TOKTRAPPORT VOYAGE 12

• 36 deltakere startet – 17 fullførte

• 3 OT Innlandet – 2 fullførte

• 7 OT Buskerud – 3 fullførte

• 2 OT Østfold – 1 fullført

• 3 NAV Oslo – 1 fullført

• 8 uten tilknytning til noen oppfølgende instans – 2 fullførte

• 2 Etterstad VGS – 1 fullført

• 1 OT Lillestrøm – 1 fullført

• 1 NAV Kristiansand – 1 fullført

• 1 Telemark røde kors – 1 fullført

• 2 OT Sør-Troms – 1 fullført

• 2 OT Midt-Troms – 1 fullført

• 1 NAV Nordre Follo – ikke fullført

• 1 Færder Barneverntjeneste

– 1 fullført

• 2 OT Vestfold/Telemark – 1 fullført

For første gang ga vi tilbud til tidligere deltakere om et tokt nummer to, og hadde med oss en blanding av nye og «gamle» ungdommer.

Underveis

Etter onboarding på Slora gård i slutten av mars, ble det avreise med vandring gjennom skogen midt på natten. På skuta ventet deilig lunsj før innkvartering og oppstarts-program. Vi rakk også en stranddag i Alicante før vi kastet loss og dro fra kai.

Vi startet med god seilevind, og det kjentes ut som at vi satte rekord i hvor fort man kan heise seil etter avgang. Vi satte kursen mot Gibraltarstredet, og hadde gode vinder, flotte solnedganger og delfinhopp som fulgte oss langs veien. Rett før vi skulle gjennom dinger for å fange mest mulig vind, og feiret påske med god mat, rebusløp og påskeeggjakt. Det begynte så smått å gå opp for oss at toktet nærmet seg slutten, og vi kjente på en blanding av sorg for at slutten nærmet seg – og glede og stolthet over hva vi hadde vært gjennom og stått i sammen. Nye Windjammere hadde fått kjenne på hvordan livet om bord kan være, mens gamle Windjammere hadde fått delt av sin kunnskap –og kanskje blitt enda litt bedre kjent med seg selv.

Gibraltarstredet mistet vi seilevind, og motoren måtte settes i gang.

Den neste uken ble tøff for mange, med forkjølelse og sjøsyke, stampesjø og vinden rett i ansiktet. Vi humpet oss oppover langs Portugalkysten, og gjorde gode læringspunkter underveis. Mange slet med motivasjonen, og med å se det positive i å være om bord. Det var en sliten gjeng som ankom La Coruna etter 10 dager, og mange valgte å avbryte toktet og reise hjem herifra.

Aktiviteter

For de resterende ble det en etterlengtet pause med tre dager til kai. Vi hadde workshop, ruslet rundt i byen og var også på togtur til Santiago de Compostela. For noen ble det hjemreise fra La Coruna, mens vi andre satte kursen nordover. Vi var heldigere med været på denne etappen, og seilføringen var høy. Den beryktede Biscaya ble krysset med fulle seil og 12 knops hastighet. Etter noen dagers intensiv jobbing på dekk kom det en gladmelding fra kapteinen – et overraskelsesstopp på Isle of Man som belønning for godt samhold og arbeid. For en perle av en øy dette var! Vi ble tendret inn i tåka, og ruslet rundt i fargerike gater med stadig økende sol. Noen var på sightseeing på borgen, noen sørget for forsyninger av lokal sjokolade og annet snacks, mens atter andre utforsket lokale loppemarkeder for skjulte skatter.

Med ny driv og motivasjon satte vi så ut på siste etappe. Opp gjennom Irskesjøen, rundt nordlige Skottland og ut i Nordsjøen. Her gjorde vi kuven-

Som avslutning på turen hadde vi et opphold til ankers i Bunnefjorden, med bading fra dekk, vaffelspising, HOVIS og Olympics finale. Så ble banjer pyntet til fest! Byssa serverte nydelig mat, ungdommen holdt flotte taler og vi så på bilder og mimret oss igjennom den måneden vi hadde stått i sammen.

Oppsummering

Dette var toktet hvor vi gjorde oss viktige erfaringer for Windjammer og veien videre. Toktet ble for krevende for mange, det var mye sykdom og en tøff seilingsplan. Samtidig var det vanskelig å finne gruppefølelsen fra start, og det var mange negative krefter i sving som vi ikke klarte å fange opp raskt nok. Av de 35 deltakerne som startet fra Alicante var det kun 17 som var med hele veien inn til Oslo. Disse har fått kjenne på kroppen hvor viktig det er å stå sammen når det er vanskelig, og hva man kan få til i fellesskap med andre. De som reiste hjem, forteller også om viktige erfaringer de har gjort om seg selv som de tar med seg videre i livet. Som Voyageleader var det hardt å svelge at så mange ikke fullførte. Dette var det tøffeste toktet hittil, men også det mest lærerike.

Heidi Ellefsen Voyageleader