Lofotkrafta nr. 5 - 2016 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 5 - 2016

Turistmekka og

gründerparadis FRAMTIDSPLANER: Her kommer en ingress fra Peter etterhvert om Anitas Sjømat som coversak. Her

kommer en ingress fra Peter etterhvert om Anitas Sjømat som coversak.

MAT I LOFOTEN: Hvordan skal det drives god næringsutvikling og skapes arbeidsplasser innen produksjon, foredling og servering av mat? Vi spurte Anne Karine Statle (bildet) i LofotenMat – og en lang rekke av de mange, dyktige menneskene i matnæringen i Lofoten.

Den lengste veien til Lofoten

Høy nettleie i Lofoten?

Fiber ga turistboom

Møt Kemal Temam Bedru

Prisen for et stabilt nett

Rorbu-suksessen på Sakrisøya

LEDER

Vil løfte Lofoten Det blir ingen fusjon mellom Lofotkraft og Vesterålskraft – i hvert fall ikke med det første.

Eierkommunene i Vesterålen har tråkket på bremsen, og dermed er fusjonen som selskapene har utredet og ønsket, lagt på is. Denne beslutningen kommer samtidig med at myndighetene vedtar de største og mest omfattende endringene for det norske strømnettet noensinne. Kraftbransjen vil forandres fundamentalt, og endringen vil påvirke både selskaper og kunder. For kundene blir overgangen særlig synlig ved at vi får en såkalt «kundesentrisk modell» som har klare likhetstrekk med den markedsmodellen vi alle kjenner fra mobilbransjen. Kundekontakten blir med selskapet som selger strøm, ikke det som sørger for nett og infrastruktur. Samtidig skjer teknologiske forbedringer. Automatiske strømmålere vil fra 2019 gjøre rapportering av forbruk mye enklere. I neste omgang åpner dette for en smartere bruk av kraft i de tusen hjem som sparer både penger og miljø. For alle i den norske kraftbransjen vil nye rammebetingelser få betydelige konsekvenser. Myndighetene har gjennom flere år arbeidet med en bedre organisering av det norske strømnettet, med tydelige føringer om at de ønsker færre og større nettselskaper – med økonomisk løfteevne til å gjøre nødvendige investeringer i nytt nett. Forslaget som blir vedtatt vil dessuten stille krav om at det er et funksjonelt og selskapsmessig skille mellom de som driver monopolvirksomhet (drift av nett) og de som er konkurranseutsatt (salg av kraft). Selskaper kan ikke både drifte nettet og selge strøm. 2

lofotkrafta.no | 05-2016

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

Mange selskap av Lofotkrafts størrelse skal gjøre store investeringer i nytt linjenett de nærmeste årene, både fordi kapasitetskravene er skjerpet og fordi store deler av kraftnettet vårt rett og slett er i ferd med å bli utslitt. Fusjonsplanene med Vesterålskraft var initiert av overbevisningen om at to mellomstore selskaper klarer dette løftet bedre gjennom samarbeid. Våre eiere har nå bedt oss utrede mulighetene for å hente kapital som gjør at vi kan gjennomføre investeringsløftet alene. Det arbeidet er allerede startet, og vi skal kunne gi et klart råd til eierne i løpet av året. I energimeldingen som ble lagt fram for Stortinget i april heter det at «betydningen av en sikker strøm-

forsyning blir stadig viktigere for alle samfunnsfunksjoner». Sikker strømforsyning er det våre investeringer handler om. Det er drøyt 10 år siden vi vedtok satsingen på fiber som sikrer regionen førsteklasses bredbånd. Nå gjør vi løftet som skal gi Lofoten et stabilt og moderne strømnett. Lofotkrafts oppdrag er å sikre leveransen av kraft og fiber som gjør vår region levende. Og nå lever Lofoten som aldri før. Både regionen og fylket opplever gode tider med rekordhøy eksport, gode sysselsettingskurver og vekst i turisttallene. Denne utviklingen har selvfølgelig mange forklaringer, men trygg infrastruktur er en nøkkelkomponent for å skape flere arbeidsplasser, gode offentlige tjenester og bedre lokalsamfunn. Mange av artiklene i dette nummeret handler om hvordan vi legger til rette for å forsterke den gode trenden. Vi har snakket med en håndfull av de aller flinkeste aktørene innenfor matnæringen i Lofoten, og du vil kunne lese intervjuer med flere på nettsiden lofotkrafta.no utover sommeren. Hvilke tanker har de om næringsutvikling i Lofoten? Hva skal til for å løfte Lofoten videre? Hvordan har de selv arbeidet med utviklingen av egen bedrift? De har inspirerende historier. De har fantastiske produkter. De har spennende vyer. Og de snakker alle om samarbeid som nøkkelen for framtidas Lofoten.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Møt seks mataktører i Lofoten

Hvorfor er nettleien så høy?

En ny app for smarttelefoner gjør det lettere å ha god kontroll på strømforbruket.

Mia Gylseth (bildet) deler tanker om hvorfor Anitas sjømat i Reine har gjort suksess – og hvordan Lofoten skal løftes som matregion.

– Vi hadde ikke annet valg enn å ta investeringene som ligger til grunn for dagens nettleie-nivå, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

Siden 2007 har Anne Karine Statle (bildet) arbeidet med å profilere Lofoten som matregion. – Vi har et uforløst potensiale, sier hun.

Kemal Temam Bedru (bildet) rømte fra forfølgelse i Etiopia. Nå er han kanskje den som kjenner lavspenningsnettet i Lofoten best av alle.

Plutselig strømmer turistene til Lofoten også på vinterstid. Godt fibernett har bidratt til fulle rorbuer hos Dagmar Gylseth (bildet) på Sakrisøya.

Lofotkraft lanserer kundeapp

Et fyrtårn innen matkultur

Den lengste veien til Lofoten

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS. Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Fiber ga turist-boom

Utgiver: Lofotkraft AS Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no Tekst og foto: Peter Raaum, Tore Berntsen og Jon Terje Hellgren Hansen, Visualdays AS og fotograf Espen Mortensen.

Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær. Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

05-2016

lofotkrafta.no

LANSERER EGEN KUNDEAPP

Lofotkraft lanserer kundeapp Lofotkraft lanserer ny kundeapp for smarttelefoner og nettbrett.

Stadig flere av kundene våre har tatt i bruk selvbetjeningsløsningene på «Min Side», fordi dette er enkelt og gir oversikt. Mens «Min Side» fungerer best på PC, så er den nye kunde-appen tilpasset mobilformatet og sånn sett mye mer brukervennlig, sier kundesjef Siri Sund.

flere å ha oversikt over kundeforholdet sitt.

Og hun legger til: – Kunde-appen vil gjøre det enklere for

• Levere måleravlesning enda

Appen kan lastes ned fra Google Play eller App Store. Med den nye appen kan du blant annet: enklere enn før

Tekst: PETER RAAUM - Foto: SHUTTERSTOCK.COM

lofotkrafta.no | 05-2016

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Kundeappen er tilgjengelig på Google Play og App Store.

• Sjekke våre planlagte utkoblinger • Se på og oppdatere dine kundeopplysninger

• Få oversikt over strømforbruket ditt • Se på de siste strømregningene dine og finne betalingsinfo

• Enkelt komme i kontakt med oss • I tillegg er det link til lofotkrafta.no. Du kan også sammenlikne forbruket ditt med strømforbruket til folk i nabo-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

laget: Bruker jeg mer eller mindre enn naboen? Og er forskjellen så stor at jeg kanskje skulle sjekke muligheten for å bruke litt mindre penger på strøm? Hvis du har brukerkonto på «Min Side» fra før, så bruker du den samme påloggingen på app’en. – Vi tror at appen skal være til god nytte for våre kunder. Vi legger for

eksempel fortløpende ut informasjon om planlagte utkoblinger, med et par tastetrykk har man full oversikt. Det er også veldig enkelt å komme i kontakt med oss via appen, enten man ønsker å sende epost, bruke Facebook eller ringe oss, sier Siri Sund. – Vi håper kundene våre vil teste den ut og at de blir fornøyd med løsningen!

05-2016

lofotkrafta.no

MERKEVAREN LOFOTEN

Turistmekka & g Regionene i Nordland fylke opplever historisk sterk vekst, og også Lofoten har gode tider: Det bugner av fisk i havet, turister kommer hele året, stadig nye virksomheter dukker opp, og slik utvides det vi tenker på som tradisjonelle arbeidsplasser i Lofoten. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

ange gode krefter har spilt sammen for en slik utvikling. Noen av dem helt utenfor lokalsamfunnets kontroll: Trenden som etterspør unike råvarer, vill natur og ekte opplevelser. Andre har regionen selv sørget for – og blant disse er etableringen av en moderne infrastruktur, som Lofotkraft har bidratt med. I 2016-rapporten fra styringsgruppen til Indeks Nordland blir kompetanse løftet fram som den kanskje viktigste faktoren for god næringsut-

lofotkrafta.no | 05-2016

vikling i fylket. Og et slikt kompetanseløft krever samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og bedrifter, heter det. Så vi har spurt noen bedrifter som faktisk skaper arbeidsplasser i Lofoten: Hva er det som skal til for å drive god næringsutvikling? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? Hva er det smarteste de har gjort for å løfte sin bedrift, stor eller liten? Hvilke fortrinn har Lofoten som region? Og hvordan gjør vi hverandre bedre? Det er ansatte i mange slags bedrifter i Lofoten som kunne svart

på disse spørsmålene. Mange driver godt, etter å ha prøvet og feilet, de har lagt ned utallige timer i utviklingen av bedriften. Vi startet jakten etter svarene på god næringsutvikling med en av de bransjene som er spesielt viktig, som alle har et forhold til og som er en særdeles synlig representanter for den positive trenden Lofoten er inne i: Matproduksjon og servering. I dette magasinet møter du ulike aktører i denne næringen, og blant disse: En kvinne som vet mer om næringsutvikling innenfor dette området enn de fleste andre. Anne Karine Statle er

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

gründerparadis leder av LofotenMat, en organisasjon som siden 2007 har jobbet for å gjøre Lofoten til «et fyrtårn innen matkultur og matopplevelser». 103 andelseiere er fordelt ganske likt på landbruk, sjømat og reiseliv. – Vårt arbeid består først og fremst i å profilere Lofoten som matregion og hjelpe aktører å ta eierskap til Lofoten som begrep. Den første målgruppa er da alle som bor og jobber her. Vi må i større grad få opp bevisstheten om hva som finnes her i Lofoten og hva som er unikt med produktene fra Lofoten. Så vi spør stadig: Hva kan du tilby? Hva er din signaturrett? Når har du åpent? Hva er bedriftens identitet? Hva skiller den fra de andre? Tradisjonelt profileringsarbeid gjør LofotenMat lite av, utvikling og bevisstgjøring har prioritet. – De tre feltene vi arbeider med er i

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

litt forskjellige stadier – og ulikt vektet i de ulike delene av regionen. Reiseliv har et tyngdepunkt i Vågan, men det

“Det å handle lokalt handler

om mer enn mat, det bidrar til – og utvikler – lokale arbeidsplasser, skatteinntekt til kommunen og ikke minst flere attraksjoner å være stolt av!

flytter seg vestover fordi vi får en mer helårlig trafikk. Mange steder må de nå ha en kokk hele året. Det høres ut om en liten ting, men det betyr at du

må kunne tilby et helårlig konsept – også som arbeidsgiver. Og det er noe helt, helt annet enn sesongarbeid. Landbruket her opplever samme avskalling som landbruket nasjonalt, og både innen sjømat og landbruk er det en sakte omstilling. En omstilling som ikke løftes opp på nasjonalt nivå fordi det oppfattes som at det gjelder så få, men på sikt kan det bety mye. Lofoten berger seg likevel fordi vi har en sterk attraksjonskraft på folk. I Lofoten er utviklingen møtt med løsninger som er nasjonalt enestående. – Lofotlam er et resultat av at man tidlig så denne utfordringen komme. Prosjektet har ført til at produsentene får bedre betalt, fordi de får fram bedre dyr. Merkevaren gir både bedre pris og bedre produkt. Med kombinasjonen merkevarebeskyttelse og prioritert ➤

