Lofotkrafta nr 9 2018 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 9 - 2018

Hjem til fesk, familie og ambisjoner HJEMME BEST: Kokk Tommi Bjørnsen kom hjem som sjef på sin mors kjøkken - Maren Anna på Sørvågen. Lofotkrafta har spurt folk i Lofoten om hvorfor de kom hjem. Møt lofotværingene som dro og kom tilbake.

Fiber i ring - større sikkerhet

Ny høyspentlinje i Lofoten

Lofotkraft digitaliserer

- sikrere strømforsyning

ny teknologi driver oss framover

Strømnettet i Lofoten fornyes LEDER

På tide at innbyggerne slipper å ta hele regningen

et meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -70-tallet. Den gang ble strømnettet bygget med statlig støtte. Lofotkraft oppgraderer nå strømnettet i hele Lofoten, fordi det gamle nettet er nedslitt - og ikke har kapasitet for framtidens behov. Når utbyggingen er ferdig i 2021, vil det nye strømnettet ha kostet mer enn 1 milliard kroner. Alt betalt med nettleia - for nå gis det ikke statlig støtte. Med dagens prismodell vil nettleia etter utbyggingen være høyere i Lofoten enn ellers i landsdelen. Nettleia dekker kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Staten tar også en vesentlig del av nettleia gjennom såkalt forbruksavgift. 27 prosent av privatkundenes nettleie ender hos staten. Staten har de siste 10-20 årene bidratt med mer enn 1000 millioner til vei, rassikring og utbedring av havner i Lofoten. Nå er det på tide at felleskapet også tar deler av kostnaden med strømforsyningen. Derfor er det en god nyhet at politikerne nå utreder utjevning av nettleie og eventuell lik nettleie i hele Norge. I mars sendte energi- og miljøkomiteen på Stortinget følgende innstilling til Regjeringen: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av netttariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.» Flertallet i energi- og miljøkomiteen sier følgende i innstillingen: “Nettjenestene er naturlige monopol

lofotkrafta.no | 09-2018

der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele landet”. Komiteen viser til at ordningen med utjevning av nettleietariffer gradvis er redusert de siste årene. I statsbudsjettet for 2018 ble den fjernet helt. Komiteen mener det er et mål å ha mest mulig lik nettleie i hele landet, men ser at det er uenighet om hvilke virkemidler som står seg over tid for å nå dette målet. Komiteen understreker at det er viktig at en ny modell for nett-tariffer sikrer samfunnsøkonomisk effektive løsninger for drift og bygging av infrastruktur. Når regjeringen utreder, og Stortinget etterhvert skal avgjøre lik nettleie, eller en utjevning av nettleie i Norge, mener jeg at kriterier som topografi og befolkningsgrunnlag skal være kriterier som vektes tungt. Jeg oppfordrer nå lokalpolitikerne i Lofoten, fylkespolitikerne i Nordland og Nordlandsbenken på Stortinget til å følge med – og tale Lofotens sak. For det er ikke gitt at vi blir hørt. Det er dyrt å bygge nett i Lofoten, og det er relativt få mennesker og bedrifter som må dele regningen. Men det finnes også andre prioriteringer i en ny netttariff-modell: Det er et nasjonalt mål å bygge ut fornybar energi. Vi har et sertifikatmarked i Norge, som gir kraftselskaper ekstra inntekt for å bygge ut fornybar energi som småkraftverk og vindkraft. Utfordringen er at det er kundene som, over nettleia, må betale for ny infrastruktur. Derfor kan utbygging av småkraftverk og vindkraft bli prioritert i utjevning av ny nett-tariff. Utbygging av småkraft og vindkraft gjelder pr i dag ikke oss her i Lofoten. Men mange

andre steder i landet vil det innebære betydelige kostnader til ny infrastruktur. Jeg mener at også Lofotens helt spesielle forhold bør være argumenter for at en utjevning av nettleia kommer innbyggerne Lofoten til gode. Fordi: - Regningen tas av få innbyggere og næringslivsaktører. - Det meste av strømmen må fraktes inn hit via nettet fra innlandet. Lofotkraft produserer kun 12 % av forbruket i Lofoten selv. - Det veldig dyrt å bygge strømnett i Lofotkraft pga topografi, geografiske og klimatiske forhold. Når vi bygger nytt nett, må vi ta hensyn til strengere forskriftskrav enn tidligere, og vi må dimensjonere nettet slik at det tåler både ekstremvær og forventet økning i strømforbruk de neste 50 år. Dette gir høye kostnader. Lofotkraft eies av Lofotens seks kommuner. Siden 2006 har ikke kommunene (eierne) tatt ut én eneste krone i utbytte fra vår nettvirksomhet, alt har gått til drift, rehabilitering og investeringer i nytt nett - fordi sikker strømforsyning er viktig for vår region. Det er stor verdiskaping i Lofoten og spesielt turisme, fiskeri og havbruk bidrar betydelig i statskassa. Hvorfor skal da kostnadene til grunnleggende infrastruktur som strømforsyningen være noe som lokalbefolkningen må dekke?

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Noen tror at såkalt «rushtidsavgift» i nettleien innføres for at nettselskapene skal tjene mer penger. I virkeligheten er det motsatt.

Vi føler oss som de siste rallarene, sier John Ragnar Kildal. 71-åringen driver John Kildal & Sønner AS sammen med tre av sine sønner; Jon Einar, Roger og Erling.

Lofotkraft ønsker å bidra til økt oppmerksomhet og interesse for realfagene. Derfor delte Lofotkraft for sjuende året på rad ut stipender.

Lofotkraft er godt i gang med stolpereising på den nye høyspentlinja som i perioden april 2018 til august 2019 bygges mellom Kvitfossen og Kleppstad.

Den nye fiberkabelen fra Bodø til Røst som nå er koblet på eksisterende fiber på Røst, via sjøkabel til Værøy videre inn til Vest-Lofoten og hele veien til Vågan.

Ny strømprismodell først i 2021

8 Energistipender utdelt til elever

Stolte av å bidra

Ny 132 kV linje reises

Fem intervjuer med hjemvendte lofotværinger Les om historiene til fem ressurspersoner som forteller om hvorfor de kom hjem tilbake til Lofoten etter mange år i inn- og utland.

Fiber-redundans

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

09-2018

lofotkrafta.no

NY STRØMPRISMODELL I 2021

Ny strømprismodell først i 2021 Noen tror at smarte strømmålere og såkalt «rushtidsavgift» i nettleien innføres for at nettselskapene skal tjene mer penger. I virkeligheten er det motsatt. med hurtiglading og annet utstyr som gjør at vi bruker mye mer strøm marte strømmålere og «rushtids- samtidig. avgift» innføres for å holde nettHar strømsikringen gått hjemme leien lavest mulig i framtiden. hos deg? Da vet du sikkert at det ofte En bedre fordeling av strømskyldes at du bruker for mye strøm på forbruket vil bidra til å minske behovet samme tid på samme kurs. Det samme for å bygge ut strømnettet. Investeringer kan skje i Lofotkrafts strømnett. Derfor i nettet dekkes av nettleien, altså av våre må strømnettet dimensjoneres for den kunder, sier Siri ene timen i året vi Sund, kommubruker mest, typisk nikasjons- og den kaldeste dagen kundesjef i Loi januar. Hvis ikke Debatten om «rushtidsavgift» fotkraft, og legger går strømmen. til at endringene eller effektprising i strømnettet i prismodellen Ønsker å holde ser ut til å være basert på en stor først kommer i kostnadene nede 2021. –Hvis vi klarer å misforståelse, nemlig at nett– Debatten dempe forbruket om «rushtidsavselskapene kan ta inn så store disse få timene i gift» eller effektåret med «rushtid» i inntekter de vil. Sånn er det ikke. prising i strømstrømnettet, kan vi nettet ser ut til å spare milliardvære basert på en investeringer i stor misforståelse, nettet i Norge, sier nemlig at nettselskapene kan ta inn så Ulseth i Energi Norge. store inntekter de vil. Sånn er det ikke. – Det er behov for å investere mange Lofotkrafts inntekter bestemmes hvert milliarder kroner i det norske strømår av energimyndighetene. Hvis det blir nettet de neste ti årene, forteller Oluf dyrere å bruke nettet i noen perioder, Ulseth i Energi Norge. Bruk av smarte må det derfor bli billigere i andre strømmålere og effektprising kan bidra til å redusere denne prislappen. perioder, sier Sund. – Vi er opptatt av å sikre kundene høy forsyningssikkerhet og kvalitet, Dempe forbruket i «rushtiden» samtidig som vi anstrenger oss for å Stadig flere husholdninger skaffer seg holde kostnadene nede. For øvrig er varmepumpe, induksjonskomfyr, elbil Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

