Tema HØST Rana Blad

Page 1

HĂ˜ST her finner du... en lesbar nettavis med annonser og gode redaksjonelle artikler om temaet

HĂ˜ST 2014

18

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

JEANS GÅR DET MYE AV: – Det er ikke mange farger å finne på herresida i år. Det er derimot mye jeans, og dette vil vises i tiden framover, forteller Rune Devig Andreassen. Foto: Evita Bakken Sandvær

Klassisk, men fargeløs RANA: Mørke farger,

siden, sier Devig Andreassen. – Dette har jeg fundert på, hvem som bestemmer hva som skal være «in». Vi ser jo når vi er på messer og slikt, at det er gjerne de samme fargene som går igjen hos flere leverandører. Man skulle av og til tro de snakket sammen. Men i dag er jo alle så oppdaterte, og det er jo slik moten formes.

smale jeans og strikk. I høstens motebilde er det dette som gjelder. Evita Bakken Sandvær

Inspirert av blogger På den kvinnelige fronten er det strikk som er tingen. – Det er alltid en slager om høsten, forteller Karoline Øyjord ved Vero Moda.

redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

Høstkolleksjonen er nå på plass butikkhyllene, og i år er ikke mange farger å oppdrive. – Det går mye i grått og sort, slike dystre farger, forteller Rune Devig Andreassen ved! Solid. – Stilen i år skiller seg litt ut, vil jeg si. Høstkolleksjonen henger gjerne sammen med jordfarger, i alle fall på herresida. I år er det som bryter med det mørke mønsteret, burgunder og blått. En klassisk stil, men noe fargeløs. Smale jeans er også blitt veldig populært, og vil nok sees mye framover, sier han. Det er ikke bare nå på høsten fargede plagg har latt vente på seg.

– Jeg synes det har vært generelt lite farger i år, til og med i sommer. Det er nesten slik at jeg ønsker sommerkolleksjonen min velkommen igjen, denne gang inn i høstfasen, smiler han. Litt «resirkulering» Det går i sirkler, og det som var populært i fjor, kan fort dukke opp igjen. Nei, moteverden er ikke bare, bare å gjøre seg klok på. – Flere kommer innom butikken og forteller at dette er plagg som ligner noe de hadde for flere år

bli enormt populært hos det jentene. Skjerf er også et «must have», og disse har ankommet i flere farger. Vi ser at det er mye av de typiske høstfargene å finne, slike som sennepsgul og burgunder. Nytt i år er den duse rosafargen. Den har blitt populær, og er vel det som skiller årets høstmote fra fjorårets, sier Øyjord. Folk har ulike syn på det å følge

med på trender. Øyjord tror det er den yngre garde som er mest sulten på nye stiler. – Yngre jenter har det med å følge med på blogger, hvor det kryr av inspirasjon i klesveien. Kjendiser blir jo også sett veldig mye opp til, og disse kler seg jo moteriktig, sier hun.

«Jeg synes det har vært generelt lite farger i år, til og med i sommer» Rune Devig Andreassen

– Lange cardigans er også midt i blinken, og har utviklet seg til å

POPULÆRT MED STRIKKETØY: Karoline Øyjord forteller strikk er, og kommer til å bli, svært så populært denne høsten.

RanaBlad

19

Onsdag 24. september 2014

$ $" "

2.+#1#1 1ª8*Ĭ .% 3. **Ĭ+4*3 - 14*#2 2., 2(23# 231ª* #1$#*3 3(+ 3 *

) ""(& (&

!& !& * *# #

) ""(& (&

$+

!!&& $ $# #

$ $ $

$ +

Ė -3 23(2* 1#24+3 3 Ė +(3#23#1* .5#1$+ 3# Ė #33 I '.+"# 1#-

!!&& ) )

$+

!!&& * *# #

"

" $

$ ""

$ $

$ $ $ $ "" ""

" "

#

&"" &"" ""

# # %

-Ĭ$1#đ ĂčđĂĂ Ĭ ăċđĂĂĎ .12đ ĂčĎĂĂ Ĭ ăčđĂĂĎ ª1đ ăĂĎĂĂ Ĭ ăćđĂĂĎ (* ď . ( - +$Ď ċĉ ăĉ Ąĉ Ċĉ

20

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

VED BARREN: Ved klassisk ballett foregår mye av dansingen ved barren. Foto: Evita Bakken Sandvær

Kunsten å danse RANA: På jakt etter

dringer. Men det er selvfølgelig en balansegang. Vi skal jo ha det morsomt i prosessen, sier hun. Ved å trene ballett, trener man hele kroppen. Et flott alternativ til treningsstudio, mener Johansen Skog. – Alle muskelgrupper får kjørt seg. I tillegg får man god kroppskontroll og en flott holdning, sier hun.

alternativ innetrening når det blir høstufyselig ute? Da kan Tip Toes dansegrupper for voksne være et alternativ.

