Blå vegen vinter og vår 2014 by Rana Blad

VINTER & VÅR 2014

BLÅ VEGEN magasinet

De venter – men neppe på deg side 20-21

1300 kilometer preparerte løyper side 32-33

Kulturhovedstaden

Foto: Sivert Olaisen

side 64-66

Optimal opplevelse side 38-39

Kult på skolen side 54

Mangfoldig arena side 8-9

Det du trenger på ett sted Fly en tur innom Byporten Mo i Rana, Helgelands største kjøpesenter. Spennende butikker, koselige spisesteder og søte jenter. Og gutter. Og kaker. Gratis parkering. Velkommen! BLOGG: shoppingmoirana.no Lik oss på Facebook!

#byportenmoirana

myeimedia.no

ÅPENT TIL ÅTTE

e l l a r fo

*# + ) )! % #% # %( ## #"

# % #( ## # *( % # % ( # + # *%% " * + ( ( ) ) ( # ( ( + ( &, ( # %(# # + % # % ( ( # # "

4 BLÃ&#x2026; VEGEN

Kommer i ĂĽr ogsĂĽ side 20-21

Noe mĂĽ skje

side 46-48

Et spesielt ĂĽr

side 64-66

1300 kilometer side 32-33

BlĂĽ vegen - pĂĽ ski

Under tindene side 16-17

side 24-25

, (,( '

%% 4 ( "("( #!/ ,055 ' (1 ) "( ( 2 ' ( )% ( .' #5 . (' 05

5 BLĂ&#x2026; VEGEN

' (%1 #!5 *05 ' . 2 .( ' # /5/

$ ( "", ' "

' ( ' ( . ). . 2 2 ). "%% . ( ( ). )" . ) 2 ( ..' / 3 0/ ' ! 5+

"+ ( / ( ! ) " -1$

+ " - ' (. ( -1$, "250" 7 0 2 ) 2 , % % ' ) 5"% 570"25"' )0& 2#)' ' !)5 %% 0 $ 0 &/&/ % ' 2 % ' " )0 ) 8 0" /

&& - '111 (0 0* 09$$ "%% 250+&

' / #55 & 2 . .) " .(" (. $2.( 1 '

. / ' 0+ +#*' ( ).

4 . . ) ) 2 0 . .)" # /+ !*0 /+ !*/

' .2 $' ! #

, #) *#2 " # -. # 000& , & "

) ( % 8 05"' %2 ' )% 8/& 05"'/)%2 ' 0 ' % /') % / -:: 3. (3* ** ( (

) " + ) # ) .+ )#! / ) & ( " '"#

0' )0 )0 0)' 2 $2 ' 0 % 5!" 22 ' 5 9 0 +0 ' , ' 2! !7$ % 72 )% $$ ' ) 0"5 %0"$2 '/ ")/ ( ( +%( "025" " %2 ' ( ) &(# . ) #"

" #!! (! ) " 7'" 6:* " %)+ # / "+ ( $5) 0 6:* " "+ ( # / ( 07 0 6:*

#"&$$ % #"&$$ % 1!# 1!# 1 1 &* *!," % &* *!," %

&* %

$ % , 1 % 61!$ %

$ # # %# "! & $ #! ! $$ ' # " # $$ # & $ # # $

1&*,

' 2'

,(%

' 27 '2 '

& ! !## 11, # 1 4,#311 , ' 1!$ (* ,1 % 1! & "1!4!1 1 % 4,#311 , '/2 1!$ (* ,1 % 1!

& ! %

# - ' .7.7

555)* % )"&$$3% )%&

! "

" ! " " t #VOBETNBUFSJFMM PH CVOBETT MW t (MBTTLVOTU t )BOELM S LPQQUVFS PH EVLFS GSB &LFMVOE t 'MPSBTFSWJTFU PH QPSTFMFO GSB 8JL 8BMT F

t 4UPSU VUWBMH J U øFS t 4NZLLFS J USF PH LFSBNJLL t 4 MW GSB (VMMTNFE .FSFUF .BUUTPO GSB )FNOFTCFSHFU

t 1MFEE PH TJUUFVOEFSMBH

6 BLÅ VEGEN

$# "#! #! # # " # " '& %$$ '## "! ''

BLÃ&#x2026; VEGEN 7

UTFORDRINGER: Leder i hovedkomiteen for junior-NM, Wenche Hjelmseth, og Stig Magne Øie i Bossmo & Ytteren IL har hatt ekstra utfordringer med overnatting. Foto: Trond Isaksen

Trenger frivillige RANA: De største norske vintersportslekene går i Mo i Rana i år, og arrangørene håper flere vil ta tak. Det er ingen vinteridrettsmesterskap som samler flere deltakere enn NM i nordiske grener. I år er det Bossmo & Ytteren IL som arrangere NM sammen med Mo skilag og Polarsirkelen ski. I år har arrangørene hatt særlig store utfordringer tilknyttet overnatting, i stor grad fordi to hoteller i byen er under ombygging. Resultatet har vært at mange er innkvartert privat, mens andre bor så langt unna som i Mosjøen.

800 deltakere En annen utfordring er leiebilmarkedet som er lite i Rana. – Det er veldig mange løpere på junior-NM i nordiske grener. I fjor var det over 800, i tillegg kommer alt av støtteapparat og foreldre. Bortsett fra de store turrennene så er dette størst, sier leder i hovedkomiteen, Wenche Hjelmseth. Mesterskapet går over tre dager. Det vil arrangeres langrennsøvelser på Skillevollen og hopping i Fageråsen. Fredag 14. mars er det langrenn i klassisk stil for gutter og jenter i tre klasser; 17 år, 18 år og 19–20 år. Det er også kombinert normaldistanse på åpningsdagen, mens hopperne bare 8 BLÅ VEGEN

har offisiell trening. Lørdag er det fristilsløp i langrenn, kombinert sprint og spesielt hopprenn. Siste dagen er det stafetter i langrenn og laghopping. Hjelmseth sier at de fortsatt ønsker flere frivillige med i staben. Bossmo & Ytteren IL har arrangert flere store arrangementer, som rulleski-NM i skiskyting så sent som i høst, og har en godt trent arrangørstab. – Alle lederverv og alle som har ansvar er på plass, men vi trenger også flere som kan ta seg av oppgaver som løypevakter, holde orden på stadion og sørge for at utøvere og gjester får mat og drikke, sier Hjelmseth.

Scootern Skillevol

Minnerike skidager Blant dem som har lederverv er kjente idrettsprofiler fra Mo som Trond Jøran Pedersen (rennleder hopp) og Lars Andreas Østvik (rennleder kombinert). Rennleder for langrenn er Dag Jonny Pedersen. Arrangørene gleder seg til det de håper og tror skal bli minnerike skidager på Mo. Den store spenningen den siste tiden har vært om det kommer snø. – Det vil være veldig synd om vi ikke får gjennomført hoppingen, sier Hjelmeseth. Granåsen i Trondheim er reservearena. Fageråsen ble benyttet før jul, men har ikke vært i hoppbar stand på nyåret.

Gøran Opanashchuk

FOLKEFEST: Scooterløp blir fort en folkefest, i fjor var det tusen som møtte opp

ne inntar len

SPRING SESSION: Lars Skonseng og andre snowboard- og twintipere ser fram til å vise fram sine triks på Spring Session siste helga i april. Foto: Øyvind Bratt

RANA: Tilbudene på Skillevollen har vært i stadig utvikling, og nå kommer scooterløp for fullt. Skillevollen feiret i fjor høst 25-årsjubileum. Det praktfulle anlegget som har huset store mesterskap både i langrenn, skiskyting og alpint, får stadig flere brukere og brukerområder. I fjor arrangerte Arctic Circle Motorsportklubb (ACM) hillclimb på scooter, det er noen de håper skal bli en tradisjon. – Skillevollen er en perfekt arena. Det er nært folk med fine parkeringsplasser. Det er også artig at de er interessert i å samarbeide med oss slik at ikke bare skisporten får viste seg fram, sier Tor Erik Storbekkmo, leder i scootergruppa i ACM.

Publikumsarrangement Han både håper og tror at scooterløp blir et årlig syn på Skillevollen. I år skal hillclimb arrangeres lørdag 22. mars, uka etter at junior-NM i nordiske grener er over. – Dette er virkelig et publikumsarrangement. Det kom masse folk i fjor og vi håper på det samme i år. Dette er noe vi vil satse på i årene framover, sier Storbekkmo. I fjor samlet det seg rundt tusen tilskuere, et av de klart best besøkte idrettsarrangement på Helgeland. Da hillclimb ble arrangert i Hemavan i februar kom det 1.300, nesten tusen tok turen over grensen fra Norge. I år satser ACM på å utvikle arrangementet. Storbekkmo innrømmer at det ble litt amatørmessig i fjor. – Vi ser jo at dette er noe folk liker. Dette er en gren innen motorsporten det ikke har vært for mye av i Rana. Derfor prøver vi å

videreutvikle konseptet og lokke enda flere tilskuere, sier han. Han lover også mer action enn i fjor. – Vi kommer til å lage en mye mer spektakulær bakke som er mye mer utfordrende. I fjor hadde de med størst maskin og som valgte best spor en klar fordel. Nå blir det mer opp til føreren hvor bra resultatet skal bli, sier Storbekkmo. I fjor var det over 80 deltakere, og Storbekkmo håper det kan bli enda flere i år. Han håper også flere vil ta turen over fra Sverige. Under hillclimb i Hemavan var omtrent halvparten av de rundt hundre deltakerne norske. Interessen for å kjøre scooterløp på Helgeland er stor og i stadig utvikling.

Snowboard-fest Det er ikke bare scooterløp som vil prege Skillevollen i vår. JuniorNM i langrenn og kombinert (14.16. mars er nevnt) helt på tampen av sesongen blir det nye spenstige hopp og andre triks på snowboard og twintip. 26. april arrangerer Normal SK spring session, det er norgescup i snowboard. Da legger klubben opp til et stort arrangement som i fjor, da det var 5.000 som møtte opp for å se konsert med Sirkus Eliassen etter konkurransen. – Vi har ikke programmet klart ennå, men det blir mer rundt Spring session også i år, sier Marit Nilsen, leder i Normal SK. Snowboard- og twintipklubben har fått stadig bedre forhold på Skillevollen og satser på å gi enda bedre tilbud i framtiden. Til tross for en snøfattig vinter kan det også nevnes at det har vært gode forhold for langrenn hele vinteren på Skillevollen og alpinbakken har vært i drift siden november og kan gå mot en rekordsesong.

Gøran Opanashchuk

p for å se bakkeløp på Skillevollen. ACM håper på enda flere i år. Foto: Øyvind Bratt

BLÅ VEGEN 9

$+. 2$& -$ ( )2 " ( &$(!,

# $# # $#

-! 6$++ - )! -8( # (2 )! & 226$(2,

6$++ 5$(! % ( 5 % .2 6$++ 2 (!

&%)'' ( 2$& !) " ( &$(! $ "8!! &$! )'!$6 &. -

# # ! ! % !!

# #

"5. && ( 044 ) $ ( & , / * /9 3* &)(! ( - 2$&- 22 & !2 )- 6 ! &. ." '' , 777,"5 +& $ . &)(! (, )'

$% ).. + ))%

" " $ " # $

! !

10 BLÃ&#x2026; VEGEN

" " & # %%%

" # "

. # $ '% ( $ '% ( $ '((*, , % ' ( "' ( $+ '%

'( ( # * ( ,*-

(

# " #& ! "#

! "

# " #&

! "#

. # $ '% ** #' ( ( ( '* ##(* '* , ' +/! & ' (" ( ' (* ' ( (((!' ! $#&' "

(((!' ! $ BLÃ&#x2026; VEGEN 11

s ($$ s s s $&$

By 180

s ! $& s $! s ! s

$ (!$ ' ! % "

E MAIL POST POLARCAMP NO s WWW POLARCAMP COM

' ! ' !$

$ & $

" $ ! ! % ' ''

NY HOTELLDEL: I tillegg til 98 nye rom, skal den nye flĂ¸yen mot Lars Meyers g direktĂ¸r ved Rica MeyergĂĽrden Hotell, konstaterer at utbygginga er i rute og vel s

12 BLĂ&#x2026; VEGEN

HOTELLPLANER

ygger ut for 0 millioner

■

Rica Meyergården Hotell har revet kurs- og konferanseavdelinga si for å gi plass til et nytt bygg som blant annet vil bety at hotellet øker romkapasieten med 98 til totalt 260 rom. ■ Helma har revet det gamle Holmen Hotell og er i ferd med å bygge et nytt hotell med 110 rom. ■ Både HHO Gruppen og Mo Sentrumsutvikling har fått regulert tomter til nye hotell, men disse hotellplanene er foreløpig kun planer.

NYTT HOTELL: Clarion Collection Hotell Helma, med sine 110 rom, skal stå klar om ett år og utbygginga pågår for fullt. Foto: Arne Forbord

kan huse arrangementer som er mye større enn det hotellet selv har romkapasitet til, så derfor ser Bromseth meget positivt på at Helma med 110 rom åpner dørene tidlig neste år. Helma skal bestå av seks etasjer og en kjelleretasje med et åpent parkeringshus for allmennheten. Hotellet blir en del av Clarion Collection-kjeden og konseptet innebærer rom med servering av frokost og kveldsmat. – Med dette hotellet sikter vi oss inn imot det jeg vil kalle småmøtemarkedet, hvor det er opp til 100 deltakere, sier Dag Busch som er direktør på Helma.

25 nye årsverk

gate romme en ny kurs- og konferansedel med blant annet en sal som kan ta 1200-1500 publikummere. Ove Bromseth, så det. Foto: Marit Ulriksen

RANA: Neste vinter står 208 splitter nye hotellrom klare til bruk på Mo. 110 av disse på Helma og 98 på Meyergården. Ove Bromseth, som er direktør ved Rica Meyergården Hotell, konstaterer at etter at det gjennom ti år har vært snakk om å realisere planene om å bygge ut byens storstue så er man nå i gang for fullt. Grunnarbeidene er på det nærmeste unnagjort og når arbeidet med å sette sammen betongelementene kommer i gang vil konturene av den nye delen av Meyergården hotell raskt avtegne seg. Det gleder hotelldirektøren, som ikke legger skjul på at å være med på prosessen med å få på plass det nye hotellet, som når det står ferdig vil få 260 rom og ikke minst ei stor kurs- og konferanseavdeling som blant annet

inkluderer en sal som ved konsertarrangementer kan ta 1200–1500 publikummere, er moro.

Lokale ringvirkninger – Så langt går alt på skinner med hensyn til gjennomføringa av byggeprosjektet. Rivinga av den gamle konferansedelen tok til 1. oktober.Vi ligger svært godt an og vi ser for oss at nydelen skal stå klar i april 2015, sier Bromseth, som forteller at den særdeles nedbørsfattige vinteren selvsagt har gjort at grunnarbeidene har gått usedvanlig greit. Grunnarbeidene er det Øijord&Aanes som har utført, for når Meyergården hotell legger 180 millioner kroner på bordet og investerer i nybygget, har en rekke lokale firma fått kontrakter. – Effekt har ansvaret for det elektriske, Haaland Rør har rørarbeidene, Helgeland Betong leverer elementene og IMO Sveia har ansvaret for stålleveransene, forteller Bromseth og legger til at det er Consto som har

hovedentreprisen på prosjektet.

Svensk interiørfirma Men selv om ranafirma altså leverer det meste til hotellet, og Bromseth synes det er fint at utbygginga gir positive lokale ringvirkninger, synes han det er ekstra stas at interiørdesigneren Sanna Nathanson i stockholmsfirmaet Panea skal innrede hotellet. – Panea har blant annet innredet Grand i Stockholm, så vi er i fint selskap, ler Bromseth og legger til at innredningsjobben vil bli viktig siden interiøret skal matche det eksisterende hotellbygget og ikke minst gammelbygget. Foreløpig er det ikke gjort noen bookinger for nydelen og kurs- og konferansesenteret, det kommer etter hvert. Det som allerede imidlertid er kommet er henvendelser fra management både i Sverige og England som ser muligheter når en konsertsal som altså kan ta 1200–1500 publikummere står klar. Den nye kurs- og konferansedelen

At det om et drøyt år vil være over 200 nye hotellrom i Rana sammenlignet med i dag, mener Ove Bromseth er en styrke for byen. – Konkurranse er bra, det virker skjerpende og kommer gjestene til gode. Bygging og utbygging av hotell, betyr og flere arbeidsplasser. Når den nye kurs- og konferanseavdelinga og de nye rommene tas i bruk, vil det bety at antall årsverk på Meyergården økes med ti. I dag er det 120 ansatte fordelt på 62 årsverk på hotellet. Clarion Collection Hotell Helma vil sysselsette 14–15 årsverk. I tillegg til at Helma- og Meyergårdenutbyggingene er i full gang, har både HHO Gruppen og Mo Sentrumsutvikling (MSU) hotellplaner og har ferdigregulerte hotelltomter henholdsvis ved fjordkanten ved SI og i sentrum på dagens taxiholdeplass. Foreløpig ligger både HHO Gruppen og MSU på vent med tanke på å realisere disse planene.