“

lofotkrafta.no | 09-2018

det verdt å merke seg at halvparten av nettregningen kundene betaler i dag er offentlige avgifter som forbruksavgift og mva. Også politikerne har et betydelig ansvar for å unngå at belastningen på strømkundene blir for stor, sier Oluf Ulseth i Energi Norge. Ny teknologi og bedre kunnskap skal bidra til lavere kostnader hos nettselskapene over tid. I løpet av året får alle landets strømkunder installert nye, automatiske strømmålere. Denne moderniseringen av strømnettet er bestemt av norske myndigheter etter grundige høringsrunder og omtale i to stortingsmeldinger. Selv om installasjon av de nye målerne betales over nettleien, vil de over tid bidra til å minske økningen i nettleia for kundene. Det er fordi Lofotkraft får detaljkunnskap om belastningen i alle deler av strømnettet. Dermed kan Lofotkraft gjøre sikre vurderinger av hvor det er behov for å forsterke strømlinjer og trafoer, og hvor det fortsatt er rikelig med kapasitet for nye byggefelt, industribygg osv. –Slik unngår vi unødvendige investeringer som strømkundene ellers måtte betalt for over nettleien, forklarer Siri Sund i Lofotkraft. Lofotkraft har nå skiftet ca. 12.000 målere –Vi ser allerede at vi vil få mer presis måling av strømforbruket i Lofoten med automatiske målere.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

DIGITALISERING

NYE MÅLERE: Siri Sund, kommunikasjon- og kundesjef i Lofotkraft

Forts. neste side ➤

Under utrullingen har vi avdekket tilfeller både av feilkoblede målere, feil stipulering, samt enkelte tilfeller av underrapportering. Noen kunder har derfor fått «baksmell» på strømregninga etter målerbyttet, mens andre igjen har fått til dels store tilgodebeløp. Både kundene og vi er best tjent med at den

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

løpende målingen er korrekt, sånn at kundene slipper ubehagelige overraskelser – og sånn at Lofotkraft kan gjøre riktige vurderinger av belastningen i strømnettet, sier Siri Sund i Lofotkraft.

først i 2021, så vi oppfordrer kundene våre til å gjøre seg kjent med sitt eget strømforbruk før det, sier Sund.

Først i 2021 –En type «rushtidsavgift» kommer altså

 nymåler.no  ams.lofotkraft.no

Les mer om smarte strømmålere, gå til:

09-2018

lofotkrafta.no

HVA BESTÅR NETTLEIEN AV?

27% av nettleien er avgifter til staten 4 145,-

4 750,-

Nettleie fastbeløp

Nettleie er prisen du betaler for å få overført strøm til huset ditt. 27 % av det du betaler i 250,nettleie går til Nettleie staten og forbruk ikke til Lofotkraft.

Enova Staten bestemmer hvor stor inntekt skal være. Forbruksavgift nettselskapenes Myndighetene kontrollerer at

Lofotkraft, som alle andre nettselskap i Norge, har monopol på overføring av strøm innenfor sitt forsyningsområde, og er derfor regulert av myndighetene.

Lofotkraft og de andre nettselskapene i landet ikke krever

inn mer enn de har rett til. Nettleia går til drift, vedlikehold og bygging av nytt strømnett, samt beredskap.

6 975,-

Nettleie fastbeløp NettleieEGENTLIG forbruk HVA BESTÅR NETTLEIEN AV? Enova

4 145,-

Forbruksavgift

4 145,-

Nettleie fastbeløp Nettleie forbruk Enova Forbruksavgift

4 750,-

Eksempel strømregning for en bolig med et årlig forbruk på 25.000 kWh

250,-

4 750,-

27 % 250,-

1/3

Nesten av nettleien går rett til staten i avgifter

Avgifter til staten Andel til lokalt vedlikehold

6 975,-

27 %

73 %

6 975,-

Nettleie fastbeløp Enova 4 145,-

FAKTA

250,-

Lofotkraft eies av Lofotens seks kommuner. Siden 2006 har ikke kommunene (eierne) tatt ut utbytte fra nettvirksomhet, alt har gått til drift, rehabilitering og investeringer i nytt nett - fordi sikker strømforsyning er en 6 975,prioritert oppgave.

lofotkrafta.no | 09-2018

Avgifter Avgiftertiltilstaten staten 73 % Andel Andel til til lokalt lokal vedlikehold drift og vedlikehold av strømnettet

Nettleie forbruk Forbruksavgift 4 750,-

VISSTE DU AT...

Det meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -70tallet med statlig støtte. Nå må alt dekkes inn av nettleien, som betales av innbyggerne og næringslivet i Lofoten. Se mer side 2.

Folk i Nord-Norge helt siden 1969 har hatt fritak for moms på strøm.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

VISSTE DU AT...

Strømforbruket ditt betales til en kraftleverandør, (de du har valgt å kjøpe strøm av) og at nettleien betales til Lofotkraft, som eier og er ansvarlig for strømnettet i Lofoten - og som sørger for at strømmen fra din kraftleverandør blir transportert til ditt hus.

Stortinget har bedt regjeringen utrede modeller for utjevning av netttariffene i Norge?

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Jeg mener at Lofotens helt spesielle forhold bør være argumenter for

at en utjevning av nettleia kommer innbyggerne Lofoten til gode, sier Arnt M. Winther, adm. direktør i Lofotkraft. Se mer side 2.

09-2018

lofotkrafta.no

DIGITALISERING

Ny teknologi

driver oss framover

MOBILT: Lofotkraft har hatt kvalitetssystem med digital registering i mange år. Nå er tiden inne for å ta steget ut i nettskyen. –Det var vårt interne IT-råd som ønsket at flest mulig av Lofotkrafts systemer nå skal ut i nettskyen. Derfor har vi laget et helt nytt system, forteller Hege Christoffersen, organisasjonssjef i Lofotkraft.

lofotkrafta.no | 09-2018

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Med et nytt kvalitetssystem i nettskyen er Lofotkraft rigget for framtiden. –Kvalitet og forbedring skal sitte i ryggmargen hos hver enkelt medarbeider, sier Hege Christoffersen, organisasjonssjef i Lofotkraft. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

erfor er det viktig at bedriften legger til rette for dette. I disse dager tar Lofotkraft i bruk et nytt, digitalt kvalitets- og forbedringssystem, som også er tilgjengelig på mobile enheter. Kvalitetssystemet, som startet med systematisk registrering og dokumentasjon i 2005, hadde som hovedmål å: • Kvalitetssikre kritiske punkter. • Dokumentere prosesser og prosedyrer. • Bidra til optimal og lik arbeidsmåte. –Hovedmålene er de samme i dag, fordi alle disse punktene alltid skal ha fokus og forbedres, sier Christoffersen. – Vi har en god forbedringskultur i Lofotkraft. Vi er avhengig av løpende tilbakemeldinger fra alle i organisasjonen, slik at vi hele tiden gjør ting bedre og smartere. Siden vi startet i 2005 har vi fått inn 7000 meldinger fra våre ansatte. Det sier noe om hva systemet har generert av forbedringsarbeid, sier Christoffersen. Siden 2005 har teknologien rast av gårde. Smarttelefoner og systemer i nettskyen var ikke tema den gang. –Vi har i mange år snakket om at prosedyrer og instrukser skulle vært tilgjengelig på mobile terminaler, og at våre medarbeidere også kunne sende innspill uansett hvor de befinner seg. Dette får vi nå på plass når systemet legges ut i nettskyen, og forbedringsinnspill kan meldes via app på smarttelefonen. Det gjør det enklere for alle ansatte å ha fokus på kvalitet og å bidra til forbedring.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Lofotkraft selger ikke strøm. Lofotkraft bygger, drifter og vedlikeholder strømnettet i Lofoten, som gjennom nettleia betales av kundene i Lofoten. –Kontinuerlig forbedring er viktig for at vi skal ivareta vårt samfunnsoppdrag; Nemlig å sikre strømforsyning til folk og næringsliv i Lofoten, forteller Christoffersen. – Effektivisering, ny teknologi og smartere måter å jobbe skal også holde kostnadene nede. Med gode og brukervennlige systemer kan for eksempel en montør bruke mer tid på å være montør enn på å finne frem i systemer. Lofotkraft har hver dag flere titalls montører ute på oppdrag. De er bokstavelig talt høyt og lavt, og jobber under alle værforhold. Til nå har systemet vært slik at man må legge inn rapporter i systemet når man kommer tilbake til kontoret, ofte på slutten av dagen. –Da hender det at noen glemmer å rapportere. Nå kan systemet brukes hvor som helst og når som helst, sier Christoffersen. Når montørene er ute på oppdrag har de et kontor i hånda. Via iPad og iPhone kan de raskt få tilgang til informasjon, for eksempel instrukser innen sikkerhet og ulike arbeidsmetoder. Lofotkrafts montører rapporterer ofte hendelser. Dette kan være avvik, for eksempel at noe har blitt utført på feil måte, eller at de melder om noe i strømnettet de mener bør repareres eller byttes. Eller at de bare dokumenterer og rapporterer noe som er helt normalt.