«Dette er ukas høydepunkt»

Evita Bakken Sandvær redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

– Det er to grupper, en klassisk og en jazz. Begge avholdes på torsdager, og varer én time hver, forteller Stine Johansen Skog, dansepedagog og instruktør for voksengruppene. – Første time på torsdagsprogrammet for voksne er klassikken. Dette er en basic klassisktime for både de som ikke har danset før, og de som har danset litt. Vi jobber veldig grunnleggende for å få inn teknikken, forteller Johansen Skog. Etter klassisktimen er det jazz

som står for tur. – Dette er en time med mer fart. I klassikken er vi mye ved barren, det vil si at vi gjør øvelser ved å støtte oss lett på et gelender. I jazzen er vi midt på gulvet. Jeg prøver å variere hva vi jobber med, sier Johansen Skog som forteller at hun liker å utfordre gjengen. Flott trening – De må jo ha noe å jobbe med. Man skal bruke både kroppen og hjernen, derfor må det by på utfor-

Hilde Jodaa

– Man får jobbet på en annen måte. Man blir svært smidig, og får lengre muskler enn ved å pumpe jern på et treningssenter. Også er det jo et flott fellesskap. Det er en virkelig flott gjeng, og jeg har inntrykk av at alle koser seg veldig. Hilde Jodaa er en av damene som går på dansegruppa. Hun forteller det er ukas høydepunkt. – Dette er mitt femte år. Jeg ser

virkelig fram til torsdagene. Dansingen har alt å si for min del. Det er en virkelig flott avkoblingsmåte. Alt av tanker bare fordufter og det som gjenstår, er her og nå, sier hun. Dansevenninne Christine Øyjord er enig. – Et supert tiltak. Jeg danset da jeg var 14 år gammel, og har i seinere tid hatt lyst til å melde meg på igjen. Jeg ble overlykkelig da jeg så det åpnet ei voksengruppe. Dette er mitt tredje år, forteller hun. Prøvetime Både instruktør Stine Johansen Skog og elevene Hilde Jodaa og Christine Øyjord oppfordrer flere til å melde seg på. – Dersom man har et ønske om å danse, er det bare ta turen innom for en prøvetime. Det er heller ingen aldersgruppe på disse gruppene. Her kan alle delta, enten du har danset før eller er helt fersk, sier Johansen Skog. – Jeg håper at det kommer flere til gruppa, for det er så bra, forteller Christine Øyjord og Hilde

Jodaa stemmer i. – Vi har det så morsomt. Flere må begynne, så vi får spredt budskapet!

KOM, KOM!: Det er godt miljø innad i gruppa og både elever og instruktør oppfordrer flere til å ta del i den. – Det er bare å komme, sier Christine Øyjord (t.v.), Stine Johansen Skog og Hilde Jodaa.

RanaBlad

21

Onsdag 24. september 2014

. DPSDQMHUHQWH .DPSDQMHUHQWH

V +\ +\XQ

% " % " $ % $ % % " $ " " % " $

xxx,-

Hyundai i2

Inspire av livet ditt Inspirert

" " &&

Hyundai i20 er en praktisk sm bil med svÌrt gode kjøreegenskaper. En bysjarmør med bagasjerom stort nok for weekendturen. Comfort-utgaven er utstyrt med bl.a. Bluetooth handsfree, ryggekamera i speil og LED kjørelys. Les Les mer mer p www.hyundai.no www.hyundai.no

+ & & & 73! $8 # #)0 &&& # && 73! 18 # #)0 4 + #! # && ) ) # + # + ! ! 30+0 ! + 30+0 ! + 28$ 28$ # # 73! 18 18 +04 +04 $1 $1 !+ ! !+ ! 0 0 ! &) +( ! &) +( 73!

& ) 1 (188 1 (188

& )

# &&& # &&&

Garanti Garanti Ubegrenset Ubegrenset kjørelengde kjørelengde

)+ )+ ) ) !0

) ) !0 #) #) 4 ) 4 ) # # 0 ! + ) 0 ! + ) + + 555( 73! (!#( 555( 73! (!#( )+ 4 0 )+ 4 0 # # ) 0 ( 0 ( #) )3 #) )3 ! 0 ! 0 %) ! %) ! 28 28 # # #)0 #)0 )

) 8 , 8 , &) &) ( ( 2 30+ && 2 30+ && )

) $$ $$ . . ( 6 $ 6 $ . . ( #) ) ) #) ) ) 1 ' 1 ' ! & 0 ! & 0 ) 4 ! ! # # + ! + ! 8 ""' 8 ""' ) !0 ) !0 %)+0 %)+0 11- ! ! ) 00 ) ) 00 ) ) +) !0 (

) +) !0 ( 0 ) 0 ) #) # #) # # 0)7 0)7 # # ! ) ! )( ! ) ! )( 4 0 4 0 # # ! ! 44

44 )

) 0 3 0 0 3 0 # ( # (

& ! & ) # & ! & ) # $( $( + &0 + &0 ) ) 0 0 1$( 1$( # 0# ) # 0# ) 28$ 28$ 4

#

) , , , / )) ), ), )

' ' 0 , ' & , , # ' , ' ' '& 0 ' ), ) ' ,), ), , ), ' ),"1 , , , , ' ! 2 1/#<;# 1# /# ' . . - @1#<1# 1: / ' . . @@#<## 1: 1E1 , ' ) , , ) ' , , ' * ' ! @E#<## 1; /$ 0.> +> "07 >), A ! 07 . 7 )- .9*0. 7 >

)% 3 " ,%6 >), 7 0% B , .9 7).% 0% " 7

. 0-, %%).% -),*2 B%)"> B ,, 9A-- 7 7 ).+

, $ 0 ) % 790. ), 1;& - 2 790. ), 1:& 2 2 7 ), 1;& 2 7 ), 1:& 4 ), A %* , 7 7 +A. 7

90- +*23 7 ++5

9>(9> 9*0. . >)% 73, > B ) . @ ;@; 0 ) . ," :#1/ 1/# < /E1?11$/ - ), ' .9 . 7 > +6.0 3 .> +,6 6EE 1;6EE 4 ) ++9 90.% . 0%9 3 +B , 9>) 5 00+('* -- 9) CCC6" 00+6 0-<7 . A>0> +.)++

7>D ),A>, ) ," / @E##// < ;:1; EEE

22

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

RanaBlad

23

Onsdag 24. september 2014

" $

! $

" $ $

!

