Lofotkrafta nr. 7 - 2017 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 7 - 2017

Sjø og land hand i hand VERDISKAPNING: Havet og naturen er grunnlaget for oppturen i Lofoten. Ballstad Slip har levd med oppturer og nedturer i snart i 100 år.

Røst-jubel for briller og nett

10 av 15 fikk fast jobb

Jentoft investerer millioner

Lofotkraftfond til bolyst

Møt Lofotkrafts tidligere lærlinger

Moderne trandamperi på Ballstad

LEDER

Sikker strømleveranse Arnt M. Winther har ledet Lofotkraft overskudd fra nettselskapet. Nettleien, som betales av folk i Lofoten, går til å i 20 år. Her er noen av hans tanker bygge og vedlikeholde strømnettet. om fortid, nåtid og framtid. Det meste av det nåværende kraftSikker strømleveranse gir livskvalitet og verdiskaping, men er ingen selvfølge. nettet i Lofoten ble bygget med statlig støtte. Det er nå nedslitt - og har ikke Lofotkraft eies av Lofotens seks kapasitet for framtidens behov. Derfor kommuner. Å drive en kommunal oppgraderer vi nå strømnettet hele monopolist er til tider krevende. Det veien fra Kvitfossen i Vågan, gjennom er mange som legger rammevilkår for vårt samfunnsoppdrag: Eiere, politikere, Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Nå får vi ikke statlig støtte. myndigheter, EU/EØS Klimaendringer og mer og Norges vassdragsekstremvær stiller også og elektrisitetsvesen. strenge krav til det nye Det krever en fleksibel nettet – og det koster. og omstillingsvillig Siden 2008 har Loorganisasjon. fotkraft investert 820 Energiloven fra millioner i distribus1992 er utgangspunkt jonsnettet – i regionalfor dagens kraftsystem. nettet 530 millioner. I Da kom skillet mellom regionalnettet gjenstår monopolvirksomhet utbygging for ca 550 (nettdrift/transport millioner. Når oppdraav energi) og konkurget er ferdige i reranseutsatt produksjon Arnt M. Winther gionalnettet i 2022, vil og omsetning (salg av Adm. direktør i Lofotkraft Lofotkraft ha investert kraft). 1 080 millioner i dette. Da jeg begynte her 2017 blir toppåret for i 1997 var vi nærmest investeringer for Lofotkraft. Det betyr teknisk konkurs, med de rammevilkåat investeringene i regional- og distriburene vi hadde fått. Nettet begynte å bli sjonsnettet vil gå noe ned de kommende nedslitt. Vi så at det lå store investeårene. Når det nye nettet står ferdig i ringer foran oss. Lofotkrafts situasjon 2022, har det en levetid på minst 50 år. er spesiell, fordi vår egenproduksjon Strømforbruket i Lofoten øker. Det av strøm er liten (12 prosent), og fordi topografien gjør nettet sårbart og utsatt. er mye positivitet i regionen. Næringslivet opplever oppsving. Fiskeriene går For å tilpasse oss, og få en bærekraftig godt. Turistene strømmer til. Det bygges drift, kuttet vi staben med 25 % mange hus, boliger, rorbuer, hotell og (26 ansatte). Vi sluttet å bruke sesonghytter. Da må vi levere. Folk forventer arbeidere til vedlikehold. strøm. Vi har beregnet en årlig økning Nå, 20 år senere, står vi godt rustet i strømforbruket i Lofoten på 1,2 profor framtiden. I 2006 tok styret, etter anbefaling fra sent, frem til år 2040. Høyere forbruk betyr bokstavelig talt mer kraft inn i vår administrasjonen, det viktigste valget i region. Derfor erstatter vi det gamle 66 Lofotkrafts historie: Vi startet det store kV-nettet med 132kV. investerings- og oppgraderingsløpet vi Kraftbransjen forandres nå fundanå står midt i. Kommunene i Lofoten mentalt. Myndighetene har vedtatt de bestemte at sikker strøm er viktigst. Siden 2006 har ikke kommunene tatt ut største og mest omfattende endringene 2

lofotkrafta.no | 07-2017

for den norske kraftbransjen noensinne. Endringene vil påvirke både selskaper og kunder. For kundene vil overgangen bli særlig synlig ved at kundekontakten blir med selskapet som selger strøm, ikke oss i Lofotkraft, som sørger for nett. Strømnettet i hele Norge skal i årene som kommer oppgraderes og moderniseres. Lofotkraft begynte tidlig, og ligger godt an. Nye automatiske strømmålere er en del av denne moderniseringen. Før 1.januar 2019, skal det monteres 16 000 nye målere i Lofoten. Det har myndighetene bestemt. Lofotkraft leverer. Kundene betaler - over nettleien. Da jeg begynte her for 20 år siden, styrte man selskapet uten dokumenterte fakta. Mye av kunnskapen om strømnettet, behov for prioriteringer og vedlikehold, satt i hodet til noen ansatte. Problemet var at når noen sluttet, så tok de med seg kunnskapen. Nå har vi et kvalitetssystem som gir oss dokumentert grunnlag for vedlikehold og nybygg. I tillegg har vi bygd organisatorisk kunnskap. Kunnskap blir i selskapet selv om nøkkelpersoner slutter. Digitalisering og automatisering skjer i hele verden, innen media, bank, fly, transport osv. Nå er dette på full fart inn i kraftbransjen. Vi må fornye oss, lage smartere systemer, drifte smartere. Det er innbyggerne i Lofoten, som igjennom nettleien, betaler for våre tjenester, derfor er vi forpliktet til å forbedre oss – og drive rasjonelt og smart. Jeg forventer at digitalisering av vår virksomhet vil gi mer automatisering og smartere drift. Derfor effektiviserer og endrer vi kompetanse-sammensetning i administrasjonen. Framover kommer vi til å øke antallet montører, fordi god beredskap er et krav fra samfunnet. Vi skal alltid være operative. Vårt oppdrag er: Trygge hverdagen – investerer i framtiden. Det lever vi etter – hver dag.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

I løpet av 10 måneder skal det byttes 16 000 strømmålere i Lofoten. Det er et omfattende arbeid, sier Siri Sund, kundesjef i Lofotkraft.

Vi måtte gjøre noe. Strømnettet i Lofoten var kritisk nedslitt. Det var heller ikke dimensjonert for vårt framtidige strømforbruk.

Oppstart i høst

Strømnettet i Lofoten fornyes og forbedres

Ballstad - en havn full av muligheter FOKUS PÅ I tusenvis år har mennesker søkt ly og livTunder AD LLS rikdom Ahavets Nonstind og Skottind. Men detBer som EN

T er grunnen til at ballstadværingeneO GbleL -O mange. FO KUS PÅ FO

LOFO

kommer fra Ballstad, sier Jentoft, stolt T O G mer LOFO enn beskjedent.

Røst Innebandyklubb fikk støtte av Lofotkraftfondet og kjøpte beskyttelsesbriller og nett til målene.

Det bygges og investeres betydelig i Lofoten. Lofotkraft kjenner oppturen og optimismen. Det gir flere oppgaver.

Jentoft investerer P KUS Å for millioner FOi tran TAD Absolutt all tran på MøllersA LLSflasker B grønne EN

Jubel på Røst for briller og nett

STAD BALL T

Kreta - Bygger førr framtia

KUS PÅ FO

STAD BALL LOFO

NORDTRØNDELAG

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

07-2017

lofotkrafta.no

Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

AUTOMATISKE STRØMMÅLERE

UTRULLING AV AUTOMATISKE MÅLERE: Kundesjef Siri Sund med en av de nye strømmålerne som kommer i høst.

Oppstart i høst I løpet av 10 måneder skal det byttes 16 000 strømmålere i Lofoten. Det er et omfattende arbeid, sier Siri Sund, kundesjef i Lofotkraft.

en nye automatiske strømmåleren samler data om ditt strømforbruk hver time. En gang i døgnet sendes denne informasjonen til Lofotkraft. Kunden slipper dermed å lese av strømmåleren sin hver måned. Dette vil også gi forbrukerne bedre og mer riktig informasjon om strømforbruket sitt. Lofotkraft har, sammen med åtte andre nettselskap i Sør-Trøndelag, NordTrøndelag, Nordland og Finnmark, inngått avtale med SMARTservice Norge AS om å koordinere og foreta montasje av de nye smarte strømmålerne. – Planen var å starte i mai. Nå begynner monteringen i løpet av høsten og vi regner med å være ferdig etter neste sommer, sier Sund. –Det er to grunner til at oppstart blir i høst og ikke i mai som først planlagt, sier Finn-Magne Eines, prosjektleder for automatiske strømmålere i Lofotkraft.

SPØRSMÅL OG SVAR om automatiske målere Hvorfor får jeg ny strømmåler? Det er myndighetene som har bestemt at alle nettkunder, private husholdninger, fritidshus/ hytter, borettslag, bedriftskunder og offentlige institusjoner i Norge skal få nye automatisk strømmålere innen 1. januar 2019. Først og fremst vil hverdagen bli enklere for deg som kunde, siden du slipper å lese av måleren og rapportere målerstand. Det er også et mål at de nye, automatiske målerne skal effektivisere og forenkle kraftmarkedet, og blant annet gjøre det enklere for kundene å bytte kraftleverandør. Med automatisk måling blir også grunnlaget for strømregningene mer korrekt enn ved «manuell avlesning».

av strømmen. Det er tryggere for deg, fordi Lofotkraft får bedre informasjon ved strømbrudd og kan rette feil raskere. Du får bedre og mer detaljert oversikt over strømforbruket ditt. Hvis du ønsker det, kan måleren kobles opp mot energistyringssystemer. Du står fritt til å velge leverandør av denne typen tilleggsutstyr.

Må jeg betale for den nye måleren og for installasjon av denne? Du får ingen faktura knyttet til installasjon av den nye automatiske strømmåleren. Denne oppgraderingen er en del av det du betaler for gjennom nettleia, på samme måte som annen utbygging og vedlikehold av strømnettet i Lofoten.

de nye målerne i løpet av høsten 2017. Oppdatert utrullingsplan blir lagt ut på lofotkraft.no så snart den er klar. Du vil få beskjed i god tid før vi bytter måleren din.

Hva må jeg som kunde bidra med for at dere skal få kontakt med meg? For at vi skal kunne nå deg med viktig informasjon, og kunne avtale tidspunkt for bytte av strømmåler hos deg, er det svært viktig at vi har korrekt telefonnummer, mobilnummer og e-post. Gå inn på Lofotkraft Kundeapp, eller Min Side på Lofotkraft.no, for å kontrollere og oppdatere dette. Det er fint om du kontrollerer anleggsadressen din også (adressen der måleren står).

Hva er fordelene med en automatisk strømmåler?

Når får jeg ny måler?

Vil strømforbruket øke når jeg får automatisk måler?