–Den nye appen gjør at man lett kan laste opp foto og video, sier Christoffersen, og legger til at foto- og videodokumentasjon i mange tilfeller er bedre enn tekst. Det er ikke bare montører i felt som bruker det nye systemet. –Hele organisasjonen skal ta det i bruk, sier Christoffersen. Det kan være kundesenteret, administrasjonen eller ingeniørene. Vi får hver måned inn 30 - 70 innspill fra de ansatte. –Mitt ansvar er kvaliteten på saksbehandlingen av disse innspillene og at vi behandler disse innen rimelig tid. Vi oppfordrer alle om å melde inn saker, og det er viktig at vi registrerer det inn i systemet før man saksbehandler noe. På den måten sikrer vi dokumentasjon og muligheten til å utarbeide statistikker. Lofotkraft har vært igjennom mange omstillinger og vært tidlig ute med å bruke ny teknologi. –Jeg opplever at vi har lykkes, men det er ikke bare enkelt å omorganisere og å endre en kultur. Ting tar tid, og vilje til omstilling kommer ikke helt av seg selv, forteller Hege Christoffersen. –Lofotkraft har for lenge siden forankret at involvering og medbestemmelse er to suksesskriterier for å lykkes med forbedring, sånn sett vil Lofotkrafts kvalitetssystem i nettskyen også bli et verktøy for å videreføre dette, forteller Christoffersen.

09-2018

lofotkrafta.no

LEVERANDØRER

Stolte av å bidra til at strømmen blir mer stabil i Lofoten

Vi føler oss som de siste rallarene, sier John Ragnar Kildal. 71-åringen driver John Kildal & Sønner AS sammen med tre av sine sønner; Jon Einar, Roger og Erling. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

årt første engasjement for Lofotkraft var da de la om strømlinja i forbindelse med byggingen av Lofast. Det var i 2003. Så fikk vi en stor jobb som underentreprenør for Nordsalten Kraftlag. Siden har vi arbeidet mye for kraftbransjen, og Lofotkraft er en viktig oppdragsgiver for oss, forteller Kildal. –Vi har stort sett drevet med reising av stolper. Både manuelt og med maskin. 80 % av arbeidet vi gjør er stolper skutt ned i fjell. Da skyter vi først opp stolpehull i fjellet, og så settes stolpene i. Vi setter også stolper i jord og myr, i myr må det gjøres ekstra tiltak med betongkummer og pukk. Da må vi være ekstra forsiktige, og ta hensyn til naturen, marka, fugleog dyrelivet. –Jeg har helt sikkert vært med å reise over 2000 stokker for Lofotkraft. Og jeg tror ikke det er én eneste stople som har lagt seg, forteller John Ragnar Kildal. I tre år, fra 2013 til 2016, jobbet Kildal & Sønner med å reise den nye strømlinja fra Kanstadbotn til Kvitfossen. –Når jeg kjører langs E10 fra Kanstad til Kvitfossen, og titter opp i lia, synes 10

lofotkrafta.no | 09-2018

den nye linja er blitt et fint byggverk, forteller Kildal. Kildal & Sønner holder til i Engavågen i Meløy kommune. Der har de en stor jobb med et smoltanlegg, i tillegg til vintervedlikehold av mer enn 200 kilometer fylkesvei og kommunale veier. 14 mann jobber skift for Lofotkraft. –Vi jobber tre uker, og har tre uker fri. Deres tilstedeværelse skaper ringvirkninger i Lofoten. –Vi kjøper varer og tjenester, proviant og verkstedtjenester - særlig reparasjoner av biler og utstyr. Vi leier lagerplass, og er storforbrukere av de lokale transportfirmaene for å transportere utstyr. I fjor jobbet Kildal & Sønner med den nye linja fra Kleppstad til Fygle. Akkurat nå jobber de med den nye 132 kV-linja, mellom Ørsnes og Kleppstad. –Vi får nok oppdragene for Lofotkraft fordi vi har mannskap med lang og bred erfaring innen kraftbransjen, og rett kompetanse og riktige maskiner og utstyr. Spesielt er vi heldige som har tre sprengningsledere. Det er krav fra myndighetene at vi har både sprengningsleder og sprengningsbas på hvert arbeidslag. Kildal & Sønner merker trøkk og

stor aktivitet i Lofoten, særlig når det gjelder trafikk langs E10 vår og sommer. –Mange turister med bobiler og god tid, gjør at vi blir mye heftet på tur til og fra jobb, sier Kildal. –Vi opplever Lofotkraft som en god oppdragsgiver, løsningsorientert og fleksibel. Og vi er veldig klar over at de har strenge retningslinjer som skal følges når vi bygger nye strømlinjer i Lofoten. –Spesielt må MTA-planen, altså miljø- transport og arealplanen, følges til punkt og prikke. Vi må være skånsomme i terrenget. Ta hensyn til fugleog dyreliv. Spesielt må vi ta hensyn til fuglelivet i klekketiden. Kildal liker vinter, kulde og snø. –Vi liker å jobbe når det er snø og vinter, for da setter vi ikke så store spor etter oss i terrenget, og vi kan bruke snøscooter til å frakte mannskap og småutstyr. Lofotkraft sjekker at Kildal & Sønner følger lover og forskrifter. –Master vi setter ned nå skal stå i 50 år. Minst. Derfor er det strenge krav til hvordan vi fundamenterer mastene, og vi må dokumentere med foto og måleutstyr at jobben blir gjort riktig, sier Kildal. Firmaet hans har avtale med Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

STOLTE: John Ragnar Kildal i John Kildal & Sønner AS jobber nå med å reise den nye høyspent-linja fra Kvitfossen til Kleppstad.

Lofotkraft til i 2021/22 som underentreprenør for Kraftmontasje AS, i tillegg til andre mindre jobber direkte for Lofotkraft. –Vi skal være med på å reise den nye 132 kV-linja helt ut til Solbjørn.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Det er hovedoppdraget vårt i årene som kommer. – Hvordan er det å være med å bygge landet? – Vi føler oss noen ganger som de siste rallarene. Vi er stolte av å kunne være med å bidra til at strømmen blir mer og

mer stabil utover i Lofoten. Strøm er jo kritisk viktig infrastruktur for folk og næringsliv. Alle vil ha strøm, og vi vet at noen er imot strømmaster på sin tomt. Men vi opplever at folk er imøtekommende og hyggelige, og respekterer vårt arbeid, forteller John Ragnar Kildal.

09-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Hjem som sjef for det gode kjĂ¸kken

lofotkrafta.no | 09-2018

I LOFO

HIS

TORIE

M O K ORJEM F R E D EG H J TIL

Han trodde det skulle bli en vanskelig avgjørelse å flytte hjem. –Det var det ikke! Her har jeg familie, barndomsvenner, vi trener sammen, vi spiller fotball, vi spiller i band. –Og så har kjæresten, Sandra også flyttet med hit, smiler Tommi Bjørnsen. Han sitter på kaikanten på Sørvågen, tilbake der det hele begynte. Og nå er han helt sjef.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Tommi Bjørnsen Født: 1990 Jobb: Kokk, Maren Anna Bor: Sørvågen Reise ut som 16-åring og flyttet hjem i 2017.

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

eg fikk tidlig tidlig smaken på mat.

