, oppgradert trafostasjonen på Kleppstad, og bygd ny trafostasjon i Kvitfossen sammen med Statnett. I tillegg har vi lagt flere

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

OVERFØRINGSNETTET FOR KRAFT Det norske overføringsnettet har tre nivåer: Sentralnett – kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, binder sammen produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet.

Regionalnett – bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenningsmessig mellom 33 og 132 kV.

sjøkabler. Nye sjøkabler har blitt lagt i Gimsøystraumen fra Kleppstad til Bustrandvika, i Sundklakkstraumen fra Sundklakk til Smorten, i Nappstraumen fra Flæsa til Napp og i Flakstadpollen fra Vareide til Midtsundstad. Kabelen over Gimsøystraumen er ny, de andre er erstatning for eksisterende kabler. –Gimsøya er utsatt, med mye snø, is, vind og rasfare. Derfor har vi nå lagt sjøkabel fra Kleppstad til Valberg, og laget en ny trasé derfra videre til Fygle, slik at

Distribusjonsnett – sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har disse en spenning opp til 22 kV som transformeres ned til 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.

vi unngår Gimsøya. Da får vi to traséer, og den nye går utenom de områdene som tidligere har vært utsatt for ras og strømbrudd, forteller Martinussen. Lofotkraft bygger omlag 100 km nytt 132 kV nett fra Kvitfossen til Solbjørn. 12 km av dette er sjøkabler. Kostnadene for sjøkablene er ca. 65 mill. kr. –Sjøkabel er kostbart, men vil gi færre strømbrudd i Lofoten framtida, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft.

08-2017

lofotkrafta.no

2017 preget av høy aktivitet Nye sjøkabler, nye transformatorstasjoner i Kvitfossen og på Kleppstad. Hundrevis av nye master og mange mil med nye ledninger.

2017 har vært preget av meget høy aktivitet, sier Bjørn Harald Vian, leder for regionalnettsutbygging i Lofotkraft.

Behovet for mer elektrisk kraft i Lofoten, mer ekstremvær i framtiden – og nye krav til strømforsyning - er årsakene til at Lofotkraft nå er i gang med bygging av omlag 100 km nytt 132 kV nett fra Kvitfossen til Solbjørn. Når arbeidet er ferdig i 2022 har Lofotkraft investert omtrent en milliard i nytt regionalnett i Lofoten.

–Vårt oppdrag er å kunne levere tilstrekkelig effekt og energi og ivareta

Det nye nettet skal vare i minst 50 år. Det eksisterende 66 kV strømnettet

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

nødvendig forsyningssikkerhet for nettkundene i Lofoten, samt redusere avbruddstider i feilsituasjoner, sier Vian.

lofotkrafta.no | 07-2017

mellom Kvitfossen og Solbjørn er bygd på 50-/60-tallet. Nettet har på grunn av alder og klimatisk påkjenninger nådd teknisk levealder. Dette sammen med manglende overføringskapasitet og manglende redundans (dublering av viktige komponenter) gjør at det må fornyes. Lofotkraft har nå tatt i bruk 132kV koblingsanlegget i den nye transformatorstasjon i Kvitfossen. En ny milepæl i Lofotkrafts bygging av nytt regionalnett i hele Lofoten. –Våre nettanalyser konkluderte med at en overgang til kun 132kV spenningsTrygger hverdagen. Investerer i framtiden

Mange har levert når Lofotkraft nå åpner ny transformatorstasjon i Kvitfossen: Fra venstre: Magnar Lorentzen, Lofot-Entreprenør, Stein Martinussen, Lofot-Entreprenør, Knut Jonny Holm, Norconsult, Jon Arne Øren, Norconsult, Eirik Storeide, Lofotkraft, Bjørn Harald Vian, Lofotkraft, Thomas Weisser Fennefoss, Statnett, Jan Olsson, Statnett, Jan Atle Johansen, Statnett, Øyvind Gulbrandsen, Statnett, Kai Jakobsen, Statnett, Anders Salamonsen, Hovdan AS, Ole-Petter Pedersen, Hovdan AS, Vidar Angelsen, GK Inneklima og John Helland, Brekken & sønner AS.

Kvitfossen: Bjørn Harald Vian, leder for regionalnettsutbygging i Lofotkraft.

nivå på hele forbindelsen fra Kvitfossen i Vågan til Solbjørn i Flakstad, ville være den mest gunstige løsningen både økonomisk og for forsyningssikkerheten. Dette medfører at det ikke bare er linjer og sjøkabler som bygges for 132kV – også transformatorstasjoner med brytere og transformatorer må bygges for dette spenningsnivået, forteller Bjørn Harald Vian. Den nye transformatorstasjonen i Kvitfossen bygges og eies av Lofotkraft. Statnett har overtatt fra Lofotkraft de to 132kV linjene inn til Kvitfossen, fra henholdsvis Melbu i Hadsel kommune Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

og Kanstadbotn i Lødingen kommune. Byggingen av ny transformatorstasjon i Kvitfossen koster rundt 65 millioner, inkludert Statnetts del av stasjonen. Siemens fikk kontrakten med leveranse av koblings- og kontrollanleggene, samt montasjen av dette, mens ABB har levert ny transformator. Lofotkraft selv har lagt alt av 170kV kabler som skal tilknyttes både Lofotkrafts og Statnett sine linjer.