Marit Ulriksen BLÅ VEGEN 13

! ! ! # "

14 BLÃ&#x2026; VEGEN

% # # & & ' # ' # & # ($$ & &# # ! &# % # &

BLÃ&#x2026; VEGEN 15

UNIK PLASSERING: Tomta til Rabothytta er unik, der den ligger tett inntil Okstindbreen på 1200 meters høyde over havet. Håpet er at hytta skal bidra til å lok

Hedrer fransk HEMNES: Hemnes turistforening hedrer nå den franske breforskeren og fjellklatreren Charles Rabot med ei arkitekttegnet turistforeningshytte inntil Okstindbreen.

Det er seks til sju år siden Hemnes turistforening og leder Svein Arne Brygfjeld for alvor begynte å drømme om ei svært spesiell turistforeningshytte tett inntil de høye toppene i fjellmassivet Okstindan. – For oss var det naturlig å gi hytta navnet Rabothytta og hedre fjellmannen Charles Rabot, som levde fra 1856 til 1944. Han var en ekte fjellmann, norgesvenn og svært glad i naturen på Helgeland, sier Brygfjeld. Han forteller at Rabot var den første til å bestige Oksskolten, og breen

EN DRØM: – Det å få realisere denne turistforeningshytta er en drøm. For oss var det helt naturlig at den skulle bære navnet Rabot etter den franske fjellmannen Charles Rabot, som utforsket dette fjellområdet, sier Svein Arne Brygfjeld, leder i Hemnes turistforening. Foto: Nils Lorentsen

16 BLÅ VEGEN

mellom den toppen og Okshornet mot Spjelfjelldalen bærer hans navn.

Vekker oppsikt Brygfjeld innrømmer det ikke er ei typisk turisthytte de bygger. For at den skal passe inn på den aktuelle tomta, allierte de seg med arkitektfirmaet Jarmund/Vigsnæs. – Dette er ei unik hytte, som gir mye opplevelse av fjellet.Vårt oppdrag til arkitektene var å ta med naturen ute inn i hytta.Vi mener at vi har lyktes godt med det, sier han.

Det som kjennetegner den er to store vindusflater. Ei mot sørøst og ei mot nordvest. Gjennom de store vinduene mot sør-øst ser man Oksskolten, den høyeste fjelltoppen i Nord-Norge på 1916 meter, samt mot Okstinden og Tvillingtindan. Imot nordvest ser man utover mot kysten og havet. Her kan inne i ei varm stue sitte å se sola gå ned i havet og opplyse fargespekteret når det skjer. – Det er bare mektig å få med seg solnedgangene fra Rabothytta, sier Brygfjeld.

KONGEBESØK: Sånn ser det ut rundt Rabothytta på en snøfull dag med Kong vinter. De store vinduene er spesialbygget for å tåle store påkjenninger. Foto: Svein Arne Brygfjeld

kke mange flere til fjells og oppleve fjellnaturen pĂĽ nĂŚrt hold. Foto: Kasper Rehnman

fjellpioner Han forteller at luksusen ved stedet er opplevelsen av ĂĽ vĂŚre sĂĽ nĂŚr naturen. â&#x20AC;&#x201C; Ut over det er standarden som ved andre norske turisthytter. Det betyr at gjestene lager sin egen mat og at man kan overnatte for en billig penge, sier han.

Ă&#x2026;pning i august EnnĂĽ er ikke hytta operativ og det vil nok ikke vĂŚre mulig ĂĽ besĂ¸ke den for overnattingsturer fĂ¸r etter ĂĽpningshelga 16. og 17. august. Fram til ĂĽpningen vil dugnadsfolket ha fortrinnsrett til ĂĽ overnatte der. Brygfjeld forteller at mange har gjort en god innsats for at hytta skal bli en realitet. â&#x20AC;&#x201C; Derimot er den et fint turmĂĽl for dagsturer. I 2013 var det 1.500 oppom

pĂĽ dagturer og den eldste var 87 ĂĽr, sier han. Brygfjeld forteller at hytta er perfekt for turer oppover pĂĽ ski, nĂĽr dagene begynner ĂĽ bli lange. â&#x20AC;&#x201C; Her oppe er det skifĂ¸re til langt ut pĂĽ sommeren, og man kan med letthet fortsette videre innover mot noen av toppene i Okstindbreen. Turistforeningsleder Brygfjeld tror denne hytta han bli et yndet turmĂĽl for dem som elsker opplevelser i fjellet, og han antyder at dette kommer til ĂĽ bli en topp tre blant alle landets 500 turisthytter i forhold til sĂŚregenhet og muligheten for spesielle opplevelser.

Arne Forbord

RABOTHYTTA â&#x2013;

â&#x2013;

â&#x2013; â&#x2013;

Hytta bygges og eies av Hemnes turistforening. For ĂĽ realisere den er det lagt ned mange dugnadstimer. Totalkostnaden for bygget er rundt 10 millioner kroner. Med sin plassering 1200 meter over havet, nĂŚrt inntil hjertet av fjellmassivet Okstindan, blir den hĂ¸yestliggende turistforeningshytte i NordNorge. Grunnflaten er pĂĽ 150 kvadratmeter og det er sengeplass til 30 personer. Flere av rommene har en slik stĂ¸rrelse at de er tilpasset en kjernefamilie med barn Den ligger slik til at det er mulig ĂĽ gĂĽ opp og ned pĂĽ dagsturer hele ĂĽret. En kan se pĂĽ vĂŚrforholdene ved hytta gjennom et web-camera pĂĽ siden www.rabothytta.no/var

VINDUSSPEIL: Okstinden og Tvillingtinden speiler seg i vinduene pĂĽ hytteveggen. Foto: Jan Inge Larsen

&" ! (( '''

$ $ $ $

$ ( %%(( ((( %%(( BLĂ&#x2026; VEGEN 17

"$$ , & & ! ! (" & ! " "!* * & ! & * & $ * ( * ! #& , !* & !% " * ! , ( & " "!*&" & & , ( * + & &+* #& ! (* ( ("!

18 BLÃ&#x2026; VEGEN

! $ ' $ + +

" ( & "

" ) & & &"* & BLÃ&#x2026; VEGEN 19

Vårens vakrest fugleeventyr GUIDE: Torgrim Olaisen er mannen bak arrangementet Lundkommardagen, som står for de guidede turene opp til utkikkspunktet. Foto: Arne Forbord

SPEIDE: Det man gjør mens man venter på Lundefuglen er å speide etter fuglene, som ligger på Alkøybukta vest for øya. Foto: Arne Forbord

LUNDKOMMARDAGEN ■

■ ■

■

Det er den 14. april. I år er denne dagen mandagen i den stille uke i påsken. Arrangøren bak dagen er Kystkultursenteret på Lovund. Om formiddagen vil arkeolog AnneKatrine Meland holde et foredrag med temaet «Sjøfugl på Helgelandsmenyen i over 5000 år». Gjester tas med på en vandring mellom husene, som kalles Dronningsrunden. Kystkultursenteret åpner dørene med sin maleriutstilling og historiske utstilling over livet på Lovund i gamle dager. For å se lundens ankomst, gjelder det å være oppe på utkikkspunktet Heirsan utpå ettermiddagen. Her må man påvente noen timers ventetid for å få se fuglene. Dagen avsluttes med en intimkonsert av øyas sangstjerne Jill Lyngøy, som opprinnelig kommer fra Sverige.

20 BLÅ VEGEN

LURØY: Å se lundefuglene lette i flokk fra havflaten og fly innover mot Lovund er en majestetisk opplevelse. Lundkommardagen på Lovund den 14. april har blitt en begivenhet som flere og flere har oppdaget. Det var tidlig på 1990-tallet at man begynte å gjøre noe mer ut av lundens årlige tilbakekomst. – Det er min far Torgrim Olaisen som har stått på og skapt Lundkommardagen, som er blitt en magnet på turistene, sier daglig leder Sivert Olaisen ved Lovund Rorbuhotell. Han innrømmer at det i starten nok ble dratt i gang for å skape aktivitet ved rorbuanlegget på ei tid av året uten fullt belegg. Etter at flere og flere har hørt om opplegget, har interessen for arrangementet steget. Nå er det Kystkultursenterte som har tatt over arrangementet som formell arrangør, og fuglenes ankomst trekker til seg en hel del tilreisende. Mange kommer utover på dagsturer for å oppleve lundefuglen.

Etter en aleneopplevelse Helt siden tidenes morgen har lundefuglen trukket innover til Lovund på våren. Det samme gjør den ved andre fuglefjell, der den trives. Fra gammelt av på Lovund het det at «lun’j kjæm» den 14. april. Denne ankomsten førte slett ikke til noen stor folkevandring til

utkikkspunktet Heirsan, som ligger nært inntil Lundeura. I følge Sivert Olaisen dukket ideen opp for å lage en markering over lundens tilbakekomst opp etter at hans far hadde sittet oppe på Heirsan og sette på fuglenes ankomst. – Han tenkte at dette var noe som flere sikkert kunne likt å se på. Dermed ble flere invitert med neste år. Så økte det på og NRK fikk nyss i at folk møttes på Lovund for å se på lundefuglen. Et TV-team kom på besøk og de ville ha min far til å snakke inn i kameraet oppe på utkikkspunktet. Han sa da «Velkommen til Lundkommardagen». Dermed hadde dagen fått sitt navn, sier Sivert Olaisen. Han synes det er hyggelig at flere og flere velger å besøke øya for å oppleve et særegent vårtegn fra naturens side.

Mektig opplevelse Sivert Olaisen har opplevd mange Lundkommardager, men han blir aldri lei av å se på de små, morsomme fuglene. – Det er en mektig opplevelse å se alle fuglene letter samtidig fra havet. De flyr innover mot land i store åttetall, sier han. Været har stor betydning for ankomsten til fuglen. – Vi har noe som heter lundevær. Ofte betyr det vestavær. Det er ikke sikkert at godt lundevær er godt menneskevær, sier han. I forbindelse med et besøk på Lundkommardagen, må man være forberedt til å oppleve alle årstider. – Jeg har stått der i t-skjorte og

SLAPPER AV: En lundefugel slapper av på en stein etter flyturen opp fra havet og koser seg i vårsola. Foto: Sivert Olaisen

sol, men jeg har også stått i nesten snøkov, sier Sivert Olaisen. Hans utstyrsanbefaling er man stiller med nok varme klær. – En kan fort bli sittende i flere timer der opp. Et god sitteunderlag og noe varmt på termosen hjelper også, sier han.

Stabil bestand I dag består bestanden på Lovund, som sørligste lundefuglfjellet i Nordland, av rundt 200.000 individer. For 50 år siden var bestanden oppe i anslagsvis 750.000. – I fjor ble det et brukbart hekkeår. Det var bra, siden man før det har vært igjennom noen magre år, sier Sivert Olaisen. Han er glad for at lundefuglen fra naturens siden er konstruert for å hekke lenge. – Fuglene kan bli opp til 45 år gamle og de holder sammen i par livet ut. Dermed er det slik at de har muligheten til å gjøre flere forsøk på å lykkes, siden de bare legger ett egg, sier han. Sivert Olaisen innrømmer at denne ettbarnspolitikken innebærer at det må komme flere gode hekkeår på rad før man opplever en vekst i bestanden.

Arne Forbord

BLÅ VEGEN 21

. + " "" ' , #) #))

!% ,+- , -

" % , - + " - " ) ". '

' + - " +,'! + ' ' ' + )+#'+ ,+- - ' ' # ++ - # &

, + !# '# ! $)" " #' +' , - $' ) " & ' +) )+ $)" " #! ""#! #' ! ' " #'! ) #"&

' ' # - " "

22 BLÃ&#x2026; VEGEN

TURISME: Reiselivssjef Torbjørn Tråslett i Helgeland Reiseliv mener at en ny, stor flyplass vil skape en ny dimensjon for reiselivet på Helgeland. Ikke minst for vinterturisme. Foto: Klaus Solbakken

Stor flyplass – nye muligheter RANA/HELGELAND: En ny, stor flyplass på Helgeland gir nye muligheter for reiselivet. Regjeringen har gitt klarsignal for at det skal bygges en ny, stor flyplass på Hauan i Rana. Dette er en sak som har splittet Helgeland i lang tid. Reiselivssjef Torbjørn Tråslett i Helgeland Reiseliv er imidlertid ikke i tvil: – Det er viktig med en stor flyplass på Helgeland, sier han.

Utvikler reiselivet – Konkret vil det gi flere direkte rutefly til Helgeland og mulighet til å jobbe med charterfly på en helt annen måte enn i dag, sier Tråslett. Da tenker han ikke direkte rutefly bare fra Oslo, men ser muligheten til å jobbe med å få charterfly fra f.eks. Stockholm, Tyskland og England, noe både Tromsø, Alta og Bodø har – og jobber for i dag. En ny, stor flyplass kan åpne for direktefly også fra Asia. – En mulighet åpnes for å skape en annen dimensjon over reiselivet enn før. Det vil over tid bidra til å utvikle reiselivet med helårsopplevelser knyttet til både fjell- og kystopplevelser, sier han.

Kyst og innland Torbjørn Tråslett peker på at det er korte avstander mellom Helgelands-

kysten og fjellopplevelsene innenfor. – Vi har det unike, med fjell og kyst svært nært. Her kan du på få dager oppleve verdensarven på Vega og den unike kystkulturen på Helgelandskysten.Vi får tilgjengeliggjort Torghatten, De syv søstre, Lovund, Træna, Rødøy og Svartisen for verden. Samtidig som vi åpner NordNorges tak – Okstindan med Rabothytta – og alle de unike nasjonalparkene vi har: Svartisen-Saltfjellet, Børgefjell og Lomsdal-Visten, sier han.

Vinterturisme Mens sommeren tidligere var sesongen for turisme i nord, har Nord-Norsk reiseliv satset stort på å trekke turister også om vinteren. Tromsøregionen og Alta har hatt spesielt stor effekt av markedsføringen av nordlyset og vinteropplevelser. Bodø satser også på å høste av dette. – Med en stor flyplass kan vi på en helt annen måte ta del i Nord-Norges store satsing på vinterturisme og nordlysturisme. I samarbeid med skidestinasjoner i Sverige kan vi over tid utvikle et bredt vintertilbud som få områder i Nord-Norge kan matche, mener reiselivssjefen, og viser til at Tromsø nå har mer utenlandsbesøk om vinteren enn om sommeren. Noe som har resultert i at hotellene knapt har plass til kurs og konferanser.

Polarsirkelsenteret, som er det nest mest besøkte stedet i Nord-Norge, med rundt 150.000 besøkende i året. – Er næringa på Helgeland klar til å ta imot flere turister? – Næringa vil bygge seg opp i forhold til turistene som kommer. Noen ser muligheter, konstaterer Tråslett, og viser til at hotellene bygger ut, både Fru Haugans i Mosjøen, Rica (Scandic) og Hotell Sandnessjøen i Sandnessjøen, Meyergården og Helma i Mo i Rana. – Det er en satsing på hotell vi ikke har sett før på Helgeland. Samtidig viser han til at det er dokumentert at reiselivsbedriftene trenger å gjøre noe med kvaliteten, både når det gjelder fasiliteter og kompetansen til vertskapet. – Der har vi et stykke å gå. Både turistene og turoperatørene stiller krav, sier Tråslett. Et annet prosjekt som Helgeland Reiseliv jobber med, sammen med

næringa, er et samarbeid med Hurtigruten om pakketurer på land for de reisende. – 15 prosent av alle utenlandsovernattinger i Norge skjer på Hurtigruten. Men hele åtte av ti gjester på Hurtigruten kan tenke seg å hoppe av underveis, være i distriktet noen dager og få en annen opplevelse før de reiser videre, forteller Tråslett. Han ser på dette som et spennende prosjekt som kan bety mye for reiselivsnæringa på Helgeland. – Hva synes reiselivsnæringa på Helgeland om at det bygges ny, stor flyplass i Rana? – Vi har laget en spørreundersøkelse, som vi skal be næringa svare på – og få svar på hva de mener er de viktigste sakene vi bør bruke tid på, sier reiselivssjef Torbjørn Tråslett i Helgeland Reiseliv.