Som 14-15-åring gikk han fra å skrelle poteter til å bli ansatt kokk på morens restaurant, Maren Anna, på Sørvågen. Faren, Trond Bjørnsen, er fisker, men jobbet også i restauranten. Nå er moren daglig leder av restauranten, og sommeren 2017 ble Tommi den nye kjøkkensjefen. Kjæresten Sandra er restaurantsjef. Familiebedriften Maren Anna er mer familiebedrift enn noen gang. Da Tommi dro hjemmefra som 16-åring, var veien kort fra Sørvågen til Bodø og kokkelinje på videregående skole. Forts. neste side ➤

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

09-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

P KUS Å O F

RIN E S I L TA N

DIGI

I LO FOT

HIS

TORIE

TIL

–Men jeg ble lei, forteller Tommi. Jeg dro til folkeskole i Darbu i Buskerud. Så sluttet kokken på skolen. Slik kom Tommi tilbake på kjøkkenet. –Jeg begynte først å jobbe der i helgene, og så gikk jeg fra å være elev på folkeskolen til å bli ansatt som kokk. Tommi dro til Oslo og begynte som kokkelærling på Le Benjamin. –Jeg hadde bestemt meg. Jeg ville bli kokk, og jeg ville lære mest mulig av de

lofotkrafta.no | 09-2018

beste i bransjen. Etter en meget godt bestått fagprøve fra Le Benjamin, gikk veien videre til Smalhans og Bacchus. –Da ble jeg vant til å servere syv retters gourmetmiddag. Vi fikk femmere av restaurantanmeldere, forteller Tommi. Hjemme på Sørvågen er det annen tid nå enn da han dro. –Nå er turistene her hele året. Det betyr at det er grunnlag for å holde åpent, og drive restaurant året rundt,

M O K R O DEREFG HJEM J LOFO

forteller Tommi. –Her har jeg fastlønn, og hus og lån. I Oslo hadde det vært helt umulig. –De nye reglene for hvor mye egenkapital man må ha for å kjøpe bolig i Oslo, var også med og avgjøre reisen hjem. Jeg hadde rett og slett ikke fått lån til å kjøpe leilighet i Oslo. For seks år siden tatoverte han tørrfesk på fingrene. –Jeg er patriot. Jeg elsker tørrfesk! Lofoten. Nord-Norge. Spesielt

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

hjemplassen min. Jeg ønsket at tatoveringen skulle vise dette. –Jeg husker jeg kom hjem til farmor og sa at jeg skulle ta tatovering. Hun bare sa sånn; nei, nei, nei, og ristet på hodet. Da jeg sa at det skulle stå tørrfesk, begynte hun å glise. Da visste jeg at det var ok.

– Før jeg dro, var tanken på å ha en suksessfull restaurant åpen året rundt, en fjern drøm. Nå kan vi kan leve av det hele året, ikke bare de tre sommermånedene. Hittil i år har vi slått rekorder på restauranten hver måned, og vi ligger på 1. plass i heile Nordland når det gjelder restauranter på Tripadvisor.

På Maren Anna serveres det lokalmat fra hele Lofoten.

Men Tommi sikter høyre. Han har ambisjoner og drømmer. –Målet er å komme i det Nordic White Guide. En slags Michelin-guiden for Norden, en liste med de beste restaurantene.

–Jeg elsker lokale råvarer. I samarbeid med flere av de gode lokale produsentene i Lofoten serverer vi både ost, fisk og mye forskjellig kjøtt som lam og svin. Din favorittmat? –Det varierer egentlig fra dag til dag! Er jeg fyllesyk på en søndag er det en 300 gr entrecote med béarnaise som frister mest! Hos farmor og farfar vil jeg gjerne høre ordene «gammelsteik» eller «ferskfesk, lever og rogn». På weekend i en storby er det sushi og asiatisk mat som gjelder. Maren Anna på førsteplass på Tripadvisor i Nordland.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Det er en helt annen tid her nå enn da han dro. –Turistene forventer lokal mat, og de forventer lokal mat med kvalitet, tilberedt på en topp måte. –De siste årene har vi også merket at lokalbefolkningen oftere går ut og spiser. Og det er vi avhengig av, sier Tommi. En ting er at det bidrar et levende samfunn, det hjelper også oss med å holde åpnet hele året - og det igjen gir lokal verdiskapning.

Favoritt plassen i Lofoten? –Hjemme i nyhuset på Sørvågen! Etter å ha flyttet rundt fra plass til plass siden jeg var 16 år, så føles det endelig som jeg har flyttet for siste gang! Jeg kan finne en slags indre ro, som alle vise folk har snakka om.

09-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Skapte min egen jobb Tekst og foto: TORE BERNTSEN

agen etter at jeg var ferdig på videregående, reiste jeg til Oslo. Mange ville reise. Mange ville bort, forteller Astrid Lindgaard Olsen (50). Men etter flere år med jobb, studier og en datter, ble hjemlengselen for stor. –Det var ikke enkelt å komme hjem og få jobb som jurist på Leknes. Jeg måtte skape min egen arbeidsplass, sier Astrid. Men lokalavisen så en god nyhet. –I og med at det ikke var kvinnelige advokater på Leknes da jeg kom tilbake, syntes Lofotposten at det var verdt å skrive om meg. Det ble en god start. Jeg har jeg aldri annonsert min virksomhet. Men da folk fikk høre at jeg var tilbake, kom mange til meg. For mange klienter er det enklere å ta kontakt med meg fordi jeg er kvinne, sier Astrid. Astrid sitter ved vinduet med hendene rundt en varm kopp kaffe. –I perioder jobber jeg veldig mye. Det er mange tunge saker, mange som går inn på meg. Da er det veldig godt å ha dette stedet. Her i huset er det en rolig og god atmosfære. Dette stedet får meg til å «glemme” saker, samle krefter og å finne roen.

barnefordeling og vold i nære relasjoner. Hun har klienter i hele Lofoten og flere andre steder i Norge. –Min jobb som advokat er i mange saker å bidra til den beste løsningen for barnet, selv om det er en av foreldrene som er min klient. Astrid jobber mye, men unner seg lang jule- og sommerferie. –Jeg reiser ingen steder. Jeg elsker å være i Lofoten. De få gangene jeg drar av gårde, er jeg livredd for å få meldinger om at været er bra her hjemme –Bestefar var fisker. Han sa at Nappstraumen kunne være farlig, og at man skulle ha respekt for den, særlig på nord-vesten. Men Astrid har alltid vært fasinert av den strie strømmen mellom Yttersia og Innersia. I 1992 kjøpte hun stedet på Vetting sammen med sin daværende kjæreste. Nå bor hun både på Ballstad og på Vetting.

Hun snur hodet og nikker ut mot Nappstraumen. –Her kan jeg gå en tur. Lytte til stillheten. Lytte til havet. Lukte havet. Eller rett og slett gjøre ingenting.

Hvilken årstid er finest? –Hver årstid er like fantastisk. Jeg tenker ofte: Var det like fantastisk i fjor? Jeg synes den fineste årstiden er den som er akkurat nå. Til enhver tid. Mars er vakker med lyset, og båter som går opp og ned straumen her. Når sommeren kommer tenker jeg: La det vare. Det er så deilig. Men så kommer høsten, og jeg synes også den er fantastisk.

Etter utdannelsen jobbet Astrid to år som advokatfullmektig og som rådgiver i kommunaldepartementet i Oslo. Nå driver hun egen advokatpraksis på Leknes. Hun er spesialist på barnevern,

Rett etter videregående jobbet Astrid på et trygdekontor i Oslo. –Etter to år med jobb hadde jeg lyst på et langt studium. Jeg elsker å studere, lese, skrive, argumentere og lære. Det

lofotkrafta.no | 09-2018

var tilfeldig at det ble jus. Det var elimineringsmetoden. Først tok hun kriminologi grunnfag og så ble det jusstudiet. –I 1998 fikk jeg en datter: Hun er hovedgrunnen til at jeg kom hjem. Høsten 1999 flyttet jeg hjem til paradis. Jeg ville at datteren min skulle vokse opp med besteforeldre, og på et sted som jeg visste var trygt, godt og oversiktlig. Det beste med Lofoten er at det er lettvint å leve her. Det er korte avstander.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

I LOFO

HIS

TORIE

M O K ORJEM F R E D EG H J TIL

Astrid var første kvinnelige advokat på Leknes.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Astrid Lindgaard Olsen Født og oppvokst: 1968 på Leknes Jobb: Jurist, Leknes Bor på Ballstad og Vetting (Nappstraumen) Før: Bodde 13 år i Oslo

skoler og utdannelse. På grunn av teknologi, internett og bredbånd, kan man være i Lofoten og ta nettbaserteller samlingsbasertutdannelse. Det kunne ikke vi velge da vi var unge. –Før jeg flyttet hjem, husker jeg at var her på juleferie. Jeg sto i kø på butikken og irriterte meg over at de foran meg i kassa kunne bruke så lang tid å småprate, mens jeg sto bak i køen og ventet på å betale. Da sa til meg selv: Nå har du blitt akkurat som de i Oslo, de som du ikke liker. Hvorfor alt det stresset? Folk har bedre tid her. Det liker jeg, sier Astrid. –I Oslo savnet jeg stillhet. Lukten av havet. Når jeg hadde hjemlengsel, tok jeg med barnevognen ned til Aker Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Brygge bare for å sniffe på sjølukta. –Da jeg var barn likte jeg uvær. Jeg ville leke i snøen og i vinden. Om vinteren gikk ofte strømmen. Jeg husker jeg synes det var deilig at alle de elektriske lydene ble borte. Det ble helt stille. Vi tente stearinlys og spilte kort. Det er gode minner. –Største forskjellen på Lofoten før du dro og nå? – Bedre veier og bedre kulturtilbud. Og flere valgmuligheter når det gjelder