Norconsult har vært inne i prosjektet med prosjekteringsbistand på elektro og bygg. I tillegg har de hatt byggeledelsen ved oppføring av både stasjons- og servicebygget. –Det er jo «en fjær i hatten» for Lofotkraft at Statnett har hatt både tiltro og tillit til at vi kunne være byggherre og sørge for både anskaffelser og kontraktsforhandlingene for den nye stasjonen i Kvitfossen, sier Bjørn Harald Vian, leder regionalnettsutbygging, Lofotkraft.

Lofot-Entreprenør har hatt hovedentreprisen med både grunnarbeider og bygging av stasjonen og servicebygget. 08-2017 07-2017

lofotkrafta.no

RIGGET FOR FRAMTIDEN

– Nå er Lofotkraft rigget for framtiden –Nå er Lofotkraft rigget for framtiden, sier Arnt M. Winther, konsernsjef i Lofotkraftkonsernet og administrerende direktør i Lofotkraft AS.

– Denne aksjekapitalforhøyelsen vil styrke Lofotkraft AS sin posisjon, samtidig som vi ivaretar og utvikler våre eieres verdier. All kapital vi nå disponerer bruker vi til å fornye strømnettet. Denne emisjonen gir oss kapital som stiller oss godt rustet for framtiden. Dette har

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

redag 27. oktober 2017 vedtok en enstemmig ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft Holding AS, en aksjekapitalforhøyelse (emisjon) i Lofotkraft AS, slik at KLP blir ny 15 %-eier ved siden av Lofotkraft Holding AS med 85%. Lofotkraft Holding eies av de seks lofotkommunene. Lofotkraft AS selger ikke strøm, men er ansvarlig for utbygging og drift av strømnettet i hele Lofoten. – Lofotkommunene kommer til å få mer igjen for eie mindre i noe stort, enn alt i noe lite, sier Arnt M. Winther etter det enstemmige vedtaket. –Myndighetene har sendt klare signaler om de ønsker større enheter i vår bransje i framtiden. Større enheter vil gi bedre rammevilkår. Lofotkraft ønsker å ta en offensiv posisjon. KLP vil bidra til å styrke kjernevirksomheten vår - drift av strømnettet i Lofoten - for de endringene vi tror kommer, sier Winther.

lofotkrafta.no | 08-2017

“Lofotkommunene kommer til å få mer igjen for eie mindre i noe stort, enn alt i noe lite.

Arnt M. Winther, konsernsjef i Lofotkraft-konsernet og administrerende direktør i Lofotkraft AS.

stor betydning for verdiene vi sitter på, og for den avkastningen man vil få i framtiden, sier Winther. –Lofotkraft har siden 2006 investert over 1 milliard i nytt strømnett. Vi tror ikke vi hadde vært i posisjon til å få med en så solid og langsiktig finansiell partner som KLP uten de betydelige investeringene vi har gjort, sier Winther. Fordi sikker strømforsyning er

viktig for kommunene i Lofoten, har ikke eierkommunene tatt ut utbytte fra Lofotkraft AS (nettselskapet) siden 2006. All kapital er blitt brukt til investeringer i og drift av strømnettet. Med ny kapital inn i Lofotkraft AS, kan morselskapet Lofotkraft Holding AS omdisponere noen av sine midler. Derfor vedtok også den ekstraordinære generalforsamlingen i Lofotkraft Holding AS at det utbetales et ekstraordinært utbytte på 18 millioner til eierkommunene, fordelt etter eierandel. – Dette utbyttet kommer fra overskudd i andre deler av konsernet, og ikke fra nettselskapet Lofotkraft AS. Utbetalingen av dette utbyttet vil heller ikke påvirke nettleien, sier Winther. Konsernstyret i Lofotkraft Holding AS fikk i fjor ja fra eierne til å arbeide videre med å finne en finansiell investor til Lofotkraft AS, nettselskapet, som eier og drifter strømnettet i Lofoten. Nå er Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig forsikringsselskap (KLP) ny medeier i Lofotkraft med 15 %. –Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten, trygge hverdagen og investere i framtiden for befolkningen og næringslivet i Lofoten. Partnerskapet med KLP kommer til å bidra sterkt til nettopp det, sier Winther.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

FORNĂ&#x2DC;YD: Arnt M. Winther, konsernsjef i Lofotkraft-konsernet og administrerende direktĂ¸r i Lofotkraft AS.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

08-2017

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Snart slipper du å lese av strømmåleren Fram til august 2018 bytter Lofotkraft 16 000 målere i Lofoten.

• Vågan oktober 2017 – juli 2018 • Vestvågøy oktober 2017 – august 2018

• Moskenes desember 2017februar 2018 • Flakstad mars-mai 2018

• Røst mai-juni 2018 • Værøy mai-juni 2018

Les mer på side 4, 5 og 6.

Følg oss på Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

lofotkrafta.no