Lofotkrafta nr. 6 - 2016 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 6 - 2016

Lofotens veivalg m coversak. Her

kommer en ingress fra Peter etterhvert om Anitas Sjømat som coversak.

MORGENDAGENS INFRASTRUKTUR: Lofoten opplever vekst for nøkkelnæringer som fiskeri og turisme, men utviklingen setter den eksisterende infrastrukturen på prøve. Hvordan bygger vi Lofoten for framtida? Vi har spurt noen av dem som kjenner utviklingen på kroppen, blant andre bussjåfør og tidligere Moskenes-ordfører Lillian Hansen (bildet).

“Reiselivet skal være en berikelse

Slik planlegger du en flyplass

Slutter etter 52 år i jobben

Fire eksperter om turistboomen

Disse tester Gimsøya

Møt superveteran Edmund

LEDER

For dårlig på det store bildet Infrastruktur er tema for dette magasinet, et tema som går til kjernen av oppdraget for Lofotkraft som selskap. Vi er eid av Lofotens seks kommuner, med en instruks om å trygge hverdagen og investere i gode fremtidige løsninger for innbyggerne i Lofoten. Vi skal bygge og drifte et kraftnett som sikrer stabile leveranser av strøm i all slags vær, samtidig som fibernettet vi har bygget opp de siste årene skal gi samme muligheter for å bo og drive næring her i Lofoten som i andre steder av landet. Infrastruktur er et sammensatt emne, bokstavelig talt. Vei, vann og kloakk. Strøm, kommunikasjon og fiber. Noe betales gjennom bruk, noe dekkes over skatteseddelen, og ikke minst blir det tatt store løft gjennom spesifikke offentlige bidrag. Det er ikke mange områder hvor kravet til god helhetstenkning er viktigere. I Lofoten har staten bidratt med mellom 800 og 1000 millioner i utvikling av vei og rassikring. For ni år siden åpnet Lofast som kostet 1,6 milliarder kroner. Hundrevis av millioner er investert i nye fiskerihavner – i Værøy, i Laukvika, i Svolvær og i Stamsund. Staten har tatt en del av fiberinvesteringene i VestLofotens mest grisgrendte strøk, og bidrar også med næringsutvikling i turistsektoren gjennom Innovasjon Norge. Likevel mener jeg myndighetene tenker helhet på en svak og kritikkverdig måte.

lofotkrafta.no | 06-2016

Utbyggingen av strømnettet i Lofoten gjør det til et av de dyreste i Norge. Nettet er nesten 50 år gammelt, ble bygget etter de standarder som gjaldt den gangen med statlig støtte, og er

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

gjennom to generasjoner herjet i all slags vær og vind. Det er kort og godt utslitt. Skal vi ha en stabil tilgang på strøm og varme som gjør bosetting og næringsutvikling mulig, er vi tvunget til å fornye i tråd med dagens krav og standarder. Det arbeidet er Lofotkraft i gang med, og denne gangen gis det ikke statlig støtte, noe som fører til at nettleia blir høyere enn mange andre steder

i Norge. Det er ingen ting vi oftere kritiseres for enn høy nettleie, men jeg mener det ville være direkte uansvarlig å ikke ta det løftet vi gjør nå. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ønsker en høy nettleie, ingen gjør det. Tvertimot mener jeg at staten skulle dekket en vesentlig del av kostnadene som vi nå er tvunget til å ta – nettopp fordi store summer av fellesskapets midler er brukt til å ruste opp Lofoten. Hvorfor skal kostnadene til en så grunnleggende del av infrastrukturen som strøm være noe som lokalbefolkningen må dekke selv? Det er nesten meningsløst å utvikle annen infrastruktur, eller å bruke store offentlige midler på turistnæringen i Lofoten, hvis en av de helt basale delene av infrastrukturen blir så dyr at vi av konkurransemessige årsaker ikke får utviklet andre områder. Staten må se totaliteten i en slik infrastrukturutbygging, ellers så kaster de bort pengene som nå brukes på å utvikle Lofoten. Når vi er ferdig med utbyggingen av kraftnettet i 2021/22 vil nettleia her være vesentlig høyere enn ellers i landsdelen. Næringsutvikling innen reiseliv i Lofoten vil da ha en hemsko sammenliknet med de samme næringene i Vesterålen eller Salten, fordi det blir vesentlig dyrere her. Det samme gjelder fiskeindustrien. Den utviklingen er ikke bare et problem fordi kapitalen flytter seg dit den gror best. Det er også et problem fordi det er urimelig.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Ingen har det mer travelt enn en død fisk

Dette er reiselivets største utfordringer

Kundesjef Siri Sund er godt fornøyd med tallene fra årets omdømmemåling.

Vi ba Eivind Holst (ordfører Vågan), Remi Solberg (ordfører Vestvågøy) og Arnfinn Ellingsen (eksordfører Røst) prioritere hva som haster mest.

Hvordan skal Lofoten håndtere veksten i reiselivet? Vi spurte Elisabeth Dreyer (t.v.),Trygve Steen, (t.h.), Ola Skjeseth og Tommy Olsen.

Lillian Hansen var ordfører og ble innvalgt på Stortinget. Nå er hun tilbake der hun liker seg best. Bak rattet i bussen.

Et avansert videosystem gjør at sykehuset på Gravdal i akutt-situasjoner får kompetanse via spesialistene på UNN via AMK-sentralen i Tromsø.

I løpet av noen uker eller måneder vil Avinors ekspertgruppe avgjøre om det er mulig å bygge storflyplass på Gimsøya.

Tilfredse kunder, i følge ny måling

Non-stop i et enestående postkort

Får akutthjelp på video

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS. Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Slik planlegger du en flyplass

Utgiver: Lofotkraft AS Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no Tekst og foto: Peter Raaum, Tore Berntsen og Jon Terje Hellgren Hansen, Visualdays AS.

Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær. Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

06-2016

lofotkrafta.no

TILFREDSE KUNDER

GODE TALL: Kundesjef Siri Sund er godt fornøyd med tallene fra årets omdømmemåling.

Tilfredse kunder For fjerde år på rad har Lofotkraft spurt kundene hva de synes om jobben som gjøres. Svarene er svært positive. Men hvorfor skal en monopolist spørre om slikt? Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no | 06-2016

– Jeg tror faktisk det er enda viktigere å spørre kundene hvis man er monopolist enn hvis man konkurrerer med mange andre, svarer Lofotkraft-sjef Arnt M. Winther. – Noen sier at kundene kan jo ikke gå noe annet sted. Men husk hva det betyr å være en monopolist: Du forvalter andres penger. Det skal gjøres på en ordentlig måte, sier han.

På to av de fire nøkkelspørsmålene (om «Lofotkraft er til å stole på» og «Lofotkraft har et godt omdømme») er det en framgang på 0,1 poeng fra 5,0 til 5,1 på en skala til seks. De to andre (om «Jeg liker Lofotkraft» og «Jeg ville anbefalt Lofotkraft til en bekjent dersom det var relevant») er tallene uendret på henholdsvis 5,1 og 5,0. – Vi hadde vel egentlig grunn til å tro

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

polist» og «Informasjonen om Lofotkraftfondet har vært tilstrekkelig». – Denne undersøkelsen i seg selv er et forsøk på å møte spørsmålet om monopolist-rollen. Det er alltid en fare for at folk tror vi bare gjør som vi vil, men det gjør vi absolutt ikke. Vi er detaljregulert av myndighetene når det gjelder vårt arbeid, og i tillegg informerer vi så tydelig og åpent som vi bare kan om de disposisjonene vi foretar, sier Arnt M. Winther, og fortsetter: – Tallene gir absolutt en pekepinn på at vi gjør noe riktig, og at vi greier å utvikle de prosjektene vi skal på en god måte. Kundene er fornøyd med servicen, og oppfatter oss – kanskje – ikke så ille som vi hadde trodd… Nå skal undersøkelsen opp i ledergruppen, kommuniseres til styret, og deretter er den tema på neste samling for de ansatte.

er blant det som skal forbedres på grunnlag av svarene. – Vi har informert for dårlig om fondet, men det skal bli bedre i høst. Det er en viktig sponsoraktivitet for oss, og den skal glede flest mulig av innbyggerne i Lofoten, sier Siri Sund. – Samtidig ser vi at informasjonen vi driver har gjennomslag. Vi har fortalt i detalj om problemstillingene knyttet til nettleia. Den er høy i Lofoten, og høyere enn i mange andre områder av landsdelen. Nettleie-nivået er tett knyttet til beslutningen om å investere i nytt linjenett i hele regionen, for å få en bedre forsyningssikkerhet til glede for oss som bor her. Og hvis du ser på en ordsky fra undersøkelsen der respondentene blir bedt om å beskrive Lofotkraft med noen få ord, så er «nettleie» nest størst, sier Sund.

“Jeg tror faktisk det er

enda viktigere å spørre kundene hvis man er monopolist enn hvis man konkurrerer med mange andre, svarer Lofotkraftsjef Arnt M. Winther. at de gode tallene vi fikk i fjor skyldes håndteringen av orkanen Ole, som veldig mange kunder ga oss mye skryt for. Derfor var det veldig hyggelig å se tallene vi fikk i år, sier kundesjef Siri Sund. På to av de mange underspørsmålene scoret selskapet relativt lavt (3,9 poeng på begge spørsmål), nemlig «Drar ikke unødvendige fordeler av å være mono-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

– For enkelte av avdelingene representerer målingen en direkte tilbakemelding på jobben de gjør, og brukes der for å korrigere det som må korrigeres. Det er veldig bra. Det gir motivasjon til å gjøre en bedre jobb, samtidig som det er en honnør for det som utføres på en god måte. Så vi bruker denne undersøkelsen så godt vi kan, sier Winther. Informasjonen om Lofotkraft-fondet

PS: Undersøkelsen er gjennomført av selskapet Advicia. Samme spørsmål er stilt hvert år siden 2012 (for å gjøre svarene mest mulig sammenliknbare), og ble i år stilt til 8634 personer i Lofoten. 1512 svar (dvs en svarprosent på 17,5) betyr at funnene representerer alle kundene med 95 prosent sannsynlighet og en feilmargin på +/- 1,1 prosent.