–En annen ting som er forskjellig, er at det nå er så mye positivitet her. Da jeg dro, reiste alle jeg kjente bort. Nå flytter flere hjem. –Jeg så ikke Lofoten før jeg kom tilbake som voksen. Nå opplever jeg at folk setter mer pris på plassen vår. Naturen. Nå kan jeg ta meg i å si til datteren min: –Se, så fint lys! Og jeg blir glad når datteren min sier: Mamma, se på den vakre månen! Det kan jeg ikke huske at jeg at jeg sa til mine foreldre. 09-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Fra Cuba til Lofoten Tekst og foto: TORE BERNTSEN

eg har hele tiden vært klar på at vi vil få et bedre liv i nord enn i hovedstaden, forteller Jonas Walsøe (29). –Omveltningen fra Habana til Kabelvåg er rimelig ekstrem, så det var viktig å dra innom Oslo en periode. Da Jonas var ferdig med masteren, ble han rastløs, og begynte å tenke på hvordan han kunne benytte sin kunnskap for å jobbe med Norge - og helst Lofoten og internasjonalt. –Jeg laget en skisse for et eksportselskap for fisk, rettet mot Spania og LatinAmerika. Så tok jeg kontakt med min tidligere mentor Ola Skjeseth, som selv var midt i et lignende prosjekt med Saga Fisk, Berg Seafood og Yee wai (Ni hao), rettet mot Asia. Jonas fikk kjøpe seg inn og ble daglig leder av prosjektet. –Det er ikke til å legge skjul på at jeg begynte helt fra start i denne sektoren. Læringskurven var bratt, og Erling Falch i Saga Fisk og daværende daglig leder i Berg Seafood, Jørn-Åge Stikkholmen, svarte på alle spørsmål. –I mai 2017, da vi ble foreldre for første gang, følte jeg at huget om å flytte nordover ble veldig sterkt. Jeg ville gi min datter den fantastiske oppveksten jeg selv har hatt. I Lofoten kunne jeg gi både henne og min kone bedre livskvalitet og opplevelser enn i Oslogryta, forteller Jonas. Han ble litt overrasket da kona en dag sa: –Ok, vi kan prøve! –Vi så for oss et litt mer normalt liv, 18

lofotkrafta.no | 09-2018

at jeg jobbet mindre, eller i hvert fall kunne være en tur hjemom hver dag, altså en vanlig hverdagsstruktur. –Samtidig hadde Jørn-Åge gått av som daglig leder i Berg Seafood AS, og han anbefalte meg til John Berg, eier av bedriften - som har eksistert fra 1828. To dager etter at Jonas ble ansatt som daglig leder i Berg Seafood AS hadde de kjøpt hus i Kabelvåg, og solgt leiligheten i Oslo. –Det er en underdrivelse å si at

læringskurven fortsatt er bratt som Svolværgeita. Jeg har snakket med flere av fiskekjøperne i Lofoten, samt mine kolleger, og alle er hyggelige og behjelpelige. John Berg har vært en meget god mentor. Han sitter med enormt med kunnskap og historie, som han med glede deler med en jypling, og han kaller meg skårungen, smiler Jonas. Ikke belønnet i markedet –Min første sesong i den nye jobben har vært meget interessant. Jeg har lært mye om hvor vanskelig det er å være kjøper.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Hva savnet du da du bodde borte? –Jeg savnet alt! Etter videregående var det spennende å være selvstendig og oppleve nye kulturer, smaker, samt å få testet seg selv. Jo lenger jeg bodde borte og fikk smake på hva «storbyene og verden» kunne tilby, jo mer forsto jeg at Lofoten har enda mer å tilby. –Hva er det beste med Lofoten? –Kombinasjonen av mektig natur, ro, men at det samtidig er urbant nok til å tilfredsstille sosiale behov. Jeg er imponert over engasjementet til befolkningen i lokalmiljøet, tjenestene holder høyt nivå, om det er matopplevelser, idrett, kultur eller næringsliv. Det er viktig at institusjoner og næringslivet ansetter ressurssterke mennesker som kommer utenfra med ny og spennende kunnskap. En ny venn av meg Jakob, fra Sverige, har hele sitt første halvår her kommet hjem til sin kone og sagt «jag fattar inte at det er lov å ha det så godt».

TORIE

M O K R O JEM F R E D EG H J TIL

fiskeri. Vi rår ikke over hverken tilgangen på råstoffet, været, temperaturer eller priser. Jeg vet bare at vårt signaturprodukt «ferdig gryteklar tørrfiskfilet» er veien videre og inn i fremtiden!

HIS

Etter å ha mast på kona mi, som pakket koffertene og reiste med meg fra Cuba til Oslo i 2010, fikk jeg endelig gjennomslag for å flytte nordover.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Jonas Walsøe Født: 7. juni 1988 Oppvokst: Kabelvåg/Svolvær Jobb: Daglig leder på Berg Seafood AS Utdannelse: Master i Områdestudier fra Universitetet i Oslo Hvor lenge var du borte: 10 år. 2007-2017 Hvor har du bodd: Granada Spania, Habana Cuba og Oslo Hvor bor du nå: Kabelvåg

Mine medarbeidere har imponert meg med sin kunnskap, innsats og lidenskap for det vi holder på med.

–Ditt favoritt sted? –Umulig å velge ett sted, men toppen av Vågakallen er jeg veldig glad i.

–Marginene er små eller ikke-eksisterende, likevel har vi klart å være konkurransedyktige gjennom sesongen, noe vi er meget fornøyde med. Det harde arbeidet, alle timene på sløyelinja, blir ikke belønnet videre i markedet. Det vi sitter igjen med er minimalt.

–Favoritt mat? –Utvannet gryteklar tørrfiskfilét er helt klart en innertier, helst fra Berg Seafood!

i form av nye idéer, gründer-virksomhet, konsum, besøk, skatt, idrettslag, osv, og det ville fortsatt vært mer enn nok plass, natur og ro for alle.

–Hva savner du? –Flere folk og barn, selv om barnehagene er fulle og ny-skolene allerede er bekreftet for små. Jeg mener vi burde være 12 000 mennesker til sammen i Kabelvåg/Svolvær. Det ville hatt en positiv «spillover-effekt» på lokalmiljøet

–Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut? –Bedre tilbud over hele linja. Jeg er imponert over næringslivet, turismen, skoler, kultur og tilbudene. At det bygges hus og boliger på høygir synes jeg er spesielt morsomt.

–Tørrfiskproduksjon er en ekstrem volatil og vanskelig sektor innenfor

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

09-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Hjem til historien Tekst og foto: TORE BERNTSEN

dag er Hege Anita Eilertsen (47) ansatt som markedssjef i Museum Nord, som formidler historie og opplevelser ved 21 museer i Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Eilertsen har utdannelse fra høgskole og universitet, med en miks av fag knyttet til reiseliv, kultur, friluftsliv og arkeologi. –Jeg er engasjert i mange spennende prosjekter, og i alle de 21 museene i Museum Nord. Lofotr Vikingmuseum tar opp en del av tiden min, som det største av våre museer. Jeg bor i Svolvær og har kontor både på Borg/Lofotr Vikingmuseum og på Melbu, samt litt hjemme. Hege Anita syntes det var artig og nødvendig å studere, jobbe og å bo borte. –Jeg flyttet først hjemmefra, fra Leknes til Å i Lofoten, i 1989. Deretter ble det litt reising og omflakking før studenttilværelse fra 1992 i Italia, Trondheim, Alta, Bø i Telemark og Tromsø. Om somrene jobbet jeg alltid hjemme i Lofoten. Fra ca 2001 til 2011 jobbet og bodde jeg i Vesterålen, på Svalbard og i Kristiansund, med salg og skreddersøm av opplevelsesreiser, og som markedssjef i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre.

jeg flyttet hjem til Lofoten. Det tar jeg som et tegn på at det er her jeg hører til.