"

NYE ANLEGG: Høsten er en fin tid for ü lage nye anlegg i hagen. Deriblant gangveier, terrasser og staudebed.

#

% #

!! $

!

#

VIKTIG: – Et flott bladverk er like vesentlig for om en plante har god prydverdi som selve blomstene, sier May Britt Meisfjord.

RYDDER OPP: May Britt Meisfjord er i full gang med ĂĽ frisere hagen. Alt som har visnet skal vekk. Foto: Evita Bakken SandvĂŚr

Mye moro i høsthagen RANA: Hvem püsto

sesongen var over? PĂĽ tide ĂĽ ta fram hanskene igjen og begi deg ut i hagen. Det er nĂĽ moroa begynner. Evita Bakken SandvĂŚr redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

– Fordelene er mange med ĂĽ plante bĂĽde stauder, busker og trĂŚr om høsten. Det slĂĽr May Britt Meisfjord, leder i Rana Hagelag, fast. – Du sparer penger og ikke minst tid, ettersom det ikke kreves mye vanning. Jorda er som regel jevnt fuktig, slik at de nyplantede vekstene ikke risikerer ĂĽ tørke og dø før de har slĂĽtt rot, forteller hun. Men høsten kan ogsĂĽ by pĂĽ tørke, sĂĽ det er viktig ĂĽ følge med pĂĽ vĂŚret. – Dersom det ikke har regnet pĂĽ dagevis, burde man ta saken i egne hender og vanne selv!

Meisfjord er i selv i gang med ĂĽ dele stauder, og mener høsten er en ypperlig tid for nettopp dette. – Ved ĂĽ dele velvoksne stauder, fĂĽr man flere som kan flyttes til nye steder i hagen. De som kan deles nĂĽ, er de som blomstrer tidlig. Staudene som fremdeles stĂĽr i blomst, bør man vente med ĂĽ dele til det blir vĂĽr, forteller hun. Høsten er løktid – Blomsterløkene trenger vinterens kulde for ĂĽ blomstre, sier hun. SĂĽ med andre ord – dersom man ønsker løkblomster til vĂĽren, mĂĽ de i jorda nĂĽ.

Løk er nemlig ferskvare og sesongen er kort. Det er ogsĂĽ viktig ĂĽ tenke pĂĽ at de mĂĽ plantes med ĂŠn gang man har kjøpt dem. Dette fordi de fordamper vann og taper seg raskt dersom de blir liggende i tørr og varm inneluft. Nye anlegg Høsten er ogsĂĽ fin tid for ĂĽ lage nye anlegg i hagen. – Gangveier, terrasser og staudebed er glimrende tiltak for ĂĽ friske opp hagen, sier Meisfjord. – Det blir jo sĂĽ fint! Man kan jo lenge ha hatt planer i bakhodet som man ønsker ĂĽ fĂĽ gjennomført,

og det er jo greit ü sysle med nü før vinteren. Vi har selv nettopp laget ny vei pü framsiden av huset, og den ble vi veldig fornøyde med, smiler hun.

ÂŤDet blir jo sĂĽ fint!Âť May Britt Meisfjord

Hagen skal ikke bare by pü jobb heller. – Nei, det er viktig ü nyte denne

flotte ĂĽrstiden og fargene den medbringer. Dette kan man like gjerne finne i egen hage. Det er jo sĂĽ mange flotte farger ĂĽ finne, og det skapes fine kontraster. Mange ser gjerne pĂĽ blomstringer nĂĽr de velger planter, men et flott bladverk er like vesentlig for om en plante har god prydverdi som selve blomstene. Det mener i alle fall jeg, sier Meisfjord. Finner inspirasjon Dersom man søker inspirasjon, oppfordrer hun folk ĂĽ ta turen innom Rana Bibliotek. – De har masse flott lesestoff for bĂĽde nybegynnere og erfarne hageglade. De er veldig hjelpsomme, sĂĽ man finner garantert noe man liker. I tillegg har ogsĂĽ Rana Hage-

" #

lag blad som sendes ut til medlemmene gjennom vinteren. Dette er ogsĂĽ godt lesestoff for de hageinteresserte, sier hun.

22

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

RanaBlad

23

Onsdag 24. september 2014

" $

! $

" $ $

!

"

NYE ANLEGG: Høsten er en fin tid for ü lage nye anlegg i hagen. Deriblant gangveier, terrasser og staudebed.

#

% #

!! $

!

#

VIKTIG: – Et flott bladverk er like vesentlig for om en plante har god prydverdi som selve blomstene, sier May Britt Meisfjord.