Det er enklere for deg, fordi du slipper å lese

Lofotkraft skal etter planen starte utrulling av

Nye strømmålere som benyttes i Norge har

lofotkrafta.no | 07-2017

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Grundig testing av både utstyr og rutiner, gjennomført i begrensede områder i Trondheim og Bergen, har avdekket at begge deler må forbedres før vi kan sette i gang med montasje av målere. Vi er trygge på at alt vil fungere som forventet når vi først starter opp, men vi trenger altså litt mer tid. SMARTservice Norge skal montere ca. 360.000 målere for nettselskapene i Midt- og NordNorge, derfor er testperioden viktig for å lære før man begynner på den store utrullingen.

resultater, sier Eines. –Vi har også sett at rutinene for å kontakte kundene og å sende ut montører kan bli bedre enn den var i testperioden i Bergen og Trondheim, sier kundesjef Sund. –Vi i Lofotkraft har alltid kunden og kostnader i fokus. Derfor setter ikke vi i gang et slikt stort

seg av flere lokale montører i Lofoten. 16 000 hjemmebesøk på 10 måneder krever et godt system og god kontakt med kunden. –Først vil kunden få et brev fra Lofotkraft, der vi informerer om hva som skal skje. Når det nærmer seg montering blir kunden kontaktet for avtale om tidspunkt, sier kundesjef Sund. Slik det ser ut nå, kommer det til å være 12 montører, som jobber i 10 måneder for å få jobben gjort. –Alle montører skal snakke norsk, og vise ID-kort. Kunden bør være tilstede når monteringen skjer. Hele besøket av montøren tar normalt under en time, sier Sund. Det er myndighetene som har bestemt at alle strømmålerne skal byttes ut med nye automatiske strømmålere. Dette er den største moderniseringen av strømnettet i Norge på over 100 år.

16.000 nye strømmålere i Lofoten

–Hva er det som forbedres? –Testperioden viste at noen målere ikke kommuniserte med det sentrale systemet som samler inn informasjonen om strømforbruket. Dette skyldtes i noen tilfeller plassering av måleren, men også feil i softwaren i selve måleren. Måleren har nå fått oppgradert software, og videre tester viser allerede mye bedre

gjennomgått to kontroller; først en typegodkjenning og deretter en sluttkontroll av hver enkelt måler før den forlater fabrikken. I tillegg vil Justervesenet gjennomføre stikkprøver av målerne som nå installeres. Det som er klart, er at gamle målere har en tendens til å sakke litt med årene. I gjennomsnitt går de 1 % saktere per 16 år. Dette gjelder spesielt for mekaniske målere som ble installert fram til ca. år 2000. Har du en gammel måler, må du altså regne med at du kan få en liten økning i strømforbruket med den nye måleren, rett og slett fordi den måler mer nøyaktig enn den gamle. Men hvis du skulle oppleve at strømforbruket blir veldig mye høyere enn før, må du selvsagt ta kontakt med oss sånn at vi kan kontrollere den nye måleren.

prosjekt før vi har alt på plass. –De aller fleste prosjekter av så stort omfang og med så mange involverte, opplever endringer og noen forsinkelser, sier Finn Magne Eines. Vi har bestemt at det er vi, og ikke kunden, som skal oppleve eventuelle forsinkelser. For kundene betyr ikke dette noe, bortsett fra at de må lese av måleren selv i noen måneder til. SMARTservice Norge skal benytte

for lite for den nye måleren, vil vi i samråd med den enkelte kunde finne en annen løsning.

Hvem skal montere de nye målerne? Lofotkraft vil leie inn personell til å montere de fleste målerne, og flere lokale el-installasjonsfirma vil være med på å utføre jobben. Montøren skal vise legitimasjon når han/hun kommer for å bytte måler, og de vil ha bekledning som viser at de er på oppdrag fra Lofotkraft.

Kan uvedkommende se mitt strømforbruk? Lofotkraft og alle norske nettselskap er underlagt de samme strenge reglene som bankene når det gjelder personvern og sikkerhet. All informasjon sendes ved bruk av unike krypteringsnøkler. Og ingen utenforstående har tilgang til dataene, med mindre kunden selv gir fullmakt til det.

Er det plass til den nye måleren i sikringsskapet mitt?

Kan andre aktører få tilgang til måleren?

De fleste vil ha plass til den nye strømmåleren i sikringsskapet. I de få tilfellene sikringsskapet er

I tillegg til at Lofotkraft har direkte kommunikasjon med måleren, har måleren en fysisk «port»

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

som gjør at du selv kan hente ut informasjon om ditt eget strømforbruk i tilnærmet sanntid. Denne såkalte HAN-porten (Home Area Network) er stengt på måleren når vi installerer den. Det vil altså ikke være mulig å hente ut informasjon fra måleren din før Lofotkraft fysisk har åpnet HAN-porten. Det gjør vi kun hvis du gir oss skriftlig beskjed om dette. Dersom du ønsker å la 3. part få tilgang til HAN-porten på måleren din, f.eks. leverandører av styringstjenester til hjemmet, bør du påse at denne leverandøren forplikter seg til å behandle informasjonen om ditt strømforbruk i henhold til personvernlov. Dette bør altså reguleres i en avtale mellom deg og tjenesteleverandøren.

Hvordan vil dere overføre måledata? Det er en radiosender i måleren som på angitt tidspunkt sender målerverdier til mottakere hos Lofotkraft. De fleste målerne vil sende på radiofrekvenser som er avsatt til dette formålet. I noen områder vil vi bruke mobildatanettet. For flere svar: lofotkraft.no

07-2017

lofotkrafta.no

MIILLIARD FOR FRAMTIDEN

Hele strømnettet i Lofoten fornyes og forsterkes FAKTA DET NORSKE STRØMNETTET HAR TRE NIVÅER: Sentralnett – kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, binder sammen produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet. Regionalnett – bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenningsmessig mellom 33 og 132 kV. Distribusjonsnett – sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har disse en spenning opp til 22 kV som transformeres ned til 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.

PÅL MARTINUSSEN: Nettsjef i Lofotkraft

Vi måtte gjøre noe. Strømnettet i Lofoten var kritisk nedslitt. Det var heller ikke dimensjonert for vårt framtidige strømforbruk, forteller Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

iden 2008 har Lofotkraft investert 820 millioner i distribusjonsnettet – i regionalnettet 530 millioner. I regionalnettet gjenstår utbygging for ca 550 millioner. Når oppdraget er ferdige i regionalnettet i 2022, vil altså Lofotkraft ha investert 1 080 millioner i dette. Hvorfor må Lofotkraft investere så mye? –Store deler av det eksisterende nettet, fra 1950-tallet, er nedslitt. Vi oppgraderer nå nettet hele veien fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy,

lofotkrafta.no | 07-2017

til Solbjørn i Flakstad, sier Lofotkraftdirektør Arnt M. Winther. Akkurat nå bygges ny linje fra Kleppstad til Fygle. –Strømforbruket i Lofoten øker. Det er mye positivitet i regionen. Næringslivet opplever oppsving. Fiskeriene går så det suser. Turistene strømmer til. Det bygges mange hus, boliger, rorbuer, hotell og hytter. Da må vi levere. Folk forventer strøm. Lofotkraft har anslått en årlig økning i strømforbruket i Lofoten på 1,2 prosent, frem til år 2040. –Høyere forbruk betyr bokstavelig

talt mer kraft inn i vår region, forteller Pål Martinussen. Derfor erstatter vi det gamle 66 kVnettet i Lofoten med 132kV. Vi må ta høyde for maks belastning. Det er den timen i året med høyeste forbruk. Det er nemlig en grense for hva en transformatorstasjon og en linje tåler. Bruker vi mer strøm enn nettet tåler, blir det mørkt. For Lofotens befolkning betyr oppgradering i hovednettet fra 66 til 132 kV bedre forsyningssikkerhet, ikke bare fordi det nye nettet vil ha stolper og linjer av vesentlig kraftigere dimensjon enn dagens, men også fordi det blir en «redundant løsning» – som betyr at det etableres et nett med dublerte løsninger. Hvis en linje, en transformator eller annen viktig komponent faller ut, vil en annen ta over.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Hvorfor skal kostnadene til grunnleggende infrastruktur som strøm være noe som lokalbefolkningen må dekke?

MER KRAFT: Bjørn Harald Vian, Lofotkraft, i den nye transformatorstasjonen på Kleppstad.

Framtidas ekstremvær gir strengere krav og høyre kostander –Utbygging av strømnettet i Lofoten må fornyes i tråd med dagens krav og standarder. Dette gir høyere kostnader, men det vil også bidra til færre feil i fremtiden, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft – Vårt oppdrag er klart: Sørge for stabil tilgang på strøm, som gjør bosetting og næringsutvikling mulig. Framtida vil by på mer vær, kraftig nedbør og sterkere vind. Da må vi gjøre, som vi alltid har gjort; bygge for framtida, sier Arnt M. Winther. Anleggene skal vare i minst 50 år. Den nye linja fra Kleppstad til Fygle vil ikke gå over Gimsøya, men i stedet blir det 7,6 km med sjøkabel fra Gimsøyabrua til Brustrandvika på Vestvågøy. Der kobles den på linja via Hellosan, fram til Fygle transformatorstasjon. – Gimsøya har vært et problem, ikke minst fordi linja der har vært utsatt for kombinasjon av vind, is, sørpe og steinras. Derfor legger vi mer av strømnettet i bakken, kabel i sjøen, og plasserer koblingsanlegg, brytere og transformator inne i transformatorstasjonene, forteller Bjørn Harald Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Vian, leder for regionalnettsutbygging i Lofotkraft. – Å legge sjøkabel er dyrt, 3-4 ganger mer pr km enn en vanlig linje. Men vi valgte denne løsningen for å minimere risikoen over Gimsøya, sier Vian. –For de nye transformatorstasjonene er det også kommet strengere krav. Nå må vi beskytte oss mot elektromagnetisk stråling fra solstormer og forsøk på sabotasje. Store deler av stasjonene er derfor kledd med jordede metallplater i veggene, slik at stråling ikke slipper inn. Dette er svært kostbare tiltak. Vi har også i de fleste stasjonene krav til å opprettholde leveransene selv om vi skulle få feil på en anleggsdel. Dette krever at vi dupliserer alle komponenten i stasjonen, noe som selvfølgelig gir høye kostnader, sier Pål Martinussen. Sjøkabelen blir lagt før sommeren, forteller Bjørn Harald Vian. Kleppstad transformatorstasjon blir ferdig ca. 1.juni. Den nye 132kV linja mellom Kleppstad og Fygle skal være ferdig innen desember i år. Men først i 2022 er hele oppgraderingen for framtida i Lofoten fullført.

– Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten. Det er et nødvendig, krevende, kostbart og langsiktig arbeid vi nå står midt i, sier Winther. Strømnettet i Lofoten er nesten 50 år gammelt. Den gang ble strømnettet bygget med statlig støtte. Nå gis det ikke statlig støtte til arbeidet Lofotkraft er i gang med. Når utbyggingen er ferdig i 2021, vil Lofotkraft ha investert mer enn 1 milliard i det nye strømnettet - og nettleia i Lofoten vil være høyere enn ellers i landsdelen. –Jeg mener det ville være direkte uansvarlig å ikke ta det løftet vi gjør nå. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ønsker høy nettleie, ingen gjør det. Jeg mener at staten burde dekket en vesentlig del av kostnadene som vi nå er tvunget til å ta, sier Winther. –Staten har brukt, og bruker, store summer av fellesskapets midler til å ruste opp Lofoten. I Lofoten har staten bidratt med mellom 800 og 1000 millioner i utvikling av vei og rassikring. For ni år siden åpnet Lofast, som kostet 1,6 milliarder kroner. Hundrevis av millioner er investert i nye fiskerihavner – i Svolvær Værøy, Laukvika og Stamsund. –Hvorfor skal kostnadene til en så grunnleggende del av infrastrukturen som strøm være noe som lokalbefolkningen må dekke selv? Spør Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

07-2017

lofotkrafta.no

FELLES FAKTURA

Ny strømregning kan –Flere kraftleverandører vil nå tilby gjennomfakturering til sine kunder i Lofoten, sier Siri Sund, kundesjef i Lofotkraft. Det betyr at nettleie og strømforbruk kommer på fellesregning - fra kraftleverandøren. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

jennomfakturering er bestemt av Norges vassdragsog energidirektorat (NVE), for at alle kraftleverandører skal få mulighet til å tilby fellesfaktura for kraft og nettleie. – Lofotkraft selger ikke strøm, vi er et nettselskap og drifter strømnettet i Lofoten. Som kunde kjøper du strøm av en kraftleverandør, sier Siri Sund. Kunder i Lofoten må betale for nettleie til Lofotkraft (og mange kunder får nå fellesfaktura fra kraftleverandøren sin). Pris for nettleie er lik uansett hvem du kjøper strøm fra. – Myndighetene har nå vedtatt de

lofotkrafta.no | 07-2017

største og mest omfattende endringene for det norske strømnettet noensinne, sier Arnt M. Winther, direktør i Lofotkraft. Kraftbransjen forandres nå fundamentalt. Endringene vil påvirke både selskaper og kunder. For kundene vil overgangen bli særlig synlig. Det blir nå en såkalt ”kundesentrisk modell”, som har klare likhetstrekk med markedsmodellen vi kjenner fra mobilbransjen. Kundekontakten blir med selskapet som selger strøm, ikke det som sørger for nett og infrastruktur. Det har fått konsekvenser for Lofotkraft. En stor del av kundesenteret er nå flyttet og de ansatte gikk til nye

jobber, hos kraftleverandør Kraftinor. –Dette er en solid forsterkning av Kraftinor, sier Herold Myrland, daglig leder i Kraftinor. –Vi har mange kunder, i Lofoten og i resten av landet, som vi skal yte den beste kundeservice. Derfor er det flott at vi så raskt har kunnet bygge opp et topp bemannet kundesenter. Dette gir oss også muligheter til å vokse. Flere ressurser på kundesentret betyr ikke bare god kundeoppfølging, det betyr også at vi stiller sterkere i kampen om flere nye kunder og økte markedsandeler. Kraftinor AS eies av Lofotkraft Holding AS og Nordkraft AS,

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

KUNDESENTER: Asbjørn Rødsand, Birger Eidshaug, Cecilie Rostad Johannessen, Roger Schultz og Pia Abrahamsen og har byttet fra Lofotkraft til Kraftinor.

Lofotkraft selger ikke strøm, vi drifter strømnettet i Lofoten, sier kundesjef Siri Sund.

bety endring for deg med 50 % hver av aksjene. Asbjørn Rødsand (41) har jobbet som kundebehandler i Lofotkraft siden 2009. Nå er han nettopp blitt teamleder på Kraftinor sitt nye kundesenter i Svolvær. –Jeg skal gjøre mye av den samme jobben som jeg gjorde i Lofotkraft, men nå har jeg også ansvar for salg i privatmarkedet. Det betyr: Skaffe nye strømkunder i hele landet, sier Rødsand. –Å selge ren, bærekraftig elektrisitet til en gunstig pris, det er vel noe av det beste man kan selge, smiler Asbjørn, som vet hva han snakke om når han sier: –Det å være et godt kundesenter,

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

forstå og hjelpe kundene, har en stor verdi. Vi har mange lojale kunder i Lofoten. God kundeoppfølging bidrar til at de forblir lojale kunder. Jeg tror også det betyr mye for våre nye kunder, sier Rødsand, som har med seg fem andre fra Lofotkraft over til Kraftinor. Kraftinor fakturer strøm og nettleie på en faktura. Igjennom årene har Asbjørn Rødsand hatt tusenvis av samtaler med kunder i Lofoten. – Hva spør kundene om? – Akkurat nå er det mange spørsmål om fellesfaktura, rundt dette med

å bytte eller opprette nye avtaler for efaktura og avtalegiro. Og det er alltid noen som ønsker å dele opp eller utsette betaling av faktura, forteller Rødsand. Utsettelse og/eller oppdeling av faktura er for øvrig noe kundene selv kan gjøre kostnadsfritt på nett. Før 1.januar 2019 skal alle i Lofoten ha fått montert automatiske strømmåler. – Fram til du har fått den nye måleren, skal du som kunde fortsette å lese av målerstanden, men bestemmer selv hvor du vil sende den – til Lofotkraft eller til din kraftleverandør sier Siri Sund i Lofotkraft.

07-2017

lofotkrafta.no

FOKUS BALLSTAD

Ballstad - en havn

I tusenvis av år har mennesker søkt ly og liv under Nonstind og Skottind. Men det er havets rikdom som er grunnen til at ballstadværingene ble - mange.

Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

entoft kjøpte Ballstadøya i 1862. Væreier-familen utviklet stedet til et av Lofotens største fiskevær. I 1910 var det 10.000 fiskere her under Lofotfisket. 100 år senere er mye det samme. Skreien og seibankene på innersida. Kort vei gjennom Nappstraumen til yttersida. En ting er nytt, veldig nytt: Turistene kommer i mørketida - før skreien. Framtiden –Bestefar og faren min var fiskere, sier Tor Inge Nilsen (33). – Jeg var 13 år da jeg var på min første sesong på Finnmarka. Jeg følte

Tor Inge Nilsen, fisker

allerede da at jeg var fisker. –Nå investerer han i en båt til 45 millioner kroner. Har mannskap på fire - og base på Ballstad. –Jeg er Ballstad-patriot. Jeg vil det beste for plassen. Det betyr at det er naturlig og riktig for meg å levere fisken her. Han leverer til fiskemottaket og Helge Haug. –Helges sønn, Edvard, og jeg gikk i barnehage sammen, vi er kompiser. Det er klart jeg leverer fisken til Nic Haug. Det skaper også arbeidsplasser her. Vi er avhengig av hverandre, sier Tor Inge. Han har kone som er sykepleier og tre små gutter. De bor noen hunder meter fra kaia. –Det er fint å ha et normalt liv i perioder av året. Jobbe hjemme. Vi har jo mye fisk her rett på innersida, sier Tor Inge og peker ut av styrehuset. Men det hender han reiser til Finn-

lofotkrafta.no | 07-2017

mark og blir borte noen uker. –Før var det ikke så populært for ungdom å bli fisker. Nå merker jeg en endring. Det er mye lettere å være fisker nå enn da bestefaren min og faren min var fiskere på grunn av automatisering ombord i båtene, og at fangsten ikke lenger sløyes av mannskapet ombord, men av mottaksanleggene. Akkurat nå er det også gode tider og bra økonomi, sier Tor Inge. Tor Inge og mannskapet fisker hele året. Sild, skrei, sei, hyse og blåkveite. Han har sine siste dager ombord i Ballstadværing. I Mandal bygges nå en ny 24 meter snurrevad-båt. –Heldigvis fikk jeg med meg banken, sier Tor Inge. De så samme muligheter som meg. I desember kommer framtida til Ballstad. Den nye båten er ikke bare viktig for Tor Inge og hans mannskap.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden AR BØKENES

FOTO: STEIN

FOTO: HATTVIK

A LODGE

D A T S L BAL EN

full av muligheter OG

LOFO

KUS PÅ FO

Nye Ballstadværing vil bidra til lokal verdiskaping, fisk kommer på land, hender får arbeid. –Det er en båt jeg kan ha livet ut, sier Tor Inge og ser over på Nic Haug, fiskebruket som kan vente seg mye fisk i årene som kommer. Lokale krefter –Vi er 13 fast ansatte, alle bosatt på Ballstad eller Gravdal, sier Helge Haug (64), og spyler seg ren etter å ha stått noen timer og sperret skrei, som skal bli tørrfisk. –95 % av fisken som blir levert her kommer fra lokale fiskere. På et lite sted, der vi lever av havet, er mange avhengig av hverandre. Helge Haug er medeier og daglig leder av Nic. Haug, som produserer tørrfisk, saltfisk og fersk fisk. –Når skreisesongen er over, produ-

A LODGE

FOTO: HATTVIK

FOTO: HEIDI

HALLSETH

LOFO

serer vi rotskjær tørrfisk av fisk vi har i mærer. Resten av året er det produksjon av tørrfisk, blåkveite, hyse og sei. Når det ikke er arbeid i fiskeproduksjonen, gjør de ansatte løpende vedlikehold på anlegget. Det er viktig at vi har arbeid hele året, forteller Haug. De første rorbuene ble bygd på 1100-tallet. Først gammer av jord, stein og stokker, senere kom trebygningene. –Fiskerne vil være på havet, sier Helge Haug. Haug vil at de skal levere fisken til han. Derfor legger han nå til rette for at fiskerne skal få ferdig egna liner. –Nå bygger vi egnesentral, sier Helge og peker bak kaia. I gamledager var rorbuene fiskernes ”egnesentral”. Nå fyller turistene rorbuene.

etterspør mangfoldet, det ekte livet, det ekte Lofoten. Ballstad har det, sier Elisabeth Dreyer, daglig leder i Elisabeth Dreyer, Destination Destinasjon Lofoten Lofoten. Ballstad er et levende fiskevær, hele året: Fiskere, fiskemottak, slip, butikk, kafeer, og flere andre bedrifter, skaper en atmosfære av hverdagsliv, som turistene setter pris på. – Ballstad har et stort potensiale i tiden som kommer. Utfordringen er å få dratt turistene ut av E10 og ned til Ballstad, sier Dreyer.

–Turistene vil oppleve det genuine, de

Forts. neste side ➤

NORDTRØNDELAG Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

D A T S L BAL

07-2017

lofotkrafta.no FOTO: TORE

BERNTSEN

G LO

FOKUS BALLSTAD

KUS PÅ FO

D A T S L BAL LOFO

Væreier-familen Jentoft, drev også i Kræmmervika vest på Ballstad. De hadde rorbuer til 1200 mann. –Da jeg kjøpte Kræmmervika Havn i 2015, tenkte jeg: –Det blir hektiske somrer framover. Nå har vi allerede Svein Kåre Johnsen, mange bookinrorbu og butikkeier ger for vinteren 2018. Svein Kåre Johnsen (50) hadde drevet fiskebutikk og restaurant på Leknes, før han grep sjansen og ble rorbu-vert på Ballstad. –Historien forteller at det var nettopp her i Kræmmervika at rorbu-ferie for turister startet, og ble et begrep, forteller Johnsen. Kræmmervika Havn har 75 sengeplasser, pub og restaurant med plass til 180 gjester. –Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg kjøpte dette, men nå kan jeg si at timingen var meget god. Vi har hatt to somrer med mange turister - og nå i vinter har vi også hatt mange gjester. Sommeren 2017 begynner å fylles opp. NORD-–Lofoten, Ballstad og Kræmmervika TRØNDELAG Havn går nå fra å være sommeråpent til å ta imot folk hele året, sier Johnsen. –Folk kommer fra hele verden for å

lofotkrafta.no | 07-2017

oppleve midnattsol og nordlys, rå natur, røft vær – og lokal mat, sier Johnsen, som selv produserer det meste av fisken gjestene nyter. Det bor 1141 personer på Ballstad. Det er 10 % av innbyggerne i Vestvågøy kommune (11 198). Jan Harald –Jeg brenner Wangsvik for Lofoten og Ballstad. Jan Harald Wangsvik (68) er en nestor på Ballstad. Han var tredje generasjon som drev Ballstad slip. Nå er han pensjonist, fremdeles deleier i slipen, og en av flere initiativtakere til ”Destinasjon Ballstad”. Et prosjekt for helhetlig stedsutvikling av Ballstad. –Det skjer mye og fort, sier Wangsvik. Turistene strømmer til oss. Det er endringer i fiskeriene – og ny næring etablerer seg her. Derfor jobber vi med en helhetlig plan. Ballstad opplever økning i antall innbyggere. –Barnefamilier flytter hit. Nå er det to førsteklasser på Ballstad skole. Forrige gang det skjedde, var med 48-generasjonen, i 1955. Kona mi Randi og jeg er heldig som har seks barnebarn i nærheten og tre i Bodø. Gjennom et langt liv har Jan Harald

Wangsvik bygd verdier for Ballstad og seg selv. Noe av kapitalen er investert i utleieboliger og en av Ballstads første boligblokker. –Folk ønsker et enklere liv. Alt på ett plan. Mindre ansvar. Mindre vedlikehold. Det var aldri snakk om noe annet enn å legge inn fiber. Folk forventer god TV og raskt internett, og sikker strømforsyning. På 70- og 80-tallet gikk det aldri en vinter uten at strømmen var borte i mange dager. Nå blir folk overrasket når det skjer, sier Wangsvik. Etter et langt og aktivt arbeidsliv, 25 år som daglig leder av Ballstad Slip og 12 år som daglig leder for butikken J. Wangsvik AS, er ikke Wangsvik en pensjonist som sitter rolig. Han driver nå også velferden på Ballstad. Han tar ut ei nystekt vaffel og blir en populær kar hos Karin Ludvigsen, som er innom med venninnegjengen. Hun er fra Oslo. Giftet seg med en Ballstadværing i Oslo i 1962. Etter et 50-år langt ekteskap i hovedstaden har de flyttet nordover til pensjonist-tilværelse på Ballstad. –Velferden er viktig for fiskerne og lokalsamfunnet. Jeg tror også at vi kan spille en rolle for turistene, som det nå blir flere av, hele året, sier Wangsvik. En av de første som kom til Ballstad grunnla gården Baldrekr, derav navnet Ballstad.