Klaus Solbakken

Hotellsatsing Økt besøk om vinteren åpner også for vinteropplevelser rundt

CHARTERFLY: Med en stor flyplass på Hauan åpner mulighetene seg for blant annet charterturer fra både Europa og Asia til Helgeland. Skisse: PLU

BLÅ VEGEN 23

! !

I FINT DRIV: BlĂĽvegenlĂ¸pet arrangeres i ĂĽr lĂ¸rdag 29. mars, ikke i palmehelgen s

24 BLĂ&#x2026; VEGEN

" "" " " !

som tradisjonen er. Her noen deltakere i fint driv opp bakkene i Reinfjellia. Foto: Arne Forbord

Frykter ikke for Blåvegenløpet RANA: Selv om det har vært en snøfattig vinter, er det ingen ting som tyder på at Blåvegenløpet får problemer. Januar og februar har vært utrolig nedbørsfattige på Helgeland, men store snømengder som kom før jul har sikret skiforhold i de preparerte løypene. Lørdag 29. mars skal årets Blåvegenløp arrangeres, og arrangørene i IL Stålkameratene frykter ikke at det skal by på problemer. – Det er fine og harde snøforhold i fjellet, sier Vegard Olsen i arrangørkomiteen.

Utenfor påske Komiteen består i år av både ferske og rutinerte arrangører. Blåvegenløpet har blitt en tradisjon, men i år blir det

ikke i palmehelgen fordi påsken går så sent. Det skapte en del reaksjoner da det ble kjent at Nord-Norges største turløp ikke kunne gå rett i forkant av påsken, noe som gjorde at IL Stålkameratene forsøkte å få rennet flyttet til palmehelgen, altså lørdag 12. april. – Etter mye fram og tilbake ble det til slutt vedtatt av skiforbundet at vårt ønske om å flytte rennet tilbake til den tradisjonelle datoen ikke ble godkjent, sier Olsen. Blåvegenløpet har store tradisjoner og er et familieløp. Det første rennet gikk i 1979. Konkurranseklassene går fra Umbukta ved svenskegrensen til Mo i Rana, der målgang er i Brennåsen, det vil si 45 km. Starten er på 530 meter, mens det høyeste punktet er på 657 meter over havet. Målgangen er på 120 meter. De første tre milene er i forholdsvis kupert terreng, med én kraftig stigning. Deretter er det i hovedsak nedoverbakker inn mot mål.

Den aller største andelen av deltakere, de som går i trimklassen, går cirka 22 km fra Rauvatnet.

Familieløype I fjor ble det innført en ny klasse fra Utsikten på ti kilometer, det gjorde at arrangørene fikk med langt flere barn. Dette er den såkalte familieløypen. – Løypene har vært i stadig forandring i løpet av rennets historie.Vi opplever stadig mindre utbedringer og løypeomlegginger, sier Olsen. Løypesjef de siste årene, Gunnar Pedersen, var blant dem som startet arbeidet i 1978. Han har ofte alene vært i traseen og ryddet og kvistet, alt for å få stadig bedre løyper. Løpet samler i tillegg til lokalbefolkningen, også deltakere fra andre deler av Norge, samt Sverige, Finland og Russland. Det har også vært deltakere fra blant annet Tsjekkia, Frankrike og Island.

vinner, Anders Högberg fra IFK Umeå. Regjerende mester er Rolf Einar Jensen som i år ble nummer 24 i norgesmesterskapet på tremila. En ung fremadstormende langrennsløper fra Mo i Rana. I fjor var det 1.467 deltakere, noe som regnes som rekord. Men i tidligere tider da det ikke ble ført startog resultatlister så nøye som i dag, regner man med at det har vært rundt 1.800 deltakere på det meste. – Løpet har siden 1979 aldri blitt avlyst, men det har to ganger vært nære på. Men det har vært fantastisk arbeid av funksjonærer, teknisk delegerte og Rana kommune som har berget løpet de få gangene værgudene har tatt tidlig påskeferie. Nå er vi godt i rute til årets skifest, sier Olsen. n Påmelding skjer via Blåvegenløpets egen nettside.

Gøran Opanashchuk

Svensk vinner Så sent som i 2012 ble det en svensk BLÅ VEGEN 25

"$ % %# $#% $ % $" % " %$#% " % #" % % #% %! % % % % !" %!!% $ % " % % % !!% % !" % % % # % # "$ % % $% # " %##% % !% %!$% %# !% "## $ ! " % % % % "#% #% %! % % % % % #"! %##%!% % "## % $ % $ % " "## % %

$#% $ " % % % # " !% % % $% #% % #"!

%$#% % % "$ % % % # & $ % % ! % % " $% % "! " % %# % !" % !% % " % !% %

% % "#" $%"% % #"! !%"!" %#$ $ % #% % "!"#% " % % " ! $$ "$% % !" %#% % $ % #"$ % %!" % % % " " % # % #" % !" #% " " $$ % $ %!!" % ! $ " % #"! $$%# % % %!#% %

$#% $ %# $ # " %!% ! %# $$ "$% % % $% !% " # ! %# !" #% % #% " % # % " "!"% %! % #"! % %!" $ # % ! % $% $ $#% $ %$#"!! $ # !

&%$#"!! &%$#"!! % #"$ #"$ # ! # ! $ $#% $ $ $#% $

, %&& *# ," " - *# , , "

# $ , $ ( * $ # #

! $( *# , , " &- $ $ # $$ + % &))

26 BLÃ&#x2026; VEGEN

$ $#% $ $ $#% $

!) 4 / // #) 2 ) ! ) $ ) #) // 1) / + 1 2 / / 4) / ) 1 2 / / ' 1 ) !)+ $ ) ) / $+ $ 2!) 1 + / $ /+ ) 1 2(

! / !++

# ) 1 4) -,' %2 + )) ++ & , " 5, 05' $ / ) , ",' #) "5 " ' 333' !) + ! + ' !

"* + %))

$ ( $ . - $ ( $ ,,,! "* ! + # " '

! . % ( #' # "* !

" " ' ' + ## ). (!

BLÃ&#x2026; VEGEN 27

SØM: Cecilie Enstad syr puter, vesker og punger. Foto: Emelie Kjærnli Kristiansen

Kunstneriet i Bakgården RANA: I Bakgården redesignes vesker, møbler trekkes om og malerier tar form i et kunstnerisk fellesskap ledet av Cecilie Enstad. Cecilie Enstad sørget for et kunstnerisk tilskudd til byen da hun like før jul åpnet verkstedutsalget Bakgården. – Tanken er at jeg leier ut atelierplasser til kunstnere og designere og selger produktene i butikken, forteller hun. I lokalet selges redesignede vesker, malerier, smykker, gamle møbler som har blitt trukket om, jentekjoler, nøkkelringer, gryteunderlag, ulike trykk og mye annet. – Det hele startet da jeg satt hjemme og jobbet. Jeg ønsket et sted der jeg kunne ha alle tingene uten å rydde det bort for hver gang.

Flere ledige plasser Enstad har bakgrunn fra Søm, tegning og farge og etter ungdomsskolen jobbet hun som dekoratør i mange år. 28 BLÅ VEGEN

Etter noen år i Oslo, kom hun hjem til Mo og begynte på en optikerbutikk, men den kreative siden lå hele tiden i bakhodet og lurte. – En kveld da jeg og en venninne drakk vin og koste oss, begynte vi å snakke om et lokale til hobbyen vår. Higet ble til virkelighet og venninnene begynte i det små i Langneset, men snart kom ønsket om et sted der de kunne sette tingene på utstilling og ta imot kunder. Ikke lenge etterpå var Bakgården i sentrum et faktum og kunstnerne Beate Krogh og Tina Anckarman sikret seg atelierplass. Anckarman jobber hovedsakelig med maling, tegning og ulike tykk, mens Krogh retter seg mot akrylmaling på lerret. – Nede i kjelleren får jeg plass til i alle fall to til, men plassene er ganske store, så det er mulig at noen kan dele dem. Et av rommene blir et grovrom hvor man kan grise og bråke.

– Og så trekker jeg opp gamle møbler. Ikke på oppdrag, men jeg kjøper dem brukt og selger dem her. Akkurat nå har jeg en gyngestol og en krakk, men gyngestolen ble solgt med en gang. – Er dette drømmen? – Det har ikke vært noen langvarig drøm, annet enn en drøm om å kunne jobbe mer kreativt, men du kan si at drømmen ble til underveis. Cecilie Enstad jobber i tillegg som vikar Båsmobakken barnehage og har fast åpningstid i Bakgården hver tors-

dag. – Jeg planlegger å finne enda en fast dag, men så lenge det er lys i Bakgården, så er man hjertelig velkommen inn. Andre kan også selge produktene sine uten å ha atelierplass, men Bakgården tar kommisjon. – Vi tar imot mange typer unike produkter som lages hjemme.

Beate Nygård

Åpent hver torsdag Enstad planlegger også å arrangere kurs i blant annet tegning eller maling. Selv syr hun vesker, punger og puter av gamle klær, under sitt eget merke Slisle.

STORT OG SMÅTT: Butikken preges av farger og kreativt design.

FJELLTUR I STUA: Fra en PC, smarttelefon eller lesebrett kan man nĂĽ oppleve vĂŚrforholdene pĂĽ Korgfjellet, samt ha panoramautsikt mot de hĂ¸yeste fjelltoppene i Nord-Norge. Foto: Webkamera til Hemnes kommune

Fjellopplevelser pĂĽ PC-skjermen HEMNES: Hemnes kommune er opptatt ĂĽ vise fram fjellomrĂĽdet Okstindan, hvor man finner Nord-Norges hĂ¸yeste fjell Oksskolten. Gjennom et webkamera plassert pĂĽ toppen av Korgfjellet pĂĽ veggen til serverings- og overnattingsstedet Korgfjellet Kro og Motell har man panoramautsikt utover mot Oks-

tindan. Der kan man foran sin PC fĂ¸lge med pĂĽ hvordan vĂŚret skifter.

FĂ¸lger lysforskjellene Bygdeutvikler Marit Valla i Hemnes kommune forteller at hun selv er innom og sjekker statusen pĂĽ webkameraet flere ganger i dĂ¸gnet. â&#x20AC;&#x201C; En kan med noen enkle tastetrykk fĂ¸lge med pĂĽ hvordan vĂŚret der oppe forandrer seg, og hvordan Okstindan ser ut i ulik lyssetting ut fra tiden pĂĽ dĂ¸gnet, sier hun. Bildene som kameraet tar, kan fritt benyttes av dem som laster bildene ned. Kommunen hĂĽper at slik bruk

skal vĂŚre med ĂĽ spre markedsfĂ¸ring om mulighetene som finnes der. Det finnes ingen restriksjoner i forhold til bruk pĂĽ sosiale medier. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ lenge man har en PC kan man fĂ¸lge med. Det betyr ingen ting om en sitter i UmeĂĽ, Storuman, New York eller Sydney, sier Valla. Kommunen planlegger ogsĂĽ ĂĽ sette opp et kamera inne ved Nord-RĂ¸ssvatnet, slik at folk kan se pĂĽ fjellene fra en annen vinkel.

et vakkert omrĂĽde for skiopplevelser. En del av tanken bak er at det ogsĂĽ skal bidra ĂĽ lokke folk til fjells for gode skiopplevelser. En kan da gĂĽ oppĂĽ fjellet og ha panoramautsikt mot fjellmassivet med landsdelens hĂ¸yeste fjell Oksskolten, som stikker 1916 meter til vĂŚrs. â&#x2013; Webkameraet finner du ved ĂĽ gĂĽ inn via Hemnes kommunes nettsider; www.hemnes.kommune.no

Tips til naturopplevelse

Arne Fordbord

Kameraet viser ogsĂĽ hvordan vĂŚrforholdene er oppĂĽ Korgfjellet, som er

# $ "" %! BLĂ&#x2026; VEGEN 29

Dette skjer i Norge FART: Arctic Circle Motorsportklubb inviterer til bakkeløp i Skillevollen på Mo 22. mars.

Verdenssensasjonen Ylvis, kommer til Mo i Rana i mars. Få med deg hva reven sier, bli med på skirenn eller gi alt på disco, dansegalla eller arrangerte fjellturer. 1. mars: Trond Nilsen Trio spiller på Korgen Vertshus i Hemnes.

BLÅVEGENLØPET: Løpet på 45 kilometer, arrangeres 29. mars.

LOKALT: Trond Nilsen med Trio spiller på Korgen Vertshus i Hemnes.

5. mars: Diabetesforbundet avdeling Rana, inviterer til gratis foredrag med en av Norges ledende eksperter på diabetes, Trond G. Jensen, som er overlege ved Rikshospitalet. Foredraget holdes på Polarsirkelen videregående skole, Mjølan, Mo i Rana. 6. mars: Konserten «Hjerterom» spilles i Mo kirke. De tre sangerne Sigrid Brennhaug, Marit Thrana og Marit Selbæk med band, formidler musikk i kirkerommet og veksler mellom nye og gamle salmer, viser og gospel, blandet med humor, alvor, latter og tårer. 7.–8. mars: Festivalen Rød Snø går av stabelen i Mo i Rana og disker opp med artister som Ylvis, Maria Mena, Donkeyboy, Oslo Ess, Lars Vaular, Lissie (US) og Ida Maria.

WHAT DOES THE FOX SAY? Verdenssensasjonen Ylvis går på scenen i Mo i Rana under Rød Snøfestivalen 7.–8. mars.

12. mars: Livet etter kreftbehandling. Frisk, men sliten? Kreftsykepleierne i Rana kommune tilbyr i samarbeid med Termik, et møtested for de som er ferdig med kreftbehandling og som sliter med å finne veien videre. Møtested på Selfors sykehjem, biblioteket.

22. mars: Vesterfjellrennet 2014 – et turrenn arrangert av Korgen IL ski.

forestillingen «Så rart», på Nordland Teater.

27. mars: Lunsjkonsert i gammelbanken i Korgen. Arrangør: Hemnes Frivilligsentral.

1. mai: Vårmønstring av Amcar Rana.

22. mars: Mo i Rana Hillclimb 2014. Arctic Circle Motorsportklubb inviterer til bakkeløp i Skillevollen alpinsenter.

10. mai: Krigshistorisk vandring på Hemnesberget sammen med Hemnes turistforening.

Beate Nygård

22. mars: Rana Danselag arrangerer fest i Mo samfunnshus.Vefsndåsan sørger for god og variert musikk. 22. mars: Broiler-vokalist Freddy Genius ft. Martin Shans sørger for musikk på Buddha Bar, Mo i Rana. 28. mars: Plumbo og So What spiller på Gruben Samfunnshus. 29. mars: Blåvegenløpet er et skiløp på 45 km med start i Umbukta og målgang på Blå vegen skistadion i Brennåsen, Mo i Rana. 4. april: Okstindan rundt ved Korgen HTHs lokale. Arrangør: Hemnes turistforening.

STAND UP: Dag Sørås gjester Nordland Teater i Rana i mars.

5. april: Tjongsfjordrevyen i Rødøy kommune. 13. april: Familietur til Gråfjellhytta Korgen. Arrangeres av: Hemnes turistforening. 6. april: Funky Music Mo i Rana. Få med deg denne heftige korkonserten med fokus på disco og funk fra 70tallet når 100 damer fra Mo i Rana og Mosjøen inntar Nordland Teater. 26. april: Minidansegalla på Mo Samfunnshus. Janders fra Umeå spiller opp med flott dansemusikk. 26. april: Urpremière på barne-

I KIRKA: Sigrid Brennhaug er en av tre solister som inviterer til kirkekonsert i Mo kirke i vår.

13.–15. mars: Bakeribyggfestivalen i Mo i Rana. Foreningen 4/4 forum for takt og tone arrangerer i samarbeid med Bakeribygget for sjette året på rad, Bakeribyggfestivalen, med konserter, seminar og kunstutstilling i koselige omgivelser med hjemmelaget mat. 18. mars: Strikkekafé på Albertines hus på Hemnesberget.

VÅRMØNSTRING: 1. mai er dagen da biler og motorsykler tas ut av vinterdvalen i Mo i Rana.