RYDDER OPP: May Britt Meisfjord er i full gang med ĂĽ frisere hagen. Alt som har visnet skal vekk. Foto: Evita Bakken SandvĂŚr

Mye moro i høsthagen RANA: Hvem püsto

sesongen var over? PĂĽ tide ĂĽ ta fram hanskene igjen og begi deg ut i hagen. Det er nĂĽ moroa begynner. Evita Bakken SandvĂŚr redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

– Fordelene er mange med ĂĽ plante bĂĽde stauder, busker og trĂŚr om høsten. Det slĂĽr May Britt Meisfjord, leder i Rana Hagelag, fast. – Du sparer penger og ikke minst tid, ettersom det ikke kreves mye vanning. Jorda er som regel jevnt fuktig, slik at de nyplantede vekstene ikke risikerer ĂĽ tørke og dø før de har slĂĽtt rot, forteller hun. Men høsten kan ogsĂĽ by pĂĽ tørke, sĂĽ det er viktig ĂĽ følge med pĂĽ vĂŚret. – Dersom det ikke har regnet pĂĽ dagevis, burde man ta saken i egne hender og vanne selv!

Meisfjord er i selv i gang med ĂĽ dele stauder, og mener høsten er en ypperlig tid for nettopp dette. – Ved ĂĽ dele velvoksne stauder, fĂĽr man flere som kan flyttes til nye steder i hagen. De som kan deles nĂĽ, er de som blomstrer tidlig. Staudene som fremdeles stĂĽr i blomst, bør man vente med ĂĽ dele til det blir vĂĽr, forteller hun. Høsten er løktid – Blomsterløkene trenger vinterens kulde for ĂĽ blomstre, sier hun. SĂĽ med andre ord – dersom man ønsker løkblomster til vĂĽren, mĂĽ de i jorda nĂĽ.

Løk er nemlig ferskvare og sesongen er kort. Det er ogsĂĽ viktig ĂĽ tenke pĂĽ at de mĂĽ plantes med ĂŠn gang man har kjøpt dem. Dette fordi de fordamper vann og taper seg raskt dersom de blir liggende i tørr og varm inneluft. Nye anlegg Høsten er ogsĂĽ fin tid for ĂĽ lage nye anlegg i hagen. – Gangveier, terrasser og staudebed er glimrende tiltak for ĂĽ friske opp hagen, sier Meisfjord. – Det blir jo sĂĽ fint! Man kan jo lenge ha hatt planer i bakhodet som man ønsker ĂĽ fĂĽ gjennomført,

og det er jo greit ü sysle med nü før vinteren. Vi har selv nettopp laget ny vei pü framsiden av huset, og den ble vi veldig fornøyde med, smiler hun.

ÂŤDet blir jo sĂĽ fint!Âť May Britt Meisfjord

Hagen skal ikke bare by pü jobb heller. – Nei, det er viktig ü nyte denne

flotte ĂĽrstiden og fargene den medbringer. Dette kan man like gjerne finne i egen hage. Det er jo sĂĽ mange flotte farger ĂĽ finne, og det skapes fine kontraster. Mange ser gjerne pĂĽ blomstringer nĂĽr de velger planter, men et flott bladverk er like vesentlig for om en plante har god prydverdi som selve blomstene. Det mener i alle fall jeg, sier Meisfjord. Finner inspirasjon Dersom man søker inspirasjon, oppfordrer hun folk ĂĽ ta turen innom Rana Bibliotek. – De har masse flott lesestoff for bĂĽde nybegynnere og erfarne hageglade. De er veldig hjelpsomme, sĂĽ man finner garantert noe man liker. I tillegg har ogsĂĽ Rana Hage-

" #

lag blad som sendes ut til medlemmene gjennom vinteren. Dette er ogsĂĽ godt lesestoff for de hageinteresserte, sier hun.

24

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

RanaBlad

25

Onsdag 24. september 2014

#

## ! % # # # $

- $' *' '

KVALITET: Kokk Anders Edvardsen forteller at kjøttet fra villsau er helt fantastisk. – Det har mer smak, sier han.

LA DEG FRISTE: Server villsaulam med rødvinssaus, knutekül, sopp og mandelpotet. Fargerikt. Sunt. Delikat. Foto: Evita Bakken SandvÌr

mer steketid enn den andre siden som bare sĂĽ vidt brunes. NĂĽr dette er gjort baker jeg det sĂĽ i ovnen, pĂĽ 160 grader i rundt 5 minutt. Da fĂĽr man full kontroll pĂĽ stekingen, og fĂĽr et bedre resultat. PĂĽ ei panne vil direktevarmen resultere i en tykk skorpe, og dette vil man ikke ha, sier Edvardsen.

høysesong for lam. Det bør inspirere til innsats pü kjøkkenet og kokk Anders Edvardsen gir deg gode rüd. Evita Bakken SandvÌr redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

– I dag velger jeg gĂĽ for villsaulam, sier Anders Edvardsen, kokk og aksjonĂŚr ved Stenneset Mat og Vin. – Det er et helt fantastisk kjøtt, med mer smak og god kvalitet. Akkurat dette kjøttet kommer fra Helgeland, sĂĽ det er lokal mat. Dersom man ikke har tilgang til slikt kjøtt, er det fullt mulig ĂĽ bruke indre- eller ytrefilet av annet lam, forklarer han. Høsten er ogsĂĽ en fin tid for norske grønnsaker. – I dag skal jeg bruke knutekĂĽl, og dette er en grønnsak som ikke blir mye brukt. I alle fall ikke som jeg har kjennskap til. Til dette lager vi rødvinssaus, mandelpotet fra hagen her og bakt paprikapurĂŠ. I tillegg skal vi smørsteke steinsopp og kantarell, og ha pĂĽ litt friske urter, salt og pepper. Smaken sitter i fettet Dersom man fĂĽr tak i kjøtt som har

fettlokk, bør man gĂĽ for det. Grunnen til det er enkel. – Det er jo i fettet smaken sitter. Det er som natt og dag, og kan ikke sammenlignes, sier Edvardsen.