06-2016

lofotkrafta.no

MIN JOBB I LOFOTKRAFT

«Et bilde på en rivende utvikling»

Min jobb i Lofotkraft

NAVN: Magne Kjærstad (61) BOSTED: Leknes STILLING: Ressursstyrer

Ta en god titt på det midterste bildet. Dette kunne også være hverdagen i Lofotkraft da Magne Kjærstad begynte i 1975. I dag er han en nøkkelspiller for en bedrift som skal følge alle HMS-krav til punkt og prikke.

UTDANNELSE: Jern og metall og videregående elektro. Fagbrev gr A og L FARTSTID I LOFOTKRAFT: Første gang engasjert i 1971, fast ansatt siden september 1975.

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

ette er virkelig et bilde på en rivende utvikling. Bildet er tatt hos oss på Fygle. Se den stigen som de har plassert oppi korgen på krana. Og hjelm? Absolutt ikke! Dette var datidens måte å tenke smart på. Magne Kjærstad bare rister på hodet. – Tenk på kravene som er til sikkerhet i dag, og du skjønner at vi har tatt et langt skritt for å sikre arbeidsforholdene i denne bransjen, sier han.

lofotkrafta.no | 06-2016

Den utviklingen gjelder ikke bare HMS-området. Det gjelder i høyeste grad også på utstyrsfronten, det området som Magne har et særlig ansvar for. Biler og terrenggående kjøretøy, solid verktøy som fungerer under alle slags forhold, gode rutiner for å sikre at det alltid er montørressurser tilgjengelig når det er nødvendig. – Tittelen er ressursstyrer, sier Magne Kjærstad. Sammen med kollega Kjersti Winther og ressurssjef Stig Harnes

skal han sørge for at det personaladministrative arbeidet flyter perfekt innen Lofotkrafts fire kjerneprosesser: Produkter, tjenester, etterspørsel og leveranse. – Magne er en del av ressurssteamet, passer på de ansatte og er ekstremt viktig for det gode arbeidsmiljøet i selskapet. Som team har Stig, Kjersti og Magne utviklet noe som har blitt veldig bra, og de har en god del av æren for at

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

DEN GANG DA: Både utstyr og arbeidsprosesser var annerledes i Lofotkraft i 1985, da dette bildet ble tatt. vi scorer så godt på internt arbeidsmiljø som vi gjør, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. Dessuten har Magne ansvaret for bygget på Fygle. – Vi er kjempegodt fornøyd med dette huset. Da vi skulle pusse opp det gamle bygget tenkte jeg at det sikkert ble bra, men neppe ville endre all verden. Men de reiv altså ut alt, bare betongen igjen. Det var glass i vinduene, men tette skott ellers, sier Magne. Og enda tettere, i dobbel forstand, da han begynte fast som montør i 1975. – Den gangen var det nesten så avdelingene var egne firma. Og innen avdelingene var det egne avdelinger igjen: Linjeavdeling, kabelavdeling, måleavdeling… Det var så mange avdelinger! Jeg var på kabelavdelingen. På Fygle var vi 8-10 montører, i tillegg til flere meget dyktige sesongarbeidere fra våren og til utpå høsten. – Jeg satte min fot her aller første gang på høsten i 1971, etter at jeg var ferdig med jern og metall på yrkesskolen. Jeg fikk være praktikant på Fygle, ett års kontrakt, med kroner 10,31 pr time. Det beløpet blir jeg aldri å glemme. Det var mye for en ung

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ORDEN PÅ SAKENE: Magne Kjærstad sørger at utstyret er i orden for de nær 40 montørene som daglig sikrer montering og vedlikehold av linjenettet i Lofoten.

mann. Etter det ble det videregående elektro, før det ble en periode som elektriker hos Hovdan. Magne Kjærstad er for tiden en av de lengstarbeidene i selskapet. Fra 1975 til 1995 jobbet han som montør, deretter ble han konstituert og senere fast engasjert med ansvar for drifts-kontoret på Fygle frem til han ble Ressurstyrer i 2005. Det er han fortsatt. – Jeg skal sørge for at vi har montørressurser tilgjengelig til enhver tid, bidra til at de er friske og trives. Og at vi har biler og utstyr i orden, at vi har det rette utstyret. Og så sikre at lageret fungerer slik de ønsker det. En vanlig dag kan være så mangt: Fra en økt hvor alt fungerer etter planene, til det helt motsatte – hvis noen er sjuke, skader seg eller en bil havarerer. – Ressurs har sett behovet for å være tidlig inne i kritiske situasjoner, få avdekket hva som kreves. Orkanen Ole i februar 2015 ble et eksempel på at det fungerer mye bedre, og vi har brukt erfaringene derfra til å løfte oss ytterligere.

legger premisser for drift og HMS i et selskap som Lofotkraft. – Jeg tør påstå at selskapet er blant de bedre når det gjelder å følge opp ulike krav som kommer. Min filosofi er at det skal være rom for å gjøre selvstendige valg på måten en løser en oppgave, bare resultatet blir som forventet. Som jeg sier i medarbeidersamtalene: Dere skal være stolte av det faget dere utøver! Det er lenge siden Lofotkrafts medarbeidere plasserte stigen i korgen på krana. De siste 10-15 årene er det utviklet nitidige beskrivelser av rutiner om hvordan arbeidsprosesser skal utføres. – I gamle dager var et vanlig lag gjerne fire-fem mann. I dag er de to. Og de gjør samme jobb. Selvfølgelig skyldes mye av det at vi har fått mer og bedre utstyr. Jeg ber montørene å bruke det utstyret vi disponerer og å bruke det smart. Montørjobben har historisk vært hardt, fysisk arbeid. Men jeg er sikker på at en montør som bruker det utstyret vi har tilgjengelig, riktig og smart, er sprekere ved fylte 60 enn en som har sittet inne på et kontor hele livet, avslutter Magne Kjærstad.

Myndighetenes krav og forskrifter

06-2016

lofotkrafta.no

VEIEN VIDERE I LOFOTEN

Hvor gĂĽr veien videre i Lofoten?

lofotkrafta.no | 06-2016

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Lofotens seks kommuner teller drøyt 24 000 mennesker. Årlig kommer mer enn 350 000 mennesker på besøk. Hva slags infrastruktur kreves for å gi innbyggerne et godt liv og turistene en god opplevelse? I denne utgaven av magasinet Lofotkrafta er framtidas infrastruktur et hovedtema. Infrastruktur er et omfattende emne. Noen vil mene det favner det aller meste som omgir oss i hverdagen: Veier, strøm, nød-etater, telekommunikasjon, offentlig transport, havner, fyr, vann og avløp, skole og helsevesen. Kort sagt: Det er strukturen som kreves for å få et samfunn til å fungere. Vi har snakket med en håndfull av Lofotens innbyggere og premissleverandører, og spurt hva de mener er sentralt for regionen i arbeidet med å etablere framtidas infrastruktur.

Side 8 - 27 ➤

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

06-2016

lofotkrafta.no

TRANSPORT TIL/FRA LOFOTEN

EKS-ORDFØRER PÅ RØST: Arnfinn Ellingsen

«Ingen har det mer

travelt enn en død fisk» En god flyplassavgjørelse. Og deretter en bedre vei. Det er øverste prioritet for Lofotens største kommuner. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

ofoten trenger en god transportlinje, en mer effektiv vei, særlig fra Svolvær til Leknes. Vi trenger ikke fire felts motorvei, men vi kan jo få to felt, for pokker. Det kunne vært bra, det! sier Våganordfører Eivind Holst. Hans kollega på Vestvågøy, Remi Solberg, sier det slik: – Ved siden av en avgjørelse om Gimsøya må første prioritet være en utbygging av E10 gjennom hele Lofoten – og en bedre kommunikasjon med Værøy og Røst. Vi ser nå at de to orienterer seg mot Bodø og Salten, dels fordi vi har en dårlig samferdselslinje. Det er viktig å tenke aksen «hele Lofoten». Ute på Røst sitter Arnfinn Ellingsen, tidligere ordfører i regionens minste kommune og en iherdig talsmann for hele Lofoten-samfunnet. Vei og fly er viktig nok, også fra hans perspektiv: – Vi har problemer med å ta unna det vi sitter med av produksjon nå, og

lofotkrafta.no | 06-2016

trenger bedre infrastrukturløsninger på flere vis. Vi må ruste opp både vei og båt for å få produktene våre ut. Ingen har det mer travelt enn en død fisk, sier Ellingsen. Men tett knyttet til prioriteringsdiskusjonen etterlyser han en bedre evne til å tenke regionens behov framfor de isolerte ønskene til hver enkelt av de seks kommunene. – De siste årene har helhetsperspektivene tapt i denne kampen. Det er ikke gode nok fellesholdninger, og da taper vi kampen om det store fellesskapets midler. Det gjelder både om flyplass og E10. Vi trenger kort sagt flere høvdinger og færre indianere. Remi Solberg gir ham støtte i regionsperspektivet: – Vi må se region i all diskusjon om samferdsel og infrastruktur. Denne regionen definerer seg så naturlig med hav på alle kanter. Det er en forutsetning å tenke region.