–Hvorfor kom du hjem igjen? –Jeg er en eventyrlysten sjel – men så kom bare tiden da det ble rett å slå seg til ro. Det kjentes naturlig å flytte hjem til Lofoten etter flere år borte. Da muligheten kom til å jobbe med opplevelser som virkelig er meningsfulle; å formidle vår verdifulle kulturhistorie, så måtte jeg bare slå til! –Mannen i mitt liv, Bernt, fant jeg da

–Favorittplasser i Lofoten? –Skrova er et favorittsted, der bor Bernt og der tilbringer jeg tid når jeg kan. Det er en utrolig vakker øy med et kjempeflott samfunn hvor jeg trives veldig godt. Ellers er favorittstedene mine helst bare steder hvor jeg kan føle meg hel og avkoblet, enten det er ved et lite tjern, på en fjelltopp eller i kajakk – eller på konsert, et historisk sted eller noe annet.

lofotkrafta.no | 09-2018

Jeg kjenner at jeg har det veldig, veldig bra når jeg kan høre stillheten og bare «være» - uansett hvor det er, og om jeg er alene eller sammen med andre. Jeg er nok opptatt av nærvær og tilstedeværelse, og finner stor glede i de små opplevelsene. Lever av og for historien. –Jeg tror fullt og fast på at å være kjent med vår kulturhistorie gir oss som mennesker veldig mye, blant annet stolthet, identitet og tilhørighet. Reiselivs-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

I LOFO

HIS

TORIE

M O K ORJEM F R E D EG H J TIL

Hun tok den lange veien via Italia, Trondheim, Alta, Bø i Telemark, Tromsø, Vesterålen, Svalbard og Kristiansund før hun endte på Lofotr Vikingmuseum på Borg.

LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Hege Anita Eilertsen Født og oppvokst: Leknes i Lofoten Jobb: Markedssjef i Museum Nord

Hege Anita Eilertsen som vikingkvinne på Borg. Frimerke utgitt av Posten Norge i 2014. Design Kristin Granli. Foto Kjell Ove Storvik/Lofotr Vikingmuseum.

næringen er vital og mangfoldig, som også kultursektoren er det. Det er kjempespennende å jobbe med begge deler, i regioner som jeg er stolt over og glad i. Jeg har foreldre og en bror på Leknes, og det er fint å være i nærheten av dem igjen. Jeg elsker fjellene og havet, stillheten og den store naturen, fiskeværene og småbyene. Her lever både historie og samtid, og jeg tror absolutt vi har en god framtid her også. Den største utfordringa vi har er jo å se muligheter

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

i dag til å skape den framtiden som kommer. –Favorittmat fra Lofoten? –Jeg er veldig glad i fisk, og særlig når det er Bernt som lager stekt torsk eller høstens fiskegryte. Eller kveite. Eller ferskfisk. Og Lofoten fiskekaker! Og med hånda på hjertet – når husfrua på Lofotr serverer lammelår eller lammesodd, ja da er jeg først til bordet!

–Har du et minne om uvær eller at strømmen gikk? –Ja. Jeg husker stormen «Frode» i oktober 1996, selv om jeg ikke selv var i Lofoten. ”Frode” rev bokstavelig talt ned høvdinghuset på Borg. Ett drøyt år etter at bygget var ferdig! Det var jo et sjokk. Jeg husker også mange dager fra barndommen med blinkende lys og strømbrudd, men ikke noe som jeg har opplevd som dramatisk for min del. Jeg tenker ofte på gutta og jentene som er ute og skrur og reparerer for at vi skal få lys og varme når stormene herjer. Da er jeg glad for å ha «innejobb» selv! Internasjonale Lofoten –Jeg vet ikke om det var sånn før, men Lofoten i dag er internasjonal, i sin befolkning, i sin tenkemåte, i sin orientering. Vi er stolte over vår kulturarv, natur og oss selv. Det er fantastisk og nødvendig. Vi skal tro på oss selv og på våre ressurser. Vi må være modige og ta framtidsrettede valg. Vi lever i en spennende tid.

09-2018

lofotkrafta.no

DERFOR KOM JEG HJEM

Hjem til familie og natur Elkraftingeniør Kristoffer Tobiassen i Lofotkraft går på jobb og merker optimismen i Lofoten. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

tiden jeg har jobbet i Lofotkraft har jeg sett en økning i antall prosjekter som gjelder tilknytning av nye kunder, både privat- og industrikunder. Det er en betydelig økning i tilflytting av innbyggere, industrien øker sin kapasitet og det er flere ny-etableringer. Dette krever mer tilført energi. –Det er tydelige tegn på optimisme

lofotkrafta.no | 09-2018

og en positiv utvikling i Lofoten, forteller Tobiassen, og legger til at det også er en betydelig økning i antall fritidsboliger og utleieenheter som rorbuer ol. Tobiassen er født på Stokmarknes Sykehus, oppvokst i Svolvær – og flyttet i 2007 tilbake til Svolvær. Kristoffer Tobiassen utdannet seg til ingeniør i elkraft i Narvik, og har jobbet som prosjektingeniør i Lofotkraft AS siden 2011. –Jeg arbeider med prosjektering av elektriske anlegg, alt fra høyspent distribusjonsnett til nettstasjoner og stikkledninger frem til kunde.

Hvorfor kom du hjem? –Planen var å flytte hjem som en «mellomstasjon» før man flyttet til en større plass. Men etterhvert så samboeren min og jeg at vi trivdes godt her, og vi valgte å bli værende. Noen av de tingene som vi før hadde sett på som uinteressante ble plutselig høyaktuelle ettersom vi fikk vårt først barn mens jeg studerte i Narvik. Det var lett (da i alle fall) å få barnehageplass, barneskolen var rett i nabolaget, marka og naturen var rett i bakgården, det er ingen jobb-pendling, og husleie og boligprisene var ikke avskrekkende. I tillegg har vi familie her.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ISE L A T I DIG

I LO FOT

HIS

TORIE

TIL

M O K R O JEM F R E D EG H J LOFO

MIN BAKGRUNN Navn: Kristoffer Tobiassen, Alder: 35 år Jobb: Prosjektingeniør i Lofotkraft Utdannelse: Bachelor, ingeniør elkraft

Disse tingene gjorde at vi endret planen og ble værende.

med andre praktiske oppgaver som ikke hovedvakt rakk over.

Har du et minne om uvær? –Det blir selvfølgelig orkanen Ole! Vi var alle spente på hvordan været ville utarte seg denne helgen, da prognosene ble verre og verre. Da uværet begynte å slå inn over Lofoten, ble jeg oppringt av beredskapsteamet med beskjed om at jeg måtte være forberedt på å komme på jobb hvis ekstremværet økte i omfang. Det gikk ca. 1 time så ble jeg oppringt igjen, jeg måtte på jobb for å hjelpe til på driftssentralen. Her hadde hovedvakt nok å «henge fingrene i» slik at vi var flere på plass bl.a. for å ta imot henvendelser fra publikum, og hjelpe til

Dette var min første orkan etter at jeg startet i Lofotkraft. Inntrykkene var massive. Selv om det rådet kaos utenfor veggen, virket det for meg som om alle i Lofotkraft hadde kontroll på hva som måtte gjøres, og instruksene var klare. Lofotkraft har jevnlige beredskapsøvelser på slike situasjoner, og beredskapsteamet fungerte godt når det sto på som verst.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Hva savnet du da du bodde borte? –Familien og naturen.

Hva er det beste med Lofoten? –Muligheten som fins i hele Lofoten, både i naturen og i byen, og at det fins mange initiativtakere som arbeider for at vi som bor her skal ha arbeidsplasser, sosiale tiltak, tomter å bygge på og fritidstilbud. Ditt favoritt sted i Lofoten? –Svolvær. Favoritt mat fra Lofoten? –Onkels lutefisk. Hva savner du i Lofoten? –Storflyplass.

09-2018

lofotkrafta.no

ENERGISTIPEND Aust-Lofoten videregående skole: Fra venstre: Khaled Qeis, Henriette Fredriksen (2. Klasse), Siri Sund, Lofotkraft, Randi Berg Lofotkraft, Shinthujan Poothappilla (3. Klasse) og Nora Helmersen Esperø (2. Klasse). Karl Lind (3. klasse) mottok også stipend, men var bortreist da stipendet ble utdelt.