05-2016

lofotkrafta.no

MERKEVAREN LOFOTEN

kjedeavtale har Lofotlam oppnådd noe unikt: Aldri har det vært brukt så mye reklamepenger på et produkt med en beskyttet betegnelse som det ble gjort med Lofotlam. Og Lofotlam selv har ikke brukt ett øre, sier Statle – og legger til: – Det sier noe om hvor sterk denne merkevaren er. – Er produsentene her gode til å se hva som ligger av muligheter i merkevaren Lofoten? – Nei. Det er et uforløst potensiale. Noen tar det ut ved å putte Lofoten på navnet sitt, andre gjør det ikke. Det er mange ulike ønsker på dette feltet, men det er uansett lurt å være mange sammen. Det sikrer volum som gjør at man kan møte etterspørselen. Vi ser

altfor ofte at produsentene har for lite varer i forhold til etterspørsel. – Er det lokal bevissthet og vilje til å kjøpe slik mat? – Den er økende, men generelt er betalingsviljen større jo lenger bort du kommer fra bonden. Når Anitas Sjømat er på Bondens Marked i Oslo er kunden opptatt av historien og kvaliteten, og betalingsviljen er større enn lokalt. I Lofoten går jo folk på kaia for å få fisk, fisker fisken sjøl, eller har noen kjenninger som kan skaffe den fiskekassa man trenger. Den kassa er mange ganger mer verdt i Oslo enn i Lofoten. Men vi ser at interessen for lokalprodusert mat øker også i Lofoten – og det er strålende!

lofotkrafta.no | 05-2016

Du må huske på at det å handle lokalt handler om mer enn mat, det bidrar til – og utvikler – lokale arbeidsplasser, skatteinntekt til kommunen og ikke minst flere attraksjoner å være stolt av. LofotenMat bidrar til den lokale bevisstgjøringen gjennom å merke hyllene med lokale produkter i de store dagligvarebutikkene. Samtidig som stadig flere både produserer og selger – for eksempel Aalan gård, Lofoten gårdsysteri, Anitas Sjømat, Fagerlia gård med Zareptas hus, Hopen Fisk, Lill-Gunns. – Det er noe med kunderelasjonen som oppstår på disse stedene. Innen landbrukssektoren er de veldig langt framme på dette feltet, på sjømat er det få som tilbyr det samme – kvali-

tetsprodukter og utsalg innen sjømat. Men Anitas Sjømat på Sakrisøy er en spydspiss i nasjonal sammenheng. Anne Karine Statle ser en utvikling som tvinger stadig flere til å endre perspektivet fra sesong til helårsdrift. Kunder som kommer til Lofoten forventer fersk fisk hele året, vil gjerne ha en unik variant av utvannet tørrfisk, eller tar for gitt at det er lam fra distriktet når lam står på menyen. Og det skal være overnattingsplasser nok, også i februar. Samlet krever det at hele denne næringen jobber annerledes enn før. – Vi er vant til å jobbe hardt i fiskesesongen, ha en pause på våren, før det blir full rulle om sommeren, og så roligere igjen på høsten. Det har vært

BE-MERKET Tørrfisk fra Lofoten er en såkalt «beskyttet betegnelse» som blant annet skal bidra itl økt verdiskaping innen lokal matproduksjon. bølger. Nå kommer bølgetoppene tettere og tettere, for noen er det nå sesong i alle årets måneder. Men med nye krav, følger også nye muligheter. – «Lofoten er amatørenes paradis», sa Christian Mide i Conseptomed til meg en gang. Jeg tror han har helt rett, og hans eget selskap innen medisinsk teknologi er et godt eksempel: Bare du har en god idé, lyst og vilje kan du komme hit, satse og lykkes! Folk i Lofoten er så positive, at hvis du driver med noe bra

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

eller har en god idé, så får du fort folk med deg. Næringslivet i Lofoten er langt mer differensiert enn de fleste tror, mener Statle – og hun begynner å vite svært godt hva hun snakker om. Bare i årets to første måneder bistod hun mer enn 10 potensielle gründere med etablererveiledning. Selv er hun sørfra, har bodd i NordNorge siden 1991, og flyttet tilbake til Mortsund da hun og mannen var ferdig studert i 2004. Hun er utdannet samfunnsplanlegger fra UiT. – Vi var blant en bølge av folk som flyttet hjem den gangen, men nå er det en enda større attraksjonsbølge. Det er en kraft i de digitale mediene som

virkelig øker trykket hit til Lofoten. Det er en drive etter å komme hit, og den blir større og større jo mer det postes bilder av Lofotens spektakulære natur på sosiale medier. Nettopp denne trenden er tett knyttet til god infrastruktur, og løper sammen med Lofotkrafts visjon gjennom mange år: Trygge hverdagen og investere i framtida. Og da er vi tilbake til konklusjonene hos Indeks Nordland: «Folk ønsker å flytte nordover. Dette må vi utnytte. Vi må bli bedre til å snakke fram vårt fylke og mulighetene for videre vekst, slik at myndigheter og

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

GODE VARER: Anne Karine Statle foran hjellene ved fiskemottaket Nic. Haug på Ballstad.

investorer ser oss.» I rangeringen av de fem regionene i Nordland scorer Lofoten godt på sysselsettings- og befolkningsvekst, ikke minst blant de unge. – Grunnleggende infrastruktur må være på plass, enten du skal drive generell næringsutvikling eller være spesielt attraktiv som region for mennesker mellom 20 og 40 år. Det gjelder uansett om du driver turisme, salg eller produksjon: Uten en stabil strømleveranse og godt bredbånd stiller du lenger bak i køen enn andre, sier adm. direktør Arnt M. Winther i Lofotkraft. – Vi gjør nå en historisk stor investering i fornyelse av strømnettet, 10 år etter at vi valgte å satse tungt på utbygging av

fiber og bredbånd. Den gangen antok vi at ingen andre kom til å gjøre en slik utbygging i Lofoten, men uten en investering ville vi havne i bakevja. Våre eiere – politikerne i Lofoten – møtte dette på en framsynt måte. De så verdien av å være med på en utbygging av infrastruktur, og nå ser vi at beslutningen om å satse var helt rett. I dag er Lofoten veldig langt framme på utnyttelse av høyhastighets fiber, og det nyter bedriftene i regionen godt av. – Så når du leser rapporter om framgang og gode tider for næringslivet i Lofoten, så tenker du «det har Lofotkraft litt av æren for»? – Ja, så ubeskjeden er jeg!

05-2016

lofotkrafta.no

MAT & NÆRING

skal ”Det være en

opplevelse å komme hit I 1992 hadde Anita Gylseth sett seg lei på at det var så vanskelig å oppdrive god, lokal mat. I dag er «Anitas Sjømat» en av Lofotens virkelige matattraksjoner. Vi fleiper med at det ikke blir grønt lys på brua fra Sakrisøy før du har stoppet her. Vi har lagt til rette for at du skal kunne komme hit uansett, enten det er i buss eller kajakk. Folk setter stor pris på å ha et ansikt på produktene. Når mamma er lengre bak i kulissene kommer ofte spørsmålet «er ikke Anita her?». Folk er blitt anbefalt å ta turen «til Anita». Selv er jeg ydmyk i forhold til det – mamma er det største fortrinnet denne bedriften har. Hun har solid teft på både drift og utvikling av produkter, og et oppriktig ønske om at det skal være godt å komme hit. Og ikke minst at her skal være et godt sted å jobbe. Det er viktig. Er det én ting jeg har lært – enten det er fra innovasjonsstudier eller i jobben min – så er det at man blir ikke god alene. En kommune er intet unntak. Jeg skulle ønske vi kunne løsrive oss fra kommunegrenser, og heller tenke og operere som én region i Lofoten. Det er svært lyse framtidsutsikter for våre viktigste næringer, og de bør vi komme sammen om.

lofotkrafta.no | 05-2016

VI HAR BES

ØKT:

ANITAS SJØMAT Verdiskaping er vår tids barometer for hvor bra noe er, men like viktig er verdikapringa: Hvor stor del av kaka man sitter igjen med? Med egen produksjon og eget utsalg har vi gode forutsetninger. Ytterst i Lofoten befinner vi oss kanskje i utkanten, men vi er i en helt unik situasjon: Hele verden kommer til oss! Da må det være verdt å reise langt for å komme hit. Vi må ha mer å by på enn det omgivelsene sørger for. Det har skjedd en stor endring i folks bevissthet: De ønsker seg mat med historie, kvalitet og et ansikt. Vi tar vare på de gamle familieoppskriftene her på øya, fra min oldefar – i tillegg til at vi lager innovative produkter av godt råstoff, som sashimi av hval. Vår håndmatbestselger Ole Brumm – den orginale fiskeburgeren toppet med reker og røkt laks – er et eksempel på at tradisjonell mat briljerer som fastfood! Med gode råvarer, samarbeid, nysgjerrighet og vilje til å satse kan man få til veldig mye. Vi er takknemlig for den muligheten vi har til å samarbeide med andre småprodu-

Mia Gylseth er datter av Anita som i 1992 startet med et beskjedent utsalg av fiskeprodukter. Med årene er det endret til å bli en delikatessebutikk med mengder av egenproduserte produkter, i tillegg av annen lokalt tilvirket mat. For meg er ekte Lofotmat: Vi har så mange sesongvariasjoner i maten at det kan knapt velges en favoritt. Men i heimen til oss har vi alltid premiere på årets boknafisk – noe av det beste jeg vet. Blonde Ale fra Lofotpils er perfekt til. Jeg anbefaler i Lofoten: Det er jo så mange på produksjonssiden i Lofoten, og jeg skulle så gjerne sett flere tilbud i matveien med alt det gode råstoffet vi har. Full Steam på det gamle trandamperiet i Henningsvær er god en satsning. De rendyrker torsken som råvare og byr på mat med en opplevelse attåt. Spennende!

www.sakrisoy.no

senter i regionen, som brød fra Kringla og det gamle bakeriet på Å, ost fra Aalan og Gårdsysteriet, urter fra Judith. Lofotværinger er gode med råstoff, gode på å være ute i naturen. Tenk hvilke kvaliteter og evner fiskerne må ha for å være i det yrket. Det handler om kjærlighet til å være ute, de er fabelaktige problemløsere, ofte på avanserte båter, i tillegg til at selve jobben er fysisk krevende. Det er et tøft fiske som foregår ute i Vestfjorden.