Samhold beskriver Ballstad best. Vi tar vare på hverandre. Fellesskap –Rachel Aksmo er 33 år og har jobbet som sveiser på Ballstad Slip siden hun var 21. –Samhold, sier Rachel, SAMHOLD med store bokstaver, det er ordet jeg vil bruke for å beskrive Ballstad. Vi tar vare på hverandre. Det er en liten plass, og vi er avhengig av hverandre. Fiskerne, fiskemottaket, vi her på slipen, alle lever av hverandre. Men det er jo fisken og havet som er livsgrunnlaget. Det må vi ta godt vare på, sier Rachel. –Og det er vakkert her. Noen ganger må jeg bare ta en pause fra jobben – gå ut – og ta bilder av fjellene, fiskebåtene, lyset...

Samlingspunkt Mona Wangsvik Hansen (42). – Butikken er mitt andre hjem. Driver du butikk på et lite sted, er det mer enn mat og post. Mona Wangsvik Det blir også Hansen, butikkeier et samlingspunkt. Hun er oppvokst like bort i gata. –Jeg begynte å jobbe her for en brus. For tre år siden tok hun over butikken sammen med sin tante, Reidun Wangsvik. –Det er en voldsom vekst her nå.

BLOKKER: Historiens første boligblokker reiser seg på Ballstad.

Det finnes knapt en ledig tomt i Ballstad. –Folk er patrioter her. Vi har alt her; skole, idrettslag, hav og fjell rett utenfor stuedøra. Hun har en teori om hvorfor folk fra hele verden kommer til Lofoten. –Jeg tror det kommer av sosiale medier. Folk ser bilder, og tenker: dit skal jeg! –En morgen, sier Mona. – Det var kaldt, ny snø, på vei til jobben så jeg en gjeng i grøftekanten. Det var turister fra Asia som hadde stilt seg opp for å forevige Skotttind. –Da jeg vokste opp, var det knapt nok turister her om sommeren, nå kommer de hele året.

KRÆMMER: Edith og Svein-Kåre Johnsen driver Kræmmervika Havn på Ballstad. 07-2017

lofotkrafta.no

FOKUS BALLSTAD

Ballstad Slip:

Kystflåtens førstevalg med 714 års erfaring Ballstad største arbeidsplass har 41 ansatte med en snittalder på 43,6 år. Tilsammen har de 714 års erfaring. Tekst og fotos: TORE BERNTSEN

i som jobber her har vært ansatt i snitt i 16 år, sier daglig leder Roger Abrahamsen, og tar på hjelmen på vei ut for å bli med på lagbildet foran Ballstad Slip. Han har selv vært på Ballstad Slip i 25 år. –Hvorfor blir folk så lenge? –Det handler om trivsel og utfordringer, sier Abrahamsen. Vi spiller på lag. Det Roger Abrahamsen, er de som er ute daglig leder og jobber, som har skoen på, som kjenner forholdene. Har vi ikke den rette kompetansen, er vi snar med å sende folk på kurs. Det skal ose trygghet hos oss. Ballstad Slip driver reparasjonsverft, skipshandel og flåteservice.

–Alle kjenner vår visjon, sier Abrahamsen: Ballstad Slip - kystflåtens førstevalg. Det gir oss en retning, det er mye å leve opp til. –I vår bransje, som mange andre bransjer, blir ny teknologi og ny kunnskap, mer og mer viktig. Det er mye elektronikk og dataverktøy, og feilsøking via data. En mekaniker må kunne mer enn bare å bruke skiftenøkkel. Gjennom en lang karriere er det viktig med utfordringer og stadig lære nye ting. Det er viktig for de ansatte personlig, men også for bedriften - og kundene. Kundene skal merke at vi har kunnskapen og erfaringen som er nødvendig for å løse oppdrag, raskt, sier Abrahamsen. I 1923 kom de første Wangsvik, fra Svolvær til Ballstad, for å drive slip og mekanisk verksted. Året er 1973: Han gikk i Oslo i trafikk og støv. Han savnet Lofoten, luften og havet, da faren spurte: –Vil du komme

hjem? Vil du ta over? Jan Harald var 25 år, hadde økonomisk gymnas og jobbet med regnskap i hovedstaden, da han som tredje generasjon kom hjem og tok over slipen. –Det var bare å hoppe i det, forteller Wangsvik. Jeg hadde jo ingen erfaring, men det var så mange dyktige fagfolk som jobbet Jan Harald her, så det var ikke Wangsvik noe problem. Han var daglig leder i 25 år. Nå er han pensjonist og deleier i slipen. –Vi har alltid fornyet oss. Bygget og investert i takt med krav og økonomisk evne, sier Wangsvik. Det var et stort løft S PÅ KUny da vi fikk ny moderne slip i 1988,FOog hall i 1991. Utdyping av havna i 2004 var også viktig. Nå håper vi på ytterligere

TA S L L BA OG

LOFO

KUS FO

S BALL OG

lofotkrafta.no | 07-2017

hånden inn i en båt. Han skal dreie en ny propellhylse på en fiskebåt. –Det er ikke en som dag er lik. Stadige nye utfordringer, nye oppgaver som skal løses, sier Nilsen som har vært John-Egil Nilsen, ansatt på Ballstad mekaniker Slip i 31 år. Neste år feirer Ballstad Slip 100 år. –Vi planlegger for 100 år til! Vi ser nå behovet for mer kapasitet. I løpet av fem år vil det stå et nytt administrasjonsbygg og ny verkstedhall her på Ballstad. I framtiden ser vi kanskje også en dokk her, sier Abrahamsen, som også er deleier i bedriften. Han overtok som daglig leder på Ballstad Slip AS i 1994 og i søsterbedriften J. Wangsvik as i 2006. J. Wangsvik AS ble fusjonert inn i Ballstad Slip AS i 2013. –De siste årene som daglig leder ble det mange tanker og mye ansvar. –Jeg var sliten, å være alene med ansvaret tok på psykisk, sier Jan Harald. Han sitter i stua, på kaikanten, med utsikt rett opp på Skottind. En dag i 2006 gikk han til Roger Abrahamsen og sa: –Er du klar til å ta over? –Jeg ønsket ikke å skape usikkerhet. Det var smertelig å gi seg. Men livet består av mer enn å eie og å lede. Det var viktig for meg å sikre drifta, for de ansatte, for kundene - og for at Ballstad Slip skulle vokse og drives videre.

Selv om han er pensjonist, sitter ikke Jan Harald Wangsvik stille. Han er deleier i slipen og en av initiativtakere til ”Destinasjon Ballstad”. Et prosjekt for helhetlig stedsutvikling av Ballstad. –Det skjer mye her nå. Derfor er det viktig at vi ser helheten, og langsiktig på det som skjer, sier Wangsvik. Ballstad har en spennende framtid. Det er mye positivitet her nå. –Vi stanger i taket nå - og vi trenger mer strøm, forteller Abrahamsen. I framtiden vil det ganske sikkert bli miljøkrav til landstrøm når båter ligger til kai. Det betyr at vi trenger mer strøm inn i anlegget. Vi må, som vi alltid gjort, utvikle oss - og følge nye krav. Det betyr også at vi må modernisere strømforsyningen på kaia. Vi monterer skilletrafo på strømforsyningen til flytekaia for å eliminere jordfeil, og har behov for økt effekt der, til anlegget forøvrig og til nybygg. Det er også behov for 400V til området her. Derfor er vi nå i dialog med Lofotkraft. Ballstad Slip har fulgt kunder - og båter - i mange generasjoner. Daglig leder Roger Abrahamsen ser det hver dag. –Jan Harald jobbet med bestefaren, jeg jobber nå med barnebarnet, sier Roger Abrahamsen. Da jeg begynte her for 25 år siden, jobbet jeg med faren til flere av de som i dag kommer hit for få sine fartøy reparert. Det er mye av sjarmen med å jobbe her. Både vi og kundene, fiskerne, står for kontinuitet. Vi tenker langsiktig. Det er kanskje ikke så rart, det er tross alt havets evige verdier vi lever av, sier Abrahamsen.

utdyping av havna. Båtene blir større og større, da må havna bli dypere også. Rachel Aksmo er 33 år og har jobbet som sveiser på Ballstad Slip siden hun var 21. –Jeg falt for sveising da jeg gikk Rakel Aksmo, på videregående i sveiser Svolvær. Jeg var utplassert på Ballstad Slip - og etter skolen fikk jeg jobb. Som eneste jente på slipen har hun lært seg tonen. –Du må tåle mannfolk-humor, det gjør jeg, og jeg tar igjen, ler Rachel. På vei bort for å hjelpe en av gutta med sliping, sier hun: –Det er et veldig godt miljø her. Mange tror dette er en tøff jobb, jeg tror det er tøffere både fysisk og psykisk å være sykepleier eller hjelpepleier. Ballstad ligger midt i den mest fiskeritunge delen av Norge. Det er også grunnlaget for virksomheten. –Kystfiskeflåten utgjør 70-80 % av våre kunder, sier Roger Abrahamsen. Vi har kunder fra langt nede på Vestlandet og helt opp til finnmarkskysten. De fleste er 10 - 35 meter store båter. 75 % av kundene våre er lokalbåter fra Lofoten. På en tur rundt i verkstedhallen, inn til sveiserne og mekanikerne, er det noen ord som dukker opp, som beskriver synet av arbeidet: Nøye. Ordentlig. Skikkelig. Håndverk. Mekaniker John-Egil Nilsen står med

PÅ

STAD

LOFO

07-2017

lofotkrafta.no

HATTVIKA LODGE

FOTO: STEINAR BØKENES

FOTO: HEIDI HALLSETH

Hun er fra Ballstad. Han er fra Leknes. De hadde aldri møtt hverandre i Lofoten, før det sa klikk under en konsert på Sørlandet. Sammen setter de nå Ballstad på turistkartet. Tekst: TORE BERNTSEN

et var mange gode grunner til å flytte hjem til Lofoten. Den aller beste var nok å komme hjem til familie og nettverk, til besteforeldre. Det var noe jeg savnet på vegne av mine egne barn, sier Kristian. Guri Jentoft (42) og Kristian Bøe (47) traff hverandre for første gang 2001, midt i en Paperboyskonsert under Quart-festivalen i Kristiansand. Det ble to barn: Sindre, 13 år og Selma 11 år. I juni 2016 flyttet familien hjem til Ballstad og Lofoten.