– Det viktigste nå er å få en avgjørelse på om Gimsøya er mulig eller ei. Vi må komme oss et steg videre. Flyene vi har i dag er vår buss og trikk, vår kollektiv-rute ut av Lofoten. Men for det som skjer innen regionen er det viktig å krympe avstanden ved å forbedre veinettet. Skal Lofoten vinne i kampen om ungdom og kloke hoder er det viktig å ha en hel region å spille på. Det gir økte muligheter for å tilby jobber til begge forsørgerne i en tilflytterfamilie. For mange vil det bli viktig å kunne bo i en kommune og jobbe i en annen. Forskning viser at det skjer noe når man bikker 40 minutter i kjøretid på arbeidsreisen. Altså må veiene bedres, sier Remi Solberg. Eivind Holst er på samme vei, bokstavelig talt. Han mener veimyndighetene har forståelse for Lofotens behov, og tror på ytterligere gehør gjennom å dokumentere trafikktallene som de er. Holst minner om at ting henger sammen, ikke minst når det gjelder

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ORDFØRER I VESTVÅGØY KOMMUNE: Remi Solberg.

ORDFØRER I VÅGAN KOMMUNE: Eivind Holst.

DIREKTØR I LOFOTKRAFT: Arnt M. Winther

utvikling av infrastruktur. – Skal du ha flyplass må du ha bedre vei og vice versa. Men en best mulig vei, med sykkel- og gangsti som et minimum, må man uansett ha. Vi må slippe å sette livet på spill bare fordi vi er i Lofoten. Når det gjelder det å bevare krøtterstiene fordi de er pittoreske, så er det mest folk utenfra som greier å se vakkerheten i det minimalistiske. For oss som bor her blir det jo gjerne et praktisk problem. Arnfinn Ellingsen følger argumentasjonen også i veisaken, og minner om at nettopp samarbeid har vært nøkkelen for forsert utbygging i andre områder i Nordland. – Veipakke Lofoten og flyplass-spørsmålet henger sammen. Men folk utenfra griper ikke inn i denne prioriteringskampen i Lofoten. De regionene som ikke enes sakker bak. Veipakke Helgeland kom bak veipakke Salten fordi én av kommunene valgte å stå steilt på sitt. Myndighetene gir lettere til dem som enes, sier han. Men livet er mer enn vei og fly – også i en debatt om infrastruktur. – Mange tenker ikke nett og tele som infrastruktur, men det er essensielt for å bygge gode lokalsamfunn. Skal du drive næring er det helt grunnleggende å tilby et nett med god nok hastighet. Og det er like grunnleggende for å skape bolyst. Ellers er vi ikke attraktive for småbarns-

familier, sier Remi Solberg. Han mener hans egen historie fra forrige vinter er talende for den nye tida: – Vannet frøs på hytta. Det var ikke vann i springen eller dusjen eller toalettet. Alt som skulle brukes måtte varmes opp. Vi spurte ungene om de likevel ville dra, og fikk et spørsmål tilbake: «Er bredbåndet i orden?» Jada, sa jeg. Da var det ikke noe problem.«Vi drar!», sa ungene. Nett er blitt et basalt behov. Det er den typen historie som gjør Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther varm om hjertet. Men ikke overrasket. – Infrastruktur er basis for bosetting og næringsutvikling, med alt fra vei, vann og kloakk, til strøm og kommunikasjon og i dag også fiber. Det siste blir mer og mer viktig, på noen steder er det kanskje en enda viktigere ting enn de andre basis-elementene. Fiberkabelen Lofotkraft la ut til Værøy og Røst var ekstremt viktig for disse samfunnene, og nå sikrer vi dette ytterligere gjennom et samarbeid med Telenor fra Bodø til Røst, sier han. – Nå bygger vi infrastrukturen for strøm på nytt igjen, tvers gjennom hele Lofoten, i et 50-årsperspektiv. Det er derfor det blir så dyrt. Men alternativet vil være mye, mye mer kostbart for regionen. Samtidig ser vi at andre kraftselskap i Nordland og Troms nå kommer etter med store investeringer. Det skal investeres halvannen

milliard i Salten, halvannen milliard i Troms, osv. Så nettleia vil krype oppover de andre stedene også, vi er bare 5-6 år før dem i løypa, sier Arnt Winther. For Røst og Værøy er havn- og fergekapasitet også helt sentrale infrastrukturspørsmål. – Ferga er avgjørende. Før vi fikk den ble det min jobb som ordfører å ringe samferdselsmyndighetene i regionen for å få løs pengene til ferge. Jeg tror det er litt bedre nå. For øyeblikket er kapasiteten bra, men det varer ikke nødvendigvis evig, sier Arnfinn Ellingsen. Han rangerer dagens gassferge i samme åndedrag som Lofast når han utfordres på å trekke fram de viktigste samferdelsesutbedringene de siste årene. Også for Remi Solberg kommer havnespørsmålet høyt på prioriteringslista. – Utdyping av havna på Ballstad og utvikling av cruisehavna i Leknes blir viktig. Vi ser at både fiskebåter og cruiseskip blir større. Vi må utvikle oss for å møte morgendagens krav. Vi må være i forkant! Buksnesfjorden er utpekt som nødhavn av Kystverket, har ingen begrensning på tonnasje og lengde, utvilsomt et godt sted å satse på. Turistene er viktige, og vi må sørge for å kunne ta dem imot. Nå er juli bedre enn jula for handelsnæringen, ene og alene på grunn av turistene. Slik er det ikke mange andre steder i Norge.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

06-2016

lofotkrafta.no

INTRASTRUKTUR OG REISELIV

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

Elisabeth Dreyer spør, og hun vet ikke helt hva hun skal svare. Som leder i Destination Lofoten kjenner hun turistnæringen bedre enn noen, men med en eksplosiv vekst i turistbesøkene er utfordringene i morgen noen ganske andre enn de var i går. – Vi har plutselig så mye mer å formidle enn en plakat om at Lofoten er et godt sted å være, sier Dreyer. Da hun kom til Lofoten i 1983 var det til en region med en helt annet reiseliv enn i dag. – Før handlet det om rorbu, fiskeri og natur. I dag er det et veldig utvidet begrep for Lofoten er blitt så mye mer, blant annet gjennom folks forventning om reinhet og åpenhet. Som et av Norges kraftigste merkenavn har vi i Lofoten også et ansvar for å ta vare på det folk flest forbinder med Lofoten. Men vi er en liten region med et stort besøksantall, og det gir noen

lofotkrafta.no | 06-2016

«Reiselivet skal være en ressurs og en berikelse» Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

– I fjor var det ingen vinteråpne restauranter i Moskenes, neste år blir det fem. Nå står det asiatiske turister med foto-stativ der det før stod måser. Hva trenger Lofoten for å forvalte dette?

utfordringer, sier hun. Men hva er det da som kreves av infrastruktur for ytterligere å forsterke Lofotens posisjon som turistdestinasjon? Vi ba Elisabeth Dreyer og tre andre aktører i turistnæringen tenke høyt om utfordringer, status og muligheter. – Det viktigste stikkordet for turismen i Lofoten i dag er «aktivitet», sier Dreyer – og får støtte fra Trygve Steen, som har jobbet tett med henne i mange år (og til og med fungerte i hennes stilling i tre år). I dag driver han konsulentselskapet Arktisk Kompetanse: – Lofoten har i stadig større grad blitt en base for en ferie i seg sjøl, før var det del av en rundtur i Nord-Norge. I dårlig vær gikk køen ut, nå skjer ikke det lenger. Folk tar det været som kommer. Det er interessant fordi det sier noe om attraksjonskrafta vår. Det

handler om mer enn å bare se, det er vel så mye snakk om å oppleve. Det er det store trendskiftet de siste tre-fire årene. – Men hva trenger Lofoten for å møte den nye situasjonen? – Lofoten må tenke nytt om forvaltningen av denne situasjonen, og det er en utfordring fordi det ikke finnes noe forvaltningsorgan eller midler som hjelper med dette. Vi blir parkert litt på sida, f. eks. med AirBnb som er helt uregulert, men med betydelig kapasitet. I fjor var det 97, nå var det over 300 i august. Det har vært en eksplosiv vekst. Samtidig er besøkene mye mer aktivitetsrettet. Allemannsretten er en fantastisk rettighet som bør hegnes om, men vi ser utfordringene. Det er noe med å elske ting i hjel. Som i mange andre land med stor sesongtrafikk blir belastningen på fellesgodene veldig stor. Vi har 17 gjester pr innbygger i Lofoten året sett

under ett. Hvem skal ta kostnadene ved dette? spør Trygve Steen. Han er tydelig på at dugnad og lagarbeid ikke kan ta dette løftet videre. Og han får støtte fra to av regionens reiselivsaktører, Ola Skjeseth ved Svinøya rorbuer og Tommy Olsen på Unstad Surf. – Lofoten er dyrere enn konkurrenter som Tromsø, Finnmark og Island fordi det er vanskeligere å komme hit. Men du får mye mer for pengene her. Jeg er absolutt for å innføre en turistskatt for å løse de store utfordringene knyttet til vedlikehold, parkering og toalettfasciliteter. Jeg tror ikke skatten betyr noe som helst for dem som kommer hit, men den må være fornuftig. Og pengene må øremerkes, sier Ola Skjeseth som siden 1993 har utviklet Svinøya rorbuer til et anlegg med 50 buer, 240 senger og 17 heltidsansatte. Forts. neste side ➤