Lofotkraft ga stipend til åtte elever i Lofoten Lofotkraft ønsker å bidra til økt oppmerksomhet og interesse for realfagene. Derfor delte Lofotkraft for sjuende året på rad ut 5.000 kroner i Energistipend til flere elever ved Aust-Lofoten og Vest-Lofoten videregående skole. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no | 09-2018

vår bransje er det blant annet behov for folk med realfagskompetanse, sier Siri Sund kommunikasjons- og kundesjef i Lofotkraft. Med utdelingen av Energistipendet ønsker vi å oppfordre ungdom til å velge realfag, og å satse videre på det. Både Lofotkraft og andre bedrifter i Lofoten og Norge ellers trenger realfagskompetanse. –Realfag er viktig for vår felles framtid og kanskje jeg kommer tilbake med

realfagskompetanse etter ferdig utdannelse. I så fall vet jeg at jeg har støtte i det lokale næringslivet, sa Sigrid Eliassen Sand (3. Klasse, Vest-Lofoten vgs) etter å ha mottatt stipendet. –Dette energistipendet er en utrolig god motivasjon for meg som realfagselev til å fortsette videre og stå på, sa Kristian Solberg (2. Klasse, Vest-Lofoten vgs) som også mottok 5000,- i stipend. –Vi håper at muligheten for å motta

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

200.000 FRA LOFOTKRAFTFONDET TIL ENGASJEMENT OG BOLYST Her er tildelingene fra Lofotkraftfondet 2018: Vågan ungdomsklubb, bordtennis/ biljard/lys/lyd KIL håndball, drakter G12 Bok i Lofoten, ”Litteraturfestival” for skoleelever Kabelvåg skolekorps, uniformer Gimsøy jeger og fiskeforening, oppgradering av lokale Vest-Lofoten videregående skole: Fra venstre Martha Johanne Pedersen – 3. Klasse, Sigrid Eliassen Sand – 3. Klasse, Kristian Solberg – 2. Klasse og Siri Sund, kommunikasjon- og kundesjef i Lofotkraft.

LOFOTKRAFTFONDET: – Lofotkraft støtter kulturarrangementer, festivaler, idrettslag og lignende. Vi prioriterer humanitære og veldedige organisasjoner med lokal og regional forankring. Gjennom fondet støtter vi

10 000 kroner i løpet av 2. og 3. klasse kan være en motivasjon for flere til å velge fordypning i realfag, sier Siri Sund i Lofotkraft. –Lofotkraft tenker langsiktig og strategisk i vårt rekrutteringsarbeid. Dette er også vår måte å gjøre litt stas på disse flinke elevene, motivere dem til å se på relevante utdanningsmuligheter i energibransjen, og vise dem at det vil være framtidige yrkesmuligheter i Lofoten, sier Siri Sund.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Digermulen helselag, lekeapparater til ungene UL Godt Håp, innkjøp av nye stoler/bord osv Svolvær svømmeklubb, kurs/opplæring/utstyr

organisasjoner, arrangementer og aktiviteter som aktiviserer barn, ungdom eller eldre i regionen. Vi legger stor vekt på tiltak som skaper engasjement og bolyst i Lofotkrafts eierkommuner, sier Randi Berg.

DE SOM MOTTOK LOFOKRAFTS ENERGISTIPEND 2018: Vest-Lofoten videregående skole: Martha Johanne Pedersen (3. Klasse), Sigrid Eliassen Sand (3. Klasse) og Kristian Solberg (2. Klasse) Aust-Lofoten videregående skole: Khaled Qeis og Karl Lind (3. Klasse). Henriette Fredriksen, Shinthujan Poothappilla og Nora Helmersen Esperø, (2. Klasse).

Ballstad KFUM-KFUK speiderne, oppgradering grillhytte/klubbhus Leknes fotballklubb, treneropplæring Stamsund Idrettslag alpingruppe, kunstsnø Hagebyveien velforening, ballbinge Lokomotiv Lofoten futsal, futsal turneringer Vestvågøy pensjonistforening, tilskudd til busstur sommeren 2018 Mølnarodden grendelag, arrangement for eldre (påskebasar) Reine IL, fotballskole Værøy KFUM-KFUK speiderne, utstyr til nystartet speidergruppe Røst Idrettslag, utstyr til fotballgruppa Lofoten Friluftsråd, friluftsskole i alle kommunene

09-2018

lofotkrafta.no

Karlsvatnet

Madsvatnet

Prestvatnet

KABELVÅG

Ny 132 kV linje

E10

Stolpereising

rundt Svolvær og Kabelvåg Lofotkraft er godt i gang med stolpereising på den nye høyspentlinja som i perioden april 2018 til august 2019 bygges mellom Kvitfossen og Kleppstad. –Den nye linja mellom Kvitfossen og Kleppstad vil bidra til å sikre strømforsyningen i hele Lofoten, sier Arnt M. Winther, administrerende direktør i Lofotkraft. 26

lofotkrafta.no | 09-2018

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Gul linje viser den nye 132 kWa linjen Gul stiplet linje viser hvor den nye linjen graves ned Rød stiplet linje viser dagens linje som blir fjernet

Grafikk: Promo Norge Reklamebyrå - Kart: Norgeibilder.no

Forklaring:

66 kV linje fjernes

Nedre Kongsvann

SVOLVÆR

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Forts.09-2018 neste side ➤ | lofotkrafta.no

“ Framtida vil by på mer vær,

kraftig nedbør og sterkere vind.

Da må vi gjøre, som vi alltid har gjort, bygge for framtida ARNT M. WINTHER

Ny høyspentlinje sikrer strømforsyningen i hele Lofoten Tekst: TORE BERNTSEN

Foto :HARALD V. JOHANSEN

tbyggingen betyr stor aktivitet på stolpereising i områdene rundt Svolvær og Kabelvåg. – Vi begynte ved Mølnosen på Eidet utenfor Kabelvåg. Derfra bygger vi oss vestover mot Kleppstad. Den nye linja fra Mølnosen - Kleppstad vil i all hovedsak følge eksisterende trasé, men blir lagt noe om før kryssingen av Olderfjorden, sier Winther. Stolpereising fra Mølnosen til Kleppstad skal være ferdig innen utgangen av juli, med unntak av noen få stolper helt i nærheten av transformatorstasjonen på Kleppstad.

lofotkrafta.no | 09-2018

Disse blir satt opp i september. –I midten av mai startet stolpereising i «S-en» (gammelveien mellom Svolvær og Kabelvåg), og fortsetter i fjellfoten av Tjeldbergtindens sørside til østsiden av Prestvannet. Så fortsetter vi fra vestsiden av Prestvannet, og ned til Mølnosen, forteller Winther. Litt nord for Madsvannet vil den nye linja møte den gamle linja som kommer gjennom Kabelvågmarka, og der fra følges gammel trasé til Mølnosen. Denne delen av linja skal etter planen være ferdig innen utgangen av juli i år. I midten av juli starter stolpe-

reisingen på strekningen Svolvær – Kvitfossen. –Da starter vi opp både i nærheten av Kvitfossen, og ved Svolværvannet/ alpinbakken. I perioden august – midten av oktober blir vi veldig synlige i Kongsmarka, samt fra skytebanen i Tjeldberglia og rundt Tjeldbergaksla til den nye trafostasjonen ved LAS, sier Winther. Stolpereisingen er en del av det store prosjektet med å bygge nytt regionalnett (høyspent-linje) hele veien fra Kvitfossen i Vågan, og fram til Solbjørn i Flakstad. Framtidas ekstremvær gir

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

strengere krav og høyre kostander. – Vårt oppdrag er klart: Sørge for stabil tilgang på strøm, som gjør bosetting og næringsutvikling mulig. Framtida vil by på mer vær, kraftig nedbør og sterkere vind. Da må vi gjøre, som vi alltid har gjort, bygge for framtida, sier Arnt M. Winther. Dette anlegget skal vare i minst 50 år. –Strømnettet i Lofoten må fornyes i tråd med dagens krav og standarder, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Å bygge for framtida i Lofoten betyr å ta hensyn til de geografiske klimatiske og topografiske utfordringene. Is og vind er den verste kombinasjonen for en kraftlinje. Høyere og kraftigere master –Før var det slik at vi måtte beregne is og vind hver for seg. Nå må vi bygge slik at nettet skal tåle maksimal vindlast

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

samtidig med is, og derfor vil alle nye linjer ha mye kraftigere tømmer enn de gamle linjene våre, sier Pål Martinussen. Det vil altså være stor aktivitet flere steder på strekningen mellom Kvitfossen og Svolvær i vår og sommer – og utover høsten. –I anleggsperioden vil det naturligvis ikke alltid se like fint ut overalt, hele tiden. Men vi er underlagt svært strenge krav når det gjelder miljø, transport, arealbruk og opprydning, og vi tilstreber å ha en god dialog med både grunneiere, hyttefolk og turgåere, sier Winther. Når den nye linja er ferdig, vil Lofotkraft sanere en hel del gammelt nett. Dette arbeidet starter etter planen i 2019: Alt gammelt høyspentnett fra hengebrua ved Svolværvannet, og langs vestsiden av Svolværvatnet helt inn til

FRAMTIDA: Ny linje sikrer strømforsyningen i hele Lofoten, sier Arnt M. Winther, administrerende direktør i Lofotkraft.

kraftstasjonen i Sætra, vil bli revet. Eksisterende høyspente luftspenn og stolper mellom skistua og heisbua i alpinbakken i Svolvær forsvinner. Turgåere i Kongstind kan glede seg over at den ene gamle linja over Trollhøgda blir fjernet. Hele den gamle linja fra stasjonen på Trollhøgda over Lille-Kongsvatnet og gjennom Kongsmarka og Kabelvågmarka blir også revet, forteller Winther. Linja Kvitfossen – Kleppstad bygges av Kraftmontasje AS, med underentreprenører John Kildahl og Sønner AS, samt Frisvoll. Alle disse entreprenørene vil jobbe parallelt, men på ulike deler av nylinja.