Trandamperiet drives av Rolf Jentoft (68), Guris far. Guri husker en barndom med mye liv på kaia på Ballstad. –Det var fiskere overalt. Min morfar var fisker her – og min familie har vært her i mer enn 150 år. Jentoft-familien kom til Lofoten i 1862, og ble raskt en mektig væreier-familie på Ballstad. Familien bygde seg opp på havets ressurser. Nå er Guri sjette generasjon som bygger næring på Lofot-naturens rikdom, ikke bare til vanns, men nå også til lands og mye på fjell.

–Hver påske, sommer og jul tok vi med barna på ferie til Lofoten, forteller Guri. –Jeg sto aldri på ski i Lofoten i min oppvekst, forteller Kristian. Jeg flyttet herfra da jeg var 18 år. Da var det aldri snakk om radonnée-ski eller toppturer. Nå er jeg helt frelst. Jeg begynte å se Lofoten på en ny måte da vi bodde i Oslo og kom hjem på ferier.

Å oppgradere et gammelt og nedslitt rorbuanlegg krever ny infrastruktur. Denne vinteren og våren har Lofotkrafts montører vært synlige på Ballstad, også i Hattvika.

¬Hattvika Lodge startet som et vinterturistprosjekt. I 2014 arrangerte Kristian for første gang Lofoten Split og Topptur Festival. Nå er de klar for sommeren. Om noen uker står 75 senger klare til utleie. Det bygges på Ballstad og Hattvika. Lyden fra hammer og sag på Hattvika Lodge spiller sammen med lyden av gravemaskiner som legger nye strømkabler til trandamperiet. Tilsammen blir det en melodi om satsing - og framtid på Ballstad. For Guri er det spesielt å komme hjem.

lofotkrafta.no | 07-2017

–Akkurat nå legges det 10 km elektriske kabler rundt oss. Og nytt bredbånd, sier Guri. –Gjestene forventer raskt internett, med stor kapasitet, sier Kristian. Det første de spør om er: Har dere wifi? Så spør de etter dusj, toalett og mat. Derfor ligger det nå fiber fra Lofotkraft Bredbånd/Altibox i bakken i Hattvika. – Vi skreddersyr opplegget for de fleste av våre gjester, forteller Kristian. –Vi driver et overnattings-

Hje og

P KUS Å FO

D A T S L BAL LOFO

KUS PÅ FO

FOTO: HEIDI HALLSETH

opplevelser i hele Lofoten: Guiding, fjellturer, surfing, fiske, skikjøring, sykling, kajakk-padling og mer. Hattvika Lodge har, som resten av Lofoten, besøk av mange fotografer og fototurister. – Etter en dag ute i naturen er det mange bilder og store datamengder som lastes opp på internett, sier Kristian. For mange er dette kritisk viktig. Det handler om

em til røttene g rorbuene

D A T S L BAL OG

sted, men vi er like mye et event-selskap. Når vi opplever vekst og potensiale som vi gjør nå, er det vår oppskrift å samarbeide og å invitere andre inn i våre produkter. Det kan være en yogainstruktør. Skipper på en båt. En kokk. –Vi tilrettelegger for

LOFO

backup av unike bilder – og opplevelser. Det krever fart og kapasitet i internettet Barnefamilier på besøk streamer film. De er på sosiale medier. De er på YouTube. Vennegjenger oppdater Facebook og Instagram. For Guri og Kristian er sosiale medier hovedmarkedsførings-kanalen. –Vi bor midt i et postkort og vi opplever enorm deling i sosiale medier av bilder tatt av våre gjester. I Oslo jobbet Guri i internasjonale konsulentselskaper som Capgemini og Ernst & Young. Kristian var selger i data- og IT- bransjen. –Etterhvert følte jeg at Oslo ble veldig mye corporate-livet, altså krav til å bruke mer tid på jobb og å skape bedre resultater, forteller Kristian. –Jeg, eller vi, retter Kristian, jobber mye mer nå enn da vi var i Oslo, men her har vi en mer mangfoldig og rik hverdag. Det å ta vare på gjester og å bygge vårt eget, er mer meningsfylt enn å løpet etter resultater i et stort internasjonalt konsern. Akkurat nå ferdigstilles rorbuene i Hattvika. På vegger og gulv er det merker etter hardt arbeid - og en svunnen tid. Fiskerne har satt sine spor. Spor som nå skaper unike opplevelser for turister fra hele verden.

07-2017

NORD-

lofotkrafta.no

TRAN FOR FRAMTIDEN

Jentoft investerer mange Jeg kan jo ikke gi meg nå. Vi har tilgang på verdens beste og reneste råvarer. Folk trenger ren mat – og tran. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

olf Jentoft er 68 år og femte generasjon som lever av havets rikdom i Lofoten. Jentoft-familien kom til Lofoten i 1862. De ble fort en dominerende væreierfamilie på Ballstad og hele Lofoten. De var store på ferskfisk, saltfisk, frossenfisk, tørrfisk – og tran. I 1972 etablerte Jentoft selskapet Leverkjemi AS, og bygget nytt trandamperi på Hattvikholmen på Ballstad. Nå heter selskapet Lofoten Marine Oils AS, og eies 50 prosent av Jentoft og 50 prosent Orkla AS, som også eier Peter Møller. –I juni 2016 bestemte vi oss for å oppgradere trandamperiet, forteller Jentoft. Vi kastet ut alt det gamle. Bygget nytt. Tidligere måtte man skru på ventiler manuelt, og måtte ha på seg oljehyre. Det var mye arbeid. Nå styres hele prosessen av datamaskiner i et helt lukket anlegg. Det er en mer

lofotkrafta.no | 07-2017

skånsom produksjon – som gir et bedre produkt. Oppgradering av et slikt anlegg krever investeringer på mange millioner. –Men det var helt nødvendig, dersom vi skulle fortsette, sier Jentoft. Kravene til kvalitet er høye. Trana fra Ballstad blir edle dråper på grønne flasker. Gjennom hele året kjører tankbiler med tran fra Ballstad til Peter Møller i Oslo. Der blir trana raffinert og tappet på flaske. –Absolutt all tran på Møllers grønne flasker kommer fra Ballstad, sier Jentoft, mer stolt enn beskjedent. Peter Møller er en av Norges eldste merkevarer, grunnlagt av apotekeren Peter Möller i 1854. –Den nye produksjonen krever mer strøm inn i anlegget. Vi tok kontakt med Lofotkraft og nå har vi fått lagt ny 400 volt sjøkabel ut til damperiet. Dette er en stor og langsiktig satsing for oss, sier Jentoft. Det var engelskmenn som begynte med damping av tran i Lofoten. Og det var ikke bare for helsas skyld. Det var også for lysets skyld. Før elektrisitet og glødelampen ble oppfunnet, lyste tranlamper rundt om i hele verden. Et biprodukt fra torsklever er stearin. Det var Rolf Jentofts tippoldefar

som tok over trandamperiet i Ballstad etter engelskmennene. For Rolf Jentoft var det helt naturlig å følge i familiens fotspor.

“ Absolutt all tran på Møllers grønne flasker kommer fra Ballstad, sier Jentoft, mer stolt enn beskjedent. –Da jeg kom hjem, tidlig på 70-tallet, etter å ha studert i utlandet, ble det et eventyrlig fiske etter at det gjennom hele 60 tallet var ”svelt i hjel”. Det var ikke fisk. I 60-årene var det dramatiske tider for fiskeriene. Det går opp og ned. Sånn har det vært i alle tider i fiskeriene. –Tidlig på 90-tallet ble det kvoter og strukturering i fiskeriene, da forsvant et stort antall fiskebåter fra Ballstad. Det ble mer havgående fartøy. Behovet for rorbuer og egnerbuer ble dramatisk mindre, forteller Jentoft. Rorbuene forfalt og ble et bilde på en tid som var. Men de siste årene har Lofoten opplevd en revitalisering.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

KUS PÅ FO

D A T S L BAL LOF

millioner De gamle Jentoft-rorbuene har nå blitt et bilde på en ny tid. –Ungdommen, sier Jentoft, og tenker på datteren og mannen hennes. –De kommer hjem med kunnskap og erfaring. Med et nytt blikk på Lofoten og mulighetene som ligger her. Rett over havna fra trandamperiet ligger Hattvika Lodge. Der får de gamle rorbuene til væreier-familien et nytt liv. Hattvika Lodge drives nå av sjette generasjon Jentoft på Ballstad, Rolfs datter Guri, og hennes mann Kristian. –Helt siden jeg var bitteliten gutt har jeg drukket tran hver dag. I opp-

veksten hadde alle i familien hver sin flaske tran som de drakk av. I skreisesongen får Lofoten Marine Oils AS fersk lever fra hele Lofoten. De får også ferdig dampet tran fra en rekke andre produsenter. Denne tranen blir renset og vakumtørket på Ballstad, før den sendes videre til Peter Møller. –Tran handler om folks helse. Derfor må det være kvalitet i alle ledd, sier Rolf Jentoft. Han står på toppen av de rustfrie ståltankene ytterst på Hattvikholmen. –Jeg begynte å skjære torsketunger dere nede da jeg var 5-6 år, sier

FAKTA PETER MØLLERS TRAN: I 1854 revolusjonerte Peter Møllers dampningsmetode tranindustrien. Nå ble tranen oppvarmet ved direkte damp i spisskar til ca. 70 °C en 20 minutters tid, og man fikk da en gyllengul medisintran med en frisk leversmak. Omtrent 50 % av leverens innhold av tran kunne så videreforedles til medisintran ved å fjerne «stearinene» (et hvitt, fast fett som tranen inneholder i suspensjon). Stearinene ble fjernet ved kaldklaring, dvs. tranen ble avkjølt til −2 °C og pumpet gjennom store filterpresser ved samme temperatur. Den resterende del av tranen ble dampet videre. Den ble da noe mørkere, og til slutt tok man ut levermassen, som ennå inneholdt 15–20 % tran, og kokte den, og fikk da brunblank og brun tran til industrielt bruk. Resten, selve levermassen (grakse), ble brukt til gjødning eller etter avfetting til dyrefôr. Kilde: Store norske leksikon

Rolf Jentoft og peker ned. Dersom han snur seg ser han væreierboligen. Foran seg ser han et hav av muligheter.

NORDTRØNDELAG

NY TEKNOLOGI: Rolf Jentoft foran deler av anlegget som er oppgradert for mange millioner kroner.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

MER KRAFT: Med ny sjøkabel legger Lofotkraft 400 volt inn til det nye trandamperiet.

07-2017

lofotkrafta.no

FOKUS BALLSTAD

Hovedkontor på Ballstad Tekst og foto: TORE BERNTSEN

–Jeg husker øyeblikket, sier Christian Mide. Det var høsten 2010. Han skulle tappe ut væske fra en cyste hos en pasient. Nåla satt i pasienten. –Jeg synes situasjonen var vanskelig. Det kunne bli smertefullt for pasienten. For å få ut all væsken, måtte jeg bytte sprøyte flere ganger, mens nålespissen satt i pasienten. Beveget jeg nåla, kunne det bli sår innvendig hos pasienten. Det var også risiko for smitteoverføring når jeg tok av sprøytespissen og byttet selve sprøyta. Christian Mide var fastlege på Leknes og kjente pasienten godt. Legen uffet seg, og sa noe sånt som: –Det må finnes bedre måter å gjøre dette på.