06-2016

lofotkrafta.no

INTRASTRUKTUR OG REISELIV

AKTIVITET: – Det viktigste stikkordet for turismen i Lofoten i dag er «aktivitet», sier Elisabeth Dreyer og Trygve Steen. Ute på Unstad har Tommy Olsen samme budskap: – La turistene betale for det det koster å sikre toalett- og søppelfasciliteter på fellesområdene. Leveres det en dårlig tjeneste, så vil ikke folk komme. Jeg har tro på at private tjenesteleverandører ordner den infrastrukturen vi trenger på dette feltet, sier Olsen. Men han skiller lag med de fleste andre i turistnæringen i Lofoten på ett viktig punkt, spørsmålet om storflyplass: – Folk sier vi trenger flyplass for å ta imot flere turister. Men vi trenger ikke flere turister. Vi må ta vare på de vi har. Dette skal ikke bli Gran Canaria, og da trenger vi ikke bygge for å ta inn fly med 400 gjester. Kommer de, så blir det billigsalg her. Sats på kvalitet. Gjør det dyrere. Gratisturisme har vi nok av. Lofoten behøver ikke være for gud og hvermann. La oss gjøre dette på en ordentlig måte, og da må det koste penger. Ola Skjeseth mener derimot Lofoten trenger mest mulig ny infrastruktur. – Jeg er veldig tilhenger av en storflyplass. Det er viktig at den kommer. For å lykkes i reiselivet må du ha god infrastruktur i bånn. Det nytter ikke uten, uansett hvor vi er ute i verden og selger. 14

lofotkrafta.no | 06-2016

Den veksten som har vært i Tromsø skyldes ikke at de har vært så gode til å selge, den skyldes god infrastruktur, sier Skjeseth. Elisabeth Dreyer og Trygve Steen er ikke like bastante om flyplass. – Fram til nå har vi sagt at alt av ny infrastruktur og samferdsel er viktig for Lofoten. Etter en sommer som denne kan man bli litt småskremt, men vi har 11 andre måneder, sier Dreyer. Steen legger til: – Det er ingen hemmelighet at småflyplassnettet er en kostnadsdriver for turismen. Vi ønsker jo å kunne øke volum, særlig på vinteren. Samtidig ser vi at overnattingsstedene er smekk fulle i toppene. Men en flyplass i Lofoten kan føre til at du får mindre biltrafikk, hvis vi finner kollektivløsninger som bidrar til det. – Å takke nei til utvikling er en skummel øvelse. Men en enda høyere topp sommerstid er det vel ingen som ønsker seg. Det er noe med å elske ting i hjel. Samtidig skal dette sees i sammenheng med ønsket om å utvikle trafikken utenom sommeren, og her vil en flyplass kunne være en viktig bidragsyter, sier han. Meningsmålinger viser forståelse hos de besøkende for innføring av en

turistskatt, og trolig testes en slik ordning for hele Lofoten i 2017. Midler til å betale for fellesløsningene er én ting, samarbeid mellom aktørene er et annet. For svært mange av turistbedriftene har avtale med lokale leverandører vært en nøkkel til suksess. – Hvis reiselivet går godt, så går alle næringer godt. Jeg tenker konsekvent: Her skal det ikke kjøpes så mye som en spiker hvis det ikke er lokalt, sier Ola Skjeseth. – I reiselivet ser vi Lofoten som én region. Vi ser ikke de lokale grensene som kommunalpolitikerne ser. Og det er veldig frustrerende, for når politikerne krangler stopper prosessene opp. Det er tungt. De må klare å se regionen under ett. Fra Svolvær til Å tar det to timer, jeg skjønner ikke at de skal krangle om tingene. De må se det store bildet. Får de til det, så er vi kommet veldig, veldig langt. Nettopp samarbeidet har vært en nøkkel for utviklingen i Vågan, jeg tror det har vært en driver for vekst kontra de andre kommunene. Vi har vært preget av unge, kreative folk som har fått jobbe i lag, sier han. Tommy Olsen istemmer: – Det er merkevaren Lofoten som gjelder. Å servere ost og mat fra Lofoten

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

SVINØYA RORBUER: Ola Skjeseth ønsker ny flyplass og turistskatt.

UNSTAD ARTIC SURF: Marion Frantzen og Tommy Olsen.

gårdsysteri gjør vårt produkt på Unstad bedre. Hvorfor da ikke samarbeide? Vi har prøvd å ri flere hester, vi som alle andre. Ola har jo vært vår mentor i lang tid. Han gir oss råd, så gjør vi stikk motsatt, og så sier han «hva sa jeg?» og så endrer vi kurs, ler Tommy. – Men jeg vil at Ola skal lykkes, jeg vil at Hugo og Marielle skal lykkes på gårdsysteriet, jeg vil at naboen skal lykkes. Med en god konkurrent kan vi ikke reise til syden annenhver uke, vi må skjerpe oss, være på hugget. Derfor er

samarbeid nøkkelen til suksess, i tillegg til at det bidrar til å holde kapitalen her. Det er viktig. Suksess for den enkelte, betyr i neste omgang suksess for de mange. – Reiselivet i Lofoten er en av de største næringene vi har. Når vi tidligere snakket et reiseliv og et næringsliv, snakker vi nå om ett næringsliv, påpeker Elisabeth Dreyer. – Det er viktig at man snakker om både Thon og Unstad Surf, de store og

de små, for de henger i hop. Lofoten er kanskje langstrakt, men regionen er også ganske liten. Reiselivet skal være en ressurs og en berikelse. Folk i Lofoten er stolte over sin identitet, og det har reiselivet hjulpet på, sier hun. I tillegg er det en liten detalj til slutt, som Trygve Steen påpeker: – Det er veldig vanlig å si i Norge at man bor på verdens vakreste plass. Men i Lofoten er det f... ikke langt unna sannheten.

SURFEMEKKA PÅ UNSTAD: Unstad er en magnet som tiltrekker surfere fra hele verden, hele året. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

06-2016

lofotkrafta.no

TRIVES BAK RATTET

Non-stop i et postkort Lillian Hansen (59) vet litt om ansvar. Fra tida som ordfører i Moskenes. Fra en periode som representant på Stortinget. Nå er hun igjen der hun trives best: Bak rattet på bussen. – Jeg kjører jo i et postkort! Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no | 06-2016

illian trenger ingen tenkepause på spørsmål om hva som er det fineste med jobben. – Noen ganger må man jo bare stoppe for å ta bilde. «Nå er det fotostopp!» sier jeg. Og alle løper ut. Så jeg er glad i landskapet. Jeg er glad i passasjerene. Og jeg er veldig glad i kollegene mine. Vi er fem sjåfører som har stasjoneringssted på Å. Dette er det gode liv. Det var fint å være politiker og det var okei i Oslo. Men jeg gledet meg alltid til å komme hjem. Hun gledet seg til reisene gjennom det vakre landskapet, gledet seg til å være en av gutta eller jentene på bussen igjen, gledet seg til å være en hjelper for de mange som er helt avhengig av buss gjennom Lofoten, gledet seg til ansvaret.

Kort og godt: Gledet seg til å begynne igjen. – Å ja, jeg kunne nesten ikke vente! Mange syntes det var rart, for jeg fikk en rekke tilbud om styreplass og slikt, men jeg takket nei. Det er en tid for alt. Og det er et godt liv å være bussjåfør. For mange av oss gjør det en positiv forskjell i hverdagen at jobben er viktig, og ofte måles viktighet i graden av ansvar. På en slik skala scorer bussjåfører høyt, selv om mange kaller det et lavstatus-yrke. Ingen skal noensinne tvile på at oppdraget er viktig for henne og kollegene. – Hver dag kjører vi vestfra med framtida til to kommuner. Og østover med framtida til fire. Forts. ➤

YRKESVALGET: Hvorfor bussjåfør? Det spørsmålet har Lillian fått mange ganger. – Egentlig fordi jeg syns mannen min var så fin i uniform, haha! Han var bussjåfør, nå er han entreprenør med eget selskap. Men han var så fin, dessuten så det så spennende ut.

06-2016

lofotkrafta.no

TRIVES BAK RATTET

For veldig mange i Lofoten betyr krevende. Når det blir glatt vei og full bussen ingen verdens ting. De kjører storm er jo bussen som et seil. Når bil og ordner transporten sjøl. Men værmeldingen er dårlig er jeg gjerne for de unge og for de gamle er bussen ute kvelden før og legger på en kjetveldig viktig. De unge i Vest-Lofoten ting, så får jeg heller ta den av neste må busse for å komme seg på videregå- dag om det skulle stilne. Bussene fyker ende, mange av jo av veien her, de yngre trenger når vinden virkeogså buss til lig tar. Jeg har skole hver dag. blitt blåst av selv Det må være en helhetsOg så har vi en en gang. Og det tenkning over arbeidet med veien, skjedde så fort… gruppe som vi er veldig glad i: man kan ikke flikke 100 meter her Det var den De eldre. Det er og 100 meter der. Men ordentlig gangen vi kjørte jo stampassasjekombinertbusrene! sier Lillian. skilting kunne de vel koste på ser, med lasterom Som stambak. Men vipps seg? Og litt asfalt? Da blir vi kunder får de var jeg blåst ut så lykkelige! gjerne litt ekstra på et jorde rett service. før Ramberg, selv Lillian hjelper om jeg hadde dem med handlenettet, kan geleide kjetting på. Så jeg la på to kjettinger dem over veien, følge dem opp trappa til, kom meg opp på veien, og kjørte til huset. videre. – Vi har jo kjent dem i mange, – Jeg husker det så godt, for jeg mange, mange år, sier hun. Som posthadde en gutt fra Melbu VGS som budet har også Lillian en viss oversikt holdt på å kjøre opp til stor bil. Han over hvem som bor hvor. Og hvem skulle være med meg til Å. Han og som kan trenge en hånd. melka var bak i bagasjerommet. Den gang var det hengebru på Djupfjord– Fra Leknes til Å så vet jeg hvor brua. Og jeg glemte at vinden stod alle bor, men fra Svolvær til Leknes sørfra, så da vi kom 10 meter inn på er det litt pøh-om-pøh, sier hun – brua begynte det å gynge farlig… Det og legger til: tok en halvtime før jeg hadde fått ryg– Så dette er en ansvarsfull jobb. get tilbake de 10 metrene. Da hadde han fra Melbu fått nok. Jeg fikk sendt Å kjøre buss i Lofoten er en lek de ham til Leknes, for det kom akkurat dagene du vitterlig kjører i et solfylt en godsbil opp fra Sund, ler Lillian – postkort. Alle de andre dagene er det slik hun gjør så ofte. noe helt, helt annet. – Du må alltid avpasse farten etter Den gangen hun vokste opp på forholdene. Dårlig vær er det mest