30 BLÅ VEGEN

21. mars: Stand up-show med Dag Sørås «Kognitiv dissonans» på Hovedscenen ved Nordland teater i Rana. Tittelen Kognitiv dissonans refererer til den psykologiske konflikten vi alle opplever når vi har to motstridende tanker i hodet samtidig.

PLUMBO: 28. mars gjester Plumbo Gruben samfunnshus i Rana.

' $ $ ! ( $ $ ')" $ ( % ! $ !( % ! %' %' $#

BLÃ&#x2026; VEGEN 31

L Friere – men ikke helt fritt SVERIGE: Selv om det er betydelige friere å kjøre snøscootere i Sverige sammenlignet med i Norge finnes det regler man må forholde seg til. Kjøring med snøscooter i snødekt terreng er i allmennhet tillatt, men det finnes visse begrensninger: ■ Det er forbudt å kjøre på skog- og jordbruksmark, hvis det ikke er åpenbart at det kan skje uten risiko for skade på skog eller mark. Generelt forbud for kjøring på skogplantinger eller i ungskog som er lavere enn to meter over snødekket. Du er selv ansvaret for å forvisse deg om at det ikke er noen skaderisiko. ■ I fjellet finnes et antall såkalte reguleringsområder. I en del av disse områder finnes allmenne scooterleder og der kjøring bare får skje på ledene. I andre reguleringsområder gjelder totalt scooterforbud for allmennheten. Se kart over reguleringsområder. ■ Länsstyrelsen (Fylkesadministrasjonen) eller kommunen kan utstede forbud mot å kjøre snøscooter i andre områder av hensyn til bl.a. friluftsliv, reindrift, dyreliv eller naturvern. ■ I nasjonalparker og naturreservat gjelder særskilte bestemmelser. I visse parker og reservat er det forbudt å bruke motordrevne kjøretøy. I forskriftene for det vernede området kan du se om det er forbudt. 32 BLÅ VEGEN

■ Allmenn snøscooterkjøring er forbudt i et skianleggs nedfarter eller i forbindelse med disse. Området er å betrakte som skiområde og når anlegget er stengt er det å betrakte som arbeidsområde da ingen andre skal oppholde seg der. Bare skianleggets scootere tillates i skiområdet. ■ OBS! Undersøk om det finnes noen områder med begrensninger for snøscootertrafikk der du har tenkt å kjøre snøscooter. Snakk med turistbyrået eller scooterturistfirmaer. ■ Det er ikke tillatt å kjøre snøscooter på allmenn vei, unntatt når du skal krysse veien, eller kjøre kortest mulige strekning hvis terrenget ellers er uframkommelig. Der du må kjøre snøscooter på vei er høyeste tillatte hastighet 20 km/t. ■ Når du passerer en vei skal alle passasjerer (i pulk eller på scooteren) gå over veien. ■ På private veier kan snøscooterkjøring være forbudt.Veiens eier avgjør om trafikk med motordrevne kjøretøyer er tillatt. Forbud skal skiltes med veimerker eller «på annen tydelig måte», for eksempel en bom over veien eller et

hjemmesnekret skilt. ■ Høyeste tillatte hastighet for snøscooter er 70 km/t. På visse steder finnes lokale lavere hastighetsgrenser. Kilde: Nationella Snöskoterrådet

UENDELIG: I Storuman kommune er det 1.300 kilometer med preparerte snøscooterløyper.

Leder til fristelse HEMEVAN/ TÄRNABY: Med et omfattende løypenett er det muligheter for mange slags opplevelser på snøscooter i fjellheimen langs Blå Vegen.

De svenske snøscooterløypene sprer seg utover fjell og skoger som et nett man gjerne lar seg fange i, dersom man liker å ferdes i naturen på snøscooter. Det sies at det er mulig å kjøre helt til Stockholm på snøscooter.

Nest etter skisport Fra Östersund og nordover i Sverige skal det finnes ca. 9.000 kilometer med snøscooterløyper. – Nest etter skisport er det snøscooterturisme vi har flest henvendelser om, sier Gunnel Enetjärn ved turistinformasjonen for Hemavan Tärnaby. – Flesteparten av spørsmålene handler om hvor besøkende kan leie snøscooter, snø- og isforhold og om snøscooterløypene er merket, sier Enetjärn. På turistinformasjonens internettsider beskrives naturen i Hemavan Tärnaby som storslagen og varierende. En måte å oppleve den på er med snøscooter gjennom bjørkeskoger, over islagte sjøer og opp til kalde fjelltopper.

1.300 kilometer løyper Det er Storuman kommune som merker og preparerer scooterløypene i Hemavan Tärnaby. I kommunen finnes ca. 1.300 kilometer med preparerte snøscooterløyper. Prepareringen av løypene er det kommunens personell, ideelle scooterforeninger og andre snøscooterinteresserte som står for. Mange nordmenn med hytter i Sverige eier svenskregistrerte scooter

som de har på hytta. Andre tar med seg sin norskregistrerte scooter for å kjøre i de svenske løypenettet, mens andre igjen leier scooter eller deltar på organiserte turere i regi av svenske firmaer.

Arrangerer scootersafari I Hemavan Tärnaby-området er det flere firmaer som leier ut snøscootere. Trolltunet i Hemavan tilbyr også snøscootersafari. – Etter hva jeg kjenner til er vi de eneste som i tillegg til å leie ut snøscootere, også tilbyr organiserte scooterturer til grupper og enkeltpersoner, sier Stig Strand som er daglig leder i Trolltunet. Han forteller at snøscootersafari er veldig avgjørende for Trolltunets virksomhet. Selskapet leier ut snøscootere til de som vil kjøre på egen hånd, men legger også opp safari i ulike former for mindre og større grupper. – Flere ganger i uka får vi henvendelser om turer på snøscooter og flere ganger i uka arranger vi slike turer, enten med enkeltpersoner som bare vil kjøre snøscooter noen timer eller med grupper der vi organiserer turer som går over én til to dager, der vi stopper for å fiske og overnatter, sier Stig Strand som i fjor arrangerte en tur helt til Lofoten.

Håper på lovendring – Da startet vi i Hemavan og kjørte snøscooter til Sulitjelma. Derfra reiste vi til Lofoten før vi returnerte på snøscooter fra Sulitjelma til Hemavan, sier Stig Strand som drømmer om at det skal bli mulig å kjøre snøscooter fra Hemavan til Mo i Rana. – Da kan vi arrangere turer som starter i Hemavan og kjøre med snøscooter helt ut til kysten. Det ville bli et fantastisk tilbud, sier Stig Strand.

Harald Mathiassen BLÅ VEGEN 33

34 BLÅ VEGEN

! & *.!

$ $ , )) + + % $# ) ) %% ) %, $) ) -)) ) + #

)) -)) ) ) $ + ) , %)$" , ) $ ) "$ # %" $ -)) # ') ) )

BLÃ&#x2026; VEGEN 35

! $ ! & ! & #

&%'& &) ! &## ' $ $ $ &#&

&%'& &) % &) ! ))# " &( !! !#&&)(& " !!% $! ' & ""&) &! % " " %)&'&)) " #!% $ $ )! $! & &% &# &% "&) *

# "' ( # &#&

)&%" & &$! ' &)& " % !! # ' $ " # " $ (! $ !

$ )! $! & &% &# &% "&) *

36 BLÃ&#x2026; VEGEN

# "' ( # &#&

# & " # & " !$ " &# & $# $## # ' $ ' $# $ & ( & $! ! !& "$!! ' & ! ! $ !$ &! "( ' $ ! & "! # " $ &! "( &#' & !$ &#"

%$## "$!! ! "

+*)('&%$#"! % & %)& % (

#! %)& &%) %( #&) ) ) %( # ) % ) )('&

& $

&"$ #

(

" #

BLÃ&#x2026; VEGEN 37

Jakten på puddersnøen

KLAR: Helikopteret har landet og der er bare å gjøre seg klar for turen ned fjellet. Foto: Jämtlandsflyg

HEMAVAN: Høye fjelltopper, bratte nedfarter og urørt puddersnø. Heliskiing er den optimale skiopplevelsen. I Hemavan tilbyr Stig Strand heliskiing stort sett hele vinteren.Vær og føre må selvsagt spille på lag – og at man er minst syv stykker som vil være med på jakten på puddersnøen på noen av de fineste fjelltoppene i området. Prisen ligger litt i underkant av to tusen kroner pr. person. – Det er også mulig å kjøpe seg tre timer effektiv helikoptertid. Da rekker vi syv topper på den tiden, sier den tidligere toppalpinisten som eier og driver Trolltunet i Hemavan. Han begynner sesongen allerede i oktober. Da er det isbreene i området som innbyr til skikjøring.

Heliskiing og sykkel Etter at Strand i fjor overtok Bike North, downhill-syklingen i Hemavan, kan man før snøen kommer i lavlandet kombinere heliskiing med sykling. Først gjør man unna en topptur med helikopter, før man tar den siste biten ned til heisområdet ved Norrliften på terrengsykkel (4,5 km lang trasé). En vanvittig artig opplevelse ifølge Strand. Men nå midt på vinteren er det heliskiing til de flotteste fjelltoppene som gjelder. – Som regel tar man tre topper i den vanlige fjellpakken.

OPPTUR: Selv turen opp med helikopteret er en opplevelse i seg selv.

Helikopteret flyr fra toppen av Kungsliften, forteller Strand. Södra Sytertoppen er ett av de vanligste målene. Her slipper helikopteret deg av på om lag 1.600 meter. Fallhøyden som venter deg er på rundt 450 meter. – Jeg er normalt den som er med som guide. For det kreves å ha med kjentmann på grunn av rasfaren. Jeg har gått til fots til de fleste toppene sommerstid og vet hvor det er trygt å ferdes når snøen ligger der meterdyp, sier Strand, som sammen med den tidligere kompanjongen Tony Olofsson og en av verdens beste eks-alpinister, Franz Klammer, trolig fortsatt har verdensrekorden i kjøring fra ulike topper i området. I løpet av en dag klarte de å kjøre 100.000 fot!

50–60 nedfarter Men det er ikke noe for vanlige folk som bare vil teste ferdighetene i uberørt snø, gjerne på en solrik og dag der snøen ligger myk og innbydende. Da er det opplevelsen som er i fokus. – Heliskiing er en opplevelse for livet, ikke minst her i området der det finnes 50–60 nedfarter. Men så var det også her heliskiingen i Sverige ble født, nærmere bestemt i 1974, sier Stig Stran. Han var en av pionerene somden gangen sørget for at folk for første gang kunne ta seg til fjells med helikopter for å kjøre i løssnøen. Siden har det vært ett av mange spektakulære tilbud i Hemavanog Tärnafjellene.

Trond Isaksen

$ )

%( " ( ,, & ! ,

# #

40 BLÃ&#x2026; VEGEN

5= 5& ! 05&) / 05&)

* > + &)) )&* * > + 0 5-66 5+ A &)) )&*

<< 5= 5& /< 05&)

@ ' )) : =+: *-:&-+6)-00 =+#6) +5 ++ : * > + ** 5+ 6

/"%/! 5= 5& - $ </%<< * 56 < %;B * 56 & 5+ A <"%<7 05&) * > + <!%<7 05&) 5& (+&+#6: >)&+# ;B 05&)%" * ' * > + 5+ A * 05&+# 5 ( 66&-+ :: +0) 6( : * > +( **5 ++ + - $ *A ( : * 5 > 5 $ *6& .5 5 > + * +# - $ (:&>&: : 5 ???3$ * > +: 5+ A36 ) -+ 4"8 1B2,!"%/B" !B

BLÃ&#x2026; VEGEN 41

((/ & *%! % &' +/#

& % $& ' + % //

' * * "$ $ ! & ** & , - ! *,& ((/ ! & ! , $ ! *,& %' ' !&'* ''.'*

" " " " " %" % " & " "

& " $ & ## # # # ## #

# ( ( ##$ ( $( ( #( $( ''' & & " """ ! !

42 BLÃ&#x2026; VEGEN

NESTEN I BAKKEN: Denne hytta har ski in/ski out-beliggenhet og prisantydninga er 1.375.000 svenske kroner. Eiendomsmegler Lollo Vedbring konstaterer at det ikke lenger er store summer for nordmenn å spare på kronekursen når de skal investere i eiendom i Sverige. Dette til tross, interessen er fortsatt stor fra norske kjøpere. Foto: Marit Ulriksen

Populært med hytte i Sverige HEMAVAN: I Hemavan er rundt halvparten av de som kjøper fritidsboliger nordmenn. Og hytter i Hemavan koster gjerne fire ganger så mye som hus i Storuman. – Prisene i Hemavan-området er høye og i motsetning til på de andre store skistedene i Sverige har ikke vi merket noe til en prisnedgang eller en utflating i interessen for fritidsboliger, sier Lollo Vedbring, eiendomsmegler i Svensk Fastighetsförmedling. Vedbring har kontor i Hemavan og hun er den eneste eiendomsmegleren stasjonert i Storuman kommune. Årlig forestår Vedbring rundt 60 eiendomssalg, langt de fleste i Hemavanområdet. Totalt i Storuman kommune omsettes det årlig rundt 100 eiendommer.

Stabile priser Det har vært stilt spørsmål ved om den svekkede norske kronekursen ville

gi utslag på nordmenns investeringslyst og kjøpeiver på svensk side av grensen, men foreløpig er ikke dette noe Vedbring har kunnet registrere i stor utstrekning. – Nei, prisene holder seg stabile i dette området. Den siste tolv månedersperioden har prisene på fritidsboliger gått ned med en prosent. I snitt selges fritidsboliger for 1,1 millioner kroner og kvadratmeterprisen i snitt er 17.555 kroner, opplyser Vedbring. I Storuman kommune selges det så få ordinære boliger at det ikke gir et reelt grunnlag for å utarbeide en spesifikk prisstatistikk på disse.

Litt avventende Statistikk over hvem kjøperne er, har hun imidlertid og i Hemavanområdet er altså halvparten av disse nordmenn. – Det er stor interesse blant nordmenn for å kjøpe fritidsbolig her. Dette er en tendens vi har sett særlig de siste syv årene, sier Vedbring, som selv om hun ikke har merket noen markant nedgang i interessen nå når kronekursen nærmest er utlignet,

likevel aner en noe mer avventende holdning hos enkelte potensielle kjøpere. – Det sier seg selv at dersom en fritidsbolig koster halvannen million, så vil ti, femten prosent på kursen kunne være utslagsgivende, for det blir mye penger. Mens de fleste kjøperne i Hemavanområdet er nordmenn, er de fleste selgerne svenske. – Dette vil selvsagt endre seg over tid ettersom flere og flere nordmenn eier eiendommer her og naturlig vil omsette disse etter hvert, påpeker Vedbring.

Stort trykk i Hemavan Nå om vinteren er det definitivt de eiendommene som har ei ski in/ski out-beliggenhet som er attraktive å selge og kjøpe. – Ellers så har jeg den største omsetninga av eiendommer på sensommeren. I august solgte jeg 17 eiendommer i løpet av et par uker, smiler Vedbring som bekrefter at det største trykket nå er i Hemavan og at interessen for Tärnaby er noe mindre. – Det er heller ikke så mange

objekter til salgs i Tärnaby, sier Vedbring som trekker fram at akkurat hvor folk ønsker å kjøpe avhenger av interessene deres. – I Hemavan er det meget familievennlig, de som ønsker tøffere alpinløyper velger gjerne Tärna, mens de som er opptatte av scooterkjøring søker seg ut av Hemavan/Tärnaby, sier hun. Eiendomsmegleren har stor tro på Hemavan/Tärna-området og at det vil være attraktivt å investere i fritidsboliger her også i åra framover. – Den nære beliggenheten til Norge bidrar selvsagt til dette. Dessuten bygges tjenestetilbudene her ut, sier hun og trekker fram det nye kjøpesenteret og Systembolaget som åpenbare eksempler. – I Hemavan bor det 300 mennesker.Vi ville neppe hatt en stor, flott ICA-butikk, jernvarehandel, Statoil-stasjon og helt sikkert ikke systembolag hadde de ikke vært for alle som har hytter her, slår hun fast.

Marit Ulriksen BLÅ VEGEN 43

FJÄLLSTUGOR MED KÄNSLA I HEMAVAN

nlösning och la p rt a sm d e m yp st u Ny h avan fantastiskt läge i Hem tsikt med hög och härlig u n mot ällen. Forskulle ligger i början av den nya skidbacken.