VERDISKAPNING: ConceptoMed trakk ni ressurser til Lofoten: Fem på skole – fire i arbeid. Jimmy og Karin tok med barna Ella, Jakob og John fra Jönköping i Sverige til Ballstad. Ken og Tone flyttet med barna Linnea og Ask fra Oslo.

MARIT MARTINSEN, Director QA & Regulatory Bakgrunn/Forrige jobb: Vest-Lofoten videregående skole, Gravdal/ Leknes.

Utdannelse: Allmennlærer, mellomfag engelsk, Quality Lead Auditor. Hvorfor ConceptoMed: Spennende oppgaver og trivelige folk.

lofotkrafta.no | 07-2017

JIMMY GIDÖ SCHÖN, Development Engineer Bakgrunn/Forrige jobb: Designer og produktutvikler Kiwanotech AB, Designer og produktutvikler HotSwap (medtech). Utdannelse: Master innen industriell design og Bachelor innen datateknikk. Hvorfor ConceptoMed: Spennende foretak i en spennende bransje.

MERETE FÆSTE JENTOFT, Director HR & Support Bakgrunn/Forrige jobb: Produktsjef, Almanakkforlaget, startet opp Vinmonopolet, Leknes i 2001. Utdannelse: Bachlor international marketing. Hvorfor ConceptoMed: Utfordrende, spennende og krevende! Muligheten til å bruke egen kompetanse, kombinert med å lære masse nytt er motiverende og givende!

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

- hele verden som marked –Da må DU lage det da, sa pasienten. I lunsjen, samme dag, laget Mide den første prototypen på Luer-Jack. –Her er svaret, sier Christian. Han sitter på ConceptoMeds hovedkontoret på Ballstad i Lofoten. –Det er så enkelt. Han viser med en hånd hvordan han løsner nålen fra sprøyten. Smart. Trygt. –Det er veldig merkelig at ingen har laget dette før, tenkte jeg i 2010. Derfor gikk han under radaren i noen år. Han visste at dersom han skulle lykkes med å lage et produkt, som skulle nå ut til hele verden, måtte han gjør alt i riktig rekkefølge. Nå har ConceptoMed 12 ansatte. Sju på Ballstad. Luer-Jack er laget for å tappe væske ut av en pasient eller injisere noe inn i en kropp, for eksempel kortison i et ledd. –Det er viktig at man unngår berøring av plasttuppen på selve sprøyta, der hvor man fester den avtagbare nåla, sier Mide. Med dagens sprøyter er det vanskelig. Man må bruke to hender og dra nåla av og da kommer man lett i kontakt med plasttuppen. Alle har på seg plasthansker, men de kan være infisert, fordi man har tatt på noe som ikke

EINAR BOLLVÅG, Development Engineer Bakgrunn/Forrige jobb: Ingeniør ved Nordlandssykehuset Bodø, tidligere Rapp i Bodø. Utdannelse: Sivilingeniør. Hvorfor ConceptoMed: Fordi det er en unik mulighet til å jobbe i en innovativ kunnkapsbedrift, på et veldig spektakulært sted, med høyt faglig nivå.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

er sterilt. Dersom man da berører plasttuppen, før man setter nåla på igjen, kan man sende bakterier rett inn i pasientens kropp. Spredning av sykehusbakterier er et stort problem. Pasienter blir syke, i verste fall dør de. Samfunnsøkonomisk koster sykehusbakterier milliarder, hvert år: Pasienter blir arbeidsudyktig, sykemeldt – og ligger lengre enn nødvendig på sykehus. –Svaret er forebygging, sier Mide. Som samfunn må vi gjøre alt for å hindre at skader oppstår. Og, redusere kostnader ved god forebygging. Utgiftene til helse og sykdommer vil i framtiden bli enorme og belaste velferdsstaten dramatisk. Luer-Jack er sikkerhet for helsepersonell, pasienter - og for samfunnet. –Jeg ser ingen begrensning med å ha hovedkontor på Ballstad i Lofoten, sier Mide. Ukentlig har vi mange og lange møter med teamet vårt i Oslo og i Sverige. Med fiber-internett fra Lofotkraft bredbånd/Altibox oppleves videokonferanse som om man er i samme rom. Har dere kunder? –Ja, de foreløpig største er private sykehus i Storbritannia. Jeg ser ingen begrensning, sier Mide, som før påske

PER BENJAMINSEN, Chief Financial Officer Bakgrunn/Forrige jobb: Opprinnelig fra Andøya. Gründer/leder av Marine Lipids og ProBio. Utdannelse: Studerte fiskerifag ved Universitetet i Tromsø. Hvorfor ConceptoMed: Christian viste meg “prototypen” på Luer-Jack, og jeg ble med å etablere selskapet.

var med en stor delegasjon, ledet av statsminister Solberg, til Kina. Å nå ut i verden krever tålmodighet og langsiktighet. –Vi jobber i en bransje hvor alt, da mener jeg absolutt alt, må gjøres korrekt, sier Mide. Vi jobber med helse, og det er mange regler som må følges. Det tar også tid å endre brukermønstre, men vi opplever nå at flere og flere ser at våre produkter kan bidra til at helse- og sykehusmiljøer jobber smartere. CHRISTIAN MIDE, Chief Executive Officer. Bakgrunn/Forrige jobb: Fastlege på Leknes i Vestvågøy. Utdannelse: Cand. med UiO 2000. Diplom i “Managing Medical Product Innovation”, CBS Executive. Hvorfor ConceptoMed: Oppfinner og med-gründer.

KEN ROSENDAL, Director Research and Innovation Bakgrunn/ Forrige jobb: Daglig leder Spermatech AS i Oslo. Utdannelse: Biokjemiker. Hvorfor ConceptoMed: Spennende selskap med store ambisjoner, nye utfordringer på siden av utdannelse og erfaring.

07-2017

lofotkrafta.no

GOD UTVIKLING I LOFOTEN

GRAVER NETT: Hans Olav Abrahamsen i Rasmussen Anlegg.

«Lofotkraft er en viktig, men også krevende kunde» Lofotkraft er en viktig, men også krevende kunde, sier Hans Olav Abrahamsen i Rasmussen Anlegg. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

e siste årene har det vært en god utvikling her i Lofoten. Akkurat nå forsterker Lofotkraft strømnettet. De bygger ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. For oss er dette spennende å være med på. Vi er på mange måter med på å bygge Lofoten, for framtida. Strøm er kritisk viktig infrastruktur både for folk og næringslivet, sier Abrahamsen. Han begynte som maskinfører i

lofotkrafta.no | 07-2017

Rasmussen Anlegg i 1980. Idag er han driftsleder. Fram til 2022 skal Lofotkraft forsterke strømnettet, som skal holde i minst 50 år og tåle ekstremvær med mye vind, snø og is. I tillegg utvides nettet fordi strømforbruket i Lofoten øker. –Som privatperson lurte nok jeg, som mange andre, på hvorfor nettleien måtte være så høy. –Men når du jobber så tett med Lofotkraft, og ser hvor nedslitt mye av nettet er, og ikke minst hva som kreves når de bygger nytt, så skjønner man at det koster, sier Hans Olav Abrahamsen. –Lofotkraft er en krevende oppdragsgiver, sier Abrahamsen. De jobber under strenge forskrifter og lover. Det må selvfølgelig vi som underleverandør også

gjøre. Det handler om HMS, vi må ha sertifikater i orden, ansatte må gjennomføre kurs, vi må alltid ha nok og riktig utstyr og maskiner – for at vi skal være leveringsdyktige. –Ofte kommer Lofotkraft på uanmeldte kontroller for å sjekke at vi jobber etter gjeldene krav og forskrifter. Det kan for eksempel være at vi graver grøftene dype nok, og bruker riktig og nok omfyllingsmasse før kabler skal legges. –Dersom vi ikke gjør dette riktig, kan det være farlig, det er tross alt strøm vi jobber med. Det kan bli dyrt dersom vi ikke gjør jobben riktig. – Jeg synes dette med kostnader er spesielt viktig med Lofotkraft, fordi det er innbyggerne i Lofoten, som via nettleien, betaler for deler

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

av denne utbyggingen. Når det nye nettet står ferdig 2022 har Lofotkraft investert mer enn 1 milliard i forbedret strømforsyning. –Hva er grunnen til at dere får oppdrag fra Lofotkraft? –Vi har i mange år sakte men sikkert bygget oss opp. Både med folk og maskinpark. Nøkkelen er nok først og fremst god og stabil arbeidskraft. Vi har flinke, lokale folk, i fast jobb. Som firma bygger vi også erfaring og kompetanse. Vi blir kapable for større oppdrag.

“

Det kan bli dyrt hvis vi ikke gjør jobben riktig!

–Hva betyr disse oppdragene for Rasmussen Anlegg? –Oppdragene sikrer oss jobb hele året. Det betyr at vi får beholde flinke arbeidsfolk, kan ha rett type utstyr og maskiner. De ansatte får faste, forutsigbare jobber, de etablerer seg, bygger eller kjøper boliger, handler i lokale butikker – og betaler skatt. Slik gir disse oppdragene ringvirkninger og verdiskapning, sier Hans Olav Abrahamsen. –Anleggsbransjen går i bølger. Følger de økonomiske svingningene i samfunnet. Mange oppdrag er også avhengig av årstidene. Lofotkraft er en bra kunde også fordi de jobber absolutt hele året, sier Hans Olav Abrahamsen. –Mange andre oppdrag må gjøres før vinteren kommer. Lofotkraft gir oss forutsigbarhet for hele året. Men ofte må vi endre planene, fordi Lofotkraft enten vil framskynde eller utsette et oppdrag. Det kan være været, eller andre leverandører, som er grunnen til at vi må være fleksible. Fleksibilitet er en viktig del av vår leveranse,

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

sier Hans Olav Abrahamsen. Oppsving i Lofoten –Vi lever i en spennende tid i vår region, sier Abrahamsen. Lofoten er ikke rammet av krisa, sånn som andre steder i Norge, der olja har vært fundamentet. Her er det vekst, befolkningsøkning og verdiskapning. Det satses, fiskeriene går godt, turistene står for mye positivt – og det bygges hus, boliger, hytter og rorbuer. Det betyr arbeid for oss i anleggsbransjen. I tillegg ligger ny transportplan, med utbedring av veinettet i Lofoten på bordet. Alle vet at det må skje noe der. Det vil gi bedre veier, bedre infrastruktur, for befolkningen, turister og næringer – og forhåpentligvis oppdrag for oss og andre lokale leverandører. Rasmussen Anlegg begynte som et anleggsfirma i Flakstad. Jobbet lokalt med brøyting og graving. På 80–tallet fikk de oppdrag for Lofotkraft, først lokalt i Flakstad. Nå har Rasmussen Anlegg over 30 ansatte og dekker hele Lofoten. –Da vi fikk ny kontrakt med Lofotkraft utvidet vi med 8-10 nye ansatte, og åpnet avdeling i Svolvær. For å klare oppdragene i Vågan, måtte vi ha folk som jobber og bor i Vågan – og også ha nok utstyr plassert der, forteller Abrahamsen.