“

lofotkrafta.no | 06-2016

Tind, midt mellom Å og Sørvågen, var ikke trafikken verre enn at all leik kunne skje på riksveien, det som i dag er E10. Veien kom først i 1963, bruene mellom øyene ute ved Reine kom i 1981, og i 1991 åpnet tunnelen under Nappstraumen. Da ble det slutt på fergeturene. – Gud, den dag i dag savner jeg den ferga! Når jeg stod og stanga inne ved Kilan, og de ringte for å høre: «Er det du som kommer, Lillian, i det helvetes været?». Og jeg svarte at jeg bare stanget litt i kø. «Kom bare, vi venter på deg, kaffen og vaffelen er klar!» Det var jo såååå deilig. De ventet alltid! Så det savner jeg. Det var veldig sosialt på ferga. Lillian kan savne replikken, omsorgen og vaflene. Men hun savner

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ikke veiene. Tvertimot har hun selv jobbet intenst for å gjøre dem bedre og sikrere, ikke minst ytterst i VestLofoten. Hun har sittet i noen ras sjøl, og mannen Kjell Gunnar var den aller siste som fikk smake rasets kraft ute i Moskenes. – Den telefonen glemmer jeg aldri. Et stort ras var gått, et vogntog hadde akkurat klart å stoppe, men bak kom en bil med en hel familie. Mannen min som var brøytebilsjåfør kom med en gang fordi vogntoget ikke klarte å rygge ut, så det første Kjell Gunnar gjorde var å få opp igjen bilen med familien. Akkurat da han hadde festet slepet til vogntoget, hørte de at raset kom igjen. Mannen min satt i brøytebilen og fryktet at vogntogsjåføren var ført på havet. Men plutselig beveget

det seg i snøhaugen, og de krabbet i trygghet begge to. Kjell Gunnar og sjåføren fikk åpne den nye veien. – Rassikringen i Hamnfjellet er det største som har skjedd av veiutbedring her, og som politiker vil jeg si at det er mitt prosjekt. Jeg startet å jobbe knallhardt med det som ordfører, og jeg klarte å følge det opp på Stortinget. For oss som bor her og som ferdes på denne veien er det «før og etter», sier Lillian Hansen. Veipakke Lofoten vil hun ikke mene så mye om i et magasin som dette. Men hun sier: – Vi hadde en politimester her som skrev veldig kritisk om at veien ikke er dimensjonert for den turistveksten vi har. Og den er jo ikke det. Det må være en helhetstenkning over

arbeidet med veien, man kan ikke flikke 100 meter her og 100 meter der. Men ordentlig skilting kunne de vel koste på seg? Og litt asfalt? Da blir vi så lykkelige! – Nesten hele Vest-Lofoten var utelatt fra veipakka fordi man prioriterte innkorting østover. Men veistandarden vestover må det gjøres noe med. Vi får ikke noe signal om at det skal bedres om et viss antall år heller. Det er jo fire 90-graders svinger utover fra Moskenes til Å. Det kan man ikke ha i 2016 med den trafikken som er her nå. Det vitner om så dårlig langsiktighet i planleggingen at det er helt på trynet, sier Lillian Hansen hissig, før hun runder av med et glimt i øyet… – Nå snakker jeg som en bussjåfør, altså!

BUSSEN TIL FRAMTIDA: Mia (8) og Sofie (6) trygt plassert bak Lillian på vei hjem etter endt skoledag. Og vel framme står pappa Sverre-Peder Dammen Mathisen klar til å ta imot.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

06-2016

lofotkrafta.no

VIDEOBASERT AKUTTMEDISIN

Får akutthjelp på video

VIDEOHJELP: VAKe-systemet gjør at enhetsleder Merete Hjertø (t.h) og sykepleierne Marylen Knudsen og Beate Pettersen på Gravdal lettere og bedre kan konsultere eksperter ved for eksempel Universitetssykehuset i Tromsø.

Et avansert videosystem gjør at sykehuset på Gravdal i akuttsituasjoner kan trekke bedre veksler på kompetansen til spesialistene på UNN via AMK-sentralen i Tromsø.

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no | 06-2016

ksjonen for å bevare akuttkirurgi-tilbudet på Gravdal pågår fortsatt. Men det er kommet signaler som gir håp om et positivt utfall for de mange som har engasjert seg i aksjonen. Uavhengig av den debatten har sykehuset fått en vesentlig forsterkning gjennom det såkalte VAKesystemet som ble ferdigstilt 1. september. Systemet ble utviklet i 2004, og først tatt i bruk ved sykehuset i Longyearbyen året etter.

Gjennom VAKe-systemet kan lokale akuttsykehus konsultere spesialistteam ved større sykehus takket være to-veis video med flere samtidige bildekilder. Via to kameraer og mikrofoner som kan fjernstyres, overføres bilder både av pasienten og det som skjer rundt. For traumeteamet på Gravdal betyr det mulighet til å konsultere spesialistteam på for eksempel Universitetssykehuset i Tromsø (UNN). Og de som vil konsulteres vil ha tilgang på sanntidsinformasjon om pasientens

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Da pasientene senere ankom UNN med VAKe står for Videobasert Akuttambulansefly var detaljerte planer lagt medisinsk Konferanse. Systemet ble for hver enkelt pasient, basert på VAKeutviklet for at sykehuset i konferansen. Longyearbyen, med et tallmessig Mads Gilbert, klinikkoverlege ved svært begrenset team av leger og akuttmedisinsk avdeling på UNN, har sykepleiere, skulle kunne håndtere vært en av pådriverne for at flest mulig flere av de oppgavene som vanligvis løses på bedre bemannede sykehus på av lokalsykehusene i Nord-Norge skal få tilsvarende utstyr. fastlandet – gode hundre mil unna. Erfaringene fra Svalbard har Sykehuset vært gode. på Gravdal Da et tok imot 3260 britisk inn-leggelser reisefølge på via akutt13 personer mottaket i ble angrepet 2015, og får av isbjørn i som alle andre 2011, ble alt i Lofoten tilgjengelig Merete Hjertø, kjenne på at mannskap enhetsleder akuttmedisinsk klinikk turistene blir mobilisert Nordlandssykehuset Lofoten, Gravdal stadig flere. på sykehuset – Vi har i Longyearstort sett byen. De var samme beredtilsammen ni personer, og to av de tre lagene var skap hele året, men vi merker at det er travlere om sommeren. Det er flere ortopeder. VAKe-systemet ga muligbrudd, og flere hjertepasienter fra cruisehet til å konferere med AMK i Tromsø, der et langt mer tallrikt team skipene. Vi har heldigvis ikke hatt så mye trafikk-ulykker, men registrerer jo av eksperter kunne rådgi og ikke at turistene går mer på fjellet, og oftere minst vurdere hvordan pasientene er ute på farvann som de ikke takler, skulle håndteres de sier Merete Hjertø. neste dagene.

“Dette er en virkelig nyvinning for oss!

EKG, blodtrykk, hjertefrekvens, oksygenmetning og kjernetemperatur. Tidligere måtte slik informasjon formidles på telefon. – Dette er en virkelig nyvinning for oss, sier Merete Hjertø, enhetsleder ved akuttmedisinsk klinikk på Nordlandssykehuset Lofoten, Gravdal. – Det er klart dette representerer en betydelig forbedring av kommunikasjonen. Til nå har vi jo brukt telefon, og etter beste evne forklart om status for pasienten. Nå kan de vi konfererer med se selv, sier Hjertø.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

06-2016

lofotkrafta.no

TOTALRENOVERING AV HOVEDLINJA

ANDRE ETAPPE: Prosjektleder Bjørn Harald Vian ved den nye transformatorstasjonen som er satt opp på Fygle. Her skal den nye linja gå østover mot Malnes.

«Et privilegium for å få bygge for de neste 50 årene» Nå er arbeidet igang med første av tre etapper i totalrenoveringen av hovedlinja for kraftnettet i Lofoten, fra Kleppstad til Fygle. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

Bjørn Harald Vian er prosjektleder for utbyggingen av regionalnettet i Lofoten. – Jeg syns det er veldig interessant å få være med på et slikt arbeid, å få bygge det nye nettet i Lofoten. Og det er en spennende jobb på mange forskjellige måter, rent faglig. Jeg må si det rett og slett er et privilegium å få oppgaven med å bygge et nett for regionen som skal fungere de neste

lofotkrafta.no | 06-2016

40-50 årene, sier Vian. – Hvordan arbeider dere med å dimensjonere noe som skal vare to generasjoner fram? – Det er basert på prognoser av forbruksveksten på kraft, der Lofotkraft har anslått en årlig økning på 1,2 prosent frem til år 2040, noe som også har blitt vurdert og akseptert av NVE. I tillegg legger vi inn kapasitet for det vi vet om av planlagte eller mulige utbygginger. En flyplass på Gimsøya, hvis det blir noe, vil ikke være noe problem. En hel vindmøllepark kan være en annen type utfordring. For ikke snakke om en eventuell oljeutvinning… Men da vil det antagelig bli diskusjon om en helt ny infrastruktur på mange områder, ikke bare kraftnettet.