ÂŤDet er jo i fettet smaken sitterÂť Anders Edvardsen

– Det jeg gjør, er ĂĽ rute opp fettet. NĂĽr det da stekes, vil det bli veldig sprøtt og godt. Ettersom det er sĂĽpass mye smak i kjøttet, velger jeg ikke ĂĽ krydre det sĂĽ mye. Det er lam vi lager, og da skal det smake lam. Dette er viktig. Da kan en heller ha mer smak i tilbehøret, begrunner han. Kjøttet skal først stekes pĂĽ pannen med sterk varme. – Fettsiden av kjøttet trenger

– Bruk smør Han anbefaler ĂĽ bruke smør til stekingen, ikke margarin. – Margarin lages av planteoljer som gjennomgĂĽr en kjemiske prosesser under framstillingen. Smør er naturlig, og smaker i tillegg veldig godt, sier han. Men vĂŚr obs. Smør tĂĽler ikke sĂĽ mye varme før det blir brent. – Derfor har vi i noen drĂĽper med olje. Dette resulterer i at det ikke svir seg like lett. Gammelt indianertriks, smiler han. NĂĽr kjøttet er ferdig stekt er det viktig at man tar det ut og lar det stĂĽ en stund. – Jeg bruker ĂĽ si at jo lengre det stĂĽr, desto bedre. Det er trykk i kjøttet, og nĂĽr man hviler det gĂĽr kjøttsafta ut i kjøttet igjen. Dersom man ikke har latt kjøttet hvile lenge nok, vil det flyte kjøttsaft nĂĽr du skjĂŚrer i det. Det er da man vet at man har gjort noe feil, forteller han. Lag en stor porsjon Rødvinssausen er det som krever mest tid, men det er rĂĽd ogsĂĽ her. – Man kan lage en stor porsjon, fryse den ned, og ta opp etter hvert. Ettersom det er saus med

mye syre i, vil den ogsĂĽ holde seg lenge, forteller han. – Jeg begynner med ĂĽ kutte løk, som jeg steker i smør. SĂĽ heller jeg i rødvin, lar det redusere seg pĂĽ kraft, i dette tilfellet lammekraft. Dersom man ikke har dette, kan man kjøpe flytende kraft. Det fĂĽr man kjøpt pĂĽ de fleste matbutikker, men pass pĂĽ at det ikke er tilsatt smaksforsterker. Etter hvert som sausen har stĂĽtt og redusert seg litt, er grønnsakene møre. Da bruker jeg stavmikser, og siler det etterpĂĽ. Da vil grønnsakene jevne sausen. Jeg finjusterer den til slutt med smør, rødvinseddik, pepper og brunsukker. Det skal vĂŚre en balanse mellom søtt og syrlig! Godt tilbehør Bakt paprika er ogsĂĽ et alternativ man fĂĽr kjøpt pĂĽ butikken, men det er svĂŚrt enkelt ĂĽ lage selv. – Man setter vanlig paprika inn i ovnen, lar skallet bli sort, for sĂĽ ĂĽ gnu det av. Deretter er det bare ĂĽ ta ut frøene, og vips har man bakt paprika. Man unngĂĽr den skarpe smaken i paprikaen, og man fĂĽr fram sødmen, forteller Edvardsen. Sist ut er knutekĂĽl og mandelpotet. – KnutekĂĽlen steker jeg bare i smør, men jeg tilsetter ogsĂĽ litt sennep, vineddik og urter for ĂĽ fĂĽ litt mer smak. Mandelpoteten er sĂĽ god i seg selv at denne skal i grunnen bare koke opp og trekke ferdig, sier Edvardsen. Til maten anbefaler kokken, Fontodi Chianti Classico. Denne vinen er laget av druen Sangio-

#

!

Til fire personer trenger du: 800 gram ytrefilet av lam eller villsau (helst med fettlokk for mer smak) 500 gram knutekül 800 gram mandelpotet Skogsopp (steinsopp, kantarell, piggsopp) 1/2 glass bakt paprika Fersk timian Fersk bladpersille 1 ts dijonsennep 1 ts hvitvinseddik God olivenolje Godt smør (ikke margarin) Rapsolje Salt og nykvernet sort pepper

#

& $

#!

vese, som er den mest brukte vindruen i Italia. – Den innehar de rette egenskapene til lam. Middels fylde for ikke ĂĽ overkjøre den delikate lammesmaken, balanserte tanniner og godt med syre for ĂĽ renske opp for fettet i lammet, sier han. Bon appĂŠtit!

DETTE MĂ… DU HA

! !

Med lam pü menyen RANA: Høst er

FRA EGEN HAGE: Mandelpoteten tas opp av Per Edvardsen, daglig leder ved Stenneset Mat og Vin.

'"%

"%*%/' ,*(

- * *

% * 0 +

Rødvinssjy 2 dl rødvin 4 dl lammekraft og stekesjy fra kjøttet 1 ss balsamicoeddik Brunt sukker Løk, gulrot og sellerirot Usaltet smør Salt og nykvernet pepper.

(/ *& " (/ * "

TILBEHĂ˜R: Steinsopp og kantarell smørstektes.