Pris nyckelfärdiga 1.695.000:- sek. Finns även uinredd. Kontakta oss: info@ allkedjan.se eller +46 954-71 70 00

+4690-14 93 90 44 BLÅ VEGEN

myeimedia.no

BLĂ&#x2026; VEGEN 45

VEISKILLE: – Vi kan ikke sitte med ei krystallkule og fundere, sier Lena Östergren (t.v.) og Eva Helleberg, som mener Tärna må utvikles, gruve eller ikke. Foto

– Nytter ikke med kr TÄRNA: – Man skal elske sin hjembygd, men man risikerer å elske den i hjel, sier Eva Helleberg og Lena Östergren, som ønsker utvikling i Tärna velkommen. Eva Helleberg og Lena Östergren fra Tärna, sier ja til nikkelgruve og mener at stedet står ved et veiskille der noe nå må skje. – Vi har hatt en svart-hvitt debatt om gruvedrift i Sverige, men vi vet ennå ikke om det blir noe av den, så vi må se på alle muligheter.Vi kan jo 46 BLÅ VEGEN

ikke sitte med en krystallkule og fundere, heller sier Eva Helleberg. Nickel Mountain AB ønsker å utvinne nikkel i Tärna, et ønske som har engasjert innbyggerne på godt og vondt. – Hver generasjon har hatt sine veiskiller og mange tror nok at alt var idyll før, men det har ikke vært en romantisk verden. Det skjer hele tiden forandringer og mine forfedre var reindriftssamer som siden ble bofaste. Hvilke veivalg har det vel ikke vært opp gjennom tiden? spør Helleberg.

Kommer ikke tilbake Da kraftverket Vattenfall etablerte seg i Tärna på 50-tallet, medførte det mange endringer, som fremdeles sitter i ryggmargen på innbyggerne. Slik vil de ikke ha det igjen, og nettopp derfor

er det så viktig å komme tidlig på banen, mener Helleberg og Östergren. – En gubbe fortalte meg hva han tenkte da han var 15 år og skulle hjelpe foreldrene med å hente inn høy. Han regnet på hvor mange strå det var og hvor mye jobb det medførte, dette skulle han ikke bruke sitt liv på, sier Eva Helleberg. Som så mange andre, ville gubben heller studere, men for Tärna sin del, er det kun et fåtall som vender tilbake etter studiene. Kvinnene viser fram flere klassebilder hvor de har markert folk som har forsvunnet. På flere bilder er det bare én eller to som har kommet tilbake.

Umskardtunnelen – Tidligere var Tärnaby et sentrum. Det var dit du dro når du skulle på

butikken eller til banken og alt av service, men ting har forsvunnet og jeg står daglig ved et veiskille når jeg kommer til krysset fra Ängesdal mot E12. Skal jeg ta av til Tärnaby eller Hemavan? Som oftest blir det Hemavan, vi behøver liksom ikke dra til Tärnaby lengre. Samtidig er det heller ikke gull og grønne skoger i Hemavan. Den bofaste befolkningen øker ikke og det er et veldig sårbart samfunn. Bare se når Umskardtunnelen var stengt i vinter.Vi får håpe de klarer å holde den åpen på tredje forsøket, smiler Helleberg.

Savner ungdommer I Tärnaområdet bor det i dag rundt 1.500 mennesker, mot 2.000 under Vattenfalls tid. – Vi savner folk i alderen hvor de

NORDMENN: – Det er artig å jobbe for nordmenn. De er glade og fornøyde, sier Tomas Östergren. Foto: Beate Nygård

Entreprenøren Tomas TÄRNA: Tomas Östergren har lyktes med privat næringsdrift i Tärna. I Ängesdal holder Tomas Östergren tre menn i arbeid ved Östergrens Entreprenør. – Jeg feirer førtiårsjubileum i år. 18. februar 1974 kom den første Forden og i begynnelsen var det mest skogsarbeid. Så ble det søppelkjøring og etter hvert har det blitt til litt av hvert, sier han og legger til: – Alle dro på skolen for å studere og tjene penger, men jeg ble hjemme. I perioder har han hatt så mange som 10–11 ansatte. – Da vi fikk oppdraget ved minikraftverket i Abelvattnet, var det mye

: Beate Nygård

ystallkule stifter familie, det er jo de som er de største konsumentene i samfunnet, men de har ingenting å komme tilbake til. Helårsjobber finnes nesten ikke, og uten jobb får man ikke låne penger til hus og lignende. Lykken i Tärnaby er at vi har skielevene på videregående, ellers ville vi ikke hatt noen mellom 16 og 20 år. Om nikkelgruven blir en realitet, så vil vi få 500 arbeidsplasser i 20 år, sier Helleberg og Östergren legger til: – Hva er løsningen her? Det vet vi ikke.Vi kan ikke bare sitte og vente på en gruve vi ikke vet om kommer.

Om å elske sin bygd Eva Helleberg mener de må ta lærdom av tidligere epoker. – Folk føler seg ennå sveket av Vattenfall, men vi må takle det på en

annen måte og heller engasjere oss i det nye. Tärna blør og vi kan ikke vente på en gruve, derimot kan vi ha i tankene hva som skjer hvis det blir en realitet, hvis Gud vil og repet holder, ler Helleberg. – Vi må være beredt på en masse jækla folk som skal bli bofaste og få unger som kan bli verdensmestere på ski. Det finnes ingenting ondt som ikke har noe godt i seg og vi må se mulighetene og hjelpe hverandre.Vi vil ikke krige mot Storuman eller Hemavan. Hemavan har blitt en motor, og skulle det minke med folk der, så vil vi alle få kjenne det. Alle må hjelpe til og dra hele kommunen sammen, avslutter Helleberg.

Beate Nygård

jobb, men så stilnet det av før jeg begynte å jobbe med Varnträskvegen. De skulle skifte stikkrenner og jeg fikk først beskjed om at det ikke var sjans om å få jobb, men at vi kunne sende opp litt arbeidskraft. Jeg sa til dem at vi kom med våre gravemaskiner og hvis de ikke ble fornøyde, så skulle vi dra. Da det var to stikkrenner igjen, spurte jeg om vi skulle dra, men nei, da skulle vi rense grøfter og alt, så vi ble der mens de etter hvert sendte hjem de andre som var innleid. Av de rundt 200 møteplassene der oppe, så har vi laget nesten alle. Det var vaffelkake og kaffe overalt, ler han. Oppdrag med hyttetomter til nordmenn i Krokfors og Hemavan står også på merittlista. – Det er artig å jobbe for nordmenn, de er fornøyde og glade.

Undersøker seg selv SLUSSFORS: Flere av Storumans innbyggere utfører helsesjekker på seg selv og kommunens ansatte benytter seg av kommunale sparker. I Slussfors som ligger seks mil fra sykestua i Storuman, ble Vårdrummet åpnet før jul. Rommet er fullt teknisk utstyrt, så pasienter kan måle blodtrykk og ta blodprøver på seg selv, som så sendes videre via datateknologi til Vårdsentralen. Det er også mulig å kommunisere med lege og sykepleiere direkte på en skjerm. – Det er helt unikt. Slussfors har

bare 150 innbyggere, men nå slipper innbyggerne fra området å reise så langt for å få gjort enkle undersøkelser. Det ordner de selv, sier varaordfører i Storuman, Karin Malmfjord. Storuman kommune har også satset hardt for å få ned bruken av tjenestebiler. – Innenfor en radius på tre kilometer, skal ansatte bruke kommunens sparker, sykler eller elsykler. Ut over det, bruker de buss. Først deretter kan de benytte seg av kommunens tjenestebiler og helt til sist sine private biler. Jeg tar selv buss til Storuman hver dag.Vi har en egen reisepolicy på dette, og til sammen har vi reist sju ganger mindre rundt jorda i 2013, enn vi tidligere har gjort.

» BLÅ VEGEN 47

UTVIKLING: – Nikkelgruve eller ikke, vi må ha boplasser, konkluderer varaordfører i Storuman kommune, Karin Malmfjord, om Tärnabys framtid. Foto: Beate Nygård

Hva med Tärnaby? TÄRNA: Skiheisene i Tärna har kapasitet til 2.000 personer i timen. For bare noen helger siden, var det kun 30 personer i bakken. Der fikk de god plass. Mens Hemavan vokser, ligger Tärna brakk.Varaordfører i Storuman kommune, Karin Malmfjord (Socialdemokraterna) er imidlertid full av mot og planer. – Vi har laget et studie ut fra ulike scenarier i Tärnaby. Det er behov for utvikling her, men hva har vi behov for? spør Malmfjord som selv bor i Tärnaby og pendler til Storuman. Landskapsarkitekter har vært i sving

VISJON OM FRAMTIDEN: Flere tegninger viser hvordan Tärnaby kan se ut i framtiden.

48 BLÅ VEGEN

og kommet med forslag til utvikling. Flere grupper har i ettertid blitt satt sammen, blant annet sentrumsgruppen og scooterløypegruppen. – Det vi ser er at vi har for få sengeplasser. Heisene har kapasitet til 2.000 skigåere i timen, men samtidig har vi bare 350 sengeplasser. Tidligere hadde vi rundt 800 sengeplasser, men mange av disse har gått over i privat eie. Tärnaby har flere tomter som kan brukes til utbygging.

Mange forslag – Nikkelgruve eller ikke, vi må ha boplasser, men vi trenger å få med oss Tärnas innbyggere. Representanter fra befolkningen har blant annet kommet med innspill til en egen scooterparkering. Slik det er i dag, er det vanskelig å finne et sted å parkere når du kommer hit og eksempelvis skal på Coop.Vi skal også se på scooteroverganger over E12, sier Karin Malmfjord og legger til: – Et annet forslag er å lage en heis rett ned til torget ved Folkets Hus.Vi ønsker også en lekepark som kan brukes både vinter og sommer. Planen er å lage et torgmiljø, men for å skape det, må også private eiere bidra. – Vi skal ikke bli som Hemavan, de har vokst for raskt, mens Tärnaby skal preges av langsiktig og gjennomtenkt utvikling. Jeg traff noen tyskere som

ristet på hodet etter å ha vært i Hemavan, de mente det var bygd for tett og ville ikke ha det sånn. Det de ville ha, var nærhet til naturen med tilgang til sentrum. Kanskje vi kan ta lærdom av det som har skjedd der?

– Oppfyller vår rolle En styringsgruppe for Tärnabys utvikling har blitt satt ned, med blant annet Malmfjord, ordfører Tomas Mörtsell samt flere andre aktører. – Vi skal gjøre det vi kan, men er avhengig av andres interesse. Folk må være villige til å kjøpe tomter og kanskje leie ut hytta dersom de ikke bruker den. Men hva er kommunens rolle oppi alt dette? Noen innbyggere synes vi gjør for lite, men vi er tydelige i vår rolle.Vi spør: Finnes det skole? Ja, det gjør det. Har dere tilbud for omsorg og helse? Ja, det har vi. Har dere vann og avløp? Ja, det har vi også. Da gjør vi vår rolle! I Hemavan er det de private som har bygget, ikke vi.Vi må skape et miljø som gjør at folk blir interesserte i å komme og gjøre sin del, det er kjempeviktig.

Nikkelgruve Når det kommer til Nickel Mountain AB’s gruveplaner, sier Malmfjord følgende: – Vår rolle er infrastruktur, resten ligger på gruveselskapet, men vi skal stille forberedt den dagen det måtte

komme.Vi skal utvikle Tärnaby, gruve eller ikke. Storuman kommune seiler i medvind når det kommer til rykte og innbyggernes tilfredshet. – Hvert år lager avisen Fokus en rangering over kommunene ut fra ulike kategorier. Storuman ble nummer én når det kom til familie i 2013.Vi er også den kommunen i Sverige som klatrer mest på parameterne.Vi har lav arbeidsløshet og det er godt å bo her for eldre og familier. I juli i fjor fikk vi en ny utmerkelse. Av 33 undersøkte kommuner, er Storuman den kommunen som har størst tillit blant befolkningen. Vi ble også best på lærerlønn i Västerbotten län to år på rad og klatrer bra på næringsrankingen. Samarbeid er et nøkkelord og Storuman samarbeider både utenfor og innen kommunegrensene.

Hemmeligheten – Hvorfor lykkes dere? – Jeg tror mye beror på at vi ikke bråker i politikken.Vi har ingen skandaler og alle er enige om å utvikle hele kommunen.Vi er ikke enige om alt, men finner løsninger. Skal vi være gode, må vi også prate med befolkningen.

Beate Nygård

=,/'80/&+ 5.-,

=<;876543251

7%&8/++(5 ,2&& 0(+6765 ,%356$# 623</3, /'0 5(",.(, ! =

% $#"! " $#" "

!! ! ! " " " "

! ## !

BLÃ&#x2026; VEGEN 49

$ & $ $ ) $ , ) ) &) ! # ' - *+++") $ , ) "

&)*( %$! ! * )! * ** ) *)*(' &)*( %$!*)*(' )* ) )( * ) %

' " + ++ $ ++ " + ++ ( ++ ! % + + + *** '" '")

## # "# # ## !"# # !#" "#

#' " " )'' ' )' "

),6.( s &<.(/ s -$.7 s /8)79$3(1 s ./ยก'(5 s 87(/,9 s *36 87+<51,1* $9 &<.(/ ),6.(8758671,1* /ยก1*' 2&+ 7856.,'25 00

/ # % 0 # / *' * !+ * % # + / *) + *0 * *% + +" ' * *' % + ! / * # ( # / # * & , ' * , &

' # +/ # / ! )2 2 )$ & 2

1 1 1 )/ *# !! # + * )+

&) * !$ '" - - - +++# , & ) %#& 50 BLร VEGEN

NYTT KJĂ&#x2DC;KKEN: SĂĽnninggĂĽrden har vĂŚrt kjent for god mat. Med det nye og moderniserte kjĂ¸kkenet er det ingenting i veien for at ikke den tradisjonen skal leve videre.

BADSTU: Det er bygd ny badstue i kjelleren. Snart er den klar til ĂĽ ta i mot de fĂ¸rste gjestene.

NY EIER: Andreas Ă&#x2013;berg fra Storuman er ny eier og driver av SĂĽnniggĂĽrden, som ĂĽper sine dĂ¸rer igjen denne vinteren. Foto: Trond Isaksen

Nytt liv for SĂĽnninggĂĽrden HEMAVAN: SĂĽnninggĂĽrden er klar til ĂĽ ta i mot gjester. Ny eier og driver er Andreas Ă&#x2013;berg. SĂĽnninggĂĽrden er viden kjent som restaurant og overnattingsplass.VĂ¤sterbotten-gĂĽrden, som er fra midten av 1800-tallet og som ligger rett ved E12 noen kilomter vest for Hemavan sentrum, har bevart den spesielle sjarmen som gjĂ¸r at den skiller seg fra det meste av nordsvenske turistdestinasjoner. GĂĽrden var lenge kjent for sin gode mat og fikk mange utmerkelser selv pĂĽ nasjonalt nivĂĽ. Men de siste ĂĽrene har driften vĂŚrt kraftig redusert, spesielt etter at Bjarne

RĂ¸nnskog trakk seg ut og solgte gĂĽrden i 2008. Den nye eieren, Elmars Borins fra Latvia, drev fram til i 2012, men slet med ĂĽ fĂĽ fart pĂĽ omsetningen. Samme ĂĽr ble den igjen lagt ut for salg. I mars i fjor slo Andreas Ă&#x2013;berg fra Storuman til og kjĂ¸pte etablissementet.

Bygde hytte i nĂŚrheten â&#x20AC;&#x201C; Jeg drev og bygde hytte rett ved gĂĽrden da gĂĽrden ble lagt ut for salg. Da jeg fikk hĂ¸re at det var folk som ville kjĂ¸pe gĂĽrden, men som ikke ville drive den videre som restaurant og overnattingssted, ble jeg skeptisk. Derfor la jeg inn bud, sier Ă&#x2013;berg, som er i fullt arbeid med hammer og sag nĂĽr vi stikker innom. Han er ikke ukjent med hotelldrift i og med at foreldrene eier Toppen Hotell i Storuman, der han ogsĂĽ har

jobbet store deler av sitt voksne liv. NĂĽ er han klar til ĂĽ skape nytt liv i SĂĽnninggĂĽrden. â&#x20AC;&#x201C; Vi hadde ĂĽpent noen uker rundt pĂĽsken i fjor, men har holdt stengt siden. I hĂ¸st og vinter har vi brukt masse tid pĂĽ ĂĽ pusse opp deler av gĂĽrden, blant annet med nytt kjĂ¸kken. NĂĽ er vi klar til ĂĽ ta imot nye gjester, sier en optimistisk Ă&#x2013;berg. Han er likevel innforstĂĽtt med at det vil ta tid ĂĽ fĂĽ gĂĽrden i topp stand, og at driften pĂĽ kort sikt blir sesongbetont. â&#x20AC;&#x201C; Det blir vanskelig ĂĽ holde ĂĽpent hele ĂĽret, men vi fĂĽr se. Jeg satser pĂĽ konferanser og grupper, vinter som sommer. Og sĂĽ har jeg planer om ĂĽ lage en bar, slik at hyttefolk og andre kan ha en sosial mĂ¸teplass ogsĂĽ om de ikke skal ut og spise, sier han.