– Dette er første steg i fornyelsen av hovedlinjenettet vårt fra Kvitfossen i Vågan til Solbjørn i Flakstad. Det er livsviktig for forsyningen vestover, så vi får to oppegående linjer der. Dette er en linje som på en annen måte enn Kanstadbotn-Kvitfossen vil påvirke hverdagen i Lofoten, for utbyggingen skjer jo midt i Lofoten slik at de som reiser mellom øst og vest vil kunne følge med og se arbeidet som skjer, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. For Lofotens befolkning betyr det nye nettet først og fremst bedre forsyningssikkerhet, ikke bare fordi det nye nettet vil ha stolper og kabler av vesentlig kraftigere dimensjon enn dagens, men også fordi det gir det man

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

NYTT KART: Her er det nye Lofotnettet. Den tykke streken viser den nye linja fra Kvitfossen til Solbjørn. i bransjen kaller en «redundant løsning» – som i et enklere språk betyr at det etableres et nett med dublerte løsninger. Hvis en linje, en transformator eller annen viktig komponent faller ut, kan en annen ta over. – Vi både håper og tror at dette vil bety mye for leveringssikkerheten. Før har vi hatt en slags redundant løsning i perioder av året, men nå blir det noe helt annet. Her på Fygle har vi fått to 132kV transformatorer i den nye transformatorstasjonen, og dublerte transformatorløsninger vil vi også få i den nye stasjonen i Svolvær når denne blir bygd, sier Vian. Første del av det nye Lofotnettet fra Kanstadbotn i Lødingen og inn til Kvitfossen er nå i ferd med å ferdigstilles. Denne linja blir en del av den såkalte Lofotringen som Statnett vil overta når utbyggingen er ferdig. Den videre utbyggingen gjennom Lofoten skal Lofotkraft eie og drifte selv. Neste etappe er ny 132kV linje i Vågan, mens siste etappe er fra Fygle til Solbjørn-anlegget i Flakstad. Nå kommer nye stolper, nye ledninger, og en oppgradering av spenningen i hovednettet fra 66 til 132 kV. – Det betyr at du med samme tråddimensjon i linja kunne doble uttaket av effekt. Men nå kjører vi med tykkere

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

tråd også, så vi kan kjøre med ganske mye større effektuttak, sier Vian. Men å bygge for framtida i Lofoten betyr også å ta hensyn til de geografiske og topografiske utfordringene som er her. Det nye nettet vil ikke gå over Gimsøya, men i stedet blir det 7,6 km med sjøkabel fra Kleppstad til Malnes i Valberg. Gimøsya har vært et tilbakevendende problem i perioder med kraftig uvær, ikke minst fordi det ofte har vært kombinasjon av is, sørpe og steinras. – Vi har hatt en del utfordringer på Gimsøya, det er derfor vi går utenom nå. Å legge sjøkabel med dette spenningsnivået er dyrt, 3-4 ganger så dyrt pr km som en vanlig linje. Men vi måtte gjøre noe for å minimere risikoen over Gimsøya. Etter orkanen Ole måtte vi leie inn brannvesenet for å spyle vekk sørpa på isolatorene der. Ofte kan man jo bare klatre opp og kakke vekk isen, men etter Ole var det ingen annen måte å gjøre det på enn å be om hjelp, sier Vian. Is og vind er den verste kombinasjonen for en kraftlinje. Det har fått konsekvenser for planleggingen av den nye linja. – Når vi nå dimensjonerer og bygger en ny regionallinje er det helt andre is-

og vindlaster som legges til grunn enn før. Tømmeret er tjukkere, traversene kraftigere. Vi har også hatt meterologer inne og vurdert forskjellige områder, og sett på scenariene for is og vind i disse. Enkelte utsatte plasser blir det tatt høyde for ekstra tjukke stolper. Det vi nå setter opp er dimensjonert for orkan og is i kombinasjon, sier Bjørn Harald Vian – og minner om kraften i orkanen Ole: – Det var bare skiltet som stod igjen av vindmålerutstyret på Gimsøybrua. Selve målerutstyret blåste til havs. Og skilte viste 54 m/s. Hva det var på det verste må gudene vite. Men det var kraftige saker. I tillegg til selve linja bygges det nå nye transformatorstasjoner både på Kvitfossen og på Kleppstad. Kostnadsrammen for den totale utbyggingen av regionalnettet i Lofoten er stipulert til 520 millioner kroner, ferdigstilt i 2021. Bare for linje- og sjøkabeldelen av arbeidet som nå er påbegynt er kostnadene beregnet til 144 millioner kroner.

FAKTA Det norske overføringsnettet for kraft har tre nivåer: SENTRALNETT – kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, binder sammen produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet. REGIONALNETT – bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenningsmessig mellom 33 og 132 kV. DISTRIBUSJONSNETT – sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har disse en spenning opp til 22 kV som transformeres ned tl 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.

06-2016

lofotkrafta.no

BLIR DET STORFLYPLASS?

Slik planlegger du en flyplass I løpet av noen uker eller måneder vil Avinors ekspertgruppe avgjøre om det er mulig å bygge storflyplass på Gimsøya. Men hvordan skjer egentlig en slik undersøkelse?

Tekst og foto: PETER RAAUM

et finnes 46 flyplasser i Norge. Den nyeste ble bygget i Båtsfjord i 1999. Det er nesten like lenge siden Avinor begynte å undersøke mulighetene for en storflyplass i Lofoten. Den ekspertgruppen som nå er i sluttfasen av sitt arbeid, vurderer om tidligere værrapporter har gitt et godt bilde av forholdene på Gimsøya, og om endringer av konseptet – for eksempel ved en vridning av rullebanen – vil redusere utfordringene med sidevind og turbulens. Men hvordan foregår en slik utredning? Flysikkerhetsrådgiver Cees Bronger i Avinor har vært på mange besøk i Lofoten, og har sett på alle tenkelige plasseringer for en flyplass med en rullebane på 2200 meter. På Sandøya, i Malnes, i Lyngdal. Forlengede rullebaner på Leknes og i Svolvær. Og på Gimsøya. – For å si det sånn: Alle lokaliteter har sine særegenheter, men bygging av ny flyplass i Båtsfjord var en enkel sak

lofotkrafta.no | 06-2016

sammenliknet med det vi nå har i Lofoten. Men det har skjedd en revolusjon i beregnings- og simuleringsverktøy, så vi vil få mye mer presis informasjon i denne utredningen enn ved noen tidligere utbygninger, sier Bronger. – Gimsøya er ikke en perfekt lokasjon, men det er den beste vi har funnet i Lofoten, med forbehold om hva som kommer ut av turbulensmålingene. Den er langt bedre enn Leknes og Svolvær, men har noen andre problemstillinger. Det viktigste er at vi oppnår lavere

“ Gimsøya er ikke en perfekt lokasjon, men det er den beste vi har funnet i Lofoten, med forbehold om turbulensmålingene.

Cees Bronger, Avinor

minstehøyde ved innflygning enn vi er i nærheten av på Leknes og Svolvær. Flyplassen på Værøy, som ble stengt etter ulykken i 1990, hadde store turbulensproblemer. Seniorrådgiver Lars Draagen, som leder ekspertgruppa for Gimsøya, forklarer: – Vi har koblet på Sintef, Meteorologisk institutt og Kjeller Vindteknikk, som er landets ledende ekspertise, for å få klarhet i hvordan vindforholdene kan være og hva slags turbulens vi kan vente. Det er allerede etablert et varslings-system som løper i sanntid på 20 av Avinors flyplasser, og flyverne rapporterer at modellens resultater stemmer godt med det de opplever i virkeligheten. – Vindforholdene på Gimsøya for de to siste vintrene mates nå inn i modellen, og så beregner den hvordan turbulensen ville vært på Gimsøy i denne perioden. Men turbulens er vanskelig. Det er ingen absolutte grenser, slik det er med for eksempel sidevind, sier Draagen. For det er ingen tvil: Turbulensen vil være den største utfordringen for en flyplass på Gimsøya. Men flere faktorer avgjør egnetheten til en lokasjon. Hvis det kun hadde handlet om fysisk mulighet til å bygge en rullebane som er lang nok, ville utbygging på Leknes og i Svolvær vært mer eller mindre uproblematisk. Men det aller viktigste kriteriet for en storflyplass avskjærer

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

SNART KLAR: Flysikkerhetsrådgiver Cees Bronger (t.v.) og seniorrådgiver Lars Draagen sitter i Avinors ekspertgruppe for Gimsøyaflyplassen. Deres sluttrapport kommer i løpet av kort tid. begge alternativene, i følge Avinor. – Hinder-situasjonen rundt lufthavnen har en helt avgjørende betydning, sier Cees Bronger. En flyver skal kunne ta flyet direkte inn til begge baneender. Innflygningen skal kunne skje på instrument eller satelitt, før en siste sirkling eventuelt skjer visuelt. – Hvis du bare kan sirkle inn fra den ene siden er ikke banen aktuell. Svolvær kan utvides mot nord, men fjellene i nord gjør det umulig å sirkle inn fra nord og å ta av mot nord på en lengre bane. Fjellene på siden en begrensning i Svolvær hvis du må avbryte innflygningen fra sør, sier Bronger. – Leknes er annerledes, men har også ytterst kompliserte forhold rundt. Det er ingen enkel flyplass å operere. Du kan ikke fly inn rettlinjet fra sør, som du kan fra nord. Widerøe foretrekker å fly fra sør selv om innflygningen blir sidestilt, for de sparer så mye tid den veien. Det er utfordringer på turbulens, men

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

også hindringer hvis du må avbryte. Skottinden er den store hindringen ved innflygning fra sør, men også hvis du må avbryte fra nord. – Det store spørsmålet er hindersituasjonen rundt flyplassen og hvordan det er mulig å etablere innflygningsprosedyrene. Hvor lave minsthøyder kan du oppnå under innflygning? Det er igjen bestemt av terrengsituasjonen rundt flyplassen, sier Bronger. God regularitet er viktig, særlig når avstanden er stor til en alternativ flyplass. – Flyplassen vil ikke gjøre jobben sin hvis den stenges ofte. Det er en stor beslutning både å bygge nytt – og å legge ned to andre. De økonomiske analysene viser en positiv samfunnsøkonomisk verdi på 1,6 milliarder i et 40 års perspektiv. Og vi tror de økonomiske ringvirkningene for Lofoten blir veldig store ved et vellykket prosjekt, avslutter Lars Draagen.