RINGVIRKNINGER UTBYGGING Lofotkraft trygger strømforsyningen – det skaper lokale ringvirkninger. Utbedring av strømnettet gir ikke bare tryggere strømforsyning for folket og næringslivet i Lofoten: Mange lokale leverandører får oppdrag, som skaper faste arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnet. –Strømnettet i Lofoten var nedslitt – og ikke dimensjonert for framtidig strømforbruk, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. Derfor oppgraderer Lofotkraft strømnettet fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Trygge hverdagen – investerer i framtiden. – Vårt oppdrag er tydeligere enn noen gang: Nemlig å sikre strømforsyningen i Lofoten. Det er et nødvendig, krevende, kostbart – og langsiktig arbeid vi nå står midt i, sier Arnt M. Winther. Når utbyggingen er ferdig i 2022, vil Lofotkraft ha investert mer enn 1 milliard i det nye strømnettet. FAKTA RASMUSSEN ANLEGG: Rasmussen Anlegg AS. Flakstad kommune. 33 ansatte (9 i Svolvær). Jobbet for Lofotkraft siden 1980-tallet. Kontrakt til 2018.

07-2017

lofotkrafta.no

FIBERUTBYGGING I LOFOTEN

Raskt fibernett – skaper vekst

BIDRAR TIL VEKST. –Vårt oppdrag er å sikre god infrastruktur som gjør Lofoten til et godt sted å bo og å drive næring, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd.

Raske internett-linjer, med stor kapasitet, sammenliknes nå med annen viktig infrastruktur som veier, fly, buss, vann og strøm, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd. Raskt fibernett gjør at forskjellene på Lofoten og sentrale strøk minsker. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

2005 etablerte Lofotkraft selskapet Lofotkraft Bredbånd, som skulle gi fibernett til Lofotværingene. 12 år senere kan de se tilbake på en vellykket satsing. –Utviklingen har gått veldig fort, og kundene får stadig høyere forventninger, forteller Thorvaldsen. Før 2005 var Telenor enerådende på teleinfrastruktur i Lofoten. Nå har Lofotkraft Bredbånd over 5000 privatkunder og rundt 500 bedriftskunder.

lofotkrafta.no | 07-2017

Lofotkraft bygger fremdeles ut fibernettet. Det bor ”bare” 24 000 mennesker i Lofoten, men verdiskapingen er stor. –Fiskeri går godt. Flere fiskemottak bruker fibernettet til å styre sine produksjonslinjer. Turistene strømmer hit, hele året. Mange av våre kunder, som driver hotell og rorbuer, opplever nå at gjestene forventer raskt internett. Skolene bruker digitale verktøy i undervisningen. Alt dette krever fart i nettet, sier Thorvaldsen. God infrastruktur, som fibernett, bidrar til at Lofoten opplever etablering

av nye næringer. Ballstad, et levende fiskevær, er et tegn i tiden. Her etableres nye bedrifter og det bygges for første gang boligblokker. Det var aldri snakk om noe annet enn fiber fra Lofotkraft Bredbånd/ Altibox. Utbyggere og kjøpere av leilighetene ser på rask internett-tilgang som en selvfølge - og som en god investering. Gjennom Altibox tilbyr Lofotkraft Bredbånd mer enn fibersignalene. –Vi leverer den digitale boksen for å få TV-signaler, ta opp programmer eller leie film. Det trådløse nettverket blir også levert fra oss. Nå har vi oppgradert hjemmesentralene og lansert Wifi-pluss. Det betyr mer fart, og flere brukere på trådløst nett samtidig. Der opplever vi nå stor etterspørsel, forteller Thorvaldsen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Trådløst - for alle Da jeg fikk nye leietagere, ble det klart at vi måtte ha bedre internett – i begge leilighetene. Signalene kom ikke fram til utleieleiligheten. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

oy Størkersen (59) og kona Gerd bor i generasjonsbolig i Svolvær. –Akkurat da de nye leieboerne flyttet inn, fikk vi tilbud fra Lofotkraft bredbånd/Altibox om å bytte den gamle hjemmesentralen med en ny, samtidig ble vi tilbudt mer fart og kapasitet i nettet - og ikke minst WiFipluss. Det var bare å bestille med en gang, forteller Roy Størkersen. Nå har huset internett med hastighet 300/300 Mbps. –Fra den nye hjemmesentralen, brukte jeg en kabel som lå klar i huset, til den nye WiFi-pluss- boksen i utleieleiligheten. Slik fikk familien Hjelen raskt trådløst nett. –Playstation. Online! Sier Christer 13 år. –Og lekser. Pappa Carl (36) bruker nettet til å se på oppskrifter. Han var kokk. Nå jobber både han og kona Karina (37) i hjemmesykepleien i Vågan kommune. –Jeg bruker nettet til Facebook og ofte til å bytte og å få nye vakter, sier Karina. –De som bodde her før oss hadde ingen dekning, og syntes kanskje ikke internett var så viktig. Vi hadde bodd her i 14 dager - og så ble Christer veldig fornøyd, smiler Carl. –Da fikk vi den der, sier Karina og peker på WiFi-pluss-boksen som står på hylla i stua. Rett under boksen, i etasjen under, sitter Christer på senga og spiller online, med venner.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

MUSIKK. Roy lytter til musikk, trådløst, på mobilen, mens datteren og barnebarnet ser TV. –Jeg har også en YouTube-kanal hvor en kompis og jeg legger ut spill-video. Det er mye humor og vi legger på kommentarer, mens vi spiller spill. –Jeg bruker også internett til lekser, og leverer via Fronter, sier Christer. Alle tre er mye ute i skog og fjell. Pappa Carl har alltid kamera med. –Jeg ser nyheter på TV – og jeg bruker internett til å laste opp bilder og video, sier Carl. TV står på - uten bilde. Etter DAB ble innført, lytter Hjelen-familien på radio, på TV. Familien Størkersen var en av de første i Lofoten som fikk fiber-TV

og internett i 2005. –Før fiber hadde vi parabol. Det var et styr. Nå fungerer alt av seg selv. –Jeg ser lite på TV, tar opp litt – men bruker mer og mer internett. Roy er en ivrig hobby fotograf. –Jeg ser ofte opplæringsvideoer for bildebehandling. Det finnes gode råd om alt på nettet, sier Roy. I kjelleren står over 1000 LP-plater. – Dersom noen hadde sagt til meg for 20 år siden at jeg skulle sitte i stua og trådløst høre musikk, i meget god kvalitet, på mobil, hadde jeg flira, og trodd det var en spøk, sier Roy.

ONLINE. Christer, mamma Karina og pappa Carl, surfer trådløst.

07-2017

lofotkrafta.no

LOKALT ENGASJEMENT

300.000 fra Lofotkraftfondet til lokalt engasjement og bolyst! Sansehage, innebandykøller, lysløype, garderobe, klubbhus, uniformer, instrumenter og benker langs en vernet veg. Dette er noen av de mange tildelingene fra årets Lofotkraftfond.

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ofotkraft har i alle år støttet ulike kulturarrangementer, festivaler, idrettslag og lignende. I 2014 opprettet vi «Lofotkraftfondet». Gjennom dette fondet støtter Lofotkraft organisasjoner, arrangementer og aktiviteter som aktiviserer barn, ungdom eller eldre i regionen, sier Kjersti Winther, HR-leder i Lofotkraft. – Vi prioriterer humanitære og

100 000 til de barne-/ungdoms-/ skole-korpsene som har søkt fondet om midler. Det var nemlig uvanlig mange søknader fra musikkorpsene i år. Det som går igjen er at korpsene sliter med økonomi og rekruttering. Siden vi alle ønsker å ha korpsene der til 17. mai og andre begivenheter i løpet av året, så blir altså 2017 «korpsenes år» i Lofotkraftfondet, sier i Kjersti Winther i Lofotkraft.

veldedige organisasjoner med lokal og regional forankring. Vi legger stor vekt på tiltak som skaper engasjement og bolyst i Lofotkrafts eierkommuner, sier Kjersti Winther. – I år har vi en ekstra god nyhet, forteller Winther. Fordi vi ikke har inngått et nytt hovedsponsorat for 2017, har vi i år valgt å legge ytterligere 100 000 inn i Lofotkraftfondet. Så i år deler vi ut 300 000! – Vi har valgt å fordele de «ekstra»

Her er tildelingene fra Lofotkraftfondet 2017 • Trivselsrådet ved Marithaugen sykehjem

• Redningsselskapet Ung Lag, • • • •

Svolvær KS Ski Lofoten Henningsvær idrettslag Livsglede for eldre – Vågan Knusen F.K

• Leknes skiklubb • Stamsund Idrettslag/ • • • • •

Taekwondoklubb Valberg kvinne og familielag Uttakleiv grendelag Storfjord og omegn grendelag Lofoten Skateboarding Gravdal UIL fotball

• • • • • •

Sund bygdelag Fotomorrison Reine pensjonistforening Værøy idrettslag Røst Jeger og Fiskeforening Røst innebandy

Ekstrabevilgningen til korpsene er fordelt som følger: • Skrova skole- og ungdomskorps • Svolvær skoles musikkorps • Gimsøy skole og ungdomskorps

lofotkrafta.no | 07-2017

• Svolvær drill • Svarholt skole og ungdomskorps • Bøstad skole og ungdomskorps

• Buksnes skole og ungdomskorps • Moskenes musikkorps • Værøy musikkorps

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

BRILLEFIN: Harald Bortheim med de yngste i Røst innebandyklubb.

Jubel for briller og nett Vi har 25 skoleelever fra 1. klasse til 10. klasse som spiller innebandy hver uke. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

et er halvparten av alle barna på vår skole, sier Harald Bortheim.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Røst Innebandyklubb fikk støtte av Lofotkraftfondet og kjøpte beskyttelsesbriller og nett til målene. –Innebandy på Røst er viktig. Det er god trening, fint for sosialisering – og barn og ungdom trener sammen. Vi bor på et sted hvor det er vind nesten hver dag, og da er det godt med en inneaktivitet. En aktivitet som passer for både barn, ungdom og voksne, sier

Bortheim. Han flyttet til Røst for åtte år siden, og var bevisst på at frivillighet er viktig for bolyst. Han er nestleder i Røst Innebandyklubb og leder i Røst Jeger- og Fiskerforening, som også fikk støtte fra Lofotkraftfondet. Sammen med kommunen ønsker Røst Jeger- og Fiskerforening å bygge en hytte i Storfjellet, vest for Røstlandet.

07-2017

lofotkrafta.no

KRETA I LOFOTEN

Bygger førr framtia Det bygges og investeres betydelig i Lofoten. Lofotkraft kjenner oppturen og optimismen. Det gir flere oppgaver. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

UTVIKLING: Erik Blomstrand på befaring på Kreta i Lofoten sammen med Kristoffer Tobiassen og Runar Smaaskjær i Lofotkraft.

2012 kjøpte Kreta Eiendom det tyske kystfortet i Kabelvåg. Nå utvikles 80 mål til tomter, som skal bli til 80 boliger, fordelt på 30 eneboliger, rekkehus og leiligheter. –Vi bygger selv infrastruktur for overvann, vann, kloakk og strøm, sier Erik Blomstrand, daglig leder i Kreta Eiendom, som har begynt salget av byggeklare tomter. Men før arbeidet kunne begynne, måtte Lofotkrafts ingeniører gjøre beregninger, og lage prosjekteringen for framføring av elektrisitet. –Ved nye tilknytninger mottar vi en forhåndsmelding fra kundens installatør, sier Kristoffer Tobiassen, ingeniør i Lofotkraft. Forhåndsmeldingen inneholder viktige momenter som Lofotkraft er avhengig av for å prosjektere anlegget,

lofotkrafta.no | 07-2017

slik at det dekker kundens behov for elektrisitet, og slik at det blir satt opp innenfor gjeldene forskrifter. –Ved større prosjekter som f.eks. boligfeltet Kreta i Kabelvåg, er vi avhengige av å få planene i god tid før anleggsarbeidet skal starte. Det er ofte hensiktsmessig å legge kabler ol. samtidig som kunden fører frem annen infrastruktur til området. Det kan også være lang leveringstid på trafo og nettstasjon, forteller Tobiassen. – Lofotkraft gjorde hele prosjekteringsarbeidet, sier Blomstrand. De laget en plan for hovedkabelen inn til området og lavspentnett til samtlige tomter. Vi valgte å bruke vår egen totalentreprenør, Svenning AS, til å grave og legge strømkabler ut til hele anlegget.