StĂ¸rre planer Det er mye som mĂĽ gjĂ¸res med

.BUJHB TNĂ&#x161;SHĂ&#x152;TBS t #BLWFSL N N

43231..-,-+ *) -(3'& *%$ #'.3'&" 3'& *%$ !2# 3, 2" 2$* 3 3,2 (+ . & (+ #. %#( & *) 1.. - # 1.. -" -2 (+(& #. 43 +', -,-+ & (&- & (+(& #. &, -3& ,- . (.. - 2 "

gĂĽrden for at den skal bli i topp stand. Men planene omfatter sĂĽ langt bĂĽde ĂĽ fĂĽ de viktigste delene av huset i skikkelig stand, samt ĂĽ bygge en ny og stor altan pĂĽ sĂ¸rsiden, samt nye utendĂ¸rs badestamper. â&#x20AC;&#x201C; Huset er dĂĽrlig isolert og kaldt. NĂĽ har vi fĂĽtt boret jordvarme og det vil hjelpe mye i sĂĽ mĂĽte. Om driften gĂĽr bra tar vi steg for steg, framholder han og tenker blant annet pĂĽ toppetasjen som inneholder 16 utleierom med opptil fire senger pr. rom. I kjelleren er det et stĂ¸rre rom med peis som kan leies ut til folk og grupper som behĂ¸ver litt stĂ¸rre plass. â&#x20AC;&#x201C; NĂĽ handler det om ĂĽ komme i gang og vĂŚre et tilbud til vinterturistene. I anledning nyĂĽpningen vil vi ogsĂĽ presentere en helt ny meny, frister en smilende Andreas Ă&#x2013;berg.

Trond Isaksen

1: 0 -153-4 7-21 9 7 57 244/ 1 , 4 77 4 .8

)*"'( "!&#!)!( ')!$$(*%

! $ "!& !% + & BLĂ&#x2026; VEGEN 51

Nu Ăśppnar vi gĂĽrden! Nya Ă¤gare Ny meny Nytt kĂśk Ny pub m. mysig â&#x20AC;?sĂ¤llskapsloungeâ&#x20AC;? Ny bastu Ny badtunna Nya konferensmĂśjligheter Mer info pĂĽ vĂĽr facebook sida & pĂĽ www.sanninggarden.com FĂśrfrĂĽgan skickas till in nfo@sanninggarden.com

Se opp for elg Langs BlĂĽ Vegen!

&& && !

! && % !

# !! " && $ !

!! !

% ( "

( % !! !

52 BLĂ&#x2026; VEGEN

$ $ %% % !" % !" $

"*:4 ,24 2"

(2%' %* "2 *

-2" * 4 44,*

(2% ,# *44,*

<<<0) '( 22%*" *04 1!5 +? .!+8+?

7 2 %* 2"

) "# (

" * " #& : # 2 *% )-&(%"# 7 77 -2$ WjSWB FUU WBOESBSIFN CFE * 2 ' 47 % 2* >0 .? 2,' 99 2 ((7 2 *,; 2 7 7%(( ,2%"%* (4'% '0 ' 2(:* 4' HlSEFO CZHHEFT BW 4; *4' 7:2%47 -2 *%*" * , # 2 * ; 47 2 ,77 *4" 2 ) # 2) , # 7),4 20 2 '7 ( " ;% 4'% ' 2* 4 )7 # 2(%" :74%'70

: :// -24 * # (7 *> #:47>/ ) 8 4,;2:) ((2:) , # '-' 72 ;(%" /( *(-4*%*" , # 47,2 -*4$ 7 22:7,2 ) :74%'7 ),7 & (( *0 -&(%"# 7 77 %*2 * 47: % -22 70 7:",2* >""4 / 77 *7 47%4'7 ( " % ) ; * ) #-" , # # 2(%" :74%'7 ),7 & (( *0 ( 2 ; 7,)7 2* # 2 ) * :74%'7 -; 2 ,274 ' *0 ,24':(( * (%"" 2 % -2& * ; * *> 4'% ' *0 Â&#x2026; , 2 5 1 8 )9 Â&#x2026; 2%4 . 5+ ??? '2

Â&#x2026; ,24':(( *

7jMLPNNFO UJMM EFUUB GJOB GSJUJETCPFOEF -jHFOIFUFO MJHHFS Ql NBSLQMBO 4LJ JO TLJ PVU NFE IzH 47 ( " 70 72,(%"7 %* :74%'7 -; 2 & (() 44%; *0 >)(%" 47: -2 5 / 24,* 20 7,27 '-' ) 7/( 74 , # ((2:) ) 47,2 -*47 2 % 4> ; 470 (',*" -22 ( 2 :7 7%(( :7 /( 740 8 47 2>)(%" 4,;2:) $ (( ) 2 & ( ; *%*"44 *" 20 (( %*; *7 2% 2 %*" 20

Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; 5PNU N

Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS Â&#x2026; "EPMGT WjH "

Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS Â&#x2026; +PIO aLFSMVOET WjH

& " ) $ " * 4 ) 2 7 ) 72-)) :2%4) , # = 4 (& 2 ;% *: 77 ( 27 ( 772 '7%; 7,)7 2 GzS GSJUJETCFCZHHFMTF J )FNBWBO TBNU J 5jSOBCZ 7BUUFO PDI BWMPQQTBWHJGUFS jS CFUBMEB ,)7 2* % 2* > # 2 77 #-"7 %*7 ( " * 2 (%* * *0 ,)7 2* % ) ; * (%"" 2 * 2 '% ' 2* , # ,22(% 7 *0 " " " & 0

) # )

Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; "WHJGU LS LBMMIZSB

) "

) ! #)

2 '7 4'% %* $ 4'% ,:7 ( " * 2 ((70 > ' 7 72 ;(%" ( " *# 7 ) 2 /( *(-4*%*" , # :// 7%(( 5 20 -' 7 2 -// 7 ),7 ((2:)) 7 :7" *" 7%(( (',*" * 4,) # 2 / 2 '7 7 2)% $ "44,(0 " * 47:0 (& 4 ) %*; *7 2% 20

&O HFEJHFO WJMMB GSJUJETIVT J )FNBWBO NFE *72 (7 , # 2 ( " * 2 4'% ' 4',7 2( $ 2 4%)# (( ) )0 > >""7 #:4 ) 2>"" 47 ' % ; 2 "42:) , # '-'0 *>""7 &-2''-' 4 )7 # (' '( 7 2:) :2:",(; % # ( #:4 70

Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; 5PNU N Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS Â&#x2026; $BSMT WjH -

Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; 5PNU N Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS CVE Â&#x2026; #Ml WjHFO

" * # # (& ) (& * & '

"" # &

) & & "

*,; 2 , # 2 4 # ,47 42 77 % 4'% ' *0 %* 7; 2:)) 2 % ) 2'/( * ) 47,2 # ((0 %*7 '-' ) ;%7 (: ',2 , # ) 7/( 740 7,27 ((2:) , # 47: % 2:)) 70 " *# 7 * # 2 7; 4,;2:) ; 2 ; 7 47-22 ) 7; ; *%*"44 *" 20

' / 2 " * )>4%" & ((47:" % * 7:24'-* )%(&-0 7BUUFO GSlO LBMMLjMMB TBNU FM GJOOT & OPSSVU NPU 2* > 4; *" #- -2 2,* ,274 77 4 * -2 % ; 27 * 7%(( ,( 2" / 44 2 (7,'#,() *0 7:" * (%"" 2 / ; 4% -2 2,*0

-2 / 2#:4 2 &: 2 ;% 7,)7 2 ;% 4'% " 7 *0 & ((' *4( , # 4'% '*%*" #%77 2 : % ) $ ; * ) -; 2 8? * 27 2 , /%47$ '*%*" %

, 4 7 # (%4'% )%(& ' 2 , # :7) 2'7 7:2 '*%*"0

Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; "WHJGU LS NlO JOLM 7" TBNGjMMJHIFUTBWH Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS Â&#x2026; 2% !+

7jMLPNNFO UJMM FO GJO VUCZHHE B TPN IBS TLJ %* 4'% ,:7$( " % 77 /,/:( 27 ,)2 0 2 * ( $ " *# 7 * , # (',*" * 4,) (%"" 2 % 4- 2 # 2 ) * 2% :74%'7 -; 2 & (( *0 " *# 7 * (%"" 2 / -; % 77 9 /( *4 4:7 22 *"2 #:40 47:0 Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; 5PNU N Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS Â&#x2026; $BSMTWjH &

Â&#x2026; #PBSFB N Â&#x2026; 5PNU N Â&#x2026; 6UHlOHTQSJT LS )# Â&#x2026; /PSSB 'KjMMOjT

Â&#x2026; ,)7 5!9 )9 Â&#x2026; 2%4 2 * + ??? '2 Â&#x2026; $FOUSBMB )FNBWBO

BLÃ&#x2026; VEGEN 53

KULT PÅ SAMESKOLEN: – Fordelen med å gå på Sameskolen er at vi får fri om vi må jobbe med reinene, sier Nils Mikkel Gaup. Fra venstre: Anne Marge Andersson, Nils Mikkel Gaup og Ella Maria Persson. Foto: Beate Nygård

Ung i Tärna og Hemavan TÄRNA: 11-årige Anne Marge Andersson fikk farens rein da han døde. Allerede er hun en erfaren reindriftssame. Det samiske flagget vaier utenfor Sameskolen i Tärnaby. De ti elevene ved skolen som på samisk heter Dearnan Saemieskuvle, aker i bakken og nyter friminuttet, men sameskolen er ikke som andre skolen. Der får elevene fri når reinene skal flyttes eller merkes. – Jeg fikk reinene til faren min da han døde. Min mamma har ingen, men jeg og søsknene har, forteller Anne Marge Andersson (11). I dag har hun ikke tall på hvor mange det er snakk om. – Jeg tror det er mange, men jeg vet ikke helt. Akkurat nå er de vel kanskje i Lycksele. Broren min pleier jevnlig å se til dem om vinteren, men når sommeren kommer, skal de flyttes videre. 54 BLÅ VEGEN

Nils Mikkel Gaup (9) flyttet fra Hammerfest til Tärnaby da han var tre-fire år gammel. – Jeg har hatt rein siden jeg ble født, og mine er i Finnmark hos faren min. Til påsken skal vi flytte dem til Sørøya hvor kalvene skal merkes. Anne Marge husker ikke når faren døde. – Det er så lenge siden. – Men jeg husker det, for han døde på bursdagen min, sier Nils Mikkel. Anne Marge er Nils Mikkels tante og på skolen jobber også Anne Marges søster som lærer. Elevene synes det er kult å gå på sameskolen. – Fordelen er at vi får fri om vi skal jobbe med reinene, men i sommerferien er vi som oftest hos dem nesten hele tiden, sier Nils Mikkel.

Vil ikke ha nikkelgruve – Hva synes dere om planene om en nikkelgruve i Tärna? – Det liker vi ikke, konstaterer Nils Mikkel. – Gruver ødelegger marka og forstyrrer naturen og reinbeitet.

– Jeg vil heller ikke ha det, det er en dårlig idé. Kan de ikke ta det lenger sør? Må de absolutt legge en gruve her oppe? spør Anne Marge. – Hva tenker dere om alle nordmennene som kommer hit? – Det er både bra og dårlig. Alle plassene vi bruker å ha det gøy på, er fulle.Vi må stå i kø for å få gjort noe, og da er det kjedelig. Men det som er bra er at Tärnaby tjener penger, butikkene tjener skikkelig mye, sier Nils Mikkel og Anne Marge legger til: – De pleier som oftest å kjøre scooter og være i bakkene. – Kanskje noen er i bassenget også, sier Nils Mikkel og Ella Maria Persson (8) føyer til: – Jeg så mange nordmenn i lag her en gang.

Slalåm og venner Tärnaby har to grunnskoler samt en skilinje på videregående. Anne Marge bor i Hemavan og pendler hver dag til Tärnaby. På fritiden er det slalåm, henge sammen med venner, fotball og basseng som er det store blant barn og ungdom i området.

TI ELEVER: På skolen fra 1. til 6. klasse, går det bare ti elever, og Anne Marge Andersson (t.h.) pendler daglig fra Hemavan til Tärnaby.

– Pappa har en egen slalåmrestaurant, forteller Ella Maria. – Men kan alle stå på slalåm her? – Ikke alle, men nesten, svarer Anne Marge. På sommeren er det bading, sykling og fjellet som står på ønskelisten. – Vi bruker å telte hver eneste sommer, sier Nils Mikkel og de andre nikker samtykkende. – Vi er sammen med reinene og kaster lasso og merker dem, sier Anne Marge.

Beate Nygård

" % #&

$ ! % ! $ % $

! "(* #- &* !$ !#

) 00 +)% ' .. .00

!#/-# !

BLÃ&#x2026; VEGEN 55

KUNSTNER: Nina Sรถderstrรถm er en lokal billedkunster med eget atelier i Hemavan.

TELT: I slike enkle telt levde samene nรฅr de var pรฅ vandring.

* $ ,+

* $

56 BLร VEGEN

STJERNEBILDE: Kunstverket som beskriver et samisk stjernebilde passer fint inn i den øvrige utstillingen i Naturum i Hemavan. Foto: Trond Isaksen

Den himmelske jakten HEMAVAN: Et samisk stjernebilde laget av kunstneren Nina Söderström er bokstavelig talt det store kunstneriske innslaget på Naturum i Hemavan. Stjernebildet som har fått navnet den «Den himmelska älgjakten», handler kort fortalt om elgen Sarvva som blir forfulgt over stjernehimmelen. Flere jegere er ute etter elgen og bildet beskriver jakten som skjer både med bruk av pil og bue og hunder. Det samiske sagnet fra tidlig 1900tall, viser frykten og respekten samene

hadde for stjernene og verdensrommet. For de var redde for at jegerne med sine piler og buer skulle skyte ned både Polarstjernen og at jakten skulle påvirke vær og vind i gal retning. For å nevne noe.

Stjernetegn Uansett er det denne jakten som Söderström med sitt verk prøver å visualisere, ikke minst ved bruk av lysdioder, og som blant annet viser de spesielle stjernetegnene som samene så på himmelen. Historien er lang, men er beskrevet i sin helhet som et påheng på det store kunstverket. – Jeg fikk forespørselen i høst, men det er først de siste to månedene jeg har jobbet med verket. Jeg har vel brukt rundt 40 timer på å få dette ferdig, forteller Söderström, som nylig startet eget selskap og som har et

atelier som heter Ateljé FjällDesign. – Det er ikke noe å leve av, men etterspørselen har vokst så mye at jeg fant ut at det var tid for å ta det et steg videre, sier kunstneren som begynte karrieren med å male motiver på elgog reinhorn samt tretavler. Hun maler spesielt naturbilder, gjerne på bestilling.

Meget godt fornøyd Blåvegenavisen var innom samme dag som verket, som står midt på gulvet i utstillingsrommet og er på cirka 5x4 meter, sto ferdig midt i februar, og hun er meget godt fornøyd med resultatet. Det samme er Andreas Karlsson som er leder ved Naturum. – Det blir veldig artig å vise verket fram til folk som besøker oss, som en del av vårens utstilling som vi har kalt «Samernas himmelska jakt». Ikke minst ettersom Naturum i år feirer 10-års-

jubileum, sier han. – Vi er en del av Vest-Europas største naturreservat og da er det ikke minst naturlig å vise besøkende hva som finnes, fortsetter han, stolt over dagens utstilling.

En inspirasjon For Naturum, som ligger et par steinkast fra Hemavans Högfjellshotell, har som mål nettopp å beskrive, forklare og gi en beskrivelse av naturen i området, og samtidig inspirere folk til å besøke den og få nærkontakt med den. På sommeren er en botanisk hage en del av utstillingen og det er alltid tilbud om ulike aktiviteter for både voksne og barn, sommer som vinter. Ikke minst tar man imot grupper som kan bestille guidede turer i området.