# " " " " $ $ ""% ' . " ( ,

% %

24

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

RanaBlad

25

Onsdag 24. september 2014

#

## ! % # # # $

- $' *' '

KVALITET: Kokk Anders Edvardsen forteller at kjøttet fra villsau er helt fantastisk. – Det har mer smak, sier han.

LA DEG FRISTE: Server villsaulam med rødvinssaus, knutekül, sopp og mandelpotet. Fargerikt. Sunt. Delikat. Foto: Evita Bakken SandvÌr

mer steketid enn den andre siden som bare sĂĽ vidt brunes. NĂĽr dette er gjort baker jeg det sĂĽ i ovnen, pĂĽ 160 grader i rundt 5 minutt. Da fĂĽr man full kontroll pĂĽ stekingen, og fĂĽr et bedre resultat. PĂĽ ei panne vil direktevarmen resultere i en tykk skorpe, og dette vil man ikke ha, sier Edvardsen.

høysesong for lam. Det bør inspirere til innsats pü kjøkkenet og kokk Anders Edvardsen gir deg gode rüd. Evita Bakken SandvÌr redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

– I dag velger jeg gĂĽ for villsaulam, sier Anders Edvardsen, kokk og aksjonĂŚr ved Stenneset Mat og Vin. – Det er et helt fantastisk kjøtt, med mer smak og god kvalitet. Akkurat dette kjøttet kommer fra Helgeland, sĂĽ det er lokal mat. Dersom man ikke har tilgang til slikt kjøtt, er det fullt mulig ĂĽ bruke indre- eller ytrefilet av annet lam, forklarer han. Høsten er ogsĂĽ en fin tid for norske grønnsaker. – I dag skal jeg bruke knutekĂĽl, og dette er en grønnsak som ikke blir mye brukt. I alle fall ikke som jeg har kjennskap til. Til dette lager vi rødvinssaus, mandelpotet fra hagen her og bakt paprikapurĂŠ. I tillegg skal vi smørsteke steinsopp og kantarell, og ha pĂĽ litt friske urter, salt og pepper. Smaken sitter i fettet Dersom man fĂĽr tak i kjøtt som har

fettlokk, bør man gĂĽ for det. Grunnen til det er enkel. – Det er jo i fettet smaken sitter. Det er som natt og dag, og kan ikke sammenlignes, sier Edvardsen.

ÂŤDet er jo i fettet smaken sitterÂť Anders Edvardsen

– Det jeg gjør, er ĂĽ rute opp fettet. NĂĽr det da stekes, vil det bli veldig sprøtt og godt. Ettersom det er sĂĽpass mye smak i kjøttet, velger jeg ikke ĂĽ krydre det sĂĽ mye. Det er lam vi lager, og da skal det smake lam. Dette er viktig. Da kan en heller ha mer smak i tilbehøret, begrunner han. Kjøttet skal først stekes pĂĽ pannen med sterk varme. – Fettsiden av kjøttet trenger

– Bruk smør Han anbefaler ĂĽ bruke smør til stekingen, ikke margarin. – Margarin lages av planteoljer som gjennomgĂĽr en kjemiske prosesser under framstillingen. Smør er naturlig, og smaker i tillegg veldig godt, sier han. Men vĂŚr obs. Smør tĂĽler ikke sĂĽ mye varme før det blir brent. – Derfor har vi i noen drĂĽper med olje. Dette resulterer i at det ikke svir seg like lett. Gammelt indianertriks, smiler han. NĂĽr kjøttet er ferdig stekt er det viktig at man tar det ut og lar det stĂĽ en stund. – Jeg bruker ĂĽ si at jo lengre det stĂĽr, desto bedre. Det er trykk i kjøttet, og nĂĽr man hviler det gĂĽr kjøttsafta ut i kjøttet igjen. Dersom man ikke har latt kjøttet hvile lenge nok, vil det flyte kjøttsaft nĂĽr du skjĂŚrer i det. Det er da man vet at man har gjort noe feil, forteller han. Lag en stor porsjon Rødvinssausen er det som krever mest tid, men det er rĂĽd ogsĂĽ her. – Man kan lage en stor porsjon, fryse den ned, og ta opp etter hvert. Ettersom det er saus med

mye syre i, vil den ogsĂĽ holde seg lenge, forteller han. – Jeg begynner med ĂĽ kutte løk, som jeg steker i smør. SĂĽ heller jeg i rødvin, lar det redusere seg pĂĽ kraft, i dette tilfellet lammekraft. Dersom man ikke har dette, kan man kjøpe flytende kraft. Det fĂĽr man kjøpt pĂĽ de fleste matbutikker, men pass pĂĽ at det ikke er tilsatt smaksforsterker. Etter hvert som sausen har stĂĽtt og redusert seg litt, er grønnsakene møre. Da bruker jeg stavmikser, og siler det etterpĂĽ. Da vil grønnsakene jevne sausen. Jeg finjusterer den til slutt med smør, rødvinseddik, pepper og brunsukker. Det skal vĂŚre en balanse mellom søtt og syrlig! Godt tilbehør Bakt paprika er ogsĂĽ et alternativ man fĂĽr kjøpt pĂĽ butikken, men det er svĂŚrt enkelt ĂĽ lage selv. – Man setter vanlig paprika inn i ovnen, lar skallet bli sort, for sĂĽ ĂĽ gnu det av. Deretter er det bare ĂĽ ta ut frøene, og vips har man bakt paprika. Man unngĂĽr den skarpe smaken i paprikaen, og man fĂĽr fram sødmen, forteller Edvardsen. Sist ut er knutekĂĽl og mandelpotet. – KnutekĂĽlen steker jeg bare i smør, men jeg tilsetter ogsĂĽ litt sennep, vineddik og urter for ĂĽ fĂĽ litt mer smak. Mandelpoteten er sĂĽ god i seg selv at denne skal i grunnen bare koke opp og trekke ferdig, sier Edvardsen. Til maten anbefaler kokken, Fontodi Chianti Classico. Denne vinen er laget av druen Sangio-

#

!