FAKTA GIMSØYA – Rullebanen på Gimsøya vil være 2200 meter lang, stor nok til å operere de flytypene SAS og Norwegian har i dag. Flyplassen vil kreve 60 prosent av dagens reservat, og prosessen med oppheving av et vernevedtak har ikke startet. Avinor har aldri tidligere innledet en prosess for å oppheve vern i forbindelse med bygging av en flyplass. Etablering av en lysrekke i verneområdet på Røst krevde en kongelig resolusjon og en behandlingstid på over ett år. – Men hvis vi får tillatelse er selve byggingen kanskje det aller mest forutsigbare i en slik prosess, sier Lars Draagen.

06-2016

lofotkrafta.no

FERGE TIL BESVÆR

Ferge til besvær Skjebnen til fergesambandet mellom Svolvær-Skrova-Skutvik er en gjenganger i samferdelsdiskusjonen. Til stor frustrasjon for mange. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

LEI AV FERGEKAMPEN: Line Ellingsen, adm. direktør i Ellingsen Seafood

lofotkrafta.no | 06-2016

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

esten en time ut i samtalen om utfordringene rundt fergetilbudet glipper hjertesukket ut av Line Ellingsen: – Vi har til tider vurdert å kjøpe egen ferge. Hun er administrerende direktør i Ellingsen Seafood, bedriften hennes bestefar Karsten etablerte i Skrova i 1947. I dag er de en av Nordlands største fiskeprodusenter, med et slakteri i Skrova som produserer 50 tonn laksefilét daglig. Det eneste årsaken til at ferga over Vestfjorden i sommer hadde plass til rekordmange turister, var sykdom i oppdrettsanleggene som tvang Ellingsen til å destruere all fisk i mærene. – Vi hadde stopp i slaktingen fra januar til august. I sommer har ferga kunnet gå med bare turister, likevel har den vært smekk full med biler stående igjen på begge sider. Hvis vi hadde slaktet som normalt ville ikke en eneste turist kommet over, for da legger vi beslag på den kapasiteten som er. Så jeg er spent på hva som skjer neste år. Line Ellingsen kikker ut fra kontorene på Osan, ser «Røst» skli inn i havna fra Skrova. Men, nei, selvfølgelig er ikke fergefrustrasjonene varsel om en ny strategi for Ellingsen Seafood. Hun skal definitivt ikke kjøpe ferge. Først og fremst sier utbruddet noe om hva ferga betyr for Vågan kommunes største skatteyter og samfunnet i Skrova. – Det er en grense for hva en bedrift som vår skal drive med, og hva som er det offentliges ansvar. Jeg synes drift av en god og stabil ferge er fylkets oppgave, sier Line Ellingsen. Det syntes fylket også. Men med ansvar for et tyvetalls fergestrekninger leter man etter penger å spare. Da Lofast åpnet i desember 2007 var ambisjonen å kunne legge ned Skutvik-Svolvær. Først fikk den forlenget liv etter en omkamp i Stortinget, senere er argumentene for nedleggelse gjentatt: Med ventetida tatt i betraktning ville det gå like raskt å

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

kjøre Lofast som å ta ferga. Etter gjentatte runder er ferga stadig flytende, men senest i mars kom forslag fra samferdelsavdelingen i fylket om å legge ned ruta for godt. Protestene lot ikke vente på seg, og omkampen endte med en sommerrute. Fergas videre skjebne er uviss, og nettopp uvissheten er til irritasjon for flere enn Line Ellingsen. Ola Skjeseth driver Svinøya Rorbuer, en av Vågans største turistbedrifter. – En av reiselivsbransjens store utfordringer er at vi alltid må tenke 2-3 år fram. Den krona du investerer i dag får

“

Vi har til tider vurdert å kjøpe egen ferge.

du ikke avkastning på før om tidligst 2-3 år. Det er trege mekanismer, og det blir problematisk når situasjonen rundt ferger og busser er så lite forutsigbar. Går ferga til neste år på samme rutetabell? For å lykkes bedre må vi ha langsiktighet, men hele tida er det noe som skal kuttes i, sier Skjeseth. – Svolvær-Skutvik skulle kuttes etter Lofast, men kapasiteten i sommer var fullstendig sprengt. Man må ikke bygge det ned, det må bygges opp! sier Ola Skjeseth. Vågan-ordfører Eivind Holst føler seg trygg på at tilbudet til Skrova opprettholdes. – Skrova trenger ferga, og den har aldri vært i spill. Den ferga er jeg helt trygg på. Det er ingen tvil om at man også på fylkesnivå vurderer Skrova-ferga som viktig. Men Skutvik-delen er litt verre… For Ellingsen Seafood har Skutvikstrekningen vært viktig, blant annet for

transport av kasser. Nå har de etablert egen kasse-fabrikk i Osan. Samtidig har hurtigbåten fra Skrova til Bodø fått en usikker skjebne. – Stopp for hurtigbåten betyr en kraftig forringelse av livskvalitet for befolkningen i Skrova. Det er upraktisk for stykkgodstransporten, som er ganske betydelig, og vil samtidig være svært uheldig for turistnæringen i Skrova. De fleste kommer jo dit fra Bodø, sier Line Ellingsen. – Det har aldri vært et tema for oss å flytte produksjonen fra Skrova. Skulle vi gå inn og se hva som er bedriftsøkonomisk optimalt for oss, så hadde vi selvfølgelig aldri drevet ute på en holme. Det er stort sett bare ulemper med det. Men hjertet er her – med den historien vi har. Når vi ansetter på slakteriet så er det ikke ved å se hva slags bakgrunn folk har, men på deres sivil status. Vi vil helst ha unge folk, helst et par – og har de tre barn blir de ansatt tvert. Hvordan skal vi klare å få ungene på skolen, hvordan skal vi klare å få samfunnene i vekst? spør Ellingsen. – Skrova har hatt en nedgang innbyggertall de siste årene. Skal vi da i tillegg kjempe for å få en god nok infrastruktur, så… Folk gidder jo ikke tilslutt! Da kan man heller flytte til et sted det er lettere å bo. Jeg tenkte da fergekampen kom opp i vår: Skal jeg enda en gang drive med samferdselspolitikk, som jeg ikke kan, framfor å drive med det jeg kan, nemlig oppdrett av laks og dermed bygge et samfunn og sikre verdiskapning i distriktet? For det begynner vi å bli ganske gode på etter tre generasjoner erfaring – Jeg har full forståelse for fylket og dets situasjon. Men det handler jo om overføringsreglene. Når vi tar det opp med Nordlandsbenken på Stortinget, så sier de at fylket har feildisponert sine midler. Jeg verken kan eller vil gå inn og se på hva fylket bruker sine penger på. Det er ikke min oppgave. Men man kan ikke se isolert på om ferga går med overskudd eller ikke, sier Line Ellingsen.

06-2016

lofotkrafta.no

MIN JOBB I LOFOTKRAFT

PÅ KONTORET: Bente Paulsberg er en av to kvinnelige prosjektingeniører i Lofotkraft.

Fikk smaken på Lofoten Oslo-jenta Bente Paulsberg dro til Narvik for å studere satelittteknologi. Fem år senere jobber hun med noe enda større: Kraftnettet i Lofoten. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

å er hun 32 år og etablert i Lofoten. Hun har blitt en av de innflytterne som man ofte leser om når temaet er en Lofot-region i vekst. Men det var ikke fisk og spektakulær natur som først lokket henne hit. – Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til el-kraft som fag. Som folk flest: Jeg så lysstolpene langs veien, og forventet lys når jeg trykket på bryteren. Det var satelitt-teknologi som var grunnen til at jeg havnet på Høgskolen i Narvik, forteller hun. Bachelorstudiene innen elkraft og satelitt-teknologi har det samme første året. Og da hun hadde fått et visst

lofotkrafta.no | 06-2016

innblikk i hva de to retningene bød på av muligheter… – ...så bestemte jeg meg for å bytte. Jeg trives egentlig veldig godt. Jeg vet ikke hvordan satelitt-veien hadde blitt, men jeg ante det var bedre jobbmuligheter for min egen del om jeg valgte el-kraft, sier Bente. – Jeg merket fort at det var mer spenning i en jobb som dreier seg om kraftnettet framfor en jobb med micro-controllere og micro-sensorer, sier hun – og ler. Som hun gjør ofte. Yrkesmulighetene for den som står med en bachelor i satelitt-teknologi kan være ganske åpne. For dem som valgte el-kraft ved Høgskolen i Narvik vil Lofotkraft et av de tidlige valgene. – Jeg hørte først om Lofotkraft det andre året i Narvik. Jeg var så heldig at jeg fikk skrive hovedoppgave om nettet i Lofoten, sammen med Kathy Moncada som også er i jobb her i dag. Vi laget en kraftsystem-analyse på 22 kV-nettet på Vestvågøy, var mye rundt i Lofoten, og

lærte om utfordringene her. Jeg fikk jo mersmak på Lofoten av den oppgaven, men det er vanskelig på forhånd å vite hva slags oppgaver som venter. Jeg var usikker på om det var akkurat dette feltet jeg ville jobbe med. Men, som sagt, jeg fikk smaken, sier hun. Under Næringslivsdagen i Narvik ble hun, Kathy og klassekollega Marek Eriksen presentert for mulighetene i Lofotkraft. I dag sitter de vegg-i-vegg som prosjektingeniører på Vorsetøya. For Lofotkraft var ansettelsen viktig av flere grunner. Midt i oljeboomen var det intens kamp om dyktige ingeniører. Ikke minst de kvinnelige. – Vi har vært veldig på for å rekruttere inn kvinner, både til merkantilt, ingeniør og montør. Å få inn to kvinnelige ingeniører med Bente og Kathy var veldig bra. Ikke bare er de dyktige, men det er godt for arbeidsmiljøet å få en kjønnsmessig blanding, sier Lofotkraftdirektør Arnt M. Winther. Og legger til: – Dessuten opplever jeg dem som damer flest: Ekstremt opptatt av å gjøre