Trond Isaksen BLÅ VEGEN 57

LIVLIG: Lycksele Djurpark har fått denne oteren som ventes å bli en stor attraksjon denne sesongen. Foto: Peter Lilja

Oter som sjarmerer LYCKSELE: Denne oteren ventes å bli en av attraksjonene i Lycksele Djurpark i sommer. – Vi har fått oteren fra Tyskland, men den kommer opprinnelig fra Moskva Zoo og er veldig publikumsvennlig og livlig, sier dyreparksjef Irene Sjögren. Tre bjørnunger som ble født i januar ventes også å fange publikums oppmerksomhet i sommer. Ungene befinner seg fortsatt i det lune hiet sammen med binna, men det er mulig å se dem i den digitale dyreparken som er etablert i samarbeid med Universitetet i Umeå. Parken har 12 webkameraer som er plassert slik at det er mulig å følge med de mest populære dyrene.

Svensk dyreliv Dyreparken i Lycksele er Sveriges nordligste dyrepark, spesialisert på den 58 BLÅ VEGEN

nordiske faunaen. I dyreparken finner du det meste av innenlandsk svensk dyreliv – året rundt. Her finner besøkende ulv, moskus, bjørn, jerv, villsvin, gaupe og mer vanlige dyr som elg, rådyr, rein og hjort. Men oterne og bjørneungene er ikke alene om å trekke oppmerksomhet. Parken har også fått tre bevere fra en dyrepark i Tyskland. – Utover våren kommer det til enda flere dyreunger etter hvert som naturen går sin gang, sier Sjögren.

begynte med en liten samling dyr og parken er utviklet til å bli en av Norrlands største turistanlegg. – Det er stor interesse for å besøke parken og den er en veldig stor attrak-

sjon som trekker publikum fra store deler av Västerbotn.

Harald Mathiassen

Pedagogisk park Dyreparken i Lycksele har også noe som kalles for barnas dyrepark. Her får barn muligheten til å komme i nærkontakt med husdyr. De kan ta på dyrene, klappe en gris eller ri på hester. I barnas dyrepark finnes sauer, geiter, kaniner kalver, høns, griser, marsvin, ilder og hester. – I barnas dyrepark legger vi til rette med aktiviteter som er pedagogisk innrettet, sier Irene Sjögren. Lycksele djurpark ble etablert i 1959 og feirer med andre år 55 år i år. Det

TAM REV: Reven som dyreparksjef Irene Sjögren holder, er sammen med mange andre dyr en attraksjon i dyreparken. Reven er tam og populær blant ungene. Foto:Trond Isaksen

'! % 1 + % /5(

7+. 8# 8= 2;> 0 83 78 7+ 8= 74 .8 =*,, 7 084 &.?1 ) : + *.%( 6&.? <'5 :: 56 +( % !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , ,6 5. )1= . & , ::)*= 4 24&/% );3 784 (0A @3 9/% );3 78

A *8( 70 + . 70,, $ 2%;> .' - 7 ,, . %5=, 5 . & !5.,: 5 ( & .11 56 : 5 6(% , )* 66(6) &(:6 , :(**6 ++ ,6 + 2!5.,:+ , ( & * @:., 63 +4!*4 77B 6 6 7,80. 6.+ %/5 , .6* % 5 55@ ?(6 ( &

% , 6 6 +: 78 70.5@*8= (!5 , > ,, = (,6 :(**() , 6 ,, &= ) 55@ ! ,: 6: &.?1 ) : + *.%( 6&.? <'5 :: 56 +( % !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , *(> , . & , ::)*= 4 242/% );3 784 (0A @3 :/% );3 78

.8' , ! 88 = # .C 0 ( . 78 ??;> ,6 :(** 66 : ! ,A . & , 56 )* <04BB B<4BB4 ,61 ) : + *.%( <'5 :: 56 +( % !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , ,6 . & , ::)*= 4 24?/% );3 784 (0A 0 ( @3 :/% );3 78

7 07 @3 78= 7 ?/;> ( * 5 !/5 ,,= , 5():(% & 5 5. )6)> **4 (!! !! =!! =11:5 5 =, 5 )> ** , 1 *(** 6 , ,4 &.?1 ) : + *.%( 6&.? +( %66' =!! !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , ,6 . & , ::)*= 4 24?/% );3 784 (0A 0 ( * '88 @## :/% );3 784

0.. ( B. -08 %;& ( 07*'*. , 8= 0# -- * " = , !5 , :. )&.*+ 5 ,= 1 :=5, 4 &.?1 ) : + *.%( 6&.? <'5 :: 56 +( % !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , ,6 . & , ::)*= 4 24>/% );3 784 (0A @3 :/% );3 784

0 *,,B)A + . 17 ' ?:;& :: > > 5(% 6 6: 5. ) (**@ , 03 =8 . & :: > !5 +:( ,6 6:.5 5. ) (**@ , 3*= , 33 78 1*=6 *.) * : * ,% !5 , @ )' 6 * @8=B , =( 8" &.?1 ) : + *.%( 6&.? +( %66 =!! !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , ,6 . & , ::)*= 4 2 2/% );3 784 (0A @3 %/% );3 784

, 07'8)70 + 17 ' >;% : ,& 5 B 37*, . & 5. )()., , 7 ' . !5 , *4 )@' 5 ( 6 ).++ 5 :: ! : ) : :: *@!: 4 )=** : (,: *@!: ,.% &/%: =, 5 ).,6 5: 5, : 5 * + 07' . )6 & , + :: !/5!*=: : ( )@ 5 ( 6 >( 6.+ . )' 4 &.?1 ) : + *.%( 6&.? +( ' %66 =!! !5=).6: !5( ,:5 :(** 61 ' > *,(,% , . & , ::)*= 4 2 ?/% );3 784 (0A @3 :/% );3 784 BB$8 -#B';7BBB ???4&.: *** 11* , 46

BLÃ&#x2026; VEGEN 59

)%** ) ) )1 !%'') .. # ! &) ' ) * %# ) * )1 ! ) ! )

! % %% %% ! " " " " !

" !

$ ###

%) " #* ! 222(#%) " #* !(* 3 * ! 44 ,($ 4 0/+ 4 1 44 ,(,,4 +$44

# #

# !!

!" $ ! ! !! %%

-ZDLTFMF #JMTFSWJDF ÊS DFSUJmFSBEF GÚS BUU VUGÚSB TFSWJDF MÊDLTÚLOJOH

60 BLÅ VEGEN

KRAFT: Når hele vindkraftprosjektet på Storblaiken er ferdig vil inntil 100 møller produsere energi. Del en er i full produksjon allerede, del to er i prøveproduksjon mens det foreløpig er tatt beslutning om bygging av del tre. Foto: BlaikenVind AB

Kraftsatsing på Storblaiken STORUMAN: I fjor sommer ble første del av vindkraftparken på Storblaiken innvidd. Nå er BlaikenVind AB i gang med å prøvekjøre del to av utbyggingen. Under fellesnavnet BlaikenVind AB bygger Skellefteå Kraft og Fortum en av Europas største vindkraftparker. Beliggenheten er på Storblaiken, et fjellområde mellom E12 og E45, noen mil nord for Storuman.

90 vindmøller Her har BlaikenVind AB tillatelse til å bygge inntil 100 vindmøller for produksjon av elektrisk kraft. Ifølge selskapet bidrar satsingen til å virkeliggjøre svenske og internasjonale mål om utvikling av fornybar energiproduksjon. Første del av prosjektet ble påbegynt i 2011 og innviet den 3. juni i fjor. Det består av 30 vindmøller. Del to av prosjektet som også består av 30 vindmøller, er i prøveproduksjon i vinter.

Ifølge Sveriges Radio tok styret i Skellefteå Kraft i november beslutningen om å bygge tredje etappe med ytterligere 30 vindmøller. – Vi har fått klarsignal fra våre eiere om at vi kan gå i gang med etappe tre, men BlaikenVind tar ikke den endelige avgjørelsen før i mars, sier Mikael Lindmark som er administrerende direktør i BlaikenVind AB.

Samfunnsnytte Hele Blaiken-prosjektet med 90 vindkraftverk koster drøyt 3,5 milliarder svenske kroner. Av det bidrar EU med 125 millioner kroner. Skellefteå Krafts andel av investeringen er på 60 prosent og Fortums andel er 40 prosent. – Vi har regnet på det og beregner at vi kommer til å få tilbake investeringen på 15-20 års sikt, sier styreleder i Skellefteå Kraft, Alf Marklund, til Sveriges Radio. – Vi er jo ikke som et stort børsnotert selskap som bare regner prosent på avkastning, men vi skal også ha en samfunnsfunksjon og en samfunnsnytte som handler om å skape arbeidsplasser, sier Alf Marklund videre. Da del én av prosjektet ble innvidd i fjor, sa Hans Kreisel som er administrerende direktør i Skellefteå Kraft: – At vår investering skaper tilvekst i

regionen er positivt og det kjennes ekstra gledelig at prosjektet har bidratt til at folk fra nærliggende kommuner som Storuman, Sorsele, Arvidsjaur og Norsjö har fått arbeid. I produksjonsfasen vil omkring 20 personer ha arbeid på kraftanlegget.

– Unik mulighet Vindkraftproduksjon i kaldt klima stiller høye krav til et effektivt avisingssystem og spesielle krav til vedlikehold. I forbindelse med prosjektet på Storblaiken er det utviklet det som BlaikenVind AB beskriver som et unikt avisingssystem der turbinbladene utstyres med en tynn karbonfiberduk. Sensorer føler når det finnes risiko for isdannelse og setter i gang avisingssystemet før isdannelse oppstår. – Sammen med Energimyndighetens forskningsinnsats når det gjelder vindkraft i kaldt klima, skaper Blaiken-prosjektet en unik mulighet for Sverige til å ta ledelsen på området. Det kommer til å skape både nasjonal og lokal kunnskap om bygging, drift og vedlikehold innfor et område med stor strategisk verdi for industri og forskning, sa Energimyndighetens generaldirektør, Erik Brandsma, da første del av Blaikenprosjektet ble åpnet i fjor sommer.

Fullt utbygd ved utgangen av 2015, vil vindkraftparken ha en installert effekt på 250 MW. Dette gjør Blaikenområdet till en av de største landbaserte vindkraftparkene i hele Europa. Den årlige produksjonen på ca. 700 GWh/år tilsvarer det årlige elforbruket i 150.000 leiligheter.

Harald Mathiassen

STORT: Det er store dimensjoner over vindmøllene som reises på Storblaiken.

BLÅ VEGEN 61

& #

Se opp for elg Langs BlĂĽ Vegen! $ # " ! 0 & & ,, % (,/

" ! ! !

''' #

# # ($ %

( ( (

!&$ ! &($ $& $ & (, & (

" ! ! # ! !

''' !#

, & , . 3-.* $ 33$ *$ 3$ . )

# * - ( ' ! ' (* + *#' ( ' # ,# , ' (* , '

62 BLĂ&#x2026; VEGEN

(* %' ( ' % ( ', # ' % ' * #! '& # ,# ( ', '& $&""

8<.# ;;; ( +1 + # " 25 1 1 $)8$")$)" ) 8 &7571#787 25 ) 8$ 55 ' 2.1 & ) 8 ) ( )" - 17 1$/ # )7 +152 55 1 25 ) $ ( # ' 6;-!/ 1' )2 ,1) (25 2 ('$)" 8 8$)5 " "$5 11 1 #$55 1 7 . 7$5 12 # 72 7(/ +)25 $ 8 1' 2&' 22 (,5 1 7 . ( ' )2 &7'.571. 1& + # . $' (72 5/ 25 1 +55 )2 (72 7( 8$2 1 #," &57 '' &7'571 + # " 1 5 #$25+1$2& 2 (( )# )" 5 572 )5 '2 1 5$'' & $ 5$ )/ # . '' 2 ) 1 &+(( 1 5 55 2%7 8 5 5 1 +. 1 25$8 ' 1 + # 8 '' 2+15 12 (72$&/ 9.'+ & 71 5 8 ' :'' .1+"1 (( 5 # 1 ) )/ '&+(( ) 5$'' 7..' 8 '2 1) 2 ( 6;-! ."08 .#08 8 07 .+ 8708 8 08 .07

9$ * * $&* ,11,1 16 ) ,(' ) ) 26 12' / * & 2*-2'9(/691 8 08 .07 ,92 , 6 ( 8408 .807 )&2' : ' * 8<.# 807 ,) 2 &* -$ 926 * / (( 6 .7 ."07

&66 26 8<.# ."07 / 6 12 "< 1 8.07

, 1, * 1*, 8+07 , 2/ 12 1' 26 1 .70# 2%:&(( ,9*61; &$%6 .3 . 0# 1 2 .+0# 1& 1 1&'22,* 8 40" ,11( * 2' / 22&,* 3 .<0" % 26&: ( 30" ,! **,' +0" % % / , 9*' 6, ,) 8#0" 9(691* 66 7< 7.0" 1 ** ,((2;1 * 8<.#

2 4 ! 7 4 77 ) +4 +" 57)9 , ! 7 7 4 #,- - /,+-85)+" 57)9 ,

57)9 , 85)+ .5 7 7 4 - -

)77 4 784" 57)9 , /.5 47 ' %)5+ .5).). 4 .+7 28.+ )4+85& /.5 47 /.5 47 85)+ , "04 ( , " -),* . 0457 59 4)% 784. . 2 1$ 4 7 4 .5 -85)+ 85) ! 47 ! . ! 7 /.5 47 /44, . 5/2 4 .5 :-"/.)/4+ 57 4 8. 4 7 ,5 +8,784( . ,5 4 ) - 4, .5 570457 4 .. /,,5 82

/ /

:&2&69) 02

0!3 *; -3 -3 -3 $) + 8$2$57( /2

BLÃ&#x2026; VEGEN 63

Dette skjer i kultu hovedstadsåret

BURNING SNOW: Fra åpningseremonien lørdag 14. februar. Foto: Håkan Larsson

UMEÅ: En fotballmusical laget av langtidssyke barn, spøkelsesvandringer, sirkus og lidenskap. Dette er en smakebit av hva Umeå byr på i år. Minimus: Hver eneste dag er Västerbottens museum åpent for barn og foreldre som kan komme og skape noe sammen. Hver søndag er pedagoger på plass og veileder barn i ulike teknikker, materialer og tradisjoner.

bok i dette prosjektet. I mai holdes en stor bokmesse i Umeå der alle forfatterne presenterer og selger sine bøker under festlige former. Samiske kunstnere: Bildmuseet har bedt åtte aktuelle kunstnere med samisk bakgrunn, skape nye verk med hver sin separatutstilling. Kunstnerne som kommer fra Sverige, Norge og Finland, arbeider med ulike uttrykk som maleri, skulpturer, fotografi, film, performance og installasjoner. Opera: NorrlandsOperan skaper historie når man presenterer en unik versjon av Richard Strauss Elektra. Produksjonen har mer en 250 medvirkende.

Årstidskonserter: I samarbeid med NorrlandsOperan, byr kulturhovedstadsåret på åtte årstidskonserter av høy kunstnerisk kvalitet og spennende tema. Beethoven and beyond, Stadionmusikk og en rekomponert versjon av Refuseds album The shape of punk to come er noen av konsertene.

Grand Slam: Kulturforeningen Humlan lager festivalen Grand Slam, en forsterkning av de allerede eksisterende festivalene Umeå Open og Popup. Målet er å utvikle Umeå som en av de mest levende musikkbyene i verden.

2.000 forfattere: 2.000 barn og unge får mulighet til å skrive og gi ut en

Nysirkusfestival: Et mylder av de beste, heftigste og mest spennende av

64 BLÅ VEGEN

nysirkus- og gateartister fra alle verdens hjørner.

rettigheter jevnfør FNs barnekonvensjon.

River Stories: Et av de mest karakteristiske innslagene i det västerbottenske landskapet, er elvene som renner fra fjellet i vest, til havet i øst. River Stories er en serie forestillinger, prosjekt og arrangementer som tar sitt utgangspunkt i elvene og deres betydning for utviklingen av Västerbotten og dens kultur.

Spøkelser: Prosjektet Hemsökta Umeå, samler spøkelseshistorier med tanke på å publisere dette i en bok. Det blir også arrangert spøkelsesvandringer for turister, og andre arrangementer.