Til fire personer trenger du: 800 gram ytrefilet av lam eller villsau (helst med fettlokk for mer smak) 500 gram knutekül 800 gram mandelpotet Skogsopp (steinsopp, kantarell, piggsopp) 1/2 glass bakt paprika Fersk timian Fersk bladpersille 1 ts dijonsennep 1 ts hvitvinseddik God olivenolje Godt smør (ikke margarin) Rapsolje Salt og nykvernet sort pepper

#

& $

#!

vese, som er den mest brukte vindruen i Italia. – Den innehar de rette egenskapene til lam. Middels fylde for ikke ĂĽ overkjøre den delikate lammesmaken, balanserte tanniner og godt med syre for ĂĽ renske opp for fettet i lammet, sier han. Bon appĂŠtit!

DETTE MĂ… DU HA

! !

Med lam pü menyen RANA: Høst er

FRA EGEN HAGE: Mandelpoteten tas opp av Per Edvardsen, daglig leder ved Stenneset Mat og Vin.

'"%

"%*%/' ,*(

- * *

% * 0 +

Rødvinssjy 2 dl rødvin 4 dl lammekraft og stekesjy fra kjøttet 1 ss balsamicoeddik Brunt sukker Løk, gulrot og sellerirot Usaltet smør Salt og nykvernet pepper.

(/ *& " (/ * "

TILBEHĂ˜R: Steinsopp og kantarell smørstektes.

# " " " " $ $ ""% ' . " ( ,

% %

26

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

RanaBlad

27

Onsdag 24. september 2014

! ! "!# %

Du finner ogsĂĽ disse temasidene pĂĽ www.ranablad.no

"

#!*2

GJĂ˜R KLART TIL VINTEREN: Leif Vassvik har bĂĽten sin til daglig liggende i havna pĂĽ Nesna. Nauset hans befinner seg pĂĽ Brasøya. Foto: Evita Bakken SandvĂŚr

Snart sesongslutt RANA: Slik sikrer

"

du bĂĽt og motor gjennom vinteren. Evita Bakken SandvĂŚr redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

"

Nøye BĂĽtentusiasten bruker mye tid pĂĽ bøljan blĂĽ, og er nøye med bĂĽtstellet. – NĂĽr jeg tar opp bĂĽten, vasker jeg den utvendig, forklarer han. – Innvendig er det bare lett tørk som gjelder for min

del. Jeg spyler først utvendig, før jeg etterpĂĽ gĂĽr over med svamp og sĂĽpe. Veldig godt vaskemiddel. Skitt og slikt setter seg sĂĽ godt fast, sĂĽ det er utrolig viktig ĂĽ fĂĽ det vekk. Ferskvann kan ogsĂĽ tĂŚre pĂĽ bĂĽten dersom den blir stĂĽende uten ĂĽ bli reingjort. Kanskje ikke i like stor grad mens den stĂĽr ute pĂĽ havet, men spesielt dersom bĂĽten stĂĽr inne i naustet, sier Vassvik. Etter ĂĽ ha reingjort bĂĽten utvendig, gĂĽr han løs pĂĽ pĂĽhengsmotoren. – Jeg frostsikrer den først.

! ! ! !

De aller fleste har vel sin müte ü gjøre ting pü, og det er ikke sikkert min müte er 100 prosent korrekt Leif Vassvik

Dette er viktig. Jeg kjører ogsü vann gjennom den. Nür det gjelder innbordsmotoren, bruker jeg ü sette inn frostvÌske i kjølesystemet. Varmvasstanken tømmer jeg, blüser ut av slagene, og tørker den opp, forteller han.

– Jeg bruker ogsĂĽ ĂĽ ha service pĂĽ motor og olje, det kan vĂŚre greit. Da fĂĽr man en ekstra sikkerhet og kontroll. Strømløs NĂĽr bĂĽt og motorer er reine og pene, er det tid for lag-

ring for vinteren. – Vel inne i naustet lader jeg opp batteriene. Tar av bĂĽde pluss- og minuspolen. Gjør den strømløs rett og slett. Slik lar jeg den stĂĽ. Jeg har god lufting inne i naustet, og ventilene pĂĽ bĂĽten bruker stĂĽ oppe. SĂĽ jeg har aldri hatt fuktproblemer, forteller Vassvik. – De aller fleste har vel sin mĂĽte ĂĽ gjøre ting pĂĽ, og det er ikke sikkert min mĂĽte er 100 prosent korrekt. Men det funker for meg, slĂĽr han fast med det smil.

ž—Š�

Leif Vassvik er en av mange bĂĽteiere som har satt pris pĂĽ en lang bĂĽtsesong. NĂĽ gĂĽr det riktignok mot slutten, og han skal snart ta opp sin Barracuda 800, 26 fot.