Les om flere av Lofotens gode

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Vi har vært ” kompromissløse på kvalitet

Mye her i livet handler om å skille seg ut. For baker Cato Stubberud ble det nøkkelen til å skape årets bedrift i Lofoten i 2015, bakeriet «Kringla». VI HAR BES

ØKT:

KRINGLA BAKERI FAKTA: Cato Stubberud kom tilfeldigvis til Lofoten i 2007, fikk kjøpe seg inn i Kringla, og har utviklet bakeriet med vekt på de klassiske, tidkrevende bakemetodene. Nå har Kringla 20 årsverk med to utsalg i Svolvær, i tillegg til Leknes, Sortland og Bodø. I sommer blir den første sesongen med italiensk gelato fra Kringlas nye isfabrikk. For meg er ekte Lofotmat: Det må jo bli fisk. Skrei er sjela her. Men det finnes jo mange gode lokalmat-produsenter, blant annet to ekstremt gode osteprodusenter. Jeg anbefaler i Lofoten: Børsen på Svinøya her i Svolvær. Det er en god plass.

www.kringlaas.no

Det er en enorm utvikling i Svolvær, med noen ildsjeler som virkelig tar tak og går foran. Her bor 4500 mennesker. Du vil ikke finne noe i nærheten av det tilbudet på servering, overnatting og butikker på en annen plass med 4500 mennesker. Sommersesongen forklarer noe, men dette hadde ikke skjedd uten ildsjelene. Jeg skal ikke nevne navn, for det er så mange av dem. Lokalpatrioter, rett og slett, som vil skape en god plass å bo. God utvikling handler om å få folk som

matprodusenter www.lofotkrafta.no Trygger hverdagen.på Investerer i framtiden

bor her til å trives. Åpne nok områder for boliger, uten at man skal begynne å spise av markaområdene. Årets sommer blir den første ordentlige sesongen for vår isfabrikk med italiensk gelato, forskjellige soft-is og litt til. Vi lager isbar i alle våre utsalg, i tillegg har vi en avtale med Hurtigruta. De holder på å renovere skipene nå, med isbarer i alle! Det er gøy å kunne fortelle at det skjer noe innovativt her. Joda, «alle» har hørt om oss. Det har gått bra flere år på rad, selv om fjoråret ble preget av store investeringskostnader. For oss har det handlet om å skille seg ut. Vi gikk 40 år tilbake i tid. Bruker de gamle tidkrevende metodene, med surdeig, med kun naturlige ingredienser, vi koker vår egen vaniljekrem, vi lager syltetøyet selv, alt fra bunnen. Det vi kjøper er helst lokale varer. Vi ville aldri kunne levere på pris, så vi måtte finne noe annet. Vi er nødt til å levere på service og kvalitet. Mange dømte et slikt prosjekt nedenom og hjem i bittelille Svolvær, men det lureste vi har gjort er å være kompromissløse på kvalitet.

Lofotværinger er patrioter, og gode til å bruke lokale tilbud. Veldig mange er beviste på å handle lokalt. Jeg tror regionen skal profileres på det reine og det enkle. Det er det turistene kommer hit for å se. Jeg tror ikke man skal tulle for mye med det. For oss som driver en liten bedrift handler veldig mye om å skape et godt team, og være forberedt på at man må yte mye sjøl. Dette er ikke 8 til 16. I en bedrift som omsetter for 300 mill er situasjonen kanskje en annen. Vi har vært opptatt av å ta inn lærlinger. Det er ikke mange små på vår størrelse som har tre lærlinger, men det er viktig å rekruttere til egen drift. Det er synd ingen av oss har klart å ta initiativ til å samkjøre samarbeidet bedre ennå. Det kunne være et stort løft, f eks med en nettbutikk for lokale varer. Ikke bare fordi det økte salget, men også for å bygge merkevaren til Lofoten som en matdestinasjon, rett og slett.

05-2016

lofotkrafta.no

MAT & NÆRING

Vi må ”snakke

hverandre gode «Nå går vi over grensen», fryktet Marielle de Roos og Hugo Vink da de som innflyttere tok Lofotnavnet og startet Lofoten gårdsysteri. Nå lager de noe av den fineste maten i hele regionen. Vi produserer egen økologisk geitemelk, og kjøper kumelk fra en spesiell bonde her på øya. Når Tine henter geitemelk hos oss, leverer de litt kumelk fra den bonden, da blir osten best. Å flytte hit fra Vestlandet er som å flytte til et annet land. Da vi kom ble alle møblene sendt en dag eller to senere. Huset var helt tomt, men folk kom innom, sa «hei» og pratet, det spilte ingen rolle at det var tomt. Det var veldig greit å bli integrert her. «Så bra det kommer litt nytt blod!» sa folk. Et veldig fint lokalsamfunn! Da vi vant noen priser sist høst, opplevde vi dem som oppriktig glad på våre vegne. Man må gjøre noe man tror på og har glede av. Ellers klarer man ikke å holde ut. I fjor begynte vi å tjene penger, nesten så vi kunne ta ut lønn. Inntil da gikk alt vi tjente inn i etableringen av gården og senere i produksjonen. De neste årene skal vi investere alt av overskudd igjen. Men vi har vært gode på å tilpasse oss markedet, det er en av fordelene ved å drive småskala. Det er lettere å tilpasse seg. Når vi får telefon fra kokken Espen Bang på Maaemo: «Hei, kan dere lage 12

lofotkrafta.no | 05-2016

VI HAR BES

biologisk-dynamisk geitesmør?» Da sier vi «ja, det kan vi, men vi har aldri gjort det før.» Etterspørselen bestemmer hva vi skal gjøre. Nå er det viktig at lokalmat og reiseliv jobber mer sammen. Det blir produsert veldig god mat her sammenliknet med noen år siden, men serveringen kan bli bedre. Når du serverer fisk i Svolvær, burde du nesten kunne fortelle hvilken båt den kommer fra. Vi må snakke hverandre gode! Vi var veldig skeptisk til å kalle oss Lofoten gårdsysteri, men det var en trend med å bruke Lofoten-navnet til alt mulig. Vi turde egentlig ikke, men de som hjalp oss med design sa vi måtte ta det navnet. Vi var skeptiske og tenkte at «nå går vi kanskje over grensen». Det er jo et annet ysteri, Aalan gård, som hadde et kjent navn og allerede jobbet med urter. Vi begynte å lage ost omtrent samtidig. De lager også mange spennende oster, blant annet brunost. Det gjør ikke vi. Hvis noen kommer hit og spør etter brunost, eller generelt er interessert i matmangfoldet i Lofoten, så sender vi dem dit. På Thon kan man nå bestille en ostetallerken med oster fra oss begge. Det er bra.

ØKT:

LOFOTEN GÅRDSYSTERI Marielle de Roos og Hugo Vink studerte tropisk landbruk hjemme i Nederland, men tilfeldighetene brakte dem til Norge. Først til Midsund, så Gloppen, og deretter Lofoten, hvor de bosatte seg på Saupstad. På Lofoten gårdsysteri lager de nå ost og pølse, økologisk alt sammen. Etter planen åpner de kafé på gården i løpet av sommeren/høsten. Vi anbefaler i Lofoten: – Johnsen Ferskvare på Leknes er bra. I Henningsvær er det Siv Hildes Lofotmat. Thon-hotellet i Svolvær er bra, ikke minst frokosten. Og Du Verden. Det kommer gjester hit etter at de har smakt ostene våre i Svolvær. Det er gøy! Vestover er det også mange gode spisemuligheter: Ramberg gjestegård og Anitas Sjømat er to, men det er mange flere. Dette er bare de som vi kommer på i farten!

www.lofoten-gardsysteri.no

Restauranten vi lager her nå kommer til å bli så bra! Om sommeren har vi masse piknik-bord, folk kommer og ber om en ostetallerken, får hjemmelaget brød, 5-6 forskjellige oster, gjerne fersk ost som vi har hengende i en duk og kan servere fra med litt honning på. Det synes folk er helt fantastisk! Og kanskje litt yoghurt, litt geitesmør. Det vi har ferskt. Og alle produkter kan vi fortelle litt om. Folk koser seg helt enormt!

Vet du om flere godeTrygger mataktører vi bør fortelle hverdagen. Investerer i framtidenom?

Vi vet ” for lite om

hverandre VI HAR BES

ØKT:

HOLAND GÅRD Elisabeth Holand er gårdbruker på Vestvågøy, foruten melk og kjøtt produserer familien mer enn 200 tonn matpotet på Holand gård på Vestvågøy. Holand, som ble kåret til årets unge bonde i Norge i 2011, er også politiker, og har det siste året ledet aksjonsgruppa for å bevare akuttberedskapen på sykehuset i Gravdal. For meg er ekte Lofotmat: Det er egentlig det jeg har vokst opp med, den historiske kosten vi har hatt her og levd av på gården: Melk, kjøtt og potet. Men en fornem gjest hadde nok fått skrei og potet… Jeg anbefaler i Lofoten: Det første som slår meg er Vikingmuseet, men som politiker ble jeg blitt invitert til Marielle og Hugo på Lofoten gårdsysteri. Å se geitene ute først, så få komme inn og spise. Du skjønte virkelig hvor maten kommer fra!

fb.com/elisabeth.holand1

Vi har 120 dekar potet, og produserer rundt 200 tonn årlig, i hovedsak mandelpotet og gulløye. I tillegg kommer 300 tonn melk. Og noen tonn kjøtt. Det er bare vi som produserer så mye potet her nå, men jeg skulle gjerne sett det var flere. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere gjør det, for vi tjener jo mer pr time på potetene enn på melk. Vi selger via Gartnerhallen og samvirket, men har en del av produksjonen vi kan selge privat, og opplever at det blir større og større interesse. Jeg pleier legge det ut på Facebook, og da går det bra unna! Jeg håper vi skal kunne ta merkevaren i det

SendTrygger e-post: siri.sund@lofotkraft.no hverdagen. Investerer i framtiden

Bonde Elisabeth Holand er stolt over matproduksjonen i Lofoten. – Den er stor i nord-norsk sammenheng, skapt av mye lys og lite varme, sier hun – som bidrar med 500 tonn melk og potet. lokale markedet. Før tenkte vi at sesongen blir så kort og at vi får bedre pris på det vi sender til pakking i Narvik, men jeg er mer sikker på verdien av salg lokalt nå. Dessuten forbinder jeg stolthet med det vi klarer å produere her i Lofoten. Vi skal være stolt over at bønder har en så stor matproduksjon i Lofoten som vi har, i nordnorsk sammenheng har vi en relativt stor produksjon. Regionen trenger kompetanse! Vi må utvikle nye produkter, men også skjønne nye markeder, hvis vi ikke skal være i lokalmatmarkedet hele tiden. Tror mange matprodusenter føler at dette er noe de ikke vet nok om. Samarbeid på transport og distribusjon ville også hjelpe. Framfor å etablere flere gårdsutsalg, bør vi heller styrke de vi har. Sykehusstriden er et eksempel på en utfordring vi kan møte på mange områder, ikke minst kraft. De sentrale politikerne avgjør. Hvor stor er forståelsen for og kunnskapen om hva som skal til for livskraftige samfunn utenfor storbyene? Alt blir sett i et økonomisk perspektiv. Men man ser ikke på gevinsten som ligger i at man har et næringsliv lokalt og en merkevare som hevder seg internasjonalt. Skal man ha folk til å bo her, så må det finnes arbeid. Vi må være trygge på at vi får hjelp når vi trenger, selv om været gjør det umulig. Vi må ha en garanti for mat, akutt helsehjelp

og beredskap, da trengs det også fremkommelige veier og strøm. Vi er gode på profilering av mat i Lofoten, men mangler en felles markedsføringsplattform som sier at «dette er Lofotmat». Fordi mange er i en etableringsfase, og har kanskje ikke tid og ressurser til å gjøre den innsatsen som kreves. Det er gjort mye bra, men på salg, markedsføring og distribusjon er det mer å hente. Jeg tror også at kunnskap, felleskap og samarbeid vil gi oss et langsiktig fremtidig løft. Jeg har lært masse av Den gylne omvei i Trøndelag, som har fått til et samarbeid på tvers av mat og kultur. De har kjempestor vekst fordi de har dratt i lag. Anne Karine Statle har lagt ned en flott jobb i LofotenMat, og på sikt bør arbeidet utvikles gjennom sterkere satsing. I Lofoten vet vi for lite om næringslivet vårt generelt. Vi vet for lite om hverandre, om hva som er viktig for de ulike næringene. Matproduksjonen vår bør profileres på bærekraft. Dyra går ute og vi bruker de ressursene som er her. Vi har lite svineproduksjon, som krever importert av store mengder kraftfôr, samme med egg og kylling. Det er likevel verdifullt og viktig å ha en bredde i produksjonen, også for å opprettholde slakterier i Nord-Norge. Vi har en ren produksjon, skapte under mye lys og lite varme. Det er særegent.