Under graving og legging av strømkabler var Lofotkraft regelmessig på området og sjekket at jobben ble gjort riktig, og at kabler ble lagt i henhold til krav og forskrifter. –Ved slike prosjekter må vi gjøre elektriske beregninger og i noen tilfeller må også mekaniske forhold beregnes, for eksempel dersom det er fremføring via nytt eller gammelt stolpenett, forteller Tobiassen. –En viktig faktor i beregningene er hvor stort effektbehov kunden har. Dette er utslagsgivende for dimensjoneringen av anlegget, og hvor store kostnadene vil være for kunden, altså størrelsen på anleggsbidraget. Anleggsbidrag er et engangsbeløp som nettselskapet kan kreve inn fra en kunde for å dekke hele eller deler av kostnaden ved å knytte kunden til

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

LOFOTKRAFT MERKER INVESTERINGSLYSTEN I REGIONEN – Vi merker trykket, sier Arnt M. Winther, direktør i Lofotkraft. Som monopolist har Lofotkraft nemlig leveringsplikt. Det vil si at dersom det skal rehabiliteres eller bygges nytt, næring eller

strømnettet. Beregningene av anleggsbidrag er regulert gjennom presiseringer fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). – Alt fra trafo til høy-/lavspentkabler må beregnes, slik at disse tilfredsstiller forskrifter og myndighetenes krav, samtidig som de skal dekke kundens effektbehov, sier Tobiassen. Lofotkraft har egen nettstandard, som sørger for at anleggene som blir prosjektert og bygget er forberedt på framtidens krav til god og stabil levering av elektrisitet. Anleggene skal også være høvelig like og kundene skal behandles likt. –Kostnadene til legging av infrastruktur som vann, kloakk og strøm er det vi som utbygger som må ta, sier Blomstrand. –Etter at utbygging er ferdig, overtas infrastruktur som vann og

privat, må Lofotkraft levere strøm. – Vår oppgave er å sørge for infrastruktur som gjør det attraktivt å bo og å drive næring i Lofoten. Det betyr god beredskap, og løpende vedlikehold. Akkurat nå bygger vi også nytt

strømnett i hele Lofoten. Det er et kostbart og tidkrevende arbeid. Det vil være ferdig i 2022. –På toppen av dette, kommer oppdrag knyttet til rehabilitering og nybygg, sier Winther.

kloakk av kommunen, og strømnettet blir Lofotkrafts eiendom og ansvar. –Vi holdt på lenge for å få regulert Kreta-området til boliger, nå opplever vi at timingen for prosjektet er god. De første kan forhåpentligvis flytte inn til jul i år, sier Blomstrand. –For å kunne bygge nytt anlegg, eller oppgradere gammelt nett, er det ofte at vi må plassere eller omplassere anlegg på privat grunn. I slike tilfeller har vi dialog med grunneiere for sikre at plassering ikke kommer i konflikt med planlagte tiltak. Dette kan være alt fra kryssing av eiendommer med høyspentkabler, til lavspente luftlinjer. Når en utbygger regulerer boligfelt, må det også tas hensyn til plasseringer av elektriske anlegg som nettstasjon, kabelskap, inntaksskap og kabel traséer. –Disse plasseringene er nøye

gjennomtenkt, sier Tobiassen. Det er mange forhold som skal vurderes, som f.eks. framtidig effektøkning, kan plasseringen komme i konflikt med senere utbygging, kan anleggets plassering medføre ulempe for tredjepart osv. Det er viktig at utbygger/grunneier er med på disse vurderingene, da det er de som må forholde seg til anleggene i lang tid fremover. –Jeg hadde mange møter med ingeniørene i Lofotkraft, forteller Blomstrand. De var veldig fleksible, de skjønte at endringer kom underveis i prosjektfasen. Og det var viktig for begge parter at alt ble gjort skikkelig, før vi begynte på graving av infrastruktur og klargjøring av tomtene.

07-2017

lofotkrafta.no

FLERE LÆRLINGER

10 av 15 fikk fast jobb TEAM: Jens Rune Johnsen begynte som lærling, og har vært energimontør i Lofotkraft siden 2012. Wanja Jakobsen er helt ny som lærling. Sammen jobber de med å sette opp ny nettstasjon på Haug, Vestvågøy.

Siden 2009 har Lofotkraft hatt 21 energimontørlærlinger, inkludert de seks som er lærlinger i dag, forteller Kjersti Winther, HR-leder i Lofotkraft.

v de 15 som er uteksaminert er det i dag 10 stykker som har gått over i fast jobb i selskapet. –Lofotkraft satset på lærlinger fordi vi så at vi hadde mange seniorer som ville gå av i løpet av en 10-årsperiode. Samtidig var det svært vanskelig å få kvalifiserte søkere når vi lyste ut stillingene. Vi inngikk en partnerskapsavtale med elektrolinja på VestLofoten vgs., og vi har vært aktive med å ta inn elever i utplassering. Slik ble Lofotkraft en arbeidsplass for mange lokale ungdommer. – For å styrke oppfølgingen i læreperioden, etablerte vi et eget tverrfaglig lærlingteam her i Lofotkraft, som har ansvar for oppfølging av lærlingene. Det er viktig for 30

lofotkrafta.no | 07-2017

oss at ansatte med lang fartstid her deler av sin kunnskap og erfaring. Dette har medført at Lofotkraft er blitt en attraktiv lærlingbedrift. I 2014 mottok Lofotkraft opplæringsprisen for Nordland Fylke. Da Lofotkraft søkte etter en ny energimontørlærling i mars, fikk de hele 23 søknader.

– Vi er nå over i en fase Kjersti Winther, HR-leder Lofotkraft der vi fortsatt skal være en attraktiv lærebedrift, men vi reduserer inntaket av nye lærlinger til en pr år, slik at vi på sikt vil ha tre lærlinger inne av gangen, Kjersti Winther, HR-leder i Lofotkraft.

Fast ansatte energimontører:

Erlend Finsland

Simen Johnsen

Geir Arne Pedersen

Aleksander Bendiksen

Jens Rune Johnsen

Daniel Bendiksen

Thomas Hansen

Kristoffer Lorentzen

Tor Anton Lauritsen

Mathias Arctander

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Flere lærlinger, flere energimontører I dag er det 26 energimontører i Lofotkraft. Planen er å øke til 35-36 montører om noen år, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. –Det stilles strenge krav til Lofotkraft, både fra myndigheter, eiere og kundene i Lofoten. For 20 år siden godtok folk at strømmen var bort i 2-3 dager. Slik er det ikke nå, forteller Winther.

–Klimaendringene gjør at det i framtida vil bli mer ekstremvær, som igjen betyr at Lofotkraft må ha en beredskaps-bemanning som retter feil, raskt. Lofotkraft er kjent for å ha en stå-på-kultur. Når det skjer noe, for eksempel pga uvær, stiller alle opp, på kort varsel. Folk skal få strømmen tilbake så fort som mulig, sier Winther. Behovet for beredskap, vedlikehold, nye prosjekter og utbygging, gjør at Lofotkraft er i endring. –Nå effektiviserer vi organisasjonen, endrer kompetanse-sammensetning i administrasjonen - og øker antallet

Arnt M.Winther, Lofotkraft-direktør

energimontører, sier Winther. –Dette for å ha best mulig interne ressurser som kan ta seg av løpende vedlikehold og beredskap - og bidra i arbeidet med det nye nettet Lofotkraft nå bygger i hele Lofoten. Den store aktiviteten og nybyggingen som skjer i Lofoten, medfører også mange oppgaver for oss. –Vi har veldig god erfaring med lærlingordningen. Vi ser at det lønner seg å ansette lærlinger som energimontører. De har gått en god skole her, fått fagbrev og lært seg kulturen og arbeidet, sier Winther.

RUNAR, 20 ÅR, FRA LÆRLING TIL ENERGIMONTØR:

Nå er jeg klar for mer ansvar Etter 2,5 år som lærling er Runar Smaaskjær (20) endelig blitt energimontør. Etter bestått fagprøve går han rett inn i et ett års engasjement i Lofotkraft. –Det er mange lover og regler som må følges. Følges ikke disse, kan det hende du ikke kommer hjem i live etter jobb, sier Lars Inge Eilertsen. Han er leder i prøvenemnda for energimontør i Vesterålen og Lofoten, og sammen med Tor Evan Hansen i Lofotkraft sensurerte han Runars fagprøve. Brudd på forskrifter skyldes ofte menneskelig feil, og dette er den vanligste årsaken til ulykker i kraftbransjen. –Derfor er en grundig utdanning Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

gjennom lærlingeordningen viktig, forteller Tor Evan Hansen i FAGBREV: Runar Smaaskjær (20) bestod prøven og gratuleres av Lofotkraft. Tor Evan Hansen i Lofotkraft og Lars Inge Eilertsen i prøvenemnda –Det for energimontør i Vesterålen og Lofoten. føles godt å ha bestått prøKreta-området i Kabelvåg. Der utvikles det ven. Det er flott å bli montør. Det har vært en stor eiendom til tomter og boliger. min drøm og mitt mål siden jeg begynte på –Jeg var ansvarlig for å sette opp ny nettelektro-linja på Vest-Lofoten videregående. stasjon, forteller Runar. Jeg liker arbeidet i Runar Smaaskjær er fra Svolvær. Lofotkraft. Det er variert. Vi er mye ute. Han gikk ett år på elektrolinja på Leknes, Jeg synes det er spennende å være med å og andre året på videregående i Melbu. bygge Lofoten. Siden høsten 2014 har han vært lærling i – Nå er jeg klar for mer ansvar. Jeg Lofotkraft. ønsker å bli fast ansatt, og ser for meg en Fagprøven er både teoretisk og praktisk. lang framtid i Lofotkraft som energiSom fagprøve-oppgave, fikk Runar utdelt montør, sier Runar. 07-2017

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Hvorfor Lofotkrafta? – Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten. Det er et nødvendig, krevende, kostbart og langsiktig arbeid, sier Arnt M. Winther, direktør i Lofotkraft. Lofotkraft selger ikke strøm. Lofotkraft bygger og drifter strømnettet. Lofotkraft eies av de seks Lofot-kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy

og Røst. Som monopolist synes vi det er ekstra viktig at vi er åpne - og aktivt informerer våre eiere, altså innbyggerne i Lofoten, om hva vi gjør – og hvorfor vi gjør det. Vi synes også det er viktig å løfte regionen, fortelle historier om mennesker og virksomheter som er avhengig av god infrastruktur som strøm og bredbånd. Nå er vi midt i nybygging og

oppgraderer av strømnettet fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Det koster flere hundre millioner kroner fram til vi er ferdige i 2022. Det er en viktig jobb – og viktig å informere om. Derfor Magasinet Lofotkrafta.

Følg oss på Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

lofotkrafta.no