Framtiden: Hvordan skulle verden sett ut om ungene fikk bestemme? I prosjektet Fair City, jobber Kulturverket med 1.000 barn og unge fra Umeå som fantaserer om framtiden. Lidenskap: Norrländsk passion er et bredt, humoristisk samtidsbilde av mennesker og samfunnsspørsmål. Med teater, dans og musikk, skapes en sterk visuell og poetisk forestilling som skal bli noe utover det vanlige. Musical: Fair Opera – the Musical. Kulturverket har siden 2010 jobbet med forestillingen som har blitt til en musikkdramatisk forestilling om rettferdighet, verdighet og barns

Gitar: Umeåbrødrene Samuel og Michael Åhdén har en av verdens største privateide gitarsamlinger. Du kan besøke gitarmuseet der den unike samlingen av elgitarer, basser, forsterkere og musikalske rekvisita. Totalt er rundt 500 objekter på plass. Fotball: Fair Game, Kulturverket har de siste to årene jobbet med en fotballmusical sammen med langtidssyke barn og deres familier. Wikipedia: Umepedia er et prosjekt som handler om å gjøre Umeå til Nordens første Wikipedia-by. Dette skal sette Umeå på kartet gjennom å forbedre Umeå-relaterte artikler på ulike språk på Wikipedia.

Beate Nygård

urFUGLEPERSPEKTIV: Per Hansson, forsker ved SLU, ornitolog, styremedlem i Umeå Fågelförening og initiativtagar til prosjektet Fåglarna visar vägen. Foto: Umeå2014

Fuglene viser veien UMEÅ: Umeå har fått egne kulturfugler som kan følges via web og app. Umeå har fått sine egne kulturfugler og gjennom Fuglene viser veien, kan man følge dem via web og app når de

flytter fra Umedeltaet gjennom Europa til Asia og Afrika og tilbake igjen. Kunnskap om Umeå spres kontinuerlig, gjennom aktiviteter langs veien og samarbeid med kulturarbeidere der fuglene velger å hvile. I prosjektet som drives av Umeå Fågelforening, arrangeres det også kulturarrangementer med fugletema og ny vitenskapelig mark som skal brytes.

Åpnet av kronprinsessen UMEÅ: 55.000 mennesker deltok på åpningen av Umeå som europeisk kulturhovedstad 2014.

Horror & Art-festival UMEÅ: I mars blir Umeå et sentrum for skrekkinteresserte. I seks uker blir Umeå et eldorado for skrekk og gru. Oppdag, om du våger, en festival som strekker seg fra teater og film til musikk, kunst og vitenskap. Under Horror & Art, som arrangeres av Profilteatern, vises blant annet teaterets egne forestillinger Utbrott og den klassiske En kvinnen i svart. I programmet inngår også danske Gruppe 38:s skrekkversjon av sagaen om Hans og Grete samt en urpremière på Factor 9 som er produsert av skotske Dogstar Theatre Company. Ut over teater, inneholder festivalen isende høytlesing og tankevekkende workshops, alt med skrekk som tema. Det blir også première på en nylaget

skrekkfilm og vernissasje av heftig bildekunst.

SKREKK OG GRU: Profilteatern blir alt annet enn koselig under Horror & Art. Presseillustrasjon

Åpningsseremonien Burning Snow, markerte starten for det europeiske hovedstadsåret i Umeå. Nå venter et år fullspekket av aktiviteter. Umeås kommunalråd, Marie-Louise Rönnmark, var rørt under åpningstalen, skriver Umeå2014 i en pressemelding. – Takk fra mitt brennende hjerte til dere innbyggere som medvirker til dette kulturhovedstadsåret. Det samiske perspektivet gjennomsyrer hele året takket være de åtte årstidsinndelingene og et stort nærvær i programårets aktiviteter. – Jeg vil takke de samiske artistene, musikerne og kunsthåndverkerne som har bidratt til mangfoldet i innvielsen og gjort den annerledes i forhold til den dominerende kulturen, sa sametingets ordfører, Stefan Mikaelsson. Kulturminister Lena AdelsohnLiljeroth sa i sin tale at regjeringen var fullt klar over betydningen av at Umeå har blitt årets kulturhovedstad. – Vi må heller ikke glemme at det som har ført oss sammen, er resultatet av fire års hardt arbeid. Mange artister og kulturinstitusjoner i Umeå og andre deler av Sverige, har vært, og er, opp over ørene engasjerte. Jan Truszczynski, generaldirektør for

den Europeiske kommisjonens generaldirektorat for utdannelse og kultur, poengterte hvilke dører et slikt år kan åpne. – Dette er en mulighet for europeere å møtes og oppdage hittil skjulte dimensjoner av vårt kontinents rike kulturelle mangfold, men også for å se med nye øyne på vår felles historie og verdier. Kronprinsesse Victoria tok til orde og oppfordret alle tilskuere til å tenne sine medbrakte lys og innvie året sammen. Åpningshelgen kostet til sammen 22 millioner svenske kroner. Kostnadene gjaldt alle produksjoner, kunstverk i is og snø, snøborg, lys- og lyd installasjoner og åpningsseremonien Burning snow.

ÅPNINGEN: Fra venstre: Sofia Jannok, kronprinsesse Victoria, Inga Juuso og Ulla Pirttijärvi. Foto: Håkan Larsson

BLÅ VEGEN 65

ISHJERTE: Is og ild under åpningen.

Prestisjefylt utmerkelse UMEÅ: – Mer enn 200 ulike kulturaktører, foreninger og institusjoner er engasjert, sier Robert Rösth fra Umeå2014-teamet. – Etter en internasjonal konkurranse ble Umeå valgt av en jury, nominert av den svenske regjeringen og formelt valgt av Den europeiske unions råd, sier Robert Røsth som er webredaktør for Umeå2014. Europas kulturhovedstad er et årlig arrangement med mål om å belyse vår

felles kulturarv og vekke interesse for den kulturelle rikdommen.

Umeå og Riga – Den første kulturhovedstaden var Athen i 1985. Sverige har hatt kulturhovedstad tidligere, i Stockholm i 1998. Hvert år er det to steder som utnevnes, og i år ble foruten Umeå, også Riga valgt. Finansieringen tas av Umeå kommune, regionen, den svenske stat, EU, sponsorer og gjennom billettinntekter. – Umeå kommune har avsatt 100 millioner svenske kroner til kulturhovedstadsprosjektet, jevnfør kommunens ordinære kulturbudsjett på cirka 190 millioner kroner per år.

Umeå kommunes totale budsjett for alle virksomheter er på over 5 milliarder per år, sier Rösth og legger til: – Kulturdepartementet bidrar med 74 millioner direkte og indirekte via ulike prosjektbidrag via diverse statlige kulturmyndigheter.

Prestisjefylt – Hvilken betydning har dette for Umeå? – Europas kulturhovedstad er en prestisjefylt utmerkelse som Umeå og regionen kan dra nytte av på manga måter. I Umeå er satsingen en viktig del av kommunens langsiktige tilvekststrategi. Den gir automatisk en

større interesse for byen og de aktører som virker her. Det skaper nye møter, nettverk og samarbeid mellom Västerbotten og Europa. Kulturhovedstadsåret gir også Umeå-innbyggerne en økt følelse av stolthet for sin by. Robert Røsth vet ikke eksakt hvor mange som er i sving dette året, men sier: – Jeg har ingen eksakte tall, men det er mer enn 200 ulike kulturaktører, foreninger og institusjoner som har sine delprosjekt og som videre påvirker deres ulike samarbeidspartnere.

Beate Nygård

Rift om overnattingssteder UMEÅ: Økningen av overnattingsgjester på Umeås hoteller og vandrerhjem, skjedde allerede før Umeå2014. Mest populær er Umeå blant Sveriges nordiske naboer, skriver avisa Västerbottens Kuriren. Allerede før nyttår, hadde antallet 66 BLÅ VEGEN

overnattinger steget med 4,1 prosent sammenlignet med året før. Den årlige statistikken over gjestenetter i regi av Statistiska Centralbyrån, viser at Umeå i 2013 totalt hadde 400.043 gjestenetter, det gir en økning på 15.727 netter fra året før. Finland har blitt den største utenlandske brukeren av Umeåregionen, og foruten dem, står Norge og Tyskland for de landene som har flest besøkende. De finske gjestene har ikke vært så

mange siden toppåret 1995, skriver Visit Umeå i en pressemelding.

ISBY: En lysbesatt vinterby. Foto: Håkan Larsson

KOMMUNENS ROLLE: Robert Rösth webredaktør i Umeå2014, sier at Umeå kommune bruker 100 millioner kroner på kulturprosjektet.

+ "" + 2 " -&#+/- 2/

s - !2- 2! s - 2/ 2 / + ! 2 s - / &- #! - 3 "" - - - +/

/ + 3 + / / -%

5/ !&

%+ " $ * $* ! +- $ * ! +- # + " " 11* ! +-

+%3 3 +/ 3 "/ + - 3 /* 2 + " - #+ - +6 - - 2/-/6+ #+ 2"

077 ' " * - & " #++- +(

2 #+/

444* 5/-&#+/*-

) + // !!

! -/+ / 2

$ &00 &. 0 .8 & . ) . 0 &$ . ) 4" - :: 2-%:-( : :

0 .8 . . & . ) . 0 &$ . ) " . . & " . . " " 7$ . . ) . 0 &$04 $

0 .8 . & . ) . 0 &$ . ) " . 0&# . 9$ . $$ . 8 0 7 . . ) .

) $4 # $- . - : (6 & (5 (1 &.#8 $ 2 %:2(

$$ 0 & 0 ! "" 4 * 4" - :: 2 %(:( 62: + & .$0!'" 08 ! * 4" - :: 2 22:622 (: + BLÃ&#x2026; VEGEN 67

Dette skjer i Sverige MAGI OG MYSTIKK: Magikeren Joe Labero skal trollbind publikum når han gjesten Umeå 21. mars.

Mystikk, snøscooter, opera og Samisk vecka er noe av det du kan oppleve langs Blå Vegen i år. 1.–9. mars: Samisk vecka i Västerbottens museum i Umeå. Teater, forestillinger, forelesninger, sløydverksted for barn, salg av mat og ulike aktiviteter.

GREASE: Pink Ladies og resten av gjengen fra klassikeren Grease, setter Sagateatern på hodet i Umeå i april.

4. mars: «Nån måste dö» vises i Sagateatern i Umeå og handler om fordommene som finnes i det heteroseksuelle og monogame forholdet. 4. mars: Lavineredningsdemonstrasjon sammen med Fjällsäkerhetsrådet i nærheten av liftsystemet i Hemavan. 5. mars: Europe spiller på Folkets Hus i Umeå.

TREKKHUNDLØP: Verdens største trekkhundstafett arrangeres i Vännäsby i mars.

suggestiv, uforutsigbar og vakker forestilling på Profilteatern i Umeå. 27.–30. mars: NorrlandsOperan fyller 40 år og byr på en kavalkade av perler fra disse årene. 28.–30. mars: Alpin SM i Tärnaby. 29. mars: Bo Kaspers Orkester går på scenen på Aula Nordica i Umeå. 5. april: Hemavan Speedcross. 12. april: Kungsledenrennet mellom Hemavan og Ammarnäs. Uke 12: Esbjörg fra Molly Maguire spiller på Hemavans Fjällsenter. 15. april: Lavineredningsdemonstrasjon sammen med Fjällsäkerhetsrådet i nærheten av liftsystemet i Hemavan. 17.–18. april: Grease i Sagateatern i Umeå. 15 artister byr på et fargesprakende og energisk show.

18. april: Tärnaby Hill Climb. 19. april: Marie Fredriksson går på scenen i Folkets Hus i Umeå. 24.–27 april: Hemavan Winter Pride. 25.–27. april: Ride the cow, fristilskonkurranser i Hemavan/Tärnaby. 30. april: TNT feirer sitt 25-årsjubileum med albumet «Intuition», og spiller på Folkets Hus i Umeå. 30. april-4. mai: Hemavan Tärnaby Spring Break med konkurranser og ulike arrangementer. 30. april: Valborgsfirande på Gammlia i Umeå. 30.–31. mai: Utemässan i Lappland arrangeres i Lycksele. Arrangementets mål er å bli Norrlands største jakt- og fiskemesse.

BEATE NYGÅRD

7. mars: Hyllestbandet P-Floyd spiller i Aula Nordica i Umeå. Uke 12: Pepita Slappers sørger for musikk på Hemavans Fjällsenter. 12. mars: The Ultimate Tribute to The Beatles, vises på Folkets Hus i Umeå av The Mercey Beatles. 13.–15. mars: Umeås Internasjonale Litteraturfestival på Folkets Hus. En vitamininnsprøytning i vinteren der det formidles glede, leselyst, dype samtaler om bøker, seminarer, forelesninger, utstillinger og åpen scene.

OPERA: Norrlandsoperan feirer 40 år. Her representert ved Eugen Onegin/ Peter Mattei.

EUROPE: Europe spiller på Folkets Hus i Umeå.

13. til 16. mars: Det som kalles for verdens største trekkhundsstafett arrangeres i Vännäsby. Ca. 300 hunder starter, alt fra beagler til huskyer. Unik konkurranse som strekker seg over 40 mil og fire dager med start fra Ammarnäs og avslutning i Vännäsby. 16. mars: 7-milaloppet i Vindelns Fritidscentrum. 21. mars: Magi og mystikk i Exel Arena i Umeå. Møt magikeren Joe Labero i Inferno. De seineste årene har han trollbundet og forført store deler av Asia med sine fingerferdigheter.

SAMISK UKE: Västerbottens museum i Umeå gjør klart for den årlige Samiske vecka i mars.

68 BLÅ VEGEN

24.–29. mars: Umeå Open er Sveriges største innendørs festival med flere tusen besøkende hvert eneste år. I år kommer blant annet klubbfenomenet Yelle (Fr), Ane Brun og Highasakite fra Norge. 22.–28. mars: «En kvinna i svart»

HILL CLIMB: Tärnaby Hill Climb byr på fart og spenning 18. april.

BLÃ&#x2026; VEGEN 69

321 10/321.0 - ,+*) ('& - ,+%)$ #" 0-23!. .1 1. 0#0/21 2 - "1. ( / 01 /- / /"1 1 0 $ #. 31 / 2- " #" 01.- " / /221 0! 1. 1 -/2 #" 3#.1/ /22 - " . / /22 0-2 .1 . - .1 .# 1 / 21"" #" " 1 # .# 1 # 122 . "- - " 1. - " 1 - - " "./ 1 0-2 .1 1. .1 3/ 1. 1. 0./01"- 2/ 1.0 2/ " #. 1 ! 01 ./ &0/ / "1. - ! 0-2 / 1. 1 0 - #. .1 1. 1. # 1 / 12-" .12/01.0 0-2 #2 1 #" "/ 0 - - " / 0 2/ 3/ 1.0 - 0.- 1 # 2/ " 1. /.- " - #."1 /. - 10/321.0 1 2/00 #. # / 1. ". 2/"10 #. . - 1.1 /0 - " #" 1 0 - .1 - 01. / # /21 # 1./ # 1.

% " "

# 0/- 1. 021-1 #00/ / 21"" #.01.- " / 21"" #. /221 0! 1. / /22 1 0- " / / /22 - 0! "# #" 2!01 1 0/ / .1 " .- " 1 ./ #.01. & !2- " #" 0 - " / 2/ "./ 1. 1. #" . ./ 21"" -2 - 1 # / . . - " / 1 0- 0/ 1. 0.-.1 " .- " 1 / 2- " / 3#.1 / -# -2 / 21"" &/ 1.- " #" .- - " / 3!" - "1. #00/ / #. .1 1 1 #. / 1. 021-1 / 0#/21001. &/2" / #.01.- " 0 0!. 31 #2 1.1 0/0- # 1. 10 &/2" / #2 121 1. #" #2 1# / 2- " 0 0!. # ' ' ' '' '' &&& $

(& ! ! " !)

" !) " & (& ! " !& ) ! "& ( ! !

"" & ** $ *#*' $ ! & " !) " " ! "& &

& ( (" % (( " ( !(% (( $ "( & (( """( "((("( ''' '

70 BLÃ&#x2026; VEGEN

BLÅ VEGEN 71

+ "# $ +# (

!#$( !#$( $( "" $( ""

(

" $( # " $( #

$ ( # ( $ ( # ( #

# !# , & !# , &

+ "# $ + "# $ !#

*) *) !#

! , *)

" ( " ( $

, ,

, % $ , , #$ #$ , # # !# !#

72 BLÃ&#x2026; VEGEN

# ( $ " # # # ( $ " # #