– BĂĽten ligger i havna pĂĽ Nesna, og har vĂŚrt min siden 2007. Jeg tar opp bĂĽten i begynnelsen av oktober. Etter ĂĽ ha reingjort den, blir den lagret i naustet mitt pĂĽ Brasøya, forteller Vassvik.

' 0 1 , ( (" ( /, "

2! #* ' 2! #! "'( #2 # $'

' (( ( " ' *#* " , & ) #* !# -.

% , '

" " " ! "$& ! $&

/PSEBIM (SJFHTHU t 5MG t .BJM QPTU!HBSOPHUFLTUJM OP

% % $& # #

% \HQV JJDYH DYH RJ RJ LQWHULÂĄUEXWLNN LQWHULÂĄUEXWLNN %\HQV ILQQHU GX GX L .LUNHJW .LUNHJW ILQQHU

26

Onsdag 24. september 2014

RanaBlad

RanaBlad

27

Onsdag 24. september 2014

! ! "!# %

Du finner ogsĂĽ disse temasidene pĂĽ www.ranablad.no

"

#!*2

GJĂ˜R KLART TIL VINTEREN: Leif Vassvik har bĂĽten sin til daglig liggende i havna pĂĽ Nesna. Nauset hans befinner seg pĂĽ Brasøya. Foto: Evita Bakken SandvĂŚr

Snart sesongslutt RANA: Slik sikrer

"

du bĂĽt og motor gjennom vinteren. Evita Bakken SandvĂŚr redaksjonen@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

"

Nøye BĂĽtentusiasten bruker mye tid pĂĽ bøljan blĂĽ, og er nøye med bĂĽtstellet. – NĂĽr jeg tar opp bĂĽten, vasker jeg den utvendig, forklarer han. – Innvendig er det bare lett tørk som gjelder for min

del. Jeg spyler først utvendig, før jeg etterpĂĽ gĂĽr over med svamp og sĂĽpe. Veldig godt vaskemiddel. Skitt og slikt setter seg sĂĽ godt fast, sĂĽ det er utrolig viktig ĂĽ fĂĽ det vekk. Ferskvann kan ogsĂĽ tĂŚre pĂĽ bĂĽten dersom den blir stĂĽende uten ĂĽ bli reingjort. Kanskje ikke i like stor grad mens den stĂĽr ute pĂĽ havet, men spesielt dersom bĂĽten stĂĽr inne i naustet, sier Vassvik. Etter ĂĽ ha reingjort bĂĽten utvendig, gĂĽr han løs pĂĽ pĂĽhengsmotoren. – Jeg frostsikrer den først.

! ! ! !

De aller fleste har vel sin müte ü gjøre ting pü, og det er ikke sikkert min müte er 100 prosent korrekt Leif Vassvik

Dette er viktig. Jeg kjører ogsü vann gjennom den. Nür det gjelder innbordsmotoren, bruker jeg ü sette inn frostvÌske i kjølesystemet. Varmvasstanken tømmer jeg, blüser ut av slagene, og tørker den opp, forteller han.

– Jeg bruker ogsĂĽ ĂĽ ha service pĂĽ motor og olje, det kan vĂŚre greit. Da fĂĽr man en ekstra sikkerhet og kontroll. Strømløs NĂĽr bĂĽt og motorer er reine og pene, er det tid for lag-

ring for vinteren. – Vel inne i naustet lader jeg opp batteriene. Tar av bĂĽde pluss- og minuspolen. Gjør den strømløs rett og slett. Slik lar jeg den stĂĽ. Jeg har god lufting inne i naustet, og ventilene pĂĽ bĂĽten bruker stĂĽ oppe. SĂĽ jeg har aldri hatt fuktproblemer, forteller Vassvik. – De aller fleste har vel sin mĂĽte ĂĽ gjøre ting pĂĽ, og det er ikke sikkert min mĂĽte er 100 prosent korrekt. Men det funker for meg, slĂĽr han fast med det smil.

ž—Š�

Leif Vassvik er en av mange bĂĽteiere som har satt pris pĂĽ en lang bĂĽtsesong. NĂĽ gĂĽr det riktignok mot slutten, og han skal snart ta opp sin Barracuda 800, 26 fot.

– BĂĽten ligger i havna pĂĽ Nesna, og har vĂŚrt min siden 2007. Jeg tar opp bĂĽten i begynnelsen av oktober. Etter ĂĽ ha reingjort den, blir den lagret i naustet mitt pĂĽ Brasøya, forteller Vassvik.

' 0 1 , ( (" ( /, "

2! #* ' 2! #! "'( #2 # $'

' (( ( " ' *#* " , & ) #* !# -.

% , '

" " " ! "$& ! $&

/PSEBIM (SJFHTHU t 5MG t .BJM QPTU!HBSOPHUFLTUJM OP

% % $& # #

% \HQV JJDYH DYH RJ RJ LQWHULÂĄUEXWLNN LQWHULÂĄUEXWLNN %\HQV ILQQHU GX GX L .LUNHJW .LUNHJW ILQQHU

Lokale nyheter uansett hvor du er! Abonnerer du på papiravisa? Da kan du få

eAvisa i tillegg for kun kr. pr. mnd

49,-

* 1,3 millioner nordmenn leser avisen på do. Kilde:Chess

...og du, eAvisa er lettere å holde orden på! Bestill på kundeservice@ranablad.no Tlf. 75 12 55 00

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.