09-2018

lofotkrafta.no

FIBER I SIRKEL

Fiber i sirkel En ny fiberkabel i sjøen fra Bodø til Røst gir sikrere bredbånd og mobildekning i hele Lofoten.

skulle oppstå et brudd i nettet. Innbyggere, næringslivet og kommuner i Lofoten blir mer og mer avhengig av raskt og sikkert internett.

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

en nye fiberkabelen fra Bodø til Røst er nå koblet på eksisterende fiber på Røst, via sjøkabel til Værøy videre inn til Vest-Lofoten og hele veien til Vågan, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd.

Fiber er også viktig infrastruktur for å sikre god mobildekning i Lofoten. Flere basestasjoner i kommunene Røst, Værøy, Moskenes og Flakstad får nå også redundant transmisjon, dvs at trafikken rutes om automatisk om det

lofotkrafta.no | 09-2018

Røst er en kommune med aktive fiskere. –Vårt samfunn er bygget på fiskeri, og det er stor verdiskapning her. Flere produksjonsbedrifter er kritisk avhengig av bredbånd. På havet har fiskeren radiokommunikasjon, og mange bruker aktivt mobiltelefonen og 4G når de er ute på havet. Den nye ringstrukturen vil gi større trygghet både for dem som er på havet og for dem som er på land, sier Andreassen. I 2011 la Lofotkraft ny strømkabel fra Solbjørn til Værøy og Røst. I den ligger fiber fra Lofotkraft Bredbånd.

Fram til denne ringstrukturen kom på plass, kom fiberbredbåndet inn til Lofoten østfra. –Nå har vi flere fiberveier inn til Lofoten. Ved brudd på en fiberkabel betyr det at signaler kan sendes fra begge sider, sier Thorvaldsen. –Dette gir også mulighet for rask omlegging og gjenoppretting av netttrafikken. Man trenger ikke å vente på at en kabel må repareres/skiftes ut når et eventuelt kabelbrudd oppstår, forteller Thorvaldsen.

Bruk av smarttelefoner er et godt eksempel på hvor fort teknologi endrer forventinger, krav og vaner.

–Denne fiberkabelen og ringstrukturen handler i stor grad om sikkerhet, forteller Tor Arne Andreassen, ordfører på Røst. –Store deler av kommunens tjenester er avhengig av fiberbredbånd. For eksempel hjemmetjeneste, kommuneadministrasjon, skole, flyplass, og selvfølgelig også næringslivet og private. Røst har IKT-samarbeid med Bodø kommune, og er derfor helt avhengig av å være tilknyttet byen på land med sikkert og raskt nett.

–Her på Røst har Lofotkraft plassert et stort aggregat. Dersom strømmen blir borte på grunn av brudd på sjøkabelen, kan det produseres elektrisitet på Røst – nok til å dekke forbruket på Røst og eventuelt Værøy, sier Tor Arne Andreassen. Brudd på samme kabel har til nå kunnet gjøre Røst isolert fra internett og uten mobildekning. I 2005 etablerte Lofotkraft et nytt bredbåndsselskap, Lofotkraft Bredbånd. Før 2005 var Telenor enerådende på teleinfrastruktur i Lofoten. Nå har Lofotkraft Bredbånd over 5000 privatkunder og rundt 500 bedriftskunder. Lofotkraft bygger fremdeles ut fibernettet. To ganger på kort tid, i julen 2016

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

“Nå har vi flere fiberveier

inn til Lofoten. Ved brudd på en fiberkabel betyr det at signaler kan sendes fra begge sider, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd.

og januar 2017, opplevde folk i vestLofoten, Værøy og Røst å være uten internett og mobildekning. Årsak; brudd på Telenors fiberkabel ved Napp og ved Fredvang. Både Lofotkraft Bredbånd og Telenor er nå koblet til den etablerte ringstrukturen i Lofoten. Den nye kabelen fra Bodø er lagt av Telenor. Lofotkraft Bredbånd og Telenor har en såkalt fiberswop-avtale. –Det betyr at vi til enhver tid har ledige fibertråder i hverandres nett, som den andre part kan bruke dersom det blir brudd på en kabel, forteller Espen Thorvaldsen i Lofotkraft Bredbånd. Dersom det for eksempel oppstår feil eller brudd på våre kabler/forbindelser, benytter vi oss av fibrene i deres kabel og omvendt - inntil feil er utbedret. –Denne nye redundante løsningen gjør oss mindre sårbar, sier Jan Dag Ottemo, IKT-leder i Vågan kommune. –Vågan, Moskenes og Flakstad har felles IKT-løsninger, felles system, felles sikkerhet og felles driftssentral. Kommunenes tjenester baserer seg på fiber fra Lofotkraft Bredbånd. Derfor er sikkert fiberbredbånd viktig, sier Ottemo. Raskt fibernett Lofoten er vill natur, høye fjell, – og

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

REDUNDANS: Daglig leder Lofotkraft Bredbånd, Espen Thorvaldsen er fornøyd med at ny fiberkabel fra Bodø til Røst nå er på plass.

mange øyer. Å bygge fibernett her er krevende. –Den største utfordringen var bygging av stamnettet, forteller Thorvaldsen. Løsningen ble sjøkabel fra Svolvær til Ballstad. Kabelen går innom Henningsvær og Stamsund, videre til Flakstad og Moskenes. Derfra i sjøkabel via Værøy til Røst – og nå altså inn til Bodø. Hvordan er beredskapssystemet til Lofotkraft bredbånd? –Vi har overvåkningssystem som genererer alarm dersom det blir brudd på kabel, feil på elektronisk utstyr eller andre kritiske komponenter. Dermed kan vi raskt oppdage og rette feil, sier Thorvaldsen i Lofotkraft Bredbånd. –Hvordan oppstår feil? –Defekte hjemmesentraler er ofte årsaken til feil. Det kan også være

brudd på nærliggende fiber som kan være gravd over. Dette er feil som vi i de fleste tilfeller retter i løpet av en-to dager. Ved feil på leveranse til bedrifter, blir denne prioritert umiddelbart, gjerne med kveldsjobbing for montørene, til problemet er løst. Hos bedrifter er fiberbrudd ofte kritisk. Mange har ikke sekundære forbindelser til nettet, og blir derfor lammet til forbindelsen er oppe og går igjen. Det bor ”bare” 24 000 mennesker i Lofoten, men verdiskapningen er stor. –Raske internett-linjer, med stor kapasitet, sammenliknes nå med annen viktig infrastruktur som veier, fly, buss, vann og strøm, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd. Raskt fibernett her gjør at forskjellene på Lofoten og sentrale strøk minsker. 09-2018

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Snart slipper du å lese av strømmåleren Lofotkraft har nå byttet 12 000 av 16 000 strømmålere i Lofoten. Den nye måleren sender automatisk ditt strømforbruk til Lofotkraft. Myndighetene har bestemt at alle i Norge skal ha automatiske strømmålere før 1.januar 2019.

Ny prismodell for nettleie kommer først i 2021 Lofotkraft selger ikke strøm, det kjøper man hos en kraftleverandør. Lofotkraft drifter strømnettet i Lofoten. Nettleia går til drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Lofoten.

en ny prismodell for nettleie. Strøm kan for eksempel bli dyrere på enkelte tider av døgnet, og rimeligere på andre. Ny prismodell trer ikke i kraft før tidligst i 2021.

Norges vassdrags- og energidirektorat utreder nå

Les mer på side 4, 5, 6 og 7.

Følg oss på Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

lofotkrafta.no