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

en god jobb. Bente kom jo fra Oslo, og jeg har stadig spurt om hun har kjøpt hus. Nå er det endelig gjort, og det er jeg veldig glad for. Jeg håper virkelig at hun blir her for godt! Men hva gjør en prosjektingeniør i Lofotkraft på en vanlig arbeidsdag? – Mye forskjellig! Ofte handler det om tilknytninger av nye boliger, nye fritidsboliger, nye boligfelt, eller at folk ønsker kabel inn i huset istedet for via lufta, nye nettstasjoner, rehabiltering av lavspentnett eller nettstasjoner. Jeg har jobbet en stund med Reinefjordprosjektet. Der har vi lagt sjøkabler og rehabilitert nettstasjoner. Nå skal vi ta fatt på forbedring av lavspentnettet der, forteller Bente. – Så det er fine kontraster? – Veldig! Det er kjempefint med befaring og arbeid i felt, ha kontakt med kunder, bedrifter og entreprenører, samtidig som du kan sitte på kontor og planlegge og se etter muligheter. Det er oftest ikke bare-bare å legge ned en

Min jobb i Lofotkraft

stikk-ledning, hvis du skal gjennom flere eiendommer, ha kontakt med grunneiere, kommune og offentlige etater. – Noe som er morsommere enn noe annet? – Jeg synes egentlig alt har sin sjarm, sier hun – og ler igjen. «Sjarm» og «el-kraft» er ikke ord som nødvendigvis hører hjemme i samme setning... – Det er variert! Og det bidrar til å gjøre det utfordrende. Med større boligprosjekter blir det større utfordringer.

NAVN: Bente Paulsberg (32) BOSTED: Kabelvåg STILLING: Prosjektingeniør UTDANNELSE: Bachelor i el-kraft fra Høgskolen i Narvik. FARTSTID I LOFOTKRAFT: 2 år

Nå har vi prosjektert det nye boligfeltet på Kreta. Det og Reinefjord-prosjektet er det første store jeg har vært med på. Vi har (satt opp) prosjektert nye sjøkabler og nettstasjoner, stikkledninger og kabelskap. Det var veldig gøy. Jeg lærer masse hele tiden. Jeg syns jo nettstasjoner og luftnett er veldig gøy, da er det litt størrelse på prosjektene. Men igjen: Det er utfordringer i nettopp det at det er flere ting å ta tak i og passe på uansett hvilke prosjekter man har.

UTE I FELT: Under rehabiliteringsarbeidet i Reinefjorden blir det tur ut til det vakreste av Lofoten.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

06-2016

lofotkrafta.no

LOFOTKRAFTFONDET

VÆR FORBEREDT Høst og vinter betyr uvær. Og kraftig uvær kan i verste fall før til at strømmen blir borte for kortere eller lengre tid. Det bør du være forberedt på.

KLAR MED PENGER: Ressursstyrer i Lofotkraft. Kjersti Winther

Lofotkraftfondet deler ut 200.000 kr Er du engasjert i noe som aktiviserer barn, unge eller eldre i Lofoten? Da kan du søke penger til prosjektet fra Lofotkraftfondet for 2017. Lofotkraft har lang tradisjon for å støtte lokale tiltak innen kultur og idrett, og for to år siden strukturterte vi denne formen for sponsing i et eget fond. Nå deler vi ut 200 000 kroner hvert år til ulike gode prosjekter. Fristen for å søke er 1. november. Hvis du er medlem av et lag eller en forening som trenger støtte, eller planlegger et arrangement som blir til glede for andre bare litt tilskudd kommer på plass, så bør du forberede en søknad. Den som søker kan maks få 20 000 kroner, og grensen er satt for at vi skal kunne nå ut til flest mulig. Og husk: Hvis du ikke selv er involvert i et prosjekt som trenger støtte, så blir vi veldig glad om du tipser andre som kan ha nytte av et tilskudd. Du finner søknadsskjema på denne lenken: https://www.lofotkraft.no/samfunnsansvar-og-beredskap/arbeidsmiljo/ lofotkraftfondet/sok-om-stotte-fra-lofotkraftfondet/ 30

lofotkrafta.no | 06-2016

Vi vil gjerne støtte organisasjoner, arrangementer og aktiviteter som aktiviserer barn, ungdom eller eldre i regionen. Dessuten vil vi prioritere humanitære og veldedige organisasjoner med lokal og regional forankring. Av egeninteresse vil vi også kunne sponse tiltak som fremmer rekruttering blant unge til Lofotkrafts virksomheter.

Lofotkraft har laget en brosjyre som inneholder noen grunnleggende tips du kan ha nytte av å kjenne. Ved et langvarig strømbrudd jobber vi selvfølgelig intenst med feilretting for at strømmen skal komme tilbake så raskt som mulig, men noen enkle forberedelser kan gjøre ventetida mer behagelig.

Du kan taste deg til nettsiden lofotkraft.no/beredskapsbrosjyre/ for å lese (og laste ned) en beredskapsbrosjyre vi har laget. Der finner du gode råd om hvordan du kan forberede deg med tanke på lys, varme og mat, i tillegg til tips om hvordan selve situasjon med langvarig strømutfall kan håndteres.

I en søknad vil vi også legge stor vekt på tiltak som er med på å skape engasjement og bolyst i Lofotkrafts eierkommuner. PS: Vi sponser ikke arrangementer eller tiltak som er av politisk eller religiøs karakter. Vi sponser heller ikke tiltak relatert til russerarrangementer eller festivaler hvor det serveres alkohol og hvor barn og ungdom ikke har adgang.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Takker av etter 52 år SUPERVETERAN: Edmund Kirkhaug kunne hatt en gullklokke på hver arm etter to ganger 25 år, pluss to ekstra, i Lofotkraft.

Det finnes seniorer. Det finnes veteraner. Og så har du Edmund Kirkhaug (69). Snart går han av etter 52 år på jobb for Lofotkraft. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

– Jeg var ferdig med framhald-skolen, hadde hatt et år år på yrkesskole i Harstad, og hadde jobbet som billettør på ferga her i Svolvær. 17 år gammel skulle jeg begynne hos Lofotkraft, minnes han. Det vil si: Da Edmund kom på arbeid i ny jobb 1. september 1964 begynte han i Svolvær Elektrisitetsverk. Tormundur Dahl hadde akkurat overtatt som leder i bedriften, den tidligere trålgasten fra FærøyTrygger hverdagen. Investerer i framtiden

ene som hadde blitt skadd ute på feltet og ble værende igjen i Svolvær. – I begynnelsen bestod oftest arbeidet i å løse oppgaver ute på kraftstasjonene, med montering av nettstasjoner og etter hvert sjøkabler. Det har stadig vært noe nytt man har skullet lære, men man må alltid huske det grunnleggende. Så for å si det sånn: Jeg husker hva jeg lærte på yrkesskolen! Det har vært en flott arbeidshverdag. – Hva har vært det beste med jobben? – At jeg har hatt en variert jobb, hvor jeg aldri har rukket å gå lei. Vi ble tidlig satt til alle slags oppgaver, og jeg husker tilbake til slutten av 1960-tallet da vi skulle reparere et kabelbrudd på Røst. Jeg hadde ennå ikke fått fagbrevet. Og så hadde vi glemt bruksanvisningen på utstyret vi skulle benytte. Jeg ringte inn til hovedkontoret, fikk beskjed om å gjøre slik jeg hadde sett

de andre gjøre, og det fungerte! I dag er arbeidsprosessene mer strukturerte, for å si det forsiktig, både på planlegging, håndtering og utstyr. Og er du blitt veteran, er det visse oppgaver du gjerne kan få slippe. – Når vi fyller 60 kan vi gå ut av vaktlista. Og vi kan be om å få slippe å klatre i stolpene. Men jeg har fortsatt med det. På fine dager er det jo fint å gå opp i en stolpe! ler Edmund. Mange av arbeidsprosessene er også blitt enklere. Han husker fra tidlige dager at montørlagene ofte hadde 14 dagers økter med kabelarbeid ute i Moskenesstraumen. – Å skjøte en kabel bestod gjerne i 12-14 timer sammenhengende arbeid, så det kunne bli lange dager, forteller han. 06-2016

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Følger du oss på Facebook? I høst er det ett år siden Lofotkraft utvidet kommunikasjonsarbeidet med en egen Facebook-side. Stadig flere kunder får nyttige oppdateringer fordi de har likt nettsiden. Tekst PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

– Vi opprettet Facebook-siden for å sikre at våre kunder får rask tilgang på relevant informasjon om sitt kundeforhold og vårt arbeid gjennom de kommunikasjonskanalene de faktisk bruker. Og stadig flere av oss får stadig mer via Facebook, sier kundesjef Siri Sund.

Hun påpeker samtidig at det er viktig for et nettselskap som Lofotkraft at kommunikasjonsaktiviteten er relevant og nøktern, og det første året med Facebook har derfor handlet mye om å høste erfaring med hva Lofotkrafts kunder ønsker på dette feltet. – Og ennå har vi jo ikke fått erfaring med hvordan denne kommunikasjonskanalen virkelig kan være effektiv, jeg hadde nær sagt heldigvis. For et av våre viktigste argumenter for å ta den i bruk var at den vil sikre hurtig og presis kommunikasjon i ekstremsituasjoner, slik vi opplevde under

orkanen Ole. Nå har ikke været vært så voldsomt ennå, men stormene kommer. Da håper og tror vi at Facebook skal bli et veldig nyttig verktøy for å informere og oppdatere om hvordan akutte utfordringer best kan håndteres, sier Siri Sund. Lofotkrafts nettkollega i NordTrøndelag, NTE, hadde stor nytte av Facebook under ekstremværet «Hilde» og «Ivar» sent i 2013, og deres erfaringer har vært viktige for mange norske nettselskap i utviklingen av effektive kommunikasjonsrutiner, også for oss i Lofotkraft.

Følger du oss på Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!