05-2016

lofotkrafta.no

MAT & NÆRING

Vi har en ” ekte historie

i bånn VI HAR BES

Lofotlam har blitt en økonomisk og merkevaremessig suksesshistorie for saueprodusenter i Lofoten. Tone Kvamsdal og Ole Berntsen på Haug har suksessen som hobby.

LOFOTLAM For Tone Kvamsdal og Ole Saupstad Berntsen er sauehold nærmest en hobby, i den grad man kan si det om et bruk med 120 vinterforede sauer… Med Lofotlam ser de muligheten for å kapitalisere på en unik merkevare. «Det er ikke noe hvilket som helst lam!» sier de…

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

Vi tør ikke helt leve av det, selv om vi har lyst. Ole jobber i Nordsjøen for Statoil og Tone med motivasjonskurs og coaching for NAV. Du må opp i et større antall enn vi har, i hvert fall 300 vinterfôrede sauer, for å drive med dette på heltid, men vi har funnet en måte å drive på. Det er jo sesongbetont. Lammingen er en måned intensivt arbeid, tilpasset turnusen i havet. Men det er en hektisk friperiode… Vi produserte 250 lam i fjor. Vi fôrer dyrene ute, slik klimaet gjør det mulig her. Det er ekstremt arbeidsbesparende, samtidig som vi får veldig friske og fine dyr. Oles familie kjøpte denne gården på Haug da han var 1 år, nå er det seks år siden vi overtok. Fortsatt er Oles far en viktig brikke for å få det til å gå rundt. Lam er den mest naturlige matproduksjonen du kan drive. Lammet fødes, går tre dager i fjøset, slippes til fjells og går der til det slaktes. Selve drifta er veldig rein, og dessuten er dyra med å opprettholde kulturlandskapet. Det ville være verre å lage merkevare som spiller på det rene med for eksempel Lofotgris. Men det er lett å spille på at lammet er et naturpro-

lofotkrafta.no | 05-2016

ØKT:

dukt, som nesten er født ute i naturen og bare har spist av Lofoten hele sitt liv. Så det er et ganske takknemlig produkt. Vi har rett og slett gode sauer i Lofoten, gode gener. Tror man kunne brukt Lofotlam-navnet enda mer. Nå er det veldig enkelt: Vi har fått en merkevare opp og gå, med samarbeidspartnere som drifter den bra. Det er uante muligheter for næringsutvikling her. Tanken i Lofotlam har vært: Hvorfor kan ikke Lofotlam bli en merkevare som tørrfisk eller champagne? Hvorfor ikke ha så hårete mål? Og vi er jo stolte av Lofot-navnet. Det er en litt kul merkevare rundt Lofotlam. Det gjør oss litt ekstra stolt. Det er ikke noe hvilket som helst lam! Vi vet vi har en ekte, sann historie i bånn. Vi trengte ikke å finne på noe da vi skulle lage design og logo og profil. Lofotlam-prosjektet har en historie lenge før oss, men vi var så forbasket heldige at vi kom inn akkurat da Rema hadde bestemt at de også skulle være et

For oss er ekte Lofotmat: – Lammelår er jo godt. Eller en fiskeform av tørrfisk. Men vi må jo si noe med lam! Og helst i den gamle tradisjonen med kokegrop, godt fyrt opp, og så med varme steiner, kjøttet innpakket og torv oppå. Etter 4-5-6 timer får du det beste kjøttet som kan tenkes. Ikke pulled pork, men «revve lam». Vi anbefaler i Lofoten: – Sans og samling på Leknes! Deilige kaker, god fiskesuppe, alt laget fra grunnen, i fine, flotte omgivelser. Og med god kaffe. Nina har holdt på der i tre år, nå blir det en kulturkafé også!

www.lofotlam.no

sted folk gjorde sin helgehandel. Lofotlam skulle være en del av deres satsning, og de brukte millioner på å klistre trikkene i Oslo med logoen vår. Ytterligere næringsutvikling krever unge, uredde folk som flytter hjem og tør gutse på med nye tanker. Men det kan ikke bare være bønder og fiskere her. De investeringene som gjøres i skolestruktur har stor verdi. Vi må ha arbeidsplasser som også er attraktive for dem med høyere utdanning. Alle kan ikke leve av fisk, dyrke grønnsaker og produsere Lofotlam.

Les om flere av Lofotens gode

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Vi har ” fått utlevert

verdens beste kulisser

VI HAR BES

ØKT:

THON HOTELS, SVOLVÆR Erik Taraldsen har vært direktør på Thon Hotel Lofoten i Svolvær siden åpningen i 2009.Hotellet har en av landets beste hotellfrokoster, og åpnet i vinter restauranten Paelo Artic, med vekt på lokal mat. For meg er ekte Lofotmat: – Du må jo ha fisk! Og ingen ting er så ekte Lofoten som skrei. Når du drar ut med fiskebåten, slipper kasserollen i havet og får opp litt saltvann, koker ved ripa, drar opp skreien, skjærer den i stykker og lar den trekke noen små minutt før du serverer med flatbrød og litt smør. Det er verdens enkleste gourmetmåltid. Jeg anbefaler i Lofoten: – Å få dra hjem til noen – i Skrova, på Sakrisøya, i Valberg eller hvor som helst – som kan lage Lofotmaten hjemme på kjøkkenbenken, slik de har gjort siden de var små. I en stor matopplevelse er maten bare én del. Hvis du på ekte, genuint vis kan få med deg resten av historien, så kan ingen ting måle seg med det.

www.thonhotels.no/Svolvær Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

Paleo Artic-konseptet er kort fortalt steinalder-mat. Mattradisjonene står sterkt i Lofoten. Vi har hentet inspirasjon fra den gang naturen var uberørt og menneskene levde som fiskere og jegere – og tatt det et langt steg videre. Vi bestiller

matprodusenter www.lofotkrafta.no Trygger hverdagen.på Investerer i framtiden

Siden 2009 har Erik Taraldsen arbeidet med å gjøre Thon Hotel Lofoten til et av de hotellene du må oppleve. Med nysatsningen Paleo Artic og kjøkkensjef Stian Haugnes (bildet) handler det om å løfte fram det beste av hele Lofoten. ikke store entrecôter, men lager mat av hele slaktet. Alt fra bunnen! Det skaper helt andre utfordringer for kokkene, som henter fram smaker du ikke kan få i en masseproduksjon. Mitt beste tips for god næringsutvikling er samarbeid! Det er ingen tvil om at alle blir bedre når de samarbeider. Det er viktig at vi bare driver hotell. Konsentrerer oss om det som er innenfor døra, og så kobler gjestene med det beste av Lofoten. Hver gang en kunde går ut av døra her, skal de beste på markedet stå klar til å ta imot. Alle våre konkurrenter blir bedre neste år. Skal vi også bli bedre må han som kjører rib bli enda bedre, fiskebåten må være bedre, urtene fra Judith og osten fra Aalan være bedre. Da må vi betale så godt at vi bidrar til at de utvikler seg. Det har vært viktig for oss. Vi har aldri prutet på en båttur, aldri prutet på en ost. Alle som var med oss da vi startet: De var gode og har blitt bedre, mye bedre. Det løftet vi står klar til å gjøre, vil gå i tråd med utviklingen av destinasjonen Lofoten. Vi kommer aldri til å bli bedre enn destinasjonen. Hvis vi

skal opp to hakk neste år, må alle de vi jobber med opp to hakk. Hvis ikke går det ikke. Så enkelt er det. Lofotværingen er et blidt folkeslag, ikke på noen måte A4. God service og vertskapsrolle faller dette folkeslaget veldig naturlig. Du kjenner historien om paret som skulle vestover, med en liten jente som etter hvert måtte på do? Det var langt mellom husene, men til sist sprang de opp til en gård, banket på og spurte om lille jenta kunne få gå på do. De fikk ja, og så ble de der i tre dager. Sånn er jo lofotværingen! «Hvor fint var det ikke at dokker kom på besøk, har dere lyst til å være lenge?» Lofoten må profileres på ekthet. Vi har fått en gave fra Gud, når du ser på hav og fjell og fiske og nordlys og alle disse tingene rundt oss. Det blir færre og færre plasser som vår, og de etterspørres mer og mer. Vi har fått utlevert verdens beste kulisser, det må vi ta vare på og bygge videre på. Gjestene som kommer hit må være nettopp de som vil oppleve denne ektheten. Vi må prioritere de som mener noe med det.

05-2016

lofotkrafta.no

MIN JOBB I LOFOTKRAFT

I EN NY HAVN: Snart 10 år etter at han kom til Norge er Fiskerkona og innløpet til Svolvær havn blitt hjemlige omgivelser for Kemal Temam Bedru.

Den lengste veien til Lofoten For 20 år siden begynte Kemal Temam Bedru (35) på elektroteknikk-studiet ved universitetet i Addis Abeba i Etiopia. I dag er han kanskje det mennesket som kjenner lav-spenningsnettet i Lofoten aller best. Den kunnskapen har han ervervet via en ytterst dramatisk reise. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

n plass på universitetet var tilsynelatende vinnerloddet for Kemal Temam Bedru. Etter 12 års skolegang åpenbarte universitetet muligheter som var utenkelige for hans foreldre, som begge var analfabeter. Generøse studieordninger gjorde studentlivet til selve drømmen. Men slik ble det ikke. Etiopia er et stort, fattig land. Over

lofotkrafta.no | 05-2016

90 millioner mennesker bor i landet, nesten 40 prosent av dem lever i det FN definerer som ekstrem fattigdom. På FNs årlige rangeringsliste over nasjonenes menneskelige utvikling, der Norge er øverst, ligger Etiopia som nummer 173. Riktignok er det et av de få afrikanske landene uten en fortid som europeisk koloni, men det er politisk korrumpert gjennom generasjoner – og ytterligere svekket av krig og tørke. Våren 2001, da Kemal Temam bare

hadde igjen noen få måneders arbeid med sin bachelor, ble studietilværelsen snudd på hodet. Et studentkrav om respekt for akademisk frihet eskalerte fra en fredelig markering til voldelige opptøyer som rammet alle landets universiteter. Flere titalls etiopiere ble drept i Addis Abeba, langt flere studenter endte i fengsel. – Helt siden jeg begynte som elev på videregående drømte jeg om et fredelig og verdig liv, der jeg kunne tenke fritt

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

og uttrykke mine meninger uten frykt for reaksjoner, så lenge jeg respekterte grunnloven og andre menneskers rettigheter, sier Kemal. Myndighetene kvelte studentopprøret. Tusenvis av studenter ble nektet adgang til universitetene i ett år, mens andre som bare hadde måneder igjen av studiet – som Kemal Temam Bedru – fikk amnesti mot å ta delvis ansvar for konsekvensene av opprøret. – Det var et håpløst valg for oss, sier Kemal i dag. Fire år senere tok protestene en enda mer dramatisk dreining. Foran valget i 2005 hadde myndighetene seierssikkert gitt opposisjonen uvanlig

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

stort spillerom. Da myndighetene ble beskyldt for å tilbakeholde, og senere for å manipulere, valgresultatet, brøt det ut voldsomme opptøyer. Nær 200 mennesker ble drept, mer enn 20 000 arrestert. For Kemal Temam Bedru og millioner av andre etiopiere som hadde markert sin politiske posisjon, var livssituasjonen med et slag blitt ekstremt vanskelig. – Myndighetenes beskjed var veldig tydelig: Enten er du med oss, eller så er du mot oss. Halvannet år etter valget måtte jeg flykte fra regimet selv om jeg ikke visste hvor jeg skulle dra. Men jeg kjente såvidt til Norge gjennom en studentfestival (ISFiT i Trondheim, red. anm.) jeg var invitert til, men ikke

fikk være med på, noen år tidligere, forteller han. 16. november 2006 kom han så med fly til Svolvær, etter fire uker på transittmottak i Bærum og Oslo. – Det var en torsdag, minnes han. – Det var helt tilfeldig at jeg ble sendt hit. Jeg hadde aldri hørt ordet Svolvær før og visste ingen ting om stedet. – Hva tenkte du da? – Det viktigste for meg var å skape en følelse av trygghet. Mange på mottaket ville ikke sendes nordover, men for meg var det helt OK. – Hva var ditt første inntrykk av Svolvær? – Det var kaldt. Og så tenkte jeg

05-2016

➤

lofotkrafta.no

MIN JOBB I LOFOTKRAFT 18

mye på hvordan man klarte å leve her, hvilken infrastruktur som var nødvendig, med kraftnett og tunneler og alt. Jeg tenkte nordmenn måtte være veldig flinke og hardt arbeidende for å kunne lage alt dette i et slikt landskap.

er, hvordan den er ulik den engelske. Med denne arbeidsmåten skjønte jeg stadig litt mer. Jeg lærte noen ord, deretter noen setninger, og så hørte jeg lyd og uttale på CD. Øvde for meg selv foran speilet. Jeg skaffet meg en mp3-spiller. Den første musikken jeg hørte på var med Anne Grete Preus. Jeg leste teksten, alle de 16 sangene, prøvde å skjønne teksten. Sakte forstod jeg mer og mer.

Han var den første jeg møtte her. Og det var første gang i mitt liv jeg hørte et menneske snakke vestlandsdialekt. De første årene i Norge ble alt annet enn enkle for Kemal. Visst bød hverdagen på mottaket i Svolvær på etterlengtet trygghet, språkmestringen ble bedre og han fikk etablert et slags nettverk. Men hele tiden var framtida uviss. Da han etter hvert fikk avslag på sin

Så hva gjør man, etter å ha flyktet for livet, når man sitter på en fremmed seng i en fremmed bygning i et fremmed land på et fremmed kontinent – for eksempel på mottaket i Svolvær? – Som asylsøker er det vanskelig å tenke på framtida, å legge planer for ukene og månedene som kommer, eller bare for hva som skal skje i morgen. Alltid er frykten der for å bli sendt tilbake til den elendigheten man rømte fra. Det er veldig stressende. Så jeg prøvde å holde meg engasjert ved å lære språk. Det er uansett viktig, for å forstå og bli forstått. Og jeg hadde 24 SJEKKER KARTET: Kemal Temam Bedru med kollegene Bente Paulsberg og Egil Arne Østingsen. timer i døgnet og kunne studere når som helst. – Jeg fikk tak i boka «Klar for Etter 10 måneder i Norge fikk Kemal asylsøknad, ble også den midlertidige Norge», bind 1 og 2, og så kjøpte jeg en muligheten til norskkurs, 250 timer. arbeidstillatelsen inndratt. Motivasjonen engelsk-norsk ordbok. Det var veldig Noen måneder senere bestod han de til å lære språk og finne jobb gikk over vanskelig, for jeg måtte oversette hvert første prøvene. til en komplisert kamp for å overleve. eneste ord fra norsk til engelsk, og noen – Jeg trodde språket var den viktigste Én ting var den juridiske kampen ganger omvendt. Øverst på første side nøkkelen til å kunne skape en framtid i gjennom anke og omgjøringsbegjæring, står det «Jeg heter…». Så jeg slo opp i Norge. Å jobbe ville bli en språkpraksis, verre var det hvordan prosessen ga seg ordboka: «Jeg» på norsk er «I» på så jeg spurte norsklæreren min om han fysiske utslag – søvnløshet og en dramaengelsk. Men «heter», hva er det? hadde tips eller hjelp til jobb. «Hva som tisk dårligere evne til å ta opp næring. I ordboka stod «hete», kunne det være helst, men gjerne i energibransjen». Han – Men gradvis begynte jeg å føle meg det? Jeg husker fortsatt det øyeblikket foreslo å ta kontakt med Lofotkraft. bedre, takket være støtten jeg fikk fra da jeg oppdaget at «heter» er en bøyMen jeg visste ingenting om dem. Neste blant annet ansatte i Lofotkraft, ning av «hete». Og gradvis skjønte jeg dag tok læreren meg med fra skolen til fra mange hyggelige medmennesker i hvordan den gramatiske oppbyggingen ressurssjefen i Lofotkraft, Stig Harnes. Vågan, og gjennom behandlingene jeg lofotkrafta.no | 05-2016

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

fikk på legesenteret i Svolvær og på sykehuset i Gravdal og Bodø, sier han. Etter en sykdomsperiode på nesten halvannet år kom det omsider gode nyheter: Permanent oppholdstillatelse fra mars 2010, en midlertidig stilling i Lofotkraft fra januar 2012, for å utføre nesten samme type oppgaver som han hadde hatt i 2008: Digitalisering av lavspenningsnettet i Lofoten. Gjennom et dataprogram som viser hvor linjene går, hvor stolpene står, hvor trafoene er utplassert, hva slags kabler som er lagt hvor. Dokumentasjonen av dette gjør det lettere å spore og rette feil. I januar 2014 ble han fast ansatt som prosjektingeniør. – Nå har livssituasjonen min forbedret seg veldig mye. Jeg ser på livet som en virtuell skole og de vanskelige situasjonene bak meg som erfaringer. Jeg trives veldig godt i Svolvær og nyter hverdagen med å gjøre noe fornuftig sammen med hyggelige arbeidskollegaer i det flotte Lofotkraft-bygget på Vorsetøya, sier Kemal Temam Bedru. – De aller viktigste forbedringene i livet mitt er trygghetsfølelsen, det å få tilbake optimismen og evnen til å ha positive tanker, og mulighet for å legge planer om framtida. Jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å takke alle kjente og ukjente som har hjulpet meg på en eller annen måte. Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther er tydelig på bedriftens perspektiv: – Fra vår side er dette en eneste stor solskinnshistorie. Vi så på det som om vi skulle være med og hjelpe til litt, men så feil kan man ta. Det var vi som ble tilført en kjemperessurs. – Kemal er både faglig dyktig og arbeidssom, med en arbeidskultur som overgår oss to-gangen. I tillegg opplever jeg ham som ekstremt lojal. Det finnes enorme ressurser blant dem som flytter hit som vi ikke benytter oss av. Ved å få dem i arbeid hjelper vi ikke bare dem selv og bedriftene som får glede av dem, men vi demper også fremmedfrykt og fiendelighet, sier Arnt Winther.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Min jobb i Lofotkraft

Hvorfor begynte du å arbeide i Lofotkraft? Jeg bodde på asylmottaket i Svolvær i ca. 4 år fra november 2006. I 2007/2008 hadde jeg en midlertidig arbeidstillatelse som var gyldig mens jeg ventet på ferdig behandling av asylsøknaden min. I tillegg til å bruke tid på å lære meg norsk, ønsket jeg å jobbe både for å klare meg selv og fylle dagen min med noe meningsfylt. Derfor spurte jeg læreren min på norskkurset om han kunne gi meg tips om jobbmuligheter, kanskje på en fiskefabrikk. Etter litt mer prat om utdanning og interesse tok han meg med til ressurssjefen i Lofotkraft. Da var det første gangen jeg hørte om Lofotkraft. Jeg leverte studiepapirene mine og forklarte meg så godt som jeg kunne, både hos ressurssjefen og på jobbintervju. Heldigvis ble jeg ansatt midlertidig fra 1. april 2008 for å jobbe med digitalisering av lavspenningsstrømnettet i Lofoten. Dessverre måtte jeg slutte å jobbe etter bare 4,5 måneder fordi den midlertidige arbeidstillatelsen min ble inndratt som følge av avslag på asylsøknaden min. Etter mye opp og ned i livssituasjonen min, fikk jeg innvilget oppholdstillatelse i mars 2010, og ble ansatt igjen i Lofotkraft siden januar 2012. Hva er kommentaren du oftest får når du sier at du jobber i Lofotkraft? At jeg er så heldig som jobber i Lofotkraft. Hva gjør du når strømmen går? Jeg sjekker om det har skjedd noe rart i leiligheten min eller i sikringsskapet som

NAVN: Kemal Temam Bedru (35) BOSTED: Svolvær STILLING: Prosjektingeniør UTDANNELSE: Bachelor i elektroteknikk ved universitetet i Addis Abeba, Etiopia FARTSTID I LOFOTKRAFT: Engasjert på midlertidig kontrakt i 2008, fast ansatt i 2012. kunne ha forårsaket strømutfallet. Ellers sjekker jeg jobbmailen min for å se om det er melding fra vakta eller kundesenteret i Lofotkraft. Jeg ser på værmeldingen, både for å tilpasse meg situasjonen og med tanke på arbeidskollegaer som kan være ute i arbeid. Og så endrer jeg strømstyringsplanen på iPad, mobil og PC til strømsparer… Hva er ditt beste strømsparetips? Unngå unødvendig bruk av varmtvann, slå av lyset når du er siste person som forlater huset eller på rom som ikke brukes, luft rommet kort og effektivt i stedet for å la vinduer eller dører stå små åpent lenge når det er kaldt ute… Hva er det morsomste ved å jobbe i Lofotkraft? Felleskapet med hyggelige arbeidskollegaer, trivelig arbeidsmiljø og mulighet til faglig utvikling. Og det verste? Jeg kan ikke komme på noe. Hva er ditt favorittsted i Lofoten – og hvorfor? Selvfølgelig Svolvær. Jeg trives veldig godt på grunn av naturen og mange hyggelige mennesker. Hva er det beste med Lofoten? Hyggelige mennesker, landskapet, og naturen som byr på et mangfold av aktiviteter.

05-2016

lofotkrafta.no

FORKLARING NETTLEIE

SPØRSMÅL OG SVAR OM NETTLEIE:

Hvorfor er nettleia så høy?

lofotkrafta.no | 05-2016

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Nettleia utgjør en stor del av strømutgiftene våre, og mange mener den er altfor høy. Men hva er egentlig nettleie? Og hvorfor er den høyere i Lofoten enn mange andre steder?

«Hvis du bestiller et tonn bananer til Lofoten fra Oslo, så må du ha en lastebil for å kjøre dem. Nettet er lastebilen, bananene er strømmen. Verre er det ikke.» Harald Varvik Johnsen

Tekst: PETER RAAUM - Foto: ESPEN MORTENSEN og TORE BERNTSEN

Det grunnleggende først: Hva er egentlig nettleie? Kort fortalt er nettleia en avgift som dekker kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Staten tar en vesentlig del av avgiften gjennom såkalt forbruksavgift, og andelen som nettselskapene sitter igjen med varierer. 27 prosent av nettleia til privatkundene ender hos staten, resten skal dekke investeringer, drift og vedlikehold. Strømregningen består av to deler: Nettleia og selve strømmen. De fleste kunder får en felles regning for både strøm og nett, andre får en regning for hver, avhengig av hvilken strømleverandør de velger. Men hva er forskjellen på disse to elementene? – Forskjellen på nett- og kraftleverandør er ganske enkel, sier prosjektleder Harald Varvik Johnsen i Lofotkraft. – Hvis du bestiller et tonn bananer til Lofoten fra Oslo, så må du ha en lastebil for å kjøre dem. Nettet er lastebilen, bananene er strømmen. Verre er det ikke. Men hvorfor er nettleia høyere her enn mange andre steder i Norge? Dét svaret er mer komplisert.

dagens nettleie-nivå. – Energiloven fra 1992 er utgangspunkt for dagens kraftsystem, da kom skillet mellom monopolvirksomhet (nettdrift/transport av energi) og konkurranseutsatt produksjon og omsetning (salg av kraft). Myndighetene innførte insentiver for en tenkt situasjon med 8-10 dominerende kraftselskap, men den utviklingen kom aldri – fordi de mange små kraftselskapene tilpasset seg de nye reguleringene. – Vi var teknisk konkurs med de rammevilkårene vi hadde fått, og var tvunget til noen dramatiske valg. Vår situasjon er spesiell, fordi egenproduksjonen er liten (12 prosent) og fordi topografien gjør nettet sårbart og utsatt. Vi nedbemannet med 25 prosent i 1998, og fikk eiernes støtte til å prioritere det vi mente er nettselskapets viktigste oppgave: En sikker strømleveranse. Det krevde enorme investeringer i et nett som begynte å bli gammelt, og de investeringene hadde som konsekvens at nettleia gikk opp og avkastningen ned. – Men vi fikk gjennomslag hos eierne, og har jobbet etter samme strategi siden, sier Arnt Winther.

Arnt M. Winther har hatt ansvar for de strategiske valgene i Lofotkraft siden han ble ansatt som administrerende direktør i 1997. Helt sentralt er beslutningene som er avgjørende for

Det meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -70-tallet – med statlig støtte. Når stadig større deler av nettet blir for gammelt og ustabilt, må det bygges nytt. Men nå får man ikke

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

lenger statlig støtte til slik utbygging. Derimot har klimaendringer og stadig mer uvær ført til at myndighetenes krav til nettet er vesentlig skjerpet. Under orkanen Ole forrige vinter var det voldsomme ødeleggelser på de gamle delene av nettet, mens den nye delen av anlegget klarte seg bra. Regningen for den forbedringen ender hos befolkningen i Lofoten. Kostnadene stiger ytterligere med Lofotens topografi og geografiske forhold, for Lofoten er et av de ytterst få områdene i Norge hvor strømmen går til, og ikke gjennom. Det meste av strømmen må fraktes inn hit via nettet fra innlandet. Tre andre momenter driver kostnadene opp: 1. Det langstrakte nettet har et varmetap som tilsvarer den produksjonen som faktisk skjer i Lofoten. I det nye nettet blir riktignok dette tapet mindre, men fortsatt betydelig. 2. Lofotkraft har en høyere andel sjøkabel enn noe annet nettselskap, sjøkabler som er dyre å legge og kostbare å rette feil på dersom det oppstår, men ellers billigere vedlikeholde. 3. Regionens desidert største strømforbruker ligger nesten ytterst i nettet, på Værøy. Nettet er dimensjonert deretter. Flere kunder på et mindre område ville redusert prisen på nettleia, men slik er nå engang ikke Lofoten. ➤

05-2016

lofotkrafta.no

FORKLARING NETTLEIE

KRAFTKARER: Nye solide master er reist på hver side av Raftsundet. – Det er tilfeldigheter som fører til at det er som det er. Det er for eksempel et nasjonalt ønske at det skal bo mennesker på Værøy og Røst. Hvorfor skal Lofotens øvrige befolkning betale en så stor andel av regninga for at den bosetningen skal opprettholdes? Jeg mener

– Vi har brukt 260 millioner kroner på å fornye strømnettet til de under 1300 menneskene som bor på Værøy og Røst. Det er en vanvittig pris. Skulle de betalt selv, så er det selvfølgelig ingen som hadde bodd der. Lofotkraft er i gang med utbedringer av

«Vi var teknisk konkurs med de rammevilkårene vi hadde fått, og var tvunget til noen dramatiske valg» NYTT NETT: Lofotkraft hadde ikke noe annet valg enn å investere tungt i utbedring av nettet, mener adm. direktør Arnt M. Winther. nasjonen skal være med på regninga, akkurat som med Svalbard. Når det bestemmes at vi skal være der, må det gis levelig vilkår til de som skal bo der, sier Arnt M. Winther – og fortsetter: 22

lofotkrafta.no | 05-2016

nettet som vil koste mer enn én milliard kroner. – Vårt investeringsløp går til 2021. Nettleia vil stige fram til da, deretter vil den flate ut og falle. Vi har vært bunn

ærlige med eierne fra dag 1. Primærmålet er færre avbrudd og høyere oppetid. For 10-15 år siden var det greit at strømmen var borte en tid, i dag er det ikke det. Du kan ikke drive næringsliv med den ustabiliteten. – Er du glad for valget dere gjorde? – Hadde vi fortsatt som mellom 2002 og 2005, ville linjenettet i Lofoten vært så dårlig at det spørs om det hadde gått bra. Vi har brukt mye krefter på å sjekke igjen og igjen hva som kreves. Og så har vi gjentatt og gjentatt og gjentatt beskjeden. Det letter jo beslutningene at eierne som skal støtte de store investeringene, er de samme som vil være uten strøm ved større feil og utfall. De ser hva det koster samfunnet å være uten strøm. Og det blir lettere for dem å velge langsiktig investeringer framfor kortsiktig utbytte. – Hva sier du til naboen? – Jeg sier at det blir dyrere enn det er i dag, men at det er prisen vi må betale for å ha et sikkert og godt strømnett når myndighetene har lagt de rammebetingelsene som de har – om at det ikke skal subsidieres, svarer Arnt M. Winther. Eirik Storeide er leder for operativ drift i Lofotkraft. Han hadde en av sine svetteste arbeidsøkter under orkanen Ole.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

NY LINJE: Utbedringsarbeidet på den nye Kanstad-linja vil gi vesentlig bedre leveringssikkerhet i Lofoten. – Men vi blir mer og mer robust mot slikt ekstremvær også. Når vi er ferdig med å bygge om regionalnettet vårt, vil vi få lagt linjene på forskjellige steder, og det blir mindre sannsynlig at to linjer skal slås ut samtidig. Ved så store strømutfall som vi hadde under Ole, får vi

etablert som et insentiv for å drive godt vedlikeholdsarbeid, sier Storeide. Kostnadene varierer fra år til år, men går nedover. – Inntil vi får en Ole som ødelegger statistikken… Det store bildet er likevel at vi nå ser effekten av Lofotkrafts

«Vi blir mer og mer robust mot slikt ekstremvær» FÆRRE STRØMUTFALL: – Investeringsløftet gjør oss mer robust mot ekstremvær, sier Erik Storeide, leder for operativ drift i Lofotkraft. mange millioner kroner i såkalte KILEkostnadene, som går direkte på driften i selskapet. KILE-ordningen betyr at nettselskapene bærer en del av kundenes kostnader når strømmen uteblir, og er

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

strategiske valg de siste 10-20 årene: Mindre driftsforstyrrelser fordi vi har fornyet og stadig investert, i tillegg til å drive et mye mer systematisk vedlikehold.

Den nye Kanstad-linja er Lofotkrafts største investering noensinne. Den skal sikre en bedre strømforsyning inn til regionen, samtidig som den reduserer vedlikeholdskostnadene. – Kanstadlinja bygges for å holde i 50 år, med normale anslag for økning i forbruket, forteller prosjektleder Harald Varvik Johnsen. Dimensjonene er store: – Vi øker kapasiteten inn til Lofoten med ca. 75 prosent. Det har betydning for dimensjonene både for tråd og for stolper. Vi skal ta høyde for kraftig vind og tjukk is på linjene. Is og vind skaper jo en vanvittig påkjenning som gjør at ledningene kan ryke tvert av, sier Varvik Johnsen. Normalt er det to måter å bygge linjer på: Manuelt og med maskin. Den siste kategorien foregår rett og slett med en gravemaskin. Den første er langt mer omstendelig – og ganske vanlig i Lofoten. – Da borres det ned i steinmassene, ca. tre meter, før hullene renses for hånd. 2-3 mann bruker to dager på å borre ett hull. Så det tar opptil fem ganger så lang med disse som de maskinelle, og det bidrar til å gjøre utbyggingen kostbar, sier Harald Varvik Johnsen.

05-2016

lofotkrafta.no

MITT STRØMABONNEMENT

FAMILIEN – Hos oss brukes strømmen av ungene – til å spille spill! ler Tone Hansen. Men nei, så galt er det ikke… Familien med Tone Hansen og Frode Torbergsen og ungeflokken på fem er en ganske vanlig svolværfamilie – med strøm-forbruk deretter. – Jeg husker jo godt den tiden da strømmen stadig forsvant. En gang, da jeg var 7-8 år, satt jeg og måtte gjøre lekser

BEDRIFTEN Saga Fisk i Svolvær er en av Lofotens største strømforbrukere. Så stor er faktisk bedriften, at den nettopp har fått ny transformator installert i bedriftens egne lokaler. – Skal vi ha mer strøm, må vi ha en reaktor, sier de, gliser daglig leder Erling Santi Falck. Saga Fisk driver med det hele: Salt fisk, fersk fisk og tørrfisk. Tørkedelen representerer nær halve omsetningen for bedriften, som har 120 ansatte i høysesongen. – Strømforsyningen har vært helt rødglødende. Så derfor måtte det bygges ut. Stabil strøm er avgjørende for oss. Fisken blir ødelagt hvis tørkingen stopper når produktene er oppvarmet, særlig det første døgnet er kritisk.

lofotkrafta.no | 05-2016

i stearinlys, og ble så ivrig at håret tok fyr, sier Tone. Nå er det langt mellom strømbruddene. Utfallene er ikke helt uten sjarm. – Vi får jo aldri spilt så mye brettspill som når strømmen går. Men jeg glad det ikke skjer ofte i jobbsammenheng. Jeg jobber på flyplassen på Helle, og hadde det ikke vært for ag-

gregatet ville det vært fullstendig krise der ute når strømmen går, sier hun, mens tre av barna – Benjamin (13), Aksel (11) og Ragna Konstanse (9), samt nabogutten Nikolai (12) – er ivrig opptatt med å spille FIFA. Og, joda, de har opplevd strømbrudd. På skolen, for eksempel: – Og da åpner vi vinduene så det blir kaldt fortest mulig. For når temperaturen detter under 16 grader får vi gå hjem!

Til enhver tid har vi 150 tonn som står og tørker. Hvis vi får strømstans som ikke er planlagt, så er det 100 000 kroner rett ut av vinduet, sier Erling Santi Falck. Ikke mange har en større strømregning enn ham. – Jeg skulle gjerne sett den lavere, prisen er høy nok. Men det viktigste er at det fungerer. Sånn er det for alle produksjonsbedrifter. De siste tre årene har det vært mindre avbrudd enn før, om det har vært noen i det hele tatt. – Sammenlikner vi prisen med våre internasjonale konkurrenter – Island, Skottland, England – så har vi lavere kraftpriser enn dem. Og det er det som teller, avslutter Erling Santi Falck.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

INSTITUSJONEN – Før hadde vi utkobling en gang i måneden. Og på et sykehus kan det være ganske dumt, sier Ronny Sørensen, nestleder på teknisk avdeling på Nordlandssykehuset. Slik er ikke situasjonen lenger.

– Nå er strømnettet stabilt. Vi har selvfølgelig aggregater, men selv da får du et blink når det kobles inn. For enkelte apparater blir det også en ufrivillig pause. Vi fikk et nytt aggregat med kapasitet på 1000 kVA i 2015, bortsett fra

seks timers pause under orkanen Ole, har det ikke vært noen avbrudd – om du ser bort fra at vi tester det hver måned, selvfølgelig.

SIKKERHETEN På Himmeltind, Vestvågøys høyeste topp med sine 931 m.o.h., har Forsvaret oversikt over det meste som skjer i lufta. Takket være radaren som overvåker all lufttrafikk for Forsvaret i den nordlige delen av midt-Norge. Den overlapper med Gråkallen i sør og et anlegg på Senja i nord,

i tillegg til at den registrerer trafikk et godt stykke inn i Sverige. Morten Kongsgård er stasjonssjef ved Himmeltind-anlegget: – Vi har selvfølgelig aggregat, men vi setter pris på at Lofotkraft kan levere strøm med stabil spenning. Det kan i visse situasjoner være en viktig

fordel også her. Vi driver med kraft fra det ordinære nettet, men har en backup med et såkalt «no break»-system, som betyr at vi ikke opplever noe brudd hvis det skulle bli et strømutfall. Spenningen kan dette med en halv hertz, uten at det har betydning for utstyret her.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

05-2016

lofotkrafta.no

FIBER GA TURIST-BOOM

Fiber ga turist-boom Turisme er i ferd med å bli en helårsaffære i Lofoten. Fibernett har bidratt kraftig til at sesongen har blitt veeeeeldig lang for Dagmar Gylseth og staben på Sakrisøy Rorbuer. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

en unike naturen gjør Lofoten attraktivt. Når turistene ikke bare stamper i bobil-kø sommerstid, men plutselig fyller regionens gjestesenger i alle årets måneder, så er den nye digitale økonomien en viktig forklaring. Tripadvisor og Booking.com har blitt kjente begreper for de aller fleste som driver overnatting. I fjor sommer var det ingen steder i Norden det var så kraftig vekst i antall Airbnb-gjester som i nettopp Lofoten. Helt avgjørende for den digitale økonomien, er god bredbåndskapasitet gjennom et fibernett – slik Lofotkraft Bredbånd har levert de siste 10 årene. Men det var egentlig ikke slik Dagmar Gylseth hadde planlagt for driften på Sakrisøy. – En slik utvikling har kommet så gradvis. Jeg var jo den som satt her på reiselivsmøte og sa at hvis ikke jeg klarte å skrive et brev med bekreftelse til gjestene mine, så kunne det var være det samme. Men Ottar Schiøtz og Robert Walker og de andre som har vært sentrale i reiselivet i Moskenes nærmest tredde en gammel datamaskin over hodet på meg. «Nå skal du lære deg dette», sa de. Og sånn ble det jo. En «gammel datamaskin» er ikke lenger nok. De siste par årene har det skjedd en dramatisk forandring.

lofotkrafta.no | 05-2016

– For fem år siden hadde vi rolige måneder vinterstid og kunne reise på ferie. Det var alltids noen som kunne hjelpe oss med ta imot de få gjestene som kom. Nesten aldri var det mer enn 10 prosents belegg i vintermånedene, sier Dagmar Gylseth. – Nå er det plutselig blitt helårsdrift. Jeg tipper belegget i de tre første månedene i år har ligget rundt 75 prosent, sier hun – og legger til: – Det hadde overhodet ikke vært mulig uten fiber. Vi fikk fiber for to år siden, og har hatt en trafikkøkning på over 100 prosent siden da. Særlig har fototurismen tatt av. Dagmar har flere faste gjester som arrangerer turer og workshops for fotoglade mennesker fra hele verden. – Fotografene som gruppe har hatt veldig stor betydning for økningen i vinterturismen. De er en ikke ubetydelig gruppe gjester i seg selv, som kjøper overnatting og ofte spiser måltidene i restauranten hos oss. Og de publiserer bilder på Facebook, Instagram og andre sosiale medier – bilder som fester seg i folks bevissthet og kanskje får dem til å velge Lofoten som reisemål, sier hun. – Selv jeg som bor midt i postkortet, som har levd her store deler av mitt liv og som egentlig trodde jeg hadde sett naturen her på sitt aller vakreste, blir imponert over de fantastiske bildene de tar. Vi hadde for eksempel en israelsk fotograf, Dubi Roman, boende her med to kolleger i vinter, han tok noen utrolige bilder. Det er ikke rart at både turister og profesjonelle fotografer henføres når de besøker de vakre områdene på og rundt Sakrisøy. I løpet av de siste 25 årene har Dagmar Gylseth ikke bare rehabilitert og pusset opp det som nå er 16 rorbuer i det gamle fiskeværet. Hun har lagt ned

FIBER FRA ALTIBOX Hver Altibox-kunde bruker i gjennomsnitt 250 prosent mer båndbredde i dag enn for to år siden. Altibox har tatt flere grep for å ligge i forkant av utviklingen. Et av dem er å installere fire nye kjernerutere i stamnettet. Endringene kan sammenlignes med å utvide motorveien fra to til åtte felter. Hver enkelt ruter har nok muskler til å overføre alt innhold hos Netflix på få sekunder.

Les mer: www.altibox.no

FULLT HUS: Med bra nytte av et godt fibernett utallige arbeidstimer for at anlegget både skal være et godt overnattingssted og ta vare på historien som ligger i veggene. Hennes mann Johannes, som døde brått av hjerneslag i 2003, var fjerde generasjon av Gylseth-familien som overtok på Sakrisøy i 1880-90-årene. Sammen tok Dagmar og Johannes fatt på oppbyggingen av det som nå er et av Lofotens flotteste rorbuanlegg, et prosjekt som raskt tok all hennes tid. – Jeg jobbet som lærer, men jeg syntes

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

på Sakrisøy mulig vare på de gjestene som kommer. Det har vært veldig viktig for meg at vi gjør det vi kan for at alt skal være bra. Det er en stor bygningsmasse og en stor arv å ta vare på. – Men det er dette som er mitt liv, smiler hun. Rehabiliteringen er gjort stein på stein, bokstavelig talt. Mye med støtte fra fylkeskommune og fra Kulturminnefondet. – Senest nå til påske fikk jeg tildelt 700 000 kroner fra Kulturminnefonet for å renovere de gamle skifertakene på noen av rorbuene. Skiferen må ned, det må repareres og så må skiferen opp igjen. Dette koster langt mer enn tildelingen, men det er klart at uten en sånn tildeling ville det bare bli skjøvet ut i det blå. Dette er dessuten en uvanlig stor tildeling fra Kulturminnefondet. For meg er det dessuten en viktig anerkjennelse av den jobben jeg gjør med å ta vare på den gamle trehusbebyggelsen på Sakrisøy, sier Dagmar.

og solid bredbåndskapasitet har Dagmar Gylseth storinntrykk på Sakrisøy Rorbuer i vinter. jo dette var mye artigere. Så jeg sluttet på skolen etter noen år for å konsentrere meg om dette – rorbuene og Lofoten leketøymuseum. To år senere kom antikkbutikken jeg har på loftet. Det var tøffe år etter at Johannes døde, men vi har nå fått det til, de siste årene ikke minst takket være den sterke støtten jeg har fått av min kjæreste, Svein Are Fredriksen. Han er viktig i den daglige driften, sier hun. Etter hvert ble fiskebruket solgt til

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Johannes sine brødre, mens Dagmar overtok buene. Som en del av anlegget har hun parallelt utviklet og drevet det helt unike Lofoten leketøymuseum – som er den største samlingen leketøy i Norge tilgjengelig for publikum. Museet åpnet i 1992, samme år som rehabiliteringen av rorbuene skjøt fart. – Det blir jo en livsstil å holde på slik, slett ikke noe 9-til-16-liv. Du får telefoner på natta, du er hele tida på jobb, og alltid orientert på at du skal ta best

Det siste bygget som ble pusset opp er det opprinnelige fiskebruket. Der det før var skrot opp til taket, bokstavelig talt, er det nå restaurant i førsteetasjen. I etasjen over er det nesten som et nytt museum tar form. Der har hun med god hjelp fått restaurert og satt i stand den gamle landhandelen. Den ble stengt i 1964, men har nå stått der med det gamle inventaret og masse gamle varer. Nå katalogiseres hele varelageret, samtidig som oppussingen av lokalet er i sluttfasen. – Butikken har alltid hatt en voldsom dragkraft på meg – som er samler, forteller Dagmar Gylseth. Om det blir butikk eller museum gjenstår å se, men uansett er det et fantastisk monument over en nær fortid.

05-2016

lofotkrafta.no

MIN JOBB I LOFOTKRAFT

«Det er viktig at vi synes»

PÅ HJEMMEBANE: Etter 23 år på Lofotkrafts Reine-kontor har Ole Hammer fått utallige turer inn den vakre Reinefjorden.

Ole Hammer hadde 16 kolleger da han startet som lagerarbeider på Reine-kontoret i Lofotkraft i 1993. I dag er de bare tre. Og oppgavene er annerledes. – Men jeg tror det er viktig at folk ser vi er her, sier Ole Hammer. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

ilfeldigheter førte Ole Hammer til Lofotkraft: Etter endt elektrikerutdannelse var det stramt med jobber, men det bød seg en slags mulighet på lageret til Lofotkraft hjemme i Moskenes. Det var egen elektrikeravdeling i Lofotkraft Installasjon. Der var montøravdeling, med fire-fem montører og en overmontør. Og et eget kundemottak. Og en sonebestyrer – for Moskenes, Flakstad, Værøy og Røst. Og til slutt en lagermann. – Jeg gikk på månedskontrakter etter hvert, for de var så usikre hva de skulle

lofotkrafta.no | 05-2016

gjøre med dette lageret. Og til slutt forsvant stillingen. Men jeg hadde fått god erfaring, og veldig mye av det jeg hadde jobbet med fikk jeg godskrevet som praksis. Så jeg tok fagbrev som linjemontør etter hvert. Men da var det ikke ledig stilling som linjemontør på Reine. Derimot trengte de folk på installasjonsavdelinga. Så hvis jeg ville gå som lærling på installasjon og ta de papirene, skulle jeg få en økonomisk kompensasjon som ville gi en brukbar lønn underveis. Det var en veldig god deal, sier Ole Hammer. – Hva var Lofotkraft for dette samfunnet den gangen da du begynte? – De var godt synlig. Alle visste hvem de var, de som jobbet i Lofotkraft. Strømmen var veldig viktig. I et lite samfunn som dette kjenner jo alle alle, og det var ikke rart at folk visste hvem du var. Men de som jobbet her var kjent som noen tøffinger. – Spesielt her ute i Moskenes har vi jo et krevende landskap å bygge linjer i.

Det er bratte fjell. Linjen langs fjorden ble bygget på 1950-tallet, og en spesiell mast ble ikke inspisert før man måtte skifte tråd på 1990-tallet. Det var ingen som turte å gå opp der. Den sto midt oppe i et flåg. Og ofte er det slik på plasser som dette, bratt og utilgjengelig. – Var det bare lokale som jobbet her? – Ja, ikke bare var de lokale, men jobbene gikk gjerne i arv. Den dag i dag er påfallende mange av de nyansatte montørene i Lofotkraft nettopp fra Reine. Fire av de unge som jobber ut fra kontoret på Fygle er fra den samme veistubben ute på Reine. – De har tydeligvis sett noe, disse gutta, sier Ole Hammer. Han husker godt sin egen fascinasjon over å se heltene i stolpene. – Vi syntes jo alltid det var spennende da vi var små, å se på disse linjearbeiderne. Mange av mastene står jo ved stup og på svært utsatte steder. Særlig der kabelen gikk ut fra Å, der jeg vokste opp, og over til Værøy. Vi skjønte

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ikke at noen turte å gå opp i disse stolpene som stod helt på kanten av stupet, med bare steinur og havet nedenfor. Reine er en viktig del av Lofotkrafts historie. Men den kunne ha blitt langt mer sentral. – Det var faktisk på Reine hovedkontoret til Lofotkraft skulle ligge, hvis den første styrelederen hadde fått det som han ville. Men det gikk ikke slik. Og på Reine har det av ulike grunner blitt færre og færre ansatte. Nå skal vi tilpasse og oppgradere bygningsmassen, for vi har behov for fasciliteter som gjør at vi kan ha folk ansatt der. Jeg tror absolutt det er viktig at Lofotkraft er tilstede på Reine, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. I dag jobber Ole Hammer med fire andre i Lofotkrafts produksjonsavdeling. – Vi driver et kontinuerlig vedlikehold, med årlige kontroller. Før var det tidsstyrt vedlikehold hvor man til dels skiftet komponenter uavhengig om de var utslitt eller ikke, nå skjer vedlikehold basert på tilstand. Vi har fullført rehabilitering av Solbjørn-anlegget og anlegget i Heimerdalen. I Heimerdalen ble dam, vannvei, teknisk utstyr og bygg rehabilitert. Og nå i 2015/16 har vi rehabilitert stasjonen i Forsfjorden, med nytt kontrollanlegg, nytt bryteranlegg for høyspent og turbinstyring. Så det er varierte oppgaver. På sommerstid har vi dessuten ettersyn av dammer, og vedlikehold av disse når det er behov, sier Ole Hammer. – Hva betyr det at Lofotkraft synes her ute rent fysisk? – Jeg tror det er viktig at folk ser vi er her, kanskje mer nå enn før. Selv om vi opplever bedre veier med rassikringen, så er det tider av året hvor det er uvær og stengte veier, og når du får strømavbrudd er det viktig, tror jeg, med folk som kjenner forholdene og anleggene her. Dessuten har vi et bra omdømme i lokalmiljøet. Jeg tror det er viktig at vi synes. Ole Hammer er glad i hjemplassen. – Lokalfølelsen er sterk i Moskenes. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Min jobb i Lofotkraft

Hvorfor begynte du å arbeide i Lofotkraft? Jeg var nyutdannet elektriker og fikk tilbud om jobb på lageret på Reine. Det mente jeg da, var en god start. Og det var det så visst! Hva er kommentaren du oftest får når du sier at du jobber i Lofotkraft? Hehe… Ka tid ska dokker sætt ned nættleia? Men mange synes å mene at vi gjør en bra jobb i tillegg. Hva gjør du når strømmen går? Da begynner jeg å se litt skjevt bort på telefonen. Ofte må vi ut å starte kraftstasjoner da. Er det vinter så fyrer jeg godt opp i ovnen hjemme. Hva er ditt beste strømsparetips? Senk innetemperaturen et par grader. Da blir du litt kvikkere i tillegg.

Ikke bare i kommunen samlet sett, men også i de ulike delene, vestre og østre del. Det er rart, uansett hvor små de blir disse samfunnene, så er det drag av patriotisme. Jeg tror det er spesielt sterkt her ute. Han ser med spenning på spørsmålet om kommunesammenslåing. – Jeg håper vi klarer å fortsette som egen kommune, men politisk sett er det vel ikke noe håp. Det er særdeles viktig å beholde arbeidsplassene ute i de små samfunnene for at samfunnet skal fungere. Ingen vil bo i ei død bygd. Men én ting kan ingen ta vekk, naturen sjøl. – På godværsdagene tenker jeg alltid

NAVN: Ole Hammer (49) BOSTED: Reine, Moskenes STILLING: Produksjonsleder UTDANNELSE: Elektrolinja Vest-Lofoten VGS. FARTSTID I LOFOTKRAFT: 23 år

Hva er det morsomste ved å jobbe i Lofotkraft? Det er litt spennende og variert. Og det verste? Vi må forholde oss til alt for mye som egentlig ikke har noe med jobben vi skal gjøre. Det tar i tillegg mye tid. Hva er ditt favorittsted i Lofoten – og hvorfor? Det må jeg si er Moskenes. Men vi har en hytte på Li i Borge. Der er det også fantastisk fredfullt og vakkert. Når det blir for mye turister i Moskenes er hytta et uunnværlig sted. Hva er det beste med Lofoten? Det er at uansett hvor du slenger «auan», så er det vakkert. Vi går en del i fjellet i vår jobb, så vi får masse god utsikt over vårt nydelige landskap.

hvor heldig jeg er. Utsikten oppe på Lammheia, der du går ned til Forsfjorden… Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått der og tatt et bilde før jeg går ned. Jeg har sikkert tatt det ti eller tyve ganger før, men må alltid gjøre det én gang til. Utsikten er bare fantastisk. Sånn er det bare. Ole Hammer har to lidenskaper: Musikk og biler. I 35 år har han sunget i band, nå heter gruppa The Bænd. – Og så jobber jeg mye med veteranbil, for jeg har Citroen-lidenskap. Flyvende tepper, vet du. Jeg har bare én, men det er nok. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på den bilen, men det er mange…

05-2016

lofotkrafta.no

ET ANNERLEDES NETTSELSKAP

«Vi skal drive så optimalt som mulig» Lofotkraft høster anerkjennelse for måten selskapet drives på. – Vi er et annerledes nettselskap og kan være til inspirasjon for virksomheter som ønsker en prosessorientert styring, sier kvalitetssjef Hege F. Christoffersen. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

et finnes nærmere 150 nettselskap som Lofotkraft rundt om i Norge. Statnett er i særklasse størst og med en helt særskilt oppgave som systemansvarlig for det norske kraftnettet. Ikke desto mindre imponerende er det at Lofotkraft er en av bedriftene Statnett ser til når de skal

lofotkrafta.no | 05-2016

forbedre kvalitet, effektivitet og kundebehandling. – Det er ingen tvil om at vi kan dra veksler på det Lofotkraft har fått til. Selskapet imponerer og inspirerer, sa Statnett-sjef Auke Lont til Lofotposten da han besøkte Lofotkraft i høst, før han inviterte Lofotkraft sørover for å fortelle om hvordan de jobber. – Jeg synes det er en flott hedersbevisning at representanter for oss blir invitert ned til Norges største nettselskap for å fortelle om hvordan vi har utviklet og implementert kvalitetssystemet. Det vitner om vi har gjort noe rett og det er jeg veldig stolt av, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. Men hva er så spesielt med måten Lofotkraft arbeider på? Organisasjonsmodellen, først og fremst. – I bransjen er Lofotkraft ikke bare annerledes fordi vi opererer i et geografisk område med helt spesielle, naturgitte utfordringer.

Vi er også annerledes organisert og har en kultur som skiller seg fra de fleste andre selskaper i bransjen, sier Hege Christoffersen. – Gjennom vår modell ønsker vi å drive så optimalt som mulig. Undersøkelsene vi har gjort om kundenes ønsker viser at de vil ha åpenhet, informasjon og profesjonalitet. Det er det vi jobber mot. Og dette feltet handler om profesjonalitet. Det er nå mer enn 10 år siden Lofotkraft gjorde en helt grunnleggende organisasjonsendring – med skifte fra drift etter tradisjonell, hierarkisk linjeorganisasjon til en prosessmodell. Samtlige medarbeidere ble fristilt, og innplassert i en matrisemodell organisert i såkalte prosesser og ressursgrupper. – Dette er en ny måte å betrakte og lede en bedrift på. Man får økt fokus på effektivitet, blir mer fleksible, får bedre ressursutnyttelse og det skaper trivsel med

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ORDEN I SYSTEMET: – Et ønske om orden og bedre kontroll i eget hus ligger til grunn for dagens organisasjonsmodell i Lofotkraft, sier kvalitetssjef Hege F. Christoffersen.

mer prosessforståelse og eierskap til resultatet. I tillegg får vi høy fokus på kontinuerlig forbedring, som gir utvikling og kvalitet, sier Hege Christoffersen. – I modellen er verdikjeden vår definert i en prosessflyt med fokus på hovedprosesser som handler om å levere strøm: Produsere kraft, planlegge nett, bygge nett, drifte nett og behandle kunder. Som en paraply over har vi prosessen lede – og styre og som en støtte under har vi prosessene: Kvalitet/HMS, HR/Ressurs, Økonomi og IT. Prosessene har fokus på produkter, tjenester, etterspørsel og leveranse. – Videre har vi tre ressursgrupper: Merkantil, montører og ingeniører. Disse ledes av et ressursteam som ivaretar det personaladministrative arbeidet, som fravær, ferie, felles kurs, velferdstiltak, IA-arbeid, arbeidsklær, biler, verktøy, utstyr m.m. Tidligere lå dette arbeidet på linjeledere som i tillegg skulle være faglige ledere. Nå har vi prosesseiere som har ansvaret for det

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

faglige i sin prosess – og som i større grad kan fokusere på selve verdiskapningen i Lofotkraft, framfor å lede enheter, sier hun. Men hvorfor denne organisasjonsmodellen? – Det var et ønske om bedre kontroll og orden i eget hus. Vår direktør Arnt Winther åpnet for organisatorisk endring om det var nødvendig, og det ble gjort en kjempejobb med å flytte rundt på medarbeidere. Ingen ble oppsagt, men det var jo usikkerhet selvfølgelig. Det mest spesielle var jo at alle ansatte fikk to ledere, en prosesseier og en ressursstyrer. Så det måtte gå seg litt til, men det fungerte bra relativt fort. Når Arnt Winther ser tilbake er han ikke i tvil om hovedforklaringen på at denne satsningen ble vellykket. – Det var at vi satset 100 prosent. Vi lot det ikke være noe venstrehåndsarbeid, men satte på noen som jobbet med dette 100 prosent. Det ser vi resultat av nå: Det er

gjennomført og det er gjort skikkelig. Det har gitt oss et system som gir oss kontroll på det vi holder på med, vi har kontroll på avvikene våre. Og ikke minst har vi oppnådd hovedhensikten: Vi har en tryggere arbeidshverdag for de ansatte. Lofotkraft ble ISO-sertifisert (ISO 9001 og ISO 14001) i 2010. – Dermed får vi en årlig ekstern revisjon som gir oss tilbakemelding på vårt kvalitetssystem og en pekepinn på hvilke områder vi kan jobbe mer med. Resultatene fra disse revisjonene har vært meget gode. Det er vi er stolte av og det minner om å gi oss selv et lite klapp på skulderen. – I tillegg er vi brukt som referansebedrift både i litteratur innenfor prosessledelse og i flere masteroppgaver innenfor det fagfeltet. Det at vi blir vurdert av andre og tatt med i diverse analyser er både anerkjennende og lærerikt for oss, avslutter Hege F. Christoffersen.

05-2016

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Målerbytter starter i juni 2017 Historiens mest omfattende modernisering av det norske strømnettet er på trappene. Nå er det besluttet at Lofotkraft starter utskiftingen av strømmålere i juni 2017. Tekst PETER RAAUM - Foto: KJELL OVE STORVIK

yndighetene har satt frist til 1. januar 2019 for montering av nye, automatiske strømmålere i alle husstander i landet, målere som vil by på mange fordeler både for brukere og leverandører. Strømhverdagen blir…

• Enklere fordi kundene slipper å lese av

måleren selv og får riktig strømforbruk på regningen. • Tryggere fordi feilsøk ved strømbrudd vil bli enklere og gå raskere. • Og smartere fordi den teknologiske utviklingen vil gjør at vi kan forvente «smart hus»-løsninger til stadig flere, bl.a. med muligheter for en bedre styring av strømforbruket mot tider av døgnet hvor belastning og pris er lavere. – Utviklingen på dette feltet vil skje hos andre aktører enn nettselskap som Lofotkraft, så vi kan ikke si med sikkerhet hva som kommer. Men vi er helt sikre på at noe kommer som vil være til glede for forbrukerne, sier kundesjef Siri Sund i Lofotkraft. Lofotkraft er et av 27 selskap i det såkalte

SORIA-samarbeidet som har utredet alternativene blant funksjonalitet og leverandører av de nye strømmålerne. SORIAalliansen har pilottestet målerne i utvalgte distrikt, og starter utrulling i 2016. – Vi er derfor sikre på at alle rutiner og systemer vil være godt utprøvd når vi starter utrullingen i Lofoten, og føler oss helt trygge på at dette prosjektet skal gå veldig bra. Målet er at kundene i Lofoten skal ha fått de nye automatiske målerne på plass innen utgangen av mars 2018, sier Siri Sund. Lofotkraft planlegger en omfattende informasjonskampanje før målerbyttene i Lofoten, sånn at kundene skal være godt forberedt og for at jobben med å bytte målere skal gå så enkelt